Forfatter: iben@miljofyrtarn.no

Bilde av en gruppe mennesker rundt et møtebord som diskuterer

Flere spennende stillinger ledig hos Miljøfyrtårn

Ny høst – ny jobb?

Flere spennende stillinger ledig hos Miljøfyrtårn!

August er høysesong for jobbsøk – tidligere tall fra FINN og bemanningsbransjen viser at ferieslutt gir rekordbesøk på jobbannonser. Mange er tilbake fra ferie og utforsker muligheter for ny jobb. 

I Miljøfyrtårn er det for tiden flere ledige stillinger, både i Oslo og i Kristiansand. 

Hvordan er det å jobbe i Miljøfyrtårn?

Miljøfyrtårn er landets mest brukte miljøsertifisering. Vi tilbyr norske virksomheter et ledelsessystem som gjør det effektivt og konkret å lykkes med grønn omstilling. Stiftelsen er i kraftig vekst og teller over 8900 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter innenfor både privat og offentlig sektor.

Våre ansatte har høy kompetanse og vi er stolte av å ha et godt arbeidsmiljø. Vi mener mangfold bidrar til at organisasjoner står sterkere og er rigget bedre for å nå overordnede mål, derfor skal Miljøfyrtårn aktivt jobbe for et likestilt, mangfoldig og inkluderende arbeidsliv. Stiftelsen har hovedkontor i Kristiansand og regionskontor i Oslo. 

Som ansatt i Miljøfyrtårn kan vi blant annet tilby:

  • Tett samarbeid med dyktige og engasjerte kolleger.
  • Høyt fokus på trivsel, og på at det skal være et  sosialt, trygt og godt arbeidsmiljø.
  • Tilrettelegging for fysisk aktivitet, inkludert trening i arbeidstiden og refusjonsordninger for treningsutstyr, treningsavgift og sykkelservice.
  • Gode utviklingsmuligheter i en anerkjent nasjonal virksomhet som tar samfunnsansvar og bærekraft på alvor.
  • Varierte arbeidsoppgaver og utfordringer i en vekstbedrift med godt arbeidsmiljø.
  • Gode pensjons- og personalforsikringer, inkludert helseforsikring.

Ledig stilling: Rådgiver, PR og kommunikasjon

Har du utdanning innen journalistikk, markeds- og/eller kommunikasjonsfag? Erfaring fra eller kjennskap til mediebransjen? En god penn og et kreativt blikk på markedsføring og kommunikasjon? Da er denne stillingen midt i blinken for deg! 

Miljøfyrtårn nyter høy anerkjennelse og merkevarekjennskap i Norge. Vi søker en rådgiver som kan bidra til at vi når enda bredere ut med vårt budskap og vårt produkt for å hjelpe virksomheter til å øke farten i den grønne omstillingen.  Du vil bli en del av et team som skal jobbe bredt med PR, synlighet og myndighetskontakt for å få bredere gjennomslag.

Arbeidssted: Kristiansand
Søknadsfrist: 14.08.2022

Les mer og søk på stillingen her

Ledig stilling: Salgsansvarlig storkunder

Har du relevant høyere utdanning og/eller erfaring innen salg/markedsføring? Dokumenterte salgsresultater og relevant erfaring med rådgivende kundekontakt? Har du i tillegg bærekraft-, miljø- og klimakompetanse? Da vil vi veldig gjerne høre fra deg!

Grønn omstilling står høyt på agendaen hos norske virksomheter. Miljøfyrtårn opplever stor pågang fra virksomheter som ønsker å ta et samfunnsansvar, redusere sine miljø- og klimapåvirkninger, innfri nye lovkrav og få hjelp til å jobbe systematisk med dette.

Brenner du for et mer bærekraftig samfunn og ønsker å jobbe med å bidra til endringer? Som Salgsansvarlig storkunder vil du hjelpe virksomheter og grupper som ønsker å bli Miljøfyrtårn med å løfte miljø- og klimaarbeid inn i virksomhetsstyringen. Stillingen inngår i markedsteamet og vil rapportere til leder for salg og marked. 

Arbeidssted: Oslo
Søknadsfrist: 21.08.2022

Les mer og søk stillingen her

Ledig stilling: Rådgiver/seniorrådgiver kommuneteamet

Har du erfaring fra kommunal eller offentlig forvaltning? God forståelse for kommunens oppbygging og innsikt i administrative og politiske beslutningssystemer? Er du i tillegg engasjert i klima miljø, sirkulærøkonomi og bærekraft? Da tror vi du vil trives godt som rådgiver i kommuneteamet vårt! 

Som rådgiver/seniorrådgiver vil du bidra med å utvikle kommunen og løfte bærekraft inn i virksomhetsstyringen. Stillingen inngår i markedsteamet og vil følge opp kommuner og fylkeskommuner som benytter Miljøfyrtårn-ordningen. Stillingen rapporterer til leder for salg og marked. 

Arbeidssted: Oslo eller Kristiansand
Søknadsfrist: 21.08.2022

Les mer og søk på stillingen her

Ledig stilling: Rådgiver/seniorrådgiver kommuneteamet

Ledig stilling: Rådgiver/seniorrådgiver kommuneteamet

Kommuner og fylkeskommuner er på full fart inn i grønn omstilling. Brenner du for et mer bærekraftig samfunn og ønsker å jobbe med å bidra til endringer?

Som rådgiver/seniorrådgiver vil du bidra med å utvikle kommunen og løfte bærekraft inn i virksomhetsstyringen. Stillingen inngår i markedsteamet og vil følge opp kommuner og fylkeskommuner som benytter Miljøfyrtårn-ordningen. Stillingen rapporterer til leder for salg og marked.  

Les mer og søk på stillingen her

Miljøfyrtårn er landets mest brukte miljøsertifisering. Vi tilbyr norske virksomheter et ledelsessystem som gjør det effektivt og konkret å lykkes med grønn omstilling. Stiftelsen er i kraftig vekst og teller over 8900 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter innenfor både privat og offentlig sektor.

Arbeidssted: Oslo eller Kristiansand

Ledig stilling: Salgsansvarlig storkunder

Ledig stilling: Salgsansvarlig storkunder

Grønn omstilling står høyt på agendaen hos norske virksomheter. Miljøfyrtårn opplever stor pågang fra virksomheter som ønsker å ta et samfunnsansvar, redusere sine miljø- og klimapåvirkninger, innfri nye lovkrav og få hjelp til å jobbe systematisk med dette.

Brenner du for et mer bærekraftig samfunn og ønsker å jobbe med å bidra til endringer? Som Salgsansvarlig storkunder vil du hjelpe virksomheter og grupper som ønsker å bli Miljøfyrtårn med å løfte miljø- og klimaarbeid inn i virksomhetsstyringen. Stillingen inngår i markedsteamet og vil rapportere til leder for salg og marked. 

Les mer og søk på stillingen her

Miljøfyrtårn er landets mest brukte miljøsertifisering. Vi tilbyr norske virksomheter et ledelsessystem som gjør det effektivt og konkret å lykkes med grønn omstilling. Stiftelsen er i kraftig vekst og teller over 8900 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter innenfor både privat og offentlig sektor.

Arbeidssted: Oslo

Ledig stilling: Rådgiver, PR og kommunikasjon

Ledig stilling: Rådgiver, PR og kommunikasjon

Brenner du for et mer bærekraftig næringsliv?

Miljøfyrtårn nyter høy anerkjennelse og merkevarekjennskap i Norge. Vi søker en rådgiver som kan bidra til at vi når enda bredere ut med vårt budskap og vårt produkt for å hjelpe virksomheter til å øke farten i den grønne omstillingen.  Du vil bli en del av et team som skal jobbe bredt med PR, synlighet og myndighetskontakt for å få bredere gjennomslag.

Les mer og søk på stillingen her

Miljøfyrtårn er landets mest brukte miljøsertifisering. Vi tilbyr norske virksomheter et ledelsessystem som gjør det effektivt og konkret å lykkes med grønn omstilling. Stiftelsen er i kraftig vekst og teller over 8900 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter innenfor både privat og offentlig sektor.

Arbeidssted: Kristiansand

Sommerferie-tips fra Miljøfyrtårn

Sommerhilsen fra Miljøfyrtårn

En ny sommer står for tur – og endelig en som er tilnærma pandemi-fri! Flyplassene er overveldet av reiselystne nordmenn, festivalene er tilbake, og munnbind og antibac er byttet ut med is, grillmat og sosiale sammenkomster. 

Ferie skal først og fremst være avslappende og gøy, men å minimere fotavtrykket på tur gir en ekstra god følelse. Miljøfyrtårn er stolte av at stadig flere virksomheter innenfor reiseliv, arrangementer og festivaler velger å Miljøfyrtårn-sertifisere seg.

Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter du kan besøke i sommer 

Hoteller

Skal du sove på hotell kan du se en rekke Miljøfyrtårn-sertifiserte hoteller her. Der vil du finne hoteller fra nord til sør i hele Norge. Vi har tidligere anbefalt flere idylliske overnattingsteder du kan besøke, blant annet Tregde feriesenter et steinkast fra Mandal, herskapelige Boen Gård utenfor Kristiansand og vestlandsidyll på Hotel Union Geiranger. Les mer om de ulike Miljøfyrtårn-sertifiserte stedene her. 

Festivaler

Til manges store glede er det også full festivalsommer i år, og Miljøfyrtårn er stolte av at stadig flere festivaler tar mer ansvar for sin miljøpåvirkning. Her vil du finne noe for enhver smak, enten det er beachfestivalen Palmesus, Jazzfestivalen i Kongsberg eller Øyafestivalen i Oslo. 

Aktiviteter

Det er også mange Miljøfyrtårn-sertifiserte aktivitetsbaserte tilbydere. Enten du vil til dyreparken i Kristiansand, klatre ved prekestolen eller spille fotballgolf ved Vestlia resort. Les mer om ulike steder i denne artikkelen. 

.. Og slik kan du gjøre ferien litt mer miljøvennlig:

  • Vi vet at det grønneste vi kan gjøre er å unngå flyreisen. Men, det er ikke noe alle kan eller ønsker å prioritere bort i ferien. Fordi take-off og landing fører til mest utslipp, bør du prøve å velge direktefly fremfor en rute med mellomlandinger. Prøv også å pakke lett – hvert kilo du har med deg på reise øker klimabelastningen fra flyturen.
  • Fyll feriedagene med aktiviteter som gir lite utslipp! Prøv å padle kajakk, surfe eller klatre fremfor å kjøre vannscooter eller paragliding, som krever drivstoff.
  • Undersøk alltid om det er muligheter for å reise kollektivt fremfor å bruke leiebil dit du drar på ferie. Kanskje blir du mer kjent med lokalbefolkningen, og får sett enda flere steder enn du hadde planlagt. 
  • Bruk sykkelen! Sykkelen er det aller mest miljøvennlige transportmiddelet, og i tillegg er bra for helsa og gratis! (hvertfall om du har sykkel fra før). Du kan også ofte leie både sykler og el-sykler der du måtte være på tur. 
  • Reis sjeldnere og lenger. Ta en lang ferie i stedet for flere små.

 

PS: Husk at Norgesferie er like idyllisk selvom det har åpnet for utenlandsferier igjen.
Norge er et langt og vakkert land, med skjulte perler i kriker og kroker, fra sør til nord og fra hav til fjell. Og på veien er det heldigvis mange virksomheter som tenker på miljøet i driften sin.

Og sist men ikke minst… Riktig god sommer fra oss i Miljøfyrtårn! 

Fremtidige krav og reguleringer

Forbud mot engangsplast var bare en smakebit:

Fremtidige krav og reguleringer

Smarte bedrifter rigger seg for fremtidenes krav, og grønn omstilling vil bli helt nødvendig for konkurransekraften. Her er noen av endringene og kravene som vil komme i nær fremtid. 

I fjor sommer braket det løs med forbud mot engangsplast. Forbukerne kunne ikke lenger kjøpe sugerør, engangsbestikk eller Q-tips i plast og klagene lot ikke vente på seg. Rasende McDonalds kunder klagde på at sugerørene løste seg opp eller gjorde at drikken smakte annerledes, og youghurt-entuiaster klagde på engangs-skjeer som bøyde seg, var for korte eller ga uønsket smak. 

På den andre siden sto produsenter uten tilgang på tilsvarende materialer, og testet febrilsk ut ulike materialer som kunne gi samme opplevelse som plast.

– Forbudet vil sørge for flere tusen tonn mindre plast årlig i Norge, og er en seier for miljøet. En viktig milepæl, selv om det i starten er noen utfordringer knyttet til materialbruk og brukeropplevelse. Men her vil både produktutvikling og tilvenning gå fort, forteller administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Selvom detaljene enda ikke er avgjort vil de neste årene bli preget av langt flere endringer – engangsplast var bare en smakebit.

 

EU vil gjøre bærekraftige produkter til standarden. Forslagene på bordet er mange, og selvom mye ikke vedtatt enda så kommer hovedbudskapet til å bli synlig i norsk lov i løpet av få år. Det er blant annet tre forslag på høring i skrivende stund: 

  • Nye regler om produktdesign
  • Nye regler for rapportering på bærekraft 
  • Nye regler for markedsføring av bærekraft

 

 
Knapphet på ressurser og flere krav vil tvinge handelsnæringen over til sirkulære forretningsmodeller. Frem til nå har det vært fint å vise til en grønn forretningsplan, men snart blir en reel etterlevelse nødvendig for at virksomheten skal drifte og overleve.  
 

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn

Her er noen av kravene og reguleringene du kan forvente:

  • Design-fasen vil bli satt spesielt i fokus

Design-fasen vil bli satt spesielt i fokus. Her bør man sørge for at materialer og ressurser som går inn i produksjonen også kan brukes på nytt. For eksempel at man designer varen slik at enkelte komponenter lett kan demonteres og gjenbrukes selv om varen i seg selv ikke kan brukes lenger. Produkter bør designes slik at delene blir “rene” når det plukkes fra hverandre, for eksempel ikke lim i bomullen eller plast i aluminium i samme vare. Det er lettere å gjenvinne og enklere for forbruker å kildesortere om varen blir designet/utviklet av bare et materiale. 

  • Krav til at produkter kan repareres

Skal vi lykkes med sirkularitet er muligheten for reparasjon svært viktig. Varer må derfor designes for å vare og på en slik måte at det kan repareres. 

Det vil trolig bli krav til at ting kan repareres og krav til informasjon om produktet kan repareres. Det vil med andre ord ikke lenger være lønnsomt (eller lovlig) å selge produkter som ikke kan repareres. Hvordan detaljene vil utforme seg i norsk lov er ikke sikkert enda. EU er allerede godt i gang med å utarbeide krav til reparerbarhet for forbrukerelektronikk, og det ventes tilsvarende krav for møbler og klær. Og i Frankrike har allerede en rekke elektroniske produkter fått en reparerbarhetsskår fra en til ti. 

  • Krav til utleie

I dag er det flere virksomheter som har endret forretningsmodellen sin til å delvis eller kun tilby utleie. Eksempler er Slettvoll som tilbyr leasing av møbler eller Jernia som leier ut produkter som sjeldent brukes, eksempelvis drill og tepperenser. Stadig flere nyoppstartede bedrifter tilbyr utleie helt fra start, og har kanskje formet forretningsmodellen med utleie som utgangspunkt. 

Utleie er en effektiv tilnærming til å redusere klimagassutslipp. Produksjon, forbruk og avfall knyttet til produkter fører til forurensning og står bak rundt 40 % av klimagassutslippene.

– Det er viktig å designe produktet slik at det kan repareres og til slutt resirkuleres i rene fraksjoner, men også å produsere kvalitetsprodukter som kan leve lenge og ha flere eiere/leiere. Det er utrolig mange produkter som er sesongbaserte eller brukes få ganger. Eksempler kan være snøfreser, motorsag, skiutstyr, høytrykkspyler, telt, hengekøye eller brudekjole, forteller en engasjert Ytreberg.

 

Ytreberg fortsetter.

– Det er bra for folkehelsen å ha hobbyer, men tenk så mange innfall det er der ute – enten det er en plutselig lyst til å kjøpe symaskin, instrumenter eller lignende. Slike innfall (som gjerne ikke er gjennomtenkte)  fører fort til at det plutselig står en gitar eller symaskin å støver i boden, og det er helt unødvendig. Det er billigere for forbrukeren og bedre for kloden om produktet kan leies og prøves ut før man går til innkjøp. Tenk også på festanledninger, det er jo fullstendig unødvendig å kjøpe partytelt til kun én konfirmasjon eller 60 vinglass til ett bryllup.

 

  • Strengere krav til markedsføring av bærekraft

EU har også foreslått nye regler om markedsføring av bærekraft. Forslaget innebærer at virksomheter vil ikke lenger kunne markedsføre seg som bærekraftig hvis de ikke er «grønnere» enn gjennomsnittet.    Vi har tidligere skrevet om grønnvasking, og fremover kommer det trolig strengere krav til å dokumentere påstander du markedsfører. Ord som “øko/bio/grønt/bærekraftig/miljøvennlig” må brukes med tydelig dokumentasjon, og uttalte mål om «netto null» eller andre miljømål må dokumenteres med en plan. Upålitelig og diffus bærekraftigsmerking vil bli slått hardere ned på, og villedende handelspraksis og markedsføring vil bli raskere lagt merke til. Å oppfylle miljøvennlige lovkrav vil trolig ikke kunne brukes i markedsføring (selvom det er lov å opplyse om det). 

Miljøfyrtårn er på Arendalsuka

Miljøfyrtårn er på Arendalsuka 

Hvordan vil EUs grønne næringspolitikk påvirke en liten norsk bedrift? Hva gjør norske politikere for å legge til rette for grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter? Hva mener klima- og miljøministeren om våre krav om klimaregnskap? Og hvordan kan miljøfyrtårnsertifisering drive gjennom grønn transformasjon i virksomheten?

Dette skal vi og dyktige innledere diskutere i Arendal 16.-18. august!

Vi gleder oss til samtaler med blant andre klima- og miljøminister Espen Barth Eide, leder i Jernia Espen Karlsen, og tidligere Venstreleder, nå partner i Footprint, Trine Skei Grande.

Les mer om arrangementene våre her: 

Miljøfyrtårns adm.dir. Ann-Kristin Ytreberg deltar på alle arrangementene.

Les mer om fjorårets seminarer på Arendalsuka her. 

Bilde av en gruppe mennesker i møterom som ser på stor statistikkdata på skjerm

Lansering av flere store nyheter

Lansering av flere store nyheter:

– Løfter Miljøfyrtårn-ordningen et stort steg videre


Endelig
har dagen kommet: Miljøfyrtårn lanserer nye felleskriterier
og nytt digitalt styringsverktøy!

– Med denne lanseringen løfter vi Miljøfyrtårn-ordningen et stort steg videre: Vi gir virksomheter bedre forutsetninger og verktøy til å jobbe med vesentlige miljø- og klimapåvirkninger i hele verdikjeden – og til å styrke forankringen både hos ledelse og ansatte, forteller en fornøyd Ann-Kristin Ytreberg, adm.dir. i Miljøfyrtårn. 

De nye felleskriteriene er enda mer spisset på hvordan virksomheter innfører miljøledelse. Den oppdaterte og velfylte verktøykassen gir oppskrifter, fremgangsmåter og oversikt over hvordan du setter gode mål, konkrete tiltak, samt god historikk og oversikt over resultatene som oppnås. Og ikke minst tilbyr vi nå et gratis digitalt styringsverktøy for alle Miljøfyrtårn-virksomheter, som bidrar til målrettet og effektiv ledelse av miljøarbeidet.

De nye felleskriteriene har også som ambisjon å forsterke forankringen av miljøarbeidet i organisasjonen ved å øke involveringen av virksomhetens medarbeidere, og samtidig styrke ansvaret og oppfølgingen i ledelsen.

– For å lykkes med grønn omstilling må det bygges en kultur for endring, og man må ha medarbeidere som kan gjøre det og en ledelse som får det til å skje, forteller Ytreberg.

Hva er nytt?

1) Sertifiseringskriterier som gir økt miljøeffekt ved å:

  •  Adressere det som er relevant og vesentlig i virksomhetens verdikjeder
  • Sikre tyngre ledelseforankring og effektiv målstyring
  • Gi bedre kontroll på arbeidet med kontinuerlig miljøforbedring

Se de nye felleskriteriene her.

2) Nytt digitalt styringsverktøy som gir:

  • Verdifull styringsinformasjon på miljøarbeidet
  • Full oversikt over mål, tiltak og effekt
  • Grafisk oversikt over prestasjoner inkludert klimaregnskap

Les om styringsverktøyet her. 

Lurer du på hvordan virksomheten kan komme i gang med Miljøfyrtårn-sertifisering? 

Se hvordan du blir sertifisert

Dette sier norsk næringsliv om lanseringen:

LO-sekretær og styreleder i Miljøfyrtårn, Are Tomasgard:

– Behovet for smarte verktøy som bidrar til grønn omstilling av norske arbeidsplasser er stort. Som styreleder i Miljøfyrtårn er jeg stolt og glad for å kunne gi et effektivt og konkret bidrag! 


Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB-Norge:

– Gode verktøy er svært viktig for at landets små og mellomstore bedrifter skal lykkes med grønn omstilling, og Miljøfyrtårn er godt plassert i førersetet. Gratulerer så mye!

 

Alise Johannessen Hjellbrekke, intern prosjektleder for resertifisering i Norconsult:

– Det gir oss verdi at vi gjennom Miljøfyrtårn-ordningen kartlegger og rapporterer utvikling i den miljøpåvirkningen vi har gjennom egen drift. Gratulerer så mye med nye felleskriterier! 


 

Tord Dale, leder for bærekraft i Virke: 

– Viljen er der hos mange, men ambisiøse klimamål krever mer enn vilje. Miljøfyrtårns nye kriterier og verktøy bidrar til at virksomheter evner å lykkes mer effektivt med sitt klima- og miljøarbeid, og det applauderer jeg.

 


Trond Martin Backer, administrerende direktør i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen:

– Grønn omstilling vil være viktig for den fremtidige konkurransekraften til våre 1100 medlemsbedrifter. Miljøfyrtårn gjør det lønnsomt og effektivt å komme i gang. Gratulerer så mye med en svært viktig lansering! 

En Miljøfyrtårn-sertifisering skal være effektivt, konkret og lønnsomt.

Vi tilbyr et miljøledelsessystem som effektivt:

  • reduserer miljøbelastningen
  • stimulerer til grønn omstilling, og
  • øker konkurransekraften.

Ønsker du tips til hvordan virksomheten din kan lykkes med bærekraft? Her kan du lese syv ledere sine beste tips. 

Hvorfor gjør vi endringer?

For å sikre at Miljøfyrtårn har relevans inn i en ny tid, og overfor et arbeidsliv som må gjennom en grønn omstilling, erkjenner vi at vi trenger nye sertifiseringskriterier og nye digitale hjelpemidler. Stiftelsen Miljøfyrtårn har derfor investert store ressurser i å videreutvikle både sertifiseringsverktøyet og miljøledelsesystemet, slik at vi lykkes med å være et verktøy for grønn omstilling.

Her er fire drivere som vil ha stor påvirkning for norske virksomheter og arbeidsplasser i fremtiden:

  • 1. NYE REGULERINGER – les mer 🡣

    I tiden som kommer vil norske lover og forskrifter vris slik at de forsterker regjeringens overordnede mål om grønn omstilling, mindre utslipp, langt mer effektiv bruk av ressurser og bevaring av naturmangfold.

    Det blir ytterligere forsterket av EUs grønne giv, som er EUs vekststrategi frem mot 2050, og samtidig en svært omfattende plan for hvordan EU- og EØS-området skal bli klimanøytrale innen 2050, uten at det går på bekostning av naturmangfold.

    De neste årene vil norsk lov implementere EU-direktiver om sirkularitet, plastreduksjon, utslippsnivåer, fornybar energi og bevaring av naturmangfold m.m. Det får konkrete følger for norske virksomheter, både store og små.

    Noen konkrete krav/reguleringer det er sannsynlig at vil omfattes i den norske lov i løpet av de nærmeste årene er krav til designfasen til et produkt, krav til at produkter kan repareres, krav til utleie og strengere krav til markedsføring av bærekraft.

  • 2. FINANSIELLE DRIVERE – les mer 🡣

    I takt med nye reguleringer og endret etterspørsel, vil investorer som har mål om langsiktig avkastning, stille krav om bærekraft og klimatiltak. Dette gjelder alt fra mindre lån til større oppkjøp og investeringer. Banknæringen vil i stadig større grad gjøre risikovurderinger av sine kunder og deres aktiviteter relatert til bærekraft og lønnsomhet.

    Også virkemiddelapparatet skrus stadig mer til for å stimulere til lavere klimautslipp. Det blir kort og godt dyrere å se bort fra miljø – og desto mer lønnsomt å velge miljø- og klimavennlige løsninger.

  • 3. ETTERSPØRSEL – les mer 🡣

    Etterspørselen etter bærekraft er stadig sterkere:

    • Store aktører som leter etter leverandører av varer og tjenester, stiller allerede krav om klimaregnskap og ansvarlighet.
    • Offentlige innkjøpere stiller miljøkrav i anbudskonkurranser.
    • Og forbrukere tar i stadig større grad hensyn til bærekraft når de velger sine varer og tjenester.
  • 4. ETISK ANSVAR – les mer 🡣

    I takt med erkjennelsen av at jorda er i ferd med å ødelegges av et altfor høyt forbruk av ressurser og av klimaendringer og tap av naturmangfold, ønsker stadig flere bedrifter å ta et eget ansvar for å snu den negative utviklingen.

    En bedrift eksisterer ikke i et vakuum, men er en brikke i en større helhet:

    Ringvirkningene av bedriftens aktiviteter sprer seg langt ut over virksomhetens fire vegger.
    Motivasjonen til å gi tilbake til fellesskapet og til fremtidige generasjoner kan være motivert av en moralsk forpliktelse.
    Arbeidstakere (og arbeidsgivere) er i stadig større grad er opptatt av å gjøre noe meningsfullt og bidra til positiv endring (viser undersøkelser).

Stor feiring internt i Miljøfyrtårn

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn:

– Vi har jobbet med denne lanseringen i over to år og er enormt stolte og glade for å kunne dele dette med norsk næringsliv! Verden, Norge og fremtidens arbeidsplasser trenger løsninger som gjør bærekraft konkret og lønnsomt. Vi håper dere vil få stor nytteverdi av nyhetene vi nå kommer med. 


Jan Halvor Bransdal, seniorrådgiver: 

–  Verden står midt i flere kriser: blant annet en alvorlig klimakrise og en naturmangfoldkrise. Ved hjelp av Miljøfyrtårn har virksomheter mulighet til å ta et eget ansvar for å snu den negative utviklingen og bidra til positiv endring.


Simone Heinz, leder for avdelingen miljøfaglig utvikling:

–  I tiden fremover vil næringslivet møte stadig tøffere miljøkrav fra marked og myndigheter. Men grønn omstilling gir også økt konkurransekraft. En virksomhet som velger å Miljøfyrtårn-sertifisere seg skal være i stand til å møte nye utfordringer og gripe nye muligheter i et arbeidsliv som er i rask endring.


 

Renate Lindmark, leder for avdelingen salg og marked:

– Vi vet at markedet etterspør hjelp til sitt klima- og miljøarbeid. Nå tilbyr vi enda mer effektive kriterier og verktøy som gir virksomheter konkrete oppskrifter – hva de må gjøre og hvordan de kan gjøre det.

 

Arne Ranneberg Nilsen, leder for avdelingen digitalisering, kvalitet og sertifisering:

–  På den digitale fronten har standarden blitt hevet enormt, med bedre styringsverktøy til å rapportere, styre og måle. Verktøyene er nøye pilotert og formet slik at virksomheter kan innrapportere og anvende klima- og miljødata på best mulig måte.


Lurer du på noe?

Ledig vikariat: Miljøfaglig rådgiver

Ledig vikariat: Miljøfaglig rådgiver

Brenner du for et mer bærekraftig næringsliv? Vi søker etter en vikar som skal bli med å utvikle Miljøfyrtårn videre. Vikariatet vil i utgangspunktet vare i ett år med ønsket oppstart i august.

Avdeling for miljøfaglig utvikling har ansvar for å videreutvikle Miljøfyrtårn sin sertifiseringsordning gjennom kontinuerlig forbedring av sertifiseringskriterier og tilhørende verktøy/veiledninger, idebank, indikatorer for klima- og miljøarbeid samt klimaregnskap. Avdelingen består av et team av dyktige rådgivere med ulik faglig bakgrunn. Vi søker en vikar med kompetanse på ytre eller indre miljø som f.eks. avfall/forurensning, sirkulærøkonomi, klima, arbeidsmiljø, HMS eller andre beslektede fagfelt.

Miljøfyrtårn er landets mest brukte miljøsertifisering. Vi tilbyr norske virksomheter et ledelsessystem som gjør det effektivt og konkret å lykkes med grønn omstilling. Stiftelsen er i kraftig vekst og teller over 8300 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter innenfor både privat og offentlig sektor.

Arbeidssted: Kristiansand.

Les mer og søk på stillingen her

Miljøfyrtårns bidrag til naturmangfold

Internasjonal dag for biologisk mangfold:

Miljøfyrtårns bidrag til naturmangfold

Verdens naturmangfold er under enormt press, og tapet av natur som skjer nå er akselerende og uten sidestykke i historien. Tallene viser at vi har tapt hele 68 % av bestanden av ville dyr på 50 år. Hvordan vi mennesker bruker jorden, produserer mat, kvitter oss med avfall og forbruker ressursene ødelegger naturens vann, liv og ren luft i en skremmende fart. 

 

På grunn av at antall arter som lever på kloden blir redusert i et høyt tempo (på tross av at det er bred enighet om at det er viktig å ivareta naturmangfoldet) har FN markert den internasjonale dagen for biologisk mangfold siden år 2000. 

Miljøfyrtårn sertifiserer ikke statlig eller kommunal forvaltning, ei heller landbruk, skogbruk og fiskeri. Derimot sertifiserer Miljøfyrtårn bedrifter og kommunale tjenestesteder, og kan bidra med forvaltning av virksomhetens egne områder og ansvarliggjøre innkjøp. 

– Vårt lille bidrag i en global naturkrise er viktig for Miljøfyrtårn – og noe vi er stolte av. Vi mener alle virksomheter har ansvar for å bevare mangfold i naturen og vi har tilrettelagt for dette både gjennom sertifiseringskriterier, veiledninger, verktøy og tips, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårns fem anbefalinger til hvordan en virksomhet kan bidra til Naturmangfold

  1. Har dere egne uteområder: Tilrettelegg for mer natur

    Dette avhenger av hva slags uteområde virksomheten disponerer – det er begrenset hva du kan gjøre med en liten asfaltert parkeringsplass. Men i Miljøfyrtårns kriterier for byggeiere og andre virksomheter som har råderett over en eller flere bygninger med tilhørende uteområder er bevaring av natur et viktig kriterie.  

    Bevaring av natur innebærer å ta vare på naturområder og habitater som er viktig for biologisk mangfold, økosystemtjenester og naturopplevelser, for eksempel store trær, grøntområder og vannforekomster.

    Tilrettelegging for natur betyr å gjennomføre tiltak som kan øke biodiversiteten i et område. Eksempler på dette er restaurering av ødelagt natur, tilrettelegging for pollinatorer ved å plante pollinatorvennlige planter (for eksempel blomster og trær som ulike dyr og insekter pollinerer) eller la gressplener gro til natureng (vent til etter blomstringen med å slå gresset).

    Akkurat nå foregår det en internasjonal kampanje kalt “No Mow May”, hvor gartnere oppfordres til å ikke klippe plener i mai. Dette vil la blomstene blomstre, og sørger for en nektar-fest for sultne pollinatorer som bier og sommerfugler. 

    Tilrettelegging av natur handler også om bekjempelse av fremmede arter eller åpning av lukkede bekker. Det anbefales at virksomheter som skal bedre forholdene for biologisk mangfold på egne uteområder engasjerer en fagperson for å kartlegge hva som finnes i området og lage en plan for å forsterke naturtypene som er naturlig for området. 

  2. Unngå torvjord 

    Den vanlige forbrukeren er kanskje ikke klar over hvilke miljøpåvirkninger det har å velge torvjord. 
    Torvuttak og drenering av myrer bidrar til store klimagassutslipp og betydelige arealinngrep som truer mangfoldet av dyr og planter som lever i myr og våtmark. Med andre ord mister fugler, insekter og planter hjemmet sitt på grunn av menneskers valg av jord til planting. Når torven får bli liggende urørt i myrene motvirker det også effekter av ekstremvær, både flom og tørke. 

  3. Unngå kjemiske sprøytemidler 

    Kjemiske sprøytemidler kan være helseskadelig for mennesker, det kan forurense jord og grunnvann i lang tid og det kan skade nytteinsekter og andre virvelløse dyr i jorda og i vann. Derfor skal kjemiske plantevernmidler ikke benyttes på barns lekeområder, og Miljøfyrtårnvirksomheter skal heller ikke benytte dem på egne områder. Andre metoder enn kjemisk sprøyting for å bekjempe planteskadegjørere skal vurderes, for eksempel mekanisk bekjempelse, tildekking av jord eller bruk av uskadelige stoffer. 

  4. Sørg for at fremmede arter ikke sprer seg 

    Organismer som flyttes av mennesker til steder de ikke forekommer naturlig omtales som fremmede arter. Disse artene utgjør en stor trussel mot naturmangfoldet både i Norge og på verdensbasis. Eksempler på fremmede arter kan være alt fra mink, kongekrabbe og brunsneile,  til planter og blomster som rynkerose, hage-lupin eller kanadagullris. 

    Det er mange fremmede arter verken du som privatperson eller virksomheten du jobber for kan gjøre noe med. Men har dere eksempelvis forbudte planter på grøntområdet bør de tas vekk, noe som Miljøfyrtårn anbefaler å leie inn proff fagkunnskap til. Dersom det blir påvist plantearter som er oppført på lista over arter som er forbudt å omsette i Norge, bør dere helst forsøke å fjerne plantene, eventuelt iverksette tiltak som hindrer spredning. 

  5.  Ikke glem innkjøp av mat! 

    Hva vi spiser og hvordan vi produserer og bearbeider det er en unngåelig faktor for å lykkes med naturmangfold. I Norge har vi flere truede fiskebestander som fortsatt utnyttes kommersielt. Derfor er det viktig å vite hvor fisk og sjømat kommer fra, så man kan unngå sjømat fra overbeskattede populasjoner og fisk som er fanget ulovlig.

    Har du sjekket ut WWF sin sjømatguide? Der kan du enkelt se hvilken sjømat du kan spise med god samvittighet, hvilken sjømat du kan spise litt av og hvilken sjømat du bør styre unna. Eksempler er den kjente fisken kveite, hvor den sørlige bestanden antas å være betydelig overfisket. 

    Andre eksempler på mat du bør unngå er den velkjente palmeoljen som ødelegger for regnskogen, eller oppdrettsfisk som har spist mye soya. 

Engasjerte ansatte

Det er mange engasjerte ansatte i Miljøfyrtårn, og Geir Morten Holtan er en av de. Geir har studert Biodiversitet, evolusjon og økologi, og jobbet 10 år i Miljøfyrtårn. Han har alltid vært svært engasjert i natur, dyr og det som rører seg der ute, både i hav og på land. 

På fritiden driver Holtan Instagram kontoen @itdoesntbugme. I egen hage og på turer i nærområdet finner han insekter og kryp den vanlige mannen på gata kanskje ikke ville lagt merke til.  

– Jeg kan takke min dagmamma, Berit, som satt timevis i stolen ute med en bok i hånda, mens jeg løp rundt med hov og bøtte. Liv i havet har alltid fascinert meg, men jeg har også den nysgjerrigheten for dyr og arter på land, forteller Holtan.

Viste du at det finnes 600 000 vepsearter i verden? Eller at det kan være bra å ha edderkopper i huset? De spiser nemlig munkelus, sølvkre eller insekter du gjerne ikke vil ha der. 

Holtan har funnet flere hundre arter, og dokumenterer det hele på Instagram-kontoen.  

– Jeg ser ikke bare etter de fargerike sommerfuglene – men hele biodiversiteten. I hovedsak prøver jeg å finne en ny art hver dag, og det er faktisk ganske oppnåelig. Om du bare ser rundt deg i stedet for å se på mobilen når du er ute, smiler Holtan.

Er du selv nysgjerrig på en art du har sett?
Er du nysgjerrig på hvilken art du har funnet kan du blant annet bruke appen Artsorakel, hvor du kan legge inn bilder og motta forslag på hva det kan være. Alle kan melde inn arter i artsdatabanken

Geir Morten Holtan, seniorrådgiver i Miljøfyrtårn,
speider etter bier og sommerfugler i en blomstereng.

Sirkulæritet i forretningsmodellen: Miljøfyrtårns beste tips og eksempler på virksomheters kreative løsninger

Sirkulæritet i forretningsmodellen: 

Miljøfyrtårns beste tips og eksempler på virksomheters kreative løsninger 

Trenger du inspirasjon til hvordan din virksomhet kan gjenbruke mer? Eller hvordan du kan nyttegjøre restmaterialer fra produksjon? 

Fremtiden bør bli mer sirkulær, produkter må få et lengre livsløp og mange virksomheter bør gjøre grep for å sikre at forretningsmodellen er mer bærekraftig og levedyktig i fremtiden. 

– Vi er stadig i kontakt med Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter som har tatt i bruk spennende metoder for å gjøre forretningsmodellen sin mer sirkulær, forteller Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. 

Ytreberg fortsetter. 

– Deres erfaringer er nyttige og viktige for hele økosystemet av bedrifter i Norge. Vi må lykkes med en vekst som er frikoblet fra utnytting av ressurser. Vi må la ressursene gå igjen i et evig kretsløp og vi må produsere varer som kan repareres, ombrukes og resirkuleres. 

 

Bergans gir produktene et lenger liv

Bergans har vært Miljøfyrtårn-sertifisert i over 10 år. Ved siden av å produsere klær og utstyr for salg, og har de siden starten holdt på med reparasjoner av varene sine.

–  Siden sommeren 2019 har vi også reist rundt i landet for å promotere reparasjon av turklær. Dette gjør vi med sybilen vår, Norges troligst eneste systue på hjul, som har vært på festivaler og flere turer sommers og vinterstid for å hjelpe turglade folk med små og større reparasjoner, forteller Christoph Centmayer, bærekraftssjef i Bergans. 

Centmayer fortsetter: 

–  Vi driver også med bruktsalg, har en pantepose ordning der kunder kan sende in gamle ting, vi selger Redesign og er godt i gang med utleie. 

Bergans utvikler og produserer ryggsekker, telt, soveposer, kanoer, tur-utstyr og teknisk bekledning.  

– Turklær og utstyr er en investering som ofte gir mye glede. Selv om du kjøper kvalitetsprodukter er dette gjerne klær og utstyr som kan brukes i aktivitet, og da kan du være uheldig å skade produktet. Bergans tilrettelegger for at produktet kan brukes over tid; ikke bare en sesong eller to. Hvorfor i alle dager skal for eksempel en skibukse kastes etter å ha fått et lite hull? Bergans tar dilemmaet på alvor, sier Ytreberg. 

 

Lager designjakker av Slettvoll sine stoffrester

Grønne forretningsmodeller:

  • Ved å integrere bærekraft i forretningsmodellen kan bedrifter bidra til å skape verdi både for samfunnet og miljøet.
  • Norsk politikk og virkemiddelapparat er i ferd med å stille strengere klima- og miljøkrav krav til virksomheter.
  • Grønn omstilling åpner opp for enorme innovasjonsmuligheter i næringslivet.

 

Slettvoll er ikke ukjente for å foreta seg sirkulære grep – og nå kan du kjøpe designjakker laget av stoffrester fra møbelprodusenten hos klesmerket Bastante Textile.

Venninnene Aud Elin Omholt og Grete Roer ville lage designjakker på en måte de mente ville ha «livets rett» i 2022, og å produsere nye materialer ga ikke mening.


–  Utgangspunktet var at vi veldig gjerne ville lage kvalitetsplagg i solide og slitesterke stoffmaterialer, og møbeltekstiler har mange av disse egenskapene.
Vi tenkte raskt på Slettvoll, også fordi konseptet vårt delte mange av de samme verdiene som Slettvoll. Tidløshet, kvalitet og produkter du kan ha lenge. Det var i begges interesse å finne alternative utnyttelse av restmateriale som ble til overs, og vi har fått til et veldig godt samarbeid, forteller Grete Roer.

Kan dere fortelle litt om Bastante Textile sin forretningsmodell?

– Den overordnede tanken for oss er å bruke en sirkulær modell. Vi ønsket å benytte utelukkende eksisterende ressurser, fremfor å bidra til større etterspørsel av nye råvarer. Vi har også et ønske om å produsere kun på etterspørsel, slik at vi kan operere med en modell som er både lønnsom og bærekraftig. Det er verken lønnsomt eller bærekraftig å produsere opp plagg som ikke blir solgt eller brukt, så å ha en modell for fremtiden har vært et viktig aspekt for oss. 

Hvordan har jakkene blitt tatt imot og hvor går veien videre?

– Vi har fått en overveldende god respons på jakken, og ikke minst på selve konseptet, som vi opplever at mange syntes er en nyskapende og spennende. Vi har også kommet godt i gang med salget, som er veldig gøy.

 

Miljøfyrtårn-sertifiserte Slettvoll har det siste året foretatt store endringer i forretningsmodellen, med lansering av en leasingløsning av møbler, både til bedrifts- og privatmarkedet.

Møblene blir designet med mulighet for reparasjon, kundene får hjelp til vedlikehold og veiledning til tekstilen og møblementet de har valgt.

Å nyttegjøre tekstilstoff og treverk som er igjen etter produksjon er ingen enkel nøtt å knekke, men Slettvoll er på saken.

– Slettvoll har over 300 tekstiler i vår kolleksjon. Vi har en optimalisert produksjonsprosess som utnytter så mye av tekstilet som mulig, men samtidig blir det uansett litt kapp fra produksjon. Med en så stor tekstilkolleksjon har vi tekstiler som har lav omløpshastighet og med våre høye krav til kvalitet kan det komme tekstiler som ikke går gjennom kvalitetskontrollen, forteller Karoline Fløtre Gati, leder for bærekraft og strategiske prosjekter i Slettvoll. 

Fløtre Gati forteller videre at møbelprodusenten ønsker å komme i kontakt med firmaer som lager produkter av avfall fra møbelindustrien, både treverk og tekstil.

– Her er Slettvoll inne på noe helt essensielt for fremtidens business: Noens restprodukter er andres råvarer. Dette er et fantastisk eksempel på en heldig måte å tenke sirkulært, forteller Ytreberg. 

Miljøfyrtårns tre beste tips

  1. Reduser mengden nye materialer og ressurser inn i produksjonen. Kan rester eller overskudd fra andre bedrifter bli dine råvarer eller innsatsfaktorer? Eksempler kan være råvarer, energi, vann og kjemikaler. Eksempelet over med Slettvoll sine stoffrester er et veldig godt eksempel!
  2. Forleng levetiden på produktene ved å designe dem med råvarer laget av høy kvalitet, sikre at varene kan vedlikeholdes, repareres, oppgraderes – eller at deler kan skiftes ut uten å bytte ut hele varen. Tilby gjerne selv ordninger for reparasjon, retur, utleie eller leasing. 

    Vi har tidligere skrevet om Miljøfyrtårn-sertifiserte Jernia, som blant annet tilbyr utleie og selger reservedeler. Les saken her. 

  3. Design-fasen er en svært viktig fase, og her bør man sørge for at materialer og ressurser som går inn i produksjon også kan brukes på nytt. For eksempel at man designer varen slik at enkelte komponenter lett kan demonteres og gjenbrukes selv om varen i seg selv ikke kan brukes lenger. Når man plukker fra hverandre et produkt bør delene være rene, for eksempel ikke lim i bomullen eller plast og aluminium i samme vare.  Det er lettere å gjenvinne og enklere for forbruker å kildesortere om varen blir designet/utviklet av bare et materiale. 

Interessert i å lese mer om temaet?

NHH-forskerne Lars J. Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen i Teknisk Ukeblad beskriver prosessene Norge må lykkes med for å utvikle en sirkulær økonomi: Det må bremses, lukkes og slankes. 

Lansering: Kriteriesett for næringsmiddelindustrien

Lansering: Nytt kriteriesett for næringsmiddelindustrien

– Har et stort ansvar for å fremstille og tilby grønnere produkter

Næringsmiddelindustrien er Norges største industrinæring målt etter sysselsetting og verdiskaping, og skaper små og store arbeidsplasser over hele landet.

Miljøfyrtårn ønsker at virksomheter innenfor alle typer næringsmiddelindustri skal få mulighet til å sertifisere seg. Med et helt nytt kriteriesett dekker vi nå hele mat- og drikkevare-industrien, og kan tilby mer relevante kriterier som adresserer miljøaspektene både i egen drift og i verdikjeden. 

– Vi er svært glade og ikke minst stolte over å kunne gi et bidrag til å gjøre næringsmiddelindustrien mer bærekraftig. Mye av det vi spiser har stort miljø- og klimaavtrykk, og bedrifter som bearbeider mat og drikke har et stort ansvar for å fremstille og tilby grønnere produkter. Sammen med Miljøfyrtårn kan de nå få gode verktøy for å lykkes, forteller administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Omtrent 25 % av klimagassutslippene globalt er knyttet til mat. Verdens matproduksjon fører blant annet til tap av biologisk mangfold, forurensning og høyt vannforbruk. Hvordan maten produseres og foredles er derfor vesentlig for om vi klarer å nå bærekraftsmålene, og en viktig del av løsningen for å redusere miljøbelastningen knyttet til mat. 

Om kriteriesettet

Det nye kriteriesettet består av noen kriterier fra andre bransjer og noen nye kriterier, og det skal hjelpe virksomheter med:

  • måling og reduksjon av matsvinn
  • optimalisering/utnytting av restprodukter fra produksjon
  • optimalisering av emballasjebruk
  • effektivisering av energi- og vannforbruk
  • optimalisering av varetransport 
  • kontroll over leverandører og produkter
  • rutiner for at arbeidsmiljø og ytre miljø i verdikjeden blir ivaretatt
  • godt internt fysisk, organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø

– Viser at lønnsomhet og bærekraft er mulig å kombinere

Disse virksomhetene vant Årets Miljøfyrtårn:

– Viser at lønnsomhet og bærekraft er mulig å kombinere

En har kuttet CO2-utslipp kraftig til tross for økt omsetning og antall ansatte, en annen har installert solcelleanlegg på hele fabrikk-taket. Her er Årets Miljøfyrtårn for 2021 – og noen av de konkrete klima- og miljøtiltakene som førte til seier.

Økt omsetning, mindre utslipp

Nordic Steel mottok utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn 2021 (små og mellomstore virksomheter) fordi de har vist at en industribedrift kan få til kraftige kutt i CO2-utslipp til tross for ekspansiv vekst.

Som leverandør av stålprodukter har de dermed styrket sin posisjon i et marked som etterspør grønnere stål.

– Det er en stor anerkjennelse å få prisen som Årets Miljøfyrtårn. Det beviser at det målrettede arbeidet vi gjør innen miljø og bærekraft i vår industri blir lagt merke til.

Det sier konsernsjef Børre Lobekk i Nordic Steel, og fortsetter:

– Det er et kvalitetsstempel som forteller at Nordic Steel er en trygg og fremtidsrettet samarbeidspartner. Prisen er en inspirasjon til å fortsatt jobbe for å være Norges grønneste stålsenter.

VOKSER PÅ BÆREKRAFTIG VIS: Nordi Steel er blant vinnerne av Årets Miljøfyrtårn 2021. Foto: NORDIC STEEL

Store kunder blir stadig tøffere i sine miljøkrav. Nordic Steel posisjonerer seg med sin grønne konkurransekraft, og har tatt en sterk posisjon i det grønne skiftet.

Miljøfyrtårns jury er imponert over det moderne og fremtidsrettete industrikonsernet, og ekstra imponert over hvordan Nordic Steel viser at det kan være finansielt gunstig å ta grønnere valg.

I 2016 slapp Nordic Steel ut 158,59 tonn CO2, mot 122,76 tonn CO2 i 2020. Dette selv om stålselskapet i 2016 hadde 38 ansatte og en omsetning på 60 millioner, og i 2020 65 ansatte og en omsetning på 150 millioner kroner.

– Det er utrolig imponerende å se en virksomhet vokse raskt, både i antall ansatte og i omsetning, men samtidig redusere CO2-utslippet sitt betydelig. De viser at lønnsomhet og bærekraft er mulig å kombinere, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

– Skal vi lykkes med grønn omstilling, kreves det virksomheter som tenker slik som Nordic Steel. All ære og klapp på skulderen, legger hun til.

Konkrete tiltak fra Nordic Steel – VIS MER ↓

Tilbyr resirkulert, grønt stål og kan dokumentere fotavtrykket til produktene de lager. Klimasatsingen og -rapporteringen gir kundene lavere CO2-fotavtrykk.

Resirkulerer over 90 prosent av alt avfall.

Tilbyr elbil-ladere og elektriske bysykler til bruk for alle i lokalsamfunnet, ikke bare for de ansatte.

Stiller krav til leverandører og transportører om miljøstyringssystem eller sertifisering. Transportørene som brukes må være «fair transportsertifiserte».

Godt forankret bærekraftstrategi i øverste ledelse, og brukes som en rettesnor for hvordan hele organisasjonen jobber med bærekraft og miljø.

PRODUSERER SOLCELLER: Osnes Nordic Group har solcelleanlegg på hele fabrikktaket. Foto: OSNES NORDIC GROUP

Liten bedrift, stor innvirkning

Osnes Nordic Group AS, som produserer løsninger til kontor og skole på fabrikken i Jevnaker, har fått utmerkelsen Årets Inspirasjon 2021 for sitt gjennomgående fokus på miljø, både i drift og i produkter.

Med solcelleanlegg på hele fabrikktaket har Osnes lyktes med å gjøre fabrikken 100 prosent energinøytral.

Bærekraft løftes også systematisk gjennom stadig bedre metoder for gjenvinning og resirkulering av materialer. Osnes har 13 ansatte, og beviser at selv små bedrifter kan ha en stor positiv innvirkning på miljøet.

Både Miljøfyrtårns jury og publikum har latt seg imponere over Osnes sitt miljøarbeid. I år kunne publikum stemme på sin favoritt til inspirasjonsprisen, og blant åtte utvalgte kandidater var det altså Osnes, med hele 24 prosent av stemmene, som stakk av med seieren.

– Det er miljøet som er den store vinneren! Vi er bare en budbringer i dette viktige arbeidet, og prisen blir for oss en anerkjennelse på at vi gjør de riktige valgene, forteller Rolf Ravne, partner i Osnes.

Osnes utmerker seg spesielt på sine suksessfulle miljøtiltak innenfor energibruk, men imponerer også med en helhetlig bevissthet på produktenes livssyklus, holdbarhet og mulighet for gjenvinning/gjenbruk.

– Vi har mange eksempler på at vi henter inn brukte tavler og gir dem nytt liv. I desember var vi på et oppdrag for å montere en tavle for en kunde som hadde en glasstavle fra 1966. Denne kom opprinnelig fra oss, avslutter Ravne.

Konkrete tiltak fra Osnes – VIS MER ↓

Jobber aktivt med produktenes livstidsyklus, holdbarhet og mulighet for gjenvinning/gjenbruk, og med 30 års garanti. Lager innredningsløsninger til kurs, konferanse, møte- og undervisningsrom, som f.eks. skrivetavler, whiteboard og glasstavler.

Jobber målrettet for at alle produktene skal være karbonnøytrale innen 2030.

Montert eget solcelle-anlegg som dekker en flate på 950 m2 og produserer ca. 130.000 kWh/år. Det gjør fabrikken og produksjonen 100 prosent energinøytral. Siden solcelleanlegget ble startet opp oktober 2019, har Osnes produsert hele 224 MWh strøm, som tilsvarer en miljøgevinst på 87.700 tonn CO2. Dette tilsvarer den samme gevinsten som å plante 2617 trær.

Har sterkt fokus på at ansatte skal jobbe for gjenvinning av materialer.

Jobber systematisk med å redusere CO2-utslipp, fra 2019 til 2020 reduserte de med hele 24 prosent.

– En stor glede og ære

Kommunalbanken (KBN) mottar utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn 2021 (konsern og store virksomheter) for sin aktive rolle i å omstille samfunnet med sine grønne finansieringsløsninger for kommune-Norge.

– Det er en stor glede og ære å bli kåret til vinner av Årets Miljøfyrtårn 2021. KBN har hatt bærekraft høyt på agendaen i mange år og jobbet målrettet over tid for å integrere dette i hele vår virksomhet og bygge en bærekraftskultur, sier Jannicke Trumpy Granquist, som er administrerende direktør i KBN.

People in nature, Flash photography, Vision care, Street fashion, Glasses, Plant, Sleeve, Happy, Grass, Eyewear
KOMMUNALBANKEN-DIREKTØR: Jannicke Trumpy Graquist. Foto: KOMMUNALBANKEN
– Vi har vært bevisst på at skal vi stille høye krav til bærekraft hos andre, så vi må minst leve opp til de samme forventningene selv. Da er det utrolig stas for meg, på vegne av alle ansatte i KBN, å kunne ta imot denne prisen. Det er en synlig anerkjennelse av innsatsen, fortsetter KBN-lederen.

Juryen peker på at bærekraft gjennomsyrer måten Kommunalbanken driver hele virksomheten på.

Med slagordet «Vi finansierer fremtiden» utviser Kommunalbanken en klar ambisjon om å være kommunesektorens viktigste samarbeidspartner når overgangen fra et fossilt til et fornybart samfunn skal finansieres.

Kommunalbanken sin helhetlige bærekraftsinnsats både internt, lokalt, sosialt og økonomisk viser at de også etterlever sine ambisjoner i aller høyeste grad.

– Kommunalbanken utmerker seg ikke bare gjennom en rekke vellykkede miljøtiltak i egen virksomhet, men imponerer spesielt med hvordan de aktivt jobber for å «spille andre gode» slik at de velger grønne løsninger, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn, på vegne av juryen.

– Gjennom samarbeid, åpenhet og tydelige mål har de utviklet flere grønne verktøy og produkter for sine kunder – og har over 300 grønne prosjekter som har resultert i betydelige unngåtte og reduserte CO2-utslipp. I tillegg tar KBN en stor og viktig del av ansvaret for kunnskapsoverføring til kommune-Norge og resten av bransjen, avslutter Ytreberg.

Konkrete tiltak fra Kommunalbanken – VIS MER ↓

Har forankret bærekraft som hovedsatsingsområde, jobber målrettet og strategisk for å integrere bærekraft i sin forretningsmodell og for å være en «Bærekraftig samfunnsbygger».

Tilbyr grønne lån med lavere rente til investeringer i kommunal sektor, og har en utestående, og stadig voksende, portefølje på 31,9 milliarder kroner. Det tilsvarer 10 prosent av deres totale utlån i 2021. Grønne lån har stått for mellom 36 og 50 prosent av utlånsveksten til KBN de siste tre årene, på tross av at de stiller strenge krav til prosjektene som finansieres med disse lånene.

Har unngått/redusert 37.203 tonn CO2e årlig klimagasser som følge av de over 300 grønne prosjektene de finansierer.

Har lansert et klimarisikoverktøy som skal bidra til at norske kommuner får enda bedre beslutningsgrunnlag for valg av investeringer.

Les mer om klimarisikoverktøyet her!

Har gitt ut et eget gratis klimahefte «Klimakunnskap – lokalt og globalt» til bruk i undervisning, blant annet i skoler i alle landets fylker.

Ledig vikariat: Rådgiver markedsavdelingen

Ledig vikariat: Rådgiver – markedsavdelingen

Brenner du for et mer bærekraftig næringsliv? Vår kollega skal ut i foreldrepermisjon frem til mars 2023 og i den forbindelse ønsker vi oss en ny kollega som vil bidra til at norske virksomheter lykkes med grønn omstilling. 

Stillingen som rådgiver inngår i markedsteamet og vil blant annet innebære rådgivende salg og kundeoppfølging, bidrag i planlegging av markedsføring og videreutvikling av kundeoppfølgingen.

Miljøfyrtårn er landets mest brukte miljøsertifisering. Vi tilbyr norske virksomheter et ledelsessystem som gjør det effektivt og konkret å lykkes med grønn omstilling. Stiftelsen er i kraftig vekst og teller over 8300 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter innenfor både privat og offentlig sektor.

Arbeidssted: Kristiansand.

Les mer og søk på stillingen her

Fem tips for å bli bedre på strømsparing

Fem tips for å bli bedre på strømsparing

Etter en vinter med skyhøye strømregninger er mange ekstra motiverte til å redusere strømforbruket. Strømsparing gir også en svært høy miljøgevinst. 

Lavere strømforbruk er bra for business og for miljøet. 

Det er gjerne enklere å tilpasse strømforbruket i eget hjem. Vanene, motivasjonen og forutsetningene er annerledes på arbeidsplassen. Det benyttes avansert elektrisk utstyr, de ansatte betaler ikke strømregningen selv og det er ofte større areal å varme opp. 

Her er fem tips til hvordan du kan spare strøm på arbeidsplassen.

1. Bevegelsesstyrte sensorer 

Et svært strømbesparende tiltak er å styre lyset etter bevegelse. Det er også en av de enkleste måtene å redusere sløsing av energi. Det er ofte tidkrevende å sørge for at lys blir slukket i hvert rom, men med bevegelsesstyrte sensorer må ingen dårlige vaner endres.

En bevegelsessensor tenner lyset når den oppfatter bevegelse innenfor sin sone, og slukker det når bevegelsen forsvinner. 

Hvis det er forskjellige temperatur-soner i bygget så kan det være effektivt med automatiske kjøreporter og dørlukkere. Slik lukker du inne den tempererte lufta der den skal være. 

2. Engasjer en energirådgiver 

Det er ikke alltid enkelt å vite hva som faktisk påvirker strømforbruket eller hvilke energitiltak som bør prioriteres i akkurat ditt bygg. Det kan være store forskjeller på hvilke tiltak som fungerer best i en butikk, eller på et produksjonslokale eller en skole. Et tiltak for å redusere energibruk er å benytte en energirådgiver, som kan overvåke strømforbruket og hjelpe med å få oversikt. 

En energirådgiver kan hjelpe til å gjøre bygget smartere, mer energieffektivt dermed også bærekraftig. Det er derfor spesielt lurt å engasjere en energirådgiver i forbindelse med oppussing, renovering eller bytte til nytt lokale. 

3. Utbedre lokalet

Gamle boliger og bygg trenger mer oppvarming og har ofte et langt dårlige energimerke enn nyere bygg. Vinduer kan stå for en høy prosent av varmetapet, så å bytte gamle vinduer kan være lønnsomt i lengden. Andre tiltak kan være etterisolering, installasjon av varmepumpe eller forbedre ventilasjonsanlegget. 

I produksjonsbedrifter kan man benytte varmetap fra maskiner eller kjølerom til oppvarming av andre deler av lokalet. En slik gjenbruk av energi er både effektiv og rimelig.

4. Juster varmen ut ifra døgnet 

Mer enn 60 % av energibruken går til oppvarming. Det er mye å spare på å senke temperaturen når rommene ikke er i bruk, som i ferier, helger eller på natta. Ved å ta i bruk dag- og nattsenking unngår bedriften unødvendig energisløsing. 

I soner og rom hvor det er lite folk (for eksempel lagre, produksjonsarealer eller spisesaler som blir brukt få timer eller sjeldent) er det lurt å senke temperaturen. 

5. Ikke glem kulde …

Du lar ikke kjøleskapsdøren stå åpen hjemme, og det samme gjelder andre steder. Sørg for å holde kulden der den skal være ved å ha dører på kjølediskene. Det er også viktig at de blir brukt og fungerer. Kort fortalt handler det om å skille kalde og varme områder, gjerne med tetningslister på dører slik at det er tett og effektive lukkemekanismer for å hindre unødvendig kuldetap. 

Et tips som kanskje er selvsagt, men der det ofte syndes er at man passer på at det ikke kjøles ned og varmes opp samtidig. Dette gjelder spesielt i overgang fra vinter til sommer, hvor det er viktig at alle ovner blir slått av før du setter på kjøling/aircondition.

Når det først har blitt sommer og varmt ute kan bruken av aircondition reduseres betraktelig ved solskjerming. Det beste er å bruke utvendig markiser, persienner eller faste solskjermer. Hvis dere ikke har noen løsninger for utvendig solskjerming enda, kan lamellgardiner innvendig brukes (langt ifra like effektivt). 

Skal du lufte? Luft raskt og intensivt. Luft med gjennomtrekk i 10 minutter gir bedre luft og mindre nedkjøling av møbler og vegger enn å la et vindu stå litt åpent i flere timer

Syv ledere deler sine beste tips for å lykkes med bærekraft

Syv ledere deler sine beste tips for å lykkes med bærekraft:

– Du må selv være de endringene du ønsker å se

Én trekker frem Mahatma Gandhi, en annen peker på kulturbygging der alle fokuserer på et felles mål. Her får du tips fra syv toppledere som tenker grønt, og Miljøfyrtårns beste råd til ledere som vil skape grønnere resultater.

Ledere som er opptatt av å lykkes, bygger en organisasjon som skal utnytte muligheter og håndterer trusler som vil komme i fremtiden. Grønn omstilling er nødvendig, ikke bare for å ta vare på natur og miljø, men også for å styrke bedriftens konkurransekraft inn i fremtiden.

Kundene etterspør det, myndighetene krever det og priser på ressurser tvinger det frem:

Effektiv miljøledelse.

Noen har allerede tatt grep og leder sin bedrift med mål om å vinne, samtidig som man tar vare på naturressurser og klima. Dette er de grønne ledernes beste tips:

 

– Klimakrisen krever kriseledelse

Jernia-leder Espen Karlsen har valgt å være tydelig i media om sine bærekrafts-ambisjoner for selskapet.

– Hva er det du som leder setter høyest for å lykkes med bærekraft?

– Det handler om å forvalte dagens ressurser uten at det går utover fremtidige ressurser, om å ha en bærekraftig strategi, som svarer på utfordringene vi står overfor, og å sørge for at bedriften leverer på målene i Paris-avtalen, sier den administrerende direktøren, og legger til:

– Mange har en «bærekraftstrategi», men man må ha en bærekraftig strategi.

– Hva betyr det med en engasjert ledelse for at en virksomhet skal lykkes med bærekraft?

– For meg så krever klimakrisen kriseledelse, og det må ledelsen være opptatt av. Det skal være høyt prioritert i toppledelsen, slik at det smitter over på hele virksomheten. Til syvende og sist handler det om endringsledelse, slik som Gandhi sa: Du må selv være de endringene du selv ønsker å se.

Administrerende direktør i Jernia: Espen Karlsen. Foto: Jernia

– Må gå foran som gode forbilder

Administrerende direktør i Posten: Tone Wille. Foto: Posten

Tone Wille er administrerende direktør i Posten. Hun har også et brennende engasjement for klima og miljø.

– For meg handler bærekraft om å ta ansvar i et globalt perspektiv, forvalte ressurser på best mulig måte og sette igjen et minst mulig negativt fottrykk, sier hun, og fortsetter:

– Som en stor arbeidsgiver og logistikkaktør kan Posten utgjøre en forskjell gjennom å være en ansvarlig samfunnsaktør og benytte de ressursene vi har på best mulig måte. Ressurser i vår sammenheng betyr utstyr som kjøretøy og bygninger, arbeidskraft og kapital. Dette betyr at vi må være innovative og ta i bruk nye og effektive løsninger – i tillegg er det viktig med samarbeid med andre for å finne de gode løsningene.

 

– For å lykkes med bærekraft kan det ikke bare være drevet av ildsjeler. Engasjementet må starte på toppen. Vi ledere må gå foran som gode forbilder, er Wille klar på, og legger til:– Hva betyr det med en engasjert ledelse for at en virksomhet skal lykkes med bærekraft?

– Bærekraft må integreres i strategier og styringssystemer så arbeidet blir målt og fulgt opp. Det er viktig at ledere vet hva bærekraft betyr for den virksomheten de jobber i og hvordan de kan bidra til å realisere strategier og mål. Alle kan bidra gjennom å gjøre kloke valg i hverdagen.

Miljøfyrtårns råd:
SLIK SKAPER DU GRØNNERE RESULTATER

  • Skap en kultur i hele organisasjonen for grønne løsninger og nytenking.
  • Integrer bærekraft fullt og helt i forretningsstrategien.
  • Operasjonaliser bærekraft i egne tjenester og alle ledd hvor man kan påvirke miljø- og klimapåvirkninger gjennom kontinuerlig forbedring og justering.
  • Bygg en kultur som setter likhetstegn mellom det å lykkes og det å være bærekraftig. Skap en felles forståelse av utfordringer og muligheter.
  • Skap en felles forståelse av utfordringer og muligheter. 

Nye Veier-leder: Anette Aanesland. Foto: Nye Veier

Anette Aanesland er administrerende direktør i Nye Veier. Hun har også noen tanker om hva man skal gjøre for å lykkes med bærekraft.

– Som leder må jeg legge til rette for at vi har en virksomhetsstrategi som bygger opp om bærekraftsmålene for selskapet, der vi balanserer godt miljø, mennesker og ressurser/økonomi. For meg blir det videre viktig at jeg og mine ledere skaper forståelse i organisasjonen for at det å gjennomføre en strategi, sier Aanesland, og utdyper:

– Det handler i praksis om at hundrevis av små og store beslutninger skal bidra til å trekke i samme retning.

– Hva betyr det med en engasjert ledelse for at en virksomhet skal lykkes med bærekraft?

– Uten en engasjert ledelse lykkes man ikke med bærekraftsmålene og virksomhetsstrategien. Ledelsen må kjenne på godt eierskap til de strategiske prioriteringer man har valgt i sin virksomhetsstrategi, og jobbe aktivt i tråd med disse, svarer hun.

Må jobbe med bærekraft for å ta markedsposisjon

Børre Lobekk er sjef i Nordic Steel, som vant Årets Miljøfyrtårn i 2021.

– Som stolt sjef av Nordic Steel leder jeg en bedrift med ansatte som bryr seg litt mer. En holdning som gjennomsyrer hele bedriften er at alt vi kan gjøre bedre, skal vi gjøre noe med, sier Lobekk, og fortsetter:

– Alle drar i samme retning, noe som har vært med å gjøre at vi fikk æren av å bli kåret til Årets Miljøfyrtårn i 2021. Som Norges grønneste stålsenter jobber vi med bærekraft fordi det er noe av det som skal til for å ha posisjonen som Norges ledende stålsenter og fordi det faktisk er det rette å gjøre.

– Hva betyr det med en engasjert ledelse for at en virksomhet skal lykkes med bærekraft?

– Det er svært viktig med en engasjert ledelse som tar bærekraft på alvor, både som premissgiver for kulturarbeidet i selskapet og for å sette kursen inn i fremtiden. Det at vi tar bærekraftige valg, er med på å gi oss den posisjonen vi har i dag: At vi er en ledende aktør i vår bransje som leverer solid norsk kvalitet til alle bransjer, sier han, og legger til:

Administrerende direktør i Nordic Steel: Børre Lobekk. Foto: Nordic Steel


– Det er også viktig at vi har en kultur der alle jobber for felles mål og har lyst til å være med å skape fremtidens arbeidsplass.

Administrerende direktør i Moderne Byggfornyelse: Gøril Netteberg. Foto: Moderne Byggfornyelse

Gøril Netteberg er administrerende direktør i Moderne Byggfornyelse. Også hennes bedrift vant Årets Miljøfyrtårn, da i 2020.

– Hva er det du som leder setter høyest for å lykkes med bærekraft?

– Jeg setter høyest at man som næring jobber sammen for å utvikle løsninger og dele kompetanse. Det er fint med min bransje, at vi står sammen for å løse utfordringene. I tillegg er det viktig med lover, forskrifter og sertifiseringer som stiller krav og at kundene ønsker bærekraftige løsninger.

– Hva betyr det med en engasjert ledelse for å lykkes med bærekraft?

– For å nå målene man setter, er det viktig med en engasjert ledelse. Det gjelder på alle områder hvor man skal lykkes.

– Tonen på toppen har mye å si

 


– Hva er det du som leder setter høyest for å lykkes med bærekraft, Harald Jacobsen i Kommunalbanken (KBN)?

– Kultur, kompetanse og troverdighet. En kartlegging av bankens bærekraftsrelaterte aktiviteter viste at alle avdelingene har viktige ansvarsområder og står for bidrag som er avgjørende for at vi skal lykkes med vårt bærekraftsarbeid. Vi har jobbet over tid med å bygge kunnskap, forankre strategi og mål og øke ambisjonene i organisasjonen. I denne kontinuerlige prosessen jobber vi med alt fra hver enkelt medarbeiders klimafotavtrykk til hvordan vi kan bruke vår posisjon som en av landets største långivere til å påvirke kommunesektoren, våre leverandører og finansnæringen.

– Hva betyr det med en engasjert ledelse for at en virksomhet skal lykkes med bærekraft?

– KBNs strategi og virksomhetsplan gjenspeiler at vi har både et styre og ledere som er opptatt av at bærekraft skal gjennomsyre virksomheten vår. Tonen på toppen har mye å si, uansett tema, svarer kommunikasjons- og bærekraftsjefen, og fortsetter:

Kommunikasjons- og bærekraftsjef i Kommunalbanken: Harald Jacobsen. Foto: Kommunalbanken


– Det er viktig å snakke om bærekraft, og det er enda viktigere å vise bærekraft gjennom handling og forpliktelser: at dette er en integrert del av virksomheten vår, og at vi er villige til å investere tid og ressurser i arbeidet over tid. Det gir troverdighet, og gjør det mye lettere å skape engasjement.

Partner i Osnes: Rolf Ravne. Foto: Osnes Nordic

Den siste lederen på blokka er Rolf Ravne. Han er partner i Osnes Nordic Group.

– Hva er det du som leder setter høyest for å lykkes med bærekraft?

– Osnes har implementert bærekraft som et grunnleggende element i hele vår virksomhet. Alle våre beslutninger med hensyn til varer, produksjon, logistikk, leverandører, økonomi og så videre inngår i dette tankesett. Våre miljøprestasjoner er ikke en reise med et definitivt mål, men en kontinuitet som aldri slutter. Underveis setter vi oppnåelige og realistiske delmål, og her er det helt essensielt at alle ansatte involveres og forstår veien videre.

– Hva betyr det med en engasjert ledelse for at en virksomhet skal lykkes med bærekraft?

– God ledelse er å oppmuntre alle i virksomheten til å delta og ta ansvar for vår miljøvei videre: Være åpen for ideer, innspill og entusiasme. Det er de ansatte som står nærmest hindringene og kan ha de beste løsningene.

Nordic Steel ansatte mottar utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn

Her er vinnerne av Årets Miljøfyrtårn 2021

Her er vinnerne av Årets Miljøfyrtårn 2021

For sjette gang kårer vi Årets Miljøfyrtårn – en årlig konkurranse for å synliggjøre virksomheter som går foran og viser vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Målet med prisen er å inspirere enda flere norske virksomheter til grønn omstilling.

I 2021 har juryen vurdert nærmere 60 kandidater, hvorav følgende tre virksomheter går av med priser:

🏆 Årets Miljøfyrtårn 2021 – konsern og store virksomheter: Kommunalbanken
🏆 Årets Miljøfyrtårn 2021– små og mellomstore virksomheter: Nordic Steel AS
🏆 
Årets Inspirasjon 2021: Osnes Nordic Group AS 

Juryens begrunnelse:

Juryen: Ann-Kristin Ytreberg (administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – organisasjon og samfunn i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og og nestleder Kjetil Bjørklund (KS).

KOMMUNALBANKEN

Kommunalbanken mottar utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn 2020 (konsern og store virksomheter) for sin aktive rolle i å omstille samfunnet med sine grønne finansieringsløsninger for kommune-Norge.

– KBN utmerker seg ikke bare gjennom en rekke suksessfulle miljøtiltak i egen virksomhet, men imponerer spesielt med hvordan de aktivt jobber for å «spille andre gode» til å velge grønne løsninger, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn på vegne av juryen.

 – Gjennom samarbeid, åpenhet og tydelige mål har de utviklet flere grønne verktøy og produkter for sine kunder – og har over 300 grønne prosjekter som har resultert i betydelige unngåtte og reduserte CO2-utslipp. I tillegg tar KBN en stor og viktig d

Jannicke Trumpy Granquist, administrerende direktør i KBN
Jannicke Trumpy Granquist, administrerende direktør i KBN

el av ansvaret for kunnskapsoverføring til kommune-Norge og resten av bransjen, sier Ytreberg.

Juryen peker på at bærekraft gjennomsyrer måten KBN driver hele virksomheten på. Med slagordet «Vi finansierer fremtiden», utviser KBN en klar ambisjon om å være kommunesektorens viktigste samarbeidspartner når overgangen fra et fossilt til et fornybart samfunn skal finansieres. KBN sin helhetlige bærekraftsinnsats både internt, lokalt, sosialt og økonomisk, viser at de også etterlever sine ambisjoner i aller høyeste grad – og er et forbilledlig Miljøfyrtårn. 

– Det er en stor glede og ære å bli kåret til vinner av Årets Miljøfyrtårn 2021. KBN har hatt bærekraft høyt på agendaen i mange år og jobbet målrettet over tid for å integrere dette i hele vår virksomhet og bygge en bærekraftskultur. Vi har vært bevisst på at skal vi stille høye krav til bærekraft hos andre, så må vi minst leve opp til de samme forventningene selv. Da er det utrolig stas for meg på vegne av alle ansatte i KBN å kunne ta imot denne prisen som en synlig anerkjennelse av innsatsen, sier Jannicke Trumpy Granquist som er administrerende direktør i KBN.

Dette er noe av arbeidet med klima og miljø som har imponert juryen:

  • Har forankret bærekraft som hovedsatsningsområde, jobber målrettet og strategisk for å integrere bærekraft i sin forretningsmodell og for å være en «Bærekraftig samfunnsbygger».
  • Tilbyr grønne lån med lavere rente til investeringer i kommunal sektor, og har en utestående (og stadig voksende) portefølje på 31,9 milliarder kroner (10 prosent av deres totale utlån) i 2021. Grønne lån har stått for mellom 36 og 50 prosent av utlånsveksten til KBN de siste tre årene, på tross av at de stiller strenge krav til prosjektene som finansieres med disse lånene.
  • Har unngått/redusert 37 203 tonn CO2e årlig klimagasser som følge av de over 300 grønne prosjektene de finansierer.
  • Har lansert et klimarisikoverktøy som skal bidra til at norske kommuner får enda bedre beslutningsgrunnlag for valg av investeringer.
  • Har gitt ut et eget gratis klimahefte «Klimakunnskap – lokalt og globalt» til bruk i undervisning, blant annet i skoler i alle landets fylker.
  • Har arrangert og/eller deltatt som innledere på flere arrangementer med tema grønn finans, klimarisiko og kommunenes rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn.
  • Arrangerer årlig «Årets lokale klimatiltak – en konkurranse som premierer de beste klimatiltakene i kommunesektoren (i samarbeid med KS og Miljøstiftelsen Zero konkurransen).
  • Har publisert et oppdatert rammeverk for grønne obligasjoner som sørger for at deres grønne prosjekter står seg opp mot FNs bærekraftsmål, EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter, samt forplikter KBN til årlige tredjepartsvurderinger.
  • Vant «Årets miljøeffektrapport» i 2020, som er en transparent og leservennlig oversikt over miljøeffekten av bankens grønne portefølje.
  • Leder et nordisk initiativ (sammen med svenske Kommuninvest): «iNordic Public Sector Issuers: Position Paper on Green Bonds Impact Reporting”, som har fått internasjonal pris og anerkjennelse.
  • Leverer solide bærekraftsrapporter i henhold til EU-standarder som CDP, ESG og TCFD.
  • Har forbedret egen drift gjennom tiltak som skaper et godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær, samt innført en rekke rutiner for mer miljøvennlig transport f.eks. gjennom utstrakt bruk av digitale møter og webinarer (etablert eget studio) og økt bruk av hjemmekontor.
  • Har et eget internt «Green Team» som jobber på tvers av avdelingene med tiltak for å redusere egne utslipp, og for å øke de ansattes kunnskap og oppmerksomhet om klima, miljø og egen atferd, f.eks. «Fem på fredag», hvor ukens viktigste klima- og miljønyheter oppsummeres på intranett.

Bank- og finansbransjens grønne påvirkningskraft er helt avgjørende for at Norge skal lykkes med omstilling til et lavutslippssamfunn. Det er derfor svært gledelig å se hvordan Kommunalbanken viser vei gjennom både drift og utlåns- og finansieringsløsninger med miljøprofil. Kommunalbanken er også en synlig stemme som viser vei for andre i bank og finansbransjen og de påvirker kommune-Norge i riktig retning, avslutter Ytreberg.


NORDIC STEEL AS 

Nordic Steel mottar utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn 2021 (små og mellomstore virksomheter) for sin grønne konkurransekraft som underleverandør til industrien og kraftige kutt i CO2-utslipp til tross for økt omsetning og antall ansatte. 

Store kunder blir stadig tøffere i sine miljøkrav. Nordic Steel posisjonerer seg som en underleverandør til industrien med sin grønne konkurransekraft, og har tatt en sterk posisjon i det grønne skiftet. Til tross for at Nordic Steel har økt omsetningen og antall ansatte betydelig de siste årene, har CO2-utslippene gått kraftig ned. Miljøfyrtårns jury er imponert over det moderne og fremtidsrettete industrikonsernet, og tildeler de prisen for Årets Miljøfyrtårn 2021 for små og mellomstore virksomheter.

–  Det er utrolig imponerende å se en virksomhet vokse raskt, både i antall ansatte og i omsetning, men samtidig redusere CO2-utslippet sitt betydelig. De viser at lønnsomhet og bærekraft er mulig å kombinere. Skal vi lykkes med grønn omstilling kreves det virksomheter som tenker slik som Nordic Steel. All ære og klapp på skulderen, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. 

Nordic Steel er en komplett levrandør av mekanisk produksjon innenfor avansert platebearbeiding, sertifisert sveis og montasje. De er et ledende kompetansesenter innen stål, og jobber med prosjekter i alle størrelser. Selskapet jobber med små og store aktører på prosjekter innenfor alt fra olje og gass, akvakultur og maritim næring, HVAC, samferdsel og infrastruktur, bygg- og anlegg, forsvar og diverse annen industri.

– Det er en stor anerkjennelse å få prisen som årets Miljøfyrtårn. Det beviser at det målrettede arbeidet vi gjør innen miljø og bærekraft i vår industri blir lagt merke til, og det er et kvalitetsstempel som forteller at Nordic Steel er en trygg og fremtidsrettet samarbeidspartner. Prisen er en inspirasjon til å fortsatt jobbe for å være Norges grønneste stålsenter, sier konsernsjef Børre Lobekk i Nordic Steel.

Nordic Steel stikker av med utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn 2021 for små og mellomstore virksomheter.

Dette er noen av miljøtiltakene til Nordic Steel AS:

  • Tilbyr resirkulert, grønt stål og kan dokumentere fotavtrykket til produktene de lager. Klimasatsingen og -rapporteringen gir kundene lavere CO2-fotavtrykk.
  • Betydelig reduksjon av CO2-utslipp. I 2016 slapp de ut 158,59 tonn CO2, mot 122,76 tonn CO2 i 2020. Dette er spesielt imponerende fordi Nordic Steel i 2016 hadde 38 ansatte og en omsetning på 60 millioner, og i 2020 65 ansatte og en omsetning på 150 millioner kroner.
  • Resirkulerer over 90 prosent av alt avfall.
  • Tilbyr elbil-ladere og elektriske bysykler til bruk for alle i lokalsamfunnet, ikke bare for de ansatte.
  • Både klimautslipp og energibruk fra Nordic Steels lokaler har blitt lavere de siste årene, til tross for økning i både bygningsmasse, omsetning, produksjon og antall ansatte.
  • Stiller krav til leverandører og transportører om miljøstyringssystem eller sertifisering. Transportørene som brukes må være «fair transportsertifiserte».
  • Godt forankret bærekraftstrategi i øverste ledelse, og brukes som en rettesnor for hvordan hele organisasjonen jobber med bærekraft og miljø.
  • Jobber systematisk med FNs bærekraftsmål.


OSNES NORDIC GROUP AS

Osnes Nordic Group AS har fått utmerkelsen Årets Inspirasjon 2021 for sitt gjennomgående fokus på miljø, både i drift og i produkter. De fremstår som en inspirasjon for andre bedrifter ved å gjøre konkrete, synlige og effektive miljøvalg.

Med solcelleanlegg på hele fabrikk-taket har Osnes lykkes med å gjøre fabrikken 100% energinøytral. Bærekraft løftes også systematisk gjennom stadig bedre metoder for gjenvinning og resirkulering av materialer. De beviser at selv små bedrifter kan ha en stor positiv innvirkning på miljøet.

Både Miljøfyrtårns jury og publikum har latt seg imponere over Osnes sitt miljøarbeid. I år kunne publikum stemme på sin favoritt til inspirasjonsprisen, og blant åtte utvalgte kandidater stakk Osnes av med seieren (hele hele 24 % av stemmene).

– Det er jo miljøet som er den store vinner! Vi er bare en budbringer i dette viktige arbeidet og prisen blir jo for oss en anerkjennelse på at vi gjør de riktige valgene, forteller Rolf Ravne, partner i Osnes.

Dette er noen av miljøtiltakene til Osnes:

  • Jobber aktivt med produktenes livstidsyklus, holdbarhet og mulighet for gjenvinning/re-bruk, og med 30 års garanti (lager innredningsløsninger til kurs, konferanse, møte- og undervisningsrom, som f.eks. skrivetavler, whiteboard og glass-tavler).
  • Jobber målrettet for at alle produktene skal være karbonnøytrale innen 2030.
  • Montert eget solcelle-anlegg som dekker en flate på 950 m2 og produserer ca. 130 000 kWh/år og gjør fabrikk og produksjon 100 % energinøytral. Siden solcelleanlegget ble startet opp oktober 2019 har Osnes produsert hele 224 MWh strøm, som tilsvarer en miljøgevinst på 87.700 tonn CO2. Dette tilsvarer den samme gevinsten som å plante 2617 trær.
  • Har sterkt fokus på at ansatte skal jobbe for gjenvinning av materialer.
  • Jobber systematisk med å redusere Co2 utslipp, fra 2019 til 2020 reduserte de med hele 24 %.
  • Stort søkelys på unødvendig emballasje. Ved større leveranser gjør Osnes en evaluering om det kan leveres i bulk forpakning. Dette gir utslag både med tanke på transportvolum og besparelse av emballasje kassering.

Osnes utmerker seg spesielt på sine suksessfulle miljøtiltak innenfor energibruk, men imponerer også med en tankegang rundt produktenes livssyklus, holdbarhet og mulighet for gjenvinning/re-bruk.

– Vi har mange eksempler på at vi henter inn brukte tavler og gir de nytt liv. Sist uke var vi på et oppdrag for å montere en tavle for en kunde som hadde en glasstavle fra 1966. Denne kom opprinnelig fra oss, avslutter Ravne.

Med solcelleanlegg på hele fabrikk-taket har Osnes Nordic lykkes med å gjøre fabrikken 100% energinøytral. Foto: Osnes 

Bærekraft på skolen: Bli inspirert av UWC

Bærekraft på skolen: Bli inspirert av UWC 

Bærekraft er i ferd med å bli godt integrert i skolesektoren, og den videregående skolen UWC Røde Kors Nordisk (UWCRCN), i Fjaler, Vestland,  ligger langt fremme i feltet. 

Vi tror at elevene må lære å verdsette naturen gjennom opplevelser. Det gir deg også et grunnlag for å fullt ut forstå hvilket tap det er å miste naturmangfold.

UWCRCN er en verdibasert IB (International Baccalaureate) skole, og de har hatt bærekraft i ryggmargen siden oppstarten tidlig på 90-tallet. Og i år har skolen vært Miljøfyrtårn-sertifisert i hele 10 år. 

Filosofien til UWC er basert på mangfold og det å bringe folk sammen fra hele verden. De som har vokst opp med å ha mye midler, deler hverdagen med de som har hatt for lite. Til sammen er det rundt 200 elever på skolen, og de kommer fra ca. 90 ulike land. Etter to videregående skoleår sitter elevene igjen med en større innsikt over globale utfordringer, enten det gjelder sosial bærekraft eller klima- og miljøutfordringer.

Sentralt i utdanningen er at du skal ha både hodet og hjertet med, på en måte som fostrer  gode holdninger som gjør at studentene senere blir aktive deltagere i samfunnet.

Rent faglig fører studietilbudet fram til studiekompetanse, men skolehverdagen består også av en rekke andre aktiviteter og prosjekter.

Måling av isbreer og strandrydding

UWC legger opp til et bredt spekter av uformell læring og muligheter for prosjektbasert læring. .

– Vi har mange studenter fra underpriviligerte bakgrunner, fra land hvor bærekraft i mindre grad er på dagsorden. Gjennom bærekraft prosjekter lærer vi studentene om resirkulering og gjenbruk, og ikke minst så tar vi de med på praktiske utfordringer som strandrydding og måling av breer, sier
Judit Dudas, som er ansvarlig for bærekraft på skolen. 

Dudas fortsetter.

– Vi inkluderer  globale og lokale bærekraftspørsmål i alle fag, både realfag, samfunnsfag og språk. Det  gir studentene våre en bred kunnskap når de går videre på  universiteter.

Elevene lærer om bærekraft i en rekke av fagene skolen tilbyr, rene miljøfag, global politikk og fag som omhandler humanitære problemstillinger.

Skolen fokuserer også på å endre holdninger og skape engasjement hos elevene gjennom praktisk læring og prosjekter.

– Vi forsøker å gå bort fra en konsument -holdning, som det er for mye av i samfunnet. Her går elevene med vanlige ullklær og er opptatt av gjenbruk. Det fins ikke et «merke-press» eller press til å ha på seg det nyeste fra klesbutikkene. Heller motsatt. Det ser vi at er en trend i samfunnet, og spesielt her på skolen vår.  En egen gruppe elever driver med gjenbruk av brukte klær, særlig for de som ikke kommer med klær som er tilpasset den norske vinteren. 

Elevene er delaktige i prosjekter innenfor solenergi, bærekraftige toaletter eller drift av gjenbruksbutikk. Skolen fokuserer også på aktiviteter i det lokale friluftsområdet, og lærer elevene hvordan de kan bidra ute i naturen, gjennom for eksempel rydding av søppel på strender i samarbeid med Fjordane Friluftsråd.

– Vi tror at elevene må lære å verdsette naturen gjennom opplevelser. Det gir deg også et grunnlag for å fullt ut forstå hvilket tap det er å miste naturmangfold, avslutter Dudas. 

Miljøfyrtårn-sertifisert

UWCRCN har i år vært Miljøfyrtårn-sertifisert i hele 10 år. Internt har de et eget matsvinn-program, hvor de måler all maten som blir kastet. Ved hjelp av Miljøfyrtårns kriterier har skolen ekstra fokus på å redusere strømforbruket, kildesortering og reduksjon av plast. Men viktigst av alt er likevel hva oppholdet i Fjaler gjør med elevene. Gjennom erfaringer blir de bevisst sitt eget ansvar og hvordan de kan bidra for vår felles framtid.

Mennesker på kontor i julen

Tips for en mer miljøvennlig jul på kontoret

Tips for en mer miljøvennlig jul på kontoret

Julen er rett rundt hjørnet, og landets bedrifter planlegger julebord, ansattgaver og julepynt. Den hyggelige høytiden er preget av gaver, tid og kjærlighet – men den er også dyr, både for lommeboken og miljøet.

Miljøgrepene du gjør hjemme er som oftest overførbart til hva du kan gjøre på kontoret. Så hvorfor glemmer vi disse vanene når festlighetene står på? Hvorfor havner avfallet i en stor søppelpose på julebordet – mens det i hverdagen blir kildesortert nøye?

Vi har laget en punktliste over grepene du kan gjøre for å sørge for at arbeidsplassen blir litt mer miljøvennlig i juletiden.

Julebordet:

1. Tilby vegetarmat

  • Sørg for at alle som vil kan få tilbud om vegetarmat. Den vanlige tankegangen ville vært å ta utgangspunkt i kjøtt til alle, og la de som spesifikt spør om noe plantebasert få tilbud om vegetaralternativer. Nærmest som om det skulle vært en allergi. Da blir terskelen høyere for å be om vegetar, selv om flere kanskje ville krysset av for vegetar om de hadde to sidestilte valg.
  • En god ide er å sende ut menyen først, slik at de ansatte får en pekepinn på hva de kan vente seg av vegetarmat. Det er stor forskjell på en kald salat og en varm hovedrett som er komponert for vegetarianere. De fleste serveringssteder er nå svært opptatt av å ha gode vegetar-alternativer, som varmmat som gode poteter i krydder og sauser med smak av jul.
  • Husk at det fins mat som smaker jul uten at det er kjøtt. Julen er preget av tradisjoner, og mange vil foretrekke å beholde de tradisjonelle måltidene i hjemmet – men julebordet trenger ikke nødvendigvis å være en forlengelse av middagen på julekvelden.

2. Unngå matsvinn

Et annet viktig poeng er å ikke bestille mer mat enn hva som er nødvendig, og bruke restematen. Det er flere triks for å unngå å kaste mat på julebordet:

Spise på restaurant eller lokale: 

  •  Bestill mat fra et sted som er miljøsertifisert eller som engasjerer seg i å kutte matsvinn.
  •  Ikke ha for mange retter på koldtbordet, velg heller noen utvalgte. Da vil gjerne flere forsyne seg av grønnsaker, poteter og annen vegetarmat. Det kan også være lurt å ikke sette alt maten frem med en gang, men heller fylle på flere ganger.

Spise i egne lokaler: 

  • Skal dere ha julebordet på kontoret er det mange restauranter som leverer mat, men som også tilbyr å medbringe tallerkener, glass og bestikk. Da blir det mindre jobb for dere, samtidig som at dere unngår å kjøpe inn engangsartikler.
  • Det er kjedelig å bruke tid på rydding midt under julebordet, men prioriter å få unna maten og få det kaldt. Tallerkener kan heller stå til dagen etter.
  • Bruk tallerkener med mindre størrelse, slik at alle kan forsyne seg flere ganger, men unngår å ta for mye på tallerken.
  • Arranger en uhøytidelig restefrokost på kontoret eller fortell de ansatte at de kan ta med seg restematen hjem.

Ansattgaver

Det er hyggelig å både gi og motta gaver, men mange ansattgaver fører til et unødvendig forbruk og har liten nytteverdi for mottager. Eksempler på dette kan være diverse duppedingser med firmalogoer på. Sekker, flasker, nøkkelknippe.. Noen av mottagerne vil bruke disse gavene, men mange ikke. Her kommer noen råd:

  • Kjøp gavekort fra «Gi gaven videre». Den som mottar gavekortet velger selv hvilket formål de ønsker å gi gaven sin videre til, og per i dag er det over 100 gode formål å velge mellom.
  •  Hvis du skal kjøpe mat i gave er det lurt å kjøpe forbruksvarer som folk ville brukt uansett. Eksempler er kaffe eller olivenolje. Kjøper du en sær, fancy snacks eller gele er sjansen stor for at matvaren ikke blir spist.
  • Det samme gjelder andre produkter, kjøp ting som blir brukt av de aller fleste. Et eksempel er såpe, som det også finnes mange økologiske og mer bærekraftige varianter av.
  • Gi gavekort på opplevelse, som for eksempel kino-gavekort.
  • Gi refusjon av utgifter til trening. 

Har dere den klassiske pakkeleken, hvor tradisjonen er at gavene skal være tull og gøy – kjøp tull i bruktbutikken i stedet for å handle nytt.

 

MILJØFYRTÅRNS FEM GENERELLE TIPS FOR EN MER MILJØVENNLIG JUL:

  • Se etter Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter når du skal kjøpe varer og tjenester. Det gjelder alt fra bilvasken til mat, pynt, gaver og blomster.
  • Gi opplevelser i gave – et opphold på et miljømerket hotell eller en middag på en miljøsertifisert restaurant eller kanskje en konsertbillett?
  • Bruk kortreist, lokalprodusert og økologisk mat. Da blir også julematen ekstra god. Vær kreativ og bruk all den gode restematen i juledagene!
  • Gjenbruk julepynten du allerede har (de fleste har mer enn nok fra før!) og kombinerer det med ting fra naturen og ting som du kan lage selv.
  • Reis miljøvennlig (kollektivt / langs bakken) når du skal besøke venner og familie.

En ku i en åker

Enkle tips og triks: Slik blir du mer bærekraftig på kjøkkenet

Enkle tips og triks: Slik blir du mer bærekraftig på kjøkkenet

Vil du bli mer miljøvennlig i hverdagen, men synes det er vanskelig å vite hvilke valg du skal ta? Miljøfyrtårns eksperter gir deg sine beste råd!

Har du en antagelse om at avfallet du sorterer ender opp med å bli blandet sammen på avfallsstasjonen i etterkant? Eller lurer du på om det er noe vits å velge matprodukter som er merket økologisk? Da er du ikke alene.

Du har kanskje et ønske om å ta valg som er positivt for miljøet – også på kjøkkenet, men du rekker ikke å gjøre en grundig research hver gang du står overfor et valg.

Det er ikke så rart, for mennesker tar hver dag mellom 2.500 og 10.000 små og store avgjørelser.

Det er ikke alltid et fasitsvar på hva som er det beste miljøvalget. Klima og miljø kan være svært komplekst, og det er umulig å unngå klimautslipp og forurensing fullstendig. Men:

Du kan begrense det gjennom valgene du tar.

– Mat er noe alle har et forhold til. Det vi spiser, har følger for både natur og klima, og vi kan alle gjøre mer bevisste miljøvalg gjennom kostholdet. Det kan være alt fra å spise mindre kjøtt til å bruke kortreist og sesongbasert mat, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn, og legger til:

– Sist, men ikke minst kan man jobbe med å redusere matsvinn, som det dessverre er altfor mye av.

Miljøfyrtårn får ofte spørsmål om hva man kan gjøre. Her får du de hyppigst stilte spørsmålene – og hva Miljøfyrtårns eksperter svarer:

1. Er det vits å sortere avfall eller blir alt blandet og kastet på samme sted i etterkant?

Har du noen gang hørt noen si: «Det er ikke noe vits å kildesortere, alt blir jo blandet sammen til slutt uansett»?  Vel, det stemmer ikke. Alt som kildesorteres, gjenvinnes, og råvarene som kommer ut, brukes på nytt. Slik kan vi ende opp med å hente ut mindre av klodens ressurser når vi skal lage nye ting.

Plast blir til plast, papir blir til nytt papir, og metall blir til nye metallprodukter. Klær og tekstiler selges i bruktbutikker, eller sender til fabrikker som lager nye produkter av dem. Tomme syltetøyglass og hermetikkbokser kan bli til nye produkter i hundrevis av år fremover. Det som sorteres, brennes ikke, men det som havner i restavfallet blir brent og energigjenvunnet.

Så, neste gang du sorterer søppelet og tenker: «Er dette noe poeng egentlig?» Husk på at det faktisk er det.

GÅRDSDYR: Svin (t.v.) og ku (t.h.) i skjønn forening på gresset. Foto: Sal73it / Shutterstock

2. Kjøttdeig av svin eller storfe?

Du har kanskje sett dokumentarer om griseindustrien eller hørt at storfe er fyfy for kloden. Hvilken kjøttdeig det er best å velge avhenger av hvilke hensyn innen bærekraft man prioriterer høyest.

Kjøtt har generelt høyere klimagassutslipp og arealforbruk enn plantebasert mat, så det mest effektive tiltaket vil alltid være å redusere kjøttforbruket. Men når du først skal kjøpe kjøtt er det flere hensyn du kan ta.

Kjøtt fra storfe har betydelig høyere klimagassutslipp enn kjøtt fra svin fordi storfe frigjør klimagassen metan gjennom fordøyelsen. Men storfe kan fordøye gress, og dermed produsere mat på ressurser som ikke kan brukes på andre måter. Det er derfor vanskelig å avgjøre hva som er best av svin og storfe, men å være bevisst på opphavet til kjøttet man kjøper, vil alltid være positivt.

FARGERIKT: Grønnsaker er ikke bare fine å se på, men også gode å spise. Foto: Mas Akhi / Shutterstock

3. «Vanlige» eller økologiske grønnsaker: Hva er best for miljøet?

Du har kanskje stått på matbutikken og vurdert om du skal betale noen ekstra kroner for en grønnsak som er merket «økologisk»? Er miljøgevinsten egentlig verdt det – eller har det ikke så mye å si?

En av argumentene imot økologisk produksjon er at det trengs større arealer for å dyrke samme mengde mat. Men det er også veldig mye positivt med økologisk produksjon – som at det ikke bruker kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, og det er også positivt for biologisk mangfold, jordkvalitet og jordstruktur.

Det økologiske landbruket har også en «spydspiss-funksjon» for å gjøre landbruket generelt mer miljøvennlig, fordi de utvikler nye metoder, som også kan tas i bruk av resten av landbruket. Et mangfoldig landbruk med flere alternative produksjonsmetoder vil bli viktig for å sikre matproduksjonen i en framtid med mer ekstremvær og usikkerhet som følge av klimaendringer.

Les også: Slik jobber Meny aktivt for å kutte matsvinn

AV JORD ER DU KOMMET: Grønnsakens vei til liv starter i jorda. Foto: Pixelbliss / Shutterstock

4. Importerte grønnsaker eller norsk-produsert?

Det er mange gode grunner til å velge norske og lokalproduserte råvarer:

Støtte lokale produsenter, bidra til at det produseres mat der det er mulig og sikre lokale arbeidsplasser.

Grønnsaker dyrket på friland i Norge, som poteter, rotgrønnsaker, løk og kålvekster, er noe av det mest klimavennlige vi kan spise. Grønnsaker dyrket i drivhus, har derimot generelt høyere utslipp, og det kan være mer klimavennlig å importere grønnsaker dyrket på friland i Sør-Europa enn å dyrke i oppvarmet drivhus i Norge.

Et vanlig argument for kortreist mat, er at man reduserer transportutslippene ved å unngå mat som må transporteres langt. Transport utgjør ikke mer enn omtrent seks prosent av de totale klimagassutslippene knyttet til matproduksjon globalt, så hva slags mat man velger har mye mer å si for klimaet enn hvor langt den har blitt fraktet.

Importert frukt og grønt kan til tross for lavere klimagassutslipp enn mange andre varer, ha andre store utfordringer knyttet til seg i landene de produseres, som høyt vannforbruk, skadelig kjemikalieforbruk, dårlige arbeidsvilkår og konflikter med lokalbefolkningen. Eksempler kan være avokado-dyrkning, som krever mye vann, eller sprøytemiddelbruk på enkelte sitrusfrukter.

 

VARM DRIKKE: Nordmenn elsker kaffe. Da er det litt ekstra lurt å tenke miljøbevisst rundt den varme drikken. Foto: Dorottya Papp / Shutterstock

5. Kaffekapsel eller trakterkaffe?

Miljøbelastningen fra kaffe kommer ikke bare fra emballasjen.

Energi- og vannforbruk ved dyrking, gjødsling, foredling, og ikke minst bruksfasen, kan ha mer å si. Noen ganger kan emballasje i engangsdoser gjøre at vi bruker mindre av det som er inni emballasjen. I sum kan det gi en miljøgevinst.

Hvis man tar høyde for en viss mengde svinn når man trakter kaffe, er kapselkaffe (som hjelper deg å dosere riktig) et marginalt bedre miljøvalg, vel og merke dersom du leverer brukte kapsler til gjenvinning.

Hvis du drikker all kaffen du trakter, kommer filterkaffen marginalt bedre ut av sammenligningen.

Bjørn-Helge Vik, Daglig leder i Slettvoll og Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll

Her er de nye grønne forretningsmodellene

Slettvoll endrer forretningsmodellen for klimaet
– En risiko vi er villig til å ta

Her er de nye grønne forretningsmodellene.

FN alarmerer «kode rød», som betyr at alle må omstille seg, også virksomheter – og det raskt. Men å løse klimautfordringene uten å tape inntjening krever både gode ideer og nye måter å tenke på.

Stadig flere virksomheter utfordrer etablerte forretningsmodeller med grønnere konsepter. Eksempler kan være å gå fra salg av nye klær til bruktklær, gå fra tradisjonelle energikilder til produksjon av fornybar energi, eller begynne med utleie i stedet for salg.

Mens nyetablerte virksomheter i større grad inkluderer bærekraft fra dag en, må en rekke eksisterende virksomheter endre den nåværende forretningsmodellen for å være levedyktig i fremtiden.

Slettvoll er blant de som nå gjør store endringer. Møbelkjeden er kjent for å pryde vakre hjem og kontorlokaler med luksuriøse kvalitetsmøbler, men det har hittil bare vært mulig å kjøpe møblene. Nå har møbelkjeden begynt med leasing.

–  Klima- og miljø har vært i DNAet til Slettvoll hele veien, da vi helt fra 1951 har produsert kvalitetssmøbler som er ment for å vare.  Men for et år siden ble vi Miljøfyrtårn-sertifisert og satte bærekraft ordentlig på styreagendaen. Samtidig så vi at trendene i markedet endret seg og at kundene ble mer tilbøyelige til å leie, forteller Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll.

Fløtre fortsetter.

– 
Sirkulære forretningsmodeller er noe som er mye diskutert i møbelbransjen, og det å legge til rette for økt levetid, høy kvalitet og enklere andregangsbruk av møbler vil være viktig i fremtiden.

Leasing er godt etablert i bilbransjen, men er nå i ferd med å vokse frem i andre bransjer. Slettvoll lanserte leasingløsningen mot bedriftsmarkedet tidligere i år, og mot slutten av 2021 er planen å tilby løsningen også til privatmarkedet.  

Møblene blir designet med mulighet for reparasjon og mulighet for å gi produktet et nytt liv.

– Vi håper og tror kundene går mer og mer fra en linær til en sirkulær tankegang, hvor produktet blir tatt bedre vare på. Vi produserer nå møbler slik at det skal være enkelt å eksempelvis skifte putetrekk eller reparerer deler av møblementet, forteller Fløtre.

Forenkler kjøpsprossen

Slettvoll ønsker å forenkle kjøpsprosessen ved å spare kunden for tid- og ressursbruk. De tilbyr skreddersydd innredning, leverer, monterer og setter alt på plass, og tar med seg den resirkulerbare emballasjen tilbake igjen. I etterkant får kunden hjelp til vedlikehold og veiledning til tekstilen og møblementet de har valgt.

– Vi ser at kunder ønsker en enkel hverdag, og ved denne løsningen gjør vi det enkelt for dem, forteller Fløtre.

Grønne forretningsmodeller handler om å legge til rette for et fornuftig forbruk, men samtidig opprettholde lønnsomhet. For Slettvoll er løsningen mer bærekraftig, men samtidig finansielt gunstig for den som leier. Ved hjelp av leasing kan bedrifter frigjøre driftskapital, samtidig som at renten er gunstigere enn ved nedbetaling.

Slettvoll er Miljøfyrtårn-sertifisert, og forteller at det ble lettere å jobbe konkret med bærekraft når de fikk satt alt i system og sett de faktiske tallene på sine utslipp.

–  Miljøfyrtårn-sertifisering har vært utrolig nyttig for oss. Det har gjort at vi jobber for konkrete mål, og da blir det lettere å skape et fokus og fotfeste i hele organisasjonen, forteller Fløtre.

– Et modig, men viktig valg

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, roser Slettvoll for en forretningsmodell som skaper en mer sirkulær fremtid, og har troen på at leasing vil bli mer og mer vanlig i fremtiden. 

–  Et viktig moment i grønne forretningsmodeller er at forretningsmodellen må være lønnsom. Det er ikke levedyktig med et «markedsstunt» som ikke frembringer inntjening over sikt. Da vil bedriften kanskje bli tvunget til å gå tilbake til mindre bærekraftige forretningsmodeller, og hele poenget blir borte. Slettvoll sin leasing-modell fremstår levedyktig og godt gjennomtenkt, at det applauderer jeg, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Slettvoll innrømmer at det alltid vil være en risiko ved å endre en forretningsmodell.

Grønne forretningsmodeller:

  • Ved å integrere bærekraft i forretningsmodellen kan bedrifter bidra til å skape verdi både for samfunnet og miljøet.
  • Norsk politikk og virkemiddelapparat er i ferd med å stille strengere klima- og miljøkrav krav til virksomheter.
  • Grønn omstilling åpner opp for enorme innovasjonsmuligheter i næringslivet.

Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll. Foto: Slettvoll

En av Slettvoll sine utstillingsbutikker.  Foto: Slettvoll

–  Dette er et modig, men viktig valg. Det vil alltid være en risiko ved å endre en forretningsmodell, men vi har tatt ned risikoen så mye vi kan. Vi har utviklet konseptet over tid, og sørget for at vi har god kompetanse internt og avtaler med lokale møbelrepratører. Et viktig moment er at vi har sikret et godt samarbeid med Sparebank 1, som var essensielt for å få leasing på plass. I motsetning til bilbransjen, hvor bilen har registreringsnummer, har ikke møbler noe lignende. For å identifisere møblet har vi derfor valgt å chipe dem. Da kan vi lokalisere eierskapet og minimere risikoen, avslutter Fløtre.

Selger brukte mobiler

En annen virksomhet som har bærekraft som utgangspunkt i forretningsmodellen er mobilselskapet Release. I motsetning til Slettvoll har Release en kortere fartstid, da selskapet ble etablert for et år siden.  Forretningsideen er rendyrket av gjenbruk og går ut på å selge og leie ut brukte mobiler. Mobilene er like gode som nye mobiler, men billigere – og bedre for kloden.

– Tanken er at vi nordmenn og hele verden kjøper ekstremt mange nye mobiler. Og det mange ikke vet er at telefonen i seg selv er bygget opp av en del grunnstoffer som det begynner å gå tomt for i verden. Vi ønsker at i stedet for å hige etter den aller nyeste iPhonen, vil vi etablere det forståelig og enkelt at du i stedet kjøper eller leier en telefon som oppfattes som helt ny, men som er brukt, forteller Lene Briseid, i Release.

En brukt mobil trenger ikke gå på bekostning av kvaliteten eller brukeropplevelsen. Mobilene Release selger og leier ut har full batterikapasitet og er helt uten riper og skader.

  • 1

  • 2

Mobilene fra Release blir pakket inn i en mer miljøvennlig emballasje. Foto: Miljøfyrtårn

Noen har kanskje en erfaring ved å kjøpe brukt fra privatpersoner, også har det vært en ripe eller lignende som har gjort at du kvier deg til å kjøpe en brukt mobil igjen. Alle mobiler som selges eller leies ut hos Release, er pusset opp, satt i stand og kvalitetssikret i eget verksted. Våre telefoner framstår som nye, samtidig som de har hatt minst ett tidligere liv. Ambisjonen er at alle telefoner skal ha 3-5 liv. Vi heier stort på «Right to Repair»-prinsippet, forteller Briseid.

«Right to Repair» er ment for å hjelpe forbrukere med å få tilgang til verktøy for reparasjoner. Det handler om å produsere produkter på en måte som gjør at de kan repareres, og tilby reparering i stedet for at forbrukeren må kjøpe et nytt produkt. Det kan også være å selge reservedeler om deler av produktet har forsvunnet.

– En mobiltelefon er noe alle har, og det er noe alle må ha.  Vi ønsker å få brukt telefon markedet opp og frem. Vi leier hus og leiligheter, hvorfor ikke mobiltelefoner? Og hvorfor må mobilen du velger være helt ny? Det trenger ikke gå på bekostning av kvalitet, det er ingen som forventer at du i 2021 løper rundt med en klapptelefon fra tidlig 2000-tallet, forteller en ivrig Briseid.

–  Grønn vekst gir lønnsomme muligheter

Til likhet med Slettvoll er Release Miljøfyrtårn-sertifisert. Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft. Gjennom et digitalt system får virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbrede sine miljøpresentasjoner, som gir virksomheter gode forutsetninger for å bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

Daglig leder i Miljøfyrtårn tror det blir helt avgjørende at virksomheter omstiller seg i en grønn retning for å være levedyktig i fremtiden.

– Jeg håper bedriftsledere der ute blir inspirert av å se virksomheter som Slettvoll og Release sitte i førersetet. Grønn vekst gir lønnsomme muligheter, så ikke sitt på gjerdet – ta tak, og det nå.

Når det gjelder forretningsmodellen til Release og Slettvoll har hun flere refleksjoner:

– Vi må gå vekk fra tanken om at det vi kjøper må være nytt. Det er jo helt «normalt» å kjøpe brukte boliger og brukte biler, men det fins et enormt mulighetsrom der ute for andre produkter.  Jeg tror det handler mye om vaner og at virksomheter går i bresjen for å få disse forretningsmodellene opp og frem. Under korona var hele Norge på fjellet, norgesferie eller på skiturer – og mange trengte friluftsutstyr de ikke hadde fra før. Da var det mange som benyttet seg av lokale lånetilbud. Hvis du står på slalåm to ganger i året, hvorfor skal du kjøpe nytt? Spesielt til barna som så raskt vokser ut av det?

Ytreberg fortsetter.

– En god forretningsmodell metter et marked, og gjerne på en enkel og appellerende måte for forbrukeren. Ta klær som eksempel – det har vært en enorm vekst og større aksept for å kjøpe bruktklær de siste årene. Tise, Fjong og Skapet mestrer å tilby mer bærekraftig klær, men på en smakfull måte. Det har blitt «in» og er trendy å handle der. Jo flere tilbydere vi får som selger brukte produkter eller tilbyr leie, jo mer akseptert blir det fra folket. Dette er noe jeg håper vi ser mye av de neste årene, på tvers av bransjer.

En fornøyd gjeng fra Release mottok Miljøfyrtårn-sertifikatet. Foto: Release

  • 1
  • 2