Sirkulæritet i forretningsmodellen: 

Miljøfyrtårns beste tips og eksempler på virksomheters kreative løsninger 

| ,

Trenger du inspirasjon til hvordan din virksomhet kan gjenbruke mer? Eller hvordan du kan nyttegjøre restmaterialer fra produksjon? 

Fremtiden bør bli mer sirkulær, produkter må få et lengre livsløp og mange virksomheter bør gjøre grep for å sikre at forretningsmodellen er mer bærekraftig og levedyktig i fremtiden. 

– Vi er stadig i kontakt med Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter som har tatt i bruk spennende metoder for å gjøre forretningsmodellen sin mer sirkulær, forteller Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn. 

Ytreberg fortsetter. 

– Deres erfaringer er nyttige og viktige for hele økosystemet av bedrifter i Norge. Vi må lykkes med en vekst som er frikoblet fra utnytting av ressurser. Vi må la ressursene gå igjen i et evig kretsløp og vi må produsere varer som kan repareres, ombrukes og resirkuleres. 

 

Bergans gir produktene et lenger liv

    Bergans har vært Miljøfyrtårn-sertifisert i over 10 år. Ved siden av å produsere klær og utstyr for salg, og har de siden starten holdt på med reparasjoner av varene sine.

    –  Siden sommeren 2019 har vi også reist rundt i landet for å promotere reparasjon av turklær. Dette gjør vi med sybilen vår, Norges troligst eneste systue på hjul, som har vært på festivaler og flere turer sommers og vinterstid for å hjelpe turglade folk med små og større reparasjoner, forteller Christoph Centmayer, bærekraftssjef i Bergans. 

    Centmayer fortsetter: 

    –  Vi driver også med bruktsalg, har en pantepose ordning der kunder kan sende in gamle ting, vi selger Redesign og er godt i gang med utleie. 

    Bergans utvikler og produserer ryggsekker, telt, soveposer, kanoer, tur-utstyr og teknisk bekledning.  

    – Turklær og utstyr er en investering som ofte gir mye glede. Selv om du kjøper kvalitetsprodukter er dette gjerne klær og utstyr som kan brukes i aktivitet, og da kan du være uheldig å skade produktet. Bergans tilrettelegger for at produktet kan brukes over tid; ikke bare en sesong eller to. Hvorfor i alle dager skal for eksempel en skibukse kastes etter å ha fått et lite hull? Bergans tar dilemmaet på alvor, sier Ytreberg. 

     

    Lager designjakker av Slettvoll sine stoffrester

    Grønne forretningsmodeller:

    • Ved å integrere bærekraft i forretningsmodellen kan bedrifter bidra til å skape verdi både for samfunnet og miljøet.
    • Norsk politikk og virkemiddelapparat er i ferd med å stille strengere klima- og miljøkrav krav til virksomheter.
    • Grønn omstilling åpner opp for enorme innovasjonsmuligheter i næringslivet.

     

    Slettvoll er ikke ukjente for å foreta seg sirkulære grep – og nå kan du kjøpe designjakker laget av stoffrester fra møbelprodusenten hos klesmerket Bastante Textile.

    Venninnene Aud Elin Omholt og Grete Roer ville lage designjakker på en måte de mente ville ha «livets rett» i 2022, og å produsere nye materialer ga ikke mening.


    –  Utgangspunktet var at vi veldig gjerne ville lage kvalitetsplagg i solide og slitesterke stoffmaterialer, og møbeltekstiler har mange av disse egenskapene.
    Vi tenkte raskt på Slettvoll, også fordi konseptet vårt delte mange av de samme verdiene som Slettvoll. Tidløshet, kvalitet og produkter du kan ha lenge. Det var i begges interesse å finne alternative utnyttelse av restmateriale som ble til overs, og vi har fått til et veldig godt samarbeid, forteller Grete Roer.

    Kan dere fortelle litt om Bastante Textile sin forretningsmodell?

    – Den overordnede tanken for oss er å bruke en sirkulær modell. Vi ønsket å benytte utelukkende eksisterende ressurser, fremfor å bidra til større etterspørsel av nye råvarer. Vi har også et ønske om å produsere kun på etterspørsel, slik at vi kan operere med en modell som er både lønnsom og bærekraftig. Det er verken lønnsomt eller bærekraftig å produsere opp plagg som ikke blir solgt eller brukt, så å ha en modell for fremtiden har vært et viktig aspekt for oss. 

    Hvordan har jakkene blitt tatt imot og hvor går veien videre?

    – Vi har fått en overveldende god respons på jakken, og ikke minst på selve konseptet, som vi opplever at mange syntes er en nyskapende og spennende. Vi har også kommet godt i gang med salget, som er veldig gøy.

     

    Miljøfyrtårn-sertifiserte Slettvoll har det siste året foretatt store endringer i forretningsmodellen, med lansering av en leasingløsning av møbler, både til bedrifts- og privatmarkedet.

    Møblene blir designet med mulighet for reparasjon, kundene får hjelp til vedlikehold og veiledning til tekstilen og møblementet de har valgt.

    Å nyttegjøre tekstilstoff og treverk som er igjen etter produksjon er ingen enkel nøtt å knekke, men Slettvoll er på saken.

    – Slettvoll har over 300 tekstiler i vår kolleksjon. Vi har en optimalisert produksjonsprosess som utnytter så mye av tekstilet som mulig, men samtidig blir det uansett litt kapp fra produksjon. Med en så stor tekstilkolleksjon har vi tekstiler som har lav omløpshastighet og med våre høye krav til kvalitet kan det komme tekstiler som ikke går gjennom kvalitetskontrollen, forteller Karoline Fløtre Gati, leder for bærekraft og strategiske prosjekter i Slettvoll. 

    Fløtre Gati forteller videre at møbelprodusenten ønsker å komme i kontakt med firmaer som lager produkter av avfall fra møbelindustrien, både treverk og tekstil.

    – Her er Slettvoll inne på noe helt essensielt for fremtidens business: Noens restprodukter er andres råvarer. Dette er et fantastisk eksempel på en heldig måte å tenke sirkulært, forteller Ytreberg. 


    Miljøfyrtårns tre beste tips

    1. Reduser mengden nye materialer og ressurser inn i produksjonen. Kan rester eller overskudd fra andre bedrifter bli dine råvarer eller innsatsfaktorer? Eksempler kan være råvarer, energi, vann og kjemikaler. Eksempelet over med Slettvoll sine stoffrester er et veldig godt eksempel!

    2. Forleng levetiden på produktene ved å designe dem med råvarer laget av høy kvalitet, sikre at varene kan vedlikeholdes, repareres, oppgraderes – eller at deler kan skiftes ut uten å bytte ut hele varen. Tilby gjerne selv ordninger for reparasjon, retur, utleie eller leasing. 

      Vi har tidligere skrevet om Miljøfyrtårn-sertifiserte Jernia, som blant annet tilbyr utleie og selger reservedeler. Les saken her. 

    3. Design-fasen er en svært viktig fase, og her bør man sørge for at materialer og ressurser som går inn i produksjon også kan brukes på nytt. For eksempel at man designer varen slik at enkelte komponenter lett kan demonteres og gjenbrukes selv om varen i seg selv ikke kan brukes lenger. Når man plukker fra hverandre et produkt bør delene være rene, for eksempel ikke lim i bomullen eller plast og aluminium i samme vare.  Det er lettere å gjenvinne og enklere for forbruker å kildesortere om varen blir designet/utviklet av bare et materiale. 

    Interessert i å lese mer om temaet?

    NHH-forskerne Lars J. Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen i Teknisk Ukeblad beskriver prosessene Norge må lykkes med for å utvikle en sirkulær økonomi: Det må bremses, lukkes og slankes.