Umulig for små virksomheter å jobbe sirkulært
Stiftelsen Miljøfyrtårn er skuffet over at regjeringens strategi for sirkulær økonomi legger lite vekt på bredden av norsk næringsliv. Miljøfyrtårn etterlyser en tydeligere strategi for å fremme grønn omstilling i de små og mellomstore virksomhetene.
– For mange bedrifter kan veien fra strategi til faktisk omstilling oppleves som en uoverstigelig kløft. Vi synes det er beklagelig at regjeringen igjen er lite tydelige på hvordan virkemiddelapparatet skal hjelpe de små og mellomstore bedriftene til å omstille seg til en sirkulær økonomi, sier Ann Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn
Ett verktøy finnes allerede gjennom sertifiseringsordningen Miljøfyrtårn: De store aktørene i norsk næringsliv både på arbeidstaker (LO) og arbeidsgiversiden (NHO, Virke, SMB Norge) står sammen med kommunene (KS) bak det konkrete verktøyet som hjelper særlig små og mellomstore virksomheter med å drive frem grønn omstilling i praksis.
– Det er en tapt mulighet at regjeringen ikke anerkjenner det konkrete virkemiddelet som aktører i næringslivet selv har opprettet, sier Ytreberg.
Små og mellomstore virksomheter etterlyser politikk for grønn omstilling
Små og mellomstore virksomheter utgjør hele 98 prosent av landets virksomheter og står for nær halvparten av sysselsetting og omsetning i næringslivet. Likevel blir de alt for ofte glemt når statlige støtteordninger og omstillingsprogrammer tegnes opp.
Små og mellomstore virksomheter er i stor grad positive til grønn omstilling, men de etterlyser insentiver og tilrettelagt informasjon fra staten. For eksempel er det ofte vanskelig for små virksomheter å delta i offentlige anbudsprosesser fordi prosjektene er for store.
– Det offentlige kan legge bedre til rette for at små aktører får delta i offentlige anbudsrunder ved å dele opp store prosjekter i flere mindre anbud. De små har ofte spisskompetanse innen grønne løsninger, men utestenges når prosjektene blir for store, sier Ytreberg.
Vanskelig å få tak i resirkulert aluminium som liten virksomhet
En av virksomhetene som har kjent dette på kroppen er Xpressprint, med 13 ansatte. Xpressprint er et digitaltrykkeri og kommunikasjonshus, som blant annet leverer skilt og dekor.
I flere år har de forsøkt å få tak i resirkulert aluminium til skiltene de leverer.
– Vi brukte flere titalls timer på dette, og opplevde at uansett om det fins resirkulert aluminium der ute, så er det lite tilgjengelig og vanskelig å finne frem. Det krevde enormt research på egenhånd, forteller Nicolai Aamodt, markedskonsulent i Xpressprint.
Virksomheten hadde undersøkt og undersøkt, uten hell. Det var først da NRK omtalte saken at de fikk tips om at Hydro kunne leverer resirkulert aluminium.
– Problemet som da oppsto var at denne leverandøren hadde et minimumskrav på 7-8 tonn, som tilsa flere års forbruk. Det ble naturligvis vanskelig å bestille opp så mye.
Xpressprint fortsatte å lete, og omsider fant de et firma som var kunde av Hydro, og dermed på plass en løsning hvor disse ble mellomledd. Da fikk de kjøpe 1 tonn, som også er mye.
– Uansett om du er en stor eller liten bedrift, enkeltmannsforetak eller et stort konsern, så har alle områder de kan jobbe med for å gjøre virksomheten mer miljøvennlig. Det er synd om en virksomhet ønsker å gjøre en positiv forskjell, men så er ikke forholdene lagt til rette for at det er mulig å få til, avslutter Aamodt.
Undervurdert klimarisiko
En undersøkelse for Klima- og Miljødepartementet viser at over halvparten av små og mellomstore virksomheter oppfatter manglende insentivordninger, herunder støtteordninger, som et hinder for grønn omstilling.
– Vi har sett positiv effekt av økonomisk støtte til sertifiseringsordninger. Slike støtteordninger gir små og mellomstore virksomheter det rommet de trenger for å omstille seg til en mer sirkulær drift, sier Ytreberg.
Til tross for en positiv grunnholdning, viser undersøkelsen at bare 41% av SMBene ser forretningsmuligheter i grønn omstilling. De ser heller ikke hvordan klima kan påvirke deres konkurransekraft.
– Det er urovekkende, sier Ytreberg. Ut fra et bedriftsøkonomisk perspektiv vil alle norske virksomheter måtte forholde seg til et endret konkurransebilde i årene som kommer. Fremtidens marked vil preges av høye kostnader på utslipp, stigende råvarepriser grunnet klimaendringer, krav fra kunder, langt sterkere reguleringer og investorer som stiller krav om bærekraft for å kunne finansiere. Med andre ord – for å tjene penger i fremtiden, må man også ta et miljø- og klimaansvar. Det gjelder i aller høyeste grad også små og mellomstore virksomheter.
– Vi trenger et bredt norsk næringsliv som kan konkurrere i fremtidens markeder. Det krever at virkemiddelapparatet legger til rette for de små grønne spydspissene innen sirkulærøkonomi, ikke bare de store selskapene, avslutter Ytreberg.
