Om Miljøfyrtårn

Stiftelsen Miljøfyrtårn skal bidra til grønn omstilling av norske arbeidsplasser.

Vi tilbyr et konkret sertifiseringsverktøy og et effektivt miljøledelsessystem – som skal hjelpe virksomheter med å redusere miljøbelastningen, stimulere til grønn omstilling og øke konkurransekraften.

En virksomhet som velger å Miljøfyrtårn-sertifisere seg skal være i stand til å møte nye utfordringer og gripe nye muligheter i et arbeidsliv som er i rask endring.

Dette tilbyr Miljøfyrtårn:

  • en oppskrift på hva virksomheten må gjøre (sertifiseringskriterier)
  • redskaper for hvordan den kan gjøre det (digitale verktøy og veiledninger)
  • hjelp til kontinuerlig og målrettet arbeid med høyere miljøprestasjoner og lavere klimaavtrykk (styringsverktøy)

Hovedprinsippene i miljøledelsessystemet

Sertifiseringskriteriene og verktøyene til  Miljøfyrtårn bygger på viktige prinsipper om hvordan et godt miljøledelsessystem skal etableres, fungere – og skape varig positiv effekt på klima og miljø.

Dette er hovedprinsippene i et godt miljøledelsessystem:

1. Strategisk forankring ↓

Mål som er forankret i virksomhetens ledelse vil som regel veie tyngst når beslutninger tas.

En bedrift vil alltid ha finansielle resultatmål og vektlegge økonomiske hensyn og verdiskapning. Et suksesskriterium for et godt styringssystem vil derfor være å koble mål- og resultatstyring på finansielle forhold sammen med bærekraft – på lik linje med kvalitet, kundetilfredshet og interne forhold. På denne måten vil man kunne følge opp resultater på miljøeffekt og samtidig sikre verdiskapning og grønn vekst.

De nye felleskriteriene vektlegger forankringen i ledelse og styret tyngre.

Ledelsen må følge opp policy og mål som er satt, og det stilles blant annet krav om at det kun er ledelsen som kan levere ferdigutfylt miljøkartlegging til sertifisør.

2. Operativ forankring ↓

Miljøledelse skal brukes som et verktøy for å utvikle organisasjonen og prosessene i en grønnere retning.

Derfor må alle miljømål også forankres blant alle ansatte gjennom opplæring og ansvarliggjøring i egne arbeidsprosesser og innen egne ansvarsområder.

Miljøledelse er endringsledelse – en prosess som krever både innsikt, forståelse, medvirkning og tydelig lederskap for at man skal lykkes med varig endring.

De nye felleskriteriene forsterker forankring i organisasjonen ved både krav om opplæring og medvirkning til å nå virksomhetens miljømål.

3. Vesentlighet ↓

Miljøledelse skal alltid søke å redusere negative miljøpåvirkninger og øke de positive miljøpåvirkningene fra virksomhetens drift og i dens verdikjeder.

For å kunne skape reelle miljøeffekter og mest mulig effekt, vil det være helt sentralt å ta utgangspunkt i en analyse for å avdekke hvor de mest vesentlige miljøpåvirkningene skjer.

For enkelte virksomheter vil de vesentlige miljøpåvirkningene være i selve driften, i form av for eksempel veitransport eller strømforbruk. Hos andre vil det være minimale påvirkninger i selve driften, mens det derimot er knyttet store miljøpåvirkninger i verdikjedene. Eksempelvis har en bank normalt mindre miljøpåvirkning i kontorlokalene, mens de vesentlige avtrykket ligger i forvaltning av kapital. 

Man skiller ofte mellom direkte og indirekte miljøpåvirkninger. Direkte miljøpåvirkninger er forårsaket av virksomhetens bruk av aktiviteter, varer og tjenester – i selve driften av virksomheten. Indirekte miljøpåvirkning oppstår både i oppstrøms (leverandørkjede) og nedstrøms (kunder, brukere m.m.) verdikjede – knyttet til virksomhetens aktiviteter, varer og tjenester. 

4. Kontinuerlig forbedring ↓

Drivhjulet i god miljøledelse er at arbeidet med kontinuerlige forbedring skjer på en strukturert måte i et styringsverktøy. 

For å lykkes med dette, er det sentralt at virksomheter

  • setter seg ambisiøse mål,
  • definerer egnede tiltak for å nå målet,
  • samler inn data for å måle effekten,
  • og vurderer om innsatsen har gitt ønsket effekt.

Mange kjenner dette som PUKK-sirkelen fra arbeid med kvalitetsstyring, som er en velkjent og velprøvd metodikk.

I nye felleskriterier er denne metodikken innarbeidet gjennom en serie med styringskriterier, der enkeltkriteriene hver for seg bidrar til et helhetlig og strukturert arbeid med kontinuerlig forbedring. Miljøfyrtårn-ordningen krever at det er en logisk og effektiv sammenheng mellom mål, tiltak, måling og evaluering.

5. Transparens og innsyn ↓

Et viktig prinsipp i miljøledelse er at virksomheten offentliggjør sine miljøprestasjoner på lik linje med et finansielt regnskap.

Samfunnet legger mer og mer vekt på hva virksomheter gjør for klimaet og miljøet, og resultatene de oppnår. Offentliggjøring av klimaregnskapet og annen miljøinformasjon er derfor en sentral del av miljøledelse.

Offentlig tilgjengelig informasjon kan være viktig for både offentlige og private kunder, lokalsamfunnet og andre som påvirkes av virksomhetens miljøarbeid. Det er også en god mulighet til å vise fram godt arbeid og gode resultater. Det er dessuten et krav i internasjonalt anerkjente miljøsertifiseringer at miljøinformasjon offentliggjøres (bl.a. nedfelt i EUs regelverk om miljøledelses-sertifisering). 

Norsk lov har også flere bestemmelser om offentliggjøring av ulike miljøhensyn, blant annet i Regnskapsloven, Miljøinformasjonsloven og Markedsføringsloven. Tydelige signaler og forslag til nye regelverk i EU, viser at opplysninger om miljøavtrykk og dokumentasjon av mål og tiltak, vil bli enda viktigere i årene som kommer, selv for små virksomheter.

6. Prosedyrer og rutiner ↓

Et sentralt element i å hindre negativ miljøpåvirkning og forsterke positiv adferd på, er å forbedre virksomhetens prosedyrer og rutiner.

Dette gjelder alt fra rutiner for å redusere unødvendig ressursbruk eller skadelige kjemikalier i arbeidsprosesser, til å øke miljøeffekten i driftsrelaterte oppgaver som innkjøp, reise/transport eller smart håndtering av avfall og ombruk/gjenbruk.

Nye felleskriterier vil bidra til å styrke arbeidet med å forbedre rutiner og prosedyrer, og samtidig komme med gode eksempler på maler og retningslinjer som kan inngå i virksomhetens prosedyrer og rutiner.

7. Samsvar med lover og forskrifter ↓

Miljøledelse innebærer at virksomheten til enhver tid har oversikt over sine lovmessige plikter knyttet til miljø, og at disse overholdes. 

Dette er et krevende arbeid som betinger systematisk arbeid, men blir stadig viktigere i møte med strengere reguleringer og direktiver fra EU. Nye regelverk er blant annet på trappene relatert til klimautslipp, produktutforming, rapportering, sirkularitet og ressursutnyttelse.

Les om Miljøfyrtårn og åpenhetsloven. 

Ledende i Norge

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar.

Over 9000 virksomheter er sertifisert som Miljøfyrtårn – fra små og mellomstore enkeltvirksomheter, til store konsern og kommuner. 

Miljøfyrtårn-sertifisering er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp, og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser.

Anerkjent i Europa

Miljøfyrtårn er den første nasjonale ordningen i Europa som er blitt anerkjent av EU
(les mer her)
.

Sertifiserte virksomheter kan fremlegge Miljøfyrtårn-sertifikatet som dokumentasjon når offentlige oppdragsgivere i andre europeiske land gjennomfører konkurranser, og det er stilt krav om EMAS eller andre miljøledelsessystemer.

 

 

Miljøfyrtårn-ordningen driftes av Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Det finnes flere miljøsertifiseringer i Norge. Les sammenligningen av Miljøfyrtårn og ISO 14001

Privacy Preference Center