Forfatter: iben@miljofyrtarn.no

Bærekraftig kantinemat på Ål Vidregående skole

Viken fylkeskommune med banebrytende prøveprosjekt: bærekraftig og gratis skolemat til elevene

Elever som spiser seg mette på sunn og bærekraftig mat, lærer bedre. Det mener skoler i Viken, som satser på gratis skolemat, 30 % økologiske råvarer og vegetariske alternativer på menyen.

Klimagassutslippene knyttet til mat er beregnet til omtrent 25 % av de globale utslippene. Til sammenligning står transportsektoren, som eksempelvis fly, bil og lastebiler, for 21 % av de globale CO2-utslippene. Hva vi spiser har også en stor betydning for helsen vår.

Mange forbinder den tradisjonelle skolekantinen med søtsaker som selges til stive priser. Om ikke kantinen har fristende tilbud, oppsøker elevene nærmeste matbutikk for å kjøpe boller og sjokomelk i storefri. Ungdom har i mange tilfeller en diett som fører til en rask og høy blodsukkerstigning, men som deretter brytes raskt ned i kroppen.

Wenche Køso, administrasjonsansvarlig på Ål Videregående skole.
Wenche Køso, administrasjonsansvarlig på Ål Videregående skole.

Ål Videregående skole er en av 13 skoler i Viken fylkeskommune som skal teste ut gratis skolemat og omlegging til mer helsefremmende og bærekraftig mat i kantinen.

Vi håper at ungdommen skal trives enda bedre enn før og at det skal gis utslag i bedre resultater, forteller Wenche Køso, administrasjonsansvarlig på Ål Videregående skole.

Køso forteller videre at skolen tar utgangspunkt i Helsedirektoratets kostråd. Rådene anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede menger bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

– På morgen serverer vi ulike kornprodukter med melk. Til lunsj lager vi mye sunt og godt, som fargerike grønnsaker, linser, kikerter, bønner, quinoa, grov focaccia og pasta. Alt blir laget fra bunnen og alt er gratis for elevene. Etter lunsj setter vi også frem frukt til alle, forteller Køso.

Ål Videregående får hjelp og veiledning av Matvalget, som hjelper offentlige og private virksomheter med å legge om til en bærekraftig fremtid.

Fornøyde eleveElev på Ål Vidregående skoler

Elevene fikk en hyggelig overraskelse når de returnerte fra sommerferie til gratis mat i kantinen på Ål Videregående. Helene Rust fra helsefag skryter av det nye prosjektet.

– Jeg er veldig fornøyd med maten og hvordan alt er satt opp. Det er veldig bra at vi kan ta mat når vi selv vil, i friminutt og mellom timene. Maten er sunn og gir energi utover dagen, sier Rust smilende.

 

En kompisgjeng fra mekken sier spøkefullt at det kunne vært litt mer kjøtt, rullekebab for eksempel, men at de stort sett er veldig fornøyde.

– Potetene og pastaen er veldig god. Også er det utrolig bra at maten  er gratis. Det gikk en god del på penger på mElever ved Ål Vidregående skoleat før, forteller guttene om hverandre.


Miljøfyrtårn lanserer nye matkriterier

 

Miljøfyrtårn lanserer denne uken nye sertifiseringskriterier for bærekraftig mat, som innebærer at sertifiserte skoler og barnehager skal servere mat etter mange av  de samme rådene som Ål Videregående tar utgangspunkt i. Blant annet skal serveringsstedene tilby økt andel av økologiske produkter, redusere forbruk av kjøtt og øke andel grønnsaker, korn, belgvekster, frukt og bær.

– Mat er noe alle har et forhold til. Det vi spiser har følger for både natur og klima, og vi kan alle gjøre mer bevisste miljøvalg gjennom kostholdet. Det kan være alt fra å spise mindre kjøtt, til å bruke kortreist og sesongbasert mat, lage maten fra bunnen av og øke den økologiske andelen. Sist, men ikke minst kan man jobbe med å redusere matsvinner, som det dessverre er alt for mye av, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Ytreberg fortsetter.

– Virksomheter som serverer mat, enten det er skoler eller institusjoner, restauranter og kafeer, bør også ta sitt ansvar og tilby bærekraftige menyer.

 

Les mer: Nye kriterier bærekraftig mat

 

Ann-Kristin Ytreberg signerer opprop

Miljøfyrtårn har signert opprop om obligatorisk klimaregnskap og felles rammeverk

Stiftelsen Miljøfyrtårn, Klimapartnere, Skift og UN Global Impact har i dag signert et opprop om obligatorisk klimaregnskap og felles rammeverk.

– Et klimaregnskap gir god innsikt om egne utslipp, om hvilke aktiviteter som er vesentlige og hvor bedriften bør redusere utslipp. Men vi kan ikke sammenlikne epler og pærer. Regnskapene må utvikles likt med samme standard. Derfor står vi sammen med de viktigste aktørene på klimaregnskap for å kreve at det blir obligatorisk å levere et årlig regnskap og at det må baseres på en felles standard, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn. 

Et klimaregnskap hjelper private og offentlige virksomheter med å kartlegge sin påvirkning på klimaet, både internt i virksomheten (direkte utslipp) og i verdikjeden (indirekte utslipp). I likhet med et finansregnskap er det et styringsverktøy som kan gi oversikt over hvilke områder av virksomheten som drives mest effektivt og bidra til å redusere sløsing.

Oppfordringene til myndighetene i oppropet lyder:

  1. snarlig utarbeide en tidsplan for obligatorisk klimaregnskap
  2. konkretisere hva som skal inkluderes, herunder rapportering på Scope 3
  3. beslutte hvilket rammeverk, standarder og metoder som skal anvendes

–  Mange er bekymret for at et krav om klimaregnskap vil bety unødig mye rapportering fra mindre bedrifter. Vi mener det finnes mange gode verktøy som gjør det mulig å lage et klimaregnskap også for små og mellomstore bedrifter uten at det krever for mye ressurser. Miljøfyrtårn utarbeider i dag klimaregnskap for nær 8000 bedrifter, på en effektiv og rimelig måte, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Les det fulle oppropet under:


Opprop: Obligatorisk klimaregnskap og felles rammeverk

Det haster å nå klimamålene. Klimaregnskap er virksomhetenes beste verktøy for å redusere utslipp. Norske myndigheter bør derfor stille krav om offentlig rapportering av klimaregnskap.

Et klimaregnskap hjelper private og offentlige virksomheter med å kartlegge sin påvirkning på klimaet, både internt i virksomheten (direkte utslipp) og i verdikjeden (indirekte utslipp). I likhet med et finansregnskap er det et styringsverktøy som kan gi oversikt over hvilke områder av virksomheten som drives mest effektivt og bidra til å redusere sløsing.

For eksterne interessenter, investorer, kunder eller andre, gir et klimaregnskap mulighet til å sammenligne et selskap med andre og til å følge med på utviklingen over tid. Risiko reduseres, og konkurransekraften øker. Men for at man skal oppnå disse fordelene og nå klimamålene må virksomhetene beregne og rapportere sine klimaregnskap på samme standardiserte måte, og her spiller myndighetene en viktig rolle.

For å utløse potensialet som ligger i klimaregnskap som verktøy må det også konkretiseres hva som skal inkluderes i klimaregnskap. Strukturen kan baseres på GHG-protokollen som er det mest brukte rammeverket både nasjonalt og globalt og som mange andre rammeverk (GRI, SBTi, CDP, TCFD osv) baserer seg på.

I dag er Scope 1 (direkte utslipp fra egne kjøretøy/utstyr) og Scope 2 (indirekte utslipp fra kjøp av energi) obligatorisk ved rapportering, mens Scope 3 (andre indirekte utslipp) er valgfritt. Vi mener at rapportering på Scope 3 må bli obligatorisk da det er her de største bidragene til utslipp finnes.

Norske myndigheter må fasilitere utviklingen av et felles rammeverk, slik britiske myndigheter har gjort, for å sikre god kvalitet og enhetlig rapportering. Vi må ha felles spilleregler og bedrifter må benytte etablerte metoder. Samtidig må rammeverket åpne for at virksomheter som tar grep for å redusere utslipp får uttelling for dette.

Disse endringene vil gi en standardisering og strømlinjeforming av klimaregnskap i norske bedrifter, noe som vil gjøre det enklere å ta gode beslutninger som akselererer det grønne skiftet og reduserer klimagassutslipp på både kort og lang sikt.

Vi oppfordrer derfor myndighetene til å:

  1. snarlig utarbeide en tidsplan for obligatorisk klimaregnskap
  2. konkretisere hva som skal inkluderes, herunder rapportering på Scope 3
  3. beslutte hvilket rammeverk, standarder og metoder som skal anvendes

Vi støtter oppropet om obligatorisk klimaregnskap og felles rammeverk!

Klimapartnere – Jon A. Svenningsen
Miljøfyrtårn – Ann-Kristin Ytreberg
Skift – Bjørn Kjærand Haugland
UN Global Impact – Kim N. Gabrielli

Miljøfyrtårn på Arendalsuka

Miljøfyrtårn på Arendalsuka

Hvordan kan politikerne gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å drive bærekraftig? Og hvordan kan kommunene bruke sine innkjøp til å fremme sirkulær økonomi? Disse spørsmålene stiller Miljøfyrtårn under Arendalsuka 16-19 august.

Tirsdag ønsker vi og SMB-Norge velkommen til seminaret «praktisk politikk for grønn omstilling i små og mellomstore bedrifter».

Små og mellomstore bedrifter utgjør 98 prosent av norske næringsvirksomheter og står for nær halvparten av omsetning og arbeidsplasser i norsk næringsliv. Likevel er grønn virkemiddelpolitikk i stor grad rettet mot de største aktørene.

Undersøkelser viser at bedrifter i stor grad er positive til det grønne skiftet, men mangler insentivordninger og kunnskap om hvordan omstille seg i praksis.

NyAnalyse presenterer rapporten «SMB-er i det grønne skiftet», etterfulgt av kommentarer fra statssekretær Mathias Fischer i Klima- og miljødepartementet, SMB-Norge og Næringsforeningen i Kristiansandsområdet, og debatt mellom politikere fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.

Vi spør:

  • Hva trenger små og mellomstore bedrifter for å omstille seg til grønn drift?
  • Hvordan kan miljøledelse drive frem konkrete endringer?
  • Hvordan vil de politiske partiene legge til rette for grønn omstilling hos de små og mellomstore?

 

Miljøfyrtårn til Arendalsuka

Innkjøp som fremmer sirkulærøkonomi

Torsdag går vi sammen med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Klimapartnere, og KS for å sette søkelyset på kommunenens grønne supermuskel: Innkjøp som fremmer sirkulærøkonomi.

Hvert år gjør kommuner og fylkeskommuner innkjøp for nærmere 246 milliarder kroner. Innkjøpsmuskelen kan være et effektivt verktøy til å fremme grønn omstilling i næringslivet.

Kommunene har en sentral plass i regjeringens strategi for sirkulærøkonomi, og snart kommer også handlingsplanen for økt andel grønne og innovative anskaffelser.

  • Hva er kommunenes rolle i overgangen til sirkulær økonomi?
  • Hvordan kan kommuner bruke sine innkjøp til å fremme grønn omstilling i praksis?
  • Hvordan vil regjeringen legge til rette for grønne innkjøp i kommunene?

Sammen med statssekretær Maren Hersleth Holsen i Klima – og miljødepartementet, med DFØ, KS, Klimapartnere og Evje og Hornnes kommune går vi fra de politiske visjonene til konkrete verktøy for hvordan kommuner kan fremme sirkulær økonomi.

 

Her finner du tirsdagens og torsdagens program.

 

Velkommen!

Dame som peker på graf på skjerm Dame som peker på graf på skjerm

Hvilken miljøgevinst er det å sertifisere virksomheter som ikke selger fysiske produkter?

Når det snakkes om hvilke virksomheter som bør ta grep i det grønne skiftet, blir ofte virksomheter som leverer fysiske produkter satt i fokus. Produksjon, materialvalg, distribusjon og emballasje blir hyppig nevnt – og dette er alle viktige faktorer for å nå klimamålene.

Er det egentlig en miljøgevinst å miljøsertifisere en kontorbedrift som ikke har store direkte utslipp eller arbeidsprosesser med stort klimaavtrykk? Daglig leder i Miljøfyrtårn mener at svaret er ja:

– Når du produserer noe, blir det mer åpenbart hvor du kan kutte klimagassutslippene til virksomheten. Men vi mener alle har mye de kan forbedre seg på, også om de er en kontorbedrift som ikke selger fysiske varer. Alle har påvirkningskraft gjennom vaner, krav til leverandører og gjennom sine innkjøp, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

 

Alle virksomheter kjøper inn varer og tjenester og det ligger mange miljøvalg i innkjøp. Miljøfyrtårn mener det er viktig å velge grønne leverandører når det skal handles for eksempel kontorrekvisita, firmabil eller møbler. Det er også viktig å være bevisst i valg av rengjøringsfirma, strømleverandør og banktjenester.  På et kontor kan man som oftest forbedre  strømvaner, kutte matsvinn i kantinen og kildesortere. Virksomheten kan også påvirke de ansatte til å ta mer miljøvennlige valg, ved å tilrettelegge for sykling til jobb, tilby kurs og erstatte unødvendige flyreiser med videokonferanser.

IT-utstyr og digitalt fotavtrykk

 

De aller fleste kontorer har IT-utstyr som PC, skjermer og mobiler. Og ofte er det helt nødvendig å disponere moderne utstyr, slik at de ansatte kan være både effektive og oppdaterte. Koronapandemien er en påminner på nettopp dette, hvor en hele verden raskt måtte snu seg rundt, med hjemmekontor og digitale møter. Det mange kanskje ikke er klar over er at det går an å lease disse IT-produktene, som er mer miljøvennlig, og ofte også rimeligere.

Selv om det er viktig å disponere moderne utstyr, betyr ikke det at ansatte til enhver tid må ha de nyeste PC- eller mobilmodellene. Vi vet det skjer en miljøbelastning i for eksempel produksjonsfasen til en mobiltelefon, så om en knapp slutter å fungere eller en skjerm blir knust, vil det i de fleste tilfeller være mer miljøvennlig å reparere mobilen enn å kjøpe ny. Om dere først skal anskaffe nye mobiler, kan de gamle selges på Finn.no eller returneres tilbake til mobilleverandøren.

Et annet miljøproblem er vårt såkalte «digitale klimaavtrykk». De siste årene har flere pekt på hvilket klimaavtrykk digitale aktiviteter som e-post, skylagring, strømmetjenester og generelt internettbruk har. Dette er problemstillinger vi ikke vet eksakt fasit på, men vi vet at det som blir lagret på servere bruker strøm. Og jo mer data vi bruker på internett, jo større blir energiforbruket. Det er en påminnelse om å tenke oss om før vi legger ut tunge filmer, eller bygger nettsider med tungt datainnhold, forteller Ann-Kristin Ytreberg i Miljøfyrtårn.

Ifølge forskning.no slipper internett samlet sett ut like mye CO2 som flytrafikken.

Vil gå foran

Lindorff er blant virksomhetene som har Miljøfyrtårn-sertifisert seg til tross for at de ikke selger fysiske varer eller har noen form for fysisk produksjon.

– Å bli et Miljøfyrtårn er en viktig del av vår bærekraftstrategi. Det har gitt oss et systematisk verktøy for oversikt, sette mål og måle progresjonen vår på klima og miljøtiltakene våre, Camilla Gulsett, bærekrafsansvarlig i Lindorff.

 

Camilla Gulsett, bærekrafsansvarlig i Lindorff
Camilla Gulsett, bærekrafsansvarlig i Lindorff.

 

–Vi sertifiserte oss fordi vi ville være med og dra lasset, og bruke vår påvirkningskraft ved for eksempel innkjøp. Vi har lagt til klima og miljøhensyn i innkjøpspolicyen, slik at dette blir et naturlig beslutningsgrunnlag når vi skal velge leverandør, forteller Gulsett videre.

Norges største inkassobyrå har flere synspunkter om hva de kan bidra med i det grønne skiftet.

– Vi vil bruke innkjøpskraften vår som et aktivt virkemiddel både fordi vi sikrer at vi kjøper bedre varer og tjenester, men også for å inspirere leverandørene til å sertifisere seg og sine produkter/tjenester. Det kan være alt fra valg av miljøsertifisert renholds firma, til hvilken kaffe vi har på kontoret, til hvilket papir vi bruker i brevutsendelser, IT-utstyr, kantine og matinnkjøp.

Bruk påvirkningskraften   

Som det ble nevnt lenger opp i denne saken, har også kontorbedrifter en miljømessig påvirkningskraft. Dette gjelder ikke bare i egen drift og gjennom valg av leverandører og innkjøp, men også gjennom tjenestene de leverer og arbeidet de gjør.

En kontorbedrift kan være et reisebyrå som har mulighet til å påvirker kundene til å velge miljøvennlige transportalternativer, eller et kommunikasjonsbyrå som kan påvirke kunder gjennom å gi råd om hvordan man kan bygge omdømme gjennom å satse på bærekraft. Konsulentselskaper bør bygge opp rådgivningskompetanse på bærekraft og ansvarlighet, og på den måten bidrar til grønn omstilling – og regnskapsfirmaer har mulighet til å gi råd på ansvarlig forvaltning av kapital.

– Uansett bransje eller aktivitet bør alle virksomheter ha et bevisst forhold til hvilke muligheter som ligger i bærekraftspåvirkning og kunderådgivning. Det kan ofte vise seg å være lønnsomt. Kunder stiller nemlig stadig større miljøkrav og er opptatt av sitt eget klimaavtrykk, sier Ytreberg.

Miljøfyrtårn har tidligere skrevet om hvordan virksomheter kan unngå grønnvasking. Det er viktig å understreke at dersom for eksempel kommunikasjonsbyråer, som nevnt i eksempelet over, skal gi råd til hvordan virksomheter kan bygge omdømme gjennom å satse på bærekraft, så er «gjennom å satse på bærekraft» nøkkelen. Her er det viktig å være ærlig og etterrettelig, og unngå å tåkelegge eller bruke store ord som ikke kan dokumenteres.

 


Interessert i å bli et Miljøfyrtårn?

Jonas Gahr Støre på besøk hos Stiftelsen Miljøfyrtårn

Jonas Gahr Støre på besøk hos Miljøfyrtårn

Denne uken gjestet Jonas Gahr Støre (leder, AP), Are Tomasgard (ledelse, LO) og Jan Oddvar Skisland (ordfører i Kristiansand) Miljøfyrtårns hovedkontor i Kristiansand. Målet med besøket var å bli bedre kjent med Miljøfyrtårns bidrag for grønn omstilling av norske arbeidsplasser.

Gahr Støre fikk en orientering om Miljøfyrtårns vekst og satsing, med 1300 nye sertifiserte virksomheter i fjor, og ytterligere vekst første halvår i år. Mange norske virksomheter har benyttet koronaåret 2020 til å ta steg mot grønn omstilling, som har resultert i 34 % høyere antall nye Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter hittil i år, sammenlignet med første halvår i fjor.

Ordfører Skisland og Gahr Støre fikk en presentasjon av Miljøfyrtårns oppdrag om å gjøre grønn omstilling konkret og håndterbart for den enkelte bedrift, samtidig som at løsningene skal være lønnsomme. Videre ble de vist rundt i de nye lokalene til Miljøfyrtårn i Kristiansand sentrum.

Miljøfyrtårn mener det er viktig å ikke glemme de små og mellomstore virksomhetene under grønn
omstilling, da disse utgjør hele 98 prosent av landets virksomheter og står for nær halvparten av sysselsetting og omsetning i næringslivet.

Jonas Gahr Støre på besøk hos Stiftelsen Miljøfyrtårn
Linn Grøtberg og Jonas Gahr Støre.

—  Dessverre blir de største virksomhetene satt i fokus, og dermed blir de små og mellomstore virksomhetene glemt,  forteller Linn Grøtberg, leder for organisasjon og samfunn i Miljøfyrtårn.

— Det er jo disse virksomhetene det er flest av, nikker Støre anerkjennende tilbake.

— Nettopp. Så vi i Miljøfyrtårn legger til rette for at også disse kan bidra i det grønne skiftet, svarer Grøtberg.

 

Miljøfyrtårn har tidligere skrevet om hvor vanskelig det er for små virksomheter å jobbe sirkulært. 

 

Hittil i år har Miljøfyrtårn notert over 625 nye sertifiserte virksomheter, noe som er 34 % høyere enn første halvår i fjor. Totalt er over 7700 norske virksomheter Miljøfyrtårn-sertifisert.

—  Vi er utrolig stolte av disse tallene, og jeg tror veksten skyldes at næringslivet opplever en større etterspørsel i markedet etter klima- og miljøvennlige løsninger, avslutter Grøtberg.

Tregde feriesenter

Miljøfyrtårn-sertifiserte perler på norgesferie

Ferie skal først og fremst være avslappende og gøy, men å minimere fotavtrykket på tur gir en ekstra god følelse. Miljøfyrtårn er stolte av at stadig flere virksomheter innenfor reiseliv velger å Miljøfyrtårn-sertifisere seg.

Til noens skuffelse, men til andres glede, blir det blir trolig norgesferie for mange i år også. Norge er et langt og vakkert land, med skjulte perler i kriker og kroker, fra sør til nord og fra hav til fjell. Og på veien er det heldigvis mange virksomheter som tenker på miljøet i driften sin.


Her er tre Miljøfyrtårn-sertifiserte hoteller:

Tregde feriesenter

Et steinkast fra Mandal ligger Tregde feriesenter, som kan by på ekte sørlandsidyll. Her kan storfamilien eller kjæresteparet nyte en gåtur langs brygga og observere havets liv, enten det er fisker, sjøstjerner, krabber eller skjærgårdsidyller. På Tregde feriesenter kan du dykke, bade i basseng, leie kajakk og være med på guidet fisketur.

Tregde ferie har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2019, og har i løpet av de siste årene iverksatt en rekke miljøtiltak. For å redusere matsvinn har de tatt i bruk appen TooGoodToGo, de bruker urter fra egen kjøkkenhage, de bruker lokale, rene og naturlige råvarer i restauranten, og baker sitt eget brød og bakevarer. De har også el-sykler som en egen aktivitet på stedet.

Tregde feriesenter
    Badebasseng, brygge og sørlandsidyll. Foto: Tregde feriesenter

Boen gård

En liten kjøretur unna Kristiansand sentrum finner du magiske Boen gård. Gården er gammel og ærverdig, med kongelige slekter, og de tilbyr både overnatting, servering, laksefiske og muligheter for å holde bryllup, kurs og konferanser.  Boen Gårds kjøkken er kortreist og sesongbasert, og med et stort fokus på dyrevelferd. Grønnsaker, epler, bær, urter og honning høstes i egen hage. De serverer også lam fra egen utmark og villaks fra egen fiskerett. Et magisk sted med mye historie i veggene.

 

Vakre Boen gård på Tveit i Kristiansand
Herskapelige Boen gård. Foto: Iben Kalberg

Hotel Union Geiranger

Fra sør til vest – det er ikke uten grunn at Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste. Dette er et sted av de sjeldne, som byr på en natur mange bare har sett på film.

Hotel Union Geiranger har implementert en rekke miljøtiltak, blant annet investert i miljøstasjon med matkvern med kompostering, varmegjennvinningssystem og ladestasjon for el-biler.

Hotellet byr på en rekke muligheter, med restauranter, spa-avdeling, barnebasseng, treningsrom, veteranbilmuseum og varierte aktivitetstilbud både inne og ute.

 

Hotel union Geiranger
For en utsikt å spise frokosten til. Foto: Hotel Union Geiranger

Dette var bare noen av landets Miljøfyrtårn-sertifiserte hoteller. Les om flere her.

 

Her er 7 tips til aktiviteter for alle reisefølger, alle fra Miljøfyrtårn-sertifiserte tilbydere:

Dyreparken i Kristiansand
Ta med familien å se dyrene i Hakkebakkeskogen, spøkelseshuset, Kardemomme by, Kaptein Sabeltanns Verden og badeland! Dyreparken er åpen hele året.

Fotballgolf, Vestlia Resort
Engasjer alle i familien med den nye og fremadstormende sporten som kombinerer fotball og golf!

Klatring, Prekestolen fjellstue
Her finner du klatrevegger for både nybegynnere og mer erfarne, og aktivitetsledere som leder deg trygt opp fjellveggen.

Høyt & Lavt aktivitetsparker
Kjør zip-line, forser hinder mellom trærne og utfordre vennene dine til en spennende dag ute i naturen.

Maihaugen på Lillehammer
Besøk et av de største utendørsmuseene i Norge! Maihaugen ønsker å sette fokus på miljøtiltak i bedriften både av samfunnsmessige, økonomiske og markedsmessige hensyn. I tillegg til å se stor egenverdi i dette arbeidet, ser de at turistmarkedet også etterspør bedrifter som satser på miljø.

Fjellsentralen
Dra på kursing på snø, fjell eller is! Fjellsentralen tilbyr kurs innen toppturføring, isklatrekurs eller skredkurs, med kjerneområder i Hemsedal, Sunndalsfjella, Oppdal og Jotunheimen.

Hallingdal Feriepark
Lek dere i sykkelparken, prøv eventyrgolf, eller dra til besøksgården – ferieparken er åpen året rundt!

Andre tips

Slik kan du gjøre ferien litt mer miljøvennlig:

  • Vi vet at det grønneste vi kan gjøre er å unngå flyreisen. Men, det er ikke noe alle kan eller ønsker å prioritere bort i ferien. Fordi take-off og landing fører til mest utslipp, bør du prøve å velge direktefly fremfor en rute med mellomlandinger. Prøv også å pakke lett – hvert kilo du har med deg på reise øker klimabelastningen fra flyturen.
  • Fyll feriedagene med aktiviteter som gir lite utslipp! Prøv å padle kajakk, surfe eller klatre fremfor å kjøre vannscooter eller paragliding, som krever drivstoff.
  • Undersøk alltid om det er muligheter for å reise kollektivt fremfor å bruke leiebil dit du drar på ferie. Kanskje blir du mer kjent med lokalbefolkningen, og får sett enda flere steder enn du hadde planlagt.
  • Reis sjeldnere og lenger. Ta en lang ferie i stedet for flere små.

 

God ferie! 

 

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg

Umulig for små virksomheter å jobbe sirkulært

Stiftelsen Miljøfyrtårn er skuffet over at regjeringens strategi for sirkulær økonomi legger lite vekt på bredden av norsk næringsliv. Miljøfyrtårn etterlyser en tydeligere strategi for å fremme grønn omstilling i de små og mellomstore virksomhetene.

– For mange bedrifter kan veien fra strategi til faktisk omstilling oppleves som en uoverstigelig kløft. Vi synes det er beklagelig at regjeringen igjen er lite tydelige på hvordan virkemiddelapparatet skal hjelpe de små og mellomstore bedriftene til å omstille seg til en sirkulær økonomi, sier Ann Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn

Ett verktøy finnes allerede gjennom sertifiseringsordningen Miljøfyrtårn: De store aktørene i norsk næringsliv både på arbeidstaker (LO) og arbeidsgiversiden (NHO, Virke, SMB Norge) står sammen med kommunene (KS) bak det konkrete verktøyet som hjelper særlig små og mellomstore virksomheter med å drive frem grønn omstilling i praksis.

– Det er en tapt mulighet at regjeringen ikke anerkjenner det konkrete virkemiddelet som aktører i næringslivet selv har opprettet, sier Ytreberg.

Små og mellomstore virksomheter etterlyser politikk for grønn omstilling

Små og mellomstore virksomheter utgjør hele 98 prosent av landets virksomheter og står for nær halvparten av sysselsetting og omsetning i næringslivet. Likevel blir de alt for ofte glemt når statlige støtteordninger og omstillingsprogrammer tegnes opp.

Små og mellomstore virksomheter er i stor grad positive til grønn omstilling, men de etterlyser insentiver og tilrettelagt informasjon fra staten. For eksempel er det ofte vanskelig for små virksomheter å delta i offentlige anbudsprosesser fordi prosjektene er for store.

–  Det offentlige kan legge bedre til rette for at små aktører får delta i offentlige anbudsrunder ved å dele opp store prosjekter i flere mindre anbud. De små har ofte spisskompetanse innen grønne løsninger, men utestenges når prosjektene blir for store, sier Ytreberg.

Vanskelig å få tak i resirkulert aluminium som liten virksomhet

En av virksomhetene som har kjent dette på kroppen er Xpressprint, med 13 ansatte. Xpressprint er et digitaltrykkeri og kommunikasjonshus, som blant annet leverer skilt og dekor.

I flere år har de forsøkt å få tak i resirkulert aluminium til skiltene de leverer.

– Vi brukte flere titalls timer på dette, og opplevde at uansett om det fins resirkulert aluminium der ute, så er det lite tilgjengelig og vanskelig å finne frem. Det krevde enormt research på egenhånd, forteller Nicolai Aamodt, markedskonsulent i Xpressprint.

Nicolai Aamodt, markedskonsulent i Xpressprint
 Nicolai Aamodt, markedskonsulent i Xpressprint.

Virksomheten hadde undersøkt og undersøkt, uten hell. Det var først da NRK omtalte saken at de fikk tips om at Hydro kunne leverer resirkulert aluminium.

– Problemet som da oppsto var at denne leverandøren hadde et minimumskrav på 7-8 tonn, som tilsa flere års forbruk. Det ble naturligvis vanskelig å bestille opp så mye.

Xpressprint fortsatte å lete, og omsider fant de et firma som var kunde av Hydro, og dermed på plass en løsning hvor disse ble mellomledd. Da fikk de kjøpe 1 tonn, som også er mye.

– Uansett om du er en stor eller liten bedrift, enkeltmannsforetak eller et stort konsern, så har alle områder de kan jobbe med for å gjøre virksomheten mer miljøvennlig. Det er synd om en virksomhet ønsker å gjøre en positiv forskjell, men så er ikke forholdene lagt til rette for at det er mulig å få til, avslutter Aamodt.

Undervurdert klimarisiko

En undersøkelse for Klima- og Miljødepartementet viser at over halvparten av små og mellomstore virksomheter oppfatter manglende insentivordninger, herunder støtteordninger, som et hinder for grønn omstilling.

–  Vi har sett positiv effekt av økonomisk støtte til sertifiseringsordninger. Slike støtteordninger gir små og mellomstore virksomheter det rommet de trenger for å omstille seg til en mer sirkulær drift, sier Ytreberg.

Til tross for en positiv grunnholdning, viser undersøkelsen at bare 41% av SMBene ser forretningsmuligheter i grønn omstilling. De ser heller ikke hvordan klima kan påvirke deres konkurransekraft.

– Det er urovekkende, sier Ytreberg. Ut fra et bedriftsøkonomisk perspektiv vil alle norske virksomheter måtte forholde seg til et endret konkurransebilde i årene som kommer. Fremtidens marked vil preges av høye kostnader på utslipp, stigende råvarepriser grunnet klimaendringer, krav fra kunder, langt sterkere reguleringer og investorer som stiller krav om bærekraft for å kunne finansiere. Med andre ord – for å tjene penger i fremtiden, må man også ta et miljø- og klimaansvar. Det gjelder i aller høyeste grad også små og mellomstore virksomheter.

– Vi trenger et bredt norsk næringsliv som kan konkurrere i fremtidens markeder. Det krever at virkemiddelapparatet legger til rette for de små grønne spydspissene innen sirkulærøkonomi, ikke bare de store selskapene, avslutter Ytreberg. 

Miljøfyrtårn-sertifisert

Slik unngår du grønnvasking

I et samfunn der etterspørsel etter bærekraftige løsninger er økende, følger annonsørene etter. Det dukker opp stadig flere annonser med lovnader om bærekraft og grønne løfter. Vi ser det på reklamebannere rundt i byene, på bussen, på trikken, på TV-reklamer, og ikke minst; i nesten hver nettbutikk. En jungel av ord som miljøvennlig, klimavennlig, eco friendly og sikkert hundre andre konkrete, eller ukonkrete begreper. Men er alt som lyser grønt alltid like skjønt? Ikke nødvendigvis.

Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som mer miljøvennlig enn det som faktisk er tilfelle. Det kan være vektlegging av miljøfordeler, samtidig som man ser bort i fra ulemper. Eller det kan være å reklamere med begreper det egentlig ikke er dekning for å bruke.

Samtidig som bærekraft får en solid plass i ulike markedsføringer, blir det å ta klimavennlige valg stadig viktigere for forbrukerne. For forbrukerne blir det blir derfor stadig viktigere å både gjenkjenne grønnvasking.

– Fristelsen blir stor fordi bærekraft selger

Bjørn Kjærland Haugland, administrerende direktør i Skift, var en av initiativtakerne bak «Grønnvaskingsplakaten». En veileder som skal gjøre det enklere å unngå grønnvasking.

– Det er mye grønnvasking der ute. Men en del av grønnvaskingen er ikke bevisst grønnvasking. Kanskje virksomheten har gjort en del grep som er gode, men så brukes litt for store ord når det skal kommuniseres. Mye er nok gjort i god tro, men virksomheter må være påpasselig på at de ikke bare løfter frem det som er bra og tåkelegger det som ikke er så bra. De må også være varsomme med bruk av begreper de ikke kan underbygge eller forklare, forteller Haugland.

Grønnvaskingsplakaten tar for seg ti punkter. Et punkt handler om at virksomheter skal være ærlige og etterrettelige, unngå å markedsføre virksomheten kun på bærekraftsmål den er god på eller unngå at bærekraftsarbeidet kun skjer i kommunikasjons- og markedsavdelingen.

– Utfordringen er at mange ønsker å ta gode valg, og det vet de som produserer reklamer med miljøpåstander. Det kan være fristende å legge til «bedre for verden», «bedre for klimaet», eller lignende. De vet at kundene kanskje heller plukker det enn et annet produkt. Fristelsen blir stor fordi bærekraft selger. Grønnvaskingsplakaten er primært en rettesnor for virksomheter som skal lære å posisjonere produktene sine riktig og på en tillitsfull måte, og ikke falle for fristelsen til å gå over streken, forteller Haugland.

Klar oppfordring

Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn, har en klar oppfordring:

– Ikke markedsfør deg selv i grønn drakt med mindre du kan dokumentere at det du reklamerer for har utgjort en positiv forskjell. Om miljøtiltaket er uvesentlig i det totale regnestykket, bør du tenke deg om to ganger før du vektlegger dette i kommunikasjonen.

Ytreberg mener dette fort kan slå tilbake på bedriftens omdømme og troverdighet, da kunden ofte avslører deg dersom om ord og handling ikke samsvarer.

– Sørg for at bærekraftsarbeidet skjer i hele virksomheten. De som har ansvar for bygg og renhold må ta miljøvalg der de er, og det samme gjelder de som jobber med produktutvikling, transport eller hvilken som helst annen del av bedriften. Sertifiser deg gjennom de etablerte sertifiseringsordningene, slik som for eksempel Miljøfyrtårn. Dette er en forsikring mot grønnvasking, og sikrer at du tar grepene som gjør utgjør størst forskjell, avslutter Ytreberg.


Åtte tips for å unngå grønnvasking i virksomheten:

  1. Signer «Grønnvaskingsplakaten» og forsøk ditt beste til å følge punktene på tvers i virksomheten.
  2. Lag egne handlingsplaner som er relevant for din virksomhet. Ta utgangspunkt i overordnede punkter, men spiss det ned til ditt produkt eller din virksomhet.
  3. Sørg for en helhetlig tilnærming til bærekraft i virksomheten. Det blir feil om bærekraft blir mest omtalt i markeds- og kommunikasjonsavdelingen.
  4. Forhør deg med andre, eksempelvis forbrukertilsynet, om du er usikker. Noen ganger er det små endringer som skal til for at det går fra grønnvasking til å bli innafor.
  5. Unngå store begreper om det ikke kan dokumenteres. «Bedre for miljøet» er et eksempel på en påstand som bør kunne dokumenteres.
  6. Unngå å bruke store summer på markedsføring av små grep, som gjør lite med det vesentlige fotavtrykket. Som det står så fint på Grønnvaskingsplakaten: Det hjelper lite om fem prosent av klærne til en kjede er «bærekraftig» om de resterende 95 prosentene er skadelig for klima, miljø og mennesker.
  7. Vær ærlig og etterrettelig. Ikke fremstill noe som grønt, vakkert og idyllisk uten å samtidig forklare eller dokumentere hva man har gjort.
  8. Bruk de etablerte merke- eller sertifiseringsordningene, slik som eksempelvis Miljøfyrtårn, Fairtrade eller Svanemerket. Disse følger strenge krav, og har tydelige forklaringer. Merk at en Miljøfyrtårn-sertifiseringen er gyldig i tre år før virksomheten må resertifiseres. Dersom kravene ikke tilfredsstilles må enhver bruk av logoen og digitale merker fjernes. Ved anbudskonkurranser må virksomheter kunne fremvise sitt eget individuelle Miljøfyrtårn-sertifikat. Les mer om retningslinjer for bruk av Miljøfyrtårn-sertifikatet i organisasjoner/konsern.

Som forbruker er det viktig å se etter etablerte merkevarer, og ikke ta alt som fremstilles grønt for god fisk. Se etter dokumentasjon, fakta og gode forklaringer. Det er ikke så lett å finne frem, men ved hjelp av litt undersøking på egenhånd kan det bli lettere å ta valg.


Interessert i å bli et Miljøfyrtårn?

  • 1
  • 2