Stikkord: Bærekraftig mat

Mennesker på kontor i julen

Tips for en mer miljøvennlig jul på kontoret

Tips for en mer miljøvennlig jul på kontoret

Julen er rett rundt hjørnet, og landets bedrifter planlegger julebord, ansattgaver og julepynt. Den hyggelige høytiden er preget av gaver, tid og kjærlighet – men den er også dyr, både for lommeboken og miljøet.

Miljøgrepene du gjør hjemme er som oftest overførbart til hva du kan gjøre på kontoret. Så hvorfor glemmer vi disse vanene når festlighetene står på? Hvorfor havner avfallet i en stor søppelpose på julebordet – mens det i hverdagen blir kildesortert nøye?

Vi har laget en punktliste over grepene du kan gjøre for å sørge for at arbeidsplassen blir litt mer miljøvennlig i juletiden.

Julebordet:

1. Tilby vegetarmat

  • Sørg for at alle som vil kan få tilbud om vegetarmat. Den vanlige tankegangen ville vært å ta utgangspunkt i kjøtt til alle, og la de som spesifikt spør om noe plantebasert få tilbud om vegetaralternativer. Nærmest som om det skulle vært en allergi. Da blir terskelen høyere for å be om vegetar, selv om flere kanskje ville krysset av for vegetar om de hadde to sidestilte valg.
  • En god ide er å sende ut menyen først, slik at de ansatte får en pekepinn på hva de kan vente seg av vegetarmat. Det er stor forskjell på en kald salat og en varm hovedrett som er komponert for vegetarianere. De fleste serveringssteder er nå svært opptatt av å ha gode vegetar-alternativer, som varmmat som gode poteter i krydder og sauser med smak av jul.
  • Husk at det fins mat som smaker jul uten at det er kjøtt. Julen er preget av tradisjoner, og mange vil foretrekke å beholde de tradisjonelle måltidene i hjemmet – men julebordet trenger ikke nødvendigvis å være en forlengelse av middagen på julekvelden.

2. Unngå matsvinn

Et annet viktig poeng er å ikke bestille mer mat enn hva som er nødvendig, og bruke restematen. Det er flere triks for å unngå å kaste mat på julebordet:

Spise på restaurant eller lokale: 

  •  Bestill mat fra et sted som er miljøsertifisert eller som engasjerer seg i å kutte matsvinn.
  •  Ikke ha for mange retter på koldtbordet, velg heller noen utvalgte. Da vil gjerne flere forsyne seg av grønnsaker, poteter og annen vegetarmat. Det kan også være lurt å ikke sette alt maten frem med en gang, men heller fylle på flere ganger.

Spise i egne lokaler: 

  • Skal dere ha julebordet på kontoret er det mange restauranter som leverer mat, men som også tilbyr å medbringe tallerkener, glass og bestikk. Da blir det mindre jobb for dere, samtidig som at dere unngår å kjøpe inn engangsartikler.
  • Det er kjedelig å bruke tid på rydding midt under julebordet, men prioriter å få unna maten og få det kaldt. Tallerkener kan heller stå til dagen etter.
  • Bruk tallerkener med mindre størrelse, slik at alle kan forsyne seg flere ganger, men unngår å ta for mye på tallerken.
  • Arranger en uhøytidelig restefrokost på kontoret eller fortell de ansatte at de kan ta med seg restematen hjem.

Ansattgaver

Det er hyggelig å både gi og motta gaver, men mange ansattgaver fører til et unødvendig forbruk og har liten nytteverdi for mottager. Eksempler på dette kan være diverse duppedingser med firmalogoer på. Sekker, flasker, nøkkelknippe.. Noen av mottagerne vil bruke disse gavene, men mange ikke. Her kommer noen råd:

  • Kjøp gavekort fra «Gi gaven videre». Den som mottar gavekortet velger selv hvilket formål de ønsker å gi gaven sin videre til, og per i dag er det over 100 gode formål å velge mellom.
  •  Hvis du skal kjøpe mat i gave er det lurt å kjøpe forbruksvarer som folk ville brukt uansett. Eksempler er kaffe eller olivenolje. Kjøper du en sær, fancy snacks eller gele er sjansen stor for at matvaren ikke blir spist.
  • Det samme gjelder andre produkter, kjøp ting som blir brukt av de aller fleste. Et eksempel er såpe, som det også finnes mange økologiske og mer bærekraftige varianter av.
  • Gi gavekort på opplevelse, som for eksempel kino-gavekort.
  • Gi refusjon av utgifter til trening. 

Har dere den klassiske pakkeleken, hvor tradisjonen er at gavene skal være tull og gøy – kjøp tull i bruktbutikken i stedet for å handle nytt.

 

MILJØFYRTÅRNS FEM GENERELLE TIPS FOR EN MER MILJØVENNLIG JUL:

  • Se etter Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter når du skal kjøpe varer og tjenester. Det gjelder alt fra bilvasken til mat, pynt, gaver og blomster.
  • Gi opplevelser i gave – et opphold på et miljømerket hotell eller en middag på en miljøsertifisert restaurant eller kanskje en konsertbillett?
  • Bruk kortreist, lokalprodusert og økologisk mat. Da blir også julematen ekstra god. Vær kreativ og bruk all den gode restematen i juledagene!
  • Gjenbruk julepynten du allerede har (de fleste har mer enn nok fra før!) og kombinerer det med ting fra naturen og ting som du kan lage selv.
  • Reis miljøvennlig (kollektivt / langs bakken) når du skal besøke venner og familie.

En ku i en åker

Enkle tips og triks: Slik blir du mer bærekraftig på kjøkkenet

Enkle tips og triks: Slik blir du mer bærekraftig på kjøkkenet

Vil du bli mer miljøvennlig i hverdagen, men synes det er vanskelig å vite hvilke valg du skal ta? Miljøfyrtårns eksperter gir deg sine beste råd!

Har du en antagelse om at avfallet du sorterer ender opp med å bli blandet sammen på avfallsstasjonen i etterkant? Eller lurer du på om det er noe vits å velge matprodukter som er merket økologisk? Da er du ikke alene.

Du har kanskje et ønske om å ta valg som er positivt for miljøet – også på kjøkkenet, men du rekker ikke å gjøre en grundig research hver gang du står overfor et valg.

Det er ikke så rart, for mennesker tar hver dag mellom 2.500 og 10.000 små og store avgjørelser.

Det er ikke alltid et fasitsvar på hva som er det beste miljøvalget. Klima og miljø kan være svært komplekst, og det er umulig å unngå klimautslipp og forurensing fullstendig. Men:

Du kan begrense det gjennom valgene du tar.

– Mat er noe alle har et forhold til. Det vi spiser, har følger for både natur og klima, og vi kan alle gjøre mer bevisste miljøvalg gjennom kostholdet. Det kan være alt fra å spise mindre kjøtt til å bruke kortreist og sesongbasert mat, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn, og legger til:

– Sist, men ikke minst kan man jobbe med å redusere matsvinn, som det dessverre er altfor mye av.

Miljøfyrtårn får ofte spørsmål om hva man kan gjøre. Her får du de hyppigst stilte spørsmålene – og hva Miljøfyrtårns eksperter svarer:

1. Er det vits å sortere avfall eller blir alt blandet og kastet på samme sted i etterkant?

Har du noen gang hørt noen si: «Det er ikke noe vits å kildesortere, alt blir jo blandet sammen til slutt uansett»?  Vel, det stemmer ikke. Alt som kildesorteres, gjenvinnes, og råvarene som kommer ut, brukes på nytt. Slik kan vi ende opp med å hente ut mindre av klodens ressurser når vi skal lage nye ting.

Plast blir til plast, papir blir til nytt papir, og metall blir til nye metallprodukter. Klær og tekstiler selges i bruktbutikker, eller sender til fabrikker som lager nye produkter av dem. Tomme syltetøyglass og hermetikkbokser kan bli til nye produkter i hundrevis av år fremover. Det som sorteres, brennes ikke, men det som havner i restavfallet blir brent og energigjenvunnet.

Så, neste gang du sorterer søppelet og tenker: «Er dette noe poeng egentlig?» Husk på at det faktisk er det.

GÅRDSDYR: Svin (t.v.) og ku (t.h.) i skjønn forening på gresset. Foto: Sal73it / Shutterstock

2. Kjøttdeig av svin eller storfe?

Du har kanskje sett dokumentarer om griseindustrien eller hørt at storfe er fyfy for kloden. Hvilken kjøttdeig det er best å velge avhenger av hvilke hensyn innen bærekraft man prioriterer høyest.

Kjøtt har generelt høyere klimagassutslipp og arealforbruk enn plantebasert mat, så det mest effektive tiltaket vil alltid være å redusere kjøttforbruket. Men når du først skal kjøpe kjøtt er det flere hensyn du kan ta.

Kjøtt fra storfe har betydelig høyere klimagassutslipp enn kjøtt fra svin fordi storfe frigjør klimagassen metan gjennom fordøyelsen. Men storfe kan fordøye gress, og dermed produsere mat på ressurser som ikke kan brukes på andre måter. Det er derfor vanskelig å avgjøre hva som er best av svin og storfe, men å være bevisst på opphavet til kjøttet man kjøper, vil alltid være positivt.

FARGERIKT: Grønnsaker er ikke bare fine å se på, men også gode å spise. Foto: Mas Akhi / Shutterstock

3. «Vanlige» eller økologiske grønnsaker: Hva er best for miljøet?

Du har kanskje stått på matbutikken og vurdert om du skal betale noen ekstra kroner for en grønnsak som er merket «økologisk»? Er miljøgevinsten egentlig verdt det – eller har det ikke så mye å si?

En av argumentene imot økologisk produksjon er at det trengs større arealer for å dyrke samme mengde mat. Men det er også veldig mye positivt med økologisk produksjon – som at det ikke bruker kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, og det er også positivt for biologisk mangfold, jordkvalitet og jordstruktur.

Det økologiske landbruket har også en «spydspiss-funksjon» for å gjøre landbruket generelt mer miljøvennlig, fordi de utvikler nye metoder, som også kan tas i bruk av resten av landbruket. Et mangfoldig landbruk med flere alternative produksjonsmetoder vil bli viktig for å sikre matproduksjonen i en framtid med mer ekstremvær og usikkerhet som følge av klimaendringer.

Les også: Slik jobber Meny aktivt for å kutte matsvinn

AV JORD ER DU KOMMET: Grønnsakens vei til liv starter i jorda. Foto: Pixelbliss / Shutterstock

4. Importerte grønnsaker eller norsk-produsert?

Det er mange gode grunner til å velge norske og lokalproduserte råvarer:

Støtte lokale produsenter, bidra til at det produseres mat der det er mulig og sikre lokale arbeidsplasser.

Grønnsaker dyrket på friland i Norge, som poteter, rotgrønnsaker, løk og kålvekster, er noe av det mest klimavennlige vi kan spise. Grønnsaker dyrket i drivhus, har derimot generelt høyere utslipp, og det kan være mer klimavennlig å importere grønnsaker dyrket på friland i Sør-Europa enn å dyrke i oppvarmet drivhus i Norge.

Et vanlig argument for kortreist mat, er at man reduserer transportutslippene ved å unngå mat som må transporteres langt. Transport utgjør ikke mer enn omtrent seks prosent av de totale klimagassutslippene knyttet til matproduksjon globalt, så hva slags mat man velger har mye mer å si for klimaet enn hvor langt den har blitt fraktet.

Importert frukt og grønt kan til tross for lavere klimagassutslipp enn mange andre varer, ha andre store utfordringer knyttet til seg i landene de produseres, som høyt vannforbruk, skadelig kjemikalieforbruk, dårlige arbeidsvilkår og konflikter med lokalbefolkningen. Eksempler kan være avokado-dyrkning, som krever mye vann, eller sprøytemiddelbruk på enkelte sitrusfrukter.

 

VARM DRIKKE: Nordmenn elsker kaffe. Da er det litt ekstra lurt å tenke miljøbevisst rundt den varme drikken. Foto: Dorottya Papp / Shutterstock

5. Kaffekapsel eller trakterkaffe?

Miljøbelastningen fra kaffe kommer ikke bare fra emballasjen.

Energi- og vannforbruk ved dyrking, gjødsling, foredling, og ikke minst bruksfasen, kan ha mer å si. Noen ganger kan emballasje i engangsdoser gjøre at vi bruker mindre av det som er inni emballasjen. I sum kan det gi en miljøgevinst.

Hvis man tar høyde for en viss mengde svinn når man trakter kaffe, er kapselkaffe (som hjelper deg å dosere riktig) et marginalt bedre miljøvalg, vel og merke dersom du leverer brukte kapsler til gjenvinning.

Hvis du drikker all kaffen du trakter, kommer filterkaffen marginalt bedre ut av sammenligningen.

Boen Gård på Tveit i Kristiansand

Boen Gård – kortreist og sesongbasert

Ærverdig og gammeldags, med et kjøkken bestående av kortreist og sesongbasert mat, og med et stort fokus på dyrevelferd. 

Denne uken lanserer Miljøfyrtårn reviderte kriterier for bærekraftig mat for flere bransjer. Kriteriene går blant annet ut på å øke andelen av økologisk mat, samt bruke mer lokalprodusert og sesongbasert mat. En Miljøfyrtårn-sertifisert virksomhet som er langt fremme på dette er Boen Gård på Tveit i Kristiansand.

Ærverdig og klassisk
Stuen på gården er innredet med klassiske detaljer.  Foto: Miljøfyrtårn

– Vi bruker ingen sprøytemidler. Moder natur er underfundig, er hun fornøyd så gir hun, er hun ikke fornøyd så viser hun det også, forteller Dagfinn Galdal, hovmester på Boen Gård.

Boen Gård høster grønnsaker, epler, bær, urter og honning fra egen hage. Høstens meny, en sauerase som heter svartfjes, beiter på egne uteområder, og fisken på menyen er villaks fra egen fiskerett.

– Vi har et lokalt uttrykk, og vi bruker gjerne “små-produsenter”,  som har et kjennskap til dyrene sine. Vi går til han som roper på kua i skogen, også rauter kua tilbake, forteller Galdal engasjert.

Historien til Boen Gård går helt tilbake til 1520-tallet, men gården har vært utilgjengelig for allmennheten frem til den ble åpnet for private arrangementer i 2012.  Nå tilbyr gården overnatting i de historiske byggene, samt unike fasiliteter for møter, kurs/konferanser og eventer.

 

Miljøfyrtårn har vært på besøk: Her kan du se en video. 

 

Grønnsaker dyrkes i egen hage
Grønnsaker som dyrkes i egen hage på Boen Gård. Foto: Miljøfyrtårn

 

Les også:  Lansering: Bærekraftig mat 

Bilde av ulike bærekraftige matvarer som grønnsaker og belgfrukter

Lansering: Bærekraftig mat

Reviderte kriterier for bærekraftig mat lanseres for flere bransjer

Matproduksjon står for omtrent en fjerdedel av klimagassutslippene globalt. Mat er også et betydelig miljøaspekt i mange norske virksomheter. Både Miljøfyrtårn og berørte bransjer har lenge ønsket å styrke innsaten på dette området. Derfor gleder vi oss stort over å lansere reviderte, og mer relevante kriterier for bærekraftig mat!

Miljøfyrtårn-virksomheter får nå god hjelp til å kunne redusere fotavtrykket knyttet til mat – og til å sikre en mest mulig bærekraftig matservering.

De reviderte kriteriene skal blant annet hjelpe virksomheter med å: begrense kjøttforbruket – øke andelen grønnsaker, frukt, korn og belgfrukter samt økologisk mat – og til å ta bevisste valg når det gjelder kjøtt og sjømat samt lokalprodusert og sesongbasert mat.

Mat er noe alle har et forhold til. Det vi spiser har følger for både natur og klima, og vi kan alle gjøre mer bevisste miljøvalg gjennom kostholdet, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Se hvilke kriterier som er endret.

 

Les også:

Bilde av ulike motiver som illustrerer plastleker, matavfall, natur og bærekraftig mat

Miljøfakta

Miljøfakta

Vil du fordype deg i et miljøtema eller trenger noe faglig informasjon om ulike miljøaspekter?

 

I våre faktaark har vi samlet masse nyttig informasjon om noen sentrale miljøtemaer:

 

 

Bærekraftig mat

Last ned

Naturmangfold

Last ned

Matsvinn

Last ned

Forsøpling, plast og engangsartikler

Last ned

Miljøgifter og plast i leker

Last ned

Vi publiserer jevnlig nye faktaark i forbindelse med oppdatering av våre sertifiseringskriterier.
Følg med videre for fakta om flere miljøtemaer!

Har du spørsmål eller konkrete ønsker til miljøfakta?
Send oss en e-post til: post@miljofyrtarn.no.

Hilde Rønning fra Viken Fylkeskommune og Mona Nilsen fra NORSUS

Elevene skal lære om matsvinn – Målet er å nå FN sin målsetning om å halvere matsvinnet innen 2030

Viken Fylkeskommune satser stort med flere prosjekter innenfor gratis skolemat og bærekraftige kantiner. Nå skal elevene på folkehøyskolene lære om matsvinn og bærekraftig mat i praksis.

En tredjedel av maten som blir produsert i verden går rett i søpla. Matsvinn fører til unødvendige klimagassutslipp, sløsing av verdifulle ressurser og dessuten er det en moralsk utfordring i en verden med skjev fordeling.

– Vi ønsker å ta vår del av ansvaret ved å redusere matsvinn og innføre mer bærekraftig mat i Viken fylkeskommune, forteller Hilde Rønning, seniorrådgiver, avd. for Klima og energi i Viken fylkeskommune.

5 kg spisbar mat kastet etter en lunsj


En liten time unna Oslo ligger Ringerike Folkehøyskole, som det hvert år bor elever fra hele landet på. Elevene spiser alle måltidene på skolen, og nå skal de lære mer om maten som ikke blir spist opp.

Sammen med NORSUS, norsk institutt for bærekraftsforskning, skal Viken fylkeskommune redusere matsvinnet på Folkehøyskolen.

Matsvinn fra Ringerike Folkehøyskole
Maten som ble kastet etter en lunsj på Ringerike Folkehøyskole.

Rønning og Mona Nilsen, seniorrådgiver i NORSUS, kickstartet prosjektet ved å vise elevene hva som ble igjen av mat etter dagens lunsj. Resultatet var ca. 5 kg spisbar mat.

Ringerike Folkehøyskole skal ha en veieperiode nå over to uker, så skal vi ha en workshop med kjøkkenpersonale hvor vi ser på tallene og finner frem til gode tiltak. Vi skal også ha en workshop med elevene hvor de selv skal være med å bidra, sette mål og lære om temaet. Etter at de har jobbet med tiltakene blir det ny veieperiode på to uker, forteller Rønning.

Hvert år forsvinner over 380 000 tonn spiselig mat i matindustrien, dagligvare-handelen, hoteller, kantiner og hos forbrukere i Norge. Dette representerer en verdi på 22 milliarder kroner og tilsvarer et klimagassutslipp på 1,35 million tonn Co2.

– Det er gledelig å se at Viken Fylkeskommune tar matsvinn på alvor. Ikke minst er det flott å se at elevene lærer om temaet, som forhåpentligvis fører til at de blir mer bevisst på matsvinn ellers i livet, enten de er på arbeidsplassen, skolen eller hjemme, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn. 

Fornøyd kjøkkenleder

Marianne Olerud, kjøkkenleder på Ringerike Folkehøyskole, snakker varmt om prosjektet.

Jeg håper at vi på kjøkkenet, ansatte og elever blir mer bevisst på hva de plukker på tallerken, spiser opp maten og ikke forsyner seg med mer enn hva de klarer å spise. Vi har blant annet innført mindre tallerkener som et tiltak. Men vi sier alltid til elevene at det er lov å forsyne seg flere ganger, sier Olerud med et smil.

Olerud har en filosofi om at spiseområdet ikke skal kalles kantine, men heller et kjøkken.

Elevene bor jo her. Der er jo deres hjem.

Kjøkkenlederen forteller videre at de har fokus på bærekraftig mat i flere ledd. Skolen er Miljøfyrtårn-sertifisert, henter poteter og grønnsaker fra egen hage, lager mat fra bunn og kutter ned på kjøtt ved å tilby mer vegetarmat.

Vi ser at elevene spiser med øynene. Er det mye grønt og fargerikt så spiser de godt.

Kjøkkenleder på Ringerike Folkehøyskole
Marianne Olerud, kjøkkenleder på Ringerike Folkehøyskole, forbereder dagens middag til elevene. 

Miljøfyrtårns lanserer nye kriterier for bærekraftig mat

Matproduksjon står for omtrent en fjerdedel av klimagassutslippene globalt, og er også et betydelig miljøaspekt i mange norske virksomheter.

Denne uken lanserer Miljøfyrtårn reviderte og mer relevante kriterier for bærekraftig mat.

De reviderte kriteriene skal blant annet hjelpe virksomheter med å:
begrense kjøttforbruket – øke andelen grønnsaker, frukt, korn og belgfrukter samt økologisk mat – og til å ta bevisste valg når det gjelder kjøtt og sjømat, samt lokalprodusert og sesongbasert mat.

Les også: Nye kriterier bærekraftig mat


Viken fylkeskommune har en rekke prosjekter under satsningen bærekraftige kantiner. Prosjektene omfavner folkehøyskoler, videregående skoler og ansattkantiner.

Les også: Viken fylkeskommune med banebrytende prøveprosjekt: bærekraftig og gratis skolemat til elevene

 


 

Bærekraftig kantinemat på Ål Vidregående skole

Viken fylkeskommune med banebrytende prøveprosjekt: bærekraftig og gratis skolemat til elevene

Elever som spiser seg mette på sunn og bærekraftig mat, lærer bedre. Det mener skoler i Viken, som satser på gratis skolemat, 30 % økologiske råvarer og vegetariske alternativer på menyen.

Klimagassutslippene knyttet til mat er beregnet til omtrent 25 % av de globale utslippene. Til sammenligning står transportsektoren, som eksempelvis fly, bil og lastebiler, for 21 % av de globale CO2-utslippene. Hva vi spiser har også en stor betydning for helsen vår.

Mange forbinder den tradisjonelle skolekantinen med søtsaker som selges til stive priser. Om ikke kantinen har fristende tilbud, oppsøker elevene nærmeste matbutikk for å kjøpe boller og sjokomelk i storefri. Ungdom har i mange tilfeller en diett som fører til en rask og høy blodsukkerstigning, men som deretter brytes raskt ned i kroppen.

Wenche Køso, administrasjonsansvarlig på Ål Videregående skole.
Wenche Køso, administrasjonsansvarlig på Ål Videregående skole.

Ål Videregående skole er en av 13 skoler i Viken fylkeskommune som skal teste ut gratis skolemat og omlegging til mer helsefremmende og bærekraftig mat i kantinen.

Vi håper at ungdommen skal trives enda bedre enn før og at det skal gis utslag i bedre resultater, forteller Wenche Køso, administrasjonsansvarlig på Ål Videregående skole.

Køso forteller videre at skolen tar utgangspunkt i Helsedirektoratets kostråd. Rådene anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede menger bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

– På morgen serverer vi ulike kornprodukter med melk. Til lunsj lager vi mye sunt og godt, som fargerike grønnsaker, linser, kikerter, bønner, quinoa, grov focaccia og pasta. Alt blir laget fra bunnen og alt er gratis for elevene. Etter lunsj setter vi også frem frukt til alle, forteller Køso.

Ål Videregående får hjelp og veiledning av Matvalget, som hjelper offentlige og private virksomheter med å legge om til en bærekraftig fremtid.

Fornøyde eleveElev på Ål Vidregående skoler

Elevene fikk en hyggelig overraskelse når de returnerte fra sommerferie til gratis mat i kantinen på Ål Videregående. Helene Rust fra helsefag skryter av det nye prosjektet.

– Jeg er veldig fornøyd med maten og hvordan alt er satt opp. Det er veldig bra at vi kan ta mat når vi selv vil, i friminutt og mellom timene. Maten er sunn og gir energi utover dagen, sier Rust smilende.

 

En kompisgjeng fra mekken sier spøkefullt at det kunne vært litt mer kjøtt, rullekebab for eksempel, men at de stort sett er veldig fornøyde.

– Potetene og pastaen er veldig god. Også er det utrolig bra at maten  er gratis. Det gikk en god del på penger på mElever ved Ål Vidregående skoleat før, forteller guttene om hverandre.


Miljøfyrtårn lanserer nye matkriterier

 

Miljøfyrtårn lanserer denne uken nye sertifiseringskriterier for bærekraftig mat, som innebærer at sertifiserte skoler og barnehager skal servere mat etter mange av  de samme rådene som Ål Videregående tar utgangspunkt i. Blant annet skal serveringsstedene tilby økt andel av økologiske produkter, redusere forbruk av kjøtt og øke andel grønnsaker, korn, belgvekster, frukt og bær.

– Mat er noe alle har et forhold til. Det vi spiser har følger for både natur og klima, og vi kan alle gjøre mer bevisste miljøvalg gjennom kostholdet. Det kan være alt fra å spise mindre kjøtt, til å bruke kortreist og sesongbasert mat, lage maten fra bunnen av og øke den økologiske andelen. Sist, men ikke minst kan man jobbe med å redusere matsvinner, som det dessverre er alt for mye av, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Ytreberg fortsetter.

– Virksomheter som serverer mat, enten det er skoler eller institusjoner, restauranter og kafeer, bør også ta sitt ansvar og tilby bærekraftige menyer.

 

Les mer: Nye kriterier bærekraftig mat

 

hamburger på tallerken

Restaurant tok grønne grep: Derfor kan du spise denne hamburgeren med god samvittighet

Verden står overfor mange miljøutfordringer, men på Døgnvill gjør de sitt for at du fortsatt kan nyte mat på «fy-listen».

På Vulkan, midt i et av Oslos beste mat-områder, ligger Døgnvills originale restaurant. Der har de tatt i mot sultne gjester siden 2012, og at det fortsatt er fullt kveld etter kveld vitner om at det er et spisested som setter smaken i sentrum.

Konkurransen har ikke akkurat blitt mindre med årene, for Oslo bugner over av burgerrestauranter av høy kvalitet. Døgnvill ønsker å skille seg ut med høy kvalitet på maten – og med et tungt fokus på bærekraft.

– Kundene ønsker ikke bare gode burgere, de har også forventninger til bedrifters ansvarlighet og bærekraft. I tillegg til å være et populært spisested, er Døgnvill et sertifisert Miljøfyrtårn, som jobber for å være bærekraftige i alt de gjør. Vi har jobbet spesielt aktivt mot matsvinn, sier daglig leder og gründer Tarje Haakstad.

Alle Døgnvills fem spisesteder, i Oslo, Trondheim og Stavanger, er med i KuttMatsvinn2020, og gjennomfører daglige miljøtiltak.

Tatt store grep

Siden Døgnvill ble sertifisert i 2017, har restauranten gjort store endringer for å redusere matavfallet deres.

– Vi har vært veldig nøye på at vi skal kaste mindre mat. For å få til det har vi fulgt nøye med på hvilke mengder gjestene våre ikke spiser, og så har vi justert porsjonene våre. På den måten har vi dramatisk redusert vårt matsvinn. Vi har også gått gjennom egne rutiner for å se hvor vi kan stramme inn, sier daglig leder og gründer Tarje Haakstad.

Matsvinn et enormt problem

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, sier hun er veldig glad for at Døgnvill har blitt et sertifisert Miljøfyrtårn, og at de har gått så nøye gjennom egne rutiner for å redusere eget matsvinn.

– En tredel av all mat som produseres i verden ender i søpla i stedet for å bli spist, og globalt står matkasting for rundt åtte prosent av alle menneskeskapte klimautslipp. For å klare å redusere miljømessige konsekvenser knyttet til matproduksjon, må matsvinnet reduseres betydelig. Derfor er det viktig at store aktører som Døgnvill blir med på laget.

Ytreberg legger til at norske myndigheter sammen med matbransjen har et mål om å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Miljøfyrtårn vil hjelpe bransjen med å nå denne målsettingen. Alle virksomheter som godkjennes som Miljøfyrtårn må derfor ha et aktivt forhold til å kutte matsvinn.

Haakstad sier videre at Døgnvill har gått gjennom alle områder i restaurantene sine for å se hvordan de kan bli mer miljøvennlige.

– Det har gjort så vi har redusert strømforbruket vårt, og også blitt mye mer nøye og flinkere når det gjelder sortering av avfall. I tillegg har vi gått en lang runde for å finne ut hva vi kaster mest av, og det har gitt oss mulighet til å få avtale om emballasjereduksjon med leverandører. Vi er også veldig opptatt av å fjerne plast, og er på veldig god vei. I løpet av 2019 skal vi ikke ha noe plast som går ut av restauranten, sier Haakstad.

Bygger sten for sten

Han har vært på hele reisen fra Døgnvill først åpnet dørene for syv år siden. Siden da har de altså åpnet flere nye restauranter, og har mål om nye. Likevel sier Haakstad at de aldri tar snarveier.

– Vi håper å åpne en ny restaurant hvert år, men bygger sten for sten. Vi skal ha full kontroll på enhetene våre, og har veldig fokus på lokalet. Vi etablerer oss aldri i en by dersom vi ikke får lokalene som passer for oss, avslutter han.

Ytreberg forteller at en Miljøfyrtårn-sertifisering er et konkret verktøy for å få kontroll på miljøpåvirkningen du har i driften, og det stimulerer til innovasjon og nytenking.

– Det bidrar til å oppnå en mer lønnsom drift, og bedriften din kan blant annet spare utgifter på avfallsreduksjon, lavere energiforbruk og smartere transportløsninger, sier den daglige lederen i Miljøfyrtårn.

Fordeler som Miljøfyrtårn

Det er mange fordeler for norske bedrifter som blir miljøsertifisert.

– Ved siden av at bedriften tar et ansvar for en grønn fremtid, stilles det strengere og strengere miljøkrav i offentlige anskaffelser. Med Miljøfyrtårn-sertifisering blir bedriften kvalifisert til å delta i flere anbud. Ansatte er også mer miljøbevisst i valg av arbeidsgiver. I tillegg viser en undersøkelse utført av Respons Analyse i 2018 at 75 prosent av norske forbrukere foretrekker å kjøpe produkter eller tjenester fra bedrifter som er miljøsertifisert, sier hun.

Tall fra Miljøfyrtårns kundeundersøkelse 2018 blant private virksomheter viser at det lønner seg å være sertifisert:

  • 81 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad miljøforbedringer.
  • 52 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad omdømmeforbedring som følge av sertifiseringen.
  • 40 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad reduserte kostnader som resultat av sertifiseringen.

Vil du bli et sertifisert Miljøfyrtårn? Slik gjør du det!

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

jord og planter i kjøkkenhage

Arbeidet med bærekraftig mat har skapt et bedre skolemiljø

Haugjordet ungdomsskole opplever økt trivsel og et sunnere skolemiljø. Mer bærekraftsfokus har vært utslagsgivende for dette.

Det var høsten 2017 at skolen bestemte seg for at bærekraft skulle settes øverst på agendaen, for å skape en grønnere skole, med mer engasjement og kompetanse hos elevene. Som en del av dette arbeidet startet skolen et 3-årig undervisningsopplegg i folkehelse og livsmestring, og ble en Røre-skole som gir muligheter til å realisere mange av prosjektene som planlegges.

Folkehelse og livsmestring er sentrale tverrfaglige temaer i fagplanene som trådte i kraft 2020. Grepene som skolen har tatt bidrar dermed til at disse temaene får god plass både i fag og i skolens helhetlige arbeid. Elevene på Haugjordet får blant annet tilbud om gratis frokost hver dag, med sunn og næringsrik mat, og de kan handle mat midt på dagen i skolens egen kantine. Psykisk helse er også innført som et tverrfaglig tema i norsk skole; et tema som skolen har tatt på alvor med prosjektet «Robust ungdom». Dette skal gi elevene økt kunnskap om blant annet tanker, følelser og adferd.

– Det at vi er sertifisert som Miljøfyrtårn viser at vi tar bærekraft på alvor, sier rådgiver ved skolen, Eva Marie Parelius.

Bevisshet, matglede, sosialt fellesskap og trivsel

Vår oppgave er å motivere elevene for videre skolegang, og gjøre dem rustet til å kunne mestre et framtidig arbeidsliv. Målet med å iverksette miljøtiltak var å få mer praksis inn i skolehverdagen, for at elevene skal kunne se resultater av læringsprosessen og få et helhetsperspektiv som de kan ta med seg videre i livet. Bevissthet rundt viktigheten av bærekraftig, økologisk og kortreist mat har stått i fokus og blitt implementert inn i fagene mat og helse, natur og friluft og innsats for andre. Et annet mål vi også har er å skape matglede hos elevene, da forskning viser at det er sammenheng mellom næringsrikmat og skoleprestasjoner, forteller Eva Marie Parelius.

– Denne høsten skal vi bygge grillplasser på uteområdet til skolen, noe som vil gi oss muligheten for hyggelige matstunder ute med elever og flere fag har muligheten for å bruke det i sin undervisning. Sosialt fellesskap og trivsel er viktig. Maten behøver ikke alltid å være for å bli mett, men for å skape gode sosiale arenaer.

Små og effektive grep

Ungdomsskolen som ligger i Nordre Follo, har 520 elever og 60 ansatte. Siden skolen ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, ble de oppmerksomme på at de hadde en del å gå på i sitt miljøarbeid, og at det var mange små grep som kunne gjøres forholdsvis raskt og enkelt. Særlig skolens kantinedrift og avfallshåndtering ble gjennomgått. Dette er noen av tiltakene som ble gjort:

  • Alt av papp og plast ble byttet ut til fordel for glass og stentøy.
  • Mer bevissthet og tilrettelegging rundt kildesortering, slik at alle kan bruke det enkelt.
  • Tilrettelegging for at matavfallet fra kantine og skolekjøkken sorteres, og legges i innkjøpte kompostbinger hvor de kan produsere egen matjord.
  • Alle meltyper er byttet ut med økologisk mel (leveres fra en lokal gård). Melet brukes både i faget mat og helse og til produksjon av varer som selges i kantina.
  • Etablering av egne kjøkkenhager, med involvering av faglærere som underviser i natur og friluft, innsats for andre og mat og helse.
  • Etablert mål om å produsere frukt og grønnsaker selv, til bruk både i skolekantinen og på skolekjøkkenet som har rundt 200 elever innom hver uke.
  • Etablert bærekraftig utvikling som et eget tverrfaglig tema i nye lærerplaner fra 2020.
jord og planter i kjøkkenhage jord og planter i kjøkkenhage
Etablering av kjøkkenhage og dyrking av grønnsaker/frukt er iverksatt.

Alle disse tiltakene bidrar til å lære elevene å bli bevisste forbrukere som kan ta bærekraftige valg, og gir forståelse om hvordan bruk og valg av mat har innvirkning på individet, miljøet og verden vi lever i.  Det er viktig at skolen går foran som et godt eksempel og har bærekraft øverst på agendaen, sier rådgiver.

Skolens arbeid med miljø og bærekraft er et eksempel på at små tiltak kan gjøre en stor forskjell i hverdagen.

Vi har gått bort fra å være storforbrukere av engangsutstyr og halvfabrikata i kantina, til å produsere kortreist og økologisk mat til eget bruk, noe som sparer miljøet på grunn av mindre transport til varefrakt.

Den største gevinsten på sikt er det holdningsskapende arbeidet med ungdommene på skolen, og fokuset på sunn, næringsrik og riktig kosthold i kombinasjon med at elevene får være med på praktisk rettet arbeid som gir dybdelæring og trivsel.

Miljøarbeidet gir mange fordeler:

–  Aktiviteter som elevene liker er de som fører til økt kunnskap og engasjement.

jord og planter i kjøkkenhage