Krav om miljøledelse i innkjøp:

For innkjøpere

Hvorfor og hvordan stille krav om miljøledelse i innkjøp?

Her finner du veiledning, forslag til kravformulering, eksempler og juridiske vurderinger. Bruk siden som et oppslagsverk når du skal stille krav om miljøledelse i innkjøp. 

Konseptbilde som viser en vektskål dekket i blader og med en grafisk bakgrunn av ikoner som illustrerer elementer av bærekraft

Innhold på siden:

1. Hvorfor stille krav om miljøledelse?

Tredjepartssertifisert miljøledelse kan bidra effektivt til å:

Redusere skadelig miljøpåvirkning 🔽

For å sertifisere seg må leverandøren gjennomføre en analyse av hva som er de vesentlige miljøaspektene i virksomheten. Det vil si å definere hva den må jobbe med for å få best mulig miljøeffekt.

Her er noen eksempler:

  • I et transportfirma er det vesentlige naturligvis knyttet til selve transporten.
  • For et lager dreier det seg blant annet om miljøeffektiv logistikk.
  • For en kantine er matsvinn og matens påvirkning på natur og klima viktig.

Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter må også ha rutiner for å redusere miljøpåvirkningen fra avfall og ombruk, energi, transport og innkjøp, uavhengig av hva kjernevirksomheten er.

Kontinuerlig forbedring av miljøavtrykket fra egen drift og verdikjeder, påvirker miljøavtrykket til varen eller tjenesten virksomheten leverer.

Fremme klimavennlige løsninger 🔽

Klimagassutslipp en sentral del av de fleste virksomheters miljøpåvirkning, enten direkte fra driften eller indirekte fra verdikjeden.

Der det er tilfellet, skal en miljøsertifisert leverandør arbeide systematisk for å redusere klimagassutslippene. 

NB: Særlig om Miljøfyrtårn

Alle miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter publiserer klimaregnskap og har slik god oversikt over egne utslipp. Miljøfyrtårn er den mest brukte miljøsertifiseringen i Norge. 

Ta hensyn til livsløpsperspektivet 🔽

Miljøsertifiserte leverandører har mål og tiltak for å minimere miljøbelastningen gjennom hele livsløpet:

  • fra innsatsfaktorer og produksjon,
  • fra transport og emballasje,
  • og fra avhending eller ombruk etter at produktet er solgt eller tjenesten er levert.


For mange virksomheter ligger den største miljøpåvirkningen i verdikjedene. Det gjelder for eksempel handelsbransjen der innkjøp og forbruk av varene de handler med, ofte vil ha en vesentlig miljøbelastning. Miljøsertifisering betyr at slike virksomheter søker å redusere miljøbelastningen fra for eksempel varesortimentet.  

NB: Særlig om Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter skal alltid vurdere ombruk før de går til innkjøp av noe, og skal alltid vurdere å kjøpe brukt dersom ombruk ikke er mulig.

Fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser 🔽

Hovedformålet i regelverket om offentlige anskaffelser er å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Ved å etterspørre miljøsertifiserte leverandører, bidrar du til å:

  • Premiere leverandører som gjør en innsats for at vi som samfunn når klima- og miljømålene.
  • Gi næringslivet insentiver til å omstille seg til lavutslippssamfunnet og å ta vare på naturen.

Å skape insentiver for grønn og bærekraftig omstilling må kunne forstås som en sentral del av effektiv ressursbruk i et langsiktig perspektiv.

Oppfylle miljøparagrafen 🔽

Lov om offentlige anskaffelser (LOA) §5, ofte kalt miljøparagrafen, sier blant annet at de som omfattes av loven skal:

«… innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader.» 

Et krav om tredjepartssertifisert miljøledelse bidrar til dette.  Kravet bør kombineres med andre miljøkrav for enda større effekt. 

2. Miljøfyrtårn vs. ISO14001 vs. EMAS

I offentlige innkjøp er ISO-standarden for miljøledelse  (14001) og Miljøfyrtårn sidestilt. Effekten av ordningene er den samme, men tilnærmingen er ulik. 

Dette er likhetene og forskjellene mellom ordningene 🔽
  • ISO14001, EMAS og Miljøfyrtårn er sidestilt i offentlige anskaffelser i Norge og hele EU/EØS-området. (EMAS er EUs egen ordning for miljøledelse, men er svært lite brukt i Norge.)

  • Offentlige innkjøpere som krever tredjepartssertifisert miljøledelse er lovpålagt å godta både ISO14001, EMAS og Miljøfyrtårn. Dette reguleres i Forskrift om offentlige anskaffelser paragraf 16-7.

  • De tre ordningene benytter ulike metoder, men har samme effekt: Leverandøren kartlegger vesentlige miljøaspekter i drift og verdikjede og forbedrer miljøpåvirkningen systematisk gjennom hele kontraktsperioden.

Her kan du lese mer om internasjonal anerkjennelse av Miljøfyrtårn.

Her kan du lese mer om forskjellene mellom ISO14001 og Miljøfyrtårn.

Oppfordring fra Miljøfyrtårn:

Nevn alle de tre ordningene eksplisitt i konkurransegrunnlaget for å unngå å skape usikkerhet i markedet! Det er lite effektivt når leverandører velger å bytte miljøledelsessystem eller sertifiseres med både Miljøfyrtårn og ISO 14011 på grunn av usikkerhet. 

NB! I 2023 ble også østerrikske Ökoprofit godkjent som tilsvarende EMAS, på samme måte som Miljøfyrtårn. Innkjøpere må godta sertifisering med disse to ordningene, ihht. Forskrift om offentlige anskaffelser § 16-7 (2).


3. Hvordan stille krav om miljøledelse?

Et krav om miljøledelse er et krav til leverandøren. Krav om miljøledelse kan og bør kombineres med andre miljøkrav rettet mot varen eller tjenesten som leveres.

Bilde av grafisk figur som viser og beskriver hvordan det kan stilles krav til miljøledelse i innkjøp.

Her er fem måter å inkludere miljøledelse i de ulike trinnene av anskaffelsesprosessen:

Markedsundersøkelse 🔽

Denne fasen er viktig for å definere hvordan du best kan stille krav om miljøledelse. Du kan:

  • Undersøke om det er nok leverandører som har miljøledelse til at du kan kreve dette som et kvalifikasjonskrav. Et tilstrekkelig antall leverandører defineres ofte som tre eller flere.
    Du kan stille disse spørsmålene:
    – Er virksomheten miljøsertifisert med Miljøfyrtårn, ISO 14001 eller EMAS?
    – Har virksomheten planer om å bli miljøsertifisert med Miljøfyrtårn, ISO 14001 eller EMAS?

  • Varsle om at det vil komme krav om miljøledelsessystem. Slik får leverandørmarkedet tid til å innføre dette. Miljøfyrtårn-sertifisering tar ofte omkring fire måneder. ISO-sertifisering kan ta noe lengre tid. Hvis du publiserer en veiledende kunngjøring, kan du legge inn kvalifikasjonskrav om tredjepartssertifisert miljøledelsessystem.
Kvalifikasjonskrav 🔽

Dette er absolutte krav til leverandørene. Her er noen tips når du skal sette opp miljøledelse som et kvalifikasjonskrav:

  • Tredjepartssertifisert miljøledelse kan stilles som et kvalifikasjonskrav i et modent marked, det vil si når det er nok leverandører som har miljøledelse til at konkurransen er ivaretatt. Som innkjøper må du avvise leverandører som ikke har miljøledelse.  

  • Anskaffelsesutvalget (2023) slår fast at oppdragsgiver står fritt til selv å spesifisere hvor i leveransekjeden det er nødvendig med miljøledelsestiltak.
  • Som dokumentasjon kan innkjøper etterspørre sertifiseringsbevis. Du må godta alle de tre anerkjente miljøledelsessystemene: Miljøfyrtårn, ISO14001 og EMAS, i henhold til Forskrift om offentlige anskaffelser § 16-7. Vi anbefaler sterkt å nevne alle tre eksplisitt for å unngå usikkerhet i markedet.

  • Et kvalifikasjonskrav om miljøsertifisering bør stilles sammen med et kontraktsvilkår som slår fast at leverandørene skal ha et gyldig sertifikat gjennom hele kontraktsperioden.

Forslag til kravformulering:

Det kreves at leverandøren er sertifisert for miljøledelse, i form av EMAS, ISO 14001 eller Miljøfyrtårn. Det kan også fremlegges andre attester utstedt av organer i andre EØS-organer, forutsatt at leverandøren kan dokumentere at disse tilsvarer EMAS eller ISO 14001.Oppdragsgiveren vil godta annen dokumentasjon for tilsvarende miljøledelsestiltak dersom leverandøren ikke har mulighet til å få slike attester innen fristen, og dette ikke skyldes leverandøren selv. Dette forutsetter at leverandøren dokumenterer at disse tiltakene tilsvarer de etterspurte kvalitetssikringsstandardene eller miljøledelsessystemene eller -standardene.

Tildelingskriterium/vekting 🔽

Oppfyllelse av tildelingskriterier gir poeng som vektes opp mot pris og/eller kvalitet. Fra og med 1. januar 2024 er offentlige innkjøpere som hovedregel pålagt å vekte miljø med minst 30 prosent.  

Innkjøper kan i enkelte tilfeller benytte miljøledelse som tildelingskriterium. Innkjøper kan da for eksempel be om en beskrivelse av hvordan leverandøren benytter miljøledelse ved gjennomføring av kontrakten. Dette er rettslig prøvet i EU. En lignende formulering er prøvet og godkjent i KOFA.  

Miljøfyrtårn anbefaler likevel å heller benytte miljøledelse som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår. Blant annet fordi  

  • Miljøfyrtårn har fått tilbakemelding fra leverandører om at innkjøpers vurdering av slike beskrivelser kan oppleves som skjønnsmessig og tilfeldig.  
  • En KOFA-avgjørelse konkluderer at tredjepartssertifisert miljøledelsessystem var et ulovlig tildelingskriterium i en konkret anskaffelse.  
     
    Dommen legger vekt på at det er selve sertifiseringen som gir uttelling, ikke de underliggende egenskapene leverandøren må ha for å oppnå sertifisering. KOFA skriver: «Egenskapene som ligger til grunn for sertifiseringen kan i utgangspunktet være egnet til å evaluere tilbudets sterke og svake sider».  

Miljøledelse kan benyttes som dokumentasjon på tildelingskriterier der sertifiseringen dekker kriteriene du oppstiller. 

Merk at alle Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter må oppfylle spesifikke kriterier, inkludert felleskriterier og ulike bransjekriterier der det er relevant. Her finner du alle kriteriesettene.  

Forslag til kravformulering (dokumentasjon)

Gjelder når miljøsertifisering dekker underliggende kriterier:

For leverandører som har anerkjente miljøledelsesystemer, slik som Miljøfyrtårn, ISO 14001, eller EMAS, så kan denne legges ved som dokumentasjon, under forutsetning av at kriteriet er dekket av sertifiseringen.

Kontraktsvilkår 🔽

Dette er krav leverandøren må innfri ved kontraktsinngåelse eller, mer relevant i denne sammenhengen: innen en gitt tid etter kontraktsinngåelse.  

Merk at:

  • Miljøsertifisering passer godt som et kontraktsvilkår der markedet er umodent. Det vil si at få eller ingen leverandører har innført miljøledelse. Da kan alle delta i konkurransen uavhengig av om de er miljøsertifisert.  

  • Miljø som kontraktsvilkår kan også gjøre det enklere for mindre leverandører å delta i konkurransen. Da kan de gjøre investeringer i miljø(ledelse) når de vet at de får inntekt fra kontrakten. 

  • Der miljøledelse oppstilles som kvalifikasjonskrav, bør det også inngå som et kontraktsvilkår at leverandøren skal ha gyldig sertifisering gjennom hele kontraktsperioden.  

Forslag til kravformulering

Dersom leverandøren ikke allerede er sertifisert etter et anerkjent system for miljøledelse (f.eks. ISO 14001, EMAS, eller Miljøfyrtårn), forplikter leverandøren seg til å starte en prosess for å bli sertifisert innen (dato). Dersom slik igangsettelse ikke er gjort innen fristen, eller virksomheten ikke er sertifisert innen oppgitt dato, anses dette for å være et vesentlig kontraktsbrudd. Det er leverandøren som bærer risikoen for at virksomheten oppfyller kravene, og blir sertifisert. 

Kontraktsoppfølging 🔽

Det er viktig å kontraktsfeste at leverandøren skal ha gyldig sertifisering gjennom hele kontraktsperioden. Sertifiseringen kan gå ut på dato i løpet av avtaleperioden. Dette bør derfor inngå i rutinemessig kontraktsoppfølging.

4. Når er miljøledelse et hensiktsmessig krav?

Regelverket gir innkjøpere stort rom til å stille krav om miljøsertifisering, enten som kvalifikasjonskrav eller som kontraktsvilkår. 

Anskaffelsesjurister i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig har skrevet en vurdering av innkjøperes anledning til å oppstille miljøledelse som et kvalifikasjonskrav. De har ikke funnet noen saker i Norge eller EU der miljøsertifisering har blitt avvist som kvalifikasjonskrav. Hele den juridiske betenkningen kan du lese her.

Her er hovedpunktene innkjøper må vurdere: 

Er det relevant å stille krav om miljøledelse? 🔽

Simonsen Vogt Wiig konkluderer med at innkjøper har stort innkjøpsfaglig skjønn i vurderingen av relevans. Med den kunnskapen vi har om klima og miljø i dag, skal det mye til at et krav om miljøledelse ikke er relevant.

Eksempel (lovkommentar)

I følge Anders Thue og Anne Buan, Lovkommentar note 131 til FOA § 7-9, Gyldendal Rettsdata, kan være relevant å stille krav om miljøledelse ved kjøp av advokattjenester

Har kravet tilknytning til det som skal leveres? 🔽

Også her har innkjøper et stort innkjøpsfaglig skjønn. I de fleste tilfeller vil det påvirke leveransen når leverandøren reduserer miljøavtrykket fra vesentlige områder gjennom hele arbeider kontinuerlig gjennom kontraktsperioden.

Eksempel

Avinor stilte kvalifikasjonskrav om miljøsertifisering ved anskaffelse av areal til flybuss ved Bergen Lufthavn Flesland. Saken ble klaget inn til lagmannsretten. Retten mente dette vare et saklig krav. Det ikke var bestridt mellom partene at det var både relevant, tilknyttet leveransen og forholdsmessig å stille kvalifikasjonskrav om miljøledelse.  

Eksempel

Simonsen Vogt Wiigs juridiske vurdering viser til at krav om miljøledelse ved anskaffelse av advokattjenester kan oppfylle tilknytningsvilkåret der anskaffelsen er av et større omfang.  

Er det et forholdsmessig krav? 🔽

Hvorvidt et krav om miljøsertifisering er forholdsmessig, avhenger av miljøeffekten sett opp mot byrden som legges på leverandør og oppdragsgiver.

På generelt grunnlag: Jo større anskaffelsen er og jo større miljøpåvirkning den har, desto mer forholdsmessig er det å kreve miljøsertifisering.

Dette mener Simonsen Vogt Wiig:

  • Det er ikke grunnlag for å legge et strengt forholdsmessighetskrav til grunn når en skal vurdere å stille kvalifikasjonskrav om miljøledelse.
  • Regelverket gir betydelig rom for å utøve innkjøpsfaglig skjønn. Det kan være forholdsmessig å kreve miljøsertifisering selv i mindre anskaffelser.
  • «Det å kreve fremlagt attester utstedt av uavhengige organer som dokumentasjon for at leverandøren oppfyller visse miljøledelsessystemer eller -standarder, vil etter vårt syn ikke være et særlig byrdefullt krav i de fleste tilfeller».  

NB:

Per mars 2023 er mer enn 1700 private enkeltvirksomheter med ti eller færre ansatte Miljøfyrtårn-sertifisert.

Miljøfyrtårn sertifiserer også enkeltvirksomheter som er tilknyttet et hovedkontor, for eksempel en butikk eller hotell som er tilknyttet en kjede. Over 1400 slike virksomheter med færre enn ti ansatte er Miljøfyrtårn-sertifisert.

Tallene viser at miljøsertifisering lar seg gjøre, selv for mindre bedrifter.  

Er kravet til hinder for grunnleggende prinsipper? 🔽

Lov om anskaffelser § 4 lister opp de grunnleggende prinsippene som skal følges i offentlige anskaffelser. Disse er krav til konkurranse, forholdsmessighet, likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet.

Noen kan bekymre seg for at et krav om tredjepartssertifisert miljøledelse kan bryte med prinsippet om tilstrekkelig konkurranse. Hvis du er usikker på hvor mange leverandører som kan oppfylle kravet om miljøsertifisering, kan du i stedet stille det som et kontraktsvilkår som må oppfylles innen en viss tidsperiode etter kontraktsinngåelse. Dette vil sørge for at konkurransen blir ivaretatt.

Merk at de fleste virksomheter kan oppnå en Miljøfyrtårn-sertifisering innen ca. fire måneder.

Hva med hensynet til de mindre leverandørene? 🔽

Miljøkrav stimulerer til omstilling

Den beste måten å ta hensyn til små leverandører på, er ikke å la være å stille miljøkrav. Det er å stille miljøkrav som også mindre bedrifter kan innfri. Det premierer virksomheter som tar ansvar.  

Små leverandører kan innfri krav om miljøledelse

Dette gjelder spesielt i bransjer der det er mulig å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

Over 1700 enkeltstående private virksomheter med ti eller færre ansatte er Miljøfyrtårn-sertifisert per mars 2023. I bransjer der Miljøfyrtårn ikke sertifiserer, kan det være vanskelig for mindre leverandører å innfri dette kravet. Se oversikt over bransjer her.

Forutsigbarhet er viktig

Tydelig kommunikasjon og aktiv bruk av leverandørdialog skaper forutsigbarhet for leverandørene. Dette gagner også små og mellomstore bedrifter som får bedre tid til å forberede seg på fremtidige miljøkrav, og en forsikring om at investeringene vil premieres i anbud.

Flere kommuner har god erfaring med forutsigbare krav om miljøledelse i kombinasjon med støtteordninger for miljøsertifisering for lokalt næringsliv.

Standardiserte miljø- og dokumentasjonskrav forenkler

Dette er særlig viktig for mindre leverandører uten kapasitet til å sette seg inn i, forstå og sikre at de lever opp til ulike miljø- og dokumentasjonskrav fra ulike oppdragsgivere. Standardiserte miljøkrav er også forenklende for innkjøper.

Derfor mener vi det vil være enklere for mindre leverandører å forholde seg til et standardisert krav om miljøsertifisering enn ulike krav om ulike elementer hentet fra miljøledelse, for eksempel spesifikke krav til rutine for å redusere matsvinn.

Anerkjente tredjepartssertifiseringer er forenklende for innkjøper, som kan kontrollere sertifikat eller linsens og ikke behøver inngående kunnskap.

Bruk av kontraktsvilkår

Bruk av kontraktsvilkår kan gjøre det enklere for mindre leverandører å gjøre nødvendige investeringer for å levere på miljøkrav. Da kan de investere når kontrakten er signert og inntektene er sikret.

Relaterte saker