Stiftelsen Miljøfyrtårn skal bidra til grønn omstilling av norske arbeidsplasser.

Mål som er forankret i virksomhetens ledelse vil som regel veie tyngst når beslutninger tas.

En bedrift vil alltid ha finansielle resultatmål og vektlegge økonomiske hensyn og verdiskapning. Et suksesskriterium for et godt styringssystem vil derfor være å koble mål- og resultatstyring på finansielle forhold sammen med bærekraft – på lik linje med kvalitet, kundetilfredshet og interne forhold. På denne måten vil man kunne følge opp resultater på miljøeffekt og samtidig sikre verdiskapning og grønn vekst.

De nye felleskriteriene vektlegger forankringen i ledelse og styret tyngre.

Ledelsen må følge opp policy og mål som er satt, og det stilles blant annet krav om at det kun er ledelsen som kan levere ferdigutfylt miljøkartlegging til sertifisør.

Miljøledelse skal brukes som et verktøy for å utvikle organisasjonen og prosessene i en grønnere retning.

Derfor må alle miljømål også forankres blant alle ansatte gjennom opplæring og ansvarliggjøring i egne arbeidsprosesser og innen egne ansvarsområder.

Miljøledelse er endringsledelse – en prosess som krever både innsikt, forståelse, medvirkning og tydelig lederskap for at man skal lykkes med varig endring.

De nye felleskriteriene forsterker forankring i organisasjonen ved både krav om opplæring og medvirkning til å nå virksomhetens miljømål.

Miljøledelse skal alltid søke å redusere negative miljøpåvirkninger og øke de positive miljøpåvirkningene fra virksomhetens drift og i dens verdikjeder.

For å kunne skape reelle miljøeffekter og mest mulig effekt, vil det være helt sentralt å ta utgangspunkt i en analyse for å avdekke hvor de mest vesentlige miljøpåvirkningene skjer.

For enkelte virksomheter vil de vesentlige miljøpåvirkningene være i selve driften, i form av for eksempel veitransport eller strømforbruk. Hos andre vil det være minimale påvirkninger i selve driften, mens det derimot er knyttet store miljøpåvirkninger i verdikjedene. Eksempelvis har en bank normalt mindre miljøpåvirkning i kontorlokalene, mens de vesentlige avtrykket ligger i forvaltning av kapital. 

Man skiller ofte mellom direkte og indirekte miljøpåvirkninger. Direkte miljøpåvirkninger er forårsaket av virksomhetens bruk av aktiviteter, varer og tjenester – i selve driften av virksomheten. Indirekte miljøpåvirkning oppstår både i oppstrøms (leverandørkjede) og nedstrøms (kunder, brukere m.m.) verdikjede – knyttet til virksomhetens aktiviteter, varer og tjenester. 

Drivhjulet i god miljøledelse er at arbeidet med kontinuerlige forbedring skjer på en strukturert måte i et styringsverktøy. 

For å lykkes med dette, er det sentralt at virksomheter

• setter seg ambisiøse mål,
• definerer egnede tiltak for å nå målet,
• samler inn data for å måle effekten,
• og vurderer om innsatsen har gitt ønsket effekt.

Mange kjenner dette som PUKK-sirkelen fra arbeid med kvalitetsstyring, som er en velkjent og velprøvd metodikk.

I nye felleskriterier er denne metodikken innarbeidet gjennom en serie med styringskriterier, der enkeltkriteriene hver for seg bidrar til et helhetlig og strukturert arbeid med kontinuerlig forbedring. Miljøfyrtårn-ordningen krever at det er en logisk og effektiv sammenheng mellom mål, tiltak, måling og evaluering.

Et viktig prinsipp i miljøledelse er at virksomheten offentliggjør sine miljøprestasjoner på lik linje med et finansielt regnskap.

Samfunnet legger mer og mer vekt på hva virksomheter gjør for klimaet og miljøet, og resultatene de oppnår. Offentliggjøring av klimaregnskapet og annen miljøinformasjon er derfor en sentral del av miljøledelse.

Offentlig tilgjengelig informasjon kan være viktig for både offentlige og private kunder, lokalsamfunnet og andre som påvirkes av virksomhetens miljøarbeid. Det er også en god mulighet til å vise fram godt arbeid og gode resultater. Det er dessuten et krav i internasjonalt anerkjente miljøsertifiseringer at miljøinformasjon offentliggjøres (bl.a. nedfelt i EUs regelverk om miljøledelses-sertifisering). 

Norsk lov har også flere bestemmelser om offentliggjøring av ulike miljøhensyn, blant annet i Regnskapsloven, Miljøinformasjonsloven og Markedsføringsloven. Tydelige signaler og forslag til nye regelverk i EU, viser at opplysninger om miljøavtrykk og dokumentasjon av mål og tiltak, vil bli enda viktigere i årene som kommer, selv for små virksomheter.

Et sentralt element i å hindre negativ miljøpåvirkning og forsterke positiv adferd på, er å forbedre virksomhetens prosedyrer og rutiner.

Dette gjelder alt fra rutiner for å redusere unødvendig ressursbruk eller skadelige kjemikalier i arbeidsprosesser, til å øke miljøeffekten i driftsrelaterte oppgaver som innkjøp, reise/transport eller smart håndtering av avfall og ombruk/gjenbruk.

Nye felleskriterier vil bidra til å styrke arbeidet med å forbedre rutiner og prosedyrer, og samtidig komme med gode eksempler på maler og retningslinjer som kan inngå i virksomhetens prosedyrer og rutiner.

Miljøledelse innebærer at virksomheten til enhver tid har oversikt over sine lovmessige plikter knyttet til miljø, og at disse overholdes. 

Dette er et krevende arbeid som betinger systematisk arbeid, men blir stadig viktigere i møte med strengere reguleringer og direktiver fra EU. Nye regelverk er blant annet på trappene relatert til klimautslipp, produktutforming, rapportering, sirkularitet og ressursutnyttelse.