Publiserte endringer

Basert på interne erfaringer og tilbakemeldinger fra relevante fagmiljøer, kunder og nettverk, foretar vi kvartalsvis justering av enkeltkriterier. 

Miljøfyrtårn har totalt 79 gjeldende bransjekriterier, per november 2018. Bransjer berørt av revisjoner og justeringene er listet opp under med beskrivelse av endringene.

 

Justeringer – fjerde kvartal 2018:

Kriteriesett Hovedendringer
Felleskriterier

Nye kriterier som begrenser bruken av engangsartikler til matservering og drikkevannsposter med kjøpevann.

I innkjøpsrutinene for både privat og offentlig sektor er det lagt til at virksomheter ikke skal kjøpe produkter som inneholder tilsatt mikroplast.

Idébank avfall:

  • 10 nye ideer til idébank for avfall med tiltak som reduserer avfallsproduksjonen og plastbruken, samt forbedrer avfallshåndteringen.
  • 5 nye ideer rundt temaet matsvinn med tiltak for hvordan matavfallsmengder kan reduseres.

Idébank transport:

  • Oppdaterte idéer på økokjøring:
    • 11 tips fra Naturvernforbundet
    • Instruksjonsvideo fra Statens Vegvesen
Byggeier

Justering av ID 1796, tilhørende veiledning og sertifisørs veiledning: Energivurdering i henhold til energimerkeforskriften (dokumentasjonskrav).

Nye kriterier på tiltak for oppsamling av maling- og pussrester samt at alternativer til plastdekke skal vurderes ved nyetablering/rehabilitering av uteområder.

Nytt tiltak til idébank energi:

  • Energibruk og håndvask - er det montert vannbesparende kranfiltre?
Barnehage

Revisjon av hele kriteriesettet. Dette er hovedendringene oppsummert:

  • 13 kriterier før revisjon – totalt 10 kriterier eter revisjon.
  • 7 kriterier flyttet inn i idébank for miljøtiltak barnehage.
  • 4 nye kriterier der 1 kriterium handler om å unngå innkjøp av leker som inneholder miljøgifter og mikroplast. 1 kriterium omhandler matsvinn.
  • 1 kriterium om IK-mat og på å unngå plastdekke i barnehager ved nybygg og rehabilitering.
  • 5 kriterier er omformulert og uten større endringer. Det gjelder presisering og forbedring av eksisterende veiledere.
  • 1 av kriteriene som er omformulert forsterker fokus på det miljøpedagogiske opplegget ved å utvikle en idébank med miljøtiltak for barnehager.

Idebank barnehager og miljøpedagogisk opplegg
Et av barnehagens viktigste bidrag for ytre miljø er å involvere barna og legge til rette for et læringsmiljø og gode miljøpedagogiske opplegg som stimulerer barnas nysgjerrighet, engasjement og bevissthet rundt miljøspørsmål og bærekraft. Vi håper at vi ved denne revisjonen har styrket dette fokuset ved å utvikle en egen idébank med miljøtiltak for barnehager, som også er en inspirasjonskilde til mange gode miljøpedagogiske læringsarenaer.

Matsvinn
Et kriterium som omhandler matsvinn og måling av hva som kastes av mat. Et av FNS bærekraftsmål er å redusere matsvinnet i verden med 50% innen 2030. Miljøfyrtårn følger opp den målsetningen gjennom kriterium om matsvinn. For å kunne identifisere tiltak for matsvinn og bli mer bevisst på hva som kastes av mat, skal en aktivitet være å måle matavfallet/svinnet i en periode (minimum 1 uke). Ved førstegangssertifisering eller ved første resertifisering (eksisterende virksomheter) er det tilstrekkelig at målemetode er valgt og plan for gjennomføring av måling er beskrevet. Det anbefales at barna involveres i arbeidet med matsvinn og at pedagogiske aktiviteter iverksettes. Utover måling og veiing, kan dette være å ta bilder av matavfallet, lage konkurranser, snakke om hvorfor mat kastes, hvorfor spiser man ikke opp maten sin, hvor kommer maten fra osv. I fremtidige klima- og miljørapporter skal tiltak på matsvinn fremkomme under gjennomførte tiltak samt i handlingsplanen.

Plast og miljøgifter
To kriterier omhandler hvordan man kan unngå mikroplast og farlige giftstoffer ved innkjøp av nye produkter og ved bygging og vedlikehold av barnehager. Mange leker er laget av plast. Plast og miljøgifter brytes ikke ned og kan bli liggende lenge i nærmiljøet, naturen og kroppen vår. Plastleker kan utgjøre en fare for naturen. Dette fordi plast ikke brytes ned i naturen, men smuldrer opp i mindre biter (mikroplast), som da kan tas opp av dyr som tror det er mat. Dyr kan også sette seg fast i plastposer, tau og andre større plastgjenstander. Plastleker kan dessuten inneholde både tungmetaller, farlige løsemidler og konserveringsstoffer som bisfenol A.

Kjøpesenter

Justering av ID 553 m/veiledning:

Kravet justeres fra å gjelde alle leietakere til å konsentrere seg om de største leietakerne.

Sjekklisten er anbefalt anvendt på alle leietakere, men skal minst brukes på de største leietakerne.

Dagligvare

Nytt kriterium på at forbruksprodukter til videresalg/anvendelse på kunder ikke skal inneholde mikroplast.

Nytt kriterium på utarbeidelse av handlingsplan for utfasing av plastbaserte engangsartikler.

Nytt kriterium på gjenbruksnett til frukt og grønt samt økning av tilbud på løsvektvarer.

Butikk

Justering av ID 436:

Fjernet krav om nedbrytbar innpakningspapir, lagt til krav om å i størst mulig grad bruke resirkulert papir som kan materialgjenvinnes på nytt.

Nytt kriterium på at forbruksprodukter til videresalg/anvendelse på kunder ikke skal inneholde mikroplast.

Apotek/Frisør/Dyrepensjonat/Bilpleie

Nytt kriterium på at forbruksprodukter til videresalg/anvendelse på kunder ikke skal inneholde mikroplast.

Grønne arrangement/grønne konferanser

Nye kriterier på reduksjon av engangsartikkelbruk, etablering av pantesystem for mat-/drikkeemballasje samt forbud mot frislipp av effektmaterialer som kan bidra til forsøpling

Havnevesen

Navn på kriteriesettet endret fra "Havnevesen" til "Havner"

Nytt kriterium som presiserer kravet om avfallsplaner i havner iht. kap. 20 i forurensningsforskriften

Justering av veiledning ID 1978: Eksemplifisering av hva som forventes.

Nye kriterier på vedlikehold av egne fartøy for å hindre spreding av mikroplast og miljøgifter samt at havnen skal være pådriver for å redusere marin forsøpling.

Rederi

Nytt kriterium på at reisende på personferger skal informeres om marin forsøpling.

Risikobransjer

Justering av ID 2016: Tilføyd krav om at tilsynsrapport skal lastes opp i miljøkartleggingen samt presiseringer av hva sertifisør skal sjekke.

Justering av ID 44: Sertifisørs veiledning ble endret for å presisere at gyldighetsdato skal sjekkes, eller alder på tillatelsen dersom det ikke er gitt gyldighetsdato.

Malermester

Justering av ID 72: Presisering at dekkmateriale av resirkulert materiale er å foretrekke.

Nytt kriterium på krav om tiltak for oppsamling av maling- og pussrester.

Pulverlakkering

Nytt kriterium på at pulverlakkrester skal håndteres som farlig avfall med mindre det kan dokumenteres at avfallet ikke klassifiseres som farlig avfall.

Rørlegger

Justering veiledning ID 1972: Oppdatert med TEK-17.

Gjenvinningsbedrift

Nytt kriterium på forsvarlig lagring av plastavfall.

Idrettsanlegg

Nytt kriterium på at alternativer til plastdekke skal vurderes ved nyetablering/rehabilitering av uteområder.

Sykehjem

Justering av ID 743: Vaskbare løftekladder skal benyttes. Utfyllende veiledning.

Renholdsbedrift

Nytt kriterium om bruk av tredjeparts miljømerkede renholdstekstiler.

Vaskeri

Nytt kriterium på utredning av muligheter for å filtrere ut fibre fra tekstiler under vaskeprosessen.

Menighet

Endring av ID 1334: Årlig miljøarrangement kan om ønskelig gjennomføres alene, uten annen lokal aktør involvert.

Begravelsesbyrå

Endring av ID 1853: Endring av materiale på stellefrakker. Det er nå krav om å bruke vaskbare stellefrakker når det er forsvarlig mht. hygiene.

Drosjesentraler med løyvehavere

Justering av ID 1788: Drosjesentraler med tilknyttende løyvehavere skal tilby sine ansatte bedriftshelsetjeneste på tross av manglende juridisk krav om dette.

Parkvesen

Justering av navn på kriteriesett: "Parkvesen" er endret til "anleggsgartner".

Bilverksted

Justering av ID 684: Legges også til "bilverksted".

Organisert friluftsliv, tilrettelegger for friluftsliv

Justering av ID 640: Legges også til "organisert friluftsliv" og "tilrettelegger for friluftsliv".


Allerede i gang med resertifisering?

Dersom dere allerede er i gang med resertifiseringen og har opprettet miljøkartlegging, kan dere selv velge om dere vil ta inn de nye kriteriene.


 

Justeringer – andre kvartal 2018:

Kriteriesett Dato endringer Hovedendringer
Idrettslag
11.06.2018

Et nytt kriterium til idrettslag som har kunstgressbaner. Idrettslag skal innføre rutiner og tiltak for å hindre og redusere utslipp av gummikuler/mikroplast i naturen. Mikroplast fra gummigranulat fra kunstgressbaner kan utgjøre en betydelig kilde til mikroplastforurensning i Norge. Les mer på Miljødirektoratets sider.

Idrettsanlegg
14.06.2018

Et nytt kriterium til idrettsanlegg med kunstgressbaner. Det skal innføres rutiner og tiltak for å hindre og redusere utslipp av gummikuler/mikroplast i naturen. Mikroplast fra gummigranulat fra kunstgressbaner kan utgjøre en betydelig kilde til mikroplastforurensning i Norge. Les mer på Miljødirektoratets sider. Stoppet 15 kriterier pga dubleringer samt samkjørt og erstattet med 8 byggeier kriterier. I dag totalt 16 kriterier.

Byggeier
15.02.2018

Justert 2 kriterier, kun språkendringer. I dag totalt 15 kriterier.

Grunnskole/SFO
15.02.2018

Tydeliggjort kriterier samt lagt til veiledning og verktøy som viser eksempler til gode undervisningsopplegg og linker til relevante nettsteder. Tydeliggjort fokuset på den løpende undervisningen gjennom året. Stoppet 2 kriterier som legges inn som eksempler i id 1007 og 1875. Omformulert 1 kriterium samt lagt til et nytt kriterium som omhandler stoffkartotek. I dag totalt 12 kriterier.

Videregående/Folkehøgskole
15.06.2018

Stoppet kriterium id 1007, som sier at skolen skal en gang i året bruke miljø som tema på aktivitetsdag eller fagdag.

Miljøfyrtårn oppfatter at kriterium om en miljødag på videregåendeskoler er uhensiktsmessig blant annet fordi videregående skoler kan ha organisatoriske utfordringer knyttet til fag- og timefordeling og bruk av faglærere når man arrangerer fagdager/aktivitetsdager. Miljøfyrtårn ønsker istedenfor å tydeliggjøre fokuset på den løpende undervisningen gjennom året. Miljøfyrtårn har derfor stoppet id 1007, og omformulert kriterium id 1875, samt lagt til veiledning med gode eksempler og verktøy. 

Før justering id 1875:
«Skolen skal årlig gjennomføre et miljøprosjekt for minimum ett av skole trinnene, der et av miljøtemaene til Miljøfyrtårn anvendes og relateres til lærerplanen

Omformulert id 1875:
«Miljøtemaene i Miljøfyrtårn skal anvendes i undervisning i tråd med læreplanen. Skolen skal komme med eksempler på hvordan tema miljø er lagt inn i undervisningen i de aktuelle skoletrinnene.»

Veiledning:
Miljøfyrtårns miljøtema som er aktuelle i undervisning: avfall, energi, innkjøp, utslipp til vann/luft/jord, klima, transport. Opplæring innen et miljøtema knyttes inn i de ulike fagene etter beste evne. Miljøfyrtårn ønsker å vise til nyttige sider for relevant pedagogisk læremateriell for temaer innen miljø. Det er utarbeidet veiledning med tilgang til gode eksempler. I grunnskolens fagplan er det mange tema som tar for seg miljø, slik at dette kriteriet blir lett integrert i det fagpedagogiske opplegget som skolen allerede har.

Sertifisør skal undersøke at skolen har lagt inn noen eksempler på hvordan tema miljø er lagt inn i undervisningen for de aktuelle trinnene


Yrkesskoler
Per idag så har ikke Miljøfyrtårn egne bransjekriteriesett til yrkesfaglige skoler. For å sikre samme praksis i nettverket, anbefaler vi at yrkesfaglige skoler kun benytter videregåenskole/folkehøgskole (sammen med felleskriterier og byggeier/leietaker), og ikke legger til bransjespesifikke kriteriesett (frisør, bilverksted etc). Disse bransjespesifikke kriteriesettene er kunderelaterte kriterier, og sertifiseringsprosessen vil bli for omfattende dersom disse kriteriene også trekkes inn i sertifiseringsunderlaget. Yrkesfaglige skoler skal derfor fokusere på miljøaspektene i felleskriteriet, leietaker/byggeier, og videregående skole/folkehøgskole. Skolen må da sikre at programfagene i sertifiseringsprosessen blir involvert på de miljøaspektene som går på tvers av skolen, for eksempel kildesortering.

Miljøfyrtårn har tidligere hatt et kriterium som sier følgende; «Relevante bransjekriteriesett skal brukes aktivt i undervisningen i programfagene (for eksempel kan "Frisør" anvendes i opplæringen av frisører)

Selv om de bransjespesifikke kriteriesettene ikke blir en del av sertifiseringsgrunnlaget til skolen, så anser Miljøfyrtårn det som vesentlig da flere av kriteriene kan ha en relevans i forhold til det som går på elevenes kunnskap på miljø, samt ha en forståelse av bedriftens miljørutiner når de kommer ut i arbeidspraksis. Miljøfyrtårn har derfor valgt å ta inn igjen tidligere kriterium id 1037 i videregående skole, men med en annen formulering.

Omformulert kriterium id 2018:
«De ansvarlige for undervisningen for programfagene skal være kjent med de bransjespesifikke kriteriesettene for sitt programfag (f.eks. frisør, bilverksted,
etc.) og vurdere om enkelte av kriteriene kan benyttes i undervisningen.»

Veiledning:
Skolen skal undersøke om det finnes bransjespesifikke kriteriesett for sine egne programfag. Det kan feks. være: frisør, byggentreprenør, elektroentreprenør, bilverksted, grafisk bedrift etc. Skolen må deretter sørge for at de ansvarlige for undervisningen for programfagene mottar de aktuelle bransjespesifikke kriteriesettene, samt be dem om å vurdere om enkelte av kriteriene i kriteriesettene kan benyttes i undervisningen. Dersom det er aktuelt, skal kriteriet i miljøkartleggingen besvares med å liste opp de aktuelle bransjespesifikke kriteriesettene, samt kommentere om de ansvarlige for undervisningen for programfagene har mottatt dem.

Frisør
11.06.2018

Ingen endringer, kun lagt til obligatorisk. I dag totalt 12 kriterier.

Grønne konferanser
11.06.2018

Lagt til veiledning, ellers ingen endringer i kriterier, kun lagt til obligatorisk. I dag totalt 18 kriterier.

Dyrepensjonat
11.06.2018

Forkortet navn til kun Dyrepensjonat. Målgruppen er alle type Dyrepensjonat. Stoppet 6 kriterier pga dubleringer av kriterier samt at forskrift om omsetning og midlertidig hold av dyr  ivaretar en del av kriteriene. 

Omformulert 3 kriterier, lagt til veiledning samt utarbeidet egenerklæringsskjema for å dokumentere oppfyllelsen av forskriften. Lagt til 3 nye kriterier som peker på sentrale punkter i forskriften som skal dokumenteres. I dag totalt 10 kriterier.

Ventilasjons/kulde og varmepumpearbeid
11.06.2018

Endret navn fra Ventilasjonsentreprenør til Ventilasjons/Kulde og varmepumpearbeid. Tilsvarer standard næringskode (SN 2007);
43.222 - Kuldeanlegg- og varmepumpearbeid
43.223 - Ventilasjonsarbeid

Lagt til ett nytt kriterium vedrørende krav til F-gass sertifikater. I dag totalt 11 kriterier.

Elektrisk installasjonsarbeid
12.06.2018

Endret navn fra Elektroentreprenør til Elektrisk installasjonsarbeid iht. Standard Næringskoder SN 2007 (43.21 Elektrisk installasjonsarbeid). Stoppet et kriterium. I dag totalt 7 kriterier.

Bofelleskap innen omsorg
12.06.2018

Begrepet beboerinstitusjon brukes i svært liten grad av miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter. Miljøfyrtårn mener derfor det er modent for et navneskifte på bransjekriteriesettet. Miljøfyrtårn har valgt å se til SN 2007, Standard næringskoder (SN 87.2 og 87.3), der det brukes blant annet begrepet bofelleskap innen omsorg for psykisk utviklingshemmede, psykisk helsearbeid og rusmiddelomsorg, samt bofelleskap innen omsorg for eldre. Miljøfyrtårn forkorter navnet til Bofelleskap innen omsorg, men målgruppen for kriteriesettet er: Bofelleskap innen omsorg for psykisk utviklingshemmede, psykisk helsearbeid og rusmiddelomsorg, re-/habiliteringsinstitusjoner, samt bofelleskap innen omsorg for eldre. Beboerne kan være lokalisert i en bygning eller i spredt struktur med flere boenheter men på samme lokasjon. Omformulert 2 kriterier, der begrepet virksomhet benyttes istedet for institusjon. Miljøaspektene er de samme, ingen endringer. I dag totalt 8 kriterier.

Grafisk bedrift, Mekanisk verksted, Plastindustri – termoplast, Pukk- og grusverk, Pulverlakkering, Stoppmøbelindustri, Trebearbeidende, Iskremfabrikk/meieri, Kjøttbearbeidende industri, Havnevesen, Rederi – innenriks, Tankanlegg/engroshandel med drivstoff og brensel, Maskinentreprenør, Veitransport, Bensinstasjon, Bilverksted, Bilpleie, Skade- og lakkverksted, Engroshandel
15.06.2018

Miljøfyrtårn hadde tidligere et kriterium i Felleskriteriet som sa følgende: «Virksomheten skal ikke ha åpne pålegg fra offentlig tilsynsmyndighet som er relatert til arbeidsmiljø og/eller ytre miljø.»

Virksomheter som hadde åpne avvik fra tilsynsmyndighet på sertifiseringstidspunktet, kunne ikke bli Miljøfyrtårnsertifisert. Miljøfyrtårn har valgt å stoppe kriteriet ved sist revisjon av Felleskriterier. Praksisen nå er at avvikssystemet skal fange opp avvik fra tilsynsmyndigheter og at virksomheten har et system for å lukke avvik.

Miljøfyrtårn har sett et behov for å ansvarliggjøre virksomheten ved alvorlige avvik fra offentlige tilsynsmyndigheter, og har derfor utarbeidet et nytt bransjekriterium i de mest utsatte bransjene med høy miljørisiko. Dette ansvarliggjør virksomheten til å informere Miljøfyrtårn ved alvorlige brudd på lover og forskrifter fra tilsynsmyndigheter.

Nytt Kriterium: «Virksomheten skal informere Miljøfyrtårn ved alvorlige avvik fra offentlig tilsynsmyndighet som er relatert til arbeidsmiljø og/eller ytre miljø.»

Veiledning: Eksempler på tilsynsmyndighet: Miljødirektoratet, arbeidstilsynet, Fylkesmannen, Mattilsynet etc.

Eksempel på alvorlige avvik kan f.eks. være: ulovlig utslipp, fraværende internkontrollsystem, salg av forbudte kjemikalier til private, avfallslagring eller behandling av farlig avfall.

Spørsmål vedrørende de justerte kriteriene kan stilles til anne.kristin@miljofyrtarn.no. Sporing av endringer kan sendes ved forespørsel.

 

 

Justeringer – første kvartal 2018:

Kriteriesett Dato endringer Hovedendringer
Mekanisk verksted
08.02.2018

Målgruppen er Industri, næringskode 24, Produksjon av metaller. Næringskode 24 Produksjon av maskiner og utstyr og 28 Produksjon av maskiner og utstyr til generelt bruk. Inkluderer Mekanisk verksted med overflatebehandling, både kjemisk/elektrolytisk og mekanisk. Inkluderer ikke skipsverft eller småbåthavner. Stoppet 4 kriterier som følge av dubleringer med Felleskriteriet, utdaterte kriterier og ønske om fokus på vesentlighet. Risikoanalyse på indre og ytre miljø ligger i dag i Felleskriteriet. For bransjene med stor miljørisiko som f.eks. industri er det nå utarbeidet eget kriterium med vekt på risikovurdering på ytre miljø med tilhørende veiledning på hvilke momenter som bør risiko vurderes. Momentlisten er bare et eksempel og ikke uttømmende.  Det er lagt til 6 nye kriterier, der to kriterier dekker mekanisk verksted som utfører kjemisk/elektrolytisk overflatebehandling samt mekanisk overflatebehandling (disse kriteriene er forskriftsregulert i dag i forurensingsforskriften kap. 28 og 29). Samt kriterier som fokuserer på tiltak for å redusere svinn og Forskrift om industrivern for virksomheter over 40 ansatte. I dag totalt 14 kriterier.

Trebearbeidende industri
08.02.2018

Målgruppen til Trebarbeidende industri er Næringshovedområde C «industri».  Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler. Bransjen omfatter også virksomheter som driver med saging, høvling og impregnering av tre, produksjon av finer, kryssfiner, lamelltre, sponplater, fiberplater og andre bygnings- og møbelplater av tre, produksjon av treemballasje, monteringsferdige hus og bygningsartikler (dører, karmer, takstoler m.v.). Stoppet 4 kriterier som følge av dubleringer med Felleskriteriet, og ønske om fokus på vesentlighet. 7 nye kriterier, bl.a.; Forskrift om industrivern, Enovas industrinettverk, tiltak for å redusere svinn og risikoanalyse på ytre miljø. I dag totalt 18 kriterier.

Plastindustri - Termoplast
15.02.2018

Stoppet 9 kriterier som følge av dubleringer med Felleskriteriet, utdaterte kriterier og ønske om fokus på vesentlighet. 4 nye kriterier som omhandler risikoanalyse med momenter på ytre miljø, produktkontrolloven (substitusjon), reduksjon av svinn og industrivernforskriften. I dag totalt 18 kriterier.

Glassbearbeidende industri
15.02.2018

Stoppet 4 kriterier som følge av dubleringer med Felleskriteriet, utdaterte kriterier og ønske om fokus på vesentlighet. 6 nye kriterier som omhandler risikoanalyse med momenter på ytre miljø, produktkontrolloven (substitusjon), Enovas industrinettverk og industrivernforskriften. I dag totalt 15 kriterier.

Pukk- og grusverk
15.02.2018

Stoppet 9 kriterier som følge av dubleringer med Felleskriteriet, utdaterte kriterier og ønske om fokus på vesentlighet. 5 nye kriterier som omhandler å dokumentere at Forurensningsforskriften kap. 30, Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, er oppfylt gjennom egenerklæring fra daglig leder. Samt risikoanalyse med momenter på ytre miljø, industrivernforskriften, substitusjon og kontroll på vesentlige arbeidsmiljøfaktorer. I dag totalt 19 kriterier.

Borettslag
22.01.2018

Stoppet 5 kriterier som følge av revisjon av Felleskriteriet, utfasing av bør kriterier, samt dubleringer og ønske om fokus på vesentlighet.
I dag totalt 12 kriterier.

Alpinanlegg
11.01.2018

Stoppet 8 kriterier som følge av revisjon av Felleskriteriet, utfasing av bør kriterier, samt dubleringer og ønske om fokus på vesentlighet. 4 nye kriterier og 7 omformulert.
I dag totalt 24 kriterier.

Apotek
03.01.2018

Stoppet 4 kriterier som følge av revisjon av Felleskriteriet, utfasing av bør kriterier, samt dubleringer og ønske om fokus på vesentlighet. Samt en ny ID hentet fra butikk, som omhandler og aktivt profilere miljømerkede produkter. I dag totalt 5 kriterier.

Betongvareindustri
15.02.2018

Stoppet 4 kriterier som følge av dubleringer med Felleskriteriet, og ønske om fokus på vesentlighet. 5 nye kriterier, bl.a.; Forskrift om industrivern, tiltak for å redusere utslipp av plastarmering i naturen, og risikoanalyse på ytre miljø. I dag totalt 18 kriterier.

Stoppmøbelindustri
15.02.2018

5 nye kriterier, bl.a.; Forskrift om industrivern, risikoanalyse på ytre miljø, sikkerhetsdatablad, produktkontrolloven og substitusjon, samt rutiner for måling og kontroll av de vesentligste arbeidsmiljøfaktorene. I dag totalt 12 kriterier.

Galvanisk bedrift
15.02.2018

Galvanisk bedrift tilhører Næringshovedområde C "industri" og 25.6 Overflatebehandling og bearbeiding av metaller. Overflatebehandling er regulert i forurensningsforskriften kap. 28, kjemisk/elektrolytisk overflatebehandling, samt kap. 29, Mekanisk overflatebehandling. Se også veiledning fra Miljødirektoratet. Stoppet 9 kriterier som følge av dubleringer med Felleskriteriet, utdaterte kriterier og ønske om fokus på vesentlighet. 4 nye kriterier som omhandler å dokumentere at Forurensingsforskriften kap. 28 Kjemisk/ Elektrolytisk overflatebehandling og kap. 29 mekanisk overflatebehandling i Forurensingsforskriften, er oppfylt. Samt risikoanalyse med momenter på ytre miljø og industrivernforskriften. I dag totalt 16 kriterier.

Pulverlakkering
15.02.2018

Pulverlakkering tilhører Næringshovedområde C "industri" og 25.6 Overflatebehandling og bearbeiding av metaller. Overflatebehandling som Pulverlakkering er regulert i forurensningsforskriften kap. 28, kjemisk/elektrolytisk overflatebehandling. Se også veiledning fra Miljødirektoratet. Stoppet 5 kriterier som følge av dubleringer med Felleskriteriet, utdaterte kriterier og ønske om fokus på vesentlighet. 3 nye kriterier som omhandler å dokumentere at Forurensningsforskriften kap. 28, Kjemisk/Elektrolytisk overflatebehandling, er oppfylt. Samt risikoanalyse med momenter på ytre miljø og industrivernforskriften. I dag totalt 17 kriterier.

Veitransport
22.01.2018

Totalt 5 kriterier stoppes som følge av utfasing av bør kriterier, samt dubleringer med Felleskriteriet og ønske om fokus på vesentlighet. I tillegg er det ønskelig å trekk ut vaskehall som et eget kriteriesett, slik at nå dekkes ikke vaskehall i veitransportkriteriesettet. 2 nye kriterier der fokus på økokjøring og tiltak for å få ned drivstofforbruket er fremhevet. I dag totalt 12 kriterier.

Boligbyggerlag som boligbygger
16.02.2018

Stoppet 8 kriterier som følge av utfasing av utdaterte kriterier. 3 nye kriterier vedrørende rutiner for bruk av miljøprogram og miljøoppfølgingsplan i prosjektoppdrag, samt presisert miljøansvarrollen i prosjekt. I dag totalt 14 kriterier.

Boligbyggerlag som forretningsutvikler
16.02.2018

Omformulert et kriterium, justering i skrivefeil.

Skogplanteskole
12.01.2018

Stoppet 2 kriterier som følge av revisjon av Felleskriteriet, utfasing av bør kriterier, samt dubleringer og ønske om fokus på vesentlighet. 2 nye kriterier vedrørende vannforbruk og resirkulering av vann, og 3 omformulerte kriterier. I dag totalt 13 kriterier.

Veksthusgartneri
12.01.2018

Stoppet 3 kriterier som følge av revisjon av Felleskriteriet, utfasing av bør kriterier, samt dubleringer og ønske om fokus på vesentlighet. 2 nye kriterier vedrørende internkontroll, plantehelse og vannforbruk, samt 2 omformulert kriterier. I dag totalt 14 kriterier.

Engroshandel
15.02.2018

Kun lagt til forbedret sertifisørs veiledning på innspill fra Miljødirektoratet.

Bransjer som bruker kjemikalier
11.01.2018

Sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. Forskrift om utførelse av arbeid § 2-2 første ledd er endret, siste ledd er opphevet, og § 2-4 siste ledd er endret. Endringene i «Forskrift om utførelse av arbeid» innebærer at det ikke lenger er et krav om at stoffkartoteket alltid skal foreligge i papirutgave. I tillegg er ordlyden om at verneombudet skulle ha «et eget eksemplar» endret til at de nå skal ha «tilgang til» stoffkartoteket. Les mer på arbeidstilsynets sider her.

Byggebransjen
11.01.2018

Oppdatert fra TEK 10 til TEK 17. TEK 17 har vært gjeldende fra 1. juli 2017.

Engroshandel, grafisk, iskremfabrikk, kjøttbearbeidende industri, plastindustri, stoppmøbelindustri, veksthusgartneri
15.02.2018

Justert kriterium 991 iht. ny forskrift om innsamling av emballasjeavfall.

Tidligere kriterium:
Virksomheten skal ha medlemskap i ordning for emballasje og emballasjeavfall som er godkjent for bruk av fellesmerket Grønt Punkt®.

Justert kriterium:
Virksomheten skal ha medlemskap i et godkjent returselskap for emballasje iht. avfallsforskriften § 7.5. Virksomheten skal videre benytte seg av returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet iht. avfallsforskriften og § 7-14.

Kriteriet gjelder produsenter og importører av emballasje. Returselskap som samler inn emballasjeavfall fra kommuner og næringsliv i Norge, skal ha godkjenning av Miljødirektoratet. Det går frem av avfallsforskriften § 7-14. Forskriften skal blant annet sørge for at ombruk og materialgjenvinning av emballasje øker. Oversikt over godkjente returselskaper for emballasje finner du på Miljøstatus.no - Norges offisielle miljøinformasjon. Bakgrunn for endringene finnes på Miljødirektoratets sider. Grønt Punkt Norge administrerer medlemskap for følgende returselskap: Plastretur, Norsk Metallgjenvinning, Norsk Returkartong, Norsk Resy og Sirkel Glass. Som importør eller produsent skal virksomhet betale vederlag for alle emballasjefraksjoner.

Norsk Gjenvinning, Ragn Sells osv er ikke returordninger, men innsamlere og mottaksanlegg. De er markedsaktører som gjør den faktiske innsamlingen. Rolle som returordning (produsentansvarsordning) er å være et nav for å stimulere til økt kildesortering og gjenvinning. Det er veldig lite emballasje som er verdifull nok som gjenvunnet råvare til at det er butikk for markedsaktørene (innsamlere og gjenvinnere) å gjenvinne det. Returordninger har derfor en rolle å skape en kunstig etterspørsel etter kildesortert materiale og etter gjenvunnet materiale. Videre skal returordning dokumentere hvor mye som materialgjenvinnes til Miljødirektoratet. På plast f.eks. gjør Plastretur AS (adm. av Grønt Punkt) avtale med innsamlerne, både private (næringslivsplast) og kommunale (husholdningsplast), hvor de får en godtgjørelse av returselskapet for det de samler inn av kildesortert plastemballasje og sender videre til gjenvinning. Det gjør at innsamlerne ønsker å få tak i mest mulig plast og dermed tilbyr mye lavere kostnader for sine kunder med å bli kvitt avfallet hvis de er flinke til å kildesortere. Det lønner seg derfor for de fleste bedrifter å kildesortere.

Videre har Returordningene et ansvar for å informere og motivere til kildesortering gjennom holdningskampanjer osv.  Dette er spesielt viktig mot forbruker, hvor det ikke er like lett å få en økonomisk motivasjon til kildesortering, slik som i næringslivet.

Kostnaden skal dekkes av de med produsentansvar for emballasjen, norske produsenter og importører av emballerte varer. Som medlem i returordning overfører disse sitt produsentansvar til dem ved å betale vederlag, som de igjen bruker til å stimulere etterspørselen etter kildesortert emballasje. Størrelsen på vederlaget gjenspeiler de faktiske merkostnadene med å materialgjenvinne fremfor å energigjenvinne de mengder emballasje som myndigheter og EU-direktiv krever.

Spørsmål vedrørende de justerte kriteriene kan stilles til anne.kristin@miljofyrtarn.no. Sporing av endringer kan sendes ved forespørsel.