Forbud mot engangsplast var bare en smakebit:

Fremtidige krav og reguleringer

|

Smarte bedrifter rigger seg for fremtidenes krav, og grønn omstilling vil bli helt nødvendig for konkurransekraften. Her er noen av endringene og kravene som vil komme i nær fremtid. 

I fjor sommer braket det løs med forbud mot engangsplast. Forbukerne kunne ikke lenger kjøpe sugerør, engangsbestikk eller Q-tips i plast og klagene lot ikke vente på seg. Rasende McDonalds kunder klagde på at sugerørene løste seg opp eller gjorde at drikken smakte annerledes, og youghurt-entuiaster klagde på engangs-skjeer som bøyde seg, var for korte eller ga uønsket smak. 

På den andre siden sto produsenter uten tilgang på tilsvarende materialer, og testet febrilsk ut ulike materialer som kunne gi samme opplevelse som plast.

– Forbudet vil sørge for flere tusen tonn mindre plast årlig i Norge, og er en seier for miljøet. En viktig milepæl, selv om det i starten er noen utfordringer knyttet til materialbruk og brukeropplevelse. Men her vil både produktutvikling og tilvenning gå fort, forteller administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Selvom detaljene enda ikke er avgjort vil de neste årene bli preget av langt flere endringer – engangsplast var bare en smakebit.

 

EU vil gjøre bærekraftige produkter til standarden. Forslagene på bordet er mange, og selvom mye ikke vedtatt enda så kommer hovedbudskapet til å bli synlig i norsk lov i løpet av få år. Det er blant annet tre forslag på høring i skrivende stund: 

  • Nye regler om produktdesign
  • Nye regler for rapportering på bærekraft 
  • Nye regler for markedsføring av bærekraft

 

 
Knapphet på ressurser og flere krav vil tvinge handelsnæringen over til sirkulære forretningsmodeller. Frem til nå har det vært fint å vise til en grønn forretningsplan, men snart blir en reel etterlevelse nødvendig for at virksomheten skal drifte og overleve.  
 

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn

Her er noen av kravene og reguleringene du kan forvente:

  • Design-fasen vil bli satt spesielt i fokus

Design-fasen vil bli satt spesielt i fokus. Her bør man sørge for at materialer og ressurser som går inn i produksjonen også kan brukes på nytt. For eksempel at man designer varen slik at enkelte komponenter lett kan demonteres og gjenbrukes selv om varen i seg selv ikke kan brukes lenger. Produkter bør designes slik at delene blir “rene” når det plukkes fra hverandre, for eksempel ikke lim i bomullen eller plast i aluminium i samme vare. Det er lettere å gjenvinne og enklere for forbruker å kildesortere om varen blir designet/utviklet av bare et materiale. 

  • Krav til at produkter kan repareres

Skal vi lykkes med sirkularitet er muligheten for reparasjon svært viktig. Varer må derfor designes for å vare og på en slik måte at det kan repareres. 

Det vil trolig bli krav til at ting kan repareres og krav til informasjon om produktet kan repareres. Det vil med andre ord ikke lenger være lønnsomt (eller lovlig) å selge produkter som ikke kan repareres. Hvordan detaljene vil utforme seg i norsk lov er ikke sikkert enda. EU er allerede godt i gang med å utarbeide krav til reparerbarhet for forbrukerelektronikk, og det ventes tilsvarende krav for møbler og klær. Og i Frankrike har allerede en rekke elektroniske produkter fått en reparerbarhetsskår fra en til ti. 

  • Krav til utleie

I dag er det flere virksomheter som har endret forretningsmodellen sin til å delvis eller kun tilby utleie. Eksempler er Slettvoll som tilbyr leasing av møbler eller Jernia som leier ut produkter som sjeldent brukes, eksempelvis drill og tepperenser. Stadig flere nyoppstartede bedrifter tilbyr utleie helt fra start, og har kanskje formet forretningsmodellen med utleie som utgangspunkt. 

Utleie er en effektiv tilnærming til å redusere klimagassutslipp. Produksjon, forbruk og avfall knyttet til produkter fører til forurensning og står bak rundt 40 % av klimagassutslippene.

– Det er viktig å designe produktet slik at det kan repareres og til slutt resirkuleres i rene fraksjoner, men også å produsere kvalitetsprodukter som kan leve lenge og ha flere eiere/leiere. Det er utrolig mange produkter som er sesongbaserte eller brukes få ganger. Eksempler kan være snøfreser, motorsag, skiutstyr, høytrykkspyler, telt, hengekøye eller brudekjole, forteller en engasjert Ytreberg.

 

Ytreberg fortsetter.

– Det er bra for folkehelsen å ha hobbyer, men tenk så mange innfall det er der ute – enten det er en plutselig lyst til å kjøpe symaskin, instrumenter eller lignende. Slike innfall (som gjerne ikke er gjennomtenkte)  fører fort til at det plutselig står en gitar eller symaskin å støver i boden, og det er helt unødvendig. Det er billigere for forbrukeren og bedre for kloden om produktet kan leies og prøves ut før man går til innkjøp. Tenk også på festanledninger, det er jo fullstendig unødvendig å kjøpe partytelt til kun én konfirmasjon eller 60 vinglass til ett bryllup.

 

  • Strengere krav til markedsføring av bærekraft

EU har også foreslått nye regler om markedsføring av bærekraft. Forslaget innebærer at virksomheter vil ikke lenger kunne markedsføre seg som bærekraftig hvis de ikke er «grønnere» enn gjennomsnittet.    Vi har tidligere skrevet om grønnvasking, og fremover kommer det trolig strengere krav til å dokumentere påstander du markedsfører. Ord som “øko/bio/grønt/bærekraftig/miljøvennlig” må brukes med tydelig dokumentasjon, og uttalte mål om «netto null» eller andre miljømål må dokumenteres med en plan. Upålitelig og diffus bærekraftigsmerking vil bli slått hardere ned på, og villedende handelspraksis og markedsføring vil bli raskere lagt merke til. Å oppfylle miljøvennlige lovkrav vil trolig ikke kunne brukes i markedsføring (selvom det er lov å opplyse om det).