Stikkord: Sirkulær økonomi

Økodesign – EU med miljøkrav til produktdesign

Økodesign

EU med miljøkrav til produktdesign  

Hvordan et produkt er designet har stor betydning for miljøet. Designet kan faktisk avgjøre opp til 80% av produktets miljøpåvirkning.  

5. desember kom EU-institusjonene til enighet om et nytt regelverk for bærekraftige produkter: Økodesignforordningen. Denne stiller betydelig strengere krav til hvordan et produkt skal utformes for å leve lengst mulig.

Det har lenge vært krav til økodesign av energirelaterte produkter. Den nye forordningen skal erstatte de eksisterende reglene. Kravene vil gjelde alle fysiske varer som selges i EUs indre marked – med unntak av mat, fôr og medisiner.

Strenge krav til holdbarhet og gjenbruk 
Det nye regelverket stiller strengere krav til miljøhensyn i produktdesign. Målet er å minske produktets miljøavtrykk gjennom hele livssyklusen. Hovedpunkter i regelverket er krav til: 

  • Holdbarhet og pålitelighet: produkter skal vare lenger. For eksempel vil det bli lenger garantitid på mobiltelefoner.  
  • Ombruk og gjenvinning: man skal ha mulighet til å bruke produkter om igjen, enten i opprinnelig form eller ved at materialene benyttes i andre produkter.  
  • Reparasjon: produkter skal kunne repareres, oppgraderes og vedlikeholdes for å forlenge levetiden. 
  • Innhold av stoffer og materiale: produkter skal ha inneholde mindre miljøfarlige stoffer og mer materialgjenvunnet råvare.  

Målet med en ny økodesignforordning er at produkter skal vare lenger, være enklere å reparere, og at materialene eller råvarene i et produkt enkelt skal kunne gjenvinnes og brukes på nytt.  

Økodesignforordningen er EØS-relevant, noe som betyr at kravene etter all sannsynlighet vil tas inn i EØS-avtalen og bli gjeldende også i Norge.

Reglene vil gjelde for alle produkter som markedsføres i EU, uavhengig av om de er produsert i EU eller EØS eller om de er importert.

Prioriterte produktgrupper
Økodesignforordningen er et overordnet rammeverk. Detaljerte produktsspesifikke krav til økodesign vil komme i underliggende rettsakter. EU prioriterer produkter med høy miljøpåvirkning og stort forbedringspotensial. Eksempler på høyt prioriterte produktkategorier er: 

  • Tekstiler 
  • Møbler 
  • Madrasser 
  • Dekk 
  • Rengjøringsmidler 
  • Maling 
  • Jern 
  • Stål 
  • Aluminium  

Produktpass skal gjøre miljøinformasjon tilgjengelig for alle 
En viktig del av økodesignforordningen er at informasjon om produkter skal gjøres lett tilgjengelig. Gjennom å etablere digitale produktpass for alle produkter vil den viktigste miljøinformasjonen bli tilgjengelig for både forbruker og produsent. Det kan hjelpe forbrukere med å ta miljøvennlige valg.  

Gjennom produktpass skal man enkelt kunne skanne en QR-kode eller et vannmerke for å få informasjon om produktets klimaavtrykk og innhold av visse materialer. Passet skal også informere om hvordan produkter kan gjenbrukes eller repareres.  

Digitale produktpass vil kreve at alle produsenter, leverandører og importører må oppgi informasjon om produkter som selges i EU.  

Elektroniske produkter er den første produktkategorien som må ha digitale produktpass for å kunne selges i EU. For eksempel vil data om en mobiltelefon deles på tvers av hele produktets verdikjede. Dette vil gi alle aktører, inkludert forbrukerne, forståelse og innsikt i mobiltelefonens produksjonsprosess og miljøpåvirkning.  

Produktpasset skal ikke erstatte, men komme i tillegg til ikke-digital informasjon. 

Reaksjoner på økodesignforordningen  
Små og mellomstore bedrifter kan dra stor nytte av økt etterspørsel etter bærekraftige produkter, men de kan også møte utfordringer og kostnader knyttet til kravene.  

Næringslivsorganisasjoner har ytret seg positivt om at omfanget av regelverket for økodesign utvides, men peker også på mulige utfordringer. 

  • SME United, en organisasjon for små og mellomstore bedrifter på europeisk nivå, uttrykker for eksempel at økodesignforordningen vil være positivt for små og mellomstore reparatørbedrifter. Samtidig sier de tydelig at økte krav vil få betydning for bedrifter som produserer disse produktene, og for de som leverer komponenter til større produsenter. De etterspør støtte til SMBer for å leve opp til regelverket. 
  • NHO Service og Handel uttrykker støtte til regelverk som bremser bruk og kast, men peker på at forbrukernes holdninger og kunnskap må endres drastisk for å lykkes.  
  • BusinessEurope er en viktig stemme for europeisk næringslivs overfor EU-institusjonene. De stiller seg positive til økodesignforordningen, men frykter at enkelte krav ikke bidrar til sirkulærøkonomi og at slike krav legger unødig store byrder på aktører i leverandørkjedene.   

Ifølge Europakommisjonen vil tiltak som retningslinjer, opplæring og økonomisk bistand dempe mulige negative innvirkninger på SMB-er.  

I tillegg forventes det at produsenter som legger om til mer miljøvennlig produksjon vil øke markedsandelen i EU og styrke konkurranseevnen.  

Tidslinje

Les mer

Fretex-lastebil og innsamlingsbokser.

– Verktøyet hjelper oss med å fokusere på viktige områder i bærekraftsarbeidet

– Verktøyet hjelper oss med å fokusere på viktige områder i bærekraftsarbeidet

Fretex-lastebil og innsamlingsbokser.

Fretex har jobbet med bærekraft i hundre år. Men det var først da Miljøfyrtårn-sertifiseringen kom på plass at de fikk god struktur på bærekraftsarbeidet. 

– Vi har bestandig hatt stort fokus på ombruk, og vårt største ønske er at alt som blir produsert skal leve lengst mulig med sin opprinnelige funksjon. Men det holder ikke med gode ønsker og solide tradisjoner, vi må evne å fornye oss og finne nye, mer miljøsmarte løsninger i alle deler av driften.

Det sier Arnt-Willy Hjelle. Som leder for bærekraft og innovasjon hos Fretex har han ansvaret for at bærekraft er en naturlig del av samtlige arbeidsoppgaver i bedriften. 

–  For noen år siden begynte vi å tenke at «joda, det er fint at alle skal være miljøbevisste, men vi må sørge for bedre kontroll på interne prosesser». Vi trengte rett og slett å fokusere tydeligere på det som går på bærekraftsarbeidet og jobbe mer konkret og målrettet på den fronten samtidig som vi ivaretok lønnsomheten vår. 

For å sikre at Fretex virkelig var en miljøbedrift gjennomførte Arnt-Willy og teamet en rekke analyser og satte tydeligere mål for hva de ønsket å oppnå videre. I 2013 valgte de også å gå inn i Miljøfyrtårn, slik at de fikk et verktøy som hjalp dem med å fokusere på de viktigste områdene i bærekraftsarbeidet. 

–  Siden den gang har vi blitt stadig flinkere til å jobbe strategisk med miljøledelse i alle våre avdelinger. Miljøfyrtårn har gitt oss drahjelp med hvordan vi håndterer de interne prosessene våre. 

Årets Miljøfyrtårn

Den nye måten å systematisk jobbe med bærekraft på har båret frukter: Fretex Miljø vant prisen Årets Miljøfyrtårn 2022 – konsern og store virksomheter.

Juryen la i sin begrunnelse vekt på innsatsen selskapet har lagt ned i å tilpasse seg markedet, tiltrekke seg nye kunder og holde seg relevant i en stadig voksende gjenbruksbransje. Siden 2013 har 35 butikker og lokasjoner over hele landet blitt Miljøfyrtårn-sertifisert, og Miljøfyrtårn mener måten Fretex jobber med sirkularitet vil være en sentral del av omstillingen Norge må gjennom for å nå klimamålet for 2050. I tillegg ble det lagt fokus på selskapets omfattende arbeid innen innsamling og gjenbruk, samarbeid og innovasjon og kontinuerlig forbedring.

Les juryens begrunnelse i sin helhet her.

Arnt-Willy Hjelle i Fretex står foran klær i sorteringshallen.

– Å vinne denne prisen var såpass stort at jeg egentlig ikke tror vi har klart å ta det helt innover oss. Jeg tror man blir helt husblind, så det er først når andre begynner å se på oss og hvordan vi jobber at det går opp for oss hvor flinke vi har vært. Vi har riktignok strammet opp og jobbet tydeligere med målinger, krav og rapportering, men store deler av arbeidsprosessen er den samme som tidligere. Bærekraft er en del av DNA-et vårt, sier Hjelle.

Fremover vil Fretex fortsette satsingen på bærekraft og sirkularitet.

– For oss handler det nå om å holde oss til de metodene vi ser fungerer bra, og se om det er ting vi kan gjøre enda mer effektivt. Kanskje kan arbeidet vårt inspirere andre bedrifter til å lykkes med de samme tingene – det hadde kanskje vært det beste!

– Bærekraftssatsingen har kun konkurransefordeler

Det er ikke bare Fretex som har utmerket seg innen sirkulærøkonomi i Norge de siste årene. Et annet selskap som har imponert Miljøfyrtårn med måten de jobber med bærekraft og sirkularitet, er Vyrk.

Selskapet med slagordet «norsk miljøvennlig trevirke fra gulv til tak» har nylig lansert verdens første panteordning for tre – «Norsk Bærekraftpanel» – som skal forhindre at panel brukes, kastes eller benyttes til brensel.

Spesielt imponerende er kanskje Vyrks evne til å vise at bærekraft og lønnsomhet er elementer som går hånd i hånd.

Vyrk-ansatte foran Vyrk-logo.

Vyrk er først i verden med panteordning på tre-panel. 

Les mer

– Kundene får merverdi av kjøpet!

Lansering av nytt kriterium for handelsbransjen:

– Kundene får merverdi av kjøpet!

Miljøfyrtårns sertifiseringskriterier for handelsbransjen ble lansert høsten 2020. Lanseringen ble omtalt som en «gamechanger» for fremtidens handel, med økt fokus på virksomhetens arbeid med leverandørkjeden og produktene, samt egen drift. Nå lanseres enda en endring for bransjen – der kunden står i sentrum.  

– Handelsbransjen må stadig tilpasse seg nye reguleringer og endringer i markedet. De siste årene har vi sett at det har vokst frem et behov for å adressere arbeidet med kundene i større grad. Derfor lanserer vi et helt nytt kriterium som handler om opplæring av kunden i bærekraftig bruk og slutthåndtering, forteller administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Hjelper kundene å ta grønne valg

Både Miljøfyrtårn og aktører i bransjer mener kundeopplæring er et viktig grep for å gjøre varehandel enda mer bærekraftig.

– For å lykkes med grønn omstilling er det avgjørende av varehandelen tilbyr produkter av høy kvalitet, i tillegg til produkter som er resirkulert og redesignet. Men like viktig er det å sørge for at kundene faktisk vet hvordan varene de kjøper kan vedlikeholdes, repareres eller resirkuleres – og å hjelpe de med å ta de grønne valgene, sier Ytreberg.

Slik er det nye kriteriet ↓

Nytt kriterium (ID 2221):
Virksomheten skal tilby kunden opplæring og informasjon om mest mulig bærekraftig brukspraksis og slutthåndtering av produkter.

Hensikten er å gi kunden/forbrukeren kunnskap om produktet og hvordan produktet bør brukes/forbrukes for å minimere den negative påvirkningen på klima, miljø og arbeidsmiljø.

Opplæringen kan gjøres gjennom ett eller flere medier, og handle om for eksempel:

  • Reparasjonsmuligheter
  • Vedlikehold
  • Kvalitet
  • Levetid
  • Brukskostnader til energibruk, vannforbruk, m.m.
  • Muligheter for gjenbruk
  • Sortering ved avhending

Slik jobber bransjen mot kundene

Bergans

Bildet viser to damer foran en Bergans-varebil i bunnen av en skibakke.

Kommer nærmere kundene

Friluftsutstyr-forhandleren Bergans har tilbudt kundene sine reparasjon helt siden oppstarten i 1908. Da produksjonen ble flyttet ut av landet, beholdt Bergans en del medarbeidere fra fabrikken og opprettet en egen systue, som fortsatt eksisterer i Asker. I tillegg har Bergans fått systue i butikk – samt en systue med hjul og elektrisk motor som reiser rundt i landet for å reparere – og promotere reparasjoner av turklær.

– Våre systuer gjør at vi kommer mye nærmere kundene våre. Vi får verdifull innsikt i hvordan kundene faktisk bruker klærne og utstyret, og hva som gjør at de går i stykker. Denne innsikten kan vi bruke videre i produktutviklingen, forteller Yngvill Ofstad, bærekraftsansvarlig i Bergans.

Bildet viser Bergans sin systue i butikk med en dame som reparerer klær

Testarena for sirkulære tjenester

– Butikken vår er også en veldig fin arena for å teste ut ulike sirkulære tjenester, for eksempel innsamling, bruktsalg og – utleie, og redesign. Her kan vi teste ut i det små, gjøre erfaringer og lære hva som fungerer og ikke, og sikre at modellene er lønnsomme nok før vi tar det ut i til et større marked. For oss er systua en grunnstein i alt dette arbeidet, sier Ofstad.

 Reparasjonsmulighetene gir dermed stor verdi både for kundene, og de ansatte:

– Flere av våre produktutviklere opplever at det mest verdifulle med å jobbe i Bergans, er nettopp at vi lager produkter som det er verdt å reparere. Det er vi stolte av!

Bildet viser Bergans serviceavtale, med bilde av dame i turklær og informasjon om avtalen


Nytt tiltak: Serviceavtale ved kjøp

Ofstad innrømmer at de må jobbe enda mer med å gjøre informasjon om reparasjon og vedlikehold kjent hos kundene, og mener det nye kriteriet som lanseres treffer midt i blinken. Bergans er allerede i gang med å teste ut et nytt tiltak.

– Vi vet at kunder ikke tenker på reparasjon i kjøpsøyeblikket. Får de ikke informasjon om det med en gang kan det ofte være for sent. Da havner turbuksa som man er uheldig å få hull i bakerst i skapet, og mange velger heller å kjøpe ny. Derfor tester vi nå en ny serviceavtale på Rabot-kolleksjonen i samarbeid med Sport 1, som kunden får utdelt ved kjøp. Ved å gjøre service og reparasjon «top of mind» hos kundene, øker sjansen for at de sender varen på service, forteller Ofstad.

Avtalen inkluderer informasjon om mulighet for å benytte seg av tre servicer på fem år: hvor rift og huller repareres, slitte sømmer og borrelåser fikses, og det utføres nødvendig rengjøring og impregnering av produktet.

– Folk flest vet ikke hvordan og hvor ofte de skal vaske skalljakken eller ulltøyet. Møkket bør for eksempel vaskes med en gang for å øke levetiden. Ellers blir det som en bil som rustner. Kundene har så langt reagert veldig positivt på å få denne avtalen, og opplever at kjøpet får en merverdi, sier Oftstad.

Bransjen må samarbeide

Til handelsvirksomheter som lurer på hvordan de skal komme i gang med sirkulære grep, har Bergans noen klare råd:

– Start i det små og få praktisk lærdom. Ikke hiv dere ut i store kostbare løsninger, men omstill forretningsmodellen gradvis og eskaler etter hvert.

Og sist, men ikke minst:

– Søk bransjesamarbeid. Gjennom å tenke i felleskap kan vi satse større og skape smarte, smidige og standardiserte løsninger som er lønnsomme for hver enkelt butikk, og enklere for kunden!

Profilbilde av Espen Karlsen, CEO i Jernia.

Jernia

– Vær tydelig

Jernvarehandel-kjeden Jernia mener den beste måten å drive frem bærekraftige valg på er ved å være tydelige i kommunikasjonen, ved å dele inspirasjon og tips, og ved å enkelt tilrettelegge for hvordan man kan ta de riktige valgene.

– Vi har tro på at det handler om å forenkle, og samtidig være tydelige på at bærekraftige valg overhodet ikke trenger å gå på bekostning av kvalitet eller lommebok. I Jernia ønsker vi å tilby mest og flest mulige bærekraftige valg, på produkter og tjenester, sier Espen Karlsen, CEO i Jernia (avbildet i foto).

Utfordre kunders valg

– Vi i Jernia skal være der med vår fagkunnskap og våre produkter som er laget for å vare lenge. Uavhengig om du er proff eller amatør, på nett eller i butikk, skal du få hjelpen du trenger til å velge riktig – med tips du finner hos oss selv, eller som du får fra fagfolkene i butikkene, forteller Karlsen, og legger til:

– Det handler om å tenke litt ekstra på valgene man tar, og kanskje utfordre disse. Hva med å leie drillen, i stedet for å kjøpe? Reparere grillen, fremfor å kjøpe ny? Bytte inn stekepannen, og samtidig få en rabatt? Enkle virkemidler, som har en direkte effekt – og som vi ser at også fungerer i kundekommunikasjonen vår.

Bilde av helside-annone fra Jernia


Hjelpe medarbeiderne til å hjelpe kundene

Jernia viser også til opplæringen som både trengs og kreves:

– For å sikre best mulig gjennomføring lærer vi også opp våre medarbeidere gjennom kurs og kommunikasjon, direkte eller gjennom våre interne kanaler, og slik vi hjelper dem til å hjelpe kundene. Miljøfyrtårn har hjulpet oss til å sette et riktig og tydelig fokus. Vi ser fram til at fokus på opplæring og kommunikasjon kommer enda tydeligere frem i de nye handelskriteriene. Det tror vi er helt riktig, avslutter Karlsen.

FOTO: Helsides annonse fra Jernia, som fronter sine bærekraftstiltak mot kundene.

Fakta

    FOTO øverst i saken er fra Bergans.

    Les mer

    Bjørn-Helge Vik, Daglig leder i Slettvoll og Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll

    Her er de nye grønne forretningsmodellene

    Slettvoll endrer forretningsmodellen for klimaet
    – En risiko vi er villig til å ta

    Her er de nye grønne forretningsmodellene.

    FN alarmerer «kode rød», som betyr at alle må omstille seg, også virksomheter – og det raskt. Men å løse klimautfordringene uten å tape inntjening krever både gode ideer og nye måter å tenke på.

    Stadig flere virksomheter utfordrer etablerte forretningsmodeller med grønnere konsepter. Eksempler kan være å gå fra salg av nye klær til bruktklær, gå fra tradisjonelle energikilder til produksjon av fornybar energi, eller begynne med utleie i stedet for salg.

    Mens nyetablerte virksomheter i større grad inkluderer bærekraft fra dag en, må en rekke eksisterende virksomheter endre den nåværende forretningsmodellen for å være levedyktig i fremtiden.

    Slettvoll er blant de som nå gjør store endringer. Møbelkjeden er kjent for å pryde vakre hjem og kontorlokaler med luksuriøse kvalitetsmøbler, men det har hittil bare vært mulig å kjøpe møblene. Nå har møbelkjeden begynt med leasing.

    –  Klima- og miljø har vært i DNAet til Slettvoll hele veien, da vi helt fra 1951 har produsert kvalitetssmøbler som er ment for å vare.  Men for et år siden ble vi Miljøfyrtårn-sertifisert og satte bærekraft ordentlig på styreagendaen. Samtidig så vi at trendene i markedet endret seg og at kundene ble mer tilbøyelige til å leie, forteller Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll.

    Fløtre fortsetter.

    –     Sirkulære forretningsmodeller er noe som er mye diskutert i møbelbransjen, og det å legge til rette for økt levetid, høy kvalitet og enklere andregangsbruk av møbler vil være viktig i fremtiden.

    Leasing er godt etablert i bilbransjen, men er nå i ferd med å vokse frem i andre bransjer. Slettvoll lanserte leasingløsningen mot bedriftsmarkedet tidligere i år, og mot slutten av 2021 er planen å tilby løsningen også til privatmarkedet.  

    Møblene blir designet med mulighet for reparasjon og mulighet for å gi produktet et nytt liv.

    – Vi håper og tror kundene går mer og mer fra en linær til en sirkulær tankegang, hvor produktet blir tatt bedre vare på. Vi produserer nå møbler slik at det skal være enkelt å eksempelvis skifte putetrekk eller reparerer deler av møblementet, forteller Fløtre.

    Forenkler kjøpsprossen

    Slettvoll ønsker å forenkle kjøpsprosessen ved å spare kunden for tid- og ressursbruk. De tilbyr skreddersydd innredning, leverer, monterer og setter alt på plass, og tar med seg den resirkulerbare emballasjen tilbake igjen. I etterkant får kunden hjelp til vedlikehold og veiledning til tekstilen og møblementet de har valgt.

    – Vi ser at kunder ønsker en enkel hverdag, og ved denne løsningen gjør vi det enkelt for dem, forteller Fløtre.

    Grønne forretningsmodeller handler om å legge til rette for et fornuftig forbruk, men samtidig opprettholde lønnsomhet. For Slettvoll er løsningen mer bærekraftig, men samtidig finansielt gunstig for den som leier. Ved hjelp av leasing kan bedrifter frigjøre driftskapital, samtidig som at renten er gunstigere enn ved nedbetaling.

    Slettvoll er Miljøfyrtårn-sertifisert, og forteller at det ble lettere å jobbe konkret med bærekraft når de fikk satt alt i system og sett de faktiske tallene på sine utslipp.

    –  Miljøfyrtårn-sertifisering har vært utrolig nyttig for oss. Det har gjort at vi jobber for konkrete mål, og da blir det lettere å skape et fokus og fotfeste i hele organisasjonen, forteller Fløtre.

    – Et modig, men viktig valg

    Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, roser Slettvoll for en forretningsmodell som skaper en mer sirkulær fremtid, og har troen på at leasing vil bli mer og mer vanlig i fremtiden. 

    –  Et viktig moment i grønne forretningsmodeller er at forretningsmodellen må være lønnsom. Det er ikke levedyktig med et «markedsstunt» som ikke frembringer inntjening over sikt. Da vil bedriften kanskje bli tvunget til å gå tilbake til mindre bærekraftige forretningsmodeller, og hele poenget blir borte. Slettvoll sin leasing-modell fremstår levedyktig og godt gjennomtenkt, at det applauderer jeg, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

    Slettvoll innrømmer at det alltid vil være en risiko ved å endre en forretningsmodell.

    Grønne forretningsmodeller:

    • Ved å integrere bærekraft i forretningsmodellen kan bedrifter bidra til å skape verdi både for samfunnet og miljøet.
    • Norsk politikk og virkemiddelapparat er i ferd med å stille strengere klima- og miljøkrav krav til virksomheter.
    • Grønn omstilling åpner opp for enorme innovasjonsmuligheter i næringslivet.

    Karoline Fløtre Gati, bærekraftsleder i Slettvoll. Foto: Slettvoll

    En av Slettvoll sine utstillingsbutikker.  Foto: Slettvoll

    –  Dette er et modig, men viktig valg. Det vil alltid være en risiko ved å endre en forretningsmodell, men vi har tatt ned risikoen så mye vi kan. Vi har utviklet konseptet over tid, og sørget for at vi har god kompetanse internt og avtaler med lokale møbelrepratører. Et viktig moment er at vi har sikret et godt samarbeid med Sparebank 1, som var essensielt for å få leasing på plass. I motsetning til bilbransjen, hvor bilen har registreringsnummer, har ikke møbler noe lignende. For å identifisere møblet har vi derfor valgt å chipe dem. Da kan vi lokalisere eierskapet og minimere risikoen, avslutter Fløtre.

    Selger brukte mobiler

    En annen virksomhet som har bærekraft som utgangspunkt i forretningsmodellen er mobilselskapet Release. I motsetning til Slettvoll har Release en kortere fartstid, da selskapet ble etablert for et år siden.  Forretningsideen er rendyrket av gjenbruk og går ut på å selge og leie ut brukte mobiler. Mobilene er like gode som nye mobiler, men billigere – og bedre for kloden.

    – Tanken er at vi nordmenn og hele verden kjøper ekstremt mange nye mobiler. Og det mange ikke vet er at telefonen i seg selv er bygget opp av en del grunnstoffer som det begynner å gå tomt for i verden. Vi ønsker at i stedet for å hige etter den aller nyeste iPhonen, vil vi etablere det forståelig og enkelt at du i stedet kjøper eller leier en telefon som oppfattes som helt ny, men som er brukt, forteller Lene Briseid, i Release.

    En brukt mobil trenger ikke gå på bekostning av kvaliteten eller brukeropplevelsen. Mobilene Release selger og leier ut har full batterikapasitet og er helt uten riper og skader.

    • 1

    • 2

    Mobilene fra Release blir pakket inn i en mer miljøvennlig emballasje. Foto: Miljøfyrtårn

    – Noen har kanskje en erfaring ved å kjøpe brukt fra privatpersoner, også har det vært en ripe eller lignende som har gjort at du kvier deg til å kjøpe en brukt mobil igjen. Alle mobiler som selges eller leies ut hos Release, er pusset opp, satt i stand og kvalitetssikret i eget verksted. Våre telefoner framstår som nye, samtidig som de har hatt minst ett tidligere liv. Ambisjonen er at alle telefoner skal ha 3-5 liv. Vi heier stort på «Right to Repair»-prinsippet, forteller Briseid.

    «Right to Repair» er ment for å hjelpe forbrukere med å få tilgang til verktøy for reparasjoner. Det handler om å produsere produkter på en måte som gjør at de kan repareres, og tilby reparering i stedet for at forbrukeren må kjøpe et nytt produkt. Det kan også være å selge reservedeler om deler av produktet har forsvunnet.

    – En mobiltelefon er noe alle har, og det er noe alle må ha.  Vi ønsker å få brukt telefon markedet opp og frem. Vi leier hus og leiligheter, hvorfor ikke mobiltelefoner? Og hvorfor må mobilen du velger være helt ny? Det trenger ikke gå på bekostning av kvalitet, det er ingen som forventer at du i 2021 løper rundt med en klapptelefon fra tidlig 2000-tallet, forteller en ivrig Briseid.

    –  Grønn vekst gir lønnsomme muligheter

    Til likhet med Slettvoll er Release Miljøfyrtårn-sertifisert. Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft. Gjennom et digitalt system får virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbrede sine miljøpresentasjoner, som gir virksomheter gode forutsetninger for å bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

    Daglig leder i Miljøfyrtårn tror det blir helt avgjørende at virksomheter omstiller seg i en grønn retning for å være levedyktig i fremtiden.

    – Jeg håper bedriftsledere der ute blir inspirert av å se virksomheter som Slettvoll og Release sitte i førersetet. Grønn vekst gir lønnsomme muligheter, så ikke sitt på gjerdet – ta tak, og det nå.

    Når det gjelder forretningsmodellen til Release og Slettvoll har hun flere refleksjoner:

    – Vi må gå vekk fra tanken om at det vi kjøper må være nytt. Det er jo helt «normalt» å kjøpe brukte boliger og brukte biler, men det fins et enormt mulighetsrom der ute for andre produkter.  Jeg tror det handler mye om vaner og at virksomheter går i bresjen for å få disse forretningsmodellene opp og frem. Under korona var hele Norge på fjellet, norgesferie eller på skiturer – og mange trengte friluftsutstyr de ikke hadde fra før. Da var det mange som benyttet seg av lokale lånetilbud. Hvis du står på slalåm to ganger i året, hvorfor skal du kjøpe nytt? Spesielt til barna som så raskt vokser ut av det?

    Ytreberg fortsetter.

    – En god forretningsmodell metter et marked, og gjerne på en enkel og appellerende måte for forbrukeren. Ta klær som eksempel – det har vært en enorm vekst og større aksept for å kjøpe bruktklær de siste årene. Tise, Fjong og Skapet mestrer å tilby mer bærekraftig klær, men på en smakfull måte. Det har blitt «in» og er trendy å handle der. Jo flere tilbydere vi får som selger brukte produkter eller tilbyr leie, jo mer akseptert blir det fra folket. Dette er noe jeg håper vi ser mye av de neste årene, på tvers av bransjer.

    En fornøyd gjeng fra Release mottok Miljøfyrtårn-sertifikatet. Foto: Release

    Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg

    Umulig for små virksomheter å jobbe sirkulært

    Stiftelsen Miljøfyrtårn er skuffet over at regjeringens strategi for sirkulær økonomi legger lite vekt på bredden av norsk næringsliv. Miljøfyrtårn etterlyser en tydeligere strategi for å fremme grønn omstilling i de små og mellomstore virksomhetene.

    – For mange bedrifter kan veien fra strategi til faktisk omstilling oppleves som en uoverstigelig kløft. Vi synes det er beklagelig at regjeringen igjen er lite tydelige på hvordan virkemiddelapparatet skal hjelpe de små og mellomstore bedriftene til å omstille seg til en sirkulær økonomi, sier Ann Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn

    Ett verktøy finnes allerede gjennom sertifiseringsordningen Miljøfyrtårn: De store aktørene i norsk næringsliv både på arbeidstaker (LO) og arbeidsgiversiden (NHO, Virke, SMB Norge) står sammen med kommunene (KS) bak det konkrete verktøyet som hjelper særlig små og mellomstore virksomheter med å drive frem grønn omstilling i praksis.

    – Det er en tapt mulighet at regjeringen ikke anerkjenner det konkrete virkemiddelet som aktører i næringslivet selv har opprettet, sier Ytreberg.

    Små og mellomstore virksomheter etterlyser politikk for grønn omstilling

    Små og mellomstore virksomheter utgjør hele 98 prosent av landets virksomheter og står for nær halvparten av sysselsetting og omsetning i næringslivet. Likevel blir de alt for ofte glemt når statlige støtteordninger og omstillingsprogrammer tegnes opp.

    Små og mellomstore virksomheter er i stor grad positive til grønn omstilling, men de etterlyser insentiver og tilrettelagt informasjon fra staten. For eksempel er det ofte vanskelig for små virksomheter å delta i offentlige anbudsprosesser fordi prosjektene er for store.

    –  Det offentlige kan legge bedre til rette for at små aktører får delta i offentlige anbudsrunder ved å dele opp store prosjekter i flere mindre anbud. De små har ofte spisskompetanse innen grønne løsninger, men utestenges når prosjektene blir for store, sier Ytreberg.

    Vanskelig å få tak i resirkulert aluminium som liten virksomhet

    En av virksomhetene som har kjent dette på kroppen er Xpressprint, med 13 ansatte. Xpressprint er et digitaltrykkeri og kommunikasjonshus, som blant annet leverer skilt og dekor.

    I flere år har de forsøkt å få tak i resirkulert aluminium til skiltene de leverer.

    – Vi brukte flere titalls timer på dette, og opplevde at uansett om det fins resirkulert aluminium der ute, så er det lite tilgjengelig og vanskelig å finne frem. Det krevde enormt research på egenhånd, forteller Nicolai Aamodt, markedskonsulent i Xpressprint.

    Nicolai Aamodt, markedskonsulent i Xpressprint
     Nicolai Aamodt, markedskonsulent i Xpressprint.

    Virksomheten hadde undersøkt og undersøkt, uten hell. Det var først da NRK omtalte saken at de fikk tips om at Hydro kunne leverer resirkulert aluminium.

    – Problemet som da oppsto var at denne leverandøren hadde et minimumskrav på 7-8 tonn, som tilsa flere års forbruk. Det ble naturligvis vanskelig å bestille opp så mye.

    Xpressprint fortsatte å lete, og omsider fant de et firma som var kunde av Hydro, og dermed på plass en løsning hvor disse ble mellomledd. Da fikk de kjøpe 1 tonn, som også er mye.

    – Uansett om du er en stor eller liten bedrift, enkeltmannsforetak eller et stort konsern, så har alle områder de kan jobbe med for å gjøre virksomheten mer miljøvennlig. Det er synd om en virksomhet ønsker å gjøre en positiv forskjell, men så er ikke forholdene lagt til rette for at det er mulig å få til, avslutter Aamodt.

    Undervurdert klimarisiko

    En undersøkelse for Klima- og Miljødepartementet viser at over halvparten av små og mellomstore virksomheter oppfatter manglende insentivordninger, herunder støtteordninger, som et hinder for grønn omstilling.

    –  Vi har sett positiv effekt av økonomisk støtte til sertifiseringsordninger. Slike støtteordninger gir små og mellomstore virksomheter det rommet de trenger for å omstille seg til en mer sirkulær drift, sier Ytreberg.

    Til tross for en positiv grunnholdning, viser undersøkelsen at bare 41% av SMBene ser forretningsmuligheter i grønn omstilling. De ser heller ikke hvordan klima kan påvirke deres konkurransekraft.

    – Det er urovekkende, sier Ytreberg. Ut fra et bedriftsøkonomisk perspektiv vil alle norske virksomheter måtte forholde seg til et endret konkurransebilde i årene som kommer. Fremtidens marked vil preges av høye kostnader på utslipp, stigende råvarepriser grunnet klimaendringer, krav fra kunder, langt sterkere reguleringer og investorer som stiller krav om bærekraft for å kunne finansiere. Med andre ord – for å tjene penger i fremtiden, må man også ta et miljø- og klimaansvar. Det gjelder i aller høyeste grad også små og mellomstore virksomheter.

    – Vi trenger et bredt norsk næringsliv som kan konkurrere i fremtidens markeder. Det krever at virkemiddelapparatet legger til rette for de små grønne spydspissene innen sirkulærøkonomi, ikke bare de store selskapene, avslutter Ytreberg. 

    Ann-Kristin og Harald Jachwitz Andersen i Jernia butikk

    Miljøfyrtårn høyner bransjestandarden for bærekraft i handel: – En “game changer”!

    Miljøfyrtårns nye sertifiseringskriterier for handelsbransjen gir butikker, dagligvareforhandlere og grossister konkrete verktøy for å bli enda mer bærekraftige og konkurransedyktige. Nå blir det større fokus på hele livsløpet til produktene og tjenestene som tilbys, og på hvordan de kan utnyttes og gjenbrukes på en effektiv måte. Gledelig og helt nødvendig, mener bransjen selv.

    – Norsk handel må strekke seg for å bli en del av den sirkulære økonomien. Derfor skulle det også bare mangle at sirkulær økonomi gjenspeiles i kravene for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Dette blir en game-changer vi i Virke håper mange handelsaktører vil dra nytte av i å skape fremtidens handel, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel.

    Nettopp hvordan fremtidens handel skal se ut er et spørsmål mange stiller seg. Det at handelsnæringen må ta grep for å overleve morgendagens konkurranse, er åpenbart. Detaljhandel omsetter for over 500 milliarder kroner årlig, og øker stadig.

    – Varehandelen står for et av våre store bærekraftsparadoks. Økt forbruk og mersalg er rett og slett uforenlig med grønn omstilling. Derfor er denne lanseringen så viktig, fordi bransjen trenger et konkret verktøy som gjør det lønnsomt å jobbe med grønn omstilling. Nå har vi endelig en oppskrift på hvordan handelsvirksomheter skal øke sin grønne konkurransekraft og møte fremtidens krav fra både kunder og myndigheter, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

    Grønne forretningsmuligheter

    Fordi handelsbransjens miljøaspekter favner både bredt og dypt, følger også et betydelig miljøansvar.

    – Selv om mange handelsvirksomheter tar grep når det gjelder de direkte miljøaspektene i egen drift, som energi, avfall og transport, ligger hovedvekten av de fleste handelsvirksomheters miljøaspekter likevel i de produktene som produseres, selges, kjøpes og brukes – nemlig de indirekte miljøaspektene, forklarer Jan Halvor Bransdal, miljøfaglig rådgiver i Miljøfyrtårn.

    Han har selv bakgrunn fra handelsbransjen, og har vært sentral i utviklingen av de nye kriteriene. Det er stort potensial for grønne forretningsmuligheter ved å jobbe mye mer helhetlig med bærekraft, ifølge Bransdal:

    –  Miljøperspektivet må inn i alle deler av verdikjeden; helt fra produktidé og innkjøp, til bruk og avhending av produktet. Og ikke minst i markedskommunikasjonen ut til forbrukerne. Dette er en langsiktig og kontinuerlig forbedringsprosess, der man også må våge å teste ut grønne innovasjoner og alternativer, som for eksempel utleie i stedet for salg, eller tilbud av reparasjon i stedet for nytt.

    Optimisme og endringsvilje

    Både Bransdal og Ytreberg er optimistiske for fremtiden, ettersom mange i bransjen viser stor vilje til å gå gjennom en grønn omstilling og til å redusere klimafotavtrykket. Blant flere Miljøfyrtårn-sertifiserte handelsvirksomheter, er engasjementet for endring stor, og lanseringen kjærkommen.

    – Jernia ser frem til å være en av de første til å ta Miljøfyrtårn sine nye handelskriterier i bruk. Vi er i gang med prosessen for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert, og et utvidet fokus på bærekraft innen handel gjør dette prosjektet enda mer relevant for oss. Vi kan nå i større grad koble arbeidet med Miljøfyrtårn på vårt øvrige bærekraftsarbeid. Kriteriene utfordrer oss og andre bedrifter innen varehandel til å få kontroll på verdikjeden når det gjelder alt fra produksjon til logistikk til avfallshåndtering hos sluttbrukeren. Vi ser frem til en lærerik prosess med de nye kriteriene, og til å dele våre erfaringer med Miljøfyrtårn og andre handelsbedrifter som brenner for bærekraft, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

    Han får støtte av flere store aktører fra bransjen, som alle har bidratt i utviklingen av kriteriene.

    – De nye handelskriteriene for hovedkontor vil styrke og bidra positivt til det målrettede arbeidet innen miljø og bærekraft i Servicegrossistene AS. Handelskriteriene understøtter virksomhetens målsetninger innen samfunnsansvar, og aktsomhetsvurdering av leverandører og miljømål. De vil også hjelpe bransjen å sette konkrete mål i det viktige arbeidet innen miljø og samfunnsansvar, sier John Helge Selliseth, kvalitetsleder i Servicegrossistene AS.

    – Mester Grønns visjon er å skape glede i alle hjem. Vi ønsker derfor å ta de gode miljøvennlige valgene, fordi vi som selger en bit av naturen og har et ekstra ansvar for å ta vare på den. Det er på høy tid at varehandelen tar et større ansvar for å gi kunden mulighet til å velge et naturlig produkt med høy kvalitet. Derfor ser vi frem til at de nye kriteriene som pusher oss i en enda grønnere retning – særlig hva gjelder grønnere innkjøp til kundens beste. Miljøfyrtårn-sertifiseringen hjelper oss dermed til å ta riktigere valg som skaper glede i alle hjem, sier Henrik Jagland, miljøansvarlig i Mester Grønn.

    FAKTA:

    Handelsbransjen i Norges sysselsetter hele 370.000 personer og utgjør ca. 9 % av den samlede verdiskapningen på fastlands-Norge. Bransjens rolle og påvirkningskraft gjør den til en sentral aktør dersom Norge skal lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn og møte en stadig økende klimarisiko. Veikartet for grønn handel 2050 gjenspeiler noe av den retning og ansvar som ligger på handelsbransjen.

    23. september 2020 lanserte Miljøfyrtårn nye sertifiseringskriterier for handel (inkludert butikk, dagligvare og engros), for å sikre at kravene til ansvarlighet og økt bærekraft i bransjen ivaretas.

    De nye kriteriene har en helhetlig tilnærming til aktiviteter både oppstrøms (leverandører og produsenter) og nedstrøms (forbruker) i virksomhetens verdikjede. Indirekte miljøaspekter, sirkulær økonomi og sosial bærekraft er noen av aspektene som har fått et større fokus.

    Målet er å gi handelsvirksomheter enda bedre verktøy for å kunne:

    • forbedre miljøpolicy innenfor virksomhetens virksomhetsområder og fastsette tydelige mål.
    • forbedre styringen av hvilke produkter virksomheten produserer og/eller forhandler.
    • forbedre styringen av de indirekte miljøaspektene i sin verdikjede.
    • stimulere til mer miljø- og klimasmart adferd.
    • bedre måle resultatene av gjennomførte tiltak.
    • forbedre rapporteringen og evalueringen av sitt klima- og miljøarbeid.

    >> Les mer om handelskriteriene (e-læring).
    >> Når og hvordan skal nye handelskriteriene tas i bruk.
    >> Se handelskriteriene.

     

    FOTO: Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel og Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn. 

    Høringsinnspill til Regjeringens strategi for sirkulær økonomi

    Vi vil berømme regjeringen for initiativet og takker for muligheten til å komme med innspill. Circularity Gap Report Norway har vist at det er et stort potensialt i norsk økonomi, der vi kan løfte oss fra et nivå på 2,4 % sirkularitet, som er langt under globalt gjennomsnitt. Norge må sette seg tydelige mål og lære av de landene som er gode. Politikerne og myndighetene må stille tydelige krav til næringslivet og sette forbrukerne i stand til å ta gode informerte valg.

    Stiftelsen Miljøfyrtårn er Norges største sertifiseringsordning på miljøledelse, med over 6800 gyldige sertifikater. Miljøfyrtårn er anerkjent av EU som dokumentasjon ved offentlige anskaffelser, på lik linje med den europeiske ordningen EMAS og internasjonale ISO 14001.

    Miljøfyrtårn er et konkret og effektivt verktøy for sertifisering og miljøledelse, som bidrar til at virksomheter kan lykkes med grønn omstilling. Miljøfyrtårns miljøledelsessystem hjelper bedrifter med å jobbe systematisk og kontinuerlig for å redusere negative effekter på klima og miljø, og forbedre de positive effektene.  Vår strategi for 2020-2022 slår fast at Miljøfyrtårn i enda større grad skal ha et helhetlig fokus. Virksomhetene skal få hjelp til å jobbe med hele verdikjeden, arbeide etter en stadig mer sirkulær økonomisk tilnærming samt øke fokus på grønne innkjøp, bærekraftig innovasjon og mer miljøvennlige forretningsmodeller. Miljøledelse skal være tungt forankret i virksomhetens øverste ledelse. Miljøfyrtårn gjør dermed bærekraft konkret og lønnsomt.

    Hvilke bransjer og samarbeid mellom bransjer som har størst potensial for utvikling av en sirkulær økonomi i Norge?

    Vi støtter vurderingen i Delrapport 1 om bransjer med stort potensiale for utvikling av sirkulær økonomi. Vi ønsker spesielt å trekke fram to bransjer, som har stort potensial:

    Bygg- og anleggsbransjen spiller en sentral rolle i den grønne omstillingen av samfunnet vårt. Stor bruk av ressurser og høy andel avfall gir stort potensial for sirkulær økonomi. Bygg- og anleggsbransjen er derfor en av fire prioriterte områder hos Stiftelsen Miljøfyrtårn.  For tiden jobber Stiftelsen Miljøfyrtårn med et prosjekt for å forbedre sertifiseringsordningen ytterligere for denne bransjen. Bransjen utvikler seg mye og raskt, og trenger derfor gode verktøy for bærekraftig utvikling og overgang til sirkulær økonomi. Miljøledelsessystemer, slik som Miljøfyrtårn, er viktige verktøy for å lykkes med grønn omstilling og implementere stadig mer sirkulær virksomhet, spesielt for mange små og mellomstore bedrifter. Per i dag har vi over 1000 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter innen bygg- og anleggsbransjen.

    Ett eksempel på en virksomhet som har benyttet miljøledelse og Miljøfyrtårn-ordningen til å redusere og gjenbruke ressurser, er maskinentreprenøren Løvaas Maskin. Denne bedriften har gjennomført betydelige investeringer i grønn teknologi, utfordret leverandører for å få utslippsfrie maskiner og gått systematisk frem for å redusere biprodukt og gjenbruke det som tidligere ble betraktet som avfall. Les gjerne mer: https://www.miljofyrtarn.no/viser-at-det-lonner-seg-a-tenke-nytt-og-gront/

    Handelsbransjen er en annen viktig bransje, som rapporten også helt korrekt beskriver som bindeledd mellom produsent og forbruker. Handelsbransjen har potensial til å jobbe med hele verdikjeden og kan påvirke livssyklus for et produkt fra råvareinnsats, produksjon, distribusjon, gjenbruk, ombruk, reparasjon frem til slutten av produktets levetid. Det er viktig at bransjen er bevisst på hvilken påvirkningskraft de har gjennom å stille krav til produsenter og gjennom legge til rette for miljøvennlig adferd hos forbrukere. Også her ser vi miljøledelsessystem som et viktig verktøy for at handelsbedrifter skal kunne utvikle sirkulær økonomi.  Handelsbransjen, der vi per i dag har over 1400 sertifiserte bedrifter, er derfor en av fire prioriterte områder for Stiftelsen Miljøfyrtårn. Stiftelsen Miljøfyrtårn utvikler for tiden nye sertifiseringskriterier for denne bransjen, som verktøy for omstilling til sirkularitet gjennom vurdering av produktportefølje og verdikjede, samt emballasje- og transportoptimalisering.

    Et eksempel fra handelsbransjen er Mester Grønn som benytter sitt miljøledelsessystem, Miljøfyrtårn, til å jobbe systematisk med ressursutnyttelse i produksjon, innkjøp, distribusjon og vareportefølje. Kjeden blant annet valgt å samarbeide med gartnere som produserer planter og blomster på en energieffektiv måte, der bioavfall gir energi til oppvarming av drivhus. Mester Grønn faser ut alle varer med glitter for å unngå mikroplast på avveie. De har også utviklet en metode for bærekraftig sorgbinderi for at alle buketter og kranser skal være fri for plast og metall, og slik kunne komposteres. I distribusjonsleddet er fossilt drivstoff til biler erstattet med sertifisert biodrivstoff. Bedriften uttrykker at de hele tiden ser etter nye områder der man kan minske ressursbruk og øke fokus på gjenbruk, og at miljøledelse muliggjør dette via systematikk og måling.

    En bransje med lite ressursbruk og avfallsvolum, men likevel stor påvirkningskraft innen sirkularitet er Bank- og finansnæringen. Menon Economics utarbeidet i 2017 på vegne av Sparebankforeningen en rapport om hvordan norsk næringsliv finansieres[1]. Rapporten viser at norsk næringsliv råder over en kapital på omtrent 10.000 milliarder kroner. Av dette er ca. 40 % egen egenkapital, mens 60 % består av gjeld fra bank- og finansnæring. Finansieringen benyttes til næringsbygg, eiendom og vedlikehold, samt investering i anlegg, maskiner, utstyr til produksjon og ny teknologi. Investeringer foretas for å sikre konkurransekraft innen norsk næringsliv. Bank- og finansnæringen er opptatt av å redusere klima- og miljørisiko ved finansiering. Gjennom å stille krav til finansiering som bidrar til sirkularitet, kan man påvirke direkte for å få dette til å skje. Stiftelsen Miljøfyrtårn lanserte i 2019 nye kriterier for bank- og finansnæringen. Formålet med kriteriene er å sikre bevis for at virksomheten tar hensyn til klima- og miljøaspekter ved til hovedaktiviteter slik som kredittgivning, finansiering, obligasjoner og spareprodukter. Vi mener den påvirkningskraft bank- og finansnæringen har for sirkulær økonomi må tydeliggjøres, og at det må være klart hvilke virkemidler som må til for å hjelpe denne bransjen i riktig retning.

    Hvilke barrierer hindrer at potensial blir utløst og hvilke virkemidler kan bidra til å bygge ned disse barrierene?

    Delrapporter 3 er per dag ikke publisert, så vårt innspill gis uavhengig av det som blir foreslått i det.

    Stiftelsen Miljøfyrtårn mener at bærekraft skal være konkret og lønnsomt. Sirkulær økonomi har i mange tilfeller potensial til å være lønnsomt, mens det i andre tilfeller ikke vil være det – i hvert fall ikke umiddelbart. En velkjent økonomisk hindring er at markedsprisene ikke reflekterer de eksterne kostnader av produkter og tjenester, slik som for eksempel kostnader i helsevesenet påløpt som følge av luftforurensing. En annen økonomisk barriere er at miljøteknologi kan være dyrt og vanskelig å implementere. Det er derfor viktig å utvikle gode insentiver og regulering, som støtter opp under utvikling av sirkulær økonomi. Dette særlig i bransjer der lønnsomhet vanskelig lar seg oppnå umiddelbart. Myndighetene må stille tydelige og strenge krav som hjelper næringslivet og forbrukerne å omstille seg.

    Innkjøp er et viktig virkemiddel for en omstilling til sirkulær økonomi, jamfør EUs Handlingsplan for sirkulær økonomi[2] . I Norge kjøper det offentlige varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner årlig, og har følgelig et betydelig potensial for å etterspørre nye produkter og/eller løsninger som er i en introduksjonsfase. Den samlede innkjøpsmakten i det private næringslivet besitter også et enormt potensial for grønn omstilling. Det er essensielt at innkjøpere er bevisste hvilken kraft for grønn omstilling som ligger i innkjøp. Innkjøpere i både privat og offentlig sektor trenger tilstrekkelige verktøy og kompetanse for å bruke denne kraften. Her må virksomheten utvikle policy og prosedyrer, samt sørge for opplæring. Implementert miljøledelse, slik som ved sertifisering som Miljøfyrtårn, bevisstgjør virksomheten på innkjøpskraften og hjelper med å utvikle policy og prosedyrer. Sertifiseringsordninger gir også innkjøpere mulighet til trygge valg ved å velge produkter, varer og tjenester som er tredjepartssertifisert.

    EUs handlingsplan for sirkulær økonomi trekker også frem forbrukeren som en nøkkelaktør i sirkulær omstilling. Forbrukeren må – på lik linje med innkjøpere – gjøres i stand til å bruke sin makt. Sertifiseringsordninger på produktnivå, slik som Svanemerket og Debio, eller på virksomhetsnivå som Miljøfyrtårn, gir forbrukere trygghet ved å kunne velge produkter og tjenester som er tredjepartssertifisert dermed bærekraftig. Sertifisering bidrar også til transparens og åpenhet. Miljøfyrtårn krever at sertifiserte bedrifter offentliggjør sin årlige klima- og miljørapport og klimaregnskap, slik at den er tilgjengelig for allmenheten. Åpenhet fører til at forbrukere og virksomheter kan ta informerte valg ved kjøp av produkter, varer og tjenester og at gode eksempler tydelig kommer frem og kan følges av andre.

    Kompetanse i virksomheten er en viktig faktor for å lykkes med sirkulær økonomi.  Det er viktig at alle ansatte i en virksomhet har tilstrekkelig kompetanse for å bidra til forbedringer innen sitt område, og se muligheter for sirkularitet og miljøvennlige forbedringer. Derfor legger også Miljøfyrtårn i sin sertifiseringsordning vekt på at miljøarbeid skjer i hele bedriften. Miljøledelse skal være tungt forankret i ledelsen og involvere alle ansatte.

    Miljøledelse er et viktig verktøy for omstillingen til sirkulær økonomi i en internasjonal sammenheng. I en studie der forskjellige verktøy for bærekraftig produksjon og forbruk ble sammenlignet, ble miljøledelsessystem identifisert som det verktøyet som integrerer sirkulær økonomi best (Marrucci et al., 2019[3]). Stiftelsen Miljøfyrtårn mener derfor at miljøledelse vil være et godt verktøy for at norske bedrifter skal implementere sirkulær økonomi. Dette gjelder for bransjene som i rapporten er trukket fram med størst potensial, men også for andre bransjer og ikke minst for offentlig sektor, som blant annet kan påvirke gjennom innkjøp. Miljøledelse betyr å jobbe systematisk og kontinuerlig med å redusere negative effekter på klima og miljø og forbedre de positive effektene.

    Miljøfyrtårns miljøledelsessystem hjelper norske virksomheter med å jobbe med hele verdikjeden, tenke sirkulærøkonomisk og øke fokus på innkjøp, innovasjon og bærekraft. Miljøfyrtårnsertifisering innebærer kontinuerlig forbedring og forankring i virksomhetenes øverste ledelse. Miljøaspekt som avfall, transport og innkjøp – som er relevante for utvikling av sirkulær økonomi – vektlegges. Det siste året har Miljøfyrtårn styrket sertifiseringsordningen, med flere krav tilknyttet spesifikke tema som underbygger en sirkulærøkonomisk tilnærming. Her kan vi spesielt nevne måling av og tiltak mot matsvinn, som er et tema både i FNs bærekraftsmål og i EUs handlingsplan for sirkulær økonomi, samt krav om redusert bruk av engangsartikler, som er et prioritert tema i EUs sirkulærøkonomiske handlingsplan. I fremtidig nyutvikling og revisjon av sertifiseringskriterier, vil sirkulærøkonomisk tankegang legges til grunn. Miljøfyrtårns miljøledelsessystem viser spesielt stort potensial for små og mellomstore bedrifter, som trenger gode verktøy for å bygge opp kompetanse og gode system for å utvikle sirkulær økonomi.

    Stiftelsen Miljøfyrtårn har konkret erfaring og kompetanse fra miljøarbeid i små og mellomstore bedrifter i flere bransjer, der sirkulær økonomi har stort potensial. Miljøfyrtårn ønsker å bidra i videre prosess med regjeringens strategiarbeid.

     

    [1] Menon Economics, 2017 https://www.menon.no/hvem-finansierer-norge/
    [2] A New Circular Economy Action Plan for a Cleaner and More Competitive Europe, 2020.
    [3] Marrucci et. al: The integration of circular economy with sustainable consumption and production tools: Systematic review and future research agenda. Journal of Cleaner Production 240 (2019).
    Tre menn som jobber med gulvbelegg i lokale

    Jobber for å trekke resten av byggebransjen i grønn retning

    I Forbo Flooring har miljøvennlige løsninger vært normen i mange år. Slik jobber de for å trekke resten av bransjen i grønn retning.

    Når Forbo Flooring skal gjøre innkjøp fra leverandører så er det første spørsmålet, uansett, om de er et Miljøfyrtårn.

    – Er svaret nei, er de i utgangspunktet ikke aktuelle, forteller Morten Aarhus, som er daglig leder i Forbo Flooring.

    Han forteller at ved å stille et slikt krav så vet de at leverandøren har vært gjennom en prosess som har ført til at de garantert har redusert sitt fotavtrykk og har orden i sitt HMS-arbeid. Selskapet stiller også strenge krav til dokumentasjon og at tjenestene eller produktet er miljøsertifisert.

    – På den måten støtter vi opp rundt det å være et Miljøfyrtårn. Da vet vi at selskapet vi skal samarbeide med har gått gjennom en prosess som er bærekraftig og positiv for miljøet og som vi vil identifisere oss med, sier Aarhus.

    Gikk til topps i kåring

    Selskapet er et sertifisert Miljøfyrtårn, noe Aarhus sier hjelper mye i den daglige driften.

    – Vi har fått en langt bedre struktur og bevissthet i vårt HMS-arbeid.

    Forbo Flooring leverer ulike gulvløsninger direkte fra sine fabrikker, med kontor i Asker like utenfor Oslo. De ble nylig kåret til årets Miljøfyrtårn blant små og mellomstore bedrifter i Norge, og de har i mange år jobbet hardt for å redusere bedriftens miljømessige fotavtrykk.

    – Å være miljøbevisst ligger i vårt DNA, og våre ansatte tar dette på høyeste alvor, med stor glede. Vi har hatt mange ulike tiltak det siste tiåret og har vel snudd alle stener flere ganger i perioden. Det har gitt resultater, resultatmessig, miljømessig og ikke minst stolthet for våre medarbeidere.

    – En foregangsbedrift

    I 2019 hadde Forbo Flooring 72 millioner kroner i omsetning, en økning på 20 prosent siden 2015. Det viser at deres innsats for å være så miljøvennlige som mulig, også bærer frukt økonomisk.

    Ann-Kristin Ytreberg, som er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, sier hun er imponert over jobben Forbo Flooring legger ned.

    – Det er virkelig en foregangsbedrift, og en viktig driver for grønn omstilling i byggebransjen. De tenker miljø og bærekraft i alle deler av organisasjonen. Arbeidet deres med bærekraftig produktutvikling, ledelsesforankring og grønne innkjøp er helt etter boka. De utfordrer også det offentlige til å stille enda strengere miljøkrav, og bidrar aktivt til å påvirke hele markedet til å velge bærekraftig. De viser at god miljøledelse nytter, sier hun.

    Satte høye mål

    Det grønne skiftet i Forbo Flooring tok for alvor form i 2010 da Aarhus var leder for et globalt miljøprosjekt som skulle redusere den totale miljøbelastningen. Globalt hadde Forbo høye ambisjoner, og klarte å redusere klimagassutslippene med hele 38 prosent målt i perioden 2009-2015. For det norske selskapet ble det også gjort store endringer.

    – Vi satte blant annet krav om at alle overnattinger måtte skje på miljømerkede hoteller, og at våre firmabiler ikke skulle slippe ut mer enn 120 gram CO2 per kilometer. Det siste er ikke så vanskelig å få til i dag med alle elbilene som finnes, men i 2010 var det veldig offensivt, forteller Aarhus.

    Han sier videre at selskapet innførte kildesortering og reduserte energiforbruket ved blant annet å installere varmepumper og nye panelovner på kontoret. Og de installerte fotoceller på møterommene som gjør at lyset slukkes når de ikke er i bruk.

    – Andre tiltak er at vi har redusert antall flyreiser til et minimum og heller bruker videomøter, både for nasjonale og internasjonale møter. Dette handler ikke om et forbud eller flyskam, men at vi skal være bevisste på de valgmulighetene vi har.

    Mennesker som jubler med blomst og diplom
    Morten Aarhus (midten) og Forbo Flooring kunne juble for prisen som årets Miljøfyrtårn blant små og mellomstore bedrifter.

    Skal alltid tenke gjenbruk

    En sentral del av omleggingen har vært å gå over til en såkalt sirkulær økonomi. Det innebærer at selskapets ressurser skal forbli i økonomien så lenge som mulig, og hos Forbo Flooring betyr dette at de i stor grad satser på ombruk og gjenbruk.

    – Internt handler det om å bruke så mye som mulig om igjen. Ved renovering nå i 2020 skal vi gjenbruke så mye som mulig i stedet for å kjøpe nytt. Det er et viktig prinsipp. Våre fabrikker har fokus på å produsere materialer som kan brukes om igjen, for eksempel limfrie løsninger. I fjor begynte vi blant annet å tilby et gulvbelegg som kan tas opp igjen etter at det har blitt montert og brukes på nytt i et hvilket som helst lokale fordi det ikke behøver å limes, sier Aarhus med et smil.

    Bestilte miljørapport

    I 2018 tok Forbo Flooring kontakt med en miljøekspert for å få utarbeidet livsløpsanalyser og livsløpskostnader for materialer til yrkesbygg. Kort fortalt: Så langt har markedet sett på miljøbelastningen til materialene i fasen «vugge-til-port», det vil si alt fra råvarer til materialet er ferdig produsert.

    Med den nye standarden som kom i 2019, skal dette vurderes i hele byggets levetid, som i Norge er satt til 60 år. Dette gir et helt annet bilde både for miljøbelastning og kostnader fordi materialene har ulik levetid og noen materialer må skiftes ut langt oftere enn andre.

    Mann som legger gulvbelegg i trapp
    Forbo Flooring har fått laget en rapport som viser miljøbelastningen til materialene de selger. Resultatet er en øyeåpner for bransjen.

    – Jeg tror dette er den første rapporten av sin type, og funnene viste at det er store utslag på kostnader og miljøbelastning. Et eksempel er sammenligningen mellom teppefliser og linoleum, to materialer som benyttes ofte i kontormiljøer. Teppefliser har en antatt levetid på ti år, mens linoleum har en levetid på 35 år. Det vil si at teppeflisene må byttes ut fem ganger i løpet av en 60-årsperiode, mens linoleumsgulvet bare trenger å skiftes ut én gang. Dette gir enorme forskjeller. Vår linoleum er også CO2-nøytral i fasen «vugge-til-port» og kommer meget godt ut.

    Aarhus forteller at rapporten har blitt veldig godt mottatt av aktørene i bransjen, og at den viser et helt nytt bilde.

    – Dette er en helt ny måte å se verden på.

    Aarhus sier videre at Forbo Flooring har hatt miljøfokus helt siden han begynte i selskapet for 19 år siden. Etter innføringen av BREEAM-NOR, miljøsertifisering av bygg i Norge, og signeringen av Parisavtalen, har han merket en positiv holdningsendring i markedet.

    – Nå tilbyr vi kurs i bærekraft for hele verdikjeden og det gir resultater, eller rettere sagt; grønn konkurransekraft, avslutter Aarhus.

    Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

    Relaterte saker