Stikkord: Miljøledelse

Økodesign – EU med miljøkrav til produktdesign

Økodesign

EU med miljøkrav til produktdesign  

Hvordan et produkt er designet har stor betydning for miljøet. Designet kan faktisk avgjøre opp til 80% av produktets miljøpåvirkning.  

5. desember kom EU-institusjonene til enighet om et nytt regelverk for bærekraftige produkter: Økodesignforordningen. Denne stiller betydelig strengere krav til hvordan et produkt skal utformes for å leve lengst mulig.

Det har lenge vært krav til økodesign av energirelaterte produkter. Den nye forordningen skal erstatte de eksisterende reglene. Kravene vil gjelde alle fysiske varer som selges i EUs indre marked – med unntak av mat, fôr og medisiner.

Strenge krav til holdbarhet og gjenbruk 
Det nye regelverket stiller strengere krav til miljøhensyn i produktdesign. Målet er å minske produktets miljøavtrykk gjennom hele livssyklusen. Hovedpunkter i regelverket er krav til: 

  • Holdbarhet og pålitelighet: produkter skal vare lenger. For eksempel vil det bli lenger garantitid på mobiltelefoner.  
  • Ombruk og gjenvinning: man skal ha mulighet til å bruke produkter om igjen, enten i opprinnelig form eller ved at materialene benyttes i andre produkter.  
  • Reparasjon: produkter skal kunne repareres, oppgraderes og vedlikeholdes for å forlenge levetiden. 
  • Innhold av stoffer og materiale: produkter skal ha inneholde mindre miljøfarlige stoffer og mer materialgjenvunnet råvare.  

Målet med en ny økodesignforordning er at produkter skal vare lenger, være enklere å reparere, og at materialene eller råvarene i et produkt enkelt skal kunne gjenvinnes og brukes på nytt.  

Økodesignforordningen er EØS-relevant, noe som betyr at kravene etter all sannsynlighet vil tas inn i EØS-avtalen og bli gjeldende også i Norge.

Reglene vil gjelde for alle produkter som markedsføres i EU, uavhengig av om de er produsert i EU eller EØS eller om de er importert.

Prioriterte produktgrupper
Økodesignforordningen er et overordnet rammeverk. Detaljerte produktsspesifikke krav til økodesign vil komme i underliggende rettsakter. EU prioriterer produkter med høy miljøpåvirkning og stort forbedringspotensial. Eksempler på høyt prioriterte produktkategorier er: 

  • Tekstiler 
  • Møbler 
  • Madrasser 
  • Dekk 
  • Rengjøringsmidler 
  • Maling 
  • Jern 
  • Stål 
  • Aluminium  

Produktpass skal gjøre miljøinformasjon tilgjengelig for alle 
En viktig del av økodesignforordningen er at informasjon om produkter skal gjøres lett tilgjengelig. Gjennom å etablere digitale produktpass for alle produkter vil den viktigste miljøinformasjonen bli tilgjengelig for både forbruker og produsent. Det kan hjelpe forbrukere med å ta miljøvennlige valg.  

Gjennom produktpass skal man enkelt kunne skanne en QR-kode eller et vannmerke for å få informasjon om produktets klimaavtrykk og innhold av visse materialer. Passet skal også informere om hvordan produkter kan gjenbrukes eller repareres.  

Digitale produktpass vil kreve at alle produsenter, leverandører og importører må oppgi informasjon om produkter som selges i EU.  

Elektroniske produkter er den første produktkategorien som må ha digitale produktpass for å kunne selges i EU. For eksempel vil data om en mobiltelefon deles på tvers av hele produktets verdikjede. Dette vil gi alle aktører, inkludert forbrukerne, forståelse og innsikt i mobiltelefonens produksjonsprosess og miljøpåvirkning.  

Produktpasset skal ikke erstatte, men komme i tillegg til ikke-digital informasjon. 

Reaksjoner på økodesignforordningen  
Små og mellomstore bedrifter kan dra stor nytte av økt etterspørsel etter bærekraftige produkter, men de kan også møte utfordringer og kostnader knyttet til kravene.  

Næringslivsorganisasjoner har ytret seg positivt om at omfanget av regelverket for økodesign utvides, men peker også på mulige utfordringer. 

  • SME United, en organisasjon for små og mellomstore bedrifter på europeisk nivå, uttrykker for eksempel at økodesignforordningen vil være positivt for små og mellomstore reparatørbedrifter. Samtidig sier de tydelig at økte krav vil få betydning for bedrifter som produserer disse produktene, og for de som leverer komponenter til større produsenter. De etterspør støtte til SMBer for å leve opp til regelverket. 
  • NHO Service og Handel uttrykker støtte til regelverk som bremser bruk og kast, men peker på at forbrukernes holdninger og kunnskap må endres drastisk for å lykkes.  
  • BusinessEurope er en viktig stemme for europeisk næringslivs overfor EU-institusjonene. De stiller seg positive til økodesignforordningen, men frykter at enkelte krav ikke bidrar til sirkulærøkonomi og at slike krav legger unødig store byrder på aktører i leverandørkjedene.   

Ifølge Europakommisjonen vil tiltak som retningslinjer, opplæring og økonomisk bistand dempe mulige negative innvirkninger på SMB-er gjennom.  

I tillegg forventes det at produsenter som legger om til mer miljøvennlig produksjon vil øke markedsandelen i EU og styrke konkurranseevnen.  

Tidslinje

Les mer

Konseptbilde som viser en vektskål dekket i blader og med en grafisk bakgrunn av ikoner som illustrerer elementer av bærekraft

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Fra 2024 er offentlige innkjøpere pålagt å stille miljøkrav i anskaffelser. Da er det klokt å være miljøsertifisert.

Om lag 740 milliarder kroner brukes årlig på offentlige anskaffelser i Norge. De politiske føringene er klokkeklare: Bruken av disse pengene skal bidra til å nå klima- og naturmålene.  

Fra og med 1. januar 2024 er hovedregelen at innkjøper skal vekte miljø med minst 30 prosent opp mot pris og/eller kvalitet. Unntaksregelen er at innkjøper kan velge stille miljø som et absolutt krav til varen eller tjenesten som anskaffes. Innkjøper må da vise at det gir bedre miljøeffekt enn å vekte miljø. 

Fire ulike måter å stille miljøkrav på i offentlige anskaffelser

Kvalifikasjonskrav:

Dette er et krav til leverandøren. Det stilles for å sikre at leverandøren har de kvalifikasjonene som trengs for å gjennomføre oppdraget. For eksempel at leverandøren er miljøsertifisert. Leverandører som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav må avvises. 

Kontraktsvilkår:

Dette er krav som fastsettes i kontrakten. For eksempel at leverandøren skal miljøsertifiseres innen et visst antall måneder etter at kontrakten er inngått.

Tildelingskriterium / vekting:

Dette er kriterier som gir poeng etter hvor godt leverandøren oppfyller dem. Eksempel for innkjøp av IKT-utstyr: Leverandørens løsningsforslag for ombruks- og gjenvinningstjenester for IKT- utstyr som ikke lenger kan benyttes av oppdragsgiver. (Hentet fra DFØs kriterieveiviser.) 

Kravspesifikasjon:

Dette er krav til varen eller tjenesten som anskaffes. For eksempel at varen skal være miljømerket. Eller at transporten skal være utslippsfri. 

Innkjøpere etterspør miljøledelse 
Miljøledelse er mest brukt som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår.  

Innkjøpere kan i enkelte tilfeller bruke miljøledelse som tildelingskriterium, altså gi poeng for bruk av miljøledelse under utførelsen av kontrakten.  

Innkjøper kan velge å gi poeng for elementer innen miljøledelse, for eksempel innholdet i miljøpolicy, rutiner for å redusere miljøpåvirkning som er av særlig betydning for oppdraget eller andre spesifikke elementer. 

Miljøsertifisering ruster deg for andre miljøkrav
Når regelverket endres, vil leverandører møte mange ulike miljøkrav fra ulike innkjøpere. Da kan det være en fordel å være miljøsertifisert.   

En miljøsertifisering innebærer at du gjør en vurdering av hva som er de viktigste miljøpåvirkningene i virksomheten din. Du må jobbe aktivt for å forbedre miljøpåvirkningen der det monner.   

En miljøsertifisering betyr med andre ord at du allerede jobber systematisk med det innkjøper trolig stiller krav om i din bransje, for eksempel: 

  • matsvinn og klimavennlig meny hvis du driver innenfor måltidstjenester 
  • nullutslippskjøretøy og ruteoptimalisering hvis du driver innen transport 
  • eller produktutvalg, levetid og reparasjon hvis du driver innen handelsbransjen 

📌 Les om miljøledelse i innkjøp, informasjon til leverandører. 


Mulig å benytte miljøledelse som tildelingskriterium
Som tidligere nevnt kan Innkjøper i enkelte tilfeller benytte miljøledelse som tildelingskriterium. For eksempel er det mulig å be om en beskrivelse av hvordan leverandøren benytter miljøledelse ved gjennomføring av kontrakten. Dette er rettslig prøvet i EU. En lignende formulering vant frem i KOFA.  

Miljøfyrtårn anbefaler likevel å stille miljøledelse som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår. Blant annet fordi  

  • Miljøfyrtårn har fått tilbakemelding fra leverandører om at innkjøpers vurdering av beskrivelser kan oppleves skjønnsmessig og tilfeldig.  
  • En KOFA-avgjørelse konkluderer at tredjepartssertifisert miljøledelsessystem var et ulovlig tildelingskriterium i en konkret anskaffelse.  
     
    Dommen legger vekt på at det er selve sertifiseringen som gir uttelling, ikke de underliggende egenskapene leverandøren må ha for å oppnå sertifisering. KOFA skriver: «Egenskapene som ligger til grunn for sertifiseringen kan i utgangspunktet være egnet til å evaluere tilbudets sterke og svake sider».  

Miljøledelse kan benyttes som dokumentasjon på tildelingskriterier der sertifiseringen dekker kriteriene du oppstiller. 

📌 Her er vår ressursside for offentlige innkjøpere: Hvorfor og hvordan stille krav om miljøledelse i innkjøp  


Miljøfyrtårn mener: Kombinasjon av miljøkrav gir størst effekt
 
Miljøfyrtårn støtter intensjonen bak endringen i regelverket, men vil fraråde et overdrevet fokus på vekting av miljø. 

– Det er viktig at innkjøpere pålegges å stille miljøkrav, men de bør har frihet til å gjøre det på den måten de mener gir høyest mulig miljøeffekt, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Hun fortsetter:

– Det beste er ofte en kombinasjon av ulike miljøkrav, herunder krav om miljøledelse.

I høringen som ledet frem til regelverksendringen, foreslo Miljøfyrtårn å pålegge innkjøpere å stille minst ett miljøkrav til varen eller tjenesten de anskaffer, og minst ett miljøkrav til den som leverer anskaffelsen.

📌 Les høringssvaret vårt her. 

Forside Offentlige anskaffelser

Forslag til ny lov vektlegger miljøeffekt  
I 2023 mottok regjeringen et forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Denne foreslår ytterligere utvidelser av innkjøpernes plikt til å stille miljøkrav, og går langt i å pålegge innkjøpere å stille miljøkrav på flere trinn i anskaffelsesprosessen.  

– Det er særlig positivt at lovforslaget vektlegger effekten av miljøkravene som stilles i offentlige anbud, sier Ytreberg. 

Høringsfristen på lovforslaget går ut 10. februar 2024.  

Les mer

Fremoverlent og erfaren

Fremoverlent og erfaren

Miljøfyrtårn utruster bedriftene til å møte fremtida

Med sine konkrete verktøy er Miljøfyrtårns sertifiseringsordning en erfaren veiviser gjennom skogen av rapporteringskrav som kommer.

EUs grønne giv rulles ut i et høyt tempo, men Miljøfyrtårns konkrete styringsverktøy gjør det enkelt å overholde rapporteringskravene som kommer. Med 20 års erfaring er Miljøfyrtårn godt plassert for å hjelpe bedrifter med å møte framtida.

– Vi er tett på det som skjer i EU, og påvirker der vi kan for å tilpasse til norske forhold. Vår fremste visjon er å gjøre bærekraftsregulering konkret og enkelt for små og mellomstore bedrifter, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Grønt nytt år i offentlige anskaffelser
Fra nyttår blir offentlige innkjøp en enda viktigere motor i den grønne omstillingen. Fra 1. januar skal miljø som hovedregel vektes med minst 30% i alle offentlige anskaffelser. Dersom en kommune skal kjøpe inn kantinedrift til sykehjemmet, kan klimavennlig mat og rutiner for matsvinn vektlegges tyngre når de skal vurdere tilbyderne.

– Dette har en miljøsertifisert bedrift allerede kontroll på. Virksomheter som er sertifisert vet hva som er deres vesentlige fotavtrykk og jobber alt systematisk med forbedring. De har mye bedre forutsetninger for å svare ut miljøkrav enn de som ikke er sertifisert, sier Ytreberg.

Leverandørkjeden blir viktig
Fra 2025 må de største børsnoterte selskapene levere omfattende rapporter på hele ESG-området. Dermed må de begynne å samle data allerede i 2024. Rapporteringssystemet vil så rulles ut til å omfatte virksomheter med mer enn 250 ansatte, dernest børsnoterte mellomstore og mindre selskaper. Det betyr likevel ikke at mindre selskapene kan skyve dette foran seg.

– De store selskapene har krav på seg til å innhente tall fra sin leverandørkjede, derfor bør mindre selskap også komme i gang. Fordi bankene må svare for hvor stor andel av utlånsporteføljen som går til grønne økonomiske aktiviteter, må mindre virksomheter vise til sitt bærekraftsarbeid når de skal ha lån i banken, forklarer Ytreberg.

Så selv om de fleste norske bedrifter foreløpig ikke blir pålagt av EU å rapportere på bærekraft, anbefaler hun likevel alle å komme i gang.

Miljøfyrtårn påvirker EFRAG
Det er EFRAG som utarbeider standarden som selskapene må rapportere etter, og for virksomheter med over 250 ansatte ligger standarden alt klar. Men for de mindre selskapene er disse rapporteringskravene altfor omfattende. For tiden jobbes det derfor med å forenkle standarden slik at den ikke knekker ryggen på de små selskapene. Miljøfyrtårn sitter i referansegrupper og deltar i arbeidet med å justere disse kravene.

– Vi jobber også med å oversette de nye rapporteringskravene til våre praktiske styringsverktøy, slik at bedriftene slipper å sette seg inn i tusen regler. Målet er å tilpasse oss slik at om du følger Miljøfyrtårns kriterier og bruker vårt styringsverktøy, har du svart ut de fleste kravene om rapportering og bærekraftsarbeid som måtte komme fra bank, forsikring og ellers til leverandørkjeden, sier Ytreberg.

Hun forklarer at standarden først er klar om et års tid, og at Miljøfyrtårn følger arbeidet tett. Målet er å være klare før de mindre virksomhetene merker at de trenger den. 

Grønne påstander forbys
I 2024 skjerper EU sin innsats mot grønnvasking. I disse dager vedtas et direktiv som gjør det lettere for forbrukerne å ta grønne valg. Regelverket kommer til Norge via EØS, og vil etter hvert også gjelde her. Reglene gjør at bedrifter må være mye mer spesifikke og etterrettelige når de kommuniserer om bærekraft.

– Du kan ikke lenger bare komme med påstander om hvor grønn og bærekraftig bedriften din er, påstanden må kunne dokumenteres og verifiseres av en tredjepart. Vi håper derfor at bedriftene kan vise til Miljøfyrtårn når de skal kommunisere sitt miljøarbeid, sier Ytreberg.

EU utvikler også detaljerte krav til merkeordninger og miljøsertifiseringsordninger, om at de skal være vertifisert av tredjepart. Hvilket utfall regelverket vil få praksis er foreløpig uklart. Men hun forsikrer at Miljøfyrtårn er i dialog med Europakommisjonen, og jobber med å påvirke reglene til norske forhold.

Veiviser
EUs taksonomi definerer hva som en grønn økonomisk aktivitet, og består av mange tusen sider med spesifikke verdier. Miljøfyrtårns leder ønsker å ta en rolle som veiviser i et landskap som forandrer seg fryktelig fort.

– Miljøfyrtårn skal være den som gjør alt dette forståelig. Vi skal være oversetteren fra alt som er komplisert og uoversiktlig til å bli konkret og relevant for norsk næringsliv. Det må være vår rolle, sier Ytreberg.

Hun er likevel tydelig på at økt tempo i omstillingen er helt nødvendig, og at EUs grønne giv gir muligheter og konkurransekraft.

– Tempoet må opp hvis vi skal nå målene om å bevare natur og å kutte klimagassutslippene med 55% innen 2030, og 90% innen 2050. Vi har masse igjen, og alle må bidra. Det er bedriftene som må gjøre jobben, men Miljøfyrtårn skal bidra og være en akselerator for endring, sier Ytreberg.

Tekst: Kristin Øygarden

Les mer

Miljøfyrtårngründeren

Miljøfyrtårngründeren

Ingen har vært lenger i tjeneste for Miljøfyrtårn enn Øystein Holvik. Her kan du lese historien om hvordan det startet!

– Initiativet startet med en enkelt bedrift som ønsket å gjøre endring og få et bevis på det. Gjennom det prosjektet, utviklet vi de første bransjekravene, oppsummerer Øystein Holvik, tidligere miljøvernsjef i Kristiansand kommune (bildet). Sammen med tidligere næringssjef Lars Helge Brunborg startet han det som skulle bli Stiftelsen Miljøfyrtårn, og som i år feirer 20 år.

Miljøsvin på skogen
Men historien starter allerede i 1996, da Kristiansand kommune deltok i det nasjonale prosjektet “Bærekraftige lokalsamfunn”, som hadde som mål å stimulere til utvikling av bærekraftige konsepter. Kirsten Leidal var prosjektleder lokalt.

– Løftet fra miljøvernmyndighetene var at hvis en klarte å utvikle noe som hadde livets rett, så skulle de støtte opp økonomisk, forteller Holvik.

De hadde så vidt begynt arbeidet da den markante og karismatiske bedriftslederen Tor Justnæs troppet opp hos næringssjefen. Han var daglig leder av Hansen & Justnæs trevarefabrikk på Lund, og han hadde en innrømmelse å komme med.

– Jeg har ganske mange miljøsvin på skogen i bedriften min. Gammel maling, lakkrester og søppel. Nå har jeg bestemt meg for å rydde opp i det. Men så vil jeg jammen ha et bevis på at jeg har gjort det, forteller Holvik. Som sagt, så gjort. Grafisk designer Ingunn Trosby fikk oppdraget med å lage det første Miljøfyrtårndiplomet, sertifikat nummer 1, som ble delt ut til Hansen & Justnæs i 1997.

En stiftelse ser dagens lys
De andre kommunene som hadde vært med i prosjektet bærekraftige lokalsamfunn ville også bli Miljøfyrtårn. Noen av de store kommunene gikk tungt inn. Oslo kommune kom tidlig på banen, dermed vokste antallet sertifikater kraftig. Men formelt var prosjektet fremdeles administrert av Kristiansand kommune.

– Etter hvert så vi at dette ikke kunne gå, at prosjektet var i ferd med å vokse over hodet på oss, forteller Holvik. Så i 2003 ble stiftelsen opprettet med hovedorganisasjonen VIRKE, NHO, LO, SMB Norge, KS, Innovasjon Norge, to fylkeskommuner og en rekke kommuner blant stifterne.

– Men siden Kristiansand kommune hadde investert så mye dette, fikk vi inn en klausul i vedtektene om at hovedkontoret for evig og alltid skulle ligge i Kristiansand. Det var betingelsen, forteller Miljøfyrtårngründeren.

Kommunal innkjøpsmakt og ringvirkninger
Miljøfyrtårn måtte etter hvert stå på egne bein økonomisk. Men snart ble det fattet vedtak i store kommuner som Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand om at alle kommunale enheter skulle sertifiseres. Med det ble det også fart på at kommunene stilte krav til sine underleverandører, noe som gav store ringvirkninger.

– For eksempel stilte innkjøpssjefene i Kristiansand krav om miljøsertifisering ved kjøp og leasing av biler til hjemmetjenesten. I løpet av et par år ble nesten alle bilforretninger og bilverksteder Miljøfyrtårn, for å kunne være med i konkurransen, som var veldig attraktiv, humrer Holvik.

Pensjonist og sertifisør
Etter mange år som miljøvernsjef gikk Øystein Holvik av med pensjon i 2014. Men han fortsatte å jobbe med Miljøfyrtårnsertifisering. Holvik har blant annet vært sertifisør for Arendal kommune, Nye Veier og Studentsamskipnaden i Agder. Når Hotel Norge skulle resertifiseres tidligere i år var det et hyggelig gjensyn, mer enn 25 år etter at de fikk sertifikat nummer 3.

– Det har vært gøy å følge med på utviklingen, både av sertifiseringskriterier og digitaliseringen av prosessen. I starten hadde vi sånne store regneark i papir, det var godt å bli kvitt dem. Det digitale systemet var en overgang, men det fungerer godt, sier han.
Holvik satt også mange år i styret, der han var med på strategiske diskusjoner om hvem Miljøfyrtårn skulle være for, og hvem som kunne bli sertifisert.

– I sin tid var jeg med på å vedta målet om nå 10.000 Miljøfyrtårn, som var et ganske hårete mål den gangen. Det nådde vi jo også i år. Det er fantastisk å se hvordan det har tatt av. Når en reiser rundt i Norge, det er jo nesten overalt, avslutter den mangeårige Miljøfyrtårnambassadøren.

Tekst: Kristin Øygarden

Les mer

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Utkonkurreres av større selskaper

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Av Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn og Kristian Wengen, daglig leder Tinkr. 

Debattinnlegget er publisert i Nationen (27.11.2023)

Vi er svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene gjør at små og mellomstore bedrifter over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper.

Det er avgjørende med strengere krav til bærekraft i næringslivet for at vi skal nå klima- og naturmålene. Samtidig er vi svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene, og stor dokumentasjonsbyrde, gjør at små og mellomstore bedrifter (SMB) over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper. Ikke nødvendigvis fordi de er mindre bærekraftige, men fordi de er små.

Mange snakker om en tsunami av miljøkrav på vei mot næringslivet. Vi opplever allerede uro hos mange SMB-er. «Hva svarer vi når store kunder spør hvordan vi jobber med bærekraft?», «Hvilken bærekraftsdokumentasjon trenger Innovasjon Norge og andre for at vi skal få støtte?»

Det er først i 2024 den store bølgen av reguleringer slår inn. Da vil det stilles strengere krav til bærekraft i offentlige anskaffelser, og bærekraft blir viktigere for å få finansiering på gode vilkår. I tillegg må store bedrifter følge EUs nye regelverk for rapportering om bærekraft, og vil stille krav til sine små underleverandører.

Norske og internasjonale reguleringer er avgjørende for å øke omstillingshastigheten, men det er et stort behov for tilrettelegging for landets små og mellomstore bedrifter. Disse utgjør hele 99 prosent av alle bedriftene i Norge. Det er mye bærekraft i å sikre at de bygger grønn konkurransekraft.

SMB-ene står for brorparten av verdiskapingen i Distrikts-Norge. Mange er langt fremme på bærekraft, men opplever det som utfordrende å dokumentere det. De fleste har ikke, og vil aldri få, en egen bærekraftsavdeling. Mange har lav kompetanse på å formalisere bærekraft. De kjenner ikke kravene som kommer eller hvordan de kan tilfredsstilles.

Når mange i tillegg har begrensede ressurser til å sikre god dokumentasjon oppleves det hele uoverkommelig. Konsekvensen? De som er best på formalisering vil vinne anbud. Ikke nødvendigvis de som er best på bærekraft.

Vi har et felles ansvar for å sikre at de små bedriftene kan følge med i omstillingen. De trenger rammebetingelser som sikrer levedyktighet og lokal verdiskaping samtidig som de får dokumentert sitt bærekraftsarbeid på en effektiv og tilpasset måte. Vi trenger en felles dugnad for å sikre vår fremtidige verdiskaping.

Her er hva vi mener må gjøres:

  • Det må bli en lavere terskel for å få på plass et miljøstyringssystem. Det offentlige bør delfinansiere bedriftenes kostnader ved å bli miljøsertifisert.
  • Større bedrifter må ta et aktivt ansvar for å hjelpe underleverandører til å bli mer bærekraftig og få det dokumentert.
  • DFØ og norske innkjøpere må sikre at lokale små bedrifters behov vektlegges i de nye anskaffelsesrutinene. I tillegg er forutsigbarhet og tidlig kommunikasjon om nye krav avgjørende for at små og mellomstore bedrifter skal få forberedt og tilpasset seg. Her har både DFØ og alle norske innkjøpere et ansvar.
  • Små bedrifter må tilbys tilpassede løsninger, modeller og verktøy. Her må konsulenter, bedriftsklynger og organisasjoner bidra.

For å få til reell omstilling må vi få med oss alle, og det må gjøres på en måte som gjør at ingen faller utenfor. Vi skal gjøre vår del av jobben.

FAKTA

Disse fordelene får kommuner som velger å bli Miljøfyrtårn:

  • Veiledning og hjelp til å få på plass en prosess for kontinuerlig forbedring på miljø – og løpende oppfølging av de mål og tiltak som iverksettes.
  • Forankring av miljøarbeidet og miljøledelse internt i kommunen, spesielt knyttet til utførelsen av miljøtiltak.
  • Digitalt styringsverktøy for å følge opp miljøarbeidet gjennom sentrale indikatorer (eks energi, avfall og ombruk, matsvinn, naturmangfold og arealbruk, transport, innkjøp m.m.).
  • Et klimaregnskap basert på innrapporterte data – og hjelp til å se hva som gir størst utslipp og hvor man bør iverksette tiltak videre.
  • En tredjeparts kontroll på at styring av miljøarbeidet fungerer og er i henhold til standarden (3-åring sertifisering).

Slik blir du sertifisert

Les mer

Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

Næringslivet støtter SV-krav: Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv!

Næringslivet støtter SV-krav:

– Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv

Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

SV foreslår 30 millioner kroner til en støtteordning for miljøsertifisering av små og mellomstore bedrifter. Både LO, SMB-Norge og Næringshagene i Norge støtter forslaget, og mener det kan være avgjørende for omstilling i små og mellomstore bedrifter.

Fra 2024 møtes næringslivet med strengere krav til bærekraft. Bedrifter må blant annet kunne dokumentere bærekraftsarbeidet sitt, og miljø skal vektes minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. Mange frykter for småbedriftenes konkurransekraft – ikke nødvendigvis fordi de er dårlige på bærekraft, men fordi rapportering krever kompetanse.

– Små og mellomstore bedrifter står for nær halvparten av sysselsettingen og verdiskapingen i norsk næringsliv. For å sikre grønn næringsutvikling i alle kommuner vil støtte til miljøsertifisering være helt nødvendig. Dette er faktisk et være eller ikke være for mange av småbedriftene, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bedriftsledere etterspør støtteordninger

Mer enn halvparten av bedriftsledere sier at manglende incentiver fra myndighetene (for eksempel støtteordninger) er et hinder for grønn omstilling i deres virksomhet. Dette kommer frem av en undersøkelse utført for Klima- og miljødepartementet i 2021.

– Hvis man mener alvor med grønn omstilling kan man ikke overse et så tydelig signal. Mange lokale arbeidsplasser er avhengige av at bedriften vinner lokale anbud. Uten målrettede støtteordninger frykter SMB-Norge for konkurranseevnen i hverdagsnæringslivet, sier Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB- Norge.

En annen som støtter forslaget er Anne Kristin Helgeland. Hun er styreleder i Næringshagene Norge og daglig leder i Næringshagen Rogaland Ressurssenter, og forteller at Næringshagene Norge har en storsatsing på bærekraft, blant annet sammen med Miljøfyrtårn.

– Støtte til miljøsertifisering vil være avgjørende for å skape grønn lønnsomhet i hele landet. Vi ser allerede at mange mindre bedrifter strever med å henge med i den grønne omstillingen, sier hun.

Motvirker grønnvasking

Miljøsertifisering stiller krav til at bedrifter setter seg konkrete mål og innfører tiltak der det virkelig monner. For en transportbedrift eller en bank holder det ikke å kildesortere på kontoret. De må forbedre miljøavtrykket fra selve transporten og fra utlån og investeringer.

– Miljøsertifisering vil motvirke grønnvasking i næringslivet, noe som bare blir viktigere fremover. Gode sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn sikrer kvaliteten i den grønne transformasjonen og gir fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Are Tomasgaard, LO-sekretær og styreleder i Stiftelsen Miljøfyrtårn

De mest bærekraftige kan bli utkonkurrert

Selskapet Tinkr har hovedkontor i Vadsø og rådgir mange små bedrifter i hele landet på bærekraft.

– Vi ser at mange små bedrifter er svært bærekraftige, men de har ikke kompetanse eller ressurser til å få på plass nødvendig dokumentasjon på sitt bærekraftsarbeid. For å unngå at de små og mellomstore bedriftene skal bli taperne fremover, er det behov for støtte til å innføre gode og enkle miljøledelsessystemer, sier Kristian Wengen, daglig leder i Tinkr AS.

En pott som skal gå til miljøsertifisering, som SV foreslår, er avgjørende for mange av de små og mellomstore virksomhetene. LO, SMB Norge og Næringshagene forventer derfor at denne potten blir med i det endelige statsbudsjettet.

Les pressemeldingen på NTB Kommunikasjon her.


Les mer

Rekordmange Miljøfyrtårn-sertifikater delt ut i Oslo

Rekordmange Miljøfyrtårn-diplomer delt ut i Oslo rådhus: 

– Dere gjør en forskjell på hver deres måte

Det var mange til stede da diplomene ble delt ut i Oslo rådhus 23. oktober. FOTO: Jan Khür, Oslo kommune.

Denne uka ble rekordmange Miljøfyrtårn-diplomer delt ut i Oslo, da over 100 virksomheter kunne feire sitt Miljøfyrtårn-sertifikat. 

Avtroppende Oslo-ordfører Marianne Borgen sitt siste formelle oppdrag var å dele ut diplomer til de mer en 70 virksomhetene som var til stede under den formelle utdelingen.

– Dette viser noe av bredden på innsatsen vi har her i vår by, sa Borgen, og viste til at det var representanter for både stat, kommune, organisasjonsliv og næringsliv som mottok sine diplomer. 

Borgen trakk frem virksomheter i sin innledning. Blant disse var Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), som har sertifisert alle sine underenheter og derfor fikk utdelt mange diplomer, samt Heimen Bosatt og Felleskjøkken, som ble Miljøfyrtårn nr. 10.000. 

Også administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg lot seg imponere:

– Jeg er imponert over hvordan dere alle på hver deres måte bidrar til å gjøre en forskjell, sa hun til de fremmøtte. 

FOTO: Jan Khür, Oslo kommune

Les mer

Bilde av norsk landskap med fjell og fjord

Oppfordring til Klimautvalget 2050

Vår oppfordring til Klimautvalget 2050

Klimautvalget 2050 har fått i oppgave å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Da skal de norske utslippene være 90-95 prosent lavere enn de var i 1990.

FOTO: Shutterstock

Miljøfyrtårn har sendt dette innspillet til Klimautvalget 2050, der vi ber utvalget se særlig på grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter og miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor.

Her kan du lese hele innspillet vårt til Klimautvalget:

Stiftelsen Miljøfyrtårn vil gratulere utvalget med utnevnelsen. Miljøfyrtårn er den mest brukte ordningen for miljøsertifisering i Norge. Ordningen skal bidra med positiv miljøeffekt gjennom konkrete tiltak i virksomhetene. 8000 virksomheter i privat og offentlig sektor er miljøfyrtårnsertifisert, hvorav nær halvparten er små og mellomstore bedrifter. Våre stiftere er partene i arbeidslivet (LO, NHO, Virke og SMB Norge), KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner. 

Vi vil rette oppmerksomheten deres mot to områder vi mener det er avgjørende at utvalget behandler. Begge vil være vesentlige for å oppfylle utvalgets formål om å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050 med effektiv ressursbruk, kostnadseffektivitet og et konkurransedyktig næringsliv, og der naturmangfold bevares. 

1. Grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter  

Offentlig debatt og grønn politikk for norsk næringsliv har et overveldende fokus på industrien, eksportbedrifter og de store aktørene. Lite i den grønne virkemiddelpolitikken er rettet mot de små og mellomstore bedriftene (SMBene). Miljøfyrtårn mener det er til hinder både for en effektiv vei mot lavutslippssamfunnet og for konkurranseevnen i norsk næringsliv. Potensialet for redusert klima- og miljøavtrykk og risikoen forbundet med ikke å ta del i det grønne skiftet, vil variere mellom bransjer. Men små bedrifter har også en rekke felles utfordringer som ikke møtes av bransjespesifikke tiltak alene. 

SMBene utgjør den store majoriteten i norsk næringsliv: 95 prosent av alle bedrifter i Norge har under 50 ansatte, og hele 98 prosent av bedrifter har under 100 ansatte. Disse står for over 40 av omsetningen og over 60 prosent av sysselsettingen i næringslivet.1  

Mer enn seks av ti SMBer opplever at de i liten grad tar del i det grønne skiftet. Det viser en rapport om små og mellomstore bedrifters rolle i det grønne skiftet, utarbeidet på oppdrag for Klima – og miljødepartementet.2 En nylig undersøkelse om bærekraft i handels- og tjenestenæringen utført av Opinion på oppdrag fra Virke, viser at små og mellomstore virksomheter har kommet kortere i arbeidet med å bli bærekraftige enn de store virksomhetene.3 Det mangler gode analyser av SMBers klima- og miljøpåvirkning, og vi er ikke kjent med beregninger av hvor store utslipp SMBene står for og hvilke muligheter som ligger i målrettede tiltak. Men en må kunne anta at SMBene har et betydelig potensial til å redusere næringslivets miljø- og klimaavtrykk. De har dessuten stor påvirkningskraft på privatpersoner og næringsdrivende kunder og leverandører.  

Den lave deltakelsen fra SMBer i den grønne omstillingen av samfunnet, utgjør en næringspolitisk risiko. Hele næringslivet vil framover måtte forholde seg til et endret konkurransebilde. Investorer og kunder vil stille høyere klima- og miljøkrav, og prisen på utslipp, avfall og produksjon av varer med skadelig klima- og miljøpåvirkning vil øke. Etter hvert som store bedrifter pålegges strengere klima- og miljøkrav, vil de trolig stille tilsvarende krav til underleverandører. Slik vil presset for grønn omstilling øke i alle ledd, særlig for typiske leverandørbedrifter. Strengere krav og reguleringer kan legge et nødvendig press på disse bedriftene, men for mange vil omstilling kreve at myndighetene legger til rette blant annet i form av kompetanseheving og økonomiske støtteordninger. Miljøfyrtårn frykter at mange av SMBene mister konkurransekraft uten bedre rammevilkår for grønn omstilling i dette segmentet av næringslivet. 

Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å  

  • Gjennomføre en selvstendig analyse av evnen til og virkningen av grønn omstilling i SMBer, inkludert bedrifter som ikke er typiske leverandørbedrifter. Med grunnlag i analysen, anbefale politiske virkemidler for å sette fart på den grønne omstillingen blant SMBene. 
  • I andre relevante tematiske analyser og vurderinger, inkludere SMBenesrolle og mulige tiltak for grønn omstilling blant SMBer. 

2: Miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor 

Målrettet styring med virkningsfulle tiltak er avgjørende for å nå klimamålene på en ressurs- og kostnadseffektiv måte. Ikke bare fra myndighetene side, men hos store og små aktører i privat og offentlig sektor. Miljøledelse handler om systematisk og kontinuerlig reduksjon av virksomhetens miljø- og klimapåvirkning. Det er et verktøy for å kartlegge og vurdere eget miljø- og klimaavtrykk, definere vesentlige innsatsområder og sette inn effektive tiltak der virksomheten har det største potensialet for miljø- og klimagevinst. Miljøledelse gir den enkelte virksomhets ledelse et verktøy for å jobbe helhetlig, systematisk og langsiktig for å redusere klima- og miljøpåvirkning oppover og nedover i verdikjeden og fra egen drift.  

Effektiv styring mot lavutslippssamfunnet krever også at hver aktør har kunnskap utslippene den forårsaker; både i egen drift og så langt utover i verdikjeden som det lar seg gjøre. Utarbeidelsen av et godt klimaregnskap er en sentral del av miljøledelse, og det gir denne oversikten. Klimaregnskap er et styringsverktøy som viser hvilke områder som drives effektivt med tanke på klimagassutslipp, og hvor en bør sette inn tiltak for å unngå unødvendig ressursbruk.  

Samfunnsnytten av klimaregnskap er størst når de er standardisert og dermed sammenlignbare. Standardiserte klimaregnskap krever at nasjonale myndigheter definerer et felles rammeverk. Rammeverket må blant annet definere minstekrav for hvilke aktiviteter som skal inngå i klimaregnskapet. Det må også definere formlene virksomheter skal benytte for å beregne klimagassutslippene knyttet til disse aktivitetene, såkalte utslippsfaktorer.4 Norge har per i dag verken påbud om klimaregnskap eller et standardisert rammeverk for beregning av utslipp. 

Miljøledelse og klimaregnskap legger grunnlaget for at hver enkelt aktør kan gjennomføre vesentlige tiltak der potensialet for klima- og miljøgevinst er størst. Der klimaregnskap er standardisert og miljøledelse er tredjeparts-sertifisert, vil det hjelpe investorer, kunder, forskere og andre interessenter å sammenligne aktører og ta klimabevisste valg. Standardisering og tredjepartssertifisering vil også gjøre grønnvasking vanskeligere.   

Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å  

  • Gjøre en vurdering av hvordan bruk av miljøledelse med klimaregnskapi offentlig og privat sektor vil fremme effektiv ressursbruk og kostnadseffektivitet på veien mot lavutslippssamfunnet. 
  • Vurdere nytten av obligatorisk og standardisert klimaregnskap for offentlige og private virksomheter av en viss størrelse. Se til Storbritannia som har utarbeidet en standardisering av klimaregnskap, og vise nytten det vil ha dersom norske myndigheter gjør det samme. 

Utvalget ber også om innspill til hvordan nyttige rapporter vil se ut. Vi oppfordrer utvalget til å komme med praktisk rettede rapporter med konkrete forslag til handling. Miljøfyrtårn ønsker utvalget lykke til med det forestående arbeidet og ser frem til å ta del i dialogen.  

Profilbilde av daglig leder i Miljøfyrtårn

På tide å drepe myter om miljøkrav i offentlige anskaffelser

Av Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn omtales i noen sammenhenger som «den enkleste terskelen» innen miljøledelse sammenliknet med ISO 14001.  Det er på tide å drepe denne myten.

Det er metodikken som er forskjellig, ikke kvaliteten.

Miljøfyrtårn oppnådde EU-anerkjennelse i 2017 som første nasjonale sertifiseringsordning i Europa, noe som sidestiller den med ISO-14001 og EMAS. Anerkjennelsen gjelder i hele EU og beskrivelsen er oversatt til alle europeiske språk. Det som skiller de tre ordningene fra hverandre er metodikken, ikke kvaliteten.

Forskjellig inngang til utfordringene

ISO-14001 og EMAS er begge kjent for å være prosessorienterte og nokså omfattende ledelsessystemer å implementere. Metodikken i Miljøfyrtårn skiller seg fra disse ved å være mer konkret og bransjeorientert. Miljøfyrtårn er basert på konkrete kriterier tilpasset forskjellige bransjer og var opprinnelig tilpasset små og mellomstore bedrifter. Per i dag dekker ordningen i overkant av 80 forskjellige bransjer, og er også tilpasset større virksomheter gjennom den såkalte «hovedkontormodellen» som ivaretar helhetlig styring for større organisasjoner med mange underliggende enheter.

Tanken bak Miljøfyrtårns metodikk er at bedrifter i samme bransje, med samme aktivitet og drift kan følge en felles «oppskrift» for å redusere sine miljøbelastninger. Den grunnleggende utforskingen og analysene er gjort av Miljøfyrtårn sine fagfolk sammen med bransjeorganisasjoner, miljøorganisasjoner, ledende selskaper innen bransjen – i samarbeid med Miljødirektoratet og andre relevante aktører. Slik kan eksempelvis renholdsfirmaer, byggentreprenører, transportfirmaer eller engros-selskaper slippe å gjøre en større analyse på egenhånd.

Den grunnleggende tankegangen er altså effektivitet. Men det faktum at noe av grunnarbeidet er gjort, betyr på ingen måte at verdien av sertifikatet er lavere; kanskje tvert imot siden flere kvalitetsledd har sikret stegene du må ta mot sertifisering.

Kunnskap viktig for å unngå tanken om eventuell konkurransevridning

Bruken av miljøledelse som krav i offentlige anskaffelser er et viktig redskap innkjøpere har for å påvirke næringslivet i en bærekraftig retning og øke takten i den grønne omstillingen. Miljøledelse sikrer en bevisst kulturbygging og bærekraftig drift i bedriften, uansett tjenester og produkter som tilbys. 9 av 10 bedrifter i Norge er definert som små og mellomstore, og det er viktig at de har et reelt alternativ som gjør innføring av miljøledelse rasjonelt og forholdsmessig. Ettersom Miljøfyrtårn er sidestilt med ISO-14001 og EMAS, er miljøledelse en mulighet for alle. Denne valgfriheten er viktig for innkjøpere å være klar over. Et krav om miljøledelse er hverken konkurransevridende mot de store eller en uforholdsmessig betingelse å stille leverandører. Tvert imot vil det stimulere hele markedet til økt ansvarlighet og mindre utslipp når man stiller krav om 3-parts anerkjent miljøledelse i anbudsprosesser.

Miljøfyrtårn forbedres ytterligere i disse dager

Miljøledelse skal sikre kontinuerlig forbedring hos de sertifiserte bedriftene. Utfordringen til alle miljøledelsessystemer er å oppnå jevnt arbeid med mål, tiltak og evaluering.  Miljøfyrtårn har fått positive tilbakemeldinger internasjonalt for sin digitale plattform, med en integrert årlig rapportering inklusive miljø- og klimaregnskap. Muligheten for egendefinerte indikatorer er nå utvidet.

Begrepet «vesentlige miljøaspekter» er i endring, og det er ikke lenger nok å «feie for egen dør» ved å ta seg av egne utslipp og direkte påvirkninger. For å kunne stå inne for en bærekraftig påvirkning, må alle nå også ta ansvar for indirekte påvirkninger som innkjøp og leverandørkjeder. I tillegg bør man kontinuerlig vurdere sin egen forretningsmodell i lys av det grønne skiftet. Miljøfyrtårn har derfor oppdaterte sertifiseringskriterier ute på høring frem til 17. juni hvor disse aspektene tas inn i sterkere grad.  Dette vil ytterligere forsterke og befeste Miljøfyrtårn som et fullgodt alternativ i årene som kommer; særlig for små og mellomstore virksomheter som primært opererer i Norge og med miljøaspekter som ikke er for kompliserte.

La oss feire forskjellene og valgfriheten, men sikre riktig oppfatning og informasjon. Kvalitet må aldri forveksles med kvantitet.

Profilbilde av Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg

– Klimakrisen vil kreve større omstilling enn koronakrisen. Ikke vent med bærekraft!

Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg, mener klima og miljøutfordringene vil kreve enda større omstilling av norske bedrifter enn det koronakrisen gjør. Derfor er det avgjørende at alt det gode bærekraftsarbeidet som har startet i norske bedrifter ikke legges på is.

Heldigvis er det positive tendenser den siste tiden, i følge Ytreberg:

Vi ser at det aldri har vært så mange bedrifter som satser på Miljøfyrtårn-sertifisering, og at det er mange som bruker dagen situasjon til å øke sin grønne konkurransekraft.

Hun viser til at det nå i år er nesten 250 bedrifter som har blitt sertifisert, noe som er en økning på 17 % fra fjoråret. Årsaken er at Miljøfyrtårn er konkret, det gir miljøeffekter og det styrker konkurransekraften. Les mer om fordelene med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

Ikke vent

I stedet for å sette bærekraft på vent, har mange bedrifter nå en god anledning til å tenke enda mer langsiktig og til å få fart på den grønne omstillingen, med nye og mer bærekraftige løsninger. Det dreier seg ikke bare om ressurs- og naturforvaltning, men å sikre alle ledd i verdikjeden, hindre forurensning og forsøpling, redusere egne utslipp, sirkulærøkonomi og produkt- og tjenesteinnovasjon. Miljøfyrtårn gir bedrifter veiledning og konkrete verktøy for å jobbe helhetlig og systematisk med bærekraft, og dermed gode forutsetninger for bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

Alle bedrifter kan bidra og spille en viktig rolle, sier Ytreberg.

Les om Miljøfyrtårn-virksomheter som lykkes med bærekraft. 

Heldigitale løsninger

Som følge av koronasituasjonen har Miljøfyrtårn sørget for at virksomheter nå kan bli sertifisert via 100 % nettbaserte kurs eller digital rådgivning. Det betyr at hele prosessen med å implementere miljøledelse kan igangsettes trygt og effektiv fra eget kontor eller der det måtte passe. Man blir guidet gjennom prosessen steg for steg, og får tilgang til digitale styringsverktøy som hjelper virksomheten med å planlegge og iverksette lønnsomme miljøforbedringer.

Slik kommer du i gang med sertifisering.

Miljøfyrtårn lanserer nye smarte forbedringer og funksjoner i styringsverktøyet for klima og miljø

Torsdag 28. november 2019 lanserer Miljøfyrtårn en oppgradert versjon av det digitale styringsverktøyet i Miljøfyrtårnportalen, med flere spennende forbedringer og nye funksjoner som sertifiserte virksomheter får nytte av.

Skal trigge virksomheter til å bli bedre

En viktig forbedring i den nye versjonen er at virksomheter får bedre oversikt og tilgang til sine prestasjoner, og blir trigget til å finne ut om miljøarbeidet går riktig vei og til å gjøre nødvendige grep, sier Anette Severinsen, faglig seniorrådgiver i Miljøfyrtårn.

Hun har sammen med innholdsspesialist Helene Vinknes, vært sentral i utviklingen av de nye løsningene. Dette tverrfaglige teamet i Miljøfyrtårn har hatt oppdraget med å gjøre verktøyene mer fleksible og brukervennlige.

Vi har gjort en betydelig investering i statistikk og økt brukervennlighet fordi et godt styringsverktøy gjør virksomheter i stand til å lykkes langt bedre med å få til grønn omstilling, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, og legger til:

Med denne nyheten kan vi tilby enda mer relevante verktøy, som gjør at virksomheter kan nyttegjøre seg av sine klima og miljødata på en enda smartere og mer lønnsom måte.

Dykke dypere og dele enklere

På bakgrunn av tilbakemeldinger og gjennomførte brukerundersøkelser blant sertifiserte virksomheter, har Miljøfyrtårn sett et stort behov for mer fleksibilitet når det gjelder å kunne dykke dypere ned i statistikken, i tillegg til å ta ut og dele relevante miljødata.

Som Norges mest brukte miljøledelsessystem er det viktig å imøtekomme markedets behov. Vi skal sørge for at Miljøfyrtårn er et relevant verktøy som hjelper virksomheter med å redusere sin miljøbelastning og øke konkurransekraften, sier Ann-Kristin Ytreberg

Nå kan virksomheter dykke dypere ned i statistikken, og ta ut og dele relevante miljødata.

Mer motiverende å jobbe med klima og miljø

Severinsen trekker også frem at det nå vil bli mer inspirerende og motiverende å jobbe med miljø og klima, fordi virksomheter får bedre muligheter til å vise frem sine prestasjoner. Hun får støtte av noen av virksomhetene som har vært involvert i prosessen.

– Nå blir det lettere og mer motiverende å vise frem det gode miljøarbeidet vårt, sier Stina Maria Lindholm, Miljøkonsulent, Bydel Gamle Oslo.

Det blir mye enklere å ta i bruk verktøyene enn tidligere! Samtidig blir det mer inspirerende og mer oversiktlig å følge med på våre prestasjoner, sier Morten Hanssen, daglig leder i Xpressprint.

Dette er nytt i Miljøfyrtårnportalen:

  • Ny inspirerende startside med god oversikt over prestasjoner og verktøy.
  • Ny smart funksjon for å kunne ta ut relevante miljødata og lage egne grafer.
  • Mulighet til å lage og dele skreddersydde rapporter (utskrift/PDF).
  • Bedre statistikk for å sammenligne egne prestasjoner mot bransjen.
  • Visning av prosentvis utvikling i prestasjoner.
  • Bedre og mer detaljert statistikk for konsern/organisasjoner.

Dette kan man bruke styringsverktøyet til:

  • Få oversikt over virksomhetens miljøprestasjoner og måle effekten.
  • Finne ut hva som fungerer og utforske forbedringsmuligheter.
  • Planlegge hvor det er smart å iverksette effektive miljøtiltak.
  • Hente inspirasjon til kontinuerlig forbedring og grønn vekst.
  • Vise frem og dele prestasjoner med andre.

Vil du vite mer?

Logg inn i Miljøfyrtårnportalen for å ta i bruk det som er nytt. 

Dame som peker på graf på skjerm Dame som peker på graf på skjerm

– Derfor er miljøledelse både smart og fremoverlent ledelse

Fremtidens ledere må kunne balansere vekst og bærekraft. Det trenger ikke å være en motsetning, men krever nye måter å lede på.

De beste lederne plasserer seg smart i forhold til fremtidens kunde-og investorkrav, og vet at mange ser etter konkret dokumentasjon på miljø og bærekraft, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg

Hun ser at bedrifter med et tydelig miljøansvar tiltrekker seg den beste arbeidskraften. Spesielt de yngre arbeidstakerne er opptatt av meningsfylte arbeidsplasser som bidrar til samfunnet.

Derfor er miljøledelse både smart og fremoverlent ledelse, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Enkelt forklart handler miljøledelse om å ta kontroll på ressurser og egen drift, og hele tiden måle og evaluere for å gi et mindre fotavtrykk.

Dette er selvsagt bra for miljøet, men gir også reduserte kostnader i driften og bygger positivt omdømme. Mange ledende bedrifter i Norge har allerede innført miljøledelsessystemer for å lykkes med dette, forklarer Ytreberg i Miljøfyrtårn.

I Norge finnes det tre anerkjente systemer: Miljøfyrtårn, ISO 14001 og EMAS.

Gjennom et digitalt miljøledelsessystem får Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

Måling av sykefravær
Gjennom et digitalt miljøledelsessystem får Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

Bauda AS setter klare mål 

Landets største Toyota-forhandlergruppe, Bauda AS som eier syv Toyota/Lexus-forhandlere, hat forpliktet seg til å være i front når det gjelder å drive virksomheten på en måte som gir minst mulig fotavtrykk på miljøet.

Mann som poserer foran bil
Ove Arne Sønsteby, servicesjef i Toyota Oslo AS.

For å løfte fram egen miljøinnsats, ble konsernet en Miljøfyrtårn-bedrift i 2018. Målet var et miljøledelsessystem som er enkelt og kommuniserer godt utad.

Miljøfyrtårn er konkret, praktisk og effektiv. Sertifiseringen inspirerer medarbeiderne til å gjøre det lille ekstra som skal til. Dessuten sender Miljøfyrtårn-merket et klart signal ut at Toyota-forhandlerne bryr seg om miljøet, sier Ove Arne Sønsteby, servicesjef i Toyota Oslo AS.

At Toyota vil framstå som miljøansvarlig, er ikke så rart. Den japanske bilprodusenten har siden 1997 ledet an utviklingen av hybridbiler med lave CO2-utslipp. I dag har alle Toyota personbiler hybridteknologi.

Som verdens ledende bilprodusent bruker Toyota store ressurser på å utvikle neste generasjons nullutslippsbiler. Stikkord er hydrogendrevne biler og elbiler med en ny og mer effektiv batteriteknologi enn dagens elbiler har.

Resultater for både miljø og bunnlinje

Erik Hovden, HMS-ansvarlig i Toyota Østfold & Follo AS, sier de allerede begynner å se resultater av Miljøfyrtårn-sertifiseringen.

Det har vært en lærerik prosess som har bevisstgjort oss alle på hva vi kan gjøre lokalt for å minske fotavtrykket vårt på miljøet. Vi setter oss klare mål, og medarbeiderne er motivert til å gjøre sitt for at vi når dem, sier Hovden.

Resultatene begynner å komme: 80 prosent av alt avfall blir nå resirkulert, kun 20 prosent går som restavfall. Papp, metall og all plast, også hardplast kildesorteres.

Vi har enorme mengder plast som vi nå resirkulerer i stedet for at det går til forbrenning, sier Hovden.

Det foreløpig siste miljøtiltaket går på å redusere bilkjøring til møter. Nå foregår de fleste møtene mellom butikkene i Bauda via et digitalt konferansesystem.

Mindre bilkjøring betyr mindre utslipp og et bedre miljøregnskap for oss, sier Hovden og får støtte av Sønsteby i Toyota Oslo AS.

Ifølge servicesjefen er Miljøfyrtårns rapporteringsprosess både effektiv og brukervennlig, og gull verdt for konsernet.

Da vi presenterte Miljøfyrtårn for de ansatte, fikk vi tommel opp. Dette er vi med på, var svaret. Vi fikk medarbeidere som var mer motivert til å jobbe med miljøforbedring, forteller Ove Arne Sønsteby, servicesjef i Toyota Oslo AS.

Mester Grønn sikrer eierskap til sine miljøtiltak

En bedrift som har lykkes med miljøledelse og samfunnsansvar, er blomstergiganten Mester Grønn – Norges største blomsterkjede. Hos dem har miljø alltid vært et sentralt tema, og de ønsker å gi noe tilbake til naturen. De har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen.

Mester Gronn butikk

– Det desidert viktigste miljøtiltaket vi har gjennomført er opplæringen og involveringen av ansatte. Det skaper et felles engasjement og ansvar. Vi har jevnlige rapporteringer på miljømål som en del av kulturen. Alle må på miljøkurs hos oss. Begge våre toppledere er miljøengasjerte og når nå 1500 ansatte gjør de samme små miljøtiltakene hver dag blir effekten enorm, forteller miljøleder i Mester Grønn, Henrik Jagland.

– Vi jobbet lenge med å følge opp butikkene i sine miljøtiltak, men engasjementet var litt spredt og det var en utfordring å være så stor. Derfor tok vi kontakt med Miljøfyrtårn for å få hjelp. Det at de kom inn gjorde alt mye enklere for oss. Da fikk vi systematisert miljøledelse og tiltak mer effektivt, og kommunisert dette bredt ut i organisasjonen, forteller Jagland.

– Det er ingen tvil om Miljøfyrtårn vet hva de driver med, og jeg vil berømme dem ikke bare for deres miljøengasjement, men også deres helhetlige kompetanse og forståelse for bedrifters økonomi. De ser hvordan miljøledelse blir lønnsomt for bedriften, avslutter Jagland.

Fem tips til hvordan du som leder kan lykkes med bærekraft:

1) Kommuniser tydelig bedriftens miljømål, både internt og eksternt.

Det skal være med i skriftlige planer og ledergruppemøter, i møter med aktuelle samarbeidspartnere og til alle ansatte og nyansatte. Å utvikle en bred kommunikasjonsflate skaper troverdighet og forpliktelse til målene.

– Her hjelper vi bedriftene med alt av kommunikasjon, og kan bruke vår kompetanse til å veilede, sier Ytreberg.

2) Implementer miljø og bærekraft i kjernestrategien.

Når bedriften utarbeider nye mål og strategier bør miljø og bærekraft være en bærebjelke. Det bør legge føringer for utvikling av produkter og tjenester som leveres, for kompetansehevingen blant de ansatte og for hvordan driften skal videreutvikles.

– Et nøkkelspørsmål man bør stille seg hele tiden er om nye planer og prosjekter bidrar positivt eller negativt til bedriftens miljøregnskap, sier Ytreberg.

3) Vis i praksis, at du lever som du lærer.

– Det er de konkrete handlingstiltakene og resultatene etter gjennomføring vi ser etter når vi følger opp bedriftene på deres miljø- og bærekraftmål, sier Ytreberg.

4) Bygg en kultur for grønn omstilling.

Ofte ligger de grønne og innovative løsningene hos dem som er tettest på oppgaven. Er det ressurser som ikke utnyttes maksimalt, eller finnes det smartere måter å utnytte energi eller avfall på? Ved å gjennomføre workshoper blant ansatte forankres arbeidet, og kreativitet og engasjement får et oppsving. Kanskje får man også frem helt nye ideer til produkter og tjenester som ikke finnes i porteføljen i dag.

5) Sett tydelige miljømål og etterspør resultater.

Det som måles blir gjort. Ledelsen må sette helt konkrete og målbare KPI’er på viktige miljøtiltak. Hvor høy skal gjenvinningsgraden på avfall være? Hvor mange flyreiser kan erstattes? Hvor stor del av produktporteføljen er miljømerket?

Posten nådde miljømålsetting to år før fristen!

Posten er en av mange norske bedrifter med ambisiøse miljømål. Og nå har Posten og Bring, bl.a. med hjelp av Miljøfyrtårn, klart å redusere sine CO2 utslipp med 47% – to år før den selvpålagte fristen i 2020. Faktisk går distribusjonen av brev i 43 norske byer med null CO2 utslipp. Dette arbeidet har ikke bare spart miljøet for en stor belastning, det har også ført til store økonomiske besparelser.

Arbeidet med sertifiseringen har vært lærerikt spesielt med tanke på det kontinuerlige fokuset på systematikk og videreutvikling i egen drift. Miljøfyrtårn-sertifisering har bidratt til at vi har økt fokus på å optimalisere bærekraftige løsninger. Sertifiseringen har gjort at vi stadig tenker proaktivt på løsninger som optimaliserer energibruk og sparer kostnader, sier Håvard Haagensen, seniorrådgiver hos Posten Norge.

Elektrifisering av bilparken har medført vesentlig lavere drivstofforbruk. Divisjon Post (som har de fleste av el-kjøretøyene) har redusert sitt dieselforbruk med 35 prosent siden 2013. Totalt har årlig drivstoffkostnader blitt redusert med mer enn 30 millioner kroner. I seg selv litt av prestasjon, men det stopper ikke der.

De fem siste årene har Posten, takket være samlokaliseringer og energioptimalisering, redusert strømforbruket med ca. 30 prosent. Dette innebærer ca. 60 mill. kwh. lavere strømforbruk – en kostnadsbesparelse på ca. 60 millioner kroner. Posten er også opptatt av at deres viktigste lokasjoner skal være miljøsertifiserte, og har i dag 45 kontorer sertifisert av Miljøfyrtårn.

Posten har kjøpt 31 biler fra VW – VW Caddy, som alle går på biogass. FOTO: Posten Norge

Har fått økt konkurransekraft

I årene som kommer vil fokuset på miljøhensyn og leverandørkrav bare bli viktigere og viktigere. Og Posten har allerede merket at miljøfyrtårnsertifiseringen hjelper dem å vinne anbudsrunder:

Mange av våre kunder er store internasjonale aktører med høye miljøambisjoner og bærekraftfokus. Vi opplever at de i økende grad stiller miljøkrav til oss som leverandører, og sertifiseringene er et viktig verktøy for dette. Synliggjøring av bærekraft er omdømmeskapende, og gjør det lettere for oss å selge inn konseptene våre i anbudsrunder, sier Haagensen.

Positiv effekt hos ansatte

En svært viktig effekt av godt bærekraftarbeid, som ofte glemmes, er effekten det har på de ansatte i bedriften.

At vi som arbeidsplass går foran i samfunnet med gode miljøtiltak gir enorm positiv effekt hos medarbeiderne. En ting er at vi har øket miljøbevisstheten deres, men vi hadde aldri klart å oppnå så fantastiske resultater uten å involvere de ansatte og øke kompetansen deres, forteller Haagensen.

Dette arbeidet omfatter alt fra installasjon av kjørecomputere i biler og kurs i miljøeffektiv kjøring, til e-læringsprogrammer og et eget miljøfond der man kan søke om støtte til å gjennomføre miljøtiltak på egen enhet. Miljøfondet har i denne perioden behandlet ca. 280 små og store søknader.

Posten har også en solid satsing på mangfoldsarbeid for å gjøre arbeidsplassen attraktiv for medarbeidere med minoritetsbakgrunn. Gjennom programmet «du gjør forskjellen» får medarbeidere med innvandrerbakgrunn mulighet til å hospitere på avdelinger der de kan få anvendt utdannelsen sin. Det har medført at flere har fått nye og mer bærekraftige jobber – som er positivt for den enkelte medarbeider og Posten som helhet.

Forskningen viser at bærekraftige bedrifter er mer lønnsomme

Arbeid med bærekraft kan styrke bedrifters ressurser, arbeidsvilje og engasjementet blant til de ansatte, det bekrefter Erlend Aas Gulbrandsen, doktorgradsstipendiat i bærekraftig forretningsmodellinnovasjon, ved Handelshøgskolen i Innlandet.

– I prinsippet kan alle bedrifter, store som små, oppnå gode effekter av å være opptatt av bærekraft. Det kan være enten ved økt oppside eller redusert nedside. Vel så viktig som hvilken bransje og størrelse det er på bedriften, er hvordan man tilnærmer seg arbeidet og hvordan man kommuniserer med omgivelsene, forteller Gulbrandsen.

Økt oppside vil si økte inntekter, eller en styrking av bedriftens ressurser, som gir den mulighet til å øke inntektene sine. Økte inntekter kan komme fra utvikling av nye grønne produkter, så man kan ta en høyere pris for produktene fordi man er mer bærekraftige enn konkurrentene. Eller det kan komme av økt antall omsatte enheter, fordi man har tilgang til nye markeder, sier Gulbrandsen.

Redusert nedside er også en viktig lønnsomhetskilde. Bedrifter som arbeider med bærekraft kan ofte få ideer til tiltak som reduserer ressursbruken man har, for eksempel ved mer effektive produksjonsprosesser. Dette leder til reduksjoner i miljøbelastningen bedriften står for, og samtidig reduksjoner i bedriftens kostnader, legger Gulbrandsen til.

Slik blir din virksomhet sertifisert!

Selv om alle kan oppnå gode effekter betyr det ikke at det er lett, presiserer Gulbrandsen.

Forskning viser at for de som er ferske innen bærekraft er det lett kun å stirre seg blind på økte inntekter. Det kan fort vise seg å bli en kostbar feilslutning, og derfor er det så viktig at bedriftsledere kjenner til hele spekteret av mulige effekter man har funnet fram til i forskningen.

Det er mulig å utløse kortsiktige positive lønnsomhetseffekter gjennom å jobbe med bærekraft. Men, vel så ofte er det snakk om langsiktig lønnsomhet, gjerne som en bieffekt av at man jobber seriøst over tid med å nå bærekraftmålene sine. Posten er et godt eksempel på hvordan en bedrift kan arbeide med bærekraft, ikke kun for økt lønnsomhet, sier Gulbrandsen.

Har man ikke den rette langsiktige og grundige tilnærmingen til arbeidet med bærekraft, eller jobber med det som er vesentlig, er det ikke sikkert man evner å verken se eller realisere de positive mulighetene. Dersom omgivelsene får en grunn til å mistenke at bedrifters bærekraftarbeid kun er kynisk spill og ikke genuint motivert, kan bedriften bli straffet, forteller Gulbrandsen.

Vil bidra til et mer bærekraftig samfunn

Posten på sin side er opptatt av å jobbe med bærekraft også fordi de ønsker å bidra til et mer bærekraftig samfunn. De har satt seg konkrete og ambisiøse mål som går rett til kjernen av forretningsmodellen deres, og jobber systematisk for å nå sine mål.

Fordi våre kunder er mer opptatt av bærekraftig virksomhet tror vi på at det lønner seg å være miljøsertifisert. Det har ført til vårt økte fokus på energioptimalisering, effektiv avfallshåndtering, bærekraftige bygg og terminaler. Det medfører lavere kostnader, er med på å skape økt konkurransefortrinn i et ellers tøft logistikksegment, sier Haagensen fra Posten.

Men, konkurransefortrinn er ikke den viktigste årsaken til å bli miljøfyrtårnsertifisert. Det er heller at vi ønsker å gå foran i det grønne skiftet og sertifisering blir et nødvendig verktøy i satsingen for å forsikre oss om at vi har bærekraftige bygg og terminaler, legger han til.

Foto: Posten Norge
Barekraftsveileder - logoer

Ny bærekraftsveileder er klar

Nå blir det enklere å stille miljøkrav i offentlige innkjøp.

Tirsdag 30. mai 2017 ble den nye veilederen lansert, som skal stimulere offentlige innkjøpere til mer miljøvennlig, økologisk og etiske innkjøp. Miljømerking Norge, Debio, Fairtrade Norge og Stiftelsen Miljøfyrtårn har gått sammen for å utvikle veilederen for å:

  • veilede og betrygge offentlige innkjøpere som ønsker å benytte merker (sosialt, økologi, miljø) og sertifisert miljøledelse som verktøy ved offentlige innkjøp
  • informere og inspirere premissgivere på innkjøp
  • bidra til en tolkning av regelverket for offentlige innkjøpere på området miljøinnkjøp, økologi og rettferdig handel
  • gjøre det økonomisk lønnsomt for leverandører og produsenter å sertifisere virksomheter og produkter med miljøledelse og merkeordninger

Se bærekraftsveilederen.

Sammen for mer bærekraftige offentlige innkjøp

Fairtrade Norge, Miljømerking Norge, DebioInfo og Miljøfyrtårn jobber alle for en bærekraftig vareproduksjon og vil nå styrke sitt samarbeid med veiledning av offentlige innkjøpere. Organisasjonene tilbyr sektoren veiledning for å nå målet om grønnere innkjøp og hvordan anvende anskaffelsesloven.

Daglig leder i Debio, Ole Petter Bernhus:Dette er et naturlig samarbeid for Debio. Det er naturlig å samarbeide med de som gjennom merkeordninger har de samme mål og ambisjoner som oss. Debios slagord er: Fordi du bryr deg. Denne veilederen gjør det enklere for folk å bry seg, og velge produkter som betyr noe for naturen, dyra og maten vi spiser.

Daglig leder i Fairtrade Norge, Marianne Størseth: – Merkeordninger som Debio, Svanemerket og Fairtrade jobber mot samme mål om mer bærekraftig produksjon og handel. Fairtrade ser frem til et styrket samarbeid ut mot offentlig sektor, slik at offentlige innkjøp kan gå foran i det grønne skiftet og bidra til FNs bærekraftsmål.

Direktør Svanenmerket, Anita Winsnes:Ved å samarbeide om denne veilederen for offentlige innkjøp setter Debio, Fairtrade, Svanemerket og Miljøfyrtårn kurs mot en mer bærekraftig verden. Det er en krevende oppgave for oss alle, men vi tror veilederen gjør det enklere. Slik kan vi redde verden. Litt hver dag.

Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg: – Det er vanskelig å stille tydelige miljøkrav til sine leverandører. Men det er også meget viktig! Markedsmakten som ligger i gode og presise miljøkrav ved offentlige anskaffelser må aldri undervurderes. Ved å lansere denne veilederen bidrar vi til grønn konkurransekraft i næringslivet. Det blir nå enklere å stille juridisk holdbare miljøkrav for innkjøper og det er lettere å dokumentere for leverandørene.

Fokus på bærekraftsmerker og miljøledelsessystemer

Fra og med 1. januar 2017 har offentlige innkjøpere kunnet benytte anerkjente merkeordninger og miljøledelsessystemer mer offensivt enn før for å sikre seg leveranser med god miljømessig og sosial/etisk standard på anskaffede varer og tjenester. Veilederen fokuserer på bruk av bærekraftsmerker, herunder merker for økologisk produksjon og rettferdig handel som eksempler, samt på bruk av anerkjente miljøledelsessystemer.

I Norge er det per i dag tre anerkjente miljøledelsessystemer. Disse er ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn.

I følge veilderen skiller Miljøfyrtårn seg hovedsakelig ut ved å ha predefinerte bransjekriterier for indre- og ytre miljø for over 70 ulike bransjer. I Miljøfyrtårn inngår også en rekke verktøy for en effektiv sertifiseringsprosess og oppfølging etter sertifisering.