Stikkord: Miljøledelse

Holmenkollstafetten har blitt Miljøfyrtårn

Løper ikke fra ansvaret: Holmenkollstafetten har blitt Miljøfyrtårn

Løper ikke fra ansvaret: Holmenkollstafetten har blitt Miljøfyrtårn-sertifisert

Holmenkollstafetten samler 82 000 løpere og 5 500 lag. Med Miljøfyrtårn-sertifisering har Idrettsklubben Tjalve gjort miljøarbeidet mer strukturert og lettere å følge opp. Foto: Holmenkollstafetten

Holmenkollstafetten har vokst til å bli verdens største ettdagsløp. 82 000 deltakere vil løpe gjennom Oslos gater i mai. Med Miljøfyrtårn-sertifisering har arrangøren gjort miljøarbeidet mer systematisk. Målet er å sikre at gode valg ikke blir tilfeldige, men en fast del av både driften og gjennomføringen av stafetten.

Med vekst følger ansvar 

Med Miljøfyrtårn-sertifisering fikk Idrettsklubben Tjalve som arrangerer Holmenkollstafetten klarere rammer for miljøledelse og bedre systemer for å jobbe systematisk med forbedring. Resultatet er mer struktur i miljøarbeidet, krav til sponsorer og samarbeidspartnere og tydeligere informasjon til deltakere og publikum. 

Holmenkollstafetten er det største arrangementet den relativt lille friidrettsklubben arrangerer. Årets stafett ble utsolgt i rekordfart allerede i februar.  

Thea Alsaker som er arrangementkoordinator i Idrettsklubben Tjalve forteller at miljøarbeid har ligget som en «baktanke i lang tid», men at økonomi og kapasitet har gjort at sertifiseringen har latt vente på seg. Den enorme veksten til Holmenkollstafetten, gjorde behovet tydeligere.

Thea Alsaker, arrangementkoordinator

Fordi Holmenkoll-stafetten har vokst, har vi også et større ansvar

Thea Alsaker

Thea Alsaker, arrangementskoordinator i  Idrettsklubben Tjalve 

Hvorfor valgte Holmenkollstafetten å bli Miljøfyrtårn? 

Alsaker peker på at deres vanlig klubbdrift ikke nødvendigvis gir de største utslagene alene, men at med et så stort arrangement som Holmenkollstafetten, får alle valgene de tar stor betydning. 

– For to år siden var det å bli utsolgt et fjernt konsept for oss. Nå er det det største arrangementet vi driver med. Det er det største løpet i Norge, og et av de største endagsløpene i hele verden, forteller Alsaker.  

Sertifiseringen gjelder hele klubben, men de har valgt å bruke navnet Holmenkollstafetten i sertifiseringen. Det er deres aller største arrangement med 82 000 løpere og over 500 frivillige. Det er umulig å ikke legge merke til stafetten om man er i Oslo dagen den arrangeres.  

Mange av bedriftene som deltar har en bankett for de ansatte etter arrangementet. Alsaker forteller at dagen med Holmenkollstafetten er dagen med mest aktivitet for restaurantbransjen i Oslo etter 17. mai. Det viser hvor stor stafetten har blitt, og hvorfor det var viktig for dem å Miljøfyrtårn-sertifisere seg.  

Større stafett, men mindre miljøbelastning  

Årets deltakere vil først og fremst merke Miljøfyrtårn-sertifiseringen gjennom tydeligere informasjon og bedre tilrettelegging på arrangementsdagen. Stafetten bruker lite engangsemballasje fra før og oppfordrer også deltakere til å ta med å lite som mulig på løpedagen. 

Det er kildesortering med fem fraksjoner på vekslingsområdet og søppelbeholdere langs hele løypa.  

Alsaker har også en viktig oppfordring til alle som skal løpe:  

Thea Alsaker, arrangementkoordinator

Stafetten er sentralt i Oslo. Ta kollektiv inn til byen om du kan. I Oslo akkurat denne dagen er det beina og t-bane som gjelder.  

Faktaboks

Virksomhet: Holmenkollstafetten som arrangeres av Idrettsklubben Tjalve, Oslo 

Omfang: Miljøfyrtårn-sertifisering for hele klubben, inkludert Holmenkollstafetten som er klubbens største arrangement 

Størrelse på Holmenkollstafetten: 82 000 løpere, maks 5 500 lag, ca. 500 frivillige 

Miljøfyrtårn-konsulent: Eli Gilje Bringeland, Helide AS 

Utgangspunkt: Veksten på arrangementet gjorde at de fikk et større ansvar. Liten administrasjon og begrenset kapasitet, men med store ambisjoner. Har lykkes med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert i april 2026. 

Tiltak: Dokumentere eksisterende praksis, miljøledelse inn i strategi, bedre deltakerinformasjon, kildesortering, avfallsreduksjon, reisefokus, strengere krav til leverandører og sponsorer 

Viktigste læring: Struktur og tydelig kommunikasjon gjør det lettere å holde kursen når arrangementet vokser 

Miljøledelse som strategisk prioritet 

Holmenkollstafetten har lenge jobbet for å minske miljøbelastningen i klubbdriften og på arrangementene deres. For dem var ikke arbeidet Miljøfyrtårn-sertifiseringen en total snuoperasjon, men heller et arbeid med å gjøre tiltak de allerede jobbet med mer konsistent og mer dokumenterbart.  

– Det største arbeidet handlet om å dokumentere det vi gjør allerede, forteller Alsaker som har jobbet med sertifiseringen. 

Det aller viktigste som Miljøfyrtårn-sertifisering har bidratt til, er at miljøledelse nå er tatt inn i strategien. Miljøarbeidet har blitt ordentlig dokumentert, konkretisert og er en uttalt prioritet i arbeidet og nå en del av strategien.  

For en liten organisasjon med få ansatte er det viktig slik at miljøledelse ikke blir personavhengig eller skjøvet til side når det blir travelt.  

Som en del av Miljøfyrtårn-arbeidet har klubben kartlagt samarbeidspartnerne sine og stiller nå tydeligere krav til nye sponsorer: 

– Vi spør blant annet om de har en strategi for bærekraft og hvordan de ligger an med arbeidet. Om de ikke har det, må vi ta en vurdering på om vi kan samarbeide. Fremover vil vi stille strengere krav, forteller Alsaker.  

Tips fra Holmenkollstafetten

Thea Alsaker i Holmenkollstafetten oppfordrer andre idrettslag til å ta stafettpinnen videre og bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Her er hennes tips for å starte:  

1) Start med å dokumentere det du allerede gjør 

Hvis dere gjør mye riktig i praksis, kan den viktigste jobben være å beskrive rutiner, ansvar og valg. Det gjør arbeidet mindre sårbart når nøkkelpersoner byttes ut eller arrangementet vokser. 

2) Gjør miljøarbeid til en del av styringen, ikke en sideaktivitet 

Når miljøledelse er en del av strategien, blir det lettere å stå i prioriteringer, særlig når økonomien forbedres og fristelsen for “enkle løsninger” øker. 

3) Bruk deltakerinformasjonen aktivt 

Informasjon om sortering, transport og forventet adferd bør stå sammen med sikkerhetsinformasjon. Da blir det en naturlig del av arrangementet, ikke en fotnote. 

4) Rigging som fungerer i praksis slår ambisiøse planer 

Kildesortering med tydelige fraksjoner der folk faktisk er (arena, start, knutepunkt) er ofte mer effektivt enn kompliserte løsninger som ikke blir brukt. 

5) Vær tydelig på hva som ikke trengs 

Holmenkollstafetten peker på at de ikke har behov for drikkestasjoner og engangsutstyr på samme måte som andre løp fordi etappene er så korte. Det gir både mindre avfall og enklere logistikk. 

6) Still krav til leverandører og samarbeid 

Det viktigste er ikke å ha perfekte krav fra dag én, men å begynne å spørre: Hva gjør leverandøren? Har sponsor en strategi? Passer dette med retningen vår?

Lær mer om Miljøfyrtårn-sertifisering

Les mer

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader  

Å være Miljøfyrtårn lønner seg: Slik kutter Float AS kostnader

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle, trekker frem tre hovedgevinster for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert: bedre ressursstyring, kutting i kostnader og mulighet til å delta i offentlige anbud. Foto: Rune Havn

Miljøfyrtårn-sertifisering gir små og mellomstore bedrifter konkret økonomisk gevinst. For Float AS bidro sertifiseringen til smartere ressursbruk, færre unødvendige turer og bedre dokumentasjon. Samtidig er det en viktig døråpner til offentlige anbud. 

Faktaboks: Float AS 

Bransje: Glassreparasjon  

Sted: Jæren 

Hvorfor Miljøfyrtårn: offentlige anbud og effektiv drift 

Viktigste tiltak: digital problemløsning, færre turer og mer gjenbruk 

Miljøfyrtårn-konsulent: Eli Gilje Bringeland, Helide AS

Float AS ble nylig sertifisert som Miljøfyrtårn. 

— Folk tror at å være Miljøfyrtårn er å drive med elbil, men det er mye mer enn det. Vi har lenge tenkt på miljø i arbeidet vårt og jobber mye med gjenbruk og har fokus på bærekraftig økonomi. Om vi kan bruke ting på nytt, gjør vi det istedenfor å kjøpe nytt, sier daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle.  

Erfaringene fra Float AS viser at det er mulig å både spare miljøet og kutte i kostnader samtidig. Ved å jobbe aktivt med miljøledelse har de fått bedre kontroll på prosesser og færre unødvendige kostnader. 

Miljøfyrtårnsertifisering kan være direkte lønnsomt ved å åpne for nye kontrakter, offentlige anbud og økte markedsmuligheter. 

Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS

— Hovedgrunnen vår for å bli sertifisert, er muligheten til å bli med i offentlige anbud. De stiller ofte krav til å være Miljøfyrtårn

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle. Foto: Rune Havn

Daglig leder i Float AS, Kim Andre Salte Vagle. Foto: Rune Havn

Økonomisk bærekraft i praksis 

Miljøfyrtårn-sertifisering og miljøledelse handler om å gjøre driften og oppgaver enklere og mer effektive. Float AS kombinerer økonomisk tenkning med miljøhensyn og har gjort en rekke tiltak som sparer tid og ressurser for både bedriften og kunden.  

Blant annet lagrer de måldata i systemer og unngår unødvendige turer ut og løser de enkle oppgaver digitalt. Dette reduserer både timekostnader og transportutgifter. 

— Poenget er økonomisk bærekraft. Vi kombinerer økonomisk tenkning med miljøhensyn, sier Kim Andre Salte Vagle. 

I tillegg har Float AS fokus på gjenbruk. Har kunden et knust glass, gjenbruker de hele eller deler av gode vinduer fremfor å kjøpe nytt. Det gir dem lavere materialkostnader og sparer miljøet. Vagle oppsummerer gevinsten slik: 

— Det lønner seg å være miljøbevisst og å tenke smart. Vi sparer penger på å gjøre miljøtiltakene. Å bruke miljøledelse aktivt, er bra for miljø og økonomi. Arbeidet vi gjør viser at vi er nytenkende og fremoverlente, er det med på å gi et godt inntrykk av bedriften, sier Kim Andre Salte Vagle.  

Tips til deg som vurderer å bli Miljøfyrtårn-sertifisert 

Float AS har siden oppstart vært opptatt av å utvikle seg, være nytenkende og lære av egne feil. For dem var Miljøfyrtårnsertifisering et naturlig steg i den prosessen. Vurderer du å bli Miljøfyrtårn-sertifisert? Da har Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS disse rådene: 

— Tenk nytt og få kontroll på dokumentasjonen. Det er godt for bedrifter å tenke litt annerledes, både økonomisk og miljømessig. Det handler om å bli mer bevisst på valgene du tar. Også må du faktisk gjennomføre tiltakene. 

I tillegg gir Miljøfyrtårn-sertifisering et omdømmemessig løft som kan påvirke rekruttering og kunders førsteinntrykk.  

Ved å dokumentere miljøtiltak har Float AS ikke bare fått bekreftet sitt gode arbeid og spart penger og ressurser, men også fått en tydelig fordel i offentlige anbudsprosesser.   

Lær mer om Miljøfyrtårn-sertifisering

Kim Andre Salte Vagle, daglig leder i Float AS

Å bruke miljøledelse aktivt er bra for miljø og økonomi

Les mer

Årets konsulent: Gratulerer til Elin Huseby!

Elin Huseby er Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026 

Miljøfyrtårn-konsulentene spiller en nøkkelrolle for at virksomheter skal lykkes med miljøledelse og sertifisering. Derfor er vi stolte av å kåre Elin Huseby i Kaizen Consult AS til Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026.  

Kvinne som smiler til kamera. I hendene holder hun blomster og et diplom for Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026

BILDE: 
Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026: Elin Huseby (Kaizen Consult AS). 

Skaper tydelig verdi for kundene 

Elin har på relativt kort tid etablert seg som en tydelig og sterk Miljøfyrtårn-konsulent. Hun leverer med høy kvalitet og skaper dokumenterbar verdi for kundene sine. På relativt kort tid har hun bygget opp en solid kundeportefølje. 

Hun har også vært konsulenten bak sertifiseringen av Søre Neset Idrettslag, det første idrettslaget som ble Miljøfyrtårn-sertifisert og som nå jobber videre med miljøledelse i praksis. 

Bidrar til utviklingen av Miljøfyrtårn 

Elin er ikke bare en dyktig rådgiver for egne kunder, men også en aktiv bidragsyter til utviklingen av Miljøfyrtårn-ordningen. Det gjør henne til en verdifull samarbeidspartner for Miljøfyrtårn. 

Elin sier selv: 

Elin Huseby – Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026

For meg handler dette først og fremst om å få være med å bidra til konkrete forbedringer i virksomheter – litt mer struktur, litt bedre beslutninger og forhåpentligvis en reell forskjell over tid

Tøff konkurranse  

Totalt fikk vi inn 56 nominasjoner til Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026. De tre finalistene som gikk til topps etter grundig vurdering av juryen og gjennomgang av 149 kundevurderinger var Elin Huseby (Kaizen Consult AS), Unn Endresen (IES Unn Endresen) og Pål Svenssen (Svenssen ESG). Alle tre kandidatene har levert tjenester på et høyt nivå med svært tilfredse kunder. 

Gratulerer til Elin Huseby som Årets Miljøfyrtårn-konsulent 2026!  

Les mer

Til lokalpolitikere: Tre grep for grønn konkurransekraft lokalt

Til lokalpolitikere: Tre grep for grønn konkurransekraft lokalt 

Neste kommunevalgperiode gir store muligheter til å styrke det lokale næringslivet. Arbeidsplasser skapes i kommunene, og når hverdagen preges av stramme budsjetter og global uro blir lokal verdiskaping bli enda viktigere.  

De neste fire årene trenger vi å styrke omstillingsevnen i næringslivet, og politisk ledelse i kommune og fylkeskommune er viktige i overgangen. 

Med små grep kan kommunen og fylkeskommunen legge til rette for et levende lokalt næringsliv og hjelpe bedriftene med å ta ledelsen i den grønne omstillingen.  

Miljøledelse er grunnplanken for nødvendig omstilling, både i bedriften, i kommunen og i fylkeskommunen. Det skaper bevissthet og målrettet handling, reduserer risiko og gjør miljøforbedringer målbare og lønnsomme. En offentlig anerkjent miljøsertifisering (Miljøfyrtårn eller ISO 14001) er et kvalitetsstempel for god miljøledelse.  

Om Miljøfyrtårn

Stiftelsen Miljøfyrtårn ble stiftet i 2003 av en rekke kommuner, fylkeskommuner og arbeidslivsaktører. Miljøfyrtårn er nå Norges mest brukte ordning for miljøledelse med nær 12 000 sertifiserte virksomheter. 

Resultatet er systematisk, målbare utslipps- og kostnadskutt, og lokalsamfunn som bidrar til lave utslipp, mindre sløsing og smartere bruk av ressurser. 

Omkring halvparten av de sertifiserte virksomhetene er små bedrifter. Miljøfyrtårn-sertifisering er offisielt anerkjent av Europakommisjonen. 

1. Still krav om at kommunens leverandører er miljøsertifisert 

Mange kommuner har dette som et standardkrav, og lovverket gir offentlige innkjøpere et stort rom til å forvente at leverandørene har miljøledelse i tråd med anerkjente standarder. Det sikrer at kommunens /fylkeskommunens leverandører er bevisst muligheter og risikoer knyttet til miljø, og systematisk reduserer miljøavtrykket gjennom hele kontraktsperioden.  

Miljøfyrtårn-sertifisering er tilpasset små bedrifter. De kan levere når kravet er forutsigbart. Offentlige anskaffelser skal bidra til «effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser». Et krav om miljøsertifiserte leverandører bidrar til det. 

2. Hjelp små bedrifter med miljøsertifisering 

I løpet av kommunevalgperioden kommer lokale bedrifter til å møte høyere krav til miljøprestasjoner og dokumentasjon. Bedriftene som bygger evne og vilje til omstilling nå, investerer i konkurransekraft. Men korte tidshorisonter og lav kapasitet gjør at mange utsetter å gjøre noe.  

Kommunen og fylkeskommunen har en stor mulighet til å styrke næringslivet ved å gi insentiver til å miljøsertifisere seg. Det er særlig viktig for de små bedriftene. Insentiver kan være samarbeid med lokale næringshager eller -foreninger, finansinstitusjoner eller lokale Miljøfyrtårn-konsulenter, eller økonomisk støtte.  

3. Sørg for at kommunen / fylkeskommunen er miljøsertifisert  

Det er viktig at kommunen og fylkeskommunen går foran som et godt eksempel, tar ansvar for egne utslipp og viser engasjement for miljøforbedringer. Sertifisert miljøledelse gir bedre styring, dokumenterte resultater og bedre ressursbruk.

At kommunen og fylkeskommunen selv er sertifisert, øker troverdigheten i krav til leverandører. Mange innbyggere engasjerer seg for miljø, og både kommune og fylkeskommune kan bygge stolthet rundt lokale miljøtiltak. 

Har du spørsmål? Ta kontakt! 

Mange kommuner og fylkeskommuner viser allerede vei ved å kreve miljøsertifisering fra leverandører, gi insentiver til sertifisering og sørge for selv å drive god miljøledelse.  

Disse tre handlingene spiller sammen og forsterker hverandre. Det bygger stolthet og konkrete resultater for både næringslivet og miljøet.  

Les mer

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Mer enn elbiler: Slik jobber Sulland med miljøledelse

Norge har en av verdens mest ektrifiserte bilparker. Likevel ligger mye av bilbransjens miljøpåvirkning i drift av forhandlere og verksteder. Sulland Gruppen, en av Norges største bilforhandlerkjeder, har valgt å jobbe systematisk med dette gjennom miljøledelse og Miljøfyrtårn-sertifisering i nesten hele konsernet.

Hos Sulland jobber rundt 1500 ansatte systematisk med miljøledelse i hverdagen – fra verkstedgulvet til konsernledelsen. Erfaringene deres har også inspirert Norges Bilbransjeforbund til å utvikle et eget bærekraftskurs for ansatte i bilbransjen.

Bilbransjen i rask omstilling

Elektrifiseringen har endret norsk bilbransje i høyt tempo de siste årene. I dag er nesten alle nye personbiler som selges i Norge nullutslippsbiler.

Men selv om utslippene fra bilene går ned, betyr ikke det at miljøarbeidet i bransjen er ferdig.

– Mange tenker at miljøarbeid i bilbransjen først og fremst handler om hvilke biler som selges. Men en stor del av miljøpåvirkningen ligger også i drift av verksteder, energibruk, avfall, kjemikalier og transport, sier Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Hun peker på at bransjen består av tusenvis av små og mellomstore virksomheter over hele landet.

– For mange virksomheter er hverdagen travel, med tidspress og høye effektivitetskrav. Da er det viktig å ha praktiske verktøy som gjør det enklere å jobbe systematisk med miljøarbeid.

Norsk bilbransje – noen nøkkeltall

  • Omtrent én av tre biler i Norge er elektrisk
  • Nesten alle nye personbiler som selges er nullutslippsbiler
  • En bil i Norge har i snitt 18 års levetid
  • Om lag 98 prosent av en bil blir gjenvunnet eller gjenbrukt når den vrakes
  • Bilbransjen består av flere tusen små og mellomstore virksomheter over hele landet
  • Elektrifiseringen gjør at servicebehovet for elbiler er 30–40 prosent lavere enn for fossilbiler

Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Heidi Chr. Lund, leder bærekraft i Norges Bilbransjeforbund.

Et verktøy for bransjen

Derfor utviklet Norges Bilbransjeforbund allerede i 2012 konseptet Miljøfokus Bil, i samarbeid med Miljøfyrtårn.

Målet var å gjøre det enklere for bilforhandlere og verksteder å jobbe systematisk med miljøledelse og miljøsertifisering.

Erfaringer fra blant annet Sulland Gruppen, som tidlig begynte å jobbe strukturert med miljø og opplæring av ansatte, har vært en viktig inspirasjon i arbeidet.

– Vi ønsket å utvikle praktiske verktøy som gjør det enklere for virksomheter i bransjen å komme i gang. Sulland er et godt eksempel på hvordan systematisk miljøledelse kan fungere i praksis, sier Lund.

Sulland: miljøledelse i hele konsernet

Sulland Gruppen er en av Norges største bilforhandlerkjeder, med rundt 50 selskaper over hele landet.

Nesten hele konsernet er miljøsertifisert:

  • 37 selskaper er Miljøfyrtårn-sertifisert
  • 10 selskaper er ISO 14001-sertifisert
  • Nye selskaper som kommer inn i konsernet sertifiseres fortløpende

– Vi ønsket å etablere en tydelig struktur for miljøarbeidet vårt. Derfor jobber vi systematisk med miljøledelse på tvers av hele konsernet, sier Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen.

Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen

Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen. Foto: Odd Leif Andreassen.

Måler utviklingen med 21 indikatorer

For å følge utviklingen jobber Sulland med 21 nøkkelindikatorer.

Her måles blant annet energiforbruk, vannforbruk, avfall og sorteringsgrad, papirforbruk, gjenbruk av deler og andel nullutslippsbiler.

– Når vi måler utviklingen år for år, ser vi tydelig hvor vi blir bedre og hvor vi må gjøre mer. Det gjør miljøarbeidet mer konkret, sier Rørvik.

Opplæring av alle ansatte

Sulland har også utviklet et eget opplæringsprogram om bærekraft som alle ansatte i konsernet må gjennomføre. Rundt 1500 medarbeidere deltar i programmet, og hver ansatt lager sin egen oppfølgingsplan med mål og tiltak som følges opp i medarbeidersamtaler.

– Vi har vært opptatt av at alle skal bidra. Når bærekraftsarbeidet trekkes helt ned på individnivå, får det også tydelige resultater i virksomheten, sier Leif Gunnar Rørvik, leder bærekraft i Sulland Gruppen.

Erfaringene fra Sulland har inspirert Norges Bilbransjeforbund til å utvikle et eget bærekraftskurs for ansatte i bilbransjen.

Hovedkontormodellen gjør arbeidet enklere

En viktig del av arbeidet er Miljøfyrtårns hovedkontormodell, som gjør det mulig å styre miljøarbeidet samlet for mange lokasjoner.

I praksis betyr det at rutiner, dokumentasjon og styringssystemer utvikles sentralt, mens tiltakene gjennomføres lokalt hos hver forhandler.

– Når mye av dokumentasjonen ligger sentralt, slipper hver enkelt forhandler å starte fra bunnen av. Samtidig kan vi sammenligne resultater mellom selskapene og lære av hverandre, sier Rørvik.

– Hvis hver forhandler måtte gjort alt alene, ville det krevd langt mer tid og ressurser.

Slik fungerer hovedkontormodellen i Miljøfyrtårn:

Miljøfyrtårns hovedkontormodell er laget for konsern og virksomheter med flere lokasjoner.

Den innebærer at:

  • hovedkontoret koordinerer miljøarbeidet i organisasjonen
  • rutiner og dokumentasjon kan utvikles sentralt
  • lokale virksomheter gjennomfører tiltak i egen drift
  • organisasjonen får lik struktur og bedre styringsdata
  • det blir enklere å følge opp utviklingen i hele konsernet

Enklere å komme i gang

Sulland bruker både ISO-sertifisering og Miljøfyrtårn i konsernet.

Ifølge Rørvik merkes forskjellen særlig i oppstarten.

– Miljøfyrtårn oppleves mer plug-and-play. Systemet er mer ferdig til bruk fra dag én, mens ISO i større grad handler om å bygge opp systemer selv. Derfor er Miljøfyrtårn ofte enklere å komme i gang med.

Gir konkrete resultater

Det systematiske arbeidet gir også målbare resultater.

Gjennom oppfølging av indikatorene har Sulland blant annet redusert energiforbruk per kvadratmeter, papirforbruk per ansatt, drivstoffbruk i virksomheten og mengden restavfall.

Samtidig har konsernet økt gjenbruk av bildeler og forbedret avfallssorteringen.

– Når vi ser at forbruket av energi, drivstoff og papir går ned, betyr det også lavere kostnader. Miljøarbeidet handler derfor ikke bare om miljø – det handler også om bedre drift, sier Rørvik.

I 2024 var 85 prosent av bilene konsernet solgte nullutslippsbiler.

Vil ha flere med

Norges Bilbransjeforbund håper flere virksomheter i bransjen vil følge etter.

– Derfor ønsker vi å løfte frem gode eksempler som Sulland, som viser hvordan systematisk miljøledelse kan fungere i praksis i bilbransjen, sier Lund.

Hun oppfordrer flere forhandlere og verksteder til å ta i bruk verktøyene som allerede finnes.

– Gjennom samarbeidet mellom NBF og Miljøfyrtårn har vi utviklet Miljøfokus Bil, som gjør det enklere for virksomheter i bransjen å bli sertifisert og komme i gang med miljøarbeidet.

– Jo flere som deltar, desto større effekt får vi i hele bransjen.

Les mer om Miljøfokus Bil

Vil du vite mer om Hovedkontormodellen? Kontakt oss!

Les mer

Dataregistrering gir bærekraft

Tidlig og ærlig dataregistrering gir ekte bærekraft

På denne tiden av året er det nok flere Miljøfyrtårn-bedrifter som stiller seg det samme spørsmålet: hvordan gjennomfører vi den årlige dataregistreringen (også kjent som innrapportering) på en enkel og effektiv måte? 

FS Mur er en entreprenør med solid erfaring innen mur, betong og rehabilitering. De har vært Miljøfyrtårn i mange år, og har med andre ord god erfaring med den årlige dataregistreringen. Vår seniorrådgiver Anette tok turen for å høre hvordan de ligger an med årets dataregistrering, og om de har noen tips å dele med andre som skal registrere årlige data for første gang. 

1. Hva opplever dere som den største gevinsten ved årlig dataregistrering i Miljøfyrtårn? 

Det er en nyttig bevisstgjøring for oss og en pekepinn på hvordan vi ligger an og hvor må vi gjøre en innsats. Det gir oss en god totaloversikt over miljøarbeidet vårt.  

Vi har benyttet oss av bransjestatistikken og vi sammenligner resultatene våre fra år til år. Vi er et firma i stor vekst, noe som gir utslag i tallene vi registrer inn årlig. Det er derfor viktig for oss med oversikt som viser hvor vi må rette fokus fremover. Vi forankrer tallene i styret, og får det inn i handlingsplanen vår. 

2. Har rapporteringen bidratt til konkrete forbedringer eller nye tiltak hos dere? 

Vi så tidlig at vi måtte gjøre noe med ting som sorteringsgrad, avfallstall, drivstoffmengder og kjørte km. Så vi satte oss ned, og spurte oss selv: “Hva skal bærekraft bety i FS Mur? Hvilke områder skal vi prøve å forbedre oss på?” 
 
Vi kom frem til at det ble viktig med gode holdninger. Vi bestemte oss for at “alle skal med” – alt fra våre unge lærlinger til erfarne prosjektledere. Derfor har vi laget filmer som sendes til alle ansatte, og vi får bekreftelse når filmene er sett. Filmene inneholder kunnskap om hva gjør vi på byggeplassen for å ta bedre miljøvalg, vi oppfordrer til samkjøring i prosjekter, osv.  
 
Vi tar også opp temaene i den årlige dataregistreringen på driftsmøter. Det skal gjennomsyre hele organisasjonen. Dette ser vi det kommer mange gode handlinger og tiltak ut av: vi har for eksempel sendt vinduer til Ukraina fremfor å kaste dem.  


Tine Severinsen, ansvarlig for personal, HMS og Miljø, forteller at FS Mur har hatt god nytte av LUMA, Miljøfyrtårns egenutviklede bærekraftsverktøy.

3. Hvordan organiserer dere selve dataregistreringen, så det blir mest mulig effektivt?  

Vi jobber litt med dataregistreringen «hele tiden». Da unngår vi skippertak. Vi har også etablert gode rutiner for innhenting av tall, så rapporteringen blir enkel. Vi har én person som har ansvar for å føre dataene inn i LUMA.  

Også prøver vi å ha så få kilder til informasjon som mulig. Vi bruker f.eks én leverandør på avfall, framfor å ha flere leverandører. I tillegg bruker vi elektronisk kjørebok; det er gull og det oppfordrer vi alle til å ta i bruk! 

Vi opplever at man får mye god hjelp inne i LUMA, så det er bare å komme i gang med den årlige dataregistreringen der!

Kom igang med den årlige dataregistreringen!

4. Har dere noen tips til andre virksomheter som skal rapportere for første gang?  

Kom i gang – ikke utsett rapportering! Det trenger ikke være perfekt første gang du gjør dette.  

Men, jeg anbefaler å ha et fungerende HRM system som du tar utgangspunkt i. Tenk over hvilke systemer som må på plass for at dere kan levere på dokumentasjonen i den årlige dataregistreringen. 

Og: bruk dataen du får. Bruk den til å skape gode holdninger hos de ansatte, og bruk den i kurs som bygger de ansattes kompetanse på miljøarbeid. Da får de ansatte også igjen for at vi bruker penger på miljøarbeid, og de får mer eierskap til arbeidet. I denne sammenheng er den årlige dataregistreringen til Miljøfyrtårn et godt verktøy.

5. Hvordan bruker dere resultatene fra rapporteringen til å sette nye mål eller feire fremgang? 

Vi skryter og framsnakker de ansatte som har bidratt til gode sorteringsgrader på et prosjekt, f.eks. Det gir en positiv effekt. Vi kan også finne på å arrangere noe sosialt med de ansatte for å feire, som f.eks en pizzalunsj. 

I tillegg deler vi resultatene, både internt i bedriften og eksternt på nettsiden. Det er viktig for oss å være transparente. Hele bedriften eier resultatene, og alle skal kunne se dem. 


6. Hva motiverer dere til å fortsette arbeidet med bærekraft år etter år?  

Å være Miljøfyrtårn gir et tydelig konkurransefortrinn i anbud, fordi det ofte etterspørres konkret. Det gir oss økt konkurransekraft og et bedre omdømme. 

Vi har også klart å redusere vår miljøpåvirkning i en ressurskrevende bransje, særlig på betong. Det er veldig motiverende. Det er gøy å være med å påvirke noe positivt her, og det fører til stolthet blant ansatte. 

For oss handler det også om å ta samfunnsansvar, og være klar for de kravene som kommer. Når vi er klare for rapporteringskravene som kommer, så er det et konkurransefortrinn for oss og en reel drivkraft. 
 

7. Hva er deres beste råd til andre som skal i gang med den årlige dataregistreringen? 

Ikke vent! Hvis man starter tidlig, så blir det ikke en så stor jobb. Og husk hovedformålet med dataregistrering: det skal hjelpe deg til å bli bedre, og da du blir mer attraktiv i markedet.  

Kom igang med den årlige dataregistreringen!

Les mer

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

LUMA fra Miljøfyrtårn gjør miljøarbeidet mye enklere for Deepinsight

Bærekraftsrapportering har gått fra å være en komplisert pliktøvelse til å bli en naturlig del av hverdagen. Deepinsight var tidlig ute med å ta i bruk LUMA, Miljøfyrtårns digitale verktøy for miljøledelse og rapportering og har opplevd at rapporteringsarbeidet har blitt betydelig enklere.

Deepinsight utvikler teknologi som hindrer at operasjonsstuer står tomme, samtidig som den bidrar til å redusere lange ventetider. Ved å integrere med journalsystemet DIPS, bidrar Deepinsight Hero til bedre planlegging av operasjonsaktivitet og smartere ressursbruk ved sykehus, til nytte for både helsepersonell og pasienter.

Men selv for et selskap som lever av – og elsker – data, har veien til en god bærekraftsrapport tidligere vært kronglete. Da arbeidet flyttet ut av endeløse regneark og inn i LUMA, endret alt seg.

Oppgavene lander hos de som faktisk skal utføre dem

Marie E.O. Storlien, Office & Event Manager i Deepinsight, har merket stor forskjell på hvordan de jobber i dag sammenlignet med de gamle Excel-arkene som gjorde flyten vanskelig. I LUMA er arbeidsflyten snudd på hodet, slik at ansvaret lander der det hører hjemme:

  • Bedre samarbeid og delegering: I LUMA kan de tagge kolleger og tildele oppgaver direkte i systemet. Dette gjør at de som faktisk sitter på tallene for reiser eller innkjøp, kan gå direkte inn og svare uten omveier via en koordinator.
  • En hånd å holde i: Marie trekker frem trinnvise sjekklister som gjør at man får god oversikt over oppgaver og frister, noe som gir trygghet på at ingenting er glemt i rapporteringen.
  • Kontinuerlig kontroll: Bærekraftsrapportering er ikke lenger et årlig skippertak; man kan enklere jobbe med det gjennom hele året og ha full oversikt over fremdriften.

Delegering i LUMA

Tiden for symbolsk rapportering er forbi

For Karoline Fauskanger Andersen, Head of People and Culture, har reisen med Miljøfyrtårn vart siden 2021. Hun forteller at de tidligere følte at kriteriene traff dårlig på det de faktisk driver med.

  • Tidligere handlet mye av rapporteringen om kontordrift og mengden printerpapir.
  • For en heldigital bedrift føltes dette mer som symbolpolitikk enn reelt bærekraftsarbeid, siden papirforbruket er minimalt.
  • Kjernevirksomhetene teknologi, skylagring og data, ble i liten grad fanget opp av det gamle styringsverktøyet og kriteriene.

Da Miljøfyrtårn lanserte nye bransjekriterier for IT og kommunikasjon i LUMA, falt brikkene endelig på plass. Nå handler rapporten i større grad om det som faktisk betyr noe for deres daglige drift, som digital infrastruktur og energibruk i servere.

– Fokuset på hva som er vesentlig gjør at bærekraftsarbeidet føles enda mer givende og betydningsfylt. I kombinasjon med et mye mer intuitivt og brukervennlig styringsverktøy i LUMA, kan vi fokusere mer på fremdriften i arbeidet og bruke mindre tid på det administrative.

Kriterier i LUMA

Rapporten snakker for seg selv

Det største vendepunktet for Deepinsight er at de nå sitter igjen med et produkt de ser den reelle verdien av. Tidligere var resultatet kanskje mest en fin plakett på veggen, et bevis på at man er sertifisert, men uten at det nødvendigvis ble brukt til så mye mer.

I LUMA er mål og tiltak, dataregistrering og rapporter samlet i én helhetlig løsning. Det gjør det enkelt å utarbeide rapporter for ulike formål, som kan deles i anbud og dialog med partnere, uten behov for omfattende etterarbeid.

– Nå kan vi sammenstille en rapport som er så intuitiv og profesjonell at vi kan dele den direkte med andre. Vi slipper å forklare hvert enkelt tall, fordi rapporten snakker for seg selv, avslutter Marie E.O. Storlien.

Kom i gang med LUMA i dag

Enklere bærekraftsrapport

Les mer

Sertifisert Miljøfyrtårn? Nå får du enda bedre klimastøtte!

Sertifisert Miljøfyrtårn? Nå får du enda bedre klimastøtte! 

Anne Puetz (t.v.) fra Aider og Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn, er godt fornøyde med det nyetablerte samarbeidet.

Miljøfyrtårn inngår samarbeid med Aider, Norges største regnskapsbyrå!

Kravene til dokumentasjon av klimaavtrykk og oppfølging av utslippsreduksjoner øker. For å støtte Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter som ønsker å styrke klimaarbeidet sitt, har Miljøfyrtårn etablert et tilbud om utvidet klimaregnskap, i samarbeid med regnskapsbyrået Aider. 

I dag kan Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter utarbeide klimaregnskap i LUMA, Miljøfyrtårns bærekraftsverktøy, basert på innrapporterte data. For mange virksomheter gir dette et godt oversiktsbilde av utslippene.  

Noen har imidlertid behov for mer detaljerte analyser, bedre dokumentasjon av data eller faglig kvalitetssikring av beregningene. For disse kan tilgangen på rådgivning fra Aider, til rabatterte priser, være nyttig!


Når kan utvidet klimaregnskap være aktuelt? 

Utvidet klimaregnskap kan være relevant for virksomheter som for eksempel: 

  • får krav fra kunder, eiere eller offentlige innkjøpere om mer detaljert klimadokumentasjon 
  • ønsker å kartlegge utslipp i verdikjeden (Scope 3) mer grundig 
  • trenger bedre struktur, sporbarhet og dokumentasjon av klimadata 
  • ønsker faglig kvalitetssikring av metodevalg, avgrensninger og utslippsfaktorer 

Gjennom samarbeidet får sertifiserte virksomheter tilgang til tilleggskompetanse og kapasitet på disse områdene. 

Illustrasjon av klimaregnskap.


Et supplement til LUMA 

Som del av samarbeidet med Aider får Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter tilbud om klimaregnskapssystem og tilhørende rådgivning til rabatterte vilkår. 

LUMA er Miljøfyrtårns hovedverktøy for klimaregnskap, mens Aiders klimaregnskapssystem kan brukes som et supplement for virksomheter med mer komplekse rapporteringsbehov eller høyere krav til detaljeringsgrad. Tilbudet gjelder nye kunder av løsningen. 

Målet er å gjøre klimaregnskapet enklere å bruke i virksomhetens daglige arbeid, samtidig som det oppfyller nye og kommende krav til rapportering og dokumentasjon. 

Vil du vite mer?

Virksomheter som ønsker mer informasjon om tilbudet fra Aider, kan fylle ut skjemaet i denne lenken.  Dere vil da bli kontaktet for en uforpliktende samtale om behov og videre oppfølging. 


Har du ytterligere spørsmål? Kontakt: 
Aina Magnussen, Stiftelsen Miljøfyrtårn – aina.magnussen@miljofyrtarn.no 
Betina Mele Haveland, Aider – betina.haveland@aider.no

Les mer

Årets Miljøfyrtårn 2025 – Inspirasjonsprisen

Årets Miljøfyrtårn 2025 – inspirasjonsprisen: Haaheim Gaard

Haaheim Gaard: Der kvalitet, miljøansvar og nytelse møtes

Haaheim Gaard mottok diplom for prisen «Årets Miljøfyrtårn 2025 – inspirasjonsprisen». Fra venstre: Ann-Kristin Ytreberg, Administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Kristine Staskevica-Misje, kjøkkensjef ved Haaheim Gaard, Torstein Hatlevik, husfar ved Haaheim Gaard, og Synnøve Bakke, ordfører i Tysnes Kommune. Foto: Liv Lilleslett, Bladet Tysnes.

Her går nytelse og bærekraft går hånd i hånd

På en fjellhylle høyt over Hardangerfjorden ligger Haaheim Gaard – et sted der historie, vertskap og bærekraft går hånd i hånd. Nå får arbeidet også nasjonal anerkjennelse: Haaheim Gaard er kåret til Årets Miljøfyrtårn 2025 – inspirasjonsprisen. De engasjerte stort og fikk desidert flest stemmer av de fire finalistene.    

– Med en klar ambisjon om å ivareta både mennesker, natur og lokal kultur, og som Miljøfyrtårn siden 2022, har Haaheim arbeidet målrettet og strukturert med å forbedre miljøaspektene ved driften av gården. Det har gitt gode resultater, og de er velfortjente vinnere av årets inspirasjon 2025, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn.  

Når bærekraft blir en opplevelse 

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, sier Torstein Hatlevik, husfar og direktør ved Haaheim Gaard. –  Det er utrolig motiverende å få en anerkjennelse for innsatsen hele staben legger ned for mennesker, natur og lokalt miljø. 

Haaheim Gaard har virkelig satt bærekraft sentralt i driften. Med egen kjøkkenhage der mat dyrkes uten kunstgjødsel eller sprøytemidler, og en policy om at alle innkjøpte produkter skal være miljømerket, kan gjestene være trygge på at de tilbys kun det beste. Og godstolen du setter deg ned i? Den er trolig en gammel bruktskatt som er slipt og trukket om.  

Administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, var tilstede i Tysnes for å overrekke prisen. Foto: Liv Lilleslett, Bladet Tysnes.


For Haaheim sine gjester betyr gårdens gode miljøarbeid en opplevelse der kvalitet, ansvar og nytelse går hånd i hånd.  

👉 Klikk deg inn og opplev Haaheim Gaard selv – et historisk gårdshotell der varme, kvalitet og ansvar går hånd i hånd. 

Miljøfyrtårn i praksis – med målbare resultater 

Som Miljøfyrtårn-sertifisert virksomhet jobber Haaheim Gaard gjennom et etablert miljøledelsessystem, der det stilles konkrete krav til blant annet arbeidsmiljø, avfall, energi, innkjøp og transport. Målet er kontinuerlig forbedring – år for år. 

Resultatene taler for seg: 

  • Matsvinn per gjest er redusert med 85 % på bare to år! 
  • Kildesorteringsgraden har økt med nærmere 30 % på bare ett år 

– Vi fokuserer på det vi faktisk kan påvirke her og nå, og jobber målrettet med tydelige fokusområder innen miljø og klima, forteller Hatlevik. 

– Haaheim Gaard er en gammel gård med få ansatte, men samtidig driftige, strukturerte og dedikerte til bærekraft. De tar et stort samfunnsansvar i lokalmiljøet, og er verdige vinnere av Årets Miljøfyrtårn 2025 – inspirasjonsprisen, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn. 

Hvorfor bli Miljøfyrtårn-sertifisert?

Reell miljø- og klimaeffekt 
Konkrete verktøy og mål bidrar til lavere utslipp, mindre avfall og mer effektiv energibruk. 

Lavere kostnader og bedre drift 
Effektiv ressursbruk reduserer kostnader og øker lønnsomheten. 

Styrket omdømme og arbeidsmiljø 
Bygger tillit eksternt, stolthet internt og bidrar til bedre HMS og trivsel. 

Dokumentert og anerkjent bærekraft 
Et offisielt kvalitetsstempel som godkjennes i offentlige anskaffelser og viser systematisk miljøledelse. 

Sterkere konkurransekraft 
Gir enklere tilgang til anbud og samarbeid – bærekraft gir økt troverdighet.

Kom igang med Miljøfyrtårn-sertifisering!


En del av De Historiske – for deg som vil oppleve noe ekte 

Haaheim Gaard er også medlem av De Historiske – Hotel & Spisesteder, en samling unike steder med sterk identitet, lokal forankring og personlig vertskap. Medlemskapet innebærer at gjestene kan forvente høy kvalitet, ekte historier og opplevelser som sitter igjen lenge etter besøket. 
 
Når dette kombineres med Miljøfyrtårn-sertifisering og et tydelig samfunnsengasjement, blir Haaheim Gaard et naturlig valg for dem som ønsker å reise mer bevisst – uten å gi avkall på det gode liv. 

Les mer

Årets Miljøfyrtårn 2025 – store virksomheter og konsern

Årets Miljøfyrtårn 2025 – store virksomheter og konsern: Universitetet i Bergen

Derfor er Universitetet i Bergen et forbilde

Den 21. januar overrakte administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, prisen for «Årets Miljøfyrtårn 2025 – store virksomheter og konsern» til Universitetet i Bergen. Foto: Ole Marius Kvamme, UiB.

Hvordan ser bærekraftsarbeid ut når det er fullt integrert i en stor virksomhet?

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er svaret tydelig: bærekraft er synlig, systematisk og forankret i hele organisasjonen. Det er bakgrunnen for at UiB er kåret til Årets Miljøfyrtårn 2025, i kategorien store virksomheter og konsern.

– De setter handling bak ordene 

UiB var allerede i 2016 det første av de store universitetene i Norge som ble fullsertifisert som Miljøfyrtårn. Siden har de blitt resertifisert tre ganger og samtidig styrket miljøarbeidet betydelig. 

– Universitetet i Bergen er en imponerende aktør innen miljøledelse og klimaarbeid. I tillegg til å være Miljøfyrtårn, har de et eget klimafond og styringsgruppe for klimaarbeid. De setter virkelig handling bak ordene sine, sier administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg. 

Satser på grønn kunnskap 

I 2020 etablerte UiB et eget klimafond for å finansiere tiltak som reduserer klimaavtrykket og engasjerer ansatte og studenter. I 2024 var fondet på 2 millioner kroner. 

– Fondet støtter både konkrete utslippsreduserende tiltak og initiativer som skaper felles miljø- og klimadugnad ved UiB, sier Helen Wiken, miljøkoordinator ved universitetet. 

UiB forsker bredt på klima og miljø, tilbyr to masterprogrammer med bærekraft som hovedfokus, og har etablert stipendordningen Grønn master. Ordningen gir støtte til studenter som skriver masteroppgaver innen klima, miljø og bærekraft. 

– Med 400.000 kroner som årlig hentes fra Klimafondet, er det mulig for 40 masterstudenter å få midler til sine oppgaver, forteller Helene Wiken, miljøkoordinator ved UiB. 

Ambisiøse mål og konkrete tiltak 

Med utgangspunkt i klimaregnskapet har UiB iverksatt flere tiltak for å kutte egne klimagassutslipp. For eksempel er de godt i gang med å legge solceller på hustakene, og bytter ut fjernvarme med lokale varmepumper, som henter energi fra sjøvann via en pumpe i Puddefjorden. 

– Vårt samlede mål er at våre direkte utslipp, samt indirekte utslipp fra innkjøpt energi, reduseres med 89% innen 2030. Vi har også vedtatt en rekke delmål for utslippsreduksjon i verdikjeden, eksempelvis tilknyttet byggematerialer, møbler og IKT-utstyr.  

UiB har også vedtatt en egen handlingsplan for klimaarbeid, som er utarbeidet av styringsgruppa for klimaarbeid. Den består av representanter fra både fagmiljø, administrasjonen og studenter. 

Kom igang med Miljøfyrtårn-sertifisering!

Hvorfor bli Miljøfyrtårn-sertifisert?

Reell miljø- og klimaeffekt 
Konkrete verktøy og mål bidrar til lavere utslipp, mindre avfall og mer effektiv energibruk. 

Lavere kostnader og bedre drift 
Effektiv ressursbruk reduserer kostnader og øker lønnsomheten. 

Styrket omdømme og arbeidsmiljø 
Bygger tillit eksternt, stolthet internt og bidrar til bedre HMS og trivsel. 

Dokumentert og anerkjent bærekraft 
Et offisielt kvalitetsstempel som godkjennes i offentlige anskaffelser og viser systematisk miljøledelse. 

Sterkere konkurransekraft 
Gir enklere tilgang til anbud og samarbeid – bærekraft gir økt troverdighet.

Et forbilde for andre store virksomheter 

Samtidig som UiB reduserer egne utslipp, er deres viktigste bidrag til det grønne skiftet å produsere kunnskap gjennom utdanning, forskning og innovasjon. 

– UiB viser hvordan en stor virksomhet kan jobbe helhetlig med bærekraft og miljøledelse, og er til inspirasjon for andre store virksomheter som vil bidra til grønn omstilling. Det er en stor glede å overrekke dem prisen Årets Miljøfyrtårn 2025, avslutter Ytreberg. 

Les mer

Miljøfyrtårn og ISO14001 er sidestilt i EU og EØS

Miljøfyrtårn og ISO14001 er sidestilt i EU og EØS

Miljøfyrtårn og ISO14001 er sidestilt i EU og EØS

Innkjøpere skaper usikkerhet om regelverket.

ISO 14001-sertifisering for miljøledelse er verken strengere eller mer verdt enn Miljøfyrtårn-sertifisering i EU og EØS. Lovverket sidestiller de to standardene.

Sidestillingen følger av EUs anerkjennelse av Miljøfyrtårn-standarden (2017) i henhold til EMAS-reguleringens artikkel 45. Lovverk om offentlige anskaffelser viser til denne artikkelen.

Forskrift om offentlige anskaffelser § 16-7 levner ingen tvil: Når oppdragsgiver etterspør tredjepartssertifisert miljøledelse, kan dette dokumenteres med EUs ordning for miljøsertifisering (EMAS) eller sertifisering etter andre standarder som er anerkjent av EU. I praksis betyr det at oppdragsgivere i alle EU- og EØS-land skal sidestille tredjepartssertifisering etter standardene EMAS, ISO14001 og Miljøfyrtårn. Bestemmelsen er en direkte oversettelse av EUs anskaffelsesdirektiv, artikkel 62.

Til tross for et klokkeklart lovverk hender det at oppdragsgivere sår tvil om hvorvidt de vil godta alle de tre anerkjente sertifiseringene. Enkelte leverandører velger å sertifisere seg etter både ISO14001-standarden og Miljøfyrtårn-standarden for å unngå avvisning. Denne typen usikkerhet svekker anskaffelsesregelverkets hovedformål som er å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det svekker også konkurransen, ettersom ISO14001-sertifisering er for tung og for dyr for mange små leverandører.  

Sertifisering i henhold til ISO14001 og Miljøfyrtårn-standarden gir samme effekt, men metodikken er ulik.

Begge sertifiseringer er en garanti for at leverandøren har kvalitetssystemer for miljøledelse. Leverandøren skal systematisk forbedre miljøavtrykket på områder der den har vesentlig miljøpåvirkning, det være seg i drift eller i verdikjeder. For en bank vil det blant annet innebære å ta miljøhensyn i investeringene, for et vaskeri å begrense kjemikalie – og vannforbruk, og for en handelsbedrift å gjøre varesortimentet mer miljøvennlig og veilede kundene til bærekraftig bruk og avhending av produktet.

Forskjellen mellom standardene ligger i hvordan prosessen organiseres: En ISO-sertifisert leverandør definerer vesentlige miljøområder selv, mens man gjennom Miljøfyrtårn svarer ut bransjespesifikke kriterier som omhandler bransjens vesentlige miljøpåvirkninger. En ISO 14001-sertifisert leverandør har egne systemer for oppfølging, mens en Miljøfyrtårn-sertifisert leverandør kan benytte Miljøfyrtårns bærekraftsverktøy.

ISO 14001 kan være verdifullt for selskaper som opererer globalt og som allerede har interne systemer for andre ISO-sertifiseringer. Miljøfyrtårn kan være verdifullt for selskaper som ønsker praktisk veiledning og ikke behøver dokumentasjon utenfor EU/EØS.

I begge tilfeller er det et uavhengig sertifiseringsorgan som vurderer om systemet tilfredsstiller kriteriene for sertifisering og utsteder sertifikat.

Vi har en tydelig oppfordring til landets oppdragsgivere: Nevn både ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn eksplisitt i konkurransegrunnlaget når du etterspør miljøledelsessystem. Standardisering og tredjepartssertifisering gir en felles målestokk og reduserer behovet for beskrivelser som er vanskelige å sammenligne. Med riktig bruk bidrar standarder og sertifiseringsordninger til likebehandling, kvalitet og lavere ressursbruk både for oppdragsgivere og leverandører.

Av Øygunn Sundsbø Brynildsen, leder samfunnskontakt, Stiftelsen Miljøfyrtårn, Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO, Anne Kristin Helgeland, styreleder, Næringshagene i Norge, Ulf Isak Leirstein, leder politikk og organisasjon, SMB-Norge og Anita Sundal, leder konkurransevilkår, Virke.

Artikkelen ble først publisert i Anbud 365, 13.10.2025.

Hvorfor bli sertifisert?

Les mer

Foto: Kine Beate Øynes

Nytt miljøpedagogisk materiale for barnehage og skole

Nytt miljøpedagogisk materiale for barnehage og skole

Stiftelsen Miljøfyrtårn har utarbeidet miljøpedagogisk materiale tiltenkt barnehager og skoler for å gjøre sertifiseringen mer konkret for alle de involverte, både barn og voksne.

Foto: Kine Beate Øynes

Du husker kanskje Hans, Gyda, Frank og nå sist Ingunn? Det er navnene som metrologisk institutt har gitt ekstremvær for å lette kommunikasjonen mellom myndigheter, allmennhet, media og meteorologer. Disse er kun fra de siste tre årene. Klima- og naturkrise er ikke lenger noe abstrakt som foregår langt utenfor våre landegrenser – det skjer med deg og meg, våre naboer, venner og familie rundt omkring i vår lille del av verden. Det får konsekvenser for neste generasjoner.

Stiftelsen Miljøfyrtårn er opptatt av å utvikle en pedagogisk respons på vår tids klima- og naturkrise slik at vi kan bidra til å gi barn og unge kunnskap og handlingskompetanse i møte med de komplekse utfordringene verden står overfor.

20. mars 2023 utga FNs klimapanel den hittil siste klimarapporten: AR6 Synthesis report. Denne rapporten oppsummerer de viktigste funnene fra tidligere rapporter: Menneskeskapte klimaendringer skjer raskt og blir verre. Konsekvensene blir mer alvorlige og skjer fortere enn før. [1]

[1] IPCC: Intergovernmental Panel on Climate Change (2023). www.ipcc.ch. Hentet fra: https://www.ipcc.ch/report/ar6/syr/

Hvordan jobber din barnehage eller skole med bærekraftig utvikling?
Temaene er avfall, kildesortering og gjenbruk, mat og matsvinn, transport og naturmangfold. Materialet er forankret i barnehagens rammeplan og skolens læreplan slik at det oppleves relevant og ikke nødvendigvis medfører merarbeid for de ansatte. Ved å inkludere barn og voksne i miljøarbeidet, vil sertifiseringen gi større verdi for hver enkelt barnehage og skole.

Miljøfaglige rådgivere ved Stiftelsen Miljøfyrtårn har utviklet materiellet og har mottatt verdifulle innspill fra Levanger, Tromsø, Kristiansand og Hol kommuner.

Materiale er tilgjengelig gjennom verktøysiden i Miljøfyrtårnportalen, idébanken og gjennom veiledning på de miljøpedagogiske kriterier for barnehager og skoler.

Naturfagskort. Foto: Kine Beate Øynes

Naturfagskort. Alle foto: Kine Beate Øynes.

Noen eksempler:

For barnehagen: Det er laget et pedagogisk opplegg som handler om artskunnskap. I løpet av sine seks år i barnehagen skal barna få mange og varierte erfaringer med natur og bli kjent med naturens mangfold. Erfaringene kan bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen, og i forlengelsen av det – kjenne et ansvar overfor den. En måte å la barna få bli kjent med naturens mangfold på, er gjennom aktiv bruk av «naturfagskort», på tur og ellers i barnehagehverdagen.

For skolen: I KRLE-faget er det utarbeidet et undervisningsmaterialer i det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utforske eksistensielle spørsmål og delta i etisk refleksjon over naturen og menneskets plass i den. Dette innebærer at elevene reflekterer over hvordan menneske, miljø og samfunn påvirker hverandre, og over hvordan de selv kan ta ansvarlige valg. I dette konkrete eksempelet har vi valgt dokumentarfilmen: Hva jeg lærte av en blekksprut, som læremiddel, når elevene skal identifisere og reflektere over etiske spørsmål. 

Hva kan vi lære av Eledoneblekkspruten på bildet under? Les mer om påviste arter på Artsdatabanken.

Foto: Erling Svensen Utgiver: Ocean Photo Artsdatabanken: https://www.artsdatabanken.no/taxon/Cephalopoda/473

Les flere artikler om naturrisiko og – mangfold:

  • Tømmerstokker stablet oppå hverandre. En skog i bakgrunnen.

    Naturrisiko: Hvordan påvirker det din virksomhet?

    Les mer

  • Bildekollasj av ni ulike natur- dyrebilder.

    5 ting du kan gjøre for å bidra til naturmangfoldet

    Les mer

Les mer

Økodesign – EU med miljøkrav til produktdesign

Økodesign

EU med miljøkrav til produktdesign  

Hvordan et produkt er designet har stor betydning for miljøet. Designet kan faktisk avgjøre opp til 80% av produktets miljøpåvirkning.  

5. desember kom EU-institusjonene til enighet om et nytt regelverk for bærekraftige produkter: Økodesignforordningen. Denne stiller betydelig strengere krav til hvordan et produkt skal utformes for å leve lengst mulig.

Det har lenge vært krav til økodesign av energirelaterte produkter. Den nye forordningen skal erstatte de eksisterende reglene. Kravene vil gjelde alle fysiske varer som selges i EUs indre marked – med unntak av mat, fôr og medisiner.

Strenge krav til holdbarhet og gjenbruk 
Det nye regelverket stiller strengere krav til miljøhensyn i produktdesign. Målet er å minske produktets miljøavtrykk gjennom hele livssyklusen. Hovedpunkter i regelverket er krav til: 

  • Holdbarhet og pålitelighet: produkter skal vare lenger. For eksempel vil det bli lenger garantitid på mobiltelefoner.  
  • Ombruk og gjenvinning: man skal ha mulighet til å bruke produkter om igjen, enten i opprinnelig form eller ved at materialene benyttes i andre produkter.  
  • Reparasjon: produkter skal kunne repareres, oppgraderes og vedlikeholdes for å forlenge levetiden. 
  • Innhold av stoffer og materiale: produkter skal ha inneholde mindre miljøfarlige stoffer og mer materialgjenvunnet råvare.  

Målet med en ny økodesignforordning er at produkter skal vare lenger, være enklere å reparere, og at materialene eller råvarene i et produkt enkelt skal kunne gjenvinnes og brukes på nytt.  

Økodesignforordningen er EØS-relevant, noe som betyr at kravene etter all sannsynlighet vil tas inn i EØS-avtalen og bli gjeldende også i Norge.

Reglene vil gjelde for alle produkter som markedsføres i EU, uavhengig av om de er produsert i EU eller EØS eller om de er importert.

Prioriterte produktgrupper
Økodesignforordningen er et overordnet rammeverk. Detaljerte produktsspesifikke krav til økodesign vil komme i underliggende rettsakter. EU prioriterer produkter med høy miljøpåvirkning og stort forbedringspotensial. Eksempler på høyt prioriterte produktkategorier er: 

  • Tekstiler 
  • Møbler 
  • Madrasser 
  • Dekk 
  • Rengjøringsmidler 
  • Maling 
  • Jern 
  • Stål 
  • Aluminium  

Produktpass skal gjøre miljøinformasjon tilgjengelig for alle 
En viktig del av økodesignforordningen er at informasjon om produkter skal gjøres lett tilgjengelig. Gjennom å etablere digitale produktpass for alle produkter vil den viktigste miljøinformasjonen bli tilgjengelig for både forbruker og produsent. Det kan hjelpe forbrukere med å ta miljøvennlige valg.  

Gjennom produktpass skal man enkelt kunne skanne en QR-kode eller et vannmerke for å få informasjon om produktets klimaavtrykk og innhold av visse materialer. Passet skal også informere om hvordan produkter kan gjenbrukes eller repareres.  

Digitale produktpass vil kreve at alle produsenter, leverandører og importører må oppgi informasjon om produkter som selges i EU.  

Elektroniske produkter er den første produktkategorien som må ha digitale produktpass for å kunne selges i EU. For eksempel vil data om en mobiltelefon deles på tvers av hele produktets verdikjede. Dette vil gi alle aktører, inkludert forbrukerne, forståelse og innsikt i mobiltelefonens produksjonsprosess og miljøpåvirkning.  

Produktpasset skal ikke erstatte, men komme i tillegg til ikke-digital informasjon. 

Reaksjoner på økodesignforordningen  
Små og mellomstore bedrifter kan dra stor nytte av økt etterspørsel etter bærekraftige produkter, men de kan også møte utfordringer og kostnader knyttet til kravene.  

Næringslivsorganisasjoner har ytret seg positivt om at omfanget av regelverket for økodesign utvides, men peker også på mulige utfordringer. 

  • SME United, en organisasjon for små og mellomstore bedrifter på europeisk nivå, uttrykker for eksempel at økodesignforordningen vil være positivt for små og mellomstore reparatørbedrifter. Samtidig sier de tydelig at økte krav vil få betydning for bedrifter som produserer disse produktene, og for de som leverer komponenter til større produsenter. De etterspør støtte til SMBer for å leve opp til regelverket. 
  • NHO Service og Handel uttrykker støtte til regelverk som bremser bruk og kast, men peker på at forbrukernes holdninger og kunnskap må endres drastisk for å lykkes.  
  • BusinessEurope er en viktig stemme for europeisk næringslivs overfor EU-institusjonene. De stiller seg positive til økodesignforordningen, men frykter at enkelte krav ikke bidrar til sirkulærøkonomi og at slike krav legger unødig store byrder på aktører i leverandørkjedene.   

Ifølge Europakommisjonen vil tiltak som retningslinjer, opplæring og økonomisk bistand dempe mulige negative innvirkninger på SMB-er.  

I tillegg forventes det at produsenter som legger om til mer miljøvennlig produksjon vil øke markedsandelen i EU og styrke konkurranseevnen.  

Tidslinje

Les mer

Konseptbilde som viser en vektskål dekket i blader og med en grafisk bakgrunn av ikoner som illustrerer elementer av bærekraft

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Miljøkrav blir obligatorisk i offentlige anskaffelser

Fra 2024 er offentlige innkjøpere pålagt å stille miljøkrav i anskaffelser. Da er det klokt å være miljøsertifisert.

Om lag 740 milliarder kroner brukes årlig på offentlige anskaffelser i Norge. De politiske føringene er klokkeklare: Bruken av disse pengene skal bidra til å nå klima- og naturmålene.  

Fra og med 1. januar 2024 er hovedregelen at innkjøper skal vekte miljø med minst 30 prosent opp mot pris og/eller kvalitet. Unntaksregelen er at innkjøper kan velge stille miljø som et absolutt krav til varen eller tjenesten som anskaffes. Innkjøper må da vise at det gir bedre miljøeffekt enn å vekte miljø. 

Fire ulike måter å stille miljøkrav på i offentlige anskaffelser

Kvalifikasjonskrav:

Dette er et krav til leverandøren. Det stilles for å sikre at leverandøren har de kvalifikasjonene som trengs for å gjennomføre oppdraget. For eksempel at leverandøren er miljøsertifisert. Leverandører som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav må avvises. 
Kontraktsvilkår:

Dette er krav som fastsettes i kontrakten. For eksempel at leverandøren skal miljøsertifiseres innen et visst antall måneder etter at kontrakten er inngått.
Tildelingskriterium / vekting:

Dette er kriterier som gir poeng etter hvor godt leverandøren oppfyller dem. Eksempel for innkjøp av IKT-utstyr: Leverandørens løsningsforslag for ombruks- og gjenvinningstjenester for IKT- utstyr som ikke lenger kan benyttes av oppdragsgiver. (Hentet fra DFØs kriterieveiviser.) 
Kravspesifikasjon:

Dette er krav til varen eller tjenesten som anskaffes. For eksempel at varen skal være miljømerket. Eller at transporten skal være utslippsfri. 

Innkjøpere etterspør miljøledelse 
Miljøledelse er mest brukt som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår.  

Innkjøpere kan i enkelte tilfeller bruke miljøledelse som tildelingskriterium, altså gi poeng for bruk av miljøledelse under utførelsen av kontrakten.  

Innkjøper kan velge å gi poeng for elementer innen miljøledelse, for eksempel innholdet i miljøpolicy, rutiner for å redusere miljøpåvirkning som er av særlig betydning for oppdraget eller andre spesifikke elementer. 

Miljøsertifisering ruster deg for andre miljøkrav
Når regelverket endres, vil leverandører møte mange ulike miljøkrav fra ulike innkjøpere. Da kan det være en fordel å være miljøsertifisert.   

En miljøsertifisering innebærer at du gjør en vurdering av hva som er de viktigste miljøpåvirkningene i virksomheten din. Du må jobbe aktivt for å forbedre miljøpåvirkningen der det monner.   

En miljøsertifisering betyr med andre ord at du allerede jobber systematisk med det innkjøper trolig stiller krav om i din bransje, for eksempel: 

  • matsvinn og klimavennlig meny hvis du driver innenfor måltidstjenester 
  • nullutslippskjøretøy og ruteoptimalisering hvis du driver innen transport 
  • eller produktutvalg, levetid og reparasjon hvis du driver innen handelsbransjen 

📌 Les om miljøledelse i innkjøp, informasjon til leverandører. 


Mulig å benytte miljøledelse som tildelingskriterium
Som tidligere nevnt kan Innkjøper i enkelte tilfeller benytte miljøledelse som tildelingskriterium. For eksempel er det mulig å be om en beskrivelse av hvordan leverandøren benytter miljøledelse ved gjennomføring av kontrakten. Dette er rettslig prøvet i EU. En lignende formulering vant frem i KOFA.  

Miljøfyrtårn anbefaler likevel å stille miljøledelse som kvalifikasjonskrav eller kontraktsvilkår. Blant annet fordi  

  • Miljøfyrtårn har fått tilbakemelding fra leverandører om at innkjøpers vurdering av beskrivelser kan oppleves skjønnsmessig og tilfeldig.  
  • En KOFA-avgjørelse konkluderer at tredjepartssertifisert miljøledelsessystem var et ulovlig tildelingskriterium i en konkret anskaffelse.  
     
    Dommen legger vekt på at det er selve sertifiseringen som gir uttelling, ikke de underliggende egenskapene leverandøren må ha for å oppnå sertifisering. KOFA skriver: «Egenskapene som ligger til grunn for sertifiseringen kan i utgangspunktet være egnet til å evaluere tilbudets sterke og svake sider».  

Miljøledelse kan benyttes som dokumentasjon på tildelingskriterier der sertifiseringen dekker kriteriene du oppstiller. 

📌 Her er vår ressursside for offentlige innkjøpere: Hvorfor og hvordan stille krav om miljøledelse i innkjøp  


Miljøfyrtårn mener: Kombinasjon av miljøkrav gir størst effekt 
Miljøfyrtårn støtter intensjonen bak endringen i regelverket, men vil fraråde et overdrevet fokus på vekting av miljø. 

– Det er viktig at innkjøpere pålegges å stille miljøkrav, men de bør har frihet til å gjøre det på den måten de mener gir høyest mulig miljøeffekt, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Hun fortsetter:

– Det beste er ofte en kombinasjon av ulike miljøkrav, herunder krav om miljøledelse.

I høringen som ledet frem til regelverksendringen, foreslo Miljøfyrtårn å pålegge innkjøpere å stille minst ett miljøkrav til varen eller tjenesten de anskaffer, og minst ett miljøkrav til den som leverer anskaffelsen.

📌 Les høringssvaret vårt her. 

Forside Offentlige anskaffelser

Forslag til ny lov vektlegger miljøeffekt  
I 2023 mottok regjeringen et forslag til ny lov om offentlige anskaffelser. Denne foreslår ytterligere utvidelser av innkjøpernes plikt til å stille miljøkrav, og går langt i å pålegge innkjøpere å stille miljøkrav på flere trinn i anskaffelsesprosessen.  

– Det er særlig positivt at lovforslaget vektlegger effekten av miljøkravene som stilles i offentlige anbud, sier Ytreberg. 

Høringsfristen på lovforslaget går ut 10. februar 2024.  

Les mer

Fremoverlent og erfaren

Fremoverlent og erfaren

Miljøfyrtårn utruster bedriftene til å møte fremtida

Med sine konkrete verktøy er Miljøfyrtårns sertifiseringsordning en erfaren veiviser gjennom skogen av rapporteringskrav som kommer.

EUs grønne giv rulles ut i et høyt tempo, men Miljøfyrtårns konkrete styringsverktøy gjør det enkelt å overholde rapporteringskravene som kommer. Med 20 års erfaring er Miljøfyrtårn godt plassert for å hjelpe bedrifter med å møte framtida.

– Vi er tett på det som skjer i EU, og påvirker der vi kan for å tilpasse til norske forhold. Vår fremste visjon er å gjøre bærekraftsregulering konkret og enkelt for små og mellomstore bedrifter, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Grønt nytt år i offentlige anskaffelser
Fra nyttår blir offentlige innkjøp en enda viktigere motor i den grønne omstillingen. Fra 1. januar skal miljø som hovedregel vektes med minst 30% i alle offentlige anskaffelser. Dersom en kommune skal kjøpe inn kantinedrift til sykehjemmet, kan klimavennlig mat og rutiner for matsvinn vektlegges tyngre når de skal vurdere tilbyderne.

– Dette har en miljøsertifisert bedrift allerede kontroll på. Virksomheter som er sertifisert vet hva som er deres vesentlige fotavtrykk og jobber alt systematisk med forbedring. De har mye bedre forutsetninger for å svare ut miljøkrav enn de som ikke er sertifisert, sier Ytreberg.

Leverandørkjeden blir viktig
Fra 2025 må de største børsnoterte selskapene levere omfattende rapporter på hele ESG-området. Dermed må de begynne å samle data allerede i 2024. Rapporteringssystemet vil så rulles ut til å omfatte virksomheter med mer enn 250 ansatte, dernest børsnoterte mellomstore og mindre selskaper. Det betyr likevel ikke at mindre selskapene kan skyve dette foran seg.

– De store selskapene har krav på seg til å innhente tall fra sin leverandørkjede, derfor bør mindre selskap også komme i gang. Fordi bankene må svare for hvor stor andel av utlånsporteføljen som går til grønne økonomiske aktiviteter, må mindre virksomheter vise til sitt bærekraftsarbeid når de skal ha lån i banken, forklarer Ytreberg.

Så selv om de fleste norske bedrifter foreløpig ikke blir pålagt av EU å rapportere på bærekraft, anbefaler hun likevel alle å komme i gang.

Miljøfyrtårn påvirker EFRAG
Det er EFRAG som utarbeider standarden som selskapene må rapportere etter, og for virksomheter med over 250 ansatte ligger standarden alt klar. Men for de mindre selskapene er disse rapporteringskravene altfor omfattende. For tiden jobbes det derfor med å forenkle standarden slik at den ikke knekker ryggen på de små selskapene. Miljøfyrtårn sitter i referansegrupper og deltar i arbeidet med å justere disse kravene.

– Vi jobber også med å oversette de nye rapporteringskravene til våre praktiske styringsverktøy, slik at bedriftene slipper å sette seg inn i tusen regler. Målet er å tilpasse oss slik at om du følger Miljøfyrtårns kriterier og bruker vårt styringsverktøy, har du svart ut de fleste kravene om rapportering og bærekraftsarbeid som måtte komme fra bank, forsikring og ellers til leverandørkjeden, sier Ytreberg.

Hun forklarer at standarden først er klar om et års tid, og at Miljøfyrtårn følger arbeidet tett. Målet er å være klare før de mindre virksomhetene merker at de trenger den. 

Grønne påstander forbys
I 2024 skjerper EU sin innsats mot grønnvasking. I disse dager vedtas et direktiv som gjør det lettere for forbrukerne å ta grønne valg. Regelverket kommer til Norge via EØS, og vil etter hvert også gjelde her. Reglene gjør at bedrifter må være mye mer spesifikke og etterrettelige når de kommuniserer om bærekraft.

– Du kan ikke lenger bare komme med påstander om hvor grønn og bærekraftig bedriften din er, påstanden må kunne dokumenteres og verifiseres av en tredjepart. Vi håper derfor at bedriftene kan vise til Miljøfyrtårn når de skal kommunisere sitt miljøarbeid, sier Ytreberg.

EU utvikler også detaljerte krav til merkeordninger og miljøsertifiseringsordninger, om at de skal være vertifisert av tredjepart. Hvilket utfall regelverket vil få praksis er foreløpig uklart. Men hun forsikrer at Miljøfyrtårn er i dialog med Europakommisjonen, og jobber med å påvirke reglene til norske forhold.

Veiviser
EUs taksonomi definerer hva som en grønn økonomisk aktivitet, og består av mange tusen sider med spesifikke verdier. Miljøfyrtårns leder ønsker å ta en rolle som veiviser i et landskap som forandrer seg fryktelig fort.

– Miljøfyrtårn skal være den som gjør alt dette forståelig. Vi skal være oversetteren fra alt som er komplisert og uoversiktlig til å bli konkret og relevant for norsk næringsliv. Det må være vår rolle, sier Ytreberg.

Hun er likevel tydelig på at økt tempo i omstillingen er helt nødvendig, og at EUs grønne giv gir muligheter og konkurransekraft.

– Tempoet må opp hvis vi skal nå målene om å bevare natur og å kutte klimagassutslippene med 55% innen 2030, og 90% innen 2050. Vi har masse igjen, og alle må bidra. Det er bedriftene som må gjøre jobben, men Miljøfyrtårn skal bidra og være en akselerator for endring, sier Ytreberg.

Tekst: Kristin Øygarden

Les mer

Miljøfyrtårngründeren

Miljøfyrtårngründeren

Ingen har vært lenger i tjeneste for Miljøfyrtårn enn Øystein Holvik. Her kan du lese historien om hvordan det startet!

– Initiativet startet med en enkelt bedrift som ønsket å gjøre endring og få et bevis på det. Gjennom det prosjektet, utviklet vi de første bransjekravene, oppsummerer Øystein Holvik, tidligere miljøvernsjef i Kristiansand kommune (bildet). Sammen med tidligere næringssjef Lars Helge Brunborg startet han det som skulle bli Stiftelsen Miljøfyrtårn, og som i år feirer 20 år.

Miljøsvin på skogen
Men historien starter allerede i 1996, da Kristiansand kommune deltok i det nasjonale prosjektet “Bærekraftige lokalsamfunn”, som hadde som mål å stimulere til utvikling av bærekraftige konsepter. Kirsten Leidal var prosjektleder lokalt.

– Løftet fra miljøvernmyndighetene var at hvis en klarte å utvikle noe som hadde livets rett, så skulle de støtte opp økonomisk, forteller Holvik.

De hadde så vidt begynt arbeidet da den markante og karismatiske bedriftslederen Tor Justnæs troppet opp hos næringssjefen. Han var daglig leder av Hansen & Justnæs trevarefabrikk på Lund, og han hadde en innrømmelse å komme med.

– Jeg har ganske mange miljøsvin på skogen i bedriften min. Gammel maling, lakkrester og søppel. Nå har jeg bestemt meg for å rydde opp i det. Men så vil jeg jammen ha et bevis på at jeg har gjort det, forteller Holvik. Som sagt, så gjort. Grafisk designer Ingunn Trosby fikk oppdraget med å lage det første Miljøfyrtårndiplomet, sertifikat nummer 1, som ble delt ut til Hansen & Justnæs i 1997.

En stiftelse ser dagens lys
De andre kommunene som hadde vært med i prosjektet bærekraftige lokalsamfunn ville også bli Miljøfyrtårn. Noen av de store kommunene gikk tungt inn. Oslo kommune kom tidlig på banen, dermed vokste antallet sertifikater kraftig. Men formelt var prosjektet fremdeles administrert av Kristiansand kommune.

– Etter hvert så vi at dette ikke kunne gå, at prosjektet var i ferd med å vokse over hodet på oss, forteller Holvik. Så i 2003 ble stiftelsen opprettet med hovedorganisasjonen VIRKE, NHO, LO, SMB Norge, KS, Innovasjon Norge, to fylkeskommuner og en rekke kommuner blant stifterne.

– Men siden Kristiansand kommune hadde investert så mye dette, fikk vi inn en klausul i vedtektene om at hovedkontoret for evig og alltid skulle ligge i Kristiansand. Det var betingelsen, forteller Miljøfyrtårngründeren.

Kommunal innkjøpsmakt og ringvirkninger
Miljøfyrtårn måtte etter hvert stå på egne bein økonomisk. Men snart ble det fattet vedtak i store kommuner som Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand om at alle kommunale enheter skulle sertifiseres. Med det ble det også fart på at kommunene stilte krav til sine underleverandører, noe som gav store ringvirkninger.

– For eksempel stilte innkjøpssjefene i Kristiansand krav om miljøsertifisering ved kjøp og leasing av biler til hjemmetjenesten. I løpet av et par år ble nesten alle bilforretninger og bilverksteder Miljøfyrtårn, for å kunne være med i konkurransen, som var veldig attraktiv, humrer Holvik.

Pensjonist og sertifisør
Etter mange år som miljøvernsjef gikk Øystein Holvik av med pensjon i 2014. Men han fortsatte å jobbe med Miljøfyrtårnsertifisering. Holvik har blant annet vært sertifisør for Arendal kommune, Nye Veier og Studentsamskipnaden i Agder. Når Hotel Norge skulle resertifiseres tidligere i år var det et hyggelig gjensyn, mer enn 25 år etter at de fikk sertifikat nummer 3.

– Det har vært gøy å følge med på utviklingen, både av sertifiseringskriterier og digitaliseringen av prosessen. I starten hadde vi sånne store regneark i papir, det var godt å bli kvitt dem. Det digitale systemet var en overgang, men det fungerer godt, sier han.
Holvik satt også mange år i styret, der han var med på strategiske diskusjoner om hvem Miljøfyrtårn skulle være for, og hvem som kunne bli sertifisert.

– I sin tid var jeg med på å vedta målet om nå 10.000 Miljøfyrtårn, som var et ganske hårete mål den gangen. Det nådde vi jo også i år. Det er fantastisk å se hvordan det har tatt av. Når en reiser rundt i Norge, det er jo nesten overalt, avslutter den mangeårige Miljøfyrtårnambassadøren.

Tekst: Kristin Øygarden

Les mer

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Utkonkurreres av større selskaper

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Av Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn og Kristian Wengen, daglig leder Tinkr. 

Debattinnlegget er publisert i Nationen (27.11.2023)

Vi er svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene gjør at små og mellomstore bedrifter over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper.

Det er avgjørende med strengere krav til bærekraft i næringslivet for at vi skal nå klima- og naturmålene. Samtidig er vi svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene, og stor dokumentasjonsbyrde, gjør at små og mellomstore bedrifter (SMB) over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper. Ikke nødvendigvis fordi de er mindre bærekraftige, men fordi de er små.

Mange snakker om en tsunami av miljøkrav på vei mot næringslivet. Vi opplever allerede uro hos mange SMB-er. «Hva svarer vi når store kunder spør hvordan vi jobber med bærekraft?», «Hvilken bærekraftsdokumentasjon trenger Innovasjon Norge og andre for at vi skal få støtte?»

Det er først i 2024 den store bølgen av reguleringer slår inn. Da vil det stilles strengere krav til bærekraft i offentlige anskaffelser, og bærekraft blir viktigere for å få finansiering på gode vilkår. I tillegg må store bedrifter følge EUs nye regelverk for rapportering om bærekraft, og vil stille krav til sine små underleverandører.

Norske og internasjonale reguleringer er avgjørende for å øke omstillingshastigheten, men det er et stort behov for tilrettelegging for landets små og mellomstore bedrifter. Disse utgjør hele 99 prosent av alle bedriftene i Norge. Det er mye bærekraft i å sikre at de bygger grønn konkurransekraft.

SMB-ene står for brorparten av verdiskapingen i Distrikts-Norge. Mange er langt fremme på bærekraft, men opplever det som utfordrende å dokumentere det. De fleste har ikke, og vil aldri få, en egen bærekraftsavdeling. Mange har lav kompetanse på å formalisere bærekraft. De kjenner ikke kravene som kommer eller hvordan de kan tilfredsstilles.

Når mange i tillegg har begrensede ressurser til å sikre god dokumentasjon oppleves det hele uoverkommelig. Konsekvensen? De som er best på formalisering vil vinne anbud. Ikke nødvendigvis de som er best på bærekraft.

Vi har et felles ansvar for å sikre at de små bedriftene kan følge med i omstillingen. De trenger rammebetingelser som sikrer levedyktighet og lokal verdiskaping samtidig som de får dokumentert sitt bærekraftsarbeid på en effektiv og tilpasset måte. Vi trenger en felles dugnad for å sikre vår fremtidige verdiskaping.

Her er hva vi mener må gjøres:

  • Det må bli en lavere terskel for å få på plass et miljøstyringssystem. Det offentlige bør delfinansiere bedriftenes kostnader ved å bli miljøsertifisert.
  • Større bedrifter må ta et aktivt ansvar for å hjelpe underleverandører til å bli mer bærekraftig og få det dokumentert.
  • DFØ og norske innkjøpere må sikre at lokale små bedrifters behov vektlegges i de nye anskaffelsesrutinene. I tillegg er forutsigbarhet og tidlig kommunikasjon om nye krav avgjørende for at små og mellomstore bedrifter skal få forberedt og tilpasset seg. Her har både DFØ og alle norske innkjøpere et ansvar.
  • Små bedrifter må tilbys tilpassede løsninger, modeller og verktøy. Her må konsulenter, bedriftsklynger og organisasjoner bidra.

For å få til reell omstilling må vi få med oss alle, og det må gjøres på en måte som gjør at ingen faller utenfor. Vi skal gjøre vår del av jobben.

FAKTA

Disse fordelene får kommuner som velger å bli Miljøfyrtårn:

  • Veiledning og hjelp til å få på plass en prosess for kontinuerlig forbedring på miljø – og løpende oppfølging av de mål og tiltak som iverksettes.
  • Forankring av miljøarbeidet og miljøledelse internt i kommunen, spesielt knyttet til utførelsen av miljøtiltak.
  • Digitalt styringsverktøy for å følge opp miljøarbeidet gjennom sentrale indikatorer (eks energi, avfall og ombruk, matsvinn, naturmangfold og arealbruk, transport, innkjøp m.m.).
  • Et klimaregnskap basert på innrapporterte data – og hjelp til å se hva som gir størst utslipp og hvor man bør iverksette tiltak videre.
  • En tredjeparts kontroll på at styring av miljøarbeidet fungerer og er i henhold til standarden (3-åring sertifisering).

Slik blir du sertifisert

Les mer

Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

Næringslivet støtter SV-krav: Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv!

Næringslivet støtter SV-krav:

– Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv

Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

SV foreslår 30 millioner kroner til en støtteordning for miljøsertifisering av små og mellomstore bedrifter. Både LO, SMB-Norge og Næringshagene i Norge støtter forslaget, og mener det kan være avgjørende for omstilling i små og mellomstore bedrifter.

Fra 2024 møtes næringslivet med strengere krav til bærekraft. Bedrifter må blant annet kunne dokumentere bærekraftsarbeidet sitt, og miljø skal vektes minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. Mange frykter for småbedriftenes konkurransekraft – ikke nødvendigvis fordi de er dårlige på bærekraft, men fordi rapportering krever kompetanse.

– Små og mellomstore bedrifter står for nær halvparten av sysselsettingen og verdiskapingen i norsk næringsliv. For å sikre grønn næringsutvikling i alle kommuner vil støtte til miljøsertifisering være helt nødvendig. Dette er faktisk et være eller ikke være for mange av småbedriftene, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bedriftsledere etterspør støtteordninger

Mer enn halvparten av bedriftsledere sier at manglende incentiver fra myndighetene (for eksempel støtteordninger) er et hinder for grønn omstilling i deres virksomhet. Dette kommer frem av en undersøkelse utført for Klima- og miljødepartementet i 2021.

– Hvis man mener alvor med grønn omstilling kan man ikke overse et så tydelig signal. Mange lokale arbeidsplasser er avhengige av at bedriften vinner lokale anbud. Uten målrettede støtteordninger frykter SMB-Norge for konkurranseevnen i hverdagsnæringslivet, sier Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB- Norge.

En annen som støtter forslaget er Anne Kristin Helgeland. Hun er styreleder i Næringshagene Norge og daglig leder i Næringshagen Rogaland Ressurssenter, og forteller at Næringshagene Norge har en storsatsing på bærekraft, blant annet sammen med Miljøfyrtårn.

– Støtte til miljøsertifisering vil være avgjørende for å skape grønn lønnsomhet i hele landet. Vi ser allerede at mange mindre bedrifter strever med å henge med i den grønne omstillingen, sier hun.

Motvirker grønnvasking

Miljøsertifisering stiller krav til at bedrifter setter seg konkrete mål og innfører tiltak der det virkelig monner. For en transportbedrift eller en bank holder det ikke å kildesortere på kontoret. De må forbedre miljøavtrykket fra selve transporten og fra utlån og investeringer.

– Miljøsertifisering vil motvirke grønnvasking i næringslivet, noe som bare blir viktigere fremover. Gode sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn sikrer kvaliteten i den grønne transformasjonen og gir fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Are Tomasgaard, LO-sekretær og styreleder i Stiftelsen Miljøfyrtårn

De mest bærekraftige kan bli utkonkurrert

Selskapet Tinkr har hovedkontor i Vadsø og rådgir mange små bedrifter i hele landet på bærekraft.

– Vi ser at mange små bedrifter er svært bærekraftige, men de har ikke kompetanse eller ressurser til å få på plass nødvendig dokumentasjon på sitt bærekraftsarbeid. For å unngå at de små og mellomstore bedriftene skal bli taperne fremover, er det behov for støtte til å innføre gode og enkle miljøledelsessystemer, sier Kristian Wengen, daglig leder i Tinkr AS.

En pott som skal gå til miljøsertifisering, som SV foreslår, er avgjørende for mange av de små og mellomstore virksomhetene. LO, SMB Norge og Næringshagene forventer derfor at denne potten blir med i det endelige statsbudsjettet.

Les pressemeldingen på NTB Kommunikasjon her.

Les mer

Rekordmange Miljøfyrtårn-sertifikater delt ut i Oslo

Rekordmange Miljøfyrtårn-diplomer delt ut i Oslo rådhus: 

– Dere gjør en forskjell på hver deres måte

Det var mange til stede da diplomene ble delt ut i Oslo rådhus 23. oktober. FOTO: Jan Khür, Oslo kommune.

Denne uka ble rekordmange Miljøfyrtårn-diplomer delt ut i Oslo, da over 100 virksomheter kunne feire sitt Miljøfyrtårn-sertifikat. 

Avtroppende Oslo-ordfører Marianne Borgen sitt siste formelle oppdrag var å dele ut diplomer til de mer en 70 virksomhetene som var til stede under den formelle utdelingen.

– Dette viser noe av bredden på innsatsen vi har her i vår by, sa Borgen, og viste til at det var representanter for både stat, kommune, organisasjonsliv og næringsliv som mottok sine diplomer. 

Borgen trakk frem virksomheter i sin innledning. Blant disse var Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), som har sertifisert alle sine underenheter og derfor fikk utdelt mange diplomer, samt Heimen Bosatt og Felleskjøkken, som ble Miljøfyrtårn nr. 10.000. 

Også administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg lot seg imponere:

– Jeg er imponert over hvordan dere alle på hver deres måte bidrar til å gjøre en forskjell, sa hun til de fremmøtte. 

FOTO: Jan Khür, Oslo kommune

Les mer

Bilde av norsk landskap med fjell og fjord

Oppfordring til Klimautvalget 2050

Vår oppfordring til Klimautvalget 2050

Klimautvalget 2050 har fått i oppgave å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Da skal de norske utslippene være 90-95 prosent lavere enn de var i 1990.

FOTO: Shutterstock

Miljøfyrtårn har sendt dette innspillet til Klimautvalget 2050, der vi ber utvalget se særlig på grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter og miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor.

Her kan du lese hele innspillet vårt til Klimautvalget:

Stiftelsen Miljøfyrtårn vil gratulere utvalget med utnevnelsen. Miljøfyrtårn er den mest brukte ordningen for miljøsertifisering i Norge. Ordningen skal bidra med positiv miljøeffekt gjennom konkrete tiltak i virksomhetene. 8000 virksomheter i privat og offentlig sektor er miljøfyrtårnsertifisert, hvorav nær halvparten er små og mellomstore bedrifter. Våre stiftere er partene i arbeidslivet (LO, NHO, Virke og SMB Norge), KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner. 

Vi vil rette oppmerksomheten deres mot to områder vi mener det er avgjørende at utvalget behandler. Begge vil være vesentlige for å oppfylle utvalgets formål om å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050 med effektiv ressursbruk, kostnadseffektivitet og et konkurransedyktig næringsliv, og der naturmangfold bevares. 

1. Grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter  

Offentlig debatt og grønn politikk for norsk næringsliv har et overveldende fokus på industrien, eksportbedrifter og de store aktørene. Lite i den grønne virkemiddelpolitikken er rettet mot de små og mellomstore bedriftene (SMBene). Miljøfyrtårn mener det er til hinder både for en effektiv vei mot lavutslippssamfunnet og for konkurranseevnen i norsk næringsliv. Potensialet for redusert klima- og miljøavtrykk og risikoen forbundet med ikke å ta del i det grønne skiftet, vil variere mellom bransjer. Men små bedrifter har også en rekke felles utfordringer som ikke møtes av bransjespesifikke tiltak alene. 

SMBene utgjør den store majoriteten i norsk næringsliv: 95 prosent av alle bedrifter i Norge har under 50 ansatte, og hele 98 prosent av bedrifter har under 100 ansatte. Disse står for over 40 av omsetningen og over 60 prosent av sysselsettingen i næringslivet.1  

Mer enn seks av ti SMBer opplever at de i liten grad tar del i det grønne skiftet. Det viser en rapport om små og mellomstore bedrifters rolle i det grønne skiftet, utarbeidet på oppdrag for Klima – og miljødepartementet.2 En nylig undersøkelse om bærekraft i handels- og tjenestenæringen utført av Opinion på oppdrag fra Virke, viser at små og mellomstore virksomheter har kommet kortere i arbeidet med å bli bærekraftige enn de store virksomhetene.3 Det mangler gode analyser av SMBers klima- og miljøpåvirkning, og vi er ikke kjent med beregninger av hvor store utslipp SMBene står for og hvilke muligheter som ligger i målrettede tiltak. Men en må kunne anta at SMBene har et betydelig potensial til å redusere næringslivets miljø- og klimaavtrykk. De har dessuten stor påvirkningskraft på privatpersoner og næringsdrivende kunder og leverandører.  

Den lave deltakelsen fra SMBer i den grønne omstillingen av samfunnet, utgjør en næringspolitisk risiko. Hele næringslivet vil framover måtte forholde seg til et endret konkurransebilde. Investorer og kunder vil stille høyere klima- og miljøkrav, og prisen på utslipp, avfall og produksjon av varer med skadelig klima- og miljøpåvirkning vil øke. Etter hvert som store bedrifter pålegges strengere klima- og miljøkrav, vil de trolig stille tilsvarende krav til underleverandører. Slik vil presset for grønn omstilling øke i alle ledd, særlig for typiske leverandørbedrifter. Strengere krav og reguleringer kan legge et nødvendig press på disse bedriftene, men for mange vil omstilling kreve at myndighetene legger til rette blant annet i form av kompetanseheving og økonomiske støtteordninger. Miljøfyrtårn frykter at mange av SMBene mister konkurransekraft uten bedre rammevilkår for grønn omstilling i dette segmentet av næringslivet. 

Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å  

  • Gjennomføre en selvstendig analyse av evnen til og virkningen av grønn omstilling i SMBer, inkludert bedrifter som ikke er typiske leverandørbedrifter. Med grunnlag i analysen, anbefale politiske virkemidler for å sette fart på den grønne omstillingen blant SMBene. 
  • I andre relevante tematiske analyser og vurderinger, inkludere SMBenesrolle og mulige tiltak for grønn omstilling blant SMBer. 

2: Miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor 

Målrettet styring med virkningsfulle tiltak er avgjørende for å nå klimamålene på en ressurs- og kostnadseffektiv måte. Ikke bare fra myndighetene side, men hos store og små aktører i privat og offentlig sektor. Miljøledelse handler om systematisk og kontinuerlig reduksjon av virksomhetens miljø- og klimapåvirkning. Det er et verktøy for å kartlegge og vurdere eget miljø- og klimaavtrykk, definere vesentlige innsatsområder og sette inn effektive tiltak der virksomheten har det største potensialet for miljø- og klimagevinst. Miljøledelse gir den enkelte virksomhets ledelse et verktøy for å jobbe helhetlig, systematisk og langsiktig for å redusere klima- og miljøpåvirkning oppover og nedover i verdikjeden og fra egen drift.  

Effektiv styring mot lavutslippssamfunnet krever også at hver aktør har kunnskap utslippene den forårsaker; både i egen drift og så langt utover i verdikjeden som det lar seg gjøre. Utarbeidelsen av et godt klimaregnskap er en sentral del av miljøledelse, og det gir denne oversikten. Klimaregnskap er et styringsverktøy som viser hvilke områder som drives effektivt med tanke på klimagassutslipp, og hvor en bør sette inn tiltak for å unngå unødvendig ressursbruk.  

Samfunnsnytten av klimaregnskap er størst når de er standardisert og dermed sammenlignbare. Standardiserte klimaregnskap krever at nasjonale myndigheter definerer et felles rammeverk. Rammeverket må blant annet definere minstekrav for hvilke aktiviteter som skal inngå i klimaregnskapet. Det må også definere formlene virksomheter skal benytte for å beregne klimagassutslippene knyttet til disse aktivitetene, såkalte utslippsfaktorer.4 Norge har per i dag verken påbud om klimaregnskap eller et standardisert rammeverk for beregning av utslipp. 

Miljøledelse og klimaregnskap legger grunnlaget for at hver enkelt aktør kan gjennomføre vesentlige tiltak der potensialet for klima- og miljøgevinst er størst. Der klimaregnskap er standardisert og miljøledelse er tredjeparts-sertifisert, vil det hjelpe investorer, kunder, forskere og andre interessenter å sammenligne aktører og ta klimabevisste valg. Standardisering og tredjepartssertifisering vil også gjøre grønnvasking vanskeligere.   

Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å  

  • Gjøre en vurdering av hvordan bruk av miljøledelse med klimaregnskapi offentlig og privat sektor vil fremme effektiv ressursbruk og kostnadseffektivitet på veien mot lavutslippssamfunnet. 
  • Vurdere nytten av obligatorisk og standardisert klimaregnskap for offentlige og private virksomheter av en viss størrelse. Se til Storbritannia som har utarbeidet en standardisering av klimaregnskap, og vise nytten det vil ha dersom norske myndigheter gjør det samme. 

Utvalget ber også om innspill til hvordan nyttige rapporter vil se ut. Vi oppfordrer utvalget til å komme med praktisk rettede rapporter med konkrete forslag til handling. Miljøfyrtårn ønsker utvalget lykke til med det forestående arbeidet og ser frem til å ta del i dialogen.  

Profilbilde av daglig leder i Miljøfyrtårn

På tide å drepe myter om miljøkrav i offentlige anskaffelser

Av Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn omtales i noen sammenhenger som «den enkleste terskelen» innen miljøledelse sammenliknet med ISO 14001.  Det er på tide å drepe denne myten.

Det er metodikken som er forskjellig, ikke kvaliteten.

Miljøfyrtårn oppnådde EU-anerkjennelse i 2017 som første nasjonale sertifiseringsordning i Europa, noe som sidestiller den med ISO-14001 og EMAS. Anerkjennelsen gjelder i hele EU og beskrivelsen er oversatt til alle europeiske språk. Det som skiller de tre ordningene fra hverandre er metodikken, ikke kvaliteten.

Forskjellig inngang til utfordringene

ISO-14001 og EMAS er begge kjent for å være prosessorienterte og nokså omfattende ledelsessystemer å implementere. Metodikken i Miljøfyrtårn skiller seg fra disse ved å være mer konkret og bransjeorientert. Miljøfyrtårn er basert på konkrete kriterier tilpasset forskjellige bransjer og var opprinnelig tilpasset små og mellomstore bedrifter. Per i dag dekker ordningen i overkant av 80 forskjellige bransjer, og er også tilpasset større virksomheter gjennom den såkalte «hovedkontormodellen» som ivaretar helhetlig styring for større organisasjoner med mange underliggende enheter.

Tanken bak Miljøfyrtårns metodikk er at bedrifter i samme bransje, med samme aktivitet og drift kan følge en felles «oppskrift» for å redusere sine miljøbelastninger. Den grunnleggende utforskingen og analysene er gjort av Miljøfyrtårn sine fagfolk sammen med bransjeorganisasjoner, miljøorganisasjoner, ledende selskaper innen bransjen – i samarbeid med Miljødirektoratet og andre relevante aktører. Slik kan eksempelvis renholdsfirmaer, byggentreprenører, transportfirmaer eller engros-selskaper slippe å gjøre en større analyse på egenhånd.

Den grunnleggende tankegangen er altså effektivitet. Men det faktum at noe av grunnarbeidet er gjort, betyr på ingen måte at verdien av sertifikatet er lavere; kanskje tvert imot siden flere kvalitetsledd har sikret stegene du må ta mot sertifisering.

Kunnskap viktig for å unngå tanken om eventuell konkurransevridning

Bruken av miljøledelse som krav i offentlige anskaffelser er et viktig redskap innkjøpere har for å påvirke næringslivet i en bærekraftig retning og øke takten i den grønne omstillingen. Miljøledelse sikrer en bevisst kulturbygging og bærekraftig drift i bedriften, uansett tjenester og produkter som tilbys. 9 av 10 bedrifter i Norge er definert som små og mellomstore, og det er viktig at de har et reelt alternativ som gjør innføring av miljøledelse rasjonelt og forholdsmessig. Ettersom Miljøfyrtårn er sidestilt med ISO-14001 og EMAS, er miljøledelse en mulighet for alle. Denne valgfriheten er viktig for innkjøpere å være klar over. Et krav om miljøledelse er hverken konkurransevridende mot de store eller en uforholdsmessig betingelse å stille leverandører. Tvert imot vil det stimulere hele markedet til økt ansvarlighet og mindre utslipp når man stiller krav om 3-parts anerkjent miljøledelse i anbudsprosesser.

Miljøfyrtårn forbedres ytterligere i disse dager

Miljøledelse skal sikre kontinuerlig forbedring hos de sertifiserte bedriftene. Utfordringen til alle miljøledelsessystemer er å oppnå jevnt arbeid med mål, tiltak og evaluering.  Miljøfyrtårn har fått positive tilbakemeldinger internasjonalt for sin digitale plattform, med en integrert årlig rapportering inklusive miljø- og klimaregnskap. Muligheten for egendefinerte indikatorer er nå utvidet.

Begrepet «vesentlige miljøaspekter» er i endring, og det er ikke lenger nok å «feie for egen dør» ved å ta seg av egne utslipp og direkte påvirkninger. For å kunne stå inne for en bærekraftig påvirkning, må alle nå også ta ansvar for indirekte påvirkninger som innkjøp og leverandørkjeder. I tillegg bør man kontinuerlig vurdere sin egen forretningsmodell i lys av det grønne skiftet. Miljøfyrtårn har derfor oppdaterte sertifiseringskriterier ute på høring frem til 17. juni hvor disse aspektene tas inn i sterkere grad.  Dette vil ytterligere forsterke og befeste Miljøfyrtårn som et fullgodt alternativ i årene som kommer; særlig for små og mellomstore virksomheter som primært opererer i Norge og med miljøaspekter som ikke er for kompliserte.

La oss feire forskjellene og valgfriheten, men sikre riktig oppfatning og informasjon. Kvalitet må aldri forveksles med kvantitet.

Relaterte saker