Nytt miljøpedagogisk materiale for barnehage og skole

Stiftelsen Miljøfyrtårn har utarbeidet miljøpedagogisk materiale tiltenkt barnehager og skoler for å gjøre sertifiseringen mer konkret for alle de involverte, både barn og voksne.

Foto: Kine Beate Øynes

Du husker kanskje Hans, Gyda, Frank og nå sist Ingunn? Det er navnene som metrologisk institutt har gitt ekstremvær for å lette kommunikasjonen mellom myndigheter, allmennhet, media og meteorologer. Disse er kun fra de siste tre årene. Klima- og naturkrise er ikke lenger noe abstrakt som foregår langt utenfor våre landegrenser – det skjer med deg og meg, våre naboer, venner og familie rundt omkring i vår lille del av verden. Det får konsekvenser for neste generasjoner.

Stiftelsen Miljøfyrtårn er opptatt av å utvikle en pedagogisk respons på vår tids klima- og naturkrise slik at vi kan bidra til å gi barn og unge kunnskap og handlingskompetanse i møte med de komplekse utfordringene verden står overfor.

20. mars 2023 utga FNs klimapanel den hittil siste klimarapporten: AR6 Synthesis report. Denne rapporten oppsummerer de viktigste funnene fra tidligere rapporter: Menneskeskapte klimaendringer skjer raskt og blir verre. Konsekvensene blir mer alvorlige og skjer fortere enn før. [1]

[1] IPCC: Intergovernmental Panel on Climate Change (2023). www.ipcc.ch. Hentet fra: https://www.ipcc.ch/report/ar6/syr/


Hvordan jobber din barnehage eller skole med bærekraftig utvikling?
Temaene er avfall, kildesortering og gjenbruk, mat og matsvinn, transport og naturmangfold. Materialet er forankret i barnehagens rammeplan og skolens læreplan slik at det oppleves relevant og ikke nødvendigvis medfører merarbeid for de ansatte. Ved å inkludere barn og voksne i miljøarbeidet, vil sertifiseringen gi større verdi for hver enkelt barnehage og skole.

Miljøfaglige rådgivere ved Stiftelsen Miljøfyrtårn har utviklet materiellet og har mottatt verdifulle innspill fra Levanger, Tromsø, Kristiansand og Hol kommuner.

Materiale er tilgjengelig gjennom verktøysiden i Miljøfyrtårnportalen, idébanken og gjennom veiledning på de miljøpedagogiske kriterier for barnehager og skoler.

Naturfagskort. Foto: Kine Beate Øynes
Naturfagskort. Alle foto: Kine Beate Øynes.

Noen eksempler:

For barnehagen: Det er laget et pedagogisk opplegg som handler om artskunnskap. I løpet av sine seks år i barnehagen skal barna få mange og varierte erfaringer med natur og bli kjent med naturens mangfold. Erfaringene kan bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen, og i forlengelsen av det – kjenne et ansvar overfor den. En måte å la barna få bli kjent med naturens mangfold på, er gjennom aktiv bruk av «naturfagskort», på tur og ellers i barnehagehverdagen.

For skolen: I KRLE-faget er det utarbeidet et undervisningsmaterialer i det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utforske eksistensielle spørsmål og delta i etisk refleksjon over naturen og menneskets plass i den. Dette innebærer at elevene reflekterer over hvordan menneske, miljø og samfunn påvirker hverandre, og over hvordan de selv kan ta ansvarlige valg. I dette konkrete eksempelet har vi valgt dokumentarfilmen: Hva jeg lærte av en blekksprut, som læremiddel, når elevene skal identifisere og reflektere over etiske spørsmål. 

Hva kan vi lære av Eledoneblekkspruten på bildet under? Les mer om påviste arter på Artsdatabanken.

Foto: Erling Svensen
Utgiver: Ocean Photo
Artsdatabanken: https://www.artsdatabanken.no/taxon/Cephalopoda/473

Les flere artikler om naturrisiko og – mangfold:

Tømmerstokker stablet oppå hverandre. En skog i bakgrunnen.

Naturrisiko: Hvordan påvirker det din virksomhet?

Bildekollasj av ni ulike natur- dyrebilder.

5 ting du kan gjøre for å bidra til naturmangfoldet