Stikkord: Miljøledelse

Bilde av norsk landskap med fjell og fjord

Oppfordring til Klimautvalget 2050

Vår oppfordring til Klimautvalget 2050

Klimautvalget 2050 har fått i oppgave å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Da skal de norske utslippene være 90-95 prosent lavere enn de var i 1990.

FOTO: Shutterstock

Miljøfyrtårn har sendt dette innspillet til Klimautvalget 2050, der vi ber utvalget se særlig på grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter og miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor.

Her kan du lese hele innspillet vårt til Klimautvalget:

Stiftelsen Miljøfyrtårn vil gratulere utvalget med utnevnelsen. Miljøfyrtårn er den mest brukte ordningen for miljøsertifisering i Norge. Ordningen skal bidra med positiv miljøeffekt gjennom konkrete tiltak i virksomhetene. 8000 virksomheter i privat og offentlig sektor er miljøfyrtårnsertifisert, hvorav nær halvparten er små og mellomstore bedrifter. Våre stiftere er partene i arbeidslivet (LO, NHO, Virke og SMB Norge), KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner. 

Vi vil rette oppmerksomheten deres mot to områder vi mener det er avgjørende at utvalget behandler. Begge vil være vesentlige for å oppfylle utvalgets formål om å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050 med effektiv ressursbruk, kostnadseffektivitet og et konkurransedyktig næringsliv, og der naturmangfold bevares. 

1. Grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter  

Offentlig debatt og grønn politikk for norsk næringsliv har et overveldende fokus på industrien, eksportbedrifter og de store aktørene. Lite i den grønne virkemiddelpolitikken er rettet mot de små og mellomstore bedriftene (SMBene). Miljøfyrtårn mener det er til hinder både for en effektiv vei mot lavutslippssamfunnet og for konkurranseevnen i norsk næringsliv. Potensialet for redusert klima- og miljøavtrykk og risikoen forbundet med ikke å ta del i det grønne skiftet, vil variere mellom bransjer. Men små bedrifter har også en rekke felles utfordringer som ikke møtes av bransjespesifikke tiltak alene. 

SMBene utgjør den store majoriteten i norsk næringsliv: 95 prosent av alle bedrifter i Norge har under 50 ansatte, og hele 98 prosent av bedrifter har under 100 ansatte. Disse står for over 40 av omsetningen og over 60 prosent av sysselsettingen i næringslivet.1  

Mer enn seks av ti SMBer opplever at de i liten grad tar del i det grønne skiftet. Det viser en rapport om små og mellomstore bedrifters rolle i det grønne skiftet, utarbeidet på oppdrag for Klima – og miljødepartementet.2 En nylig undersøkelse om bærekraft i handels- og tjenestenæringen utført av Opinion på oppdrag fra Virke, viser at små og mellomstore virksomheter har kommet kortere i arbeidet med å bli bærekraftige enn de store virksomhetene.3 Det mangler gode analyser av SMBers klima- og miljøpåvirkning, og vi er ikke kjent med beregninger av hvor store utslipp SMBene står for og hvilke muligheter som ligger i målrettede tiltak. Men en må kunne anta at SMBene har et betydelig potensial til å redusere næringslivets miljø- og klimaavtrykk. De har dessuten stor påvirkningskraft på privatpersoner og næringsdrivende kunder og leverandører.  

Den lave deltakelsen fra SMBer i den grønne omstillingen av samfunnet, utgjør en næringspolitisk risiko. Hele næringslivet vil framover måtte forholde seg til et endret konkurransebilde. Investorer og kunder vil stille høyere klima- og miljøkrav, og prisen på utslipp, avfall og produksjon av varer med skadelig klima- og miljøpåvirkning vil øke. Etter hvert som store bedrifter pålegges strengere klima- og miljøkrav, vil de trolig stille tilsvarende krav til underleverandører. Slik vil presset for grønn omstilling øke i alle ledd, særlig for typiske leverandørbedrifter. Strengere krav og reguleringer kan legge et nødvendig press på disse bedriftene, men for mange vil omstilling kreve at myndighetene legger til rette blant annet i form av kompetanseheving og økonomiske støtteordninger. Miljøfyrtårn frykter at mange av SMBene mister konkurransekraft uten bedre rammevilkår for grønn omstilling i dette segmentet av næringslivet. 

Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å  

  • Gjennomføre en selvstendig analyse av evnen til og virkningen av grønn omstilling i SMBer, inkludert bedrifter som ikke er typiske leverandørbedrifter. Med grunnlag i analysen, anbefale politiske virkemidler for å sette fart på den grønne omstillingen blant SMBene. 
  • I andre relevante tematiske analyser og vurderinger, inkludere SMBenesrolle og mulige tiltak for grønn omstilling blant SMBer. 

2: Miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor 

Målrettet styring med virkningsfulle tiltak er avgjørende for å nå klimamålene på en ressurs- og kostnadseffektiv måte. Ikke bare fra myndighetene side, men hos store og små aktører i privat og offentlig sektor. Miljøledelse handler om systematisk og kontinuerlig reduksjon av virksomhetens miljø- og klimapåvirkning. Det er et verktøy for å kartlegge og vurdere eget miljø- og klimaavtrykk, definere vesentlige innsatsområder og sette inn effektive tiltak der virksomheten har det største potensialet for miljø- og klimagevinst. Miljøledelse gir den enkelte virksomhets ledelse et verktøy for å jobbe helhetlig, systematisk og langsiktig for å redusere klima- og miljøpåvirkning oppover og nedover i verdikjeden og fra egen drift.  

Effektiv styring mot lavutslippssamfunnet krever også at hver aktør har kunnskap utslippene den forårsaker; både i egen drift og så langt utover i verdikjeden som det lar seg gjøre. Utarbeidelsen av et godt klimaregnskap er en sentral del av miljøledelse, og det gir denne oversikten. Klimaregnskap er et styringsverktøy som viser hvilke områder som drives effektivt med tanke på klimagassutslipp, og hvor en bør sette inn tiltak for å unngå unødvendig ressursbruk.  

Samfunnsnytten av klimaregnskap er størst når de er standardisert og dermed sammenlignbare. Standardiserte klimaregnskap krever at nasjonale myndigheter definerer et felles rammeverk. Rammeverket må blant annet definere minstekrav for hvilke aktiviteter som skal inngå i klimaregnskapet. Det må også definere formlene virksomheter skal benytte for å beregne klimagassutslippene knyttet til disse aktivitetene, såkalte utslippsfaktorer.4 Norge har per i dag verken påbud om klimaregnskap eller et standardisert rammeverk for beregning av utslipp. 

Miljøledelse og klimaregnskap legger grunnlaget for at hver enkelt aktør kan gjennomføre vesentlige tiltak der potensialet for klima- og miljøgevinst er størst. Der klimaregnskap er standardisert og miljøledelse er tredjeparts-sertifisert, vil det hjelpe investorer, kunder, forskere og andre interessenter å sammenligne aktører og ta klimabevisste valg. Standardisering og tredjepartssertifisering vil også gjøre grønnvasking vanskeligere.   

Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å  

  • Gjøre en vurdering av hvordan bruk av miljøledelse med klimaregnskapi offentlig og privat sektor vil fremme effektiv ressursbruk og kostnadseffektivitet på veien mot lavutslippssamfunnet. 
  • Vurdere nytten av obligatorisk og standardisert klimaregnskap for offentlige og private virksomheter av en viss størrelse. Se til Storbritannia som har utarbeidet en standardisering av klimaregnskap, og vise nytten det vil ha dersom norske myndigheter gjør det samme. 

Utvalget ber også om innspill til hvordan nyttige rapporter vil se ut. Vi oppfordrer utvalget til å komme med praktisk rettede rapporter med konkrete forslag til handling. Miljøfyrtårn ønsker utvalget lykke til med det forestående arbeidet og ser frem til å ta del i dialogen.  

Profilbilde av daglig leder i Miljøfyrtårn

På tide å drepe myter om miljøkrav i offentlige anskaffelser

Av Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn omtales i noen sammenhenger som «den enkleste terskelen» innen miljøledelse sammenliknet med ISO 14001.  Det er på tide å drepe denne myten.

Det er metodikken som er forskjellig, ikke kvaliteten.

Miljøfyrtårn oppnådde EU-anerkjennelse i 2017 som første nasjonale sertifiseringsordning i Europa, noe som sidestiller den med ISO-14001 og EMAS. Anerkjennelsen gjelder i hele EU og beskrivelsen er oversatt til alle europeiske språk. Det som skiller de tre ordningene fra hverandre er metodikken, ikke kvaliteten.

Forskjellig inngang til utfordringene

ISO-14001 og EMAS er begge kjent for å være prosessorienterte og nokså omfattende ledelsessystemer å implementere. Metodikken i Miljøfyrtårn skiller seg fra disse ved å være mer konkret og bransjeorientert. Miljøfyrtårn er basert på konkrete kriterier tilpasset forskjellige bransjer og var opprinnelig tilpasset små og mellomstore bedrifter. Per i dag dekker ordningen i overkant av 80 forskjellige bransjer, og er også tilpasset større virksomheter gjennom den såkalte «hovedkontormodellen» som ivaretar helhetlig styring for større organisasjoner med mange underliggende enheter.

Tanken bak Miljøfyrtårns metodikk er at bedrifter i samme bransje, med samme aktivitet og drift kan følge en felles «oppskrift» for å redusere sine miljøbelastninger. Den grunnleggende utforskingen og analysene er gjort av Miljøfyrtårn sine fagfolk sammen med bransjeorganisasjoner, miljøorganisasjoner, ledende selskaper innen bransjen – i samarbeid med Miljødirektoratet og andre relevante aktører. Slik kan eksempelvis renholdsfirmaer, byggentreprenører, transportfirmaer eller engros-selskaper slippe å gjøre en større analyse på egenhånd.

Den grunnleggende tankegangen er altså effektivitet. Men det faktum at noe av grunnarbeidet er gjort, betyr på ingen måte at verdien av sertifikatet er lavere; kanskje tvert imot siden flere kvalitetsledd har sikret stegene du må ta mot sertifisering.

Kunnskap viktig for å unngå tanken om eventuell konkurransevridning

Bruken av miljøledelse som krav i offentlige anskaffelser er et viktig redskap innkjøpere har for å påvirke næringslivet i en bærekraftig retning og øke takten i den grønne omstillingen. Miljøledelse sikrer en bevisst kulturbygging og bærekraftig drift i bedriften, uansett tjenester og produkter som tilbys. 9 av 10 bedrifter i Norge er definert som små og mellomstore, og det er viktig at de har et reelt alternativ som gjør innføring av miljøledelse rasjonelt og forholdsmessig. Ettersom Miljøfyrtårn er sidestilt med ISO-14001 og EMAS, er miljøledelse en mulighet for alle. Denne valgfriheten er viktig for innkjøpere å være klar over. Et krav om miljøledelse er hverken konkurransevridende mot de store eller en uforholdsmessig betingelse å stille leverandører. Tvert imot vil det stimulere hele markedet til økt ansvarlighet og mindre utslipp når man stiller krav om 3-parts anerkjent miljøledelse i anbudsprosesser.

Miljøfyrtårn forbedres ytterligere i disse dager

Miljøledelse skal sikre kontinuerlig forbedring hos de sertifiserte bedriftene. Utfordringen til alle miljøledelsessystemer er å oppnå jevnt arbeid med mål, tiltak og evaluering.  Miljøfyrtårn har fått positive tilbakemeldinger internasjonalt for sin digitale plattform, med en integrert årlig rapportering inklusive miljø- og klimaregnskap. Muligheten for egendefinerte indikatorer er nå utvidet.

Begrepet «vesentlige miljøaspekter» er i endring, og det er ikke lenger nok å «feie for egen dør» ved å ta seg av egne utslipp og direkte påvirkninger. For å kunne stå inne for en bærekraftig påvirkning, må alle nå også ta ansvar for indirekte påvirkninger som innkjøp og leverandørkjeder. I tillegg bør man kontinuerlig vurdere sin egen forretningsmodell i lys av det grønne skiftet. Miljøfyrtårn har derfor oppdaterte sertifiseringskriterier ute på høring frem til 17. juni hvor disse aspektene tas inn i sterkere grad.  Dette vil ytterligere forsterke og befeste Miljøfyrtårn som et fullgodt alternativ i årene som kommer; særlig for små og mellomstore virksomheter som primært opererer i Norge og med miljøaspekter som ikke er for kompliserte.

La oss feire forskjellene og valgfriheten, men sikre riktig oppfatning og informasjon. Kvalitet må aldri forveksles med kvantitet.

Profilbilde av Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg

– Klimakrisen vil kreve større omstilling enn koronakrisen. Ikke vent med bærekraft!

Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg, mener klima og miljøutfordringene vil kreve enda større omstilling av norske bedrifter enn det koronakrisen gjør. Derfor er det avgjørende at alt det gode bærekraftsarbeidet som har startet i norske bedrifter ikke legges på is.

Heldigvis er det positive tendenser den siste tiden, i følge Ytreberg:

– Vi ser at det aldri har vært så mange bedrifter som satser på Miljøfyrtårn-sertifisering, og at det er mange som bruker dagen situasjon til å øke sin grønne konkurransekraft.

Hun viser til at det nå i år er nesten 250 bedrifter som har blitt sertifisert, noe som er en økning på 17 % fra fjoråret. Årsaken er at Miljøfyrtårn er konkret, det gir miljøeffekter og det styrker konkurransekraften. Les mer om fordelene med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

Ikke vent

I stedet for å sette bærekraft på vent, har mange bedrifter nå en god anledning til å tenke enda mer langsiktig og til å få fart på den grønne omstillingen, med nye og mer bærekraftige løsninger. Det dreier seg ikke bare om ressurs- og naturforvaltning, men å sikre alle ledd i verdikjeden, hindre forurensning og forsøpling, redusere egne utslipp, sirkulærøkonomi og produkt- og tjenesteinnovasjon. Miljøfyrtårn gir bedrifter veiledning og konkrete verktøy for å jobbe helhetlig og systematisk med bærekraft, og dermed gode forutsetninger for bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

– Alle bedrifter kan bidra og spille en viktig rolle, sier Ytreberg.

Les om Miljøfyrtårn-virksomheter som lykkes med bærekraft. 

Heldigitale løsninger

Som følge av koronasituasjonen har Miljøfyrtårn sørget for at virksomheter nå kan bli sertifisert via 100 % nettbaserte kurs eller digital rådgivning. Det betyr at hele prosessen med å implementere miljøledelse kan igangsettes trygt og effektiv fra eget kontor eller der det måtte passe. Man blir guidet gjennom prosessen steg for steg, og får tilgang til digitale styringsverktøy som hjelper virksomheten med å planlegge og iverksette lønnsomme miljøforbedringer.

Slik kommer du i gang med sertifisering.

Miljøfyrtårn lanserer nye smarte forbedringer og funksjoner i styringsverktøyet for klima og miljø

Torsdag 28. november 2019 lanserer Miljøfyrtårn en oppgradert versjon av det digitale styringsverktøyet i Miljøfyrtårnportalen, med flere spennende forbedringer og nye funksjoner som sertifiserte virksomheter får nytte av.

Skal trigge virksomheter til å bli bedre

– En viktig forbedring i den nye versjonen er at virksomheter får bedre oversikt og tilgang til sine prestasjoner, og blir trigget til å finne ut om miljøarbeidet går riktig vei og til å gjøre nødvendige grep, sier Anette Severinsen, faglig seniorrådgiver i Miljøfyrtårn.

Hun har sammen med innholdsspesialist Helene Vinknes, vært sentral i utviklingen av de nye løsningene. Dette tverrfaglige teamet i Miljøfyrtårn har hatt oppdraget med å gjøre verktøyene mer fleksible og brukervennlige.

– Vi har gjort en betydelig investering i statistikk og økt brukervennlighet fordi et godt styringsverktøy gjør virksomheter i stand til å lykkes langt bedre med å få til grønn omstilling, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, og legger til:

– Med denne nyheten kan vi tilby enda mer relevante verktøy, som gjør at virksomheter kan nyttegjøre seg av sine klima og miljødata på en enda smartere og mer lønnsom måte.

Dykke dypere og dele enklere

På bakgrunn av tilbakemeldinger og gjennomførte brukerundersøkelser blant sertifiserte virksomheter, har Miljøfyrtårn sett et stort behov for mer fleksibilitet når det gjelder å kunne dykke dypere ned i statistikken, i tillegg til å ta ut og dele relevante miljødata.

– Som Norges mest brukte miljøledelsessystem er det viktig å imøtekomme markedets behov. Vi skal sørge for at Miljøfyrtårn er et relevant verktøy som hjelper virksomheter med å redusere sin miljøbelastning og øke konkurransekraften, sier Ann-Kristin Ytreberg

Nå kan virksomheter dykke dypere ned i statistikken, og ta ut og dele relevante miljødata.

Mer motiverende å jobbe med klima og miljø

Severinsen trekker også frem at det nå vil bli mer inspirerende og motiverende å jobbe med miljø og klima, fordi virksomheter får bedre muligheter til å vise frem sine prestasjoner. Hun får støtte av noen av virksomhetene som har vært involvert i prosessen.

– Nå blir det lettere og mer motiverende å vise frem det gode miljøarbeidet vårt, sier Stina Maria Lindholm, Miljøkonsulent, Bydel Gamle Oslo.

– Det blir mye enklere å ta i bruk verktøyene enn tidligere! Samtidig blir det mer inspirerende og mer oversiktlig å følge med på våre prestasjoner, sier Morten Hanssen, daglig leder i Xpressprint.

Dette er nytt i Miljøfyrtårnportalen:

  • Ny inspirerende startside med god oversikt over prestasjoner og verktøy.
  • Ny smart funksjon for å kunne ta ut relevante miljødata og lage egne grafer.
  • Mulighet til å lage og dele skreddersydde rapporter (utskrift/PDF).
  • Bedre statistikk for å sammenligne egne prestasjoner mot bransjen.
  • Visning av prosentvis utvikling i prestasjoner.
  • Bedre og mer detaljert statistikk for konsern/organisasjoner.

Dette kan man bruke styringsverktøyet til:

  • Få oversikt over virksomhetens miljøprestasjoner og måle effekten.
  • Finne ut hva som fungerer og utforske forbedringsmuligheter.
  • Planlegge hvor det er smart å iverksette effektive miljøtiltak.
  • Hente inspirasjon til kontinuerlig forbedring og grønn vekst.
  • Vise frem og dele prestasjoner med andre.

Vil du vite mer?

Se veileder med detaljert beskrivelse av nye funksjoner

Logg inn i Miljøfyrtårnportalen for å ta i bruk det som er nytt. 

Dame som peker på graf på skjerm Dame som peker på graf på skjerm

– Derfor er miljøledelse både smart og fremoverlent ledelse

Fremtidens ledere må kunne balansere vekst og bærekraft. Det trenger ikke å være en motsetning, men krever nye måter å lede på.

– De beste lederne plasserer seg smart i forhold til fremtidens kunde-og investorkrav, og vet at mange ser etter konkret dokumentasjon på miljø og bærekraft, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg

Hun ser at bedrifter med et tydelig miljøansvar tiltrekker seg den beste arbeidskraften. Spesielt de yngre arbeidstakerne er opptatt av meningsfylte arbeidsplasser som bidrar til samfunnet.

– Derfor er miljøledelse både smart og fremoverlent ledelse, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Enkelt forklart handler miljøledelse om å ta kontroll på ressurser og egen drift, og hele tiden måle og evaluere for å gi et mindre fotavtrykk.

– Dette er selvsagt bra for miljøet, men gir også reduserte kostnader i driften og bygger positivt omdømme. Mange ledende bedrifter i Norge har allerede innført miljøledelsessystemer for å lykkes med dette, forklarer Ytreberg i Miljøfyrtårn.

I Norge finnes det tre anerkjente systemer: Miljøfyrtårn, ISO 14001 og EMAS.

Gjennom et digitalt miljøledelsessystem får Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

Måling av sykefravær
Gjennom et digitalt miljøledelsessystem får Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

Bauda AS setter klare mål 

Landets største Toyota-forhandlergruppe, Bauda AS som eier syv Toyota/Lexus-forhandlere, hat forpliktet seg til å være i front når det gjelder å drive virksomheten på en måte som gir minst mulig fotavtrykk på miljøet.

Mann som poserer foran bil
Ove Arne Sønsteby, servicesjef i Toyota Oslo AS.

For å løfte fram egen miljøinnsats, ble konsernet en Miljøfyrtårn-bedrift i 2018. Målet var et miljøledelsessystem som er enkelt og kommuniserer godt utad.

– Miljøfyrtårn er konkret, praktisk og effektiv. Sertifiseringen inspirerer medarbeiderne til å gjøre det lille ekstra som skal til. Dessuten sender Miljøfyrtårn-merket et klart signal ut at Toyota-forhandlerne bryr seg om miljøet, sier Ove Arne Sønsteby, servicesjef i Toyota Oslo AS.

At Toyota vil framstå som miljøansvarlig, er ikke så rart. Den japanske bilprodusenten har siden 1997 ledet an utviklingen av hybridbiler med lave CO2-utslipp. I dag har alle Toyota personbiler hybridteknologi.

Som verdens ledende bilprodusent bruker Toyota store ressurser på å utvikle neste generasjons nullutslippsbiler. Stikkord er hydrogendrevne biler og elbiler med en ny og mer effektiv batteriteknologi enn dagens elbiler har.

Resultater for både miljø og bunnlinje

Erik Hovden, HMS-ansvarlig i Toyota Østfold & Follo AS, sier de allerede begynner å se resultater av Miljøfyrtårn-sertifiseringen.

– Det har vært en lærerik prosess som har bevisstgjort oss alle på hva vi kan gjøre lokalt for å minske fotavtrykket vårt på miljøet. Vi setter oss klare mål, og medarbeiderne er motivert til å gjøre sitt for at vi når dem, sier Hovden.

Resultatene begynner å komme: 80 prosent av alt avfall blir nå resirkulert, kun 20 prosent går som restavfall. Papp, metall og all plast, også hardplast kildesorteres.

– Vi har enorme mengder plast som vi nå resirkulerer i stedet for at det går til forbrenning, sier Hovden.

Det foreløpig siste miljøtiltaket går på å redusere bilkjøring til møter. Nå foregår de fleste møtene mellom butikkene i Bauda via et digitalt konferansesystem.

– Mindre bilkjøring betyr mindre utslipp og et bedre miljøregnskap for oss, sier Hovden og får støtte av Sønsteby i Toyota Oslo AS.

Ifølge servicesjefen er Miljøfyrtårns rapporteringsprosess både effektiv og brukervennlig, og gull verdt for konsernet.

– Da vi presenterte Miljøfyrtårn for de ansatte, fikk vi tommel opp. Dette er vi med på, var svaret. Vi fikk medarbeidere som var mer motivert til å jobbe med miljøforbedring, forteller Ove Arne Sønsteby, servicesjef i Toyota Oslo AS.

Mester Grønn sikrer eierskap til sine miljøtiltak

En bedrift som har lykkes med miljøledelse og samfunnsansvar, er blomstergiganten Mester Grønn – Norges største blomsterkjede. Hos dem har miljø alltid vært et sentralt tema, og de ønsker å gi noe tilbake til naturen. De har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen.

Mester Gronn butikk

– Det desidert viktigste miljøtiltaket vi har gjennomført er opplæringen og involveringen av ansatte. Det skaper et felles engasjement og ansvar. Vi har jevnlige rapporteringer på miljømål som en del av kulturen. Alle må på miljøkurs hos oss. Begge våre toppledere er miljøengasjerte og når nå 1500 ansatte gjør de samme små miljøtiltakene hver dag blir effekten enorm, forteller miljøleder i Mester Grønn, Henrik Jagland.

– Vi jobbet lenge med å følge opp butikkene i sine miljøtiltak, men engasjementet var litt spredt og det var en utfordring å være så stor. Derfor tok vi kontakt med Miljøfyrtårn for å få hjelp. Det at de kom inn gjorde alt mye enklere for oss. Da fikk vi systematisert miljøledelse og tiltak mer effektivt, og kommunisert dette bredt ut i organisasjonen, forteller Jagland.

– Det er ingen tvil om Miljøfyrtårn vet hva de driver med, og jeg vil berømme dem ikke bare for deres miljøengasjement, men også deres helhetlige kompetanse og forståelse for bedrifters økonomi. De ser hvordan miljøledelse blir lønnsomt for bedriften, avslutter Jagland.

Fem tips til hvordan du som leder kan lykkes med bærekraft:

1) Kommuniser tydelig bedriftens miljømål, både internt og eksternt.

Det skal være med i skriftlige planer og ledergruppemøter, i møter med aktuelle samarbeidspartnere og til alle ansatte og nyansatte. Å utvikle en bred kommunikasjonsflate skaper troverdighet og forpliktelse til målene.

– Her hjelper vi bedriftene med alt av kommunikasjon, og kan bruke vår kompetanse til å veilede, sier Ytreberg.

2) Implementer miljø og bærekraft i kjernestrategien.

Når bedriften utarbeider nye mål og strategier bør miljø og bærekraft være en bærebjelke. Det bør legge føringer for utvikling av produkter og tjenester som leveres, for kompetansehevingen blant de ansatte og for hvordan driften skal videreutvikles.

– Et nøkkelspørsmål man bør stille seg hele tiden er om nye planer og prosjekter bidrar positivt eller negativt til bedriftens miljøregnskap, sier Ytreberg.

3) Vis i praksis, at du lever som du lærer.

– Det er de konkrete handlingstiltakene og resultatene etter gjennomføring vi ser etter når vi følger opp bedriftene på deres miljø- og bærekraftmål, sier Ytreberg.

4) Bygg en kultur for grønn omstilling.

Ofte ligger de grønne og innovative løsningene hos dem som er tettest på oppgaven. Er det ressurser som ikke utnyttes maksimalt, eller finnes det smartere måter å utnytte energi eller avfall på? Ved å gjennomføre workshoper blant ansatte forankres arbeidet, og kreativitet og engasjement får et oppsving. Kanskje får man også frem helt nye ideer til produkter og tjenester som ikke finnes i porteføljen i dag.

5) Sett tydelige miljømål og etterspør resultater.

Det som måles blir gjort. Ledelsen må sette helt konkrete og målbare KPI’er på viktige miljøtiltak. Hvor høy skal gjenvinningsgraden på avfall være? Hvor mange flyreiser kan erstattes? Hvor stor del av produktporteføljen er miljømerket?

Posten nådde miljømålsetting to år før fristen!

Posten er en av mange norske bedrifter med ambisiøse miljømål. Og nå har Posten og Bring, bl.a. med hjelp av Miljøfyrtårn, klart å redusere sine CO2 utslipp med 47% – to år før den selvpålagte fristen i 2020. Faktisk går distribusjonen av brev i 43 norske byer med null CO2 utslipp. Dette arbeidet har ikke bare spart miljøet for en stor belastning, det har også ført til store økonomiske besparelser.

– Arbeidet med sertifiseringen har vært lærerikt spesielt med tanke på det kontinuerlige fokuset på systematikk og videreutvikling i egen drift. Miljøfyrtårn-sertifisering har bidratt til at vi har økt fokus på å optimalisere bærekraftige løsninger. Sertifiseringen har gjort at vi stadig tenker proaktivt på løsninger som optimaliserer energibruk og sparer kostnader, sier Håvard Haagensen, seniorrådgiver hos Posten Norge.

Elektrifisering av bilparken har medført vesentlig lavere drivstofforbruk. Divisjon Post (som har de fleste av el-kjøretøyene) har redusert sitt dieselforbruk med 35 prosent siden 2013. Totalt har årlig drivstoffkostnader blitt redusert med mer enn 30 millioner kroner. I seg selv litt av prestasjon, men det stopper ikke der.

De fem siste årene har Posten, takket være samlokaliseringer og energioptimalisering, redusert strømforbruket med ca. 30 prosent. Dette innebærer ca. 60 mill. kwh. lavere strømforbruk – en kostnadsbesparelse på ca. 60 millioner kroner. Posten er også opptatt av at deres viktigste lokasjoner skal være miljøsertifiserte, og har i dag 45 kontorer sertifisert av Miljøfyrtårn.

Posten har kjøpt 31 biler fra VW – VW Caddy, som alle går på biogass. FOTO: Posten Norge

Har fått økt konkurransekraft

I årene som kommer vil fokuset på miljøhensyn og leverandørkrav bare bli viktigere og viktigere. Og Posten har allerede merket at miljøfyrtårnsertifiseringen hjelper dem å vinne anbudsrunder:

– Mange av våre kunder er store internasjonale aktører med høye miljøambisjoner og bærekraftfokus. Vi opplever at de i økende grad stiller miljøkrav til oss som leverandører, og sertifiseringene er et viktig verktøy for dette. Synliggjøring av bærekraft er omdømmeskapende, og gjør det lettere for oss å selge inn konseptene våre i anbudsrunder, sier Haagensen.

Positiv effekt hos ansatte

En svært viktig effekt av godt bærekraftarbeid, som ofte glemmes, er effekten det har på de ansatte i bedriften.

– At vi som arbeidsplass går foran i samfunnet med gode miljøtiltak gir enorm positiv effekt hos medarbeiderne. En ting er at vi har øket miljøbevisstheten deres, men vi hadde aldri klart å oppnå så fantastiske resultater uten å involvere de ansatte og øke kompetansen deres, forteller Haagensen.

Dette arbeidet omfatter alt fra installasjon av kjørecomputere i biler og kurs i miljøeffektiv kjøring, til e-læringsprogrammer og et eget miljøfond der man kan søke om støtte til å gjennomføre miljøtiltak på egen enhet. Miljøfondet har i denne perioden behandlet ca. 280 små og store søknader.

Posten har også en solid satsing på mangfoldsarbeid for å gjøre arbeidsplassen attraktiv for medarbeidere med minoritetsbakgrunn. Gjennom programmet «du gjør forskjellen» får medarbeidere med innvandrerbakgrunn mulighet til å hospitere på avdelinger der de kan få anvendt utdannelsen sin. Det har medført at flere har fått nye og mer bærekraftige jobber – som er positivt for den enkelte medarbeider og Posten som helhet.

Forskningen viser at bærekraftige bedrifter er mer lønnsomme

Arbeid med bærekraft kan styrke bedrifters ressurser, arbeidsvilje og engasjementet blant til de ansatte, det bekrefter Erlend Aas Gulbrandsen, doktorgradsstipendiat i bærekraftig forretningsmodellinnovasjon, ved Handelshøgskolen i Innlandet.

– I prinsippet kan alle bedrifter, store som små, oppnå gode effekter av å være opptatt av bærekraft. Det kan være enten ved økt oppside eller redusert nedside. Vel så viktig som hvilken bransje og størrelse det er på bedriften, er hvordan man tilnærmer seg arbeidet og hvordan man kommuniserer med omgivelsene, forteller Gulbrandsen.

– Økt oppside vil si økte inntekter, eller en styrking av bedriftens ressurser, som gir den mulighet til å øke inntektene sine. Økte inntekter kan komme fra utvikling av nye grønne produkter, så man kan ta en høyere pris for produktene fordi man er mer bærekraftige enn konkurrentene. Eller det kan komme av økt antall omsatte enheter, fordi man har tilgang til nye markeder, sier Gulbrandsen.

– Redusert nedside er også en viktig lønnsomhetskilde. Bedrifter som arbeider med bærekraft kan ofte få ideer til tiltak som reduserer ressursbruken man har, for eksempel ved mer effektive produksjonsprosesser. Dette leder til reduksjoner i miljøbelastningen bedriften står for, og samtidig reduksjoner i bedriftens kostnader, legger Gulbrandsen til.

Slik blir din virksomhet sertifisert!

Selv om alle kan oppnå gode effekter betyr det ikke at det er lett, presiserer Gulbrandsen.

Forskning viser at for de som er ferske innen bærekraft er det lett kun å stirre seg blind på økte inntekter. Det kan fort vise seg å bli en kostbar feilslutning, og derfor er det så viktig at bedriftsledere kjenner til hele spekteret av mulige effekter man har funnet fram til i forskningen.

– Det er mulig å utløse kortsiktige positive lønnsomhetseffekter gjennom å jobbe med bærekraft. Men, vel så ofte er det snakk om langsiktig lønnsomhet, gjerne som en bieffekt av at man jobber seriøst over tid med å nå bærekraftmålene sine. Posten er et godt eksempel på hvordan en bedrift kan arbeide med bærekraft, ikke kun for økt lønnsomhet, sier Gulbrandsen.

– Har man ikke den rette langsiktige og grundige tilnærmingen til arbeidet med bærekraft, eller jobber med det som er vesentlig, er det ikke sikkert man evner å verken se eller realisere de positive mulighetene. Dersom omgivelsene får en grunn til å mistenke at bedrifters bærekraftarbeid kun er kynisk spill og ikke genuint motivert, kan bedriften bli straffet, forteller Gulbrandsen.

Vil bidra til et mer bærekraftig samfunn

Posten på sin side er opptatt av å jobbe med bærekraft også fordi de ønsker å bidra til et mer bærekraftig samfunn. De har satt seg konkrete og ambisiøse mål som går rett til kjernen av forretningsmodellen deres, og jobber systematisk for å nå sine mål.

– Fordi våre kunder er mer opptatt av bærekraftig virksomhet tror vi på at det lønner seg å være miljøsertifisert. Det har ført til vårt økte fokus på energioptimalisering, effektiv avfallshåndtering, bærekraftige bygg og terminaler. Det medfører lavere kostnader, er med på å skape økt konkurransefortrinn i et ellers tøft logistikksegment, sier Haagensen fra Posten.

– Men, konkurransefortrinn er ikke den viktigste årsaken til å bli miljøfyrtårnsertifisert. Det er heller at vi ønsker å gå foran i det grønne skiftet og sertifisering blir et nødvendig verktøy i satsingen for å forsikre oss om at vi har bærekraftige bygg og terminaler, legger han til.

Foto: Posten Norge
Barekraftsveileder - logoer

Ny bærekraftsveileder er klar

Nå blir det enklere å stille miljøkrav i offentlige innkjøp.

Tirsdag 30. mai 2017 ble den nye veilederen lansert, som skal stimulere offentlige innkjøpere til mer miljøvennlig, økologisk og etiske innkjøp. Miljømerking Norge, Debio, Fairtrade Norge og Stiftelsen Miljøfyrtårn har gått sammen for å utvikle veilederen for å:

  • veilede og betrygge offentlige innkjøpere som ønsker å benytte merker (sosialt, økologi, miljø) og sertifisert miljøledelse som verktøy ved offentlige innkjøp
  • informere og inspirere premissgivere på innkjøp
  • bidra til en tolkning av regelverket for offentlige innkjøpere på området miljøinnkjøp, økologi og rettferdig handel
  • gjøre det økonomisk lønnsomt for leverandører og produsenter å sertifisere virksomheter og produkter med miljøledelse og merkeordninger

Se bærekraftsveilederen.

Sammen for mer bærekraftige offentlige innkjøp

Fairtrade Norge, Miljømerking Norge, DebioInfo og Miljøfyrtårn jobber alle for en bærekraftig vareproduksjon og vil nå styrke sitt samarbeid med veiledning av offentlige innkjøpere. Organisasjonene tilbyr sektoren veiledning for å nå målet om grønnere innkjøp og hvordan anvende anskaffelsesloven.

Daglig leder i Debio, Ole Petter Bernhus: – Dette er et naturlig samarbeid for Debio. Det er naturlig å samarbeide med de som gjennom merkeordninger har de samme mål og ambisjoner som oss. Debios slagord er: Fordi du bryr deg. Denne veilederen gjør det enklere for folk å bry seg, og velge produkter som betyr noe for naturen, dyra og maten vi spiser.

Daglig leder i Fairtrade Norge, Marianne Størseth: – Merkeordninger som Debio, Svanemerket og Fairtrade jobber mot samme mål om mer bærekraftig produksjon og handel. Fairtrade ser frem til et styrket samarbeid ut mot offentlig sektor, slik at offentlige innkjøp kan gå foran i det grønne skiftet og bidra til FNs bærekraftsmål.

Direktør Svanenmerket, Anita Winsnes: – Ved å samarbeide om denne veilederen for offentlige innkjøp setter Debio, Fairtrade, Svanemerket og Miljøfyrtårn kurs mot en mer bærekraftig verden. Det er en krevende oppgave for oss alle, men vi tror veilederen gjør det enklere. Slik kan vi redde verden. Litt hver dag.

Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg: – Det er vanskelig å stille tydelige miljøkrav til sine leverandører. Men det er også meget viktig! Markedsmakten som ligger i gode og presise miljøkrav ved offentlige anskaffelser må aldri undervurderes. Ved å lansere denne veilederen bidrar vi til grønn konkurransekraft i næringslivet. Det blir nå enklere å stille juridisk holdbare miljøkrav for innkjøper og det er lettere å dokumentere for leverandørene.

Fokus på bærekraftsmerker og miljøledelsessystemer

Fra og med 1. januar 2017 har offentlige innkjøpere kunnet benytte anerkjente merkeordninger og miljøledelsessystemer mer offensivt enn før for å sikre seg leveranser med god miljømessig og sosial/etisk standard på anskaffede varer og tjenester. Veilederen fokuserer på bruk av bærekraftsmerker, herunder merker for økologisk produksjon og rettferdig handel som eksempler, samt på bruk av anerkjente miljøledelsessystemer.

I Norge er det per i dag tre anerkjente miljøledelsessystemer. Disse er ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn.

I følge veilderen skiller Miljøfyrtårn seg hovedsakelig ut ved å ha predefinerte bransjekriterier for indre- og ytre miljø for over 70 ulike bransjer. I Miljøfyrtårn inngår også en rekke verktøy for en effektiv sertifiseringsprosess og oppfølging etter sertifisering.

Relaterte saker