Forfatter: iben@miljofyrtarn.no

Energisparing: Würth Norge med massivt solcelleanlegg

Energisparing

Würth Norge med massivt solcelleanlegg

Driftsansvarlig Bygg og eiendom Geir Eriksen, Administrerende direktør Svein Oftedal og HMS og Bærekraftsjef Christopher Granung inspiserer solcelleanlegget

Würth Norge har installert et massivt solcelleanlegg på sitt hovedkontor i Nittedal.

Prosjektet har resultert i 810 paneler med 455 watt per stykk. Samlet resulterer det i at Würth kan være egenforsynte med 10-30 % av bedriftens årlige energibruk. Under ideelle forutsetninger betyr det opp mot 320 000 kWh per år. Dette tilsvarer strømforbruket til rundt 20 norske husholdninger per år.

– Motivasjonen er først og fremst ambisjonen om å øke andelen ren fornybar selvforsynt energi, og samtidig redusere vårt behov for å belaste energinettet i forbindelse med vår drift. Videre er det jo også en økonomisk fordel å produsere selvforsynt energi, forteller Christopher Granung, HMS- og Bærekraftssjef i Würth Norge AS.

Granung anbefaler andre virksomheter å starte med å gjennomføre en energikartlegging.

– Vi anbefaler andre virksomheter å gjennomføre en energikartlegging med
tilhørende energispareprosjekt. Gjennom blant annet nytt SD-anlegg og nye ventilasjonsaggregater, har vi redusert vårt forbruk med over 1.000.000 kWh per år siden 2018.

En naturlig vei videre

– Dette er første trinn, men vi har planer om videre utvidelser når vi har høstet erfaring fra en periode med drift, forteller Stein Inge Viset, logistikksjef i Würth Norge.

– Vi har fremdeles store takarealer tilgjengelig for fremtidig utvidelse.

Würth har hatt fokus på energiredusjon i flere år, og det største tiltaket så langt har vært et prosjekt i samarbeid med Caverion AS. Bygningsmassen på rundt 26 000 kvadratmeter hadde i 2018 et årlig forbruk på til sammen 4,2 GWh, og etter en rekke tiltak har har Würth senket sitt årlige strømforbruk med over 1 000 000 kWt per år sammenlignet med 2018.

– Den viktigste årsaken til den store energibesparelsen, er de nye ventilasjons-aggregatene på lageret, kombinert med nytt SD-anlegg (sentral driftsstyring) og etablering av et energioppfølgingssystem, forteller Viset.

– Takket være de nye ventilasjonsaggregatene er temperaturen og inneklimaet mer stabilt enn tidligere. Solcellepanelene er et naturlig steg videre i dette prosjektet som gjør avtrykket vårt mindre, avslutter han.

FOTO øverst i saken: Wurth Norge – driftsansvarlig bygg og eiendom Geir Eriksen, administrerende direktør Svein Oftedal og HMS og bærekraftsjef Christopher Granung.

Les mer

Energisparing: Henter energi fra fjorden

Energisparing

Solstrand Hotel & Bad henter energi fra fjorden 

30 km syd fra Bergen ligger idylliske Solstrand Hotel & Bad. Hotellet har investert tungt i miljøteknologi i lang tid og kan vise til fantastiske tall fra sitt klimaregnskap.

– Det er svært motiverende å være en tydelig bidragsyter til det grønne skiftet langs fjord Norge. Vi jobber målrettet med styring og samkjøring av hotellets energidrivere. Vi måler forbruket vårt, og det fortsetter å gå nedover. Deler av hoteller er fra 1896, så det er ekstra gøy å få det til her, forteller Børrea Schau-Larsen, daglig leder av Solstrand Hotel & Bad.

Henter energi fra fjorden

Hotellet har syv varmepumper som henter energi fra Bjørnafjorden. Dette gir hotellet en varmeeffekt på 800 kilowatt, og er nok til å varme opp hele hotellet og kjøle ned fellesarealene om sommeren. Energien dekker det generelle forbruket på hotellet og i badet.  

  Bærekraft i et 125 år gammelt hus krever store og langsiktige investeringer, men uten hadde vi for eksempel aldri kunnet overleve med strømprisene vi har i dag, forteller Schau-Larsen. 

Noen av energitiltakene til Solstrand Hotell & Bad:

  • Varmepumper som henter energi fra Bjørnafjorden. Energien dekker det generelle forbruket på hotellet og i badet, både oppvarming og nedkjøling.
  • Bruker jordvarme i garasjen for å holde kjørerampene isfrie.
  • Pumpeanlegget i bassengene justerer effekten etter hvor mange gjester som er i vannet. Dette reduserer energibehovet med 27 000 kilowattimer i året.
  • Bruker vannavkjølte motorer som tilbakefører energien til badevannet, slik at energien i pumpene blir utnyttes best mulig. Investeringen har redusert energibehovet i badet med ytterligere 17 000 kilowattimer i året.
  • Bruker nøkkelkort til å styre lyset på rommene, investert åtte millioner kroner i nye, miljøvennlige lyskilder og installert sensorer i fellesarealet, som styrer lysene etter behov.

FOTO av en av pumpene med påskriften: «Jeg er en sjøvannspumpe som henter vann fra Bjørnafjorden.»


Sosial bærekraft 

Solstrand Hotel & Bad arbeider også med andre bærekraftsmål, som matsvinn og sosial bærekraft.

– Vi har et stort fokus på vårt sosiale ansvar som arbeidsgiver, og jobber målrettet med utvikling av lederskap, kompetanse og verdier i vår bedriftskultur. In the end «It is all about people», forteller Schau-Larsen.

FOTO øverst i saken: Solstrand Hotell & Bad.

Les mer

Bilde av to ansatte i Elementsør som står oppstilt foran lokaler

Energisparing: Reduserte strømkostnader ved bruk av batteribank

Energisparing

Reduserte strømkostnader ved bruk av batteribank

Bilde av to ansatte i Elementsør som står oppstilt foran lokaler

Elementsør er en stor aktør i betongelement-bransjen i Norge og holder til i Kristiansand kommune. Bedriften har gjennomført en rekke energitiltak, som installasjon av solcelle-anlegg på taket og bevegelsessensorer for å styre lys.  De har også utmerket seg ved andre miljøtiltak, som selvforsyning av alt vann til produksjon og i renhold i produksjonen ved å samle opp regnvann på fabrikktaket.

– Det er mye penger å spare på bevisstgjøring. Det er fryktelig dumt at pengene bare skal renne ut fordi man er ubevisst. Og det er veldig gøy å se at det stadig er mer vi kan gjøre, forteller Christian Berthelsen, daglig leder i Elementsør AS.

Kan benytte overskuddsstrøm

Bedriftens solceller er effektive for å redusere behovet for å kjøpe strøm. Men utfordringen ligger i å produsere når behovet er størst, og unngå å måtte selge egenprodusert energi.

– Når vi produserer strøm i dag, må vi selge ut det vi ikke bruker. Det gir kostnader til nettleie og har en relativt lav salgspris. For å unngå dette i fremtiden planlegger vi å etablere en batteribank, som gjør oss i stand til å magasinere opp all overskuddsstrøm i eget hus og benytte dette igjen i de periodene på døgnet hvor strømmen er på sitt dyreste, nemlig mellom kl. 08.00 og 10.00 på morgenen. Når strømmen er på sitt dyreste, er forbruksavgiften også høyest. Det høyeste nivået på denne avgiften, legges til grunn for avgiften resten av døgnet også. Denne batteri-teknologien har kommet langt, og er noe vi gleder oss til å ta i bruk, sier Berthelsen.

Bilde av ansatte i Elementsør som står oppstilt og holder frem diplom på betongelemetnprisen og blomster

FOTO: Elementsør ble kåret til Årets Betongelementfabrikk 2021.

Les mer

Stor interesse for Miljøfyrtårn under Arendalsuka

Stor interesse for Miljøfyrtårn under Arendalsuka

Foto: SMB Norge/Johnny Syversen

Årets Arendalsuke er over – her er en  oppsummering av Miljøfyrtårns deltagelse: 

Debatt om de små og mellomstore bedriftene er taperne i den grønne omstillingen

Klima- og miljøsaken er vår tids største utfordring, men også næringslivets største forretningsmulighet. Markedet endrer seg i takt med økt miljøbevissthet i befolkningen og grønn næringspolitikk. Etterspørselen etter grønne produkter, rene verdikjeder og miljøbevisste bedrifter øker. Det gjelder å henge med i svingene. De som omstiller seg i tide, vil være vinnerne i fremtidens næringsliv. Etternølerne risikerer å tape på sikt.

På dette seminaret snakket vi og SMB Norge om hvor de små og mellomstore bedriftene står i dette bildet. 

Sammen med SMB Norge inviterte vi til politisk debatt med Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant (V), Marius A. Nilsen, stortingsrepresentant (FrP) og Peder Vidar Kjølmoen, stortingsrepresentant (Ap).

Du kan se video/opptak fra seminaret her.

Foto: SMB Norge/Johnny Syversen

Den grønne tråden fra EU til en liten norsk bedrift: Hva betyr EUs miljøkrav for småbedrifter

Miljøfyrtårn, Klimapartnere, Footprint, DNB, SMB-Norge og Virke inviterte til en prat om hva EUs miljøkrav vil bety for små og mellomstore bedrifter:

– Hvordan vil EUs grønne næringspolitikk påvirke små og mellomstore bedrifter i Norge?
– Hvordan bør mindre bedrifter rigge seg for å være best mulig forberedt på strengere miljøkrav?
– Hvordan kan norske myndigheter legge til rette for de små og mellomstore bedriftene?

Trine Skei Grande i Footprint oppsummerte EUs grønne giv for norske småbedrifter.
DNB og Nye Veier fortalte om hvilke krav de vil stille til låntakere og leverandører i lys av de grønne reguleringene, og hvilke anbefalinger de har til de mindre bedriftene.
Virke og SMB-Norge deltok i en samtale om hvordan norske myndigheter bør legge til rette for at små og mellomstore bedrifter skal kunne forberede seg på økte miljøkrav.

Du kan se video/opptak fra seminaret her. 

Miljøledelse er transformasjonsledelse: Verktøy til og erfaring fra å lede grønn transformasjon

Arrangert sammen med Universitetet i Agder.

Grønn omstilling i næringslivet vil for de fleste kreve dyptpløyende endring. Det krever praktiske endringer, strategisk endring og ikke minst kulturell endring. Å drive fram en transformasjon stiller høye krav til ledelsen. Hvor skal man starte? Og hva er viktig å være bevisst på underveis? Når er målet nådd?

Seminaret presenterte:
– Verktøy for grønn omstilling: Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn, som presenterte Norges mest brukte ordning for miljøledelse.
– Grønn transformasjon i teori og praksis: En samtale mellom Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia og Torbjørn Hekneby, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen UiA.

Hvordan klimaregnskap kan skape vinnere i morgendagens næringsliv

Næringslivet spiller en nøkkelrolle i å nå klimamålene, og må redusere klimagassutslippene sine kraftig om vi skal komme i mål.
God oversikt over og stødig reduksjon av klimagassutslipp er et konkurransefortrinn i dagens næringsliv. Fortrinnet vil bli større jo nærmere vi kommer 2030 – året klimagassutslippene minst skal være halvert.
Sammen med UN Global Compact og Klimapartnere arrangerte Miljøfyrtårn et arrangment om klimaregnskap, hvor spørsmål som disse ble tatt opp:

– Hva er erfaringene fra bedrifter som allerede kartlegger og fører regnskap over klimagassutslippene sine?
– Hvordan ser dette ut utenfor Norges grenser?
– Hvordan vil norske myndigheter legge til rette for at også små og mellomstore bedrifter kan kartlegge klimagassutslippene sine?

Med oss hadde vi Espen Barth Eide, klima- og miljøminister,

Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia, Pia Amalie Sundt, leder for bærekraft i Henning Olsen Is og Dyveke Elset, manager i Position Green Advisory. 

Vi overrakk også klima- og miljøministeren en huskeliste med 3 tiltak regjeringen kan ta tak i umiddelbart:

1. Alle statlige selskap må få på plass klimaregnskap for 2022
2. Staten må etterspørre klimaregnskap i offentlige anskaffelser
3. Legge til rette for at også SMBer kan innrette seg markedets krav og forventninger

Du kan se opptak/video av arrangementet her. 

Sommerferie-tips fra Miljøfyrtårn

Sommerhilsen fra Miljøfyrtårn

Miljøtips til norgesferien

Sommeren er endelig her, og vi er klare for en velfortjent pause med tid til å slappe av, lade batteriene og nyte ferien. Men hvordan kan vi sørge for at vår velfortjente ferie også er bærekraftig?

Ferie skal først og fremst være avslappende og gøy, men å minimere fotavtrykket på tur gir en ekstra god følelse. Miljøfyrtårn er stolte av at stadig flere virksomheter innenfor reiseliv, arrangementer og festivaler velger å Miljøfyrtårn-sertifisere seg og bidrar til den grønne omstillingen. Her er noen tips til miljøvennlige steder og aktiviteter du bør oppleve i sommer:

Overnattingssteder

Det er en rekke Miljøfyrtårn-sertifiserte hoteller rundt om i landet. I vår oversikt over alle sertifiserte virksomheter i Norge,  vil du finne omtrent 350 hoteller og overnattingssteder fra nord til sør i hele Norge, alt fra større luksuriøse hotellkjeder til mindre, koselige overnattingssteder. Noen sertifiserte overnattingsteder som kan være verdt å besøke er Tregde feriesenter, et steinkast fra Mandal, herskapelige Boen Gård utenfor Kristiansand og vestlandsidyll på Hotel Union Geiranger.

Festivaler

Til manges store glede er det også full festivalsommer i år, og Miljøfyrtårn er stolte av at stadig flere festivaler tar mer ansvar for sin miljøpåvirkning. Her vil du finne noe for enhver smak, enten det er beachfestivalen Palmesus, Jazzfestivalen i Kongsberg eller Øyafestivalen i Oslo. 

Aktiviteter

Det er også mange Miljøfyrtårn-sertifiserte aktivitetsbaserte tilbydere. Enten du vil til Dyreparken i Kristiansand, klatre ved prekestolen eller spille fotballgolf ved Vestlia resort

Les om Miljøfyrtårn-sertifiserte perler på norgesferie.

Slik kan du gjøre ferien litt mer miljøvennlig:

  • Vi vet at det grønneste vi kan gjøre er å unngå flyreisen. Men, det er ikke noe alle kan eller ønsker å prioritere bort i ferien. Fordi take-off og landing fører til mest utslipp, bør du prøve å velge direktefly fremfor en rute med mellomlandinger. Prøv også å pakke lett – hvert kilo du har med deg på reise øker klimabelastningen fra flyturen.
  • Fyll feriedagene med aktiviteter som gir lite utslipp! Prøv å padle kajakk, surfe eller klatre fremfor å kjøre vannscooter eller paragliding, som krever drivstoff.
  • Undersøk alltid om det er muligheter for å reise kollektivt fremfor å bruke leiebil dit du drar på ferie. Kanskje blir du mer kjent med lokalbefolkningen, og får sett enda flere steder enn du hadde planlagt. 
  • Bruk sykkelen! Sykkelen er det aller mest miljøvennlige transportmiddelet, og i tillegg er bra for helsa og gratis! (hvertfall om du har sykkel fra før). Du kan også ofte leie både sykler og el-sykler der du måtte være på tur. 
  • Reis sjeldnere og lenger. Ta en lang ferie i stedet for flere små.

PS: Den norske krona har svekket seg og utlandet er dyrere enn på lenge. Dette gjør en norgesferie enda mer attraktiv. Det å utforske vårt eget vakre land kan gi minst like mye glede, samtidig som det er snillere mot både miljøet – og lommeboken.

Riktig god sommer fra oss i Miljøfyrtårn! 

Les mer

Fremtidige krav og reguleringer

Forbud mot engangsplast var bare en smakebit:

Fremtidige krav og reguleringer

Smarte bedrifter rigger seg for fremtidenes krav, og grønn omstilling vil bli helt nødvendig for konkurransekraften. Her er noen av endringene og kravene som vil komme i nær fremtid. 

I fjor sommer braket det løs med forbud mot engangsplast. Forbukerne kunne ikke lenger kjøpe sugerør, engangsbestikk eller Q-tips i plast og klagene lot ikke vente på seg. Rasende McDonalds kunder klagde på at sugerørene løste seg opp eller gjorde at drikken smakte annerledes, og youghurt-entuiaster klagde på engangs-skjeer som bøyde seg, var for korte eller ga uønsket smak. 

På den andre siden sto produsenter uten tilgang på tilsvarende materialer, og testet febrilsk ut ulike materialer som kunne gi samme opplevelse som plast.

– Forbudet vil sørge for flere tusen tonn mindre plast årlig i Norge, og er en seier for miljøet. En viktig milepæl, selv om det i starten er noen utfordringer knyttet til materialbruk og brukeropplevelse. Men her vil både produktutvikling og tilvenning gå fort, forteller administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Selv om detaljene ennå ikke er avgjort, vil de neste årene bli preget av flere endringer. 

EU vil gjøre bærekraftige produkter til standarden. Forslagene på bordet er mange, og selv om mye ikke er vedtatt enda så er retningen tydelig, og nye regler kommer til å bli innført i norsk lov i løpet av få år.


Knapphet på ressurser og flere krav vil tvinge handelsnæringen over til sirkulære forretningsmodeller. Frem til nå har det vært fint å vise til en grønn forretningsplan, men snart blir en reell etterlevelse nødvendig for at virksomheten skal drifte og overleve, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

Her er noen av kravene og reguleringene du kan forvente:

Produkter må designes for ombruk og gjenbruk

Når et produkt designes, legges premissene for om og hvordan materialene som inngår i produktet kan brukes på nytt. Nytt lovverk om øko-design vil derfor sette strenge regler til designfasen.

En produktdesigner vil om kort tid måtte designe for ombruk og gjenbruk av ressurser og materialer. For eksempel bør varen designes slik at komponenter lett kan demonteres og gjenbrukes, selv om varen i seg selv ikke kan brukes lenger.

Produkter bør også designes slik at delene blir «rene» når de plukkes fra hverandre. Det er lettere å gjenvinne og enklere for forbruker å kildesortere om varen blir designet eller utviklet av bare ett materiale.

Krav om at produkter kan repareres

Skal vi lykkes med sirkularitet, er muligheten for reparasjon svært viktig. Produkter må derfor designes for å kunne vare og konstrueres på en slik måte at de kan repareres.

Det vil komme krav om at varer innenfor visse varekategorier kan repareres, og strengere krav til informasjon om garantier og hvorvidt en vare kan repareres eller ikke. Det er også et press fra flere aktører innen handelsbransjen om moms-fritak på reparasjoner, men hvordan detaljene vil utforme seg i norsk lov er ikke sikkert enda.

EU er allerede godt i gang med å utarbeide krav til reparerbarhet for forbrukerelektronikk, og det ventes tilsvarende krav for møbler og klær. I Frankrike er det allerede innført en reparerbarhets-score fra én til ti på rekke elektroniske produkter.

I ganske nær fremtid vil dermed lønnsomheten på produkter som kan repareres trolig øke.

Det er viktig å designe produktet slik at det kan repareres og til slutt resirkuleres i rene fraksjoner, men også å produsere kvalitetsprodukter som kan leve lenge og ha flere eiere/leiere. Det er utrolig mange produkter som er sesongbaserte eller brukes få ganger, som snøfreser, motorsag, skiutstyr, høytrykkspyler, telt, hengekøye eller brudekjole, forteller Ytreberg.

Nye regler for rapportering av bærekraft

Andre regler setter ikke noen absolutte miljøkrav til varene du leverer, men krever detaljert rapportering og åpenhet. Dette gjelder for eksempel EUs taksonomi for bærekraft. Taksonomien definerer hva som anses som «grønne» aktiviteter innenfor enkelte bransjer, men stiller ingen krav til at bedrifter faktisk skal holde seg innenfor definisjonen av «grønt».

Finansforetak og store bedrifter må offentliggjøre hvor stor del av kapitalen som inngår i «grønne» aktiviteter. Grunntanken er at åpenhet og informasjon om selskapets miljøprofil vil påvirke både investorer og kunder, og dermed også selskapets lønnsomhet.

I Brussel jobber revisorer og andre nå på spreng for å utarbeide rapporteringsstandarder for både store og små selskaper. Direktivet om rapportering for bærekraft samler mange av rapporteringskravene under EUs grønne giv.  Disse er omfattende og omfatter både miljø, sosiale og styringsmessige forhold.

Ett av kravene som stilles er klimaregnskap. Fra og med 2024 må de største selskapene beregne klimagassutslipp både fra egne aktiviteter og fra det de forårsaker gjennom verdikjeden. En kleskjede vil for eksempel beregne og rapportere utslippene som er forårsaket før klærne kommer til butikken, gjennom produksjon og transport, men også utslippet fra hva som skjer etterpå. For eksempel at klær kastes.

Det vil også komme rapporteringskrav for bærekraft i mindre bedrifter fra 2026. Detaljene utarbeides i disse dager.

Mer utleie

Flere virksomheter har allerede endret forretningsmodellen sin til delvis eller kun å tilby utleie. Eksempler er Slettvoll som tilbyr leasing av møbler og Jernia som leier ut produkter som sjelden brukes. Stadig flere nyoppstartede bedrifter tilbyr utleie helt fra start og har kanskje formet forretningsmodellen med utleie som utgangspunkt.

Utleie er en effektiv tilnærming til å redusere klimagassutslipp. Produksjon, forbruk og avfall knyttet til produkter fører til forurensning og står bak rundt 40 prosent av klimagassutslippene.

Strengere krav til markedsføring av bærekraft

EU har også foreslått nye regler om markedsføring av bærekraft. Forslaget innebærer at virksomheter ikke lenger vil kunne markedsføre produkter som bærekraftig hvis de ikke er «grønnere» enn gjennomsnittet.

Grønnvasking er et utbredt problem, og fremover kommer det trolig strengere krav til å dokumentere påstander du markedsfører. Ord som «øko/bio/grønt/bærekraftig/miljøvennlig» må brukes med tydelig dokumentasjon, og uttalte mål om «netto null» eller andre miljømål må dokumenteres med en plan.

Upålitelig og diffus bærekraftigsmerking vil bli slått hardere ned på, og villedende handelspraksis og markedsføring vil bli raskere lagt merke til. Å oppfylle miljøvennlige lovkrav vil trolig ikke kunne brukes i markedsføring (selv om det er lov å opplyse om det).

Les mer

Miljøfyrtårn er på Arendalsuka

Miljøfyrtårn er på Arendalsuka 

Hvordan vil EUs grønne næringspolitikk påvirke en liten norsk bedrift? Hva gjør norske politikere for å legge til rette for grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter? Hva mener klima- og miljøministeren om våre krav om klimaregnskap? Og hvordan kan miljøfyrtårnsertifisering drive gjennom grønn transformasjon i virksomheten?

Dette skal vi og dyktige innledere diskutere i Arendal 16.-18. august!

Vi gleder oss til samtaler med blant andre klima- og miljøminister Espen Barth Eide, leder i Jernia Espen Karlsen, og tidligere Venstreleder, nå partner i Footprint, Trine Skei Grande.

Les mer om arrangementene våre her: 

Miljøfyrtårns adm.dir. Ann-Kristin Ytreberg deltar på alle arrangementene.

Les mer om fjorårets seminarer på Arendalsuka her. 

Bilde av en gruppe mennesker i møterom som ser på stor statistikkdata på skjerm

Lansering av flere store nyheter

Lansering av flere store nyheter:

– Løfter Miljøfyrtårn-ordningen et stort steg videre


Endelig
har dagen kommet: Miljøfyrtårn lanserer nye felleskriterier
og nytt digitalt styringsverktøy!

– Med denne lanseringen løfter vi Miljøfyrtårn-ordningen et stort steg videre: Vi gir virksomheter bedre forutsetninger og verktøy til å jobbe med vesentlige miljø- og klimapåvirkninger i hele verdikjeden – og til å styrke forankringen både hos ledelse og ansatte, forteller en fornøyd Ann-Kristin Ytreberg, adm.dir. i Miljøfyrtårn. 

De nye felleskriteriene er enda mer spisset på hvordan virksomheter innfører miljøledelse. Den oppdaterte og velfylte verktøykassen gir oppskrifter, fremgangsmåter og oversikt over hvordan du setter gode mål, konkrete tiltak, samt god historikk og oversikt over resultatene som oppnås. Og ikke minst tilbyr vi nå et gratis digitalt styringsverktøy for alle Miljøfyrtårn-virksomheter, som bidrar til målrettet og effektiv ledelse av miljøarbeidet.

De nye felleskriteriene har også som ambisjon å forsterke forankringen av miljøarbeidet i organisasjonen ved å øke involveringen av virksomhetens medarbeidere, og samtidig styrke ansvaret og oppfølgingen i ledelsen.

– For å lykkes med grønn omstilling må det bygges en kultur for endring, og man må ha medarbeidere som kan gjøre det og en ledelse som får det til å skje, forteller Ytreberg.

Hva er nytt?

1) Sertifiseringskriterier som gir økt miljøeffekt ved å:

  •  Adressere det som er relevant og vesentlig i virksomhetens verdikjeder
  • Sikre tyngre ledelseforankring og effektiv målstyring
  • Gi bedre kontroll på arbeidet med kontinuerlig miljøforbedring

Se de nye felleskriteriene her.

2) Nytt digitalt styringsverktøy som gir:

  • Verdifull styringsinformasjon på miljøarbeidet
  • Full oversikt over mål, tiltak og effekt
  • Grafisk oversikt over prestasjoner inkludert klimaregnskap

Les om styringsverktøyet her. 

Lurer du på hvordan virksomheten kan komme i gang med Miljøfyrtårn-sertifisering? 

Se hvordan du blir sertifisert

Dette sier norsk næringsliv om lanseringen:

LO-sekretær og styreleder i Miljøfyrtårn, Are Tomasgard:

– Behovet for smarte verktøy som bidrar til grønn omstilling av norske arbeidsplasser er stort. Som styreleder i Miljøfyrtårn er jeg stolt og glad for å kunne gi et effektivt og konkret bidrag! 


Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB-Norge:

– Gode verktøy er svært viktig for at landets små og mellomstore bedrifter skal lykkes med grønn omstilling, og Miljøfyrtårn er godt plassert i førersetet. Gratulerer så mye!

 

Alise Johannessen Hjellbrekke, intern prosjektleder for resertifisering i Norconsult:

– Det gir oss verdi at vi gjennom Miljøfyrtårn-ordningen kartlegger og rapporterer utvikling i den miljøpåvirkningen vi har gjennom egen drift. Gratulerer så mye med nye felleskriterier! 


 

Tord Dale, leder for bærekraft i Virke: 

– Viljen er der hos mange, men ambisiøse klimamål krever mer enn vilje. Miljøfyrtårns nye kriterier og verktøy bidrar til at virksomheter evner å lykkes mer effektivt med sitt klima- og miljøarbeid, og det applauderer jeg.

 


Trond Martin Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen:

– Grønn omstilling vil være viktig for den fremtidige konkurransekraften til våre 1100 medlemsbedrifter. Miljøfyrtårn gjør det lønnsomt og effektivt å komme i gang. Gratulerer så mye med en svært viktig lansering! 

En Miljøfyrtårn-sertifisering skal være effektivt, konkret og lønnsomt.

Vi tilbyr et miljøledelsessystem som effektivt:

  • reduserer miljøbelastningen
  • stimulerer til grønn omstilling, og
  • øker konkurransekraften.

Ønsker du tips til hvordan virksomheten din kan lykkes med bærekraft? Her kan du lese syv ledere sine beste tips. 

Hvorfor gjør vi endringer?

For å sikre at Miljøfyrtårn har relevans inn i en ny tid, og overfor et arbeidsliv som må gjennom en grønn omstilling, erkjenner vi at vi trenger nye sertifiseringskriterier og nye digitale hjelpemidler. Stiftelsen Miljøfyrtårn har derfor investert store ressurser i å videreutvikle både sertifiseringsverktøyet og miljøledelsesystemet, slik at vi lykkes med å være et verktøy for grønn omstilling.

Her er fire drivere som vil ha stor påvirkning for norske virksomheter og arbeidsplasser i fremtiden:

  • 1. NYE REGULERINGER – les mer 🡣

    I tiden som kommer vil norske lover og forskrifter vris slik at de forsterker regjeringens overordnede mål om grønn omstilling, mindre utslipp, langt mer effektiv bruk av ressurser og bevaring av naturmangfold.

    Det blir ytterligere forsterket av EUs grønne giv, som er EUs vekststrategi frem mot 2050, og samtidig en svært omfattende plan for hvordan EU- og EØS-området skal bli klimanøytrale innen 2050, uten at det går på bekostning av naturmangfold.

    De neste årene vil norsk lov implementere EU-direktiver om sirkularitet, plastreduksjon, utslippsnivåer, fornybar energi og bevaring av naturmangfold m.m. Det får konkrete følger for norske virksomheter, både store og små.

    Noen konkrete krav/reguleringer det er sannsynlig at vil omfattes i den norske lov i løpet av de nærmeste årene er krav til designfasen til et produkt, krav til at produkter kan repareres, krav til utleie og strengere krav til markedsføring av bærekraft.

  • 2. FINANSIELLE DRIVERE – les mer 🡣

    I takt med nye reguleringer og endret etterspørsel, vil investorer som har mål om langsiktig avkastning, stille krav om bærekraft og klimatiltak. Dette gjelder alt fra mindre lån til større oppkjøp og investeringer. Banknæringen vil i stadig større grad gjøre risikovurderinger av sine kunder og deres aktiviteter relatert til bærekraft og lønnsomhet.

    Også virkemiddelapparatet skrus stadig mer til for å stimulere til lavere klimautslipp. Det blir kort og godt dyrere å se bort fra miljø – og desto mer lønnsomt å velge miljø- og klimavennlige løsninger.

  • 3. ETTERSPØRSEL – les mer 🡣

    Etterspørselen etter bærekraft er stadig sterkere:

    • Store aktører som leter etter leverandører av varer og tjenester, stiller allerede krav om klimaregnskap og ansvarlighet.
    • Offentlige innkjøpere stiller miljøkrav i anbudskonkurranser.
    • Og forbrukere tar i stadig større grad hensyn til bærekraft når de velger sine varer og tjenester.
  • 4. ETISK ANSVAR – les mer 🡣

    I takt med erkjennelsen av at jorda er i ferd med å ødelegges av et altfor høyt forbruk av ressurser og av klimaendringer og tap av naturmangfold, ønsker stadig flere bedrifter å ta et eget ansvar for å snu den negative utviklingen.

    En bedrift eksisterer ikke i et vakuum, men er en brikke i en større helhet:

    Ringvirkningene av bedriftens aktiviteter sprer seg langt ut over virksomhetens fire vegger.
    Motivasjonen til å gi tilbake til fellesskapet og til fremtidige generasjoner kan være motivert av en moralsk forpliktelse.
    Arbeidstakere (og arbeidsgivere) er i stadig større grad er opptatt av å gjøre noe meningsfullt og bidra til positiv endring (viser undersøkelser).

Stor feiring internt i Miljøfyrtårn

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn:

– Vi har jobbet med denne lanseringen i over to år og er enormt stolte og glade for å kunne dele dette med norsk næringsliv! Verden, Norge og fremtidens arbeidsplasser trenger løsninger som gjør bærekraft konkret og lønnsomt. Vi håper dere vil få stor nytteverdi av nyhetene vi nå kommer med. 


Jan Halvor Bransdal, seniorrådgiver: 

–  Verden står midt i flere kriser: blant annet en alvorlig klimakrise og en naturmangfoldkrise. Ved hjelp av Miljøfyrtårn har virksomheter mulighet til å ta et eget ansvar for å snu den negative utviklingen og bidra til positiv endring.


Simone Heinz, leder for avdelingen miljøfaglig utvikling:

–  I tiden fremover vil næringslivet møte stadig tøffere miljøkrav fra marked og myndigheter. Men grønn omstilling gir også økt konkurransekraft. En virksomhet som velger å Miljøfyrtårn-sertifisere seg skal være i stand til å møte nye utfordringer og gripe nye muligheter i et arbeidsliv som er i rask endring.


 

Renate Lindmark, leder for avdelingen salg og marked:

– Vi vet at markedet etterspør hjelp til sitt klima- og miljøarbeid. Nå tilbyr vi enda mer effektive kriterier og verktøy som gir virksomheter konkrete oppskrifter – hva de må gjøre og hvordan de kan gjøre det.

 

Arne Ranneberg Nilsen, leder for avdelingen digitalisering, kvalitet og sertifisering:

–  På den digitale fronten har standarden blitt hevet enormt, med bedre styringsverktøy til å rapportere, styre og måle. Verktøyene er nøye pilotert og formet slik at virksomheter kan innrapportere og anvende klima- og miljødata på best mulig måte.


Lurer du på noe?

Bildekollasj av ni ulike natur- dyrebilder.

Miljøfyrtårns bidrag til naturmangfold

Internasjonal dag for biologisk mangfold:

Miljøfyrtårns bidrag til naturmangfold

Verdens naturmangfold er under enormt press, og tapet av natur som skjer nå er akselerende og uten sidestykke i historien. Tallene viser at vi har tapt hele 68 % av bestanden av ville dyr på 50 år. Hvordan vi mennesker bruker jorden, produserer mat, kvitter oss med avfall og forbruker ressursene ødelegger naturens vann, liv og ren luft i en skremmende fart. 

 

På grunn av at antall arter som lever på kloden blir redusert i et høyt tempo (på tross av at det er bred enighet om at det er viktig å ivareta naturmangfoldet) har FN markert den internasjonale dagen for biologisk mangfold siden år 2000. 

Miljøfyrtårn sertifiserer ikke statlig eller kommunal forvaltning, ei heller landbruk, skogbruk og fiskeri. Derimot sertifiserer Miljøfyrtårn bedrifter og kommunale tjenestesteder, og kan bidra med forvaltning av virksomhetens egne områder og ansvarliggjøre innkjøp. 

– Vårt lille bidrag i en global naturkrise er viktig for Miljøfyrtårn – og noe vi er stolte av. Vi mener alle virksomheter har ansvar for å bevare mangfold i naturen og vi har tilrettelagt for dette både gjennom sertifiseringskriterier, veiledninger, verktøy og tips, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårns fem anbefalinger til hvordan en virksomhet kan bidra til Naturmangfold

  1. Har dere egne uteområder: Tilrettelegg for mer natur

    Dette avhenger av hva slags uteområde virksomheten disponerer – det er begrenset hva du kan gjøre med en liten asfaltert parkeringsplass. Men i Miljøfyrtårns kriterier for byggeiere og andre virksomheter som har råderett over en eller flere bygninger med tilhørende uteområder er bevaring av natur et viktig kriterie.  

    Bevaring av natur innebærer å ta vare på naturområder og habitater som er viktig for biologisk mangfold, økosystemtjenester og naturopplevelser, for eksempel store trær, grøntområder og vannforekomster.

    Tilrettelegging for natur betyr å gjennomføre tiltak som kan øke biodiversiteten i et område. Eksempler på dette er restaurering av ødelagt natur, tilrettelegging for pollinatorer ved å plante pollinatorvennlige planter (for eksempel blomster og trær som ulike dyr og insekter pollinerer) eller la gressplener gro til natureng (vent til etter blomstringen med å slå gresset).

    Akkurat nå foregår det en internasjonal kampanje kalt «No Mow May», hvor gartnere oppfordres til å ikke klippe plener i mai. Dette vil la blomstene blomstre, og sørger for en nektar-fest for sultne pollinatorer som bier og sommerfugler. 

    Tilrettelegging av natur handler også om bekjempelse av fremmede arter eller åpning av lukkede bekker. Det anbefales at virksomheter som skal bedre forholdene for biologisk mangfold på egne uteområder engasjerer en fagperson for å kartlegge hva som finnes i området og lage en plan for å forsterke naturtypene som er naturlig for området. 

  2. Unngå torvjord 

    Den vanlige forbrukeren er kanskje ikke klar over hvilke miljøpåvirkninger det har å velge torvjord. 
    Torvuttak og drenering av myrer bidrar til store klimagassutslipp og betydelige arealinngrep som truer mangfoldet av dyr og planter som lever i myr og våtmark. Med andre ord mister fugler, insekter og planter hjemmet sitt på grunn av menneskers valg av jord til planting. Når torven får bli liggende urørt i myrene motvirker det også effekter av ekstremvær, både flom og tørke. 

  3. Unngå kjemiske sprøytemidler 

    Kjemiske sprøytemidler kan være helseskadelig for mennesker, det kan forurense jord og grunnvann i lang tid og det kan skade nytteinsekter og andre virvelløse dyr i jorda og i vann. Derfor skal kjemiske plantevernmidler ikke benyttes på barns lekeområder, og Miljøfyrtårnvirksomheter skal heller ikke benytte dem på egne områder. Andre metoder enn kjemisk sprøyting for å bekjempe planteskadegjørere skal vurderes, for eksempel mekanisk bekjempelse, tildekking av jord eller bruk av uskadelige stoffer. 

  4. Sørg for at fremmede arter ikke sprer seg 

    Organismer som flyttes av mennesker til steder de ikke forekommer naturlig omtales som fremmede arter. Disse artene utgjør en stor trussel mot naturmangfoldet både i Norge og på verdensbasis. Eksempler på fremmede arter kan være alt fra mink, kongekrabbe og brunsneile,  til planter og blomster som rynkerose, hage-lupin eller kanadagullris. 

    Det er mange fremmede arter verken du som privatperson eller virksomheten du jobber for kan gjøre noe med. Men har dere eksempelvis forbudte planter på grøntområdet bør de tas vekk, noe som Miljøfyrtårn anbefaler å leie inn proff fagkunnskap til. Dersom det blir påvist plantearter som er oppført på lista over arter som er forbudt å omsette i Norge, bør dere helst forsøke å fjerne plantene, eventuelt iverksette tiltak som hindrer spredning. 

  5.  Ikke glem innkjøp av mat! 

    Hva vi spiser og hvordan vi produserer og bearbeider det er en unngåelig faktor for å lykkes med naturmangfold. I Norge har vi flere truede fiskebestander som fortsatt utnyttes kommersielt. Derfor er det viktig å vite hvor fisk og sjømat kommer fra, så man kan unngå sjømat fra overbeskattede populasjoner og fisk som er fanget ulovlig.

    Har du sjekket ut WWF sin sjømatguide? Der kan du enkelt se hvilken sjømat du kan spise med god samvittighet, hvilken sjømat du kan spise litt av og hvilken sjømat du bør styre unna. Eksempler er den kjente fisken kveite, hvor den sørlige bestanden antas å være betydelig overfisket. 

    Andre eksempler på mat du bør unngå er den velkjente palmeoljen som ødelegger for regnskogen, eller oppdrettsfisk som har spist mye soya. 

Engasjerte ansatte

Det er mange engasjerte ansatte i Miljøfyrtårn, og Geir Morten Holtan er en av de. Geir har studert Biodiversitet, evolusjon og økologi, og jobbet 10 år i Miljøfyrtårn. Han har alltid vært svært engasjert i natur, dyr og det som rører seg der ute, både i hav og på land. 

På fritiden driver Holtan Instagram kontoen @itdoesntbugme. I egen hage og på turer i nærområdet finner han insekter og kryp den vanlige mannen på gata kanskje ikke ville lagt merke til.  

– Jeg kan takke min dagmamma, Berit, som satt timevis i stolen ute med en bok i hånda, mens jeg løp rundt med hov og bøtte. Liv i havet har alltid fascinert meg, men jeg har også den nysgjerrigheten for dyr og arter på land, forteller Holtan.

Viste du at det finnes 600 000 vepsearter i verden? Eller at det kan være bra å ha edderkopper i huset? De spiser nemlig munkelus, sølvkre eller insekter du gjerne ikke vil ha der. 

Holtan har funnet flere hundre arter, og dokumenterer det hele på Instagram-kontoen.  

– Jeg ser ikke bare etter de fargerike sommerfuglene – men hele biodiversiteten. I hovedsak prøver jeg å finne en ny art hver dag, og det er faktisk ganske oppnåelig. Om du bare ser rundt deg i stedet for å se på mobilen når du er ute, smiler Holtan.

Er du selv nysgjerrig på en art du har sett?
Er du nysgjerrig på hvilken art du har funnet kan du blant annet bruke appen Artsorakel, hvor du kan legge inn bilder og motta forslag på hva det kan være. Alle kan melde inn arter i artsdatabanken

Geir Morten Holtan, seniorrådgiver i Miljøfyrtårn,
speider etter bier og sommerfugler i en blomstereng.

Sirkulæritet i forretningsmodellen: Miljøfyrtårns beste tips og eksempler på virksomheters kreative løsninger

Sirkularitet i forretningsmodellen: 

Miljøfyrtårns beste tips og eksempler på kreative løsninger 

Trenger du inspirasjon til hvordan din virksomhet kan gjenbruke mer? Eller hvordan du kan nyttegjøre restmaterialer fra produksjon? 

Fremtiden bør bli mer sirkulær, produkter må få et lengre livsløp og mange virksomheter bør gjøre grep for å sikre at forretningsmodellen er mer bærekraftig og levedyktig i fremtiden. 

– Vi er stadig i kontakt med Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter som har tatt i bruk spennende metoder for å gjøre forretningsmodellen sin mer sirkulær, forteller Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. 

Ytreberg fortsetter. 

– Deres erfaringer er nyttige og viktige for hele økosystemet av bedrifter i Norge. Vi må lykkes med en vekst som er frikoblet fra utnytting av ressurser. Vi må la ressursene gå igjen i et evig kretsløp og vi må produsere varer som kan repareres, ombrukes og resirkuleres. 

 

Bergans gir produktene et lenger liv

Bergans har vært Miljøfyrtårn-sertifisert i over 10 år. Ved siden av å produsere klær og utstyr for salg, og har de siden starten holdt på med reparasjoner av varene sine.

–  Siden sommeren 2019 har vi også reist rundt i landet for å promotere reparasjon av turklær. Dette gjør vi med sybilen vår, Norges troligst eneste systue på hjul, som har vært på festivaler og flere turer sommers og vinterstid for å hjelpe turglade folk med små og større reparasjoner, forteller Christoph Centmayer, bærekraftssjef i Bergans. 

Centmayer fortsetter: 

–  Vi driver også med bruktsalg, har en pantepose ordning der kunder kan sende in gamle ting, vi selger Redesign og er godt i gang med utleie. 

Bergans utvikler og produserer ryggsekker, telt, soveposer, kanoer, tur-utstyr og teknisk bekledning.  

– Turklær og utstyr er en investering som ofte gir mye glede. Selv om du kjøper kvalitetsprodukter er dette gjerne klær og utstyr som kan brukes i aktivitet, og da kan du være uheldig å skade produktet. Bergans tilrettelegger for at produktet kan brukes over tid; ikke bare en sesong eller to. Hvorfor i alle dager skal for eksempel en skibukse kastes etter å ha fått et lite hull? Bergans tar dilemmaet på alvor, sier Ytreberg. 

 

Lager designjakker av Slettvoll sine stoffrester

Grønne forretningsmodeller:

  • Ved å integrere bærekraft i forretningsmodellen kan bedrifter bidra til å skape verdi både for samfunnet og miljøet.
  • Norsk politikk og virkemiddelapparat er i ferd med å stille strengere klima- og miljøkrav krav til virksomheter.
  • Grønn omstilling åpner opp for enorme innovasjonsmuligheter i næringslivet.

 

Slettvoll er ikke ukjente for å foreta seg sirkulære grep – og nå kan du kjøpe designjakker laget av stoffrester fra møbelprodusenten hos klesmerket Bastante Textile.

Venninnene Aud Elin Omholt og Grete Roer ville lage designjakker på en måte de mente ville ha «livets rett» i 2022, og å produsere nye materialer ga ikke mening.


–  Utgangspunktet var at vi veldig gjerne ville lage kvalitetsplagg i solide og slitesterke stoffmaterialer, og møbeltekstiler har mange av disse egenskapene.
Vi tenkte raskt på Slettvoll, også fordi konseptet vårt delte mange av de samme verdiene som Slettvoll. Tidløshet, kvalitet og produkter du kan ha lenge. Det var i begges interesse å finne alternative utnyttelse av restmateriale som ble til overs, og vi har fått til et veldig godt samarbeid, forteller Grete Roer.

Kan dere fortelle litt om Bastante Textile sin forretningsmodell?

– Den overordnede tanken for oss er å bruke en sirkulær modell. Vi ønsket å benytte utelukkende eksisterende ressurser, fremfor å bidra til større etterspørsel av nye råvarer. Vi har også et ønske om å produsere kun på etterspørsel, slik at vi kan operere med en modell som er både lønnsom og bærekraftig. Det er verken lønnsomt eller bærekraftig å produsere opp plagg som ikke blir solgt eller brukt, så å ha en modell for fremtiden har vært et viktig aspekt for oss. 

Hvordan har jakkene blitt tatt imot og hvor går veien videre?

– Vi har fått en overveldende god respons på jakken, og ikke minst på selve konseptet, som vi opplever at mange syntes er en nyskapende og spennende. Vi har også kommet godt i gang med salget, som er veldig gøy.

 

Miljøfyrtårn-sertifiserte Slettvoll har det siste året foretatt store endringer i forretningsmodellen, med lansering av en leasingløsning av møbler, både til bedrifts- og privatmarkedet.

Møblene blir designet med mulighet for reparasjon, kundene får hjelp til vedlikehold og veiledning til tekstilen og møblementet de har valgt.

Å nyttegjøre tekstilstoff og treverk som er igjen etter produksjon er ingen enkel nøtt å knekke, men Slettvoll er på saken.

– Slettvoll har over 300 tekstiler i vår kolleksjon. Vi har en optimalisert produksjonsprosess som utnytter så mye av tekstilet som mulig, men samtidig blir det uansett litt kapp fra produksjon. Med en så stor tekstilkolleksjon har vi tekstiler som har lav omløpshastighet og med våre høye krav til kvalitet kan det komme tekstiler som ikke går gjennom kvalitetskontrollen, forteller Karoline Fløtre Gati, leder for bærekraft og strategiske prosjekter i Slettvoll. 

Fløtre Gati forteller videre at møbelprodusenten ønsker å komme i kontakt med firmaer som lager produkter av avfall fra møbelindustrien, både treverk og tekstil.

– Her er Slettvoll inne på noe helt essensielt for fremtidens business: Noens restprodukter er andres råvarer. Dette er et fantastisk eksempel på en heldig måte å tenke sirkulært, forteller Ytreberg. 

Miljøfyrtårns tre beste tips

  1. Reduser mengden nye materialer og ressurser inn i produksjonen. Kan rester eller overskudd fra andre bedrifter bli dine råvarer eller innsatsfaktorer? Eksempler kan være råvarer, energi, vann og kjemikaler. Eksempelet over med Slettvoll sine stoffrester er et veldig godt eksempel!
  2. Forleng levetiden på produktene ved å designe dem med råvarer laget av høy kvalitet, sikre at varene kan vedlikeholdes, repareres, oppgraderes – eller at deler kan skiftes ut uten å bytte ut hele varen. Tilby gjerne selv ordninger for reparasjon, retur, utleie eller leasing. 

    Vi har tidligere skrevet om Miljøfyrtårn-sertifiserte Jernia, som blant annet tilbyr utleie og selger reservedeler. Les saken her. 

  3. Design-fasen er en svært viktig fase, og her bør man sørge for at materialer og ressurser som går inn i produksjon også kan brukes på nytt. For eksempel at man designer varen slik at enkelte komponenter lett kan demonteres og gjenbrukes selv om varen i seg selv ikke kan brukes lenger. Når man plukker fra hverandre et produkt bør delene være rene, for eksempel ikke lim i bomullen eller plast og aluminium i samme vare.  Det er lettere å gjenvinne og enklere for forbruker å kildesortere om varen blir designet/utviklet av bare et materiale. 

Interessert i å lese mer om temaet?

NHH-forskerne Lars J. Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen i Teknisk Ukeblad beskriver prosessene Norge må lykkes med for å utvikle en sirkulær økonomi: Det må bremses, lukkes og slankes. 

Les mer

Lansering: Kriteriesett for næringsmiddelindustrien

Lansering: Nytt kriteriesett for næringsmiddelindustrien

– Har et stort ansvar for å fremstille og tilby grønnere produkter

Næringsmiddelindustrien er Norges største industrinæring målt etter sysselsetting og verdiskaping, og skaper små og store arbeidsplasser over hele landet.

Miljøfyrtårn ønsker at virksomheter innenfor alle typer næringsmiddelindustri skal få mulighet til å sertifisere seg. Med et helt nytt kriteriesett dekker vi nå hele mat- og drikkevare-industrien, og kan tilby mer relevante kriterier som adresserer miljøaspektene både i egen drift og i verdikjeden. 

– Vi er svært glade og ikke minst stolte over å kunne gi et bidrag til å gjøre næringsmiddelindustrien mer bærekraftig. Mye av det vi spiser har stort miljø- og klimaavtrykk, og bedrifter som bearbeider mat og drikke har et stort ansvar for å fremstille og tilby grønnere produkter. Sammen med Miljøfyrtårn kan de nå få gode verktøy for å lykkes, forteller administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Omtrent 25 % av klimagassutslippene globalt er knyttet til mat. Verdens matproduksjon fører blant annet til tap av biologisk mangfold, forurensning og høyt vannforbruk. Hvordan maten produseres og foredles er derfor vesentlig for om vi klarer å nå bærekraftsmålene, og en viktig del av løsningen for å redusere miljøbelastningen knyttet til mat. 

Om kriteriesettet

Det nye kriteriesettet består av noen kriterier fra andre bransjer og noen nye kriterier, og det skal hjelpe virksomheter med:

  • måling og reduksjon av matsvinn
  • optimalisering/utnytting av restprodukter fra produksjon
  • optimalisering av emballasjebruk
  • effektivisering av energi- og vannforbruk
  • optimalisering av varetransport 
  • kontroll over leverandører og produkter
  • rutiner for at arbeidsmiljø og ytre miljø i verdikjeden blir ivaretatt
  • godt internt fysisk, organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø

– Viser at lønnsomhet og bærekraft er mulig å kombinere

Disse virksomhetene vant Årets Miljøfyrtårn:

– Viser at lønnsomhet og bærekraft er mulig å kombinere

En har kuttet CO2-utslipp kraftig til tross for økt omsetning og antall ansatte, en annen har installert solcelleanlegg på hele fabrikk-taket. Her er Årets Miljøfyrtårn for 2021 – og noen av de konkrete klima- og miljøtiltakene som førte til seier.

Økt omsetning, mindre utslipp

Nordic Steel mottok utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn 2021 (små og mellomstore virksomheter) fordi de har vist at en industribedrift kan få til kraftige kutt i CO2-utslipp til tross for ekspansiv vekst.

Som leverandør av stålprodukter har de dermed styrket sin posisjon i et marked som etterspør grønnere stål.

– Det er en stor anerkjennelse å få prisen som Årets Miljøfyrtårn. Det beviser at det målrettede arbeidet vi gjør innen miljø og bærekraft i vår industri blir lagt merke til.

Det sier konsernsjef Børre Lobekk i Nordic Steel, og fortsetter:

– Det er et kvalitetsstempel som forteller at Nordic Steel er en trygg og fremtidsrettet samarbeidspartner. Prisen er en inspirasjon til å fortsatt jobbe for å være Norges grønneste stålsenter.

VOKSER PÅ BÆREKRAFTIG VIS: Nordi Steel er blant vinnerne av Årets Miljøfyrtårn 2021. Foto: NORDIC STEEL

Store kunder blir stadig tøffere i sine miljøkrav. Nordic Steel posisjonerer seg med sin grønne konkurransekraft, og har tatt en sterk posisjon i det grønne skiftet.

Miljøfyrtårns jury er imponert over det moderne og fremtidsrettete industrikonsernet, og ekstra imponert over hvordan Nordic Steel viser at det kan være finansielt gunstig å ta grønnere valg.

I 2016 slapp Nordic Steel ut 158,59 tonn CO2, mot 122,76 tonn CO2 i 2020. Dette selv om stålselskapet i 2016 hadde 38 ansatte og en omsetning på 60 millioner, og i 2020 65 ansatte og en omsetning på 150 millioner kroner.

– Det er utrolig imponerende å se en virksomhet vokse raskt, både i antall ansatte og i omsetning, men samtidig redusere CO2-utslippet sitt betydelig. De viser at lønnsomhet og bærekraft er mulig å kombinere, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

– Skal vi lykkes med grønn omstilling, kreves det virksomheter som tenker slik som Nordic Steel. All ære og klapp på skulderen, legger hun til.

Konkrete tiltak fra Nordic Steel – VIS MER ↓

Tilbyr resirkulert, grønt stål og kan dokumentere fotavtrykket til produktene de lager. Klimasatsingen og -rapporteringen gir kundene lavere CO2-fotavtrykk.

Resirkulerer over 90 prosent av alt avfall.

Tilbyr elbil-ladere og elektriske bysykler til bruk for alle i lokalsamfunnet, ikke bare for de ansatte.

Stiller krav til leverandører og transportører om miljøstyringssystem eller sertifisering. Transportørene som brukes må være «fair transportsertifiserte».

Godt forankret bærekraftstrategi i øverste ledelse, og brukes som en rettesnor for hvordan hele organisasjonen jobber med bærekraft og miljø.

PRODUSERER SOLCELLER: Osnes Nordic Group har solcelleanlegg på hele fabrikktaket. Foto: OSNES NORDIC GROUP

Liten bedrift, stor innvirkning

Osnes Nordic Group AS, som produserer løsninger til kontor og skole på fabrikken i Jevnaker, har fått utmerkelsen Årets Inspirasjon 2021 for sitt gjennomgående fokus på miljø, både i drift og i produkter.

Med solcelleanlegg på hele fabrikktaket har Osnes lyktes med å gjøre fabrikken 100 prosent energinøytral.

Bærekraft løftes også systematisk gjennom stadig bedre metoder for gjenvinning og resirkulering av materialer. Osnes har 13 ansatte, og beviser at selv små bedrifter kan ha en stor positiv innvirkning på miljøet.

Både Miljøfyrtårns jury og publikum har latt seg imponere over Osnes sitt miljøarbeid. I år kunne publikum stemme på sin favoritt til inspirasjonsprisen, og blant åtte utvalgte kandidater var det altså Osnes, med hele 24 prosent av stemmene, som stakk av med seieren.

– Det er miljøet som er den store vinneren! Vi er bare en budbringer i dette viktige arbeidet, og prisen blir for oss en anerkjennelse på at vi gjør de riktige valgene, forteller Rolf Ravne, partner i Osnes.

Osnes utmerker seg spesielt på sine suksessfulle miljøtiltak innenfor energibruk, men imponerer også med en helhetlig bevissthet på produktenes livssyklus, holdbarhet og mulighet for gjenvinning/gjenbruk.

– Vi har mange eksempler på at vi henter inn brukte tavler og gir dem nytt liv. I desember var vi på et oppdrag for å montere en tavle for en kunde som hadde en glasstavle fra 1966. Denne kom opprinnelig fra oss, avslutter Ravne.

Konkrete tiltak fra Osnes – VIS MER ↓

Jobber aktivt med produktenes livstidsyklus, holdbarhet og mulighet for gjenvinning/gjenbruk, og med 30 års garanti. Lager innredningsløsninger til kurs, konferanse, møte- og undervisningsrom, som f.eks. skrivetavler, whiteboard og glasstavler.

Jobber målrettet for at alle produktene skal være karbonnøytrale innen 2030.

Montert eget solcelle-anlegg som dekker en flate på 950 m2 og produserer ca. 130.000 kWh/år. Det gjør fabrikken og produksjonen 100 prosent energinøytral. Siden solcelleanlegget ble startet opp oktober 2019, har Osnes produsert hele 224 MWh strøm, som tilsvarer en miljøgevinst på 87.700 tonn CO2. Dette tilsvarer den samme gevinsten som å plante 2617 trær.

Har sterkt fokus på at ansatte skal jobbe for gjenvinning av materialer.

Jobber systematisk med å redusere CO2-utslipp, fra 2019 til 2020 reduserte de med hele 24 prosent.

– En stor glede og ære

Kommunalbanken (KBN) mottar utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn 2021 (konsern og store virksomheter) for sin aktive rolle i å omstille samfunnet med sine grønne finansieringsløsninger for kommune-Norge.

– Det er en stor glede og ære å bli kåret til vinner av Årets Miljøfyrtårn 2021. KBN har hatt bærekraft høyt på agendaen i mange år og jobbet målrettet over tid for å integrere dette i hele vår virksomhet og bygge en bærekraftskultur, sier Jannicke Trumpy Granquist, som er administrerende direktør i KBN.

People in nature, Flash photography, Vision care, Street fashion, Glasses, Plant, Sleeve, Happy, Grass, Eyewear
KOMMUNALBANKEN-DIREKTØR: Jannicke Trumpy Graquist. Foto: KOMMUNALBANKEN
– Vi har vært bevisst på at skal vi stille høye krav til bærekraft hos andre, så vi må minst leve opp til de samme forventningene selv. Da er det utrolig stas for meg, på vegne av alle ansatte i KBN, å kunne ta imot denne prisen. Det er en synlig anerkjennelse av innsatsen, fortsetter KBN-lederen.

Juryen peker på at bærekraft gjennomsyrer måten Kommunalbanken driver hele virksomheten på.

Med slagordet «Vi finansierer fremtiden» utviser Kommunalbanken en klar ambisjon om å være kommunesektorens viktigste samarbeidspartner når overgangen fra et fossilt til et fornybart samfunn skal finansieres.

Kommunalbanken sin helhetlige bærekraftsinnsats både internt, lokalt, sosialt og økonomisk viser at de også etterlever sine ambisjoner i aller høyeste grad.

– Kommunalbanken utmerker seg ikke bare gjennom en rekke vellykkede miljøtiltak i egen virksomhet, men imponerer spesielt med hvordan de aktivt jobber for å «spille andre gode» slik at de velger grønne løsninger, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn, på vegne av juryen.

– Gjennom samarbeid, åpenhet og tydelige mål har de utviklet flere grønne verktøy og produkter for sine kunder – og har over 300 grønne prosjekter som har resultert i betydelige unngåtte og reduserte CO2-utslipp. I tillegg tar KBN en stor og viktig del av ansvaret for kunnskapsoverføring til kommune-Norge og resten av bransjen, avslutter Ytreberg.

Konkrete tiltak fra Kommunalbanken – VIS MER ↓

Har forankret bærekraft som hovedsatsingsområde, jobber målrettet og strategisk for å integrere bærekraft i sin forretningsmodell og for å være en «Bærekraftig samfunnsbygger».

Tilbyr grønne lån med lavere rente til investeringer i kommunal sektor, og har en utestående, og stadig voksende, portefølje på 31,9 milliarder kroner. Det tilsvarer 10 prosent av deres totale utlån i 2021. Grønne lån har stått for mellom 36 og 50 prosent av utlånsveksten til KBN de siste tre årene, på tross av at de stiller strenge krav til prosjektene som finansieres med disse lånene.

Har unngått/redusert 37.203 tonn CO2e årlig klimagasser som følge av de over 300 grønne prosjektene de finansierer.

Har lansert et klimarisikoverktøy som skal bidra til at norske kommuner får enda bedre beslutningsgrunnlag for valg av investeringer.

Les mer om klimarisikoverktøyet her!

Har gitt ut et eget gratis klimahefte «Klimakunnskap – lokalt og globalt» til bruk i undervisning, blant annet i skoler i alle landets fylker.

Fem tips for å bli bedre på strømsparing

Fem tips for å bli bedre på strømsparing

Etter en vinter med skyhøye strømregninger er mange ekstra motiverte til å redusere strømforbruket. Strømsparing gir også en svært høy miljøgevinst. 

Lavere strømforbruk er bra for business og for miljøet. 

Det er gjerne enklere å tilpasse strømforbruket i eget hjem. Vanene, motivasjonen og forutsetningene er annerledes på arbeidsplassen. Det benyttes avansert elektrisk utstyr, de ansatte betaler ikke strømregningen selv og det er ofte større areal å varme opp. 

Her er fem tips til hvordan du kan spare strøm på arbeidsplassen.

1. Bevegelsesstyrte sensorer 

Et svært strømbesparende tiltak er å styre lyset etter bevegelse. Det er også en av de enkleste måtene å redusere sløsing av energi. Det er ofte tidkrevende å sørge for at lys blir slukket i hvert rom, men med bevegelsesstyrte sensorer må ingen dårlige vaner endres.

En bevegelsessensor tenner lyset når den oppfatter bevegelse innenfor sin sone, og slukker det når bevegelsen forsvinner. 

Hvis det er forskjellige temperatur-soner i bygget så kan det være effektivt med automatiske kjøreporter og dørlukkere. Slik lukker du inne den tempererte lufta der den skal være. 

2. Engasjer en energirådgiver 

Det er ikke alltid enkelt å vite hva som faktisk påvirker strømforbruket eller hvilke energitiltak som bør prioriteres i akkurat ditt bygg. Det kan være store forskjeller på hvilke tiltak som fungerer best i en butikk, eller på et produksjonslokale eller en skole. Et tiltak for å redusere energibruk er å benytte en energirådgiver, som kan overvåke strømforbruket og hjelpe med å få oversikt. 

En energirådgiver kan hjelpe til å gjøre bygget smartere, mer energieffektivt dermed også bærekraftig. Det er derfor spesielt lurt å engasjere en energirådgiver i forbindelse med oppussing, renovering eller bytte til nytt lokale. 

3. Utbedre lokalet

Gamle boliger og bygg trenger mer oppvarming og har ofte et langt dårlige energimerke enn nyere bygg. Vinduer kan stå for en høy prosent av varmetapet, så å bytte gamle vinduer kan være lønnsomt i lengden. Andre tiltak kan være etterisolering, installasjon av varmepumpe eller forbedre ventilasjonsanlegget. 

I produksjonsbedrifter kan man benytte varmetap fra maskiner eller kjølerom til oppvarming av andre deler av lokalet. En slik gjenbruk av energi er både effektiv og rimelig.

4. Juster varmen ut ifra døgnet 

Mer enn 60 % av energibruken går til oppvarming. Det er mye å spare på å senke temperaturen når rommene ikke er i bruk, som i ferier, helger eller på natta. Ved å ta i bruk dag- og nattsenking unngår bedriften unødvendig energisløsing. 

I soner og rom hvor det er lite folk (for eksempel lagre, produksjonsarealer eller spisesaler som blir brukt få timer eller sjeldent) er det lurt å senke temperaturen. 

5. Ikke glem kulde …

Du lar ikke kjøleskapsdøren stå åpen hjemme, og det samme gjelder andre steder. Sørg for å holde kulden der den skal være ved å ha dører på kjølediskene. Det er også viktig at de blir brukt og fungerer. Kort fortalt handler det om å skille kalde og varme områder, gjerne med tetningslister på dører slik at det er tett og effektive lukkemekanismer for å hindre unødvendig kuldetap. 

Et tips som kanskje er selvsagt, men der det ofte syndes er at man passer på at det ikke kjøles ned og varmes opp samtidig. Dette gjelder spesielt i overgang fra vinter til sommer, hvor det er viktig at alle ovner blir slått av før du setter på kjøling/aircondition.

Når det først har blitt sommer og varmt ute kan bruken av aircondition reduseres betraktelig ved solskjerming. Det beste er å bruke utvendig markiser, persienner eller faste solskjermer. Hvis dere ikke har noen løsninger for utvendig solskjerming enda, kan lamellgardiner innvendig brukes (langt ifra like effektivt). 

Skal du lufte? Luft raskt og intensivt. Luft med gjennomtrekk i 10 minutter gir bedre luft og mindre nedkjøling av møbler og vegger enn å la et vindu stå litt åpent i flere timer

Syv ledere deler sine beste tips for å lykkes med bærekraft

Syv ledere deler sine beste tips for å lykkes med bærekraft:

– Du må selv være de endringene du ønsker å se

Én trekker frem Mahatma Gandhi, en annen peker på kulturbygging der alle fokuserer på et felles mål. Her får du tips fra syv toppledere som tenker grønt, og Miljøfyrtårns beste råd til ledere som vil skape grønnere resultater.

Ledere som er opptatt av å lykkes, bygger en organisasjon som skal utnytte muligheter og håndterer trusler som vil komme i fremtiden. Grønn omstilling er nødvendig, ikke bare for å ta vare på natur og miljø, men også for å styrke bedriftens konkurransekraft inn i fremtiden.

Kundene etterspør det, myndighetene krever det og priser på ressurser tvinger det frem:

Effektiv miljøledelse.

Noen har allerede tatt grep og leder sin bedrift med mål om å vinne, samtidig som man tar vare på naturressurser og klima. Dette er de grønne ledernes beste tips:

 

– Klimakrisen krever kriseledelse

Jernia-leder Espen Karlsen har valgt å være tydelig i media om sine bærekrafts-ambisjoner for selskapet.

– Hva er det du som leder setter høyest for å lykkes med bærekraft?

– Det handler om å forvalte dagens ressurser uten at det går utover fremtidige ressurser, om å ha en bærekraftig strategi, som svarer på utfordringene vi står overfor, og å sørge for at bedriften leverer på målene i Paris-avtalen, sier den administrerende direktøren, og legger til:

– Mange har en «bærekraftstrategi», men man må ha en bærekraftig strategi.

– Hva betyr det med en engasjert ledelse for at en virksomhet skal lykkes med bærekraft?

– For meg så krever klimakrisen kriseledelse, og det må ledelsen være opptatt av. Det skal være høyt prioritert i toppledelsen, slik at det smitter over på hele virksomheten. Til syvende og sist handler det om endringsledelse, slik som Gandhi sa: Du må selv være de endringene du selv ønsker å se.

Administrerende direktør i Jernia: Espen Karlsen. Foto: Jernia

– Må gå foran som gode forbilder

Administrerende direktør i Posten: Tone Wille. Foto: Posten

Tone Wille er administrerende direktør i Posten. Hun har også et brennende engasjement for klima og miljø.

– For meg handler bærekraft om å ta ansvar i et globalt perspektiv, forvalte ressurser på best mulig måte og sette igjen et minst mulig negativt fottrykk, sier hun, og fortsetter:

– Som en stor arbeidsgiver og logistikkaktør kan Posten utgjøre en forskjell gjennom å være en ansvarlig samfunnsaktør og benytte de ressursene vi har på best mulig måte. Ressurser i vår sammenheng betyr utstyr som kjøretøy og bygninger, arbeidskraft og kapital. Dette betyr at vi må være innovative og ta i bruk nye og effektive løsninger – i tillegg er det viktig med samarbeid med andre for å finne de gode løsningene.

 

– For å lykkes med bærekraft kan det ikke bare være drevet av ildsjeler. Engasjementet må starte på toppen. Vi ledere må gå foran som gode forbilder, er Wille klar på, og legger til:– Hva betyr det med en engasjert ledelse for at en virksomhet skal lykkes med bærekraft?

– Bærekraft må integreres i strategier og styringssystemer så arbeidet blir målt og fulgt opp. Det er viktig at ledere vet hva bærekraft betyr for den virksomheten de jobber i og hvordan de kan bidra til å realisere strategier og mål. Alle kan bidra gjennom å gjøre kloke valg i hverdagen.

Miljøfyrtårns råd:
SLIK SKAPER DU GRØNNERE RESULTATER

  • Skap en kultur i hele organisasjonen for grønne løsninger og nytenking.
  • Integrer bærekraft fullt og helt i forretningsstrategien.
  • Operasjonaliser bærekraft i egne tjenester og alle ledd hvor man kan påvirke miljø- og klimapåvirkninger gjennom kontinuerlig forbedring og justering.
  • Bygg en kultur som setter likhetstegn mellom det å lykkes og det å være bærekraftig. Skap en felles forståelse av utfordringer og muligheter.
  • Skap en felles forståelse av utfordringer og muligheter. 

Nye Veier-leder: Anette Aanesland. Foto: Nye Veier

Anette Aanesland er administrerende direktør i Nye Veier. Hun har også noen tanker om hva man skal gjøre for å lykkes med bærekraft.

– Som leder må jeg legge til rette for at vi har en virksomhetsstrategi som bygger opp om bærekraftsmålene for selskapet, der vi balanserer godt miljø, mennesker og ressurser/økonomi. For meg blir det videre viktig at jeg og mine ledere skaper forståelse i organisasjonen for at det å gjennomføre en strategi, sier Aanesland, og utdyper:

– Det handler i praksis om at hundrevis av små og store beslutninger skal bidra til å trekke i samme retning.

– Hva betyr det med en engasjert ledelse for at en virksomhet skal lykkes med bærekraft?

– Uten en engasjert ledelse lykkes man ikke med bærekraftsmålene og virksomhetsstrategien. Ledelsen må kjenne på godt eierskap til de strategiske prioriteringer man har valgt i sin virksomhetsstrategi, og jobbe aktivt i tråd med disse, svarer hun.

Må jobbe med bærekraft for å ta markedsposisjon

Børre Lobekk er sjef i Nordic Steel, som vant Årets Miljøfyrtårn i 2021.

– Som stolt sjef av Nordic Steel leder jeg en bedrift med ansatte som bryr seg litt mer. En holdning som gjennomsyrer hele bedriften er at alt vi kan gjøre bedre, skal vi gjøre noe med, sier Lobekk, og fortsetter:

– Alle drar i samme retning, noe som har vært med å gjøre at vi fikk æren av å bli kåret til Årets Miljøfyrtårn i 2021. Som Norges grønneste stålsenter jobber vi med bærekraft fordi det er noe av det som skal til for å ha posisjonen som Norges ledende stålsenter og fordi det faktisk er det rette å gjøre.

– Hva betyr det med en engasjert ledelse for at en virksomhet skal lykkes med bærekraft?

– Det er svært viktig med en engasjert ledelse som tar bærekraft på alvor, både som premissgiver for kulturarbeidet i selskapet og for å sette kursen inn i fremtiden. Det at vi tar bærekraftige valg, er med på å gi oss den posisjonen vi har i dag: At vi er en ledende aktør i vår bransje som leverer solid norsk kvalitet til alle bransjer, sier han, og legger til:

Administrerende direktør i Nordic Steel: Børre Lobekk. Foto: Nordic Steel


– Det er også viktig at vi har en kultur der alle jobber for felles mål og har lyst til å være med å skape fremtidens arbeidsplass.

Administrerende direktør i Moderne Byggfornyelse: Gøril Netteberg. Foto: Moderne Byggfornyelse

Gøril Netteberg er administrerende direktør i Moderne Byggfornyelse. Også hennes bedrift vant Årets Miljøfyrtårn, da i 2020.

– Hva er det du som leder setter høyest for å lykkes med bærekraft?

– Jeg setter høyest at man som næring jobber sammen for å utvikle løsninger og dele kompetanse. Det er fint med min bransje, at vi står sammen for å løse utfordringene. I tillegg er det viktig med lover, forskrifter og sertifiseringer som stiller krav og at kundene ønsker bærekraftige løsninger.

– Hva betyr det med en engasjert ledelse for å lykkes med bærekraft?

– For å nå målene man setter, er det viktig med en engasjert ledelse. Det gjelder på alle områder hvor man skal lykkes.

– Tonen på toppen har mye å si

 


– Hva er det du som leder setter høyest for å lykkes med bærekraft, Harald Jacobsen i Kommunalbanken (KBN)?

– Kultur, kompetanse og troverdighet. En kartlegging av bankens bærekraftsrelaterte aktiviteter viste at alle avdelingene har viktige ansvarsområder og står for bidrag som er avgjørende for at vi skal lykkes med vårt bærekraftsarbeid. Vi har jobbet over tid med å bygge kunnskap, forankre strategi og mål og øke ambisjonene i organisasjonen. I denne kontinuerlige prosessen jobber vi med alt fra hver enkelt medarbeiders klimafotavtrykk til hvordan vi kan bruke vår posisjon som en av landets største långivere til å påvirke kommunesektoren, våre leverandører og finansnæringen.

– Hva betyr det med en engasjert ledelse for at en virksomhet skal lykkes med bærekraft?

– KBNs strategi og virksomhetsplan gjenspeiler at vi har både et styre og ledere som er opptatt av at bærekraft skal gjennomsyre virksomheten vår. Tonen på toppen har mye å si, uansett tema, svarer kommunikasjons- og bærekraftsjefen, og fortsetter:

Kommunikasjons- og bærekraftsjef i Kommunalbanken: Harald Jacobsen. Foto: Kommunalbanken


– Det er viktig å snakke om bærekraft, og det er enda viktigere å vise bærekraft gjennom handling og forpliktelser: at dette er en integrert del av virksomheten vår, og at vi er villige til å investere tid og ressurser i arbeidet over tid. Det gir troverdighet, og gjør det mye lettere å skape engasjement.

Partner i Osnes: Rolf Ravne. Foto: Osnes Nordic

Den siste lederen på blokka er Rolf Ravne. Han er partner i Osnes Nordic Group.

– Hva er det du som leder setter høyest for å lykkes med bærekraft?

– Osnes har implementert bærekraft som et grunnleggende element i hele vår virksomhet. Alle våre beslutninger med hensyn til varer, produksjon, logistikk, leverandører, økonomi og så videre inngår i dette tankesett. Våre miljøprestasjoner er ikke en reise med et definitivt mål, men en kontinuitet som aldri slutter. Underveis setter vi oppnåelige og realistiske delmål, og her er det helt essensielt at alle ansatte involveres og forstår veien videre.

– Hva betyr det med en engasjert ledelse for at en virksomhet skal lykkes med bærekraft?

– God ledelse er å oppmuntre alle i virksomheten til å delta og ta ansvar for vår miljøvei videre: Være åpen for ideer, innspill og entusiasme. Det er de ansatte som står nærmest hindringene og kan ha de beste løsningene.

Nordic Steel ansatte mottar utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn

Her er vinnerne av Årets Miljøfyrtårn 2021

Her er vinnerne av Årets Miljøfyrtårn 2021

For sjette gang kårer vi Årets Miljøfyrtårn – en årlig konkurranse for å synliggjøre virksomheter som går foran og viser vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Målet med prisen er å inspirere enda flere norske virksomheter til grønn omstilling.

I 2021 har juryen vurdert nærmere 60 kandidater, hvorav følgende tre virksomheter går av med priser:

🏆 Årets Miljøfyrtårn 2021 – konsern og store virksomheter: Kommunalbanken
🏆 Årets Miljøfyrtårn 2021– små og mellomstore virksomheter: Nordic Steel AS
🏆 
Årets Inspirasjon 2021: Osnes Nordic Group AS 

Juryens begrunnelse:

Juryen: Ann-Kristin Ytreberg (administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – organisasjon og samfunn i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og og nestleder Kjetil Bjørklund (KS).

KOMMUNALBANKEN

Kommunalbanken mottar utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn 2020 (konsern og store virksomheter) for sin aktive rolle i å omstille samfunnet med sine grønne finansieringsløsninger for kommune-Norge.

– KBN utmerker seg ikke bare gjennom en rekke suksessfulle miljøtiltak i egen virksomhet, men imponerer spesielt med hvordan de aktivt jobber for å «spille andre gode» til å velge grønne løsninger, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn på vegne av juryen.

 – Gjennom samarbeid, åpenhet og tydelige mål har de utviklet flere grønne verktøy og produkter for sine kunder – og har over 300 grønne prosjekter som har resultert i betydelige unngåtte og reduserte CO2-utslipp. I tillegg tar KBN en stor og viktig d

Jannicke Trumpy Granquist, administrerende direktør i KBN
Jannicke Trumpy Granquist, administrerende direktør i KBN

el av ansvaret for kunnskapsoverføring til kommune-Norge og resten av bransjen, sier Ytreberg.

Juryen peker på at bærekraft gjennomsyrer måten KBN driver hele virksomheten på. Med slagordet «Vi finansierer fremtiden», utviser KBN en klar ambisjon om å være kommunesektorens viktigste samarbeidspartner når overgangen fra et fossilt til et fornybart samfunn skal finansieres. KBN sin helhetlige bærekraftsinnsats både internt, lokalt, sosialt og økonomisk, viser at de også etterlever sine ambisjoner i aller høyeste grad – og er et forbilledlig Miljøfyrtårn. 

– Det er en stor glede og ære å bli kåret til vinner av Årets Miljøfyrtårn 2021. KBN har hatt bærekraft høyt på agendaen i mange år og jobbet målrettet over tid for å integrere dette i hele vår virksomhet og bygge en bærekraftskultur. Vi har vært bevisst på at skal vi stille høye krav til bærekraft hos andre, så må vi minst leve opp til de samme forventningene selv. Da er det utrolig stas for meg på vegne av alle ansatte i KBN å kunne ta imot denne prisen som en synlig anerkjennelse av innsatsen, sier Jannicke Trumpy Granquist som er administrerende direktør i KBN.

Dette er noe av arbeidet med klima og miljø som har imponert juryen:

  • Har forankret bærekraft som hovedsatsningsområde, jobber målrettet og strategisk for å integrere bærekraft i sin forretningsmodell og for å være en «Bærekraftig samfunnsbygger».
  • Tilbyr grønne lån med lavere rente til investeringer i kommunal sektor, og har en utestående (og stadig voksende) portefølje på 31,9 milliarder kroner (10 prosent av deres totale utlån) i 2021. Grønne lån har stått for mellom 36 og 50 prosent av utlånsveksten til KBN de siste tre årene, på tross av at de stiller strenge krav til prosjektene som finansieres med disse lånene.
  • Har unngått/redusert 37 203 tonn CO2e årlig klimagasser som følge av de over 300 grønne prosjektene de finansierer.
  • Har lansert et klimarisikoverktøy som skal bidra til at norske kommuner får enda bedre beslutningsgrunnlag for valg av investeringer.
  • Har gitt ut et eget gratis klimahefte «Klimakunnskap – lokalt og globalt» til bruk i undervisning, blant annet i skoler i alle landets fylker.
  • Har arrangert og/eller deltatt som innledere på flere arrangementer med tema grønn finans, klimarisiko og kommunenes rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn.
  • Arrangerer årlig «Årets lokale klimatiltak – en konkurranse som premierer de beste klimatiltakene i kommunesektoren (i samarbeid med KS og Miljøstiftelsen Zero konkurransen).
  • Har publisert et oppdatert rammeverk for grønne obligasjoner som sørger for at deres grønne prosjekter står seg opp mot FNs bærekraftsmål, EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter, samt forplikter KBN til årlige tredjepartsvurderinger.
  • Vant «Årets miljøeffektrapport» i 2020, som er en transparent og leservennlig oversikt over miljøeffekten av bankens grønne portefølje.
  • Leder et nordisk initiativ (sammen med svenske Kommuninvest): «iNordic Public Sector Issuers: Position Paper on Green Bonds Impact Reporting”, som har fått internasjonal pris og anerkjennelse.
  • Leverer solide bærekraftsrapporter i henhold til EU-standarder som CDP, ESG og TCFD.
  • Har forbedret egen drift gjennom tiltak som skaper et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær, samt innført en rekke rutiner for mer miljøvennlig transport f.eks. gjennom utstrakt bruk av digitale møter og webinarer (etablert eget studio) og økt bruk av hjemmekontor.
  • Har et eget internt «Green Team» som jobber på tvers av avdelingene med tiltak for å redusere egne utslipp, og for å øke de ansattes kunnskap og oppmerksomhet om klima, miljø og egen atferd, f.eks. «Fem på fredag», hvor ukens viktigste klima- og miljønyheter oppsummeres på intranett.

Bank- og finansbransjens grønne påvirkningskraft er helt avgjørende for at Norge skal lykkes med omstilling til et lavutslippssamfunn. Det er derfor svært gledelig å se hvordan Kommunalbanken viser vei gjennom både drift og utlåns- og finansieringsløsninger med miljøprofil. Kommunalbanken er også en synlig stemme som viser vei for andre i bank og finansbransjen og de påvirker kommune-Norge i riktig retning, avslutter Ytreberg.


NORDIC STEEL AS 

Nordic Steel mottar utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn 2021 (små og mellomstore virksomheter) for sin grønne konkurransekraft som underleverandør til industrien og kraftige kutt i CO2-utslipp til tross for økt omsetning og antall ansatte. 

Store kunder blir stadig tøffere i sine miljøkrav. Nordic Steel posisjonerer seg som en underleverandør til industrien med sin grønne konkurransekraft, og har tatt en sterk posisjon i det grønne skiftet. Til tross for at Nordic Steel har økt omsetningen og antall ansatte betydelig de siste årene, har CO2-utslippene gått kraftig ned. Miljøfyrtårns jury er imponert over det moderne og fremtidsrettete industrikonsernet, og tildeler de prisen for Årets Miljøfyrtårn 2021 for små og mellomstore virksomheter.

–  Det er utrolig imponerende å se en virksomhet vokse raskt, både i antall ansatte og i omsetning, men samtidig redusere CO2-utslippet sitt betydelig. De viser at lønnsomhet og bærekraft er mulig å kombinere. Skal vi lykkes med grønn omstilling kreves det virksomheter som tenker slik som Nordic Steel. All ære og klapp på skulderen, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. 

Nordic Steel er en komplett levrandør av mekanisk produksjon innenfor avansert platebearbeiding, sertifisert sveis og montasje. De er et ledende kompetansesenter innen stål, og jobber med prosjekter i alle størrelser. Selskapet jobber med små og store aktører på prosjekter innenfor alt fra olje og gass, akvakultur og maritim næring, HVAC, samferdsel og infrastruktur, bygg- og anlegg, forsvar og diverse annen industri.

– Det er en stor anerkjennelse å få prisen som årets Miljøfyrtårn. Det beviser at det målrettede arbeidet vi gjør innen miljø og bærekraft i vår industri blir lagt merke til, og det er et kvalitetsstempel som forteller at Nordic Steel er en trygg og fremtidsrettet samarbeidspartner. Prisen er en inspirasjon til å fortsatt jobbe for å være Norges grønneste stålsenter, sier konsernsjef Børre Lobekk i Nordic Steel.

Nordic Steel stikker av med utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn 2021 for små og mellomstore virksomheter.

Dette er noen av miljøtiltakene til Nordic Steel AS:

  • Tilbyr resirkulert, grønt stål og kan dokumentere fotavtrykket til produktene de lager. Klimasatsingen og -rapporteringen gir kundene lavere CO2-fotavtrykk.
  • Betydelig reduksjon av CO2-utslipp. I 2016 slapp de ut 158,59 tonn CO2, mot 122,76 tonn CO2 i 2020. Dette er spesielt imponerende fordi Nordic Steel i 2016 hadde 38 ansatte og en omsetning på 60 millioner, og i 2020 65 ansatte og en omsetning på 150 millioner kroner.
  • Resirkulerer over 90 prosent av alt avfall.
  • Tilbyr elbil-ladere og elektriske bysykler til bruk for alle i lokalsamfunnet, ikke bare for de ansatte.
  • Både klimautslipp og energibruk fra Nordic Steels lokaler har blitt lavere de siste årene, til tross for økning i både bygningsmasse, omsetning, produksjon og antall ansatte.
  • Stiller krav til leverandører og transportører om miljøstyringssystem eller sertifisering. Transportørene som brukes må være «fair transportsertifiserte».
  • Godt forankret bærekraftstrategi i øverste ledelse, og brukes som en rettesnor for hvordan hele organisasjonen jobber med bærekraft og miljø.
  • Jobber systematisk med FNs bærekraftsmål.


OSNES NORDIC GROUP AS

Osnes Nordic Group AS har fått utmerkelsen Årets Inspirasjon 2021 for sitt gjennomgående fokus på miljø, både i drift og i produkter. De fremstår som en inspirasjon for andre bedrifter ved å gjøre konkrete, synlige og effektive miljøvalg.

Med solcelleanlegg på hele fabrikk-taket har Osnes lykkes med å gjøre fabrikken 100% energinøytral. Bærekraft løftes også systematisk gjennom stadig bedre metoder for gjenvinning og resirkulering av materialer. De beviser at selv små bedrifter kan ha en stor positiv innvirkning på miljøet.

Både Miljøfyrtårns jury og publikum har latt seg imponere over Osnes sitt miljøarbeid. I år kunne publikum stemme på sin favoritt til inspirasjonsprisen, og blant åtte utvalgte kandidater stakk Osnes av med seieren (hele hele 24 % av stemmene).

– Det er jo miljøet som er den store vinner! Vi er bare en budbringer i dette viktige arbeidet og prisen blir jo for oss en anerkjennelse på at vi gjør de riktige valgene, forteller Rolf Ravne, partner i Osnes.

Dette er noen av miljøtiltakene til Osnes:

  • Jobber aktivt med produktenes livstidsyklus, holdbarhet og mulighet for gjenvinning/re-bruk, og med 30 års garanti (lager innredningsløsninger til kurs, konferanse, møte- og undervisningsrom, som f.eks. skrivetavler, whiteboard og glass-tavler).
  • Jobber målrettet for at alle produktene skal være karbonnøytrale innen 2030.
  • Montert eget solcelle-anlegg som dekker en flate på 950 m2 og produserer ca. 130 000 kWh/år og gjør fabrikk og produksjon 100 % energinøytral. Siden solcelleanlegget ble startet opp oktober 2019 har Osnes produsert hele 224 MWh strøm, som tilsvarer en miljøgevinst på 87.700 tonn CO2. Dette tilsvarer den samme gevinsten som å plante 2617 trær.
  • Har sterkt fokus på at ansatte skal jobbe for gjenvinning av materialer.
  • Jobber systematisk med å redusere Co2 utslipp, fra 2019 til 2020 reduserte de med hele 24 %.
  • Stort søkelys på unødvendig emballasje. Ved større leveranser gjør Osnes en evaluering om det kan leveres i bulk forpakning. Dette gir utslag både med tanke på transportvolum og besparelse av emballasje kassering.

Osnes utmerker seg spesielt på sine suksessfulle miljøtiltak innenfor energibruk, men imponerer også med en tankegang rundt produktenes livssyklus, holdbarhet og mulighet for gjenvinning/re-bruk.

– Vi har mange eksempler på at vi henter inn brukte tavler og gir de nytt liv. Sist uke var vi på et oppdrag for å montere en tavle for en kunde som hadde en glasstavle fra 1966. Denne kom opprinnelig fra oss, avslutter Ravne.

Med solcelleanlegg på hele fabrikk-taket har Osnes Nordic lykkes med å gjøre fabrikken 100% energinøytral. Foto: Osnes 

Bærekraft på skolen: Bli inspirert av UWC

Bærekraft på skolen: Bli inspirert av UWC 

Bærekraft er i ferd med å bli godt integrert i skolesektoren, og den videregående skolen UWC Røde Kors Nordisk (UWCRCN), i Fjaler, Vestland,  ligger langt fremme i feltet. 

Vi tror at elevene må lære å verdsette naturen gjennom opplevelser. Det gir deg også et grunnlag for å fullt ut forstå hvilket tap det er å miste naturmangfold.

UWCRCN er en verdibasert IB (International Baccalaureate) skole, og de har hatt bærekraft i ryggmargen siden oppstarten tidlig på 90-tallet. Og i år har skolen vært Miljøfyrtårn-sertifisert i hele 10 år. 

Filosofien til UWC er basert på mangfold og det å bringe folk sammen fra hele verden. De som har vokst opp med å ha mye midler, deler hverdagen med de som har hatt for lite. Til sammen er det rundt 200 elever på skolen, og de kommer fra ca. 90 ulike land. Etter to videregående skoleår sitter elevene igjen med en større innsikt over globale utfordringer, enten det gjelder sosial bærekraft eller klima- og miljøutfordringer.

Sentralt i utdanningen er at du skal ha både hodet og hjertet med, på en måte som fostrer  gode holdninger som gjør at studentene senere blir aktive deltagere i samfunnet.

Rent faglig fører studietilbudet fram til studiekompetanse, men skolehverdagen består også av en rekke andre aktiviteter og prosjekter.

Måling av isbreer og strandrydding

UWC legger opp til et bredt spekter av uformell læring og muligheter for prosjektbasert læring. .

– Vi har mange studenter fra underpriviligerte bakgrunner, fra land hvor bærekraft i mindre grad er på dagsorden. Gjennom bærekraft prosjekter lærer vi studentene om resirkulering og gjenbruk, og ikke minst så tar vi de med på praktiske utfordringer som strandrydding og måling av breer, sier
Judit Dudas, som er ansvarlig for bærekraft på skolen. 

Dudas fortsetter.

– Vi inkluderer  globale og lokale bærekraftspørsmål i alle fag, både realfag, samfunnsfag og språk. Det  gir studentene våre en bred kunnskap når de går videre på  universiteter.

Elevene lærer om bærekraft i en rekke av fagene skolen tilbyr, rene miljøfag, global politikk og fag som omhandler humanitære problemstillinger.

Skolen fokuserer også på å endre holdninger og skape engasjement hos elevene gjennom praktisk læring og prosjekter.

– Vi forsøker å gå bort fra en konsument -holdning, som det er for mye av i samfunnet. Her går elevene med vanlige ullklær og er opptatt av gjenbruk. Det fins ikke et «merke-press» eller press til å ha på seg det nyeste fra klesbutikkene. Heller motsatt. Det ser vi at er en trend i samfunnet, og spesielt her på skolen vår.  En egen gruppe elever driver med gjenbruk av brukte klær, særlig for de som ikke kommer med klær som er tilpasset den norske vinteren. 

Elevene er delaktige i prosjekter innenfor solenergi, bærekraftige toaletter eller drift av gjenbruksbutikk. Skolen fokuserer også på aktiviteter i det lokale friluftsområdet, og lærer elevene hvordan de kan bidra ute i naturen, gjennom for eksempel rydding av søppel på strender i samarbeid med Fjordane Friluftsråd.

– Vi tror at elevene må lære å verdsette naturen gjennom opplevelser. Det gir deg også et grunnlag for å fullt ut forstå hvilket tap det er å miste naturmangfold, avslutter Dudas. 

Miljøfyrtårn-sertifisert

UWCRCN har i år vært Miljøfyrtårn-sertifisert i hele 10 år. Internt har de et eget matsvinn-program, hvor de måler all maten som blir kastet. Ved hjelp av Miljøfyrtårns kriterier har skolen ekstra fokus på å redusere strømforbruket, kildesortering og reduksjon av plast. Men viktigst av alt er likevel hva oppholdet i Fjaler gjør med elevene. Gjennom erfaringer blir de bevisst sitt eget ansvar og hvordan de kan bidra for vår felles framtid.

Mennesker på kontor i julen

Tips for en mer miljøvennlig jul på kontoret

Tips for en mer miljøvennlig jul på kontoret

Julen er rett rundt hjørnet, og landets bedrifter planlegger julebord, ansattgaver og julepynt. Den hyggelige høytiden er preget av gaver, tid og kjærlighet – men den er også dyr, både for lommeboken og miljøet.

Miljøgrepene du gjør hjemme er som oftest overførbart til hva du kan gjøre på kontoret. Så hvorfor glemmer vi disse vanene når festlighetene står på? Hvorfor havner avfallet i en stor søppelpose på julebordet – mens det i hverdagen blir kildesortert nøye?

Vi har laget en punktliste over grepene du kan gjøre for å sørge for at arbeidsplassen blir litt mer miljøvennlig i juletiden.

Julebordet:

1. Tilby vegetarmat

  • Sørg for at alle som vil kan få tilbud om vegetarmat. Den vanlige tankegangen ville vært å ta utgangspunkt i kjøtt til alle, og la de som spesifikt spør om noe plantebasert få tilbud om vegetaralternativer. Nærmest som om det skulle vært en allergi. Da blir terskelen høyere for å be om vegetar, selv om flere kanskje ville krysset av for vegetar om de hadde to sidestilte valg.
  • En god ide er å sende ut menyen først, slik at de ansatte får en pekepinn på hva de kan vente seg av vegetarmat. Det er stor forskjell på en kald salat og en varm hovedrett som er komponert for vegetarianere. De fleste serveringssteder er nå svært opptatt av å ha gode vegetar-alternativer, som varmmat som gode poteter i krydder og sauser med smak av jul.
  • Husk at det fins mat som smaker jul uten at det er kjøtt. Julen er preget av tradisjoner, og mange vil foretrekke å beholde de tradisjonelle måltidene i hjemmet – men julebordet trenger ikke nødvendigvis å være en forlengelse av middagen på julekvelden.

2. Unngå matsvinn

Et annet viktig poeng er å ikke bestille mer mat enn hva som er nødvendig, og bruke restematen. Det er flere triks for å unngå å kaste mat på julebordet:

Spise på restaurant eller lokale: 

  •  Bestill mat fra et sted som er miljøsertifisert eller som engasjerer seg i å kutte matsvinn.
  •  Ikke ha for mange retter på koldtbordet, velg heller noen utvalgte. Da vil gjerne flere forsyne seg av grønnsaker, poteter og annen vegetarmat. Det kan også være lurt å ikke sette alt maten frem med en gang, men heller fylle på flere ganger.

Spise i egne lokaler: 

  • Skal dere ha julebordet på kontoret er det mange restauranter som leverer mat, men som også tilbyr å medbringe tallerkener, glass og bestikk. Da blir det mindre jobb for dere, samtidig som at dere unngår å kjøpe inn engangsartikler.
  • Det er kjedelig å bruke tid på rydding midt under julebordet, men prioriter å få unna maten og få det kaldt. Tallerkener kan heller stå til dagen etter.
  • Bruk tallerkener med mindre størrelse, slik at alle kan forsyne seg flere ganger, men unngår å ta for mye på tallerken.
  • Arranger en uhøytidelig restefrokost på kontoret eller fortell de ansatte at de kan ta med seg restematen hjem.

Ansattgaver

Det er hyggelig å både gi og motta gaver, men mange ansattgaver fører til et unødvendig forbruk og har liten nytteverdi for mottager. Eksempler på dette kan være diverse duppedingser med firmalogoer på. Sekker, flasker, nøkkelknippe.. Noen av mottagerne vil bruke disse gavene, men mange ikke. Her kommer noen råd:

  • Kjøp gavekort fra «Gi gaven videre». Den som mottar gavekortet velger selv hvilket formål de ønsker å gi gaven sin videre til, og per i dag er det over 100 gode formål å velge mellom.
  •  Hvis du skal kjøpe mat i gave er det lurt å kjøpe forbruksvarer som folk ville brukt uansett. Eksempler er kaffe eller olivenolje. Kjøper du en sær, fancy snacks eller gele er sjansen stor for at matvaren ikke blir spist.
  • Det samme gjelder andre produkter, kjøp ting som blir brukt av de aller fleste. Et eksempel er såpe, som det også finnes mange økologiske og mer bærekraftige varianter av.
  • Gi gavekort på opplevelse, som for eksempel kino-gavekort.
  • Gi refusjon av utgifter til trening. 

Har dere den klassiske pakkeleken, hvor tradisjonen er at gavene skal være tull og gøy – kjøp tull i bruktbutikken i stedet for å handle nytt.

 

MILJØFYRTÅRNS FEM GENERELLE TIPS FOR EN MER MILJØVENNLIG JUL:

  • Se etter Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter når du skal kjøpe varer og tjenester. Det gjelder alt fra bilvasken til mat, pynt, gaver og blomster.
  • Gi opplevelser i gave – et opphold på et miljømerket hotell eller en middag på en miljøsertifisert restaurant eller kanskje en konsertbillett?
  • Bruk kortreist, lokalprodusert og økologisk mat. Da blir også julematen ekstra god. Vær kreativ og bruk all den gode restematen i juledagene!
  • Gjenbruk julepynten du allerede har (de fleste har mer enn nok fra før!) og kombinerer det med ting fra naturen og ting som du kan lage selv.
  • Reis miljøvennlig (kollektivt / langs bakken) når du skal besøke venner og familie.

En ku i en åker

Enkle tips og triks: Slik blir du mer bærekraftig på kjøkkenet

Enkle tips og triks: Slik blir du mer bærekraftig på kjøkkenet

Vil du bli mer miljøvennlig i hverdagen, men synes det er vanskelig å vite hvilke valg du skal ta? Miljøfyrtårns eksperter gir deg sine beste råd!

Har du en antagelse om at avfallet du sorterer ender opp med å bli blandet sammen på avfallsstasjonen i etterkant? Eller lurer du på om det er noe vits å velge matprodukter som er merket økologisk? Da er du ikke alene.

Du har kanskje et ønske om å ta valg som er positivt for miljøet – også på kjøkkenet, men du rekker ikke å gjøre en grundig research hver gang du står overfor et valg.

Det er ikke så rart, for mennesker tar hver dag mellom 2.500 og 10.000 små og store avgjørelser.

Det er ikke alltid et fasitsvar på hva som er det beste miljøvalget. Klima og miljø kan være svært komplekst, og det er umulig å unngå klimautslipp og forurensing fullstendig. Men:

Du kan begrense det gjennom valgene du tar.

– Mat er noe alle har et forhold til. Det vi spiser, har følger for både natur og klima, og vi kan alle gjøre mer bevisste miljøvalg gjennom kostholdet. Det kan være alt fra å spise mindre kjøtt til å bruke kortreist og sesongbasert mat, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn, og legger til:

– Sist, men ikke minst kan man jobbe med å redusere matsvinn, som det dessverre er altfor mye av.

Miljøfyrtårn får ofte spørsmål om hva man kan gjøre. Her får du de hyppigst stilte spørsmålene – og hva Miljøfyrtårns eksperter svarer:

1. Er det vits å sortere avfall eller blir alt blandet og kastet på samme sted i etterkant?

Har du noen gang hørt noen si: «Det er ikke noe vits å kildesortere, alt blir jo blandet sammen til slutt uansett»?  Vel, det stemmer ikke. Alt som kildesorteres, gjenvinnes, og råvarene som kommer ut, brukes på nytt. Slik kan vi ende opp med å hente ut mindre av klodens ressurser når vi skal lage nye ting.

Plast blir til plast, papir blir til nytt papir, og metall blir til nye metallprodukter. Klær og tekstiler selges i bruktbutikker, eller sender til fabrikker som lager nye produkter av dem. Tomme syltetøyglass og hermetikkbokser kan bli til nye produkter i hundrevis av år fremover. Det som sorteres, brennes ikke, men det som havner i restavfallet blir brent og energigjenvunnet.

Så, neste gang du sorterer søppelet og tenker: «Er dette noe poeng egentlig?» Husk på at det faktisk er det.

GÅRDSDYR: Svin (t.v.) og ku (t.h.) i skjønn forening på gresset. Foto: Sal73it / Shutterstock

2. Kjøttdeig av svin eller storfe?

Du har kanskje sett dokumentarer om griseindustrien eller hørt at storfe er fyfy for kloden. Hvilken kjøttdeig det er best å velge avhenger av hvilke hensyn innen bærekraft man prioriterer høyest.

Kjøtt har generelt høyere klimagassutslipp og arealforbruk enn plantebasert mat, så det mest effektive tiltaket vil alltid være å redusere kjøttforbruket. Men når du først skal kjøpe kjøtt er det flere hensyn du kan ta.

Kjøtt fra storfe har betydelig høyere klimagassutslipp enn kjøtt fra svin fordi storfe frigjør klimagassen metan gjennom fordøyelsen. Men storfe kan fordøye gress, og dermed produsere mat på ressurser som ikke kan brukes på andre måter. Det er derfor vanskelig å avgjøre hva som er best av svin og storfe, men å være bevisst på opphavet til kjøttet man kjøper, vil alltid være positivt.

FARGERIKT: Grønnsaker er ikke bare fine å se på, men også gode å spise. Foto: Mas Akhi / Shutterstock

3. «Vanlige» eller økologiske grønnsaker: Hva er best for miljøet?

Du har kanskje stått på matbutikken og vurdert om du skal betale noen ekstra kroner for en grønnsak som er merket «økologisk»? Er miljøgevinsten egentlig verdt det – eller har det ikke så mye å si?

En av argumentene imot økologisk produksjon er at det trengs større arealer for å dyrke samme mengde mat. Men det er også veldig mye positivt med økologisk produksjon – som at det ikke bruker kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, og det er også positivt for biologisk mangfold, jordkvalitet og jordstruktur.

Det økologiske landbruket har også en «spydspiss-funksjon» for å gjøre landbruket generelt mer miljøvennlig, fordi de utvikler nye metoder, som også kan tas i bruk av resten av landbruket. Et mangfoldig landbruk med flere alternative produksjonsmetoder vil bli viktig for å sikre matproduksjonen i en framtid med mer ekstremvær og usikkerhet som følge av klimaendringer.

Les også: Slik jobber Meny aktivt for å kutte matsvinn

AV JORD ER DU KOMMET: Grønnsakens vei til liv starter i jorda. Foto: Pixelbliss / Shutterstock

4. Importerte grønnsaker eller norsk-produsert?

Det er mange gode grunner til å velge norske og lokalproduserte råvarer:

Støtte lokale produsenter, bidra til at det produseres mat der det er mulig og sikre lokale arbeidsplasser.

Grønnsaker dyrket på friland i Norge, som poteter, rotgrønnsaker, løk og kålvekster, er noe av det mest klimavennlige vi kan spise. Grønnsaker dyrket i drivhus, har derimot generelt høyere utslipp, og det kan være mer klimavennlig å importere grønnsaker dyrket på friland i Sør-Europa enn å dyrke i oppvarmet drivhus i Norge.

Et vanlig argument for kortreist mat, er at man reduserer transportutslippene ved å unngå mat som må transporteres langt. Transport utgjør ikke mer enn omtrent seks prosent av de totale klimagassutslippene knyttet til matproduksjon globalt, så hva slags mat man velger har mye mer å si for klimaet enn hvor langt den har blitt fraktet.

Importert frukt og grønt kan til tross for lavere klimagassutslipp enn mange andre varer, ha andre store utfordringer knyttet til seg i landene de produseres, som høyt vannforbruk, skadelig kjemikalieforbruk, dårlige arbeidsvilkår og konflikter med lokalbefolkningen. Eksempler kan være avokado-dyrkning, som krever mye vann, eller sprøytemiddelbruk på enkelte sitrusfrukter.

 

VARM DRIKKE: Nordmenn elsker kaffe. Da er det litt ekstra lurt å tenke miljøbevisst rundt den varme drikken. Foto: Dorottya Papp / Shutterstock

5. Kaffekapsel eller trakterkaffe?

Miljøbelastningen fra kaffe kommer ikke bare fra emballasjen.

Energi- og vannforbruk ved dyrking, gjødsling, foredling, og ikke minst bruksfasen, kan ha mer å si. Noen ganger kan emballasje i engangsdoser gjøre at vi bruker mindre av det som er inni emballasjen. I sum kan det gi en miljøgevinst.

Hvis man tar høyde for en viss mengde svinn når man trakter kaffe, er kapselkaffe (som hjelper deg å dosere riktig) et marginalt bedre miljøvalg, vel og merke dersom du leverer brukte kapsler til gjenvinning.

Hvis du drikker all kaffen du trakter, kommer filterkaffen marginalt bedre ut av sammenligningen.

Bjørn-Helge Vik, Daglig leder i Slettvoll og Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll

Her er de nye grønne forretningsmodellene

Slettvoll endrer forretningsmodellen for klimaet
– En risiko vi er villig til å ta

Her er de nye grønne forretningsmodellene.

FN alarmerer «kode rød», som betyr at alle må omstille seg, også virksomheter – og det raskt. Men å løse klimautfordringene uten å tape inntjening krever både gode ideer og nye måter å tenke på.

Stadig flere virksomheter utfordrer etablerte forretningsmodeller med grønnere konsepter. Eksempler kan være å gå fra salg av nye klær til bruktklær, gå fra tradisjonelle energikilder til produksjon av fornybar energi, eller begynne med utleie i stedet for salg.

Mens nyetablerte virksomheter i større grad inkluderer bærekraft fra dag en, må en rekke eksisterende virksomheter endre den nåværende forretningsmodellen for å være levedyktig i fremtiden.

Slettvoll er blant de som nå gjør store endringer. Møbelkjeden er kjent for å pryde vakre hjem og kontorlokaler med luksuriøse kvalitetsmøbler, men det har hittil bare vært mulig å kjøpe møblene. Nå har møbelkjeden begynt med leasing.

–  Klima- og miljø har vært i DNAet til Slettvoll hele veien, da vi helt fra 1951 har produsert kvalitetssmøbler som er ment for å vare.  Men for et år siden ble vi Miljøfyrtårn-sertifisert og satte bærekraft ordentlig på styreagendaen. Samtidig så vi at trendene i markedet endret seg og at kundene ble mer tilbøyelige til å leie, forteller Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll.

Fløtre fortsetter.

– 
Sirkulære forretningsmodeller er noe som er mye diskutert i møbelbransjen, og det å legge til rette for økt levetid, høy kvalitet og enklere andregangsbruk av møbler vil være viktig i fremtiden.

Leasing er godt etablert i bilbransjen, men er nå i ferd med å vokse frem i andre bransjer. Slettvoll lanserte leasingløsningen mot bedriftsmarkedet tidligere i år, og mot slutten av 2021 er planen å tilby løsningen også til privatmarkedet.  

Møblene blir designet med mulighet for reparasjon og mulighet for å gi produktet et nytt liv.

– Vi håper og tror kundene går mer og mer fra en linær til en sirkulær tankegang, hvor produktet blir tatt bedre vare på. Vi produserer nå møbler slik at det skal være enkelt å eksempelvis skifte putetrekk eller reparerer deler av møblementet, forteller Fløtre.

Forenkler kjøpsprossen

Slettvoll ønsker å forenkle kjøpsprosessen ved å spare kunden for tid- og ressursbruk. De tilbyr skreddersydd innredning, leverer, monterer og setter alt på plass, og tar med seg den resirkulerbare emballasjen tilbake igjen. I etterkant får kunden hjelp til vedlikehold og veiledning til tekstilen og møblementet de har valgt.

– Vi ser at kunder ønsker en enkel hverdag, og ved denne løsningen gjør vi det enkelt for dem, forteller Fløtre.

Grønne forretningsmodeller handler om å legge til rette for et fornuftig forbruk, men samtidig opprettholde lønnsomhet. For Slettvoll er løsningen mer bærekraftig, men samtidig finansielt gunstig for den som leier. Ved hjelp av leasing kan bedrifter frigjøre driftskapital, samtidig som at renten er gunstigere enn ved nedbetaling.

Slettvoll er Miljøfyrtårn-sertifisert, og forteller at det ble lettere å jobbe konkret med bærekraft når de fikk satt alt i system og sett de faktiske tallene på sine utslipp.

–  Miljøfyrtårn-sertifisering har vært utrolig nyttig for oss. Det har gjort at vi jobber for konkrete mål, og da blir det lettere å skape et fokus og fotfeste i hele organisasjonen, forteller Fløtre.

– Et modig, men viktig valg

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, roser Slettvoll for en forretningsmodell som skaper en mer sirkulær fremtid, og har troen på at leasing vil bli mer og mer vanlig i fremtiden. 

–  Et viktig moment i grønne forretningsmodeller er at forretningsmodellen må være lønnsom. Det er ikke levedyktig med et «markedsstunt» som ikke frembringer inntjening over sikt. Da vil bedriften kanskje bli tvunget til å gå tilbake til mindre bærekraftige forretningsmodeller, og hele poenget blir borte. Slettvoll sin leasing-modell fremstår levedyktig og godt gjennomtenkt, at det applauderer jeg, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Slettvoll innrømmer at det alltid vil være en risiko ved å endre en forretningsmodell.

Grønne forretningsmodeller:

  • Ved å integrere bærekraft i forretningsmodellen kan bedrifter bidra til å skape verdi både for samfunnet og miljøet.
  • Norsk politikk og virkemiddelapparat er i ferd med å stille strengere klima- og miljøkrav krav til virksomheter.
  • Grønn omstilling åpner opp for enorme innovasjonsmuligheter i næringslivet.

Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll. Foto: Slettvoll

En av Slettvoll sine utstillingsbutikker.  Foto: Slettvoll

–  Dette er et modig, men viktig valg. Det vil alltid være en risiko ved å endre en forretningsmodell, men vi har tatt ned risikoen så mye vi kan. Vi har utviklet konseptet over tid, og sørget for at vi har god kompetanse internt og avtaler med lokale møbelrepratører. Et viktig moment er at vi har sikret et godt samarbeid med Sparebank 1, som var essensielt for å få leasing på plass. I motsetning til bilbransjen, hvor bilen har registreringsnummer, har ikke møbler noe lignende. For å identifisere møblet har vi derfor valgt å chipe dem. Da kan vi lokalisere eierskapet og minimere risikoen, avslutter Fløtre.

Selger brukte mobiler

En annen virksomhet som har bærekraft som utgangspunkt i forretningsmodellen er mobilselskapet Release. I motsetning til Slettvoll har Release en kortere fartstid, da selskapet ble etablert for et år siden.  Forretningsideen er rendyrket av gjenbruk og går ut på å selge og leie ut brukte mobiler. Mobilene er like gode som nye mobiler, men billigere – og bedre for kloden.

– Tanken er at vi nordmenn og hele verden kjøper ekstremt mange nye mobiler. Og det mange ikke vet er at telefonen i seg selv er bygget opp av en del grunnstoffer som det begynner å gå tomt for i verden. Vi ønsker at i stedet for å hige etter den aller nyeste iPhonen, vil vi etablere det forståelig og enkelt at du i stedet kjøper eller leier en telefon som oppfattes som helt ny, men som er brukt, forteller Lene Briseid, i Release.

En brukt mobil trenger ikke gå på bekostning av kvaliteten eller brukeropplevelsen. Mobilene Release selger og leier ut har full batterikapasitet og er helt uten riper og skader.

  • 1

  • 2

Mobilene fra Release blir pakket inn i en mer miljøvennlig emballasje. Foto: Miljøfyrtårn

Noen har kanskje en erfaring ved å kjøpe brukt fra privatpersoner, også har det vært en ripe eller lignende som har gjort at du kvier deg til å kjøpe en brukt mobil igjen. Alle mobiler som selges eller leies ut hos Release, er pusset opp, satt i stand og kvalitetssikret i eget verksted. Våre telefoner framstår som nye, samtidig som de har hatt minst ett tidligere liv. Ambisjonen er at alle telefoner skal ha 3-5 liv. Vi heier stort på «Right to Repair»-prinsippet, forteller Briseid.

«Right to Repair» er ment for å hjelpe forbrukere med å få tilgang til verktøy for reparasjoner. Det handler om å produsere produkter på en måte som gjør at de kan repareres, og tilby reparering i stedet for at forbrukeren må kjøpe et nytt produkt. Det kan også være å selge reservedeler om deler av produktet har forsvunnet.

– En mobiltelefon er noe alle har, og det er noe alle må ha.  Vi ønsker å få brukt telefon markedet opp og frem. Vi leier hus og leiligheter, hvorfor ikke mobiltelefoner? Og hvorfor må mobilen du velger være helt ny? Det trenger ikke gå på bekostning av kvalitet, det er ingen som forventer at du i 2021 løper rundt med en klapptelefon fra tidlig 2000-tallet, forteller en ivrig Briseid.

–  Grønn vekst gir lønnsomme muligheter

Til likhet med Slettvoll er Release Miljøfyrtårn-sertifisert. Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft. Gjennom et digitalt system får virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbrede sine miljøpresentasjoner, som gir virksomheter gode forutsetninger for å bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

Daglig leder i Miljøfyrtårn tror det blir helt avgjørende at virksomheter omstiller seg i en grønn retning for å være levedyktig i fremtiden.

– Jeg håper bedriftsledere der ute blir inspirert av å se virksomheter som Slettvoll og Release sitte i førersetet. Grønn vekst gir lønnsomme muligheter, så ikke sitt på gjerdet – ta tak, og det nå.

Når det gjelder forretningsmodellen til Release og Slettvoll har hun flere refleksjoner:

– Vi må gå vekk fra tanken om at det vi kjøper må være nytt. Det er jo helt «normalt» å kjøpe brukte boliger og brukte biler, men det fins et enormt mulighetsrom der ute for andre produkter.  Jeg tror det handler mye om vaner og at virksomheter går i bresjen for å få disse forretningsmodellene opp og frem. Under korona var hele Norge på fjellet, norgesferie eller på skiturer – og mange trengte friluftsutstyr de ikke hadde fra før. Da var det mange som benyttet seg av lokale lånetilbud. Hvis du står på slalåm to ganger i året, hvorfor skal du kjøpe nytt? Spesielt til barna som så raskt vokser ut av det?

Ytreberg fortsetter.

– En god forretningsmodell metter et marked, og gjerne på en enkel og appellerende måte for forbrukeren. Ta klær som eksempel – det har vært en enorm vekst og større aksept for å kjøpe bruktklær de siste årene. Tise, Fjong og Skapet mestrer å tilby mer bærekraftig klær, men på en smakfull måte. Det har blitt «in» og er trendy å handle der. Jo flere tilbydere vi får som selger brukte produkter eller tilbyr leie, jo mer akseptert blir det fra folket. Dette er noe jeg håper vi ser mye av de neste årene, på tvers av bransjer.

En fornøyd gjeng fra Release mottok Miljøfyrtårn-sertifikatet. Foto: Release

Boen Gård på Tveit i Kristiansand

Boen Gård – kortreist og sesongbasert

Ærverdig og gammeldags, med et kjøkken bestående av kortreist og sesongbasert mat, og med et stort fokus på dyrevelferd. 

Denne uken lanserer Miljøfyrtårn reviderte kriterier for bærekraftig mat for flere bransjer. Kriteriene går blant annet ut på å øke andelen av økologisk mat, samt bruke mer lokalprodusert og sesongbasert mat. En Miljøfyrtårn-sertifisert virksomhet som er langt fremme på dette er Boen Gård på Tveit i Kristiansand.

Ærverdig og klassisk
Stuen på gården er innredet med klassiske detaljer.  Foto: Miljøfyrtårn

– Vi bruker ingen sprøytemidler. Moder natur er underfundig, er hun fornøyd så gir hun, er hun ikke fornøyd så viser hun det også, forteller Dagfinn Galdal, hovmester på Boen Gård.

Boen Gård høster grønnsaker, epler, bær, urter og honning fra egen hage. Høstens meny, en sauerase som heter svartfjes, beiter på egne uteområder, og fisken på menyen er villaks fra egen fiskerett.

– Vi har et lokalt uttrykk, og vi bruker gjerne «små-produsenter»,  som har et kjennskap til dyrene sine. Vi går til han som roper på kua i skogen, også rauter kua tilbake, forteller Galdal engasjert.

Historien til Boen Gård går helt tilbake til 1520-tallet, men gården har vært utilgjengelig for allmennheten frem til den ble åpnet for private arrangementer i 2012.  Nå tilbyr gården overnatting i de historiske byggene, samt unike fasiliteter for møter, kurs/konferanser og eventer.

 

Miljøfyrtårn har vært på besøk: Her kan du se en video. 

 

Grønnsaker dyrkes i egen hage
Grønnsaker som dyrkes i egen hage på Boen Gård. Foto: Miljøfyrtårn

 

Les også:  Lansering: Bærekraftig mat 

Hilde Rønning fra Viken Fylkeskommune og Mona Nilsen fra NORSUS

Elevene skal lære om matsvinn – Målet er å nå FN sin målsetning om å halvere matsvinnet innen 2030

Viken Fylkeskommune satser stort med flere prosjekter innenfor gratis skolemat og bærekraftige kantiner. Nå skal elevene på folkehøyskolene lære om matsvinn og bærekraftig mat i praksis.

En tredjedel av maten som blir produsert i verden går rett i søpla. Matsvinn fører til unødvendige klimagassutslipp, sløsing av verdifulle ressurser og dessuten er det en moralsk utfordring i en verden med skjev fordeling.

– Vi ønsker å ta vår del av ansvaret ved å redusere matsvinn og innføre mer bærekraftig mat i Viken fylkeskommune, forteller Hilde Rønning, seniorrådgiver, avd. for Klima og energi i Viken fylkeskommune.

5 kg spisbar mat kastet etter en lunsj


En liten time unna Oslo ligger Ringerike Folkehøyskole, som det hvert år bor elever fra hele landet på. Elevene spiser alle måltidene på skolen, og nå skal de lære mer om maten som ikke blir spist opp.

Sammen med NORSUS, norsk institutt for bærekraftsforskning, skal Viken fylkeskommune redusere matsvinnet på Folkehøyskolen.

Matsvinn fra Ringerike Folkehøyskole
Maten som ble kastet etter en lunsj på Ringerike Folkehøyskole.

Rønning og Mona Nilsen, seniorrådgiver i NORSUS, kickstartet prosjektet ved å vise elevene hva som ble igjen av mat etter dagens lunsj. Resultatet var ca. 5 kg spisbar mat.

Ringerike Folkehøyskole skal ha en veieperiode nå over to uker, så skal vi ha en workshop med kjøkkenpersonale hvor vi ser på tallene og finner frem til gode tiltak. Vi skal også ha en workshop med elevene hvor de selv skal være med å bidra, sette mål og lære om temaet. Etter at de har jobbet med tiltakene blir det ny veieperiode på to uker, forteller Rønning.

Hvert år forsvinner over 380 000 tonn spiselig mat i matindustrien, dagligvare-handelen, hoteller, kantiner og hos forbrukere i Norge. Dette representerer en verdi på 22 milliarder kroner og tilsvarer et klimagassutslipp på 1,35 million tonn Co2.

– Det er gledelig å se at Viken Fylkeskommune tar matsvinn på alvor. Ikke minst er det flott å se at elevene lærer om temaet, som forhåpentligvis fører til at de blir mer bevisst på matsvinn ellers i livet, enten de er på arbeidsplassen, skolen eller hjemme, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn. 

Fornøyd kjøkkenleder

Marianne Olerud, kjøkkenleder på Ringerike Folkehøyskole, snakker varmt om prosjektet.

Jeg håper at vi på kjøkkenet, ansatte og elever blir mer bevisst på hva de plukker på tallerken, spiser opp maten og ikke forsyner seg med mer enn hva de klarer å spise. Vi har blant annet innført mindre tallerkener som et tiltak. Men vi sier alltid til elevene at det er lov å forsyne seg flere ganger, sier Olerud med et smil.

Olerud har en filosofi om at spiseområdet ikke skal kalles kantine, men heller et kjøkken.

Elevene bor jo her. Der er jo deres hjem.

Kjøkkenlederen forteller videre at de har fokus på bærekraftig mat i flere ledd. Skolen er Miljøfyrtårn-sertifisert, henter poteter og grønnsaker fra egen hage, lager mat fra bunn og kutter ned på kjøtt ved å tilby mer vegetarmat.

Vi ser at elevene spiser med øynene. Er det mye grønt og fargerikt så spiser de godt.

Kjøkkenleder på Ringerike Folkehøyskole
Marianne Olerud, kjøkkenleder på Ringerike Folkehøyskole, forbereder dagens middag til elevene. 

Miljøfyrtårns lanserer nye kriterier for bærekraftig mat

Matproduksjon står for omtrent en fjerdedel av klimagassutslippene globalt, og er også et betydelig miljøaspekt i mange norske virksomheter.

Denne uken lanserer Miljøfyrtårn reviderte og mer relevante kriterier for bærekraftig mat.

De reviderte kriteriene skal blant annet hjelpe virksomheter med å:
begrense kjøttforbruket – øke andelen grønnsaker, frukt, korn og belgfrukter samt økologisk mat – og til å ta bevisste valg når det gjelder kjøtt og sjømat, samt lokalprodusert og sesongbasert mat.

Les også: Nye kriterier bærekraftig mat


Viken fylkeskommune har en rekke prosjekter under satsningen bærekraftige kantiner. Prosjektene omfavner folkehøyskoler, videregående skoler og ansattkantiner.

Les også: Viken fylkeskommune med banebrytende prøveprosjekt: bærekraftig og gratis skolemat til elevene

 


 

  • 1
  • 2