Klimaregnskap

Hvilke aktiviteter i virksomheten medfører størst utslipp av klimagasser?

Klimaregnskap er et nyttig verktøy for å identifisere hvilke aktiviteter hos virksomheten som medfører størst utslipp av klimagasser, og til å vurdere tiltak for å redusere klimagassutslippene.

Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter får automatisk et oppdatert klimaregnskap hvert år basert på sine innrapporterte tall i styringsverktøyet. Sammen med innsikt fra resultatene og statistikken, har virksomheter et svært godt grunnlag for å kunne styre virksomheten mot kontinuerlig forbedring.

Hva er et klimaregnskap?

Et klimaregnskap viser:

  • Hvilke aktiviteter hos virksomheten som forårsaker klimagassutslipp.
  • Hvor stor mengde klimagassutslipp aktivitetene forårsaker.

Her er et eksempel på hvordan Miljøfyrtårns klimaregnskap ser ut for en virksomhet (klikk på bildet for å forstørre):



Hvorfor trenger vi et klimaregnskap?

Redusere klimagassutslipp

For å forstå hva virksomheten skal gjøre for å redusere sine klimagassutslipp, er det nødvendig å vite hva som forårsaker utslippene.

Det er nettopp dette klimaregnskapet synliggjør:

  • hvilke aktiviteter som medfører størst utslipp av klimagasser
  • hvor virksomheten skal fokusere arbeidet for å få størst effekt av tiltakene for å redusere utslippene.

Sammenligne resultater

Klimaregnskapet gjør det mulig å sammenligne utslipp fra egen virksomhet med andre virksomheter nasjonalt og globalt. Det er spesielt nyttig for å vurdere prestasjonene sine med andre i samme bransje som har lignende drift og produkter.

Klimaregnskapet er basert på Greeenhouse gas Protocol Corporate Standard (GHG-protokollen), og gir mulighet til å føre et regnskap som i stor grad samsvarer med denne utbredte regnskapsstandarden.

Vise frem prestasjoner

Klimaregnskapet viser virksomhetens klimapåvirkning på en oversiktlig og tallfestet måte, og vil være et godt verktøy for å vise frem reduksjon i klimagassutslipp over tid.

I virksomhetens kommunikasjon og markedsføring rundt klima- og miljøarbeidet, er det viktig å vise til konkrete forbedringer.

Hvordan beregnes klimagassutslipp?

Den vanligste måten å måle klimagassutslipp er å gjøre en generell beregning av utslippene:

Utslipp = Aktivitetsnivå x Utslippsfaktor

Alle Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter skal årlig fylle ut sine aktiviteter (klima- og miljødata) i skjemaet for innrapportering i styringsverktøyet. Basert på data/informasjonen som er rapportert inn, beregnes utslippstall automatisk og fremstilles i et oversiktlig klimaregnskap.

Virksomheter registrerer altså selv sine aktiviteter i skjema for rapportering, mens Miljøfyrtårn sikrer oppdaterte utslippsfaktorer og samlet beregning klimagassutslipp.

Hvordan bruke klimaregnskapet?

Klimaregnskapet gir virksomheten et godt grunnlag for å

  • sette seg mål om utslippsreduksjon
  • bestemme og prioritere tiltak
  • se om utslippene går ned eller opp over tid for de ulike aktivitetene
  • vurdere om tiltakene fungerer og gir effekt
  • vurdere om tiltakene bør endres eller erstattes

For å lykkes med å lage målrettede og effektive tiltak, vil det være verdifullt å bruke innsikten fra både resultater og statistikk, hvor virksomhetens prestasjoner kan evalueres, og fra klimaregnskapet, som viser «hvor skoen trykker».

 

Om klimanøytralitet og kjøp av klimakvoter og opprinnelsesgarantier

Flere norske virksomheter og kommuner setter seg som mål å bli klimanøytrale. Det vil si at virksomhetens aktiviteter ikke har en netto negativ påvirkning på klima. I praksis er det ikke mulig for virksomheter å oppnå klimanøytralitet kun ved reduksjon av egne utslipp, og mange supplerer derfor med tiltak som innkjøp av kvoter eller annen type kompensasjon for egne utslipp.

Hvilke klimatiltak mener Miljøfyrtårn virksomheter bør gjøre?

Det viktigste virksomheter kan gjøre er først og fremst å:

1) Redusere utslipp i egen virksomhet – gjennom langsiktige og substansielle tiltak, og å bruke klimaregnskapet for å få oversikt over utslipp og sette inn tiltak for å redusere disse.

2) Redusere utslipp i verdikjeden – gjennom varer og tjenester som virksomheten kjøper inn, og gjennom varer og tjenester som virksomheten leverer. Eksempler på dette er å:
– kjøpe inn mindre, eller kjøpe inn produkter eller tjenester med lavere klimagassutslipp
– påvirke leverandører og samarbeidspartnere til å levere produkter eller tjenester med lavere klimagassutslipp, eller utvikle/designe egne produkter eller tjenester som bruker lite energi, har lang holdbarhet og kan repareres

Enkelte virksomheter vurderer i tillegg å kompensere for eget utslipp gjennom økonomisk støtte til klimatiltak. Mange bruker klimakvoter og opprinnelsesgarantier, fordi effekten kan beregnes i CO2-ekvivalenter, og dermed bidra til klimanøytralitet. Miljøfyrtårn anbefaler alltid å benytte anerkjente og sertifiserte ordninger til kjøp av klimakvoter og opprinnelsesgarantier. Økonomisk støtte til for eksempel forskningsprosjekter, bistandsprosjekter eller miljøorganisasjoner, kan ikke beregnes i CO2-ekvivalenter. Disse kan likevel ha en positiv effekt på klima og miljø. 

Merk at Miljøfyrtårn anser økonomisk støtte som et supplement, og ikke et aktivt, konkret klimatiltak. Derfor vil det heller ikke synliggjøres i Miljøfyrtårns klimaregnskap i form av indikatorer, men det kan valgfritt legges til som en kommentar i innrapporteringsskjemaet.