Miljøfyrtårn skjerper miljø- og klimakravene:

Ny bransjestandard for IT og kommunikasjon lansert

|

Stiftelsen Miljøfyrtårn har utviklet sertifiseringskriteriene i tett samarbeid med IT-bedrifter, kommunikasjonsbransjen, fagorgan og offentlige innkjøpere. Med en ny bransjestandard tilrettelegger Miljøfyrtårn for skjerpelse av miljø- og klimakravene til blant annet datalagring, innkjøp og avhending av IT-utstyr og energieffektivisering.

– Dette er en helt ny bransjestandard som adresserer den vesentlige klima- og miljøpåvirkningen for virksomheter som leverer digitale tjenester, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.  

Teknologisk innovasjon og digitalisering av virksomheter er avgjørende for at vi lykkes med bærekraftig samfunnsutvikling. Samtidig har dette en negativ påvirkning på klima og miljø, spesielt i form av energibruk, som bør adresseres. 

– Vi er veldig glade for å lansere IT & kommunikasjon til et marked som etterspør felles standarder! I tillegg lanserer vi to kriterier om IT for nesten 500 skoler som er Miljøfyrtårn-sertifiserte, sier Ytreberg.   

Skolekriteriene tar utgangspunkt i de nye økodesignkravene som blir gjeldende i EU fra juni 2025.   

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn

IT-bransjen har like stort klimaavtrykk som flybransjen

 – Miljøfyrtårn skal være retningsgivende, og lanseringen er vårt første bidrag for å sette søkelyset på den doble omstillingen, den såkalte «twin transition», der den digitale og bærekraftige omstillingen spiller på lag, sier Ytreberg.  

Den nye Miljøfyrtårn-standarden er en direkte konsekvens av at Den internasjonale telekommunikasjonsunionen mener IKT-bransjen må kutte sine klimagassutslipp med 45 prosent fra 2020 til 2030 for å kunne oppnå målene i Parisavtalen. Dette er det første målet for reduksjon av klimagassutslipp i IKT-bransjen som har blitt godkjent av Science Based Target Initiative (SBTi).  

Filer og programvare krever mye lagringsplass, noe som bidrar til å øke etterspørselen etter skybasert lagring på datasenter og lokale servere. Datasenter globalt bruker allerede mer enn to prosent av verdens elektrisitet, og IKT bidrar til rundt to-fire prosent av verdens klimagassutslipp. Det høres kanskje lite ut, men for å sette det i perspektiv: Det er mer enn all flytransport.   

Datasenter kan bruke både fornybare og ikke-fornybare energikilder, og avhengig av plassering har datasenteret ulik påvirkning på naturmangfold og arealbruk. Standarden utelukker derimot sertifisering av virksomheter som driver med kryptoutvinning (blant annet kryptovaluta, non-fungible token/NFT) og dermed også eventuelt kryptofabrikker. 

Nye krav ønskes velkommen

Stiftelsen Miljøfyrtårn har merket en stor interesse og etterspørsel etter et konkret kritieriesett for IT og kommunikasjon. Omfanget av den nye bransjestandarden er nødvendigvis stort og komplekst. Derfor har Miljøfyrtårn invitert til et bredt bransjesamarbeid for å etablere krav og tiltak som gir gode miljø- og bærekraftseffekter.   

Atea er et av Norges største og ledende IT-selskap. De har bidratt med viktige innspill til Miljøfyrtårns nye bransjestandard for IT og kommunikasjon. Atea selv har ambisiøse bærekraftsmål og tar sikte på å være 100 prosent sirkulære innen 2030.


Nelly Flatland, bærekraftsjef i Atea Norge peker på dilemmaet med vår tids digitale æra: 
 

– Vi trenger teknologien for å nå bærekraftsmålene, samtidig som produksjonen av denne teknologien har enorme konsekvenser for miljøet som vi ikke kan ignorere. 

Hun viser til belastningen på jordas ressurser fra utvinning av sjeldne jordmetaller til energikrevende produksjonsprosesser, hver del av teknologiens livssyklus påvirker miljø, klima og planetens tålegrense negativt. 

Nelly Flatland, bærekraftsjef i Atea Norge 


Stille gode miljøkrav i IKT-anskaffelser

Tall fra EU i 2021 viser at Europa produserer mest ee-avfall per innbygger på verdensbasis med 16,2 kg per person per år. Tallet vokser med tre-fem prosent hvert år, og mindre enn halvparten blir resirkulert. Verdier tapt i råvarer tilsvarer cirka 13 milliarder euro/år (for eksempel gull, wolfram, gallium, tantal og silisiummetaller). I tillegg er farlige metaller fra ee-avfall en betydelig kilde til forurensning.  

– For å bidra til å løse dette dilemmaet er vi nødt til å bruke anskaffelser med relevante og vesentlige miljøkrav som et strategisk virkemiddel for å begrense vår miljøpåvirkning. Ved å velge leverandører og produkter som tar hensyn til miljøpåvirkningen gjennom hele livssyklusen, kan virksomheter bidra til å forme et mer bærekraftig marked ved å bidra til en økt etterspørsel av mer miljøvennlige produkter og tjenester, forklarer Flatland. 

Alle Miljøfyrtårn-virksomheter skal ha rutiner som tar hensyn til klima, miljø og arbeidsmiljø ved sine vesentlige innkjøp, og anbefalingen er at alle virksomheter setter seg mål om 100% gjenvinning og ombruk av IT-utstyr.  

– Vi syns det er fabelaktig at Miljøfyrtårn nå har gjort det enkelt å ta gode valg, sier Flatland.    

Grønn digital omstilling

Bransjestandarder for digitalisering er etterspurte og favner bredt. De miljøfaglige ansvarlige i Oslo kommune peker på at tematikken kan bidra til at flere kan bli interesserte i miljøledelse:
 

– Det er gjort et svært godt arbeid i forbindelse med utarbeidelsen av de nye kriteriene. Oslo kommune ser at de grep som Stiftelsen Miljøfyrtårn nå fremmer ved innføring av nytt kriteriesett for IT- og kommunikasjon, vil styrke og profesjonalisere Miljøfyrtårn-ordningen ytterligere, sier Live Moen, fagansvarlig miljøledelse i Oslo kommune.   

– Det er utelukkende positivt at kriteriesettet innlemmes i ledelsessystemet for miljøledelse i Oslo kommune.  

Christian Tangene, seniorrådgiver Grønne Anskaffelser i DFØ. 

Live Moen, fagansvarlig miljøledelse i Oslo kommune

For Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er det store satsninger på både effektivisering av offentlige anskaffelser ved bruk av digitalisering og omstilling til grønne anskaffelser. Åpenhet, tredjepartssertifisering og kontroll er viktige faktorer:

Klima- og miljøfokus er kommet for å bli i offentlige innkjøp, også innen IT. Troverdig dokumentasjon som innkjøperne kan stole på fordi det kontrolleres av en tredjepart er viktig for å sikre effekt. Her er Miljøfyrtårn en viktig aktør, sier Christian Tangene, seniorrådgiver Grønne Anskaffelser i DFØ.

Gjør kloke miljøvalg

For det kombinerte reklame-, design- og eventbyrået NOSLEEPTILLBROOKLYN har en kunnskapsbasert bransjestandard for digital kommunikasjon vært etterlengtet:  

– Vi har alltid vært et selskap som har hatt internt fokus på bærekraft, men det ville vært en løgn å si at vi var bevisste på ressursbelastningen som går med i vår digitale verdiskapning gjennom en arbeidsdag, sier Benjamin Werring, rådgiver i byrået med kontorer i Bergen, Kristiansand og Oslo.  

Han forteller at etter at de ble gjort oppmerksomme på denne problemstillingen var neste steg å finne smarte metoder for å redusere deres egne, men ikke minst deres kunders klimagassutslipp. Helt konkret erfarte de at tiltak som bruk av plattformer for strømming av annonser, framfor tradisjonell teknologi selv på små kampanjer kan utgjøre en stor forskjell.   

Benjamin Werring, rådgiver i NOSLEEPTILLBROOKLYN

– Vi i NOSLEEPTILLBROOKLYN syntes det er fantastisk at Miljøfyrtårn setter søkelys på disse utfordringene og lanserer standarder og kriterier for bransjen. Vi håper både bransjekollegaer og kunder vil følge etter.  

FAKTA

Dette er Miljøfyrtårn:

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar.

Som Miljøfyrtårn får man konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Sertifikatet er EU-anerkjent og aksepteres av myndighetene ved offentlige innkjøp.

Kjente Miljøfyrtårn er Meny, Vinmonopolet, Oslo kommune, Thon Hotels, De Historiske Hotel og Spisesteder, Princess, BAMA, Fretex, m.m.