Enkle tips og triks: Slik blir du mer bærekraftig på kjøkkenet

Vil du bli mer miljøvennlig i hverdagen, men synes det er vanskelig å vite hvilke valg du skal ta? Miljøfyrtårns eksperter gir deg sine beste råd!

|

Har du en antagelse om at avfallet du sorterer ender opp med å bli blandet sammen på avfallsstasjonen i etterkant? Eller lurer du på om det er noe vits å velge matprodukter som er merket økologisk? Da er du ikke alene.

Du har kanskje et ønske om å ta valg som er positivt for miljøet – også på kjøkkenet, men du rekker ikke å gjøre en grundig research hver gang du står overfor et valg.

Det er ikke så rart, for mennesker tar hver dag mellom 2.500 og 10.000 små og store avgjørelser.

Det er ikke alltid et fasitsvar på hva som er det beste miljøvalget. Klima og miljø kan være svært komplekst, og det er umulig å unngå klimautslipp og forurensing fullstendig. Men:

Du kan begrense det gjennom valgene du tar.

– Mat er noe alle har et forhold til. Det vi spiser, har følger for både natur og klima, og vi kan alle gjøre mer bevisste miljøvalg gjennom kostholdet. Det kan være alt fra å spise mindre kjøtt til å bruke kortreist og sesongbasert mat, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn, og legger til:

– Sist, men ikke minst kan man jobbe med å redusere matsvinn, som det dessverre er altfor mye av.

Miljøfyrtårn får ofte spørsmål om hva man kan gjøre. Her får du de hyppigst stilte spørsmålene – og hva Miljøfyrtårns eksperter svarer:

1. Er det vits å sortere avfall eller blir alt blandet og kastet på samme sted i etterkant?

Har du noen gang hørt noen si: «Det er ikke noe vits å kildesortere, alt blir jo blandet sammen til slutt uansett»?  Vel, det stemmer ikke. Alt som kildesorteres, gjenvinnes, og råvarene som kommer ut, brukes på nytt. Slik kan vi ende opp med å hente ut mindre av klodens ressurser når vi skal lage nye ting.

Plast blir til plast, papir blir til nytt papir, og metall blir til nye metallprodukter. Klær og tekstiler selges i bruktbutikker, eller sender til fabrikker som lager nye produkter av dem. Tomme syltetøyglass og hermetikkbokser kan bli til nye produkter i hundrevis av år fremover. Det som sorteres, brennes ikke, men det som havner i restavfallet blir brent og energigjenvunnet.

Så, neste gang du sorterer søppelet og tenker: «Er dette noe poeng egentlig?» Husk på at det faktisk er det.

GÅRDSDYR: Svin (t.v.) og ku (t.h.) i skjønn forening på gresset. Foto: Sal73it / Shutterstock

2. Kjøttdeig av svin eller storfe?

Du har kanskje sett dokumentarer om griseindustrien eller hørt at storfe er fyfy for kloden. Hvilken kjøttdeig det er best å velge avhenger av hvilke hensyn innen bærekraft man prioriterer høyest.

Kjøtt har generelt høyere klimagassutslipp og arealforbruk enn plantebasert mat, så det mest effektive tiltaket vil alltid være å redusere kjøttforbruket. Men når du først skal kjøpe kjøtt er det flere hensyn du kan ta.

Kjøtt fra storfe har betydelig høyere klimagassutslipp enn kjøtt fra svin fordi storfe frigjør klimagassen metan gjennom fordøyelsen. Men storfe kan fordøye gress, og dermed produsere mat på ressurser som ikke kan brukes på andre måter. Det er derfor vanskelig å avgjøre hva som er best av svin og storfe, men å være bevisst på opphavet til kjøttet man kjøper, vil alltid være positivt.

FARGERIKT: Grønnsaker er ikke bare fine å se på, men også gode å spise. Foto: Mas Akhi / Shutterstock

3. «Vanlige» eller økologiske grønnsaker: Hva er best for miljøet?

Du har kanskje stått på matbutikken og vurdert om du skal betale noen ekstra kroner for en grønnsak som er merket «økologisk»? Er miljøgevinsten egentlig verdt det – eller har det ikke så mye å si?

En av argumentene imot økologisk produksjon er at det trengs større arealer for å dyrke samme mengde mat. Men det er også veldig mye positivt med økologisk produksjon – som at det ikke bruker kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, og det er også positivt for biologisk mangfold, jordkvalitet og jordstruktur.

Det økologiske landbruket har også en «spydspiss-funksjon» for å gjøre landbruket generelt mer miljøvennlig, fordi de utvikler nye metoder, som også kan tas i bruk av resten av landbruket. Et mangfoldig landbruk med flere alternative produksjonsmetoder vil bli viktig for å sikre matproduksjonen i en framtid med mer ekstremvær og usikkerhet som følge av klimaendringer.

Les også: Slik jobber Meny aktivt for å kutte matsvinn

AV JORD ER DU KOMMET: Grønnsakens vei til liv starter i jorda. Foto: Pixelbliss / Shutterstock

4. Importerte grønnsaker eller norsk-produsert?

Det er mange gode grunner til å velge norske og lokalproduserte råvarer:

Støtte lokale produsenter, bidra til at det produseres mat der det er mulig og sikre lokale arbeidsplasser.

Grønnsaker dyrket på friland i Norge, som poteter, rotgrønnsaker, løk og kålvekster, er noe av det mest klimavennlige vi kan spise. Grønnsaker dyrket i drivhus, har derimot generelt høyere utslipp, og det kan være mer klimavennlig å importere grønnsaker dyrket på friland i Sør-Europa enn å dyrke i oppvarmet drivhus i Norge.

Et vanlig argument for kortreist mat, er at man reduserer transportutslippene ved å unngå mat som må transporteres langt. Transport utgjør ikke mer enn omtrent seks prosent av de totale klimagassutslippene knyttet til matproduksjon globalt, så hva slags mat man velger har mye mer å si for klimaet enn hvor langt den har blitt fraktet.

Importert frukt og grønt kan til tross for lavere klimagassutslipp enn mange andre varer, ha andre store utfordringer knyttet til seg i landene de produseres, som høyt vannforbruk, skadelig kjemikalieforbruk, dårlige arbeidsvilkår og konflikter med lokalbefolkningen. Eksempler kan være avokado-dyrkning, som krever mye vann, eller sprøytemiddelbruk på enkelte sitrusfrukter.

 

VARM DRIKKE: Nordmenn elsker kaffe. Da er det litt ekstra lurt å tenke miljøbevisst rundt den varme drikken. Foto: Dorottya Papp / Shutterstock

5. Kaffekapsel eller trakterkaffe?

Miljøbelastningen fra kaffe kommer ikke bare fra emballasjen.

Energi- og vannforbruk ved dyrking, gjødsling, foredling, og ikke minst bruksfasen, kan ha mer å si. Noen ganger kan emballasje i engangsdoser gjøre at vi bruker mindre av det som er inni emballasjen. I sum kan det gi en miljøgevinst.

Hvis man tar høyde for en viss mengde svinn når man trakter kaffe, er kapselkaffe (som hjelper deg å dosere riktig) et marginalt bedre miljøvalg, vel og merke dersom du leverer brukte kapsler til gjenvinning.

Hvis du drikker all kaffen du trakter, kommer filterkaffen marginalt bedre ut av sammenligningen.

Privacy Preference Center