Forfatter: helene@miljofyrtarn.no

Skog og myrlandskap

Miljøfyrtårn styrker innsatsen for å bevare naturmangfold 

Nye og reviderte kriterier lanseres for flere bransjer!

Verdens natur er under et enormt press, og tapet av natur og arter akselererer. Miljøfyrtårn vil bidra til å stoppe tapet av natur og har derfor revidert kriteriene med fokus på naturmangfold. 

Med nye og reviderte kriterier for flere bransjer vil vi oppnå en forsterket innsats på dette området –  ved at sertifiserte virksomheter tar større ansvar for å redusere egen negativ påvirkning på natur, og bidrar positivt til økt naturmangfold.

 

Bilde av dame som henger opp Miljøfyrtårn-skilt

Slik markedsfører du bærekraft

Du kan oppnå konkurransefordel av å være bærekraftig. Men da må du kommunisere hva du gjør og hvorfor.

– I dag er nesten alle interessenter rundt et selskap opptatt av bærekraft, ikke bare kunder, men også leverandører, investorer, det offentlige og ikke minst selskapets egne ansatte. Det er blitt en hygienefaktor å ha en bærekraftig drift.

Nærbilde av mann i dress
Axel Hammer, senior kommunikasjonsrådgiver i MSL Group.

Det sier Axel Hammer, senior kommunikasjonsrådgiver i MSL Group. Han er spesialisert i selskapskommunikasjon innen bærekraft og rådgir noen av landets største merkevarer i hvordan de skal kommunisere bærekraft i markedsføring og PR.

– Et selskap som er opptatt av bærekraft, signaliserer også en tydelig skikkelighet, sier han.

Undersøkelser viser blant annet at kunder flest foretrekker leverandører som driver miljøvennlig og bærekraftig. Dette gjelder ikke bare for selskaper som kommuniserer til sluttkunder (B2C), men også selskaper som utelukkende henvender seg til firmakunder (B2B). Men for å hente inn verdien av bærekraftig drift, må man også fortelle om det i kommunikasjon og markedsføring.

Men hvordan kommuniserer man da sitt miljøfokus best mulig?

– Det aller viktigste tipset er nok at man river seg litt løs fra alle enkelttiltakene og er tydeligere på overbygningen, hvorfor og hvordan bedriften tar bærekraft inn i egen forretningsstrategi, sier Hammer.

– Det holder ikke bare å fortelle at du har bier på taket og har byttet til papirposer. Man må fortelle i klartekst hvor selskapet vil med enkelttiltakene, sette konkrete mål og levere på målene, sier han.

Axel Hammer legger vekt på at en god og tydelig bærekraftskommunikasjon fordrer at bærekraft integreres i forretningsstrategi og merkevare. Alle tiltak og aktiviteter skal trekke i samme retning.

– Det handler jo ikke bare om hva man gjør, men også om hvorfor man gjør det og hvor man vil hen. Hva, hvorfor og hvor er løftene man gir samfunnet og dem rundt seg. Hva man så konkret gjør i selskapet, er bevisene på veien, sier han. Og nettopp bevisene er viktig.

Synlig bevis

Et miljøsertifikat vil være et synlig bevis for virksomhetens bærekraftsfokus. 

Som Miljøfyrtårn-sertifisert virksomhet har man en anerkjent, pålitelig og enkel etterprøvbar dokumentasjon på sin miljøinnsats, og man er forpliktet til kontinuerlig miljøforbedring.

Det holder nemlig ikke å fortelle at du er miljøbevisst. Du må føre bevis for ditt bærekraftsfokus.

– Miljøfyrtårn gir jo en legitimitet bak påstandene. I tillegg gir de en form for overbygging. En mer systematisk tilnærming enn kun enkeltstående tiltak som man kommuniserer, sier Hammer.

– Ved å sertifisere organisasjonen setter man miljøtiltakene i en større sammenheng.

– Hvis en virksomhet skal gå inn i alle detaljene det innebærer å drive bærekraftig, så blir det veldig krevende for en forbruker å orientere seg. Derfor er det så fint med miljøsertifisering, sier kommunikasjonsrådgiveren.

– Bærekraft er veldig komplisert. Skal man for eksempel pakke en bestemt matvare inn i plast eller ikke? Plast gir også produktet lenger holdbarhet, slik at den ikke blir dårlig og må kastes. Det hensynet må veies opp mot ulempen med forbruket av plast, sier han.

Bærekraft er effektiv employer branding

Portrett bilde av dame med mørk bakgrunn
Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Markedsføring av selskapets satsning innen bærekraft øker også selskapets tiltrekningskraft av nye, kloke hoder. Dette kan gi en ekstra, positiv effekt av markedsføringsaktiviteter.

– Ved å kommunisere bærekraft eksternt vil dette også gi en effekt internt, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg. Denne sideeffekten noteres av flere av selskapene som miljøsertifiseres av Miljøfyrtårn.

– Det blir viktigere og viktigere å holde på gode ansatte. Og den yngre generasjonen er mer og mer opptatt av å jobbe på et sted som driver miljøvennlig og bærekraftig, forteller Ytreberg.

– Skal du få tak i de beste hodene, må man nødt til å ha en tydelig posisjon på bærekraft. Og derfor er det god employer branding å integrere bærekraftsbudskapene i markedsføringen sin.

– Det handler om å bygge stolthet blant de ansatte, legger hun til.

Kampen om de store kontraktene

Det settes også stadig mer fokus på miljø og bærekraft i offentlig anskaffelser. Å ha dokumentasjon på sitt miljøfokus kan være vinn eller forsvinn i konkurransen om de store kontraktene. Anbud er derfor er stor driver for sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn tilbyr.

– Offentlig anskaffelser er pålagt å vektlegge bærekraft i innkjøpene. Skal en skarve innkjøper sette seg inn miljøbelastningen av matsvinn kontra plastemballasje? Det er temaer du kan skrive doktorgradsoppgaver om. Da er det fint å ha noen sertifiseringsordninger å støtte seg på.

Bærekraft er etterhvert blitt en svært viktig differensieringsfaktor for mange bransjer. Og det gjør også at det kommer mange vaktbikkjer på banen. Og de bjeffer fort og høyt når noen trår feil.

– I dag er det jo ikke bare miljøorganisasjoner som er ute med pekefingeren, men Forbrukerrådet og andre tilsyn med autoritet trekker det røde kortet når noen prøver å grønnvaske, sier Hammer.

– Og det gjør at mange kvier seg til å fortelle om hva de gjør innenfor bærekraft, sier han.

Forstå debattene

Det er sentralt at man forstår alle fasettene av miljø og bærekraft. Det er mange stemmer der ute. Det er mange som vil vel, men på ulike måter.

– Derfor er det viktig å kjenne debattene som går i samfunnet. Du må kjenne dialogen og de ulike motsetningene som beveger seg der ute. Enten du snakker om gjenvinning eller utslipp, må du vite litt om de stemmene som er der ute. Hvilke ulike synspunkter og konflikter som er innenfor de ulike sfærene av bærekraft, også må du forstå mye av de ganske kompliserte tekniske sammenhengene, for å trå riktig.

– Har du en hammer, så ser hver utfordring ut som en spiker. Mange har sin tro og sine teknologier de sverger til, sine systemforståelser og politiske forståelser. Du skal trå veldig riktig. Derfor er bedre å moderer seg i budskapene, enn å trå veldig hardt på, sier han.

– Men man skal aldri være redd for å være tydelig på hvor man vil. Ambisjonene må være tydelige, legger Hammer til.

Vær tydelig og ærlig

Når man innlemmer bærekraftsbudskap i egen markedsføring er det viktig at man forteller den fulle og hele sannheten. Påstandene må kunne dokumenteres.

– Det er viktig å være transparent, sier Ann-Kristin Ytreberg.

– Vitsen med miljøledelse er at man skal drive med kontinuerlig forbedring. Har man en vei å gå før man er 100 % miljøvennlig, så si gjerne at «vi har en lang vei å gå, men vår ambisjon er å bli stadig bedre og vi har kommet godt i gang med prosessen». Det er mye mer troverdig når man er ærlig i kommunikasjonen, sier hun.

– Vær ærlig og tydelig – heller enn å komme med hvite løgner. Hvis ikke blir kommunikasjonen veldig hul. Da blir man avslørt og det slår tilbake.

– Gjøre det ekte og nært, samtidig som dere viser at det er tydelig forankret i strategi og retning. Vær et godt eksempel, oppfordrer hun.

Miljøsjef i Vinmonopolet sitter på en benk ute

– Målet er en mer bærekraftig vinverden

På Vinmonopolet sikrer åtte interne miljøhelter at miljøarbeidet vedlikeholdes i hele organisasjonen. Nå jobber selskapet for at miljøbevisstheten spres videre ut i verdikjeden.

Vi ønsker å gjøre en forskjell, og har blitt rågode på å følge de interne tiltakene våre. Neste skritt er å påvirke verdikjeden. Det er den aller viktigste jobben vi har foran oss, sier Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet.

Interne miljørutiner

Vinmonopolets 340 butikker er alle sertifiserte Miljøfyrtårn, og selskapet har som mål å være den beste varehandelen i Norge på miljøvennlig drift. I forbindelse med sertifiseringen ble det gjennomført en fullstendig miljøkartlegging av driften, og resultatene viste at energibruk og avfallshåndtering utgjorde den største klimabelastningen internt.

Vi innførte rutiner for bedre avfallshåndtering og redusert energibruk. Alt fra å bruke papir på begge sider og unngå post-it-lapper, til å redusere energibruken med flere hundre tusen kilowattimer i året. Det ble en stor samlepakke med tiltak som satte i gang de ansattes modenhet for miljøtankegang, sier miljøsjefen.

Dame som stabler vinflasker i hyller på Vinmonopolet
Miljøfyrtårn-sertifiseringen har modnet de ansattes miljøtankegang. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet

Les mer: Disse fem stegene må du gjennom for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

Åtte miljøhelter

For å overvåke og utvikle miljøarbeidet, har Vinmonopolet utnevnt åtte interne miljøhelter, en fra hvert distrikt, som har ansvar for å følge opp sine butikker.

Disse er superengasjerte miljøkonsulenter som svarer på alle spørsmål rundt sertifisering, og foreslår forbedringer for butikkene. I tillegg har vi utviklet et digitalt verktøy for å monitorere hver enkelt butikk, der vi måler alt fra avfallshåndtering og energibruk, til antall printerutskrifter og HMS-arbeid, sier Eriksen.

Han tror det var viktig å feie for egen dør først, før de rettet blikket mot verdikjeden.

Vi overtar ikke produktene før de står i butikk, så i utgangspunktet utelukket vi verdikjeden i vår første miljøkartlegging. Men i ettertid har vi tatt større ansvar for denne også, for produktene vi selger står tross alt for mer enn 97 prosent av klimafotavtrykket vårt, sier han.

Dette bildet kan Miljøfyrtårn bekrefte.

Det som skjer før en vare kommer i en butikk og det som skjer med avfall og emballasje etter bruk, er ofte det vesentligste brikkene i bedriftens miljøpåvirkning, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Derfor lanserte ordningen nye verktøy og sertifiseringskriterier for handelsbedrifter i år. Disse skal gjøre bedriftene i stand til å påvirke verdikjeder i langt større grad.

Tunge glassflasker

Det er de ærverdige vinflaskene som er de største miljøsynderne. Tunge glassflasker er energikrevende å produsere, og i Vinmonopolets sortiment finnes vinflasker som veier opp mot 1,4 kilo, uten innhold.

Vinflasker i vinkjeller

I mange tilfeller teller gamle tradisjoner mer enn praktiske hensyn. Jeg skulle gjerne sagt at alle flasker må være på 380 gram, som våre letteste flasker veier, men som monopol er vi forpliktet til å likebehandle alle leverandørene våre. Derfor er det begrenset hvilke krav vi kan stille til produksjon og emballasje. Heldigvis kan vi påvirke de omlag 600 grossistene våre. Jeg opplever at det foregår et skifte i verdikjeden, men det går langsomt, og etter kundens takt. Det tar tid, og jeg er nok litt utålmodig, innrømmer miljøsjefen.

Vinflasker med pant

Til nye produkter som kjøpes inn kan Vinmonopolet derimot være strengere, og fra januar 2019 stilte de et miljøkrav om at varer som koster under 150 kroner må ha lettvektemballasje. Og alle nye plastflasker og aluminiumsbokser skal kunne pantes.

Vi har allerede rundet 60 prosent pantbare vinflasker av plast. Det har vært en kjempesuksess, og har blitt veldig godt mottatt av kundene våre. Det er litt jobb for leverandørene, for det stilles strenge krav til produksjonen av flaskene, men det sikrer at de kan gjenvinnes igjen og igjen, slik at vi får et høyt resirkuleringstall. Snart gjelder dette også flere av spritflaskene våre, der er det en rivende utvikling akkurat nå, forteller Eriksen.

Bilder av tre flaskeetiketter med beskrivelse
Pantbare vinflasker har blitt veldig godt mottatt av Vinmonopolets kunder. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet

Ned 40 % innen 2030

Nedfelt i Vinmonopolets miljøstrategi er å redusere CO2-utslippene relatert til drift og salg med 40 prosent innen 2030. Et hårete mål, som miljøsjefen tror de kan klare hvis alle spiller på lag.

Toppledelsen er med, det samme er styret, og det er satt av egne ressurser til etisk handel og miljøarbeid. Jeg er veldig glad for at ansatte i butikkene er så positive til jobben vi gjør, og det er mange med et stort miljøengasjement. Samtidig tror jeg at nøkkelen er å gjøre det såpass praktisk at selv de som ikke er så ivrige også blir med, sier han.

Øverst på Eriksens ønskeliste for de neste årene er å få bærekraft inn som et punkt på agendaen i alle kundemøter, slik at klimafotavtrykk blir like naturlig å diskutere som jordsmonn, mineraler og druetype.

Vi er på ballen og har laget en plan som vi nå skal følge steg for steg. Ambisjonen vår er å gjøre vinverden mer bærekraftig. Vi vil at kundene skal ønske dette, og se på det som en naturlig del av produktet de kjøper, sier han.


OM VINMONOPOLET:

  • Vinmonopolet er et heleid statlig aksjeselskap underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, og har enerett på detaljomsetning av vin, brennevin og sterkøl i Norge.
  • Selskapet har 2000 ansatte fordelt på omlag 340 butikker i hele landet, og har mer enn 26 000 ulike produkter i salg fra 443 leverandører i 87 land.
  • I 2019 var 35,5 prosent av vinflaskene solgt på vinmonopolet laget av miljøsmartemballasje, og salget av produkter med pantemerke økte med 70 prosent.
  • Vinmonopolet vant Virkets handelspris i 2019 for sin satsning på kundeservice, faghandel og samfunnsansvar.
FOTO av Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet (øverst i saken).
Dame med armene i kors poserer med bybakgrunn

Slik kan bærekraft påvirke bunnlinjen

Bærekraft er ikke bare lønnsomt for miljøet. Det kan være lønnsomt for bedriften også.

Bærekraft er blitt en hygienefaktor som bedrifter i stadig større grad må forholde seg til. I tillegg strammes regelverket inn, og både myndigheter, innkjøpere og forbrukere forventer økt bruk av dokumentasjon på at bedriften tar ansvar.

Å justere selskapets drift i en bærekraftig retning kan oppleves som en utgift. Likevel finnes det flere eksempler på smarte bedrifter som har vist at bærekraft ofte er bra for bunnlinja.

– Det å sikre at grønne tiltak resulterer i sorte tall krever tålmodighet og noen ganger en dose innovasjon. Undersøkelser viser at jo tettere på selskapets kjernevirksomhet de grønne tiltakene er,  jo mer sannsynlig er det at man klarer å skape lønnsomhet, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Hvordan kan miljøvennlige løsninger bidra til å kutte utslipp og samtidig redusere kostnader og øke lønnsomhet?

Miljøfyrtårn har oppskriften:

1. Mindre energi, bærekraftig transport og logistikk
= lavere regning

Klarer man å identifisere tiltak som reduserer energibruken, så reduseres også strømregningen – parallelt med miljøbelastningen. Det kan være enkle ting som å bytte ut gammeldagse pærer til LED-pærer eller mer omfattende tiltak som å bytte ut fossile kjøretøy til elektrisk drevne kjøretøy. Selskapet Transport-Formidlingen tok det enda lenger og inkorporerte elektrifisering som en del av forretningsmodellen gjennom konseptet sitt Dønn Grønn. Selskapet har klart å posisjonere seg som en 100% elektrisk og miljøvennlig budtjenste, og har dermed tiltrukket seg en lang rekke kunder som ønsker miljøvennlige leverandører. Oppsiden har dermed vært at den grønne satsningen både reduserer driftskostnadene og gir selskapet en konkurransefordel.

Vi skal være grønnere i tankegangen hver eneste dag. Du kan spørre hva små grep betyr når du ser på det store bildet. Svaret på det er at alle grep har betydning, sier Per-Jørgen Melnes, daglig leder i Transport-Formidlingen til Miljøfyrtårn.

Dersom bilene kjører 200 kilometer om dagen, sparer Dønn grønn-bilene  Oslo for 50 tonn Co2 per år, legger han til.

Les mer: Slik har miljøsatsing blitt gull verdt for Oslos største transportsentral.
Les mer: Disse fem stegene må du gjennom for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

2. Bærekraft gjør bedriften mer tiltrekkende

Viser du frem din grønne profil, øker du sjansen for at kundene kommer din vei. Nei, det betyr ikke at du skal bedrive uredelig grønnvasking. Det må være ekte og troverdig!  Undersøkelser viser nemlig at forbrukere vil heller legge igjen penger i forretninger som har fokus på bærekraft. Ja, de vil faktisk legge igjen mer penger hos en bærekraftig aktør enn en ikke-bærekraftig aktør. Det vil si at et dokumentert bevis på din miljøinnsats kan gi deg slag på kassa. Kom derfor gang med det grønne skiftet.

Ole Braathen Moan, butikksjef på Barnas Hus på Alna i Oslo forteller at det er helt konkurransekritisk at selskapet viser et dokumentert miljøansvar.

Vi har en målgruppe som er en veldig miljøbevisste. Våre kunder er stort sett kvinner mellom 18 og 35 år. De undersøker produktene grundig og legger strenge kriterier til grunn når de skal ut å handle. Barna er det mest dyrebare de har, og derfor ønsker de å kjøpe fra en leverandør med miljøfokus, forteller han.

Les mer: Derfor ønsker kundene å kjøpe fra en forhandler med miljøfokus.

3. Selg samme produkt flere ganger

Det er like enkelt som det er genialt. Løvaas Maskiner selger samme produkt flere ganger til de samme kundene. Det høres kanskje suspekt ut, men i realiteten er det et eksempel på smart gjenbruk. Selskapet har nemlig ansvaret for å strø vinterglatte vestlandsveier. I stedet for å kaste singelet hver vår, samles dette opp og brukes på nytt neste vinter. Tidligere ble småsteinen levert som spesialavfall med en påfølgende kostnad.

Selskapet gikk grundig gjennom hele sin virksomhet i forbindelse med sin Miljøfyrtårn-sertifisering, og har klart å innlemme bærekraft i flere av sine forretninger – og dermed også skapt nye forretninger. For eksempel samler Løvaas inn tonnevis med trevirke og kvist langs veiene, i stedet for å kaste dette, brukes avfallet i dag til flisfyring og forsyner både Løvaas egne bygg, samt andre bygg, med vannbåren og miljøvennlig varme. Her går innovativ forretningsutvikling og miljøfokus hånd i hånd.

Les mer: Løvaas Maskin er Årets Miljøfyrtårn 2017.

4. Ikke kast ting som kan brukes

Å bruke en ting to eller flere ganger, er billigere enn å bruke den bare én gang. Det er ganske logisk. Likevel kaster flere norske selskaper tonnevis av fullt brukbare materialer og utstyr under en lav sko. Styrelederen faller kanskje ikke av stolen av summene som kan spares på små prosjekter isolert sett, men som en vis mann engang sa: Mange bekker små blir en stor å. Og akkumulert over tid, kan summene bli formidable.

Blomsterkjeden Mester Grønn satte i gang et system for å gjenbruke engangsbøtter som brukes til å frakte blomster. I stedet for å bruke bøttene én gang klarte de å gjenbruke de opptil fem til seks ganger før de måtte kastes. Dermed ble plastavfallet redusert til et minimum – sammen med kostnadene.

Mester Grønn ble faktisk mester i grønt, og kåret til Årets Miljøfyrtårn 2019, for alle sine mange smarte til tak. Et av tiltakene som kan virke ubetydelig, men som har enormt stor effekt på naturen, er kutt i bruken av ikke-nedbrytbare produkter i buketter og kranser. Ved at blomsterkjeden kutter ut bruk av glitter, plasttråder og ulike typer silkebånd kan de nå garantere 100 % nedbrytbare produkter, og har dermed satt en ny standard i bransjen.

Vi som selger en bit av naturen har et ekstra ansvar for å ta vare på den og ønsker derfor å ta de miljøvennlige valgene, understreker Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn.

Les mer: Norges største blomsterkjede tar grep om en stor miljøutfordring.

5. Still sterkere i anbud

Ingen blir ikke grønnere enn sine underleverandører. Flere og flere aktører setter stadig høyere miljøkrav til leverandørene sine. Derfor ser vi at selskaper med anerkjente miljøsertifiseringer er de som stikker av med flest offentlig anbud.

Elementsør opererer i en tradisjonelt «skitten» bransje, nemlig betong. Ved å ta solide grep i hele selskapet og produksjonsprosessen klarte selskapet å markere seg som én av bransjens grønneste. Dette har gjort at de har klatret til topps i flere anbudskonkurranser.

Å tenke grønt har åpnet mange nye dører for oss, og det er veldig gledelig å se. Vi ser at det er et betydelig økt fokus på det å tenke mer miljøvennlig, og vi får flere og flere forespørsler fra blant annet offentlige aktører som ønsker å handle med de som er grønnest, sier Christian Berthelsen, som er daglig leder i Elementsør.

Les mer: Investerte millioner for å bli pionér i en «skitten» bransje.

 

Kåring av Årets Miljøfyrtårn 2020

Vi leter etter Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter fra alle bransjer, både i næringslivet og offentlig sektor, som har utmerket seg gjennom sin innsats for miljøet og skapt gode resultater.

Årets Miljøfyrtårn er en årlig konkurranse for å synliggjøre virksomheter som går foran og viser vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Målet med prisen er å inspirere enda flere norske virksomheter til grønn omstilling.

Tre priser

Følgende priser deles ut til den beste private, statlige eller kommunale virksomheten innenfor følgende kategorier:

  • Årets Miljøfyrtårn 2020 – organisasjoner og store virksomheter
  • Årets Miljøfyrtårn 2020 – små og mellomstore virksomheter
  • Årets Inspirasjon 2020

Vinnerne vil få et synlig bevis på at de er tildelt prisen, og kan bruke titlene i sin markedsføring. I tillegg vil de få heder og ære i Miljøfyrtårns digitale kanaler, samt eksponering i nasjonal markedskampanje med Miljøfyrtårn.

Les om fjorårets vinnere.

Hvem kan få prisen?

Vi ønsker å motta nominasjoner fra alle typer virksomheter som er sertifisert som Miljøfyrtårn, fra både privat og offentlig sektor, og fra ulike bransjer.

Kriterier for nominasjon:

  • Virksomheten har gyldig miljøfyrtårnsertifikat. 
  • Virksomheten kan vise til forbedringer i sin(e) klima- og miljørapport(er). 
  • Virksomheten arbeider systematisk med å redusere sin egen miljøpåvirkning, og kan vise til flere tiltak som har hatt god miljøeffekt / gitt gode resultater. 
  • Virksomheten er en synlig ambassadør for Miljøfyrtårn. 

Ekstrapremier for beste miljøtips

Det vil også legges vekt på at virksomheten er en inspirasjon for andre. Vi oppfordrer derfor alle søkere om å bidra med gode miljøtips til Miljøfyrtårns idébank. Dette er et åpent verktøy på Miljøfyrtårns nettside for å hjelpe næringslivet med grønn omstilling. Spesielt gode, originale tips/tiltak premieres med utvalgte profileringsartikler fra nettbutikk.miljofyrtarn.no. Tipsene legges også til i idébanken.

Jury

Kriteriene er vedtatt av en fagjury som kårer vinneren. Juryen består av: Ann-Kristin Ytreberg (daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og nestleder Camilla Gramstad (VIRKE).

– Selv om det har vært et tøft år for mange virksomheter, og mye fortsatt er usikkert på grunn av koronapandemien, er det viktigere enn noensinne å opprettholde det gode bærekraftsarbeidet som er igangsatt. Aktiviteten blant over 7000 Miljøfyrtårn-bedrifter rundt om i landet er helt avgjørende dersom samfunnet skal oppnå den nødvendige grønne omstillingen. Vi håper på mange nominasjoner fra alle de fremtidsrettede Miljøfyrtårn-virksomhetene der ute, som på forbilledlig vis tar sitt klima- og miljøansvar og viser at de er en del av løsningen – på tross av den ekstraordinære situasjonen verden står isier jurymedlem Ann-Kristin Ytreberg. 

 

Nominasjonen er stengt (siste frist 2. desember).

Spørsmål? Kontakt post@miljofyrtarn.no.

Dame foran Barnas Hus butikk

Derfor ønsker kundene å kjøpe fra en forhandler med miljøfokus

Barnas Hus opplever økte kundekrav, og tror Miljøfyrtårn-sertifiseringen vil bli lagt merke til.

  Det var både etiske og moralske grunner til at vi ønsket å gjennomføre en Miljøfyrtårn-sertifisering. Vi hadde også som mål å være først ute i vår bransje, og det har vi klart, sier HR-sjef Fride Lea i barneutstyrskjeden Barnas Hus.

Det å kunne imøtekomme kundenes forventninger var også avgjørende for å igangsette et systematisk og helhetlig miljøarbeid.

Vi har en målgruppe som er veldig miljøbevisst. Våre kunder er stort sett kvinner mellom 18 og 35 år. De undersøker produktene grundig og legger strenge kriterier til grunn når de skal ut å handle. Barna er det mest dyrebare de har, og derfor ønsker de å kjøpe fra en forhandler med miljøfokus, forteller Ole Braathen Moan, butikksjef på Barnas Hus Alna.

Han tror helt klart at selskapets dokumenterte bærekraftsfokus og Miljøfyrtårn-sertifisering påvirker butikkens konkurransekraft.

Vi ønsker å vise at vi har en bevissthet rundt miljøvern, og at vi jobber med bærekraft i daglige rutiner og med hele driften av selskapet.

Vårt mål er å drive så bærekraftig som mulig og minimere vårt fotavtrykk, både her hjemme og i de områdene vi produserer varene våre Vi må ta vår del av ansvaret for å ta vare på planeten til de som skal overta den. Det finnes ingen planet B, legger Lea til.

En mann som står i en klesbutikk
MILJØBEVISST MÅLGRUPPE: – Vi har en målgruppe som er en veldig miljøbevisste. Barna er det mest dyrebare de har, og derfor ønsker de å kjøpe fra en leverandør med miljøfokus, forteller Ole Braathen Moan, butikksjef på Barnas Hus på Alna i Oslo. (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

Økt engasjement og stolthet

Da Barnas Hus hadde sin årlige strategisamling i 2018, ble det besluttet at selskapet skulle ha noen tilleggsverdier som var knyttet til bærekraft.

Nærbilde av dameansikt
HR-sjef Fride Lea i Barnas Hus (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

Vi ønsket å være et godt eksempel. Vi ville bidra til å forme den bransjen vi er en del av. Derfor bestemte vi oss for å miljøsertifisere Barnas Hus, forteller Lea.

Vi syntes Miljøfyrtårn var en veldig bra miljøsertifiseringsordning å gjøre dette med. Vi opplevde at deres sertifisering var veldig godt rettet mot hva vi kunne gjennomføre, sier hun. Dermed satte ledergruppen i gang med den betydelige prosessen med å sertifisere alle kjedens 26 butikker, samt nettbutikk.

Å bli Miljøfyrtårn-sertifisert har vært et ganske stort prosjekt, innrømmer HR-sjefen.

Sertifiseringen innebærer blant annet å anskaffe dokumentasjon, endre avtaler med leverandører og endre både ansattes og lederes rutiner. For å gjennomføre sertifiseringen på en smidig måte, ble det bestemt å jobbe med to pilot-butikker først, deretter rulle ut nye rutiner og prosesser til resten av butikkene. Med god hjelp fra en dyktig miljøfyrtårnkonsulent, ble de guidet gjennom prosessen på en svært god måte, og kom i mål på fastsatt tid. Men Lea kan fortelle at prosessen med å sertifisere en så stor kjede, krever en del av de ansatte. Mange må endre rutiner og jobbe på en annen måte, og det kommer på toppen av en allerede hektisk arbeidsdag. Men etter hvert som selskapet var godt i gang, økte engasjementet.

Vi har mange engasjerte ansatte, de fleste har jobbet i selskapet i flere år. Jeg tror de ansatte er veldig stolte av at vi har fått til dette her, sier Lea.

Dame kikker på klær i butikk
STOLTE MEDARBEIDERE: Thale Rand er stolt av å jobbe i en butikkjede som tar miljøet på alvor. Hun jobber i en av Barnas Hus aller største butikker på Alna i Oslo. (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

Grønne forretningsmuligheter

Tidligere i år høynet Miljøfyrtårn sertifiseringskriteriene for handelsbransjen. Hensikten er å sette større fokus på hele livsløpet til produktene og tjenestene som tilbys, og på hvordan de kan utnyttes og gjenbrukes på en effektiv måte. Disse kriteriene vil gjelde når Barnas Hus skal re-sertifisere seg om halvannet år, men Lea kan fortelle at selskapet allerede er i gang med prosjekter for å levere på de nye kriteriene, og flere planer er på vei.

Vi er svært opptatt av gjenbruk og at produktene våre skal vare så lenge som mulig. Derfor har vi blant annet vårt eget verksted hvor vi tilbyr kundene våre hjelp til å reparere klær, barnevogner og bilstoler, forteller Fride Lea. Videre har Barnas Hus satt opp et program for å samle inn brukte Beckmann-skolesekker som de gir videre til Fattighuset, så barn fra familier med dårlig råd kan få gode skolesekker. Barnas Hus sender også årlig klær til barnehjem via SAS sitt Julefly.

Vi får stadig nye ideer. Sånne ideer gir ofte enda flere ideer. Så vi jobber veldig aktivt med dette i hele salgsapparatet vårt, forteller hun.

Effektivisert drift

Lea legger til at prosessen med å Miljøfyrtårn-sertifisere selskapet har tvunget gjennom en bevisstgjøring av en del rutiner som tidligere har gått på auto-pilot. Dette har ført til at en del prosesser og dokumenter har blitt digitalisert, som dermed også har effektivisert hverdagen en hel del.

Vi har implementert elektroniske løsninger for å møte kravene for å forenkle hele driftsapparatet vårt. Blant annet har vi implementert et elektronisk HMS-system og avvikssystem, elektronisk dokumentarkiv, elektronisk personalhåndbok, e-læringsplattform og vi har laget en elektronisk driftshåndbok, sier hun.

Med andre ord har dette vært en helt åpenbar vinn-vinn-situasjon, legger hun til.

Dame kikker på klær i butikk
NYE RUTINER: Hverdagen til Karen Lopez er blitt litt annerledes etter at Barnas Hus ble miljøsertifisert, men visse rutiner er blitt digitalisert og dermed også mer effektive enn før. (Foto: Björn Audunn Blöndal/Pressworks)

FAKTA: 

  • Barnas Hus er Norges største faghandel innenfor klær og utstyr til barn og baby.
  • 26 egeneide butikker i Norge, fra Kristiansand i sør – til Tromsø i nord.
  • Omsetning på 600 millioner.
  • 325 medarbeidere, fordelt på 170 årsverk.
  • Produserer sitt eget varemerke, Reflex.
  • Eies av HTS-gruppen
To menn og en dame poserer med blomster og diplom

Miljøprisen 2020 til Miljøfyrtårn!

Saken er gjengitt fra nettsiden til Kristiansand kommune. Foto: Ragna Marie Henden.Ordfører Jan Oddvar Skisland (t.h.) og Odd Magne Omdal, leder av by- og stedsutviklingsutvalget og juryleder, overrakte prisen til Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn. Prisen består av en plakett og 50 000 kroner. 

Miljøfyrtårn, Norges mest brukte ordning for miljøsertifisering, ble hedret med Kristiansand kommunes miljøpris under åpningen av Miljøuka.

Miljøfyrtårn har innvilget nærmere 7000 miljøsertifikater i løpet av 20 års innsats for klima og miljø.

Det er en stor grønn glede å kunne gi årets miljøpris til Stiftelsen Miljøfyrtårn, sa juryleder Odd Magne Omdal, da han delte ut prisen til Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Prisen ble delt ut under åpningsarrangementet for Miljøuka i Kristiansand på Scandic Bystranda 12. oktober.

Prisen ble opprettet av Kristiansand kommune i 2013  med formål om å stimulere til nytenkning og innsats i miljø- og klimaarbeidet. Prisen blir bare mer og mer viktig, sa Omdal.

Miljøfyrtårn  har styrket Kristiansand som miljøby ved å ha sitt hovedkontor her.  I dag har stiftelsen 20 arbeidsplasser med høyt kompetente medarbeidere som bidrar stort til det grønne skiftet over hele landet, sa jurylederen.

Ann-Kristin Ytreberg takket for prisen og sa den betyr stor anerkjennelse for dem.

Ekstra stas er det å motta denne prisen i Kristiansand hvor Miljøfyrtårn ble etablert og hvor vi har hovedkontoret i dag. Jeg tar imot prisen på vegne av de framsynte grunderne som startet for 20 år siden og fikk ideen om et grønt styringsverktøy for næringslivet. Jeg tar også mot prisen på vegne av de ansatte som jobber hver dag for å gjøre ordningen enda bedre. Jeg må også få gi æren til de nesten 7000 som er sertifiserte i dag. Vi skal gjennom et grønt skiftet og det er ikke mulig uten at hver enkelt  arbeidsplass også tar sin del av ansvaret, sa Ytreberg.

Effektive miljøverktøy

Miljøfyrtårn gir konkrete og effektive verktøy til bedrifter som ønsker grønn omstilling. Bedriftene får hjelp til å jobbe med kontinuerlige forbedringsprosesser, med mer effektivt energiforbruk, høyere grad av gjenvinning og ressursutnyttelse, og mindre avfall. En undersøkelse fra 2019 blant Miljøfyrtårn-sertifisert private virksomheter viser at sertifiseringen gir resultater.

  • 81 % sier at de i stor eller svært stor grad opplever miljøforbedringer som følge av Miljøfyrtårn-sertifisering.
  • 65 % oppgir at de i stor eller svært stor grad opplever omdømmeforbedring som følge av Miljøfyrtårn-sertifisering
  • 40 % oppgir at de i stor eller svært stor grad opplever reduserte kostnader som følge av Miljøfyrtårn-sertifisering

Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter styrker sin konkurransekraft

Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter styrker også sin konkurransekraft fordi markedet i stadig sterkere grad krever miljø og bærekraft, viser en undersøkelse fra 2020.  75 % oppgir at de foretrekker å kjøpe produkter og tjenester fra bedrifter som er miljøsertifisert, når det er mulig.

Også det offentlige, som er en tung innkjøpsmakt, krever miljøsertifisering hos sine leverandører, og bidrar dermed til å legge økt press på bedriftene til miljøsertifisering.

Oppsiktsvekkende økning under koronapandemien

Miljøfyrtårn har hatt en oppsiktsvekkende vekst i første halvår i år. En oppgang i nye sertifikater på 20 prosent sammenlignet med samme periode i 2019.

Oppskrift på bedre klima og miljø

Miljøsertifiseringsordningen gir gjennom kriteriene en «oppskrift» på hva som må til for å få kontroll over utslipp og redusere negative miljøpåvirkninger. Oppskriften skal blant annet føre til følgende:

  • Avfall: Redusere avfall, øke kildesorteringen, herunder redusere plast og matsvinn.
  • Energi: Effektivisere energiforbruket.
  • Transport: Sikre mer effektiv logistikk og redusere bruken av fly og fossilbiler både i person- og varetransport.
  • Arbeidsmiljø: Redusere sykefravær og fjerne stoffer som er potensielt farlige for ansatte og/eller kunder.
  • Innkjøp: Sikre at innkjøp av råvarer, produkter og tjenester gjøres med mål om minst mulig klimafotavtrykk.
  • Biomangfold: Sikre at produksjon og drift ikke reduserer naturmangfold og verner spesielt sårbar natur eller økosystemer.

Om Miljøprisen

I vår oppfordret kommunen innbyggerne til å nominere enkeltpersoner, organisasjoner, stiftelser eller bedrifter som kandidater til Miljøprisen. Prisen har som formål å stimulere til nytenkning og innsats i miljø- og klimaarbeidet.

Miljøfyrtårn støtter TV-aksjonen 2020

Årets TV-aksjon 18. oktober går til WWFs arbeid med å bekjempe plast i havet.

Utfordringene knyttet til plast og plastavfall er noe vi i Miljøfyrtårn selvsagt er svært opptatt av, og vi ønsker å hjelpe virksomheter med å begrense plastbruken og hindre at plast kommer på avveie. Gjennom våre sertifiseringskriterier fordres virksomheter blant annet til reduksjon av engangsartikkelbruk og å unngå bruk og salg av produkter som inneholder mikroplast.

Selv om plast på mange måter et smart materiale, oppstår problemer når plasten havner på avveie. Åtte millioner tonn plast ender opp i havet hvert år, og til sammen antas det at det å være mer enn 150 millioner tonn plast i verdenshavene. Dette truer både dyrelivet og oss mennesker, direkte ved at dyr spiser plast eller setter seg fast i det, og indirekte ved at mikroplast bidrar til en økt spredning av miljøgifter. Plastforsøplingen er verst i Sørøst-Asia, der 8 av verdens 10 mest plastforsøplete elver ligger, som fører store mengder plast til havet.

WWF, som er verdens største miljøorganisasjon, jobber for å beskytte naturen, stanse tapet av arter, og har en ledende rolle i bekjempe forurensing og plastforsøpling på verdensbasis. Sammen med lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv er målet å kutte bruken av unødvendig plast, samle inn og resirkulere søppel som i dag havner i naturen.

Slik kan du bidra

Vi oppfordrer alle våre kunder og samarbeidspartnere til å støtte årets TV-aksjon. Både privatpersoner og virksomheter kan bidra med å redusere sitt plastavfall, sørge for at det blir materialgjenvunnet og fjerne plast som allerede har kommet på avveie.

Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter bidrar som nevnt allerede med å:

  • Redusere innkjøp og forbruk av engangsartikler
  • Unngå produkter som inneholder tilsatt mikroplast («microbeads»)
  • Bruk materialgjenvunnet plast der det er forsvarlig mht. hygiene og mattrygghet
  • Bruk materialgjenvinnbar plast fremfor bionedbrytbar plast

Et konkret eksempel på en aktivitet som både er bra for naturen, i tillegg til å være en fin felles aktivitet som skaper stolthet i virksomheten, er å arrangere strandrydding.

Les flere fakta om plast og Miljøfyrtårns plaststrategi her.

 

#ethavavmuligheter

 

 

Ann-Kristin og Harald Jachwitz Andersen i Jernia butikk

Miljøfyrtårn høyner bransjestandarden for bærekraft i handel: – En “game changer”!

Miljøfyrtårns nye sertifiseringskriterier for handelsbransjen gir butikker, dagligvareforhandlere og grossister konkrete verktøy for å bli enda mer bærekraftige og konkurransedyktige. Nå blir det større fokus på hele livsløpet til produktene og tjenestene som tilbys, og på hvordan de kan utnyttes og gjenbrukes på en effektiv måte. Gledelig og helt nødvendig, mener bransjen selv.

Norsk handel må strekke seg for å bli en del av den sirkulære økonomien. Derfor skulle det også bare mangle at sirkulær økonomi gjenspeiles i kravene for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Dette blir en game-changer vi i Virke håper mange handelsaktører vil dra nytte av i å skape fremtidens handel, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel.

Nettopp hvordan fremtidens handel skal se ut er et spørsmål mange stiller seg. Det at handelsnæringen må ta grep for å overleve morgendagens konkurranse, er åpenbart. Detaljhandel omsetter for over 500 milliarder kroner årlig, og øker stadig.

Varehandelen står for et av våre store bærekraftsparadoks. Økt forbruk og mersalg er rett og slett uforenlig med grønn omstilling. Derfor er denne lanseringen så viktig, fordi bransjen trenger et konkret verktøy som gjør det lønnsomt å jobbe med grønn omstilling. Nå har vi endelig en oppskrift på hvordan handelsvirksomheter skal øke sin grønne konkurransekraft og møte fremtidens krav fra både kunder og myndigheter, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Grønne forretningsmuligheter

Fordi handelsbransjens miljøaspekter favner både bredt og dypt, følger også et betydelig miljøansvar.

Selv om mange handelsvirksomheter tar grep når det gjelder de direkte miljøaspektene i egen drift, som energi, avfall og transport, ligger hovedvekten av de fleste handelsvirksomheters miljøaspekter likevel i de produktene som produseres, selges, kjøpes og brukes – nemlig de indirekte miljøaspektene, forklarer Jan Halvor Bransdal, miljøfaglig rådgiver i Miljøfyrtårn.

Han har selv bakgrunn fra handelsbransjen, og har vært sentral i utviklingen av de nye kriteriene. Det er stort potensial for grønne forretningsmuligheter ved å jobbe mye mer helhetlig med bærekraft, ifølge Bransdal:

–  Miljøperspektivet må inn i alle deler av verdikjeden; helt fra produktidé og innkjøp, til bruk og avhending av produktet. Og ikke minst i markedskommunikasjonen ut til forbrukerne. Dette er en langsiktig og kontinuerlig forbedringsprosess, der man også må våge å teste ut grønne innovasjoner og alternativer, som for eksempel utleie i stedet for salg, eller tilbud av reparasjon i stedet for nytt.

Optimisme og endringsvilje

Både Bransdal og Ytreberg er optimistiske for fremtiden, ettersom mange i bransjen viser stor vilje til å gå gjennom en grønn omstilling og til å redusere klimafotavtrykket. Blant flere Miljøfyrtårn-sertifiserte handelsvirksomheter, er engasjementet for endring stor, og lanseringen kjærkommen.

– Jernia ser frem til å være en av de første til å ta Miljøfyrtårn sine nye handelskriterier i bruk. Vi er i gang med prosessen for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert, og et utvidet fokus på bærekraft innen handel gjør dette prosjektet enda mer relevant for oss. Vi kan nå i større grad koble arbeidet med Miljøfyrtårn på vårt øvrige bærekraftsarbeid. Kriteriene utfordrer oss og andre bedrifter innen varehandel til å få kontroll på verdikjeden når det gjelder alt fra produksjon til logistikk til avfallshåndtering hos sluttbrukeren. Vi ser frem til en lærerik prosess med de nye kriteriene, og til å dele våre erfaringer med Miljøfyrtårn og andre handelsbedrifter som brenner for bærekraft, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Han får støtte av flere store aktører fra bransjen, som alle har bidratt i utviklingen av kriteriene.

De nye handelskriteriene for hovedkontor vil styrke og bidra positivt til det målrettede arbeidet innen miljø og bærekraft i Servicegrossistene AS. Handelskriteriene understøtter virksomhetens målsetninger innen samfunnsansvar, og aktsomhetsvurdering av leverandører og miljømål. De vil også hjelpe bransjen å sette konkrete mål i det viktige arbeidet innen miljø og samfunnsansvar, sier John Helge Selliseth, kvalitetsleder i Servicegrossistene AS.

Mester Grønns visjon er å skape glede i alle hjem. Vi ønsker derfor å ta de gode miljøvennlige valgene, fordi vi som selger en bit av naturen og har et ekstra ansvar for å ta vare på den. Det er på høy tid at varehandelen tar et større ansvar for å gi kunden mulighet til å velge et naturlig produkt med høy kvalitet. Derfor ser vi frem til at de nye kriteriene som pusher oss i en enda grønnere retning – særlig hva gjelder grønnere innkjøp til kundens beste. Miljøfyrtårn-sertifiseringen hjelper oss dermed til å ta riktigere valg som skaper glede i alle hjem, sier Henrik Jagland, miljøansvarlig i Mester Grønn.


FAKTA:

Handelsbransjen i Norges sysselsetter hele 370.000 personer og utgjør ca. 9 % av den samlede verdiskapningen på fastlands-Norge. Bransjens rolle og påvirkningskraft gjør den til en sentral aktør dersom Norge skal lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn og møte en stadig økende klimarisiko. Veikartet for grønn handel 2050 gjenspeiler noe av den retning og ansvar som ligger på handelsbransjen.

23. september 2020 lanserte Miljøfyrtårn nye sertifiseringskriterier for handel (inkludert butikk, dagligvare og engros), for å sikre at kravene til ansvarlighet og økt bærekraft i bransjen ivaretas.

De nye kriteriene har en helhetlig tilnærming til aktiviteter både oppstrøms (leverandører og produsenter) og nedstrøms (forbruker) i virksomhetens verdikjede. Indirekte miljøaspekter, sirkulær økonomi og sosial bærekraft er noen av aspektene som har fått et større fokus.

Målet er å gi handelsvirksomheter enda bedre verktøy for å kunne:

  • forbedre miljøpolicy innenfor virksomhetens virksomhetsområder og fastsette tydelige mål.
  • forbedre styringen av hvilke produkter virksomheten produserer og/eller forhandler.
  • forbedre styringen av de indirekte miljøaspektene i sin verdikjede.
  • stimulere til mer miljø- og klimasmart adferd.
  • bedre måle resultatene av gjennomførte tiltak.
  • forbedre rapporteringen og evalueringen av sitt klima- og miljøarbeid.

>> Les mer om handelskriteriene (e-læring).
>> Når og hvordan skal nye handelskriteriene tas i bruk.
>> Se handelskriteriene.


 

FOTO: Harald Jachwitz Andersen, direktør for Virke Handel og Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn. 

Høringsinnspill til Regjeringens strategi for sirkulær økonomi

Vi vil berømme regjeringen for initiativet og takker for muligheten til å komme med innspill. Circularity Gap Report Norway har vist at det er et stort potensialt i norsk økonomi, der vi kan løfte oss fra et nivå på 2,4 % sirkularitet, som er langt under globalt gjennomsnitt. Norge må sette seg tydelige mål og lære av de landene som er gode. Politikerne og myndighetene må stille tydelige krav til næringslivet og sette forbrukerne i stand til å ta gode informerte valg.

Stiftelsen Miljøfyrtårn er Norges største sertifiseringsordning på miljøledelse, med over 6800 gyldige sertifikater. Miljøfyrtårn er anerkjent av EU som dokumentasjon ved offentlige anskaffelser, på lik linje med den europeiske ordningen EMAS og internasjonale ISO 14001.

Miljøfyrtårn er et konkret og effektivt verktøy for sertifisering og miljøledelse, som bidrar til at virksomheter kan lykkes med grønn omstilling. Miljøfyrtårns miljøledelsessystem hjelper bedrifter med å jobbe systematisk og kontinuerlig for å redusere negative effekter på klima og miljø, og forbedre de positive effektene.  Vår strategi for 2020-2022 slår fast at Miljøfyrtårn i enda større grad skal ha et helhetlig fokus. Virksomhetene skal få hjelp til å jobbe med hele verdikjeden, arbeide etter en stadig mer sirkulær økonomisk tilnærming samt øke fokus på grønne innkjøp, bærekraftig innovasjon og mer miljøvennlige forretningsmodeller. Miljøledelse skal være tungt forankret i virksomhetens øverste ledelse. Miljøfyrtårn gjør dermed bærekraft konkret og lønnsomt.

Hvilke bransjer og samarbeid mellom bransjer som har størst potensial for utvikling av en sirkulær økonomi i Norge?

Vi støtter vurderingen i Delrapport 1 om bransjer med stort potensiale for utvikling av sirkulær økonomi. Vi ønsker spesielt å trekke fram to bransjer, som har stort potensial:

Bygg- og anleggsbransjen spiller en sentral rolle i den grønne omstillingen av samfunnet vårt. Stor bruk av ressurser og høy andel avfall gir stort potensial for sirkulær økonomi. Bygg- og anleggsbransjen er derfor en av fire prioriterte områder hos Stiftelsen Miljøfyrtårn.  For tiden jobber Stiftelsen Miljøfyrtårn med et prosjekt for å forbedre sertifiseringsordningen ytterligere for denne bransjen. Bransjen utvikler seg mye og raskt, og trenger derfor gode verktøy for bærekraftig utvikling og overgang til sirkulær økonomi. Miljøledelsessystemer, slik som Miljøfyrtårn, er viktige verktøy for å lykkes med grønn omstilling og implementere stadig mer sirkulær virksomhet, spesielt for mange små og mellomstore bedrifter. Per i dag har vi over 1000 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter innen bygg- og anleggsbransjen.

Ett eksempel på en virksomhet som har benyttet miljøledelse og Miljøfyrtårn-ordningen til å redusere og gjenbruke ressurser, er maskinentreprenøren Løvaas Maskin. Denne bedriften har gjennomført betydelige investeringer i grønn teknologi, utfordret leverandører for å få utslippsfrie maskiner og gått systematisk frem for å redusere biprodukt og gjenbruke det som tidligere ble betraktet som avfall. Les gjerne mer: https://www.miljofyrtarn.no/viser-at-det-lonner-seg-a-tenke-nytt-og-gront/

Handelsbransjen er en annen viktig bransje, som rapporten også helt korrekt beskriver som bindeledd mellom produsent og forbruker. Handelsbransjen har potensial til å jobbe med hele verdikjeden og kan påvirke livssyklus for et produkt fra råvareinnsats, produksjon, distribusjon, gjenbruk, ombruk, reparasjon frem til slutten av produktets levetid. Det er viktig at bransjen er bevisst på hvilken påvirkningskraft de har gjennom å stille krav til produsenter og gjennom legge til rette for miljøvennlig adferd hos forbrukere. Også her ser vi miljøledelsessystem som et viktig verktøy for at handelsbedrifter skal kunne utvikle sirkulær økonomi.  Handelsbransjen, der vi per i dag har over 1400 sertifiserte bedrifter, er derfor en av fire prioriterte områder for Stiftelsen Miljøfyrtårn. Stiftelsen Miljøfyrtårn utvikler for tiden nye sertifiseringskriterier for denne bransjen, som verktøy for omstilling til sirkularitet gjennom vurdering av produktportefølje og verdikjede, samt emballasje- og transportoptimalisering.

Et eksempel fra handelsbransjen er Mester Grønn som benytter sitt miljøledelsessystem, Miljøfyrtårn, til å jobbe systematisk med ressursutnyttelse i produksjon, innkjøp, distribusjon og vareportefølje. Kjeden blant annet valgt å samarbeide med gartnere som produserer planter og blomster på en energieffektiv måte, der bioavfall gir energi til oppvarming av drivhus. Mester Grønn faser ut alle varer med glitter for å unngå mikroplast på avveie. De har også utviklet en metode for bærekraftig sorgbinderi for at alle buketter og kranser skal være fri for plast og metall, og slik kunne komposteres. I distribusjonsleddet er fossilt drivstoff til biler erstattet med sertifisert biodrivstoff. Bedriften uttrykker at de hele tiden ser etter nye områder der man kan minske ressursbruk og øke fokus på gjenbruk, og at miljøledelse muliggjør dette via systematikk og måling.

En bransje med lite ressursbruk og avfallsvolum, men likevel stor påvirkningskraft innen sirkularitet er Bank- og finansnæringen. Menon Economics utarbeidet i 2017 på vegne av Sparebankforeningen en rapport om hvordan norsk næringsliv finansieres[1]. Rapporten viser at norsk næringsliv råder over en kapital på omtrent 10.000 milliarder kroner. Av dette er ca. 40 % egen egenkapital, mens 60 % består av gjeld fra bank- og finansnæring. Finansieringen benyttes til næringsbygg, eiendom og vedlikehold, samt investering i anlegg, maskiner, utstyr til produksjon og ny teknologi. Investeringer foretas for å sikre konkurransekraft innen norsk næringsliv. Bank- og finansnæringen er opptatt av å redusere klima- og miljørisiko ved finansiering. Gjennom å stille krav til finansiering som bidrar til sirkularitet, kan man påvirke direkte for å få dette til å skje. Stiftelsen Miljøfyrtårn lanserte i 2019 nye kriterier for bank- og finansnæringen. Formålet med kriteriene er å sikre bevis for at virksomheten tar hensyn til klima- og miljøaspekter ved til hovedaktiviteter slik som kredittgivning, finansiering, obligasjoner og spareprodukter. Vi mener den påvirkningskraft bank- og finansnæringen har for sirkulær økonomi må tydeliggjøres, og at det må være klart hvilke virkemidler som må til for å hjelpe denne bransjen i riktig retning.

Hvilke barrierer hindrer at potensial blir utløst og hvilke virkemidler kan bidra til å bygge ned disse barrierene?

Delrapporter 3 er per dag ikke publisert, så vårt innspill gis uavhengig av det som blir foreslått i det.

Stiftelsen Miljøfyrtårn mener at bærekraft skal være konkret og lønnsomt. Sirkulær økonomi har i mange tilfeller potensial til å være lønnsomt, mens det i andre tilfeller ikke vil være det – i hvert fall ikke umiddelbart. En velkjent økonomisk hindring er at markedsprisene ikke reflekterer de eksterne kostnader av produkter og tjenester, slik som for eksempel kostnader i helsevesenet påløpt som følge av luftforurensing. En annen økonomisk barriere er at miljøteknologi kan være dyrt og vanskelig å implementere. Det er derfor viktig å utvikle gode insentiver og regulering, som støtter opp under utvikling av sirkulær økonomi. Dette særlig i bransjer der lønnsomhet vanskelig lar seg oppnå umiddelbart. Myndighetene må stille tydelige og strenge krav som hjelper næringslivet og forbrukerne å omstille seg.

Innkjøp er et viktig virkemiddel for en omstilling til sirkulær økonomi, jamfør EUs Handlingsplan for sirkulær økonomi[2] . I Norge kjøper det offentlige varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner årlig, og har følgelig et betydelig potensial for å etterspørre nye produkter og/eller løsninger som er i en introduksjonsfase. Den samlede innkjøpsmakten i det private næringslivet besitter også et enormt potensial for grønn omstilling. Det er essensielt at innkjøpere er bevisste hvilken kraft for grønn omstilling som ligger i innkjøp. Innkjøpere i både privat og offentlig sektor trenger tilstrekkelige verktøy og kompetanse for å bruke denne kraften. Her må virksomheten utvikle policy og prosedyrer, samt sørge for opplæring. Implementert miljøledelse, slik som ved sertifisering som Miljøfyrtårn, bevisstgjør virksomheten på innkjøpskraften og hjelper med å utvikle policy og prosedyrer. Sertifiseringsordninger gir også innkjøpere mulighet til trygge valg ved å velge produkter, varer og tjenester som er tredjepartssertifisert.

EUs handlingsplan for sirkulær økonomi trekker også frem forbrukeren som en nøkkelaktør i sirkulær omstilling. Forbrukeren må – på lik linje med innkjøpere – gjøres i stand til å bruke sin makt. Sertifiseringsordninger på produktnivå, slik som Svanemerket og Debio, eller på virksomhetsnivå som Miljøfyrtårn, gir forbrukere trygghet ved å kunne velge produkter og tjenester som er tredjepartssertifisert dermed bærekraftig. Sertifisering bidrar også til transparens og åpenhet. Miljøfyrtårn krever at sertifiserte bedrifter offentliggjør sin årlige klima- og miljørapport og klimaregnskap, slik at den er tilgjengelig for allmenheten. Åpenhet fører til at forbrukere og virksomheter kan ta informerte valg ved kjøp av produkter, varer og tjenester og at gode eksempler tydelig kommer frem og kan følges av andre.

Kompetanse i virksomheten er en viktig faktor for å lykkes med sirkulær økonomi.  Det er viktig at alle ansatte i en virksomhet har tilstrekkelig kompetanse for å bidra til forbedringer innen sitt område, og se muligheter for sirkularitet og miljøvennlige forbedringer. Derfor legger også Miljøfyrtårn i sin sertifiseringsordning vekt på at miljøarbeid skjer i hele bedriften. Miljøledelse skal være tungt forankret i ledelsen og involvere alle ansatte.

Miljøledelse er et viktig verktøy for omstillingen til sirkulær økonomi i en internasjonal sammenheng. I en studie der forskjellige verktøy for bærekraftig produksjon og forbruk ble sammenlignet, ble miljøledelsessystem identifisert som det verktøyet som integrerer sirkulær økonomi best (Marrucci et al., 2019[3]). Stiftelsen Miljøfyrtårn mener derfor at miljøledelse vil være et godt verktøy for at norske bedrifter skal implementere sirkulær økonomi. Dette gjelder for bransjene som i rapporten er trukket fram med størst potensial, men også for andre bransjer og ikke minst for offentlig sektor, som blant annet kan påvirke gjennom innkjøp. Miljøledelse betyr å jobbe systematisk og kontinuerlig med å redusere negative effekter på klima og miljø og forbedre de positive effektene.

Miljøfyrtårns miljøledelsessystem hjelper norske virksomheter med å jobbe med hele verdikjeden, tenke sirkulærøkonomisk og øke fokus på innkjøp, innovasjon og bærekraft. Miljøfyrtårnsertifisering innebærer kontinuerlig forbedring og forankring i virksomhetenes øverste ledelse. Miljøaspekt som avfall, transport og innkjøp – som er relevante for utvikling av sirkulær økonomi – vektlegges. Det siste året har Miljøfyrtårn styrket sertifiseringsordningen, med flere krav tilknyttet spesifikke tema som underbygger en sirkulærøkonomisk tilnærming. Her kan vi spesielt nevne måling av og tiltak mot matsvinn, som er et tema både i FNs bærekraftsmål og i EUs handlingsplan for sirkulær økonomi, samt krav om redusert bruk av engangsartikler, som er et prioritert tema i EUs sirkulærøkonomiske handlingsplan. I fremtidig nyutvikling og revisjon av sertifiseringskriterier, vil sirkulærøkonomisk tankegang legges til grunn. Miljøfyrtårns miljøledelsessystem viser spesielt stort potensial for små og mellomstore bedrifter, som trenger gode verktøy for å bygge opp kompetanse og gode system for å utvikle sirkulær økonomi.

Stiftelsen Miljøfyrtårn har konkret erfaring og kompetanse fra miljøarbeid i små og mellomstore bedrifter i flere bransjer, der sirkulær økonomi har stort potensial. Miljøfyrtårn ønsker å bidra i videre prosess med regjeringens strategiarbeid.

 

[1] Menon Economics, 2017 https://www.menon.no/hvem-finansierer-norge/
[2] A New Circular Economy Action Plan for a Cleaner and More Competitive Europe, 2020.
[3] Marrucci et. al: The integration of circular economy with sustainable consumption and production tools: Systematic review and future research agenda. Journal of Cleaner Production 240 (2019).
innendørs treningssenter

– Miljøtiltak er som trening: målrettet innsats gir resultater! 

Treningskjeden EVO har ikke bare tatt et aktivt grep i kampen mot antidoping og kroppspress; nå har den proaktive aktøren også tatt grep om miljøet – som første Miljøfyrtårn-sertifiserte kjede i bransjen! 

Portrett Morten Hellevang
Administrerende direktør i EVO, Morten Hellevang

– Vi i EVO er opptatt av å ta samfunnsansvar. Det ligger i vårt DNA. Derfor er vi veldig stolte over å være den første større kjeden i Norge som nå er Miljøfyrtårn, fastslår administrerende direktør i EVO, Morten Hellevang.

Krevende men nødvendig 

Den fortvoksende kjeden er nettopp i mål med å sertifisere alle sine 40 sentre rundt om i NorgeVed hjelp av Miljøfyrtårns hovedkontormodell kunne en del av sertifiseringsarbeidet gjøres sentralt. Devar likevel en arbeidskrevende prosess å Miljøfyrtårn-sertifisere hele kjeden, men helt nødvendig, og svært nyttig, ifølge Hellevang.  

– Vi har fått god oppfølging underveis i arbeidet, og det har gjort at vi har kommet i mål på fastsatt tid. Miljøfyrtårn-ordningen dannet et rammeverk som gjorde at vi både måtte kartlegge status i dag, og samtidig stille krav til konkrete forbedringer. På denne måten oppnådde vi å bli mer bevisste, og vi tvinges til å jobbe kontinuerlig med å bli bedre. 

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, roser treningskjedens engasjement og handlekraft:  

– Vi trenger foregangsaktører som EVO, som viser vei til en renere, sunnere og mer bærekraftig bransjePå samme måte som de har tatt standpunkt til doping og kroppspress, viser de nå at de mener alvor når det gjelder klima og miljø, og de tar aktivt grep for å møte morgendagens krav. De har nå alle forutsetninger for å lykkes med grønn omstilling! 

Viktig for forbrukerne

Både EVO og deres medlemmer har tatt et aktivt valg om å trene for å takle hverdagens utfordringer. De vet av erfaring at det å begynne med små endringer, kan på sikt føre til store forandringer. 

– Miljøtiltak er som trening: målrettet innsats gir resultater! Ved at vi i EVO kan gjøre litt og litt hver dag for å redusere de negative miljøeffektene våre, vil forhåpentligvis gi oss lønnsomme resultater på sikt. Miljøfyrtårn-sertifiseringen gjør at vi blir enda mer bevisste rundt bærekraft, og det har stor betydning internt for hvordan vi prioriterer. Vi tror også bærekraft vil bli enda viktigere for forbrukere etter hvertNoen vil nok foretrekke oss fremfor andre, nettopp fordi vi har tatt et klart standpunkt og forpliktet oss til å jobbe aktivt med å bli bedre de kommende årene. Vi har lært mye underveis, og blitt langt mer bevisste på vårt forbedringspotensial. 

innendørs treningssenter
Hos EVO trener man i økovennlige, rene og moderne lokaler. FOTO: EVO

Brukte koronatiden til sertifisering 

For EVO og resten av treningssenterbransjen førte koronapandemiens utbrudd til en helt ekstraordinær situasjon, med full nedstengning etter få timers varsel fra myndigheteneHeldigvis for EVO var de godt i gang med sertifiseringsarbeidet.  

– Når det verste sjokket rundt nedstengningen hadde lagt seg, fant vi tid og rom for å arbeide aktivt med å komme i mål. Parallelt arbeidet vi med smittevernreglene sammen med resten av bransjen, slik at vi skulle være godt rustet den dagen vi fikk åpne igjen. Korona har gjort at det har vært litt lettere å allokere tid til arbeidet. 

Men det å bli sertifisert som Miljøfyrtårn er viktig helt uavhengig av pandemien, påpeker Hellevang avslutningsvis: 

 – Vi oppfordrer alle andre kjeder innen vår bransje til å gjøre denne jobben! 

FOTO: EVO

 

 

 

Rekordmange bedrifter blir Miljøfyrtårn-sertifisert

Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg, er positivt overrasket over at Miljøfyrtårn opplever rekordvekst, på tross av koronasituasjonen: – Det er over all forventning!
Portrett Ann-Kristin Ytreberg

Ifølge Ytreberg kan det virke som mange bruke dagens situasjon til å øke sin grønne konkurransekraft. 

  Aldri før har så mange bedrifter satset på bærekraft. Det er et svært smart greppåpeker hun. 

 – Selv om det har vært en tøff vår for mange virksomheter, og mye fortsatt er usikkert på grunn av koronapandemien, mener vi nå er tiden for å tenke langsiktig, til å få fart på den grønne omstillingen, og til å ta steget mot en lønnsom og bærekraftig fremtid. Mange ser ut til å mene det sammeetter alle nye Miljøfyrtårn-sertifikatene å dømme. 

Ytreberg viser til følgende resultater så langt i år (per august 2020):

  • 568 bedrifter har blitt sertifisert (det tilsvarer en økning på 14 % fra fjoråret). 
  • 996 nye virksomheter har startet prosessen mot  sertifisering (det tilsvarer en økning på 22 % fra fjoråret). 
  • Totalt er det nå godt over 6800 gyldige Miljøfyrtårn-sertifikater i Norge!

Slik blir du sertifisert som Miljøfyrtårn.  

Hvorfor Miljøfyrtårn? 

Årsaken til den gledeligegrønne tendensen er at Miljøfyrtårn gir miljøeffekter og styrker konkurransekraften. Gjennom helt konkrete verktøy for å jobbe helhetlig og systematisk med bærekraft, får man gode forutsetninger for å bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål, i tillegg til å oppnå mange lønnsomme fordeler. 

Miljøfyrtårns kundeundersøkelse blant private virksomheter viser at: 

  • 81 % opplever i stor eller svært stor grad miljøforbedringer. 
  • 45 % opplever i stor eller svært stor grad styrket konkurransekraft. 
  • 57 % opplever i stor eller svært stor grad å bidra til grønn omstilling. 
  • 64 % opplever i stor eller svært stor grad omdømmeforbedring. 
  • 55 % opplever i stor eller svært stor grad økt stolthet blant ansatte. 
  • 95 % av nye Miljøfyrtårn-virksomheter vil anbefale andre å bli sertifisert. 

Les mer om fordelene med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

– Vi er ydmyke og stolte over at så mange bruker Miljøfyrtårn som et konkret verktøy for å oppnå grønn omstilling. Den høye aktiviteten viser at markedet i stadig større grad etterspør miljøansvar der man handler varer og tjenester. Det viser også at norske virksomheter ønsker å ta ansvar, og være en del av løsningen, sier Ytreberg.  

Les om Miljøfyrtårn-virksomheter som lykkes med bærekraft. 

Heldigitale løsninger 

Virksomheter kan nå bli sertifisert via 100 % nettbaserte kurs eller digital rådgivning. Det betyr at hele prosessen med å implementere miljøledelse kan igangsettes trygt og effektiv fra eget kontor eller der det måtte passe. Man blir guidet gjennom prosessen steg for steg, og får tilgang til digitale styringsverktøy som hjelper virksomheten med å planlegge og iverksette lønnsomme miljøforbedringer.

 

 

 

Gården Gøysa Gard

Vil ivareta den flotte naturen og minimere fotavtrykket etter turiststrømmene

Aktivitets- og turoperatøren Explore Lysefjorden AS har lenge ønsket drive miljøvennlig, i samarbeid med andre aktører i og rundt Lysefjorden. Med en sterk forankring i lokalmiljøet og et ønske om å ivareta den flotte naturen rundt, ble Gøysa Gard kjøpt opp av selskapet i desember 2019, og Miljøfyrtårn-sertifisert i april 2020. Åtte andre reiselivsbedrifter i tilknytning til Lysefjorden er også i gang med sertifisering.  

– Konseptet Miljøfyrtårn passet slik vi ønsker å drive. Vi i Explore Lysefjorden er veldig stolte av å endelig kunne markedsføre Gøysa Gard som et Miljøfyrtårn, sier en stolt Katrin Persche i Explore Lysefjorden AS.  

Et godt og oversiktlig system  

Det at Lysefjorden Utvikling mottok merket som et bærekraftig reisemål i 2018, bidro til at Explore Lysefjorden ønsket å være enda mer bevisste på hvilke valg de tar med tanke på å minimere fotavtrykket etter de store turiststrømmene. Derfor var prosessen med å sertifisere Gøysa Gard svært nyttig.  

– Planleggingen i forbindelse med sertifisering hjalp oss med å sette alle tankene våre i et godt og oversiktlig system. Vi måtte tenke gjennom alt fra kriterier for drift til hvordan avfallet vårt skal håndteres, og hvordan de kommende gjestene våre skal informeres om vår drift. Vi fikk virkelig sett på alle tenkelige sider ved en miljøvennlig drift, forklarer Persche 

For å komme i mål med sertifisering fikk de hjelp av en godkjent miljøfyrtårnkonsulent.   

– Unn Endresen guidet oss gjennom jobben på en ryddig og sikker måte. Ved å ha gode samlinger med andre aktørene som også gjennomgikk sertifisering, har vi også fått noen gode diskusjoner samtidig som vi har fått god kontakt med våre samarbeidspartnere i reiselivet, sier Persche.   

Alle får det til!  

Det å bli en Miljøfyrtårn-bedrift har ikke betydd store endringer for Gøysa Gard, som allerede hadde bestemt seg for å ville drive miljøvennlig. Men alle får det til, og alle kan bidra med miljøvennlige grep, ifølge Persche 

– Andre bedrifter må kanskje snu på litt av driften, men vår oppfatning er at med litt kreativitet og god hjelp fra konsulent, er dette noe alle kan være med på. Uansett hvor stor eller liten bedriften er. Man blir loset gjennom alle kriterier, punkt for punkt, og dukker det opp utfordringer på veien, er konsulent en mail eller telefon unna.   

Miljø i alle ledd  

Som gjest hos Gøysa Gard kommer kan til et sted som legger til rette for trivsel i miljøvennlige og gjennomtenkte omgivelser.   

– Her er det en stor grønnsakshage med bær og grønnsaker som blir drevet økologisk, og som gjester kan forsyne seg med. Vi har en stor frukthage som innbyr til å nyte late dager, eller slappe av etter en av de mange fjellturene i området. Inne har vi måttet tenke gjennom kriterier for helse, miljø og sikkerhet. Det er ingenting som er tilfeldig. Mye er kjøpt fra gjenbruk, og man finner ikke engangsartikler. Vi handler også varer og tjenester kortreist så langt det går. Alt som er gjort, og blir gjort, er med tanke på og hensyn til miljøet, forteller Persche. 

Grønnsakshage Gøysa Gard
Grønnsakshagen på Gøysa Gard
Frukthage Gøysa Gard
Frukthagen på Gøysa Gard
Spisestue ny del Gøysa Gard
Spisestuen på Gøysa Gard
Soverom 1 gammel del Gøysa Gard
Soverom på Gøysa Gard

Gjør det enklere for tilreisende  

Explore Lysefjorden oppfordrer alle andre i reiselivsnæringen til å bidra i den felles dugnaden for å kontinuerlig forbedre rutiner og for å holde miljøfotavtrykket minimalt.   

– Dette arbeidet er også en flott arena for å knytte nye bekjentskaper og for å utvikle et godt samarbeid som alle nyter godt av. Flere og flere av de tilreisende, både fra inn- og utland, er opptatt av miljøet og det å ivareta natur. Det å kunne markedsføre seg som Miljøfyrtårn og et bærekraftig reisemål, tror vi vil være positivt. Vi vil forhåpentligvis også gjøre det litt enklere for de tilreisende å velge deretter, avslutter Persche 

 

Blomstereng

Vårt høringssvar til Klimakur 2030

Miljøfyrtårn er i dag Norges mest brukte sertifiseringsordning innen Miljøledelse, med nesten 6700 sertifiserte virksomheter i både privat og offentlig sektor. Gjennom drift og utvikling av den EU-anerkjente ordningen kommer Miljøfyrtårn tett på det konkrete miljø- og omstillingsarbeidet disse virksomhetene gjennomfører. Bak oss som stiftere står både arbeidstakersiden (LO) og arbeidsgiversiden (NHO, Virke og SMB Norge), i tillegg til viktige premissgivere som KS og Innovasjon Norge. LO og Virke ivaretar i dag styreleder- og nestledervervet.

Miljøfyrtårn anbefaler 5 grep relatert til miljøledelse for å styrke Klimakur:

1. Miljøledelse som et konkret verktøy i Klimakur 2030 for å bidra til utslippskutt

Paris-avtalen innebar en kraftig forsterkning av de nasjonale og internasjonale målene for utslippsreduksjon. Samtidig som klimamålene er forsterket pågår det en rekke andre prosesser som har synliggjort sammenhengen mellom klima og andre viktige miljøspørsmål.

Oppfølgingen av Klimakur 2030 må bidra til en varig grønn omstilling av norsk næringsliv. Som leverandører av varer og tjenester, teknologi og løsninger, er grønn omstilling av næringslivet helt avgjørende for at offentlig sektor skal nå sine klimamål.

Stiftelsen Miljøfyrtårn er særlig opptatt av at en klarer å se klima og miljøutfordringene i sammenheng. Når Klimakur 2030 skal følges opp med sektorvise tiltak og virkemidler skal vi, der det er mulig, sikre at disse ivaretar et bredt spekter av miljøutfordringer. En nøkkel for å lykkes mener vi er å sikre grunnleggende kompetanse om klima og miljø i alle deler av næringslivet. Næringslivet trenger å skape en kultur for omstilling, og kulturbygging starter med handling. Det å sikre at hver bedrift minimerer sine egne utslipp og sin egen forurensning/miljøbelastning, samtidig som man utvider ansvaret til indirekte påvirkning, er derfor viktig. Her trenger virksomhetene konkrete verktøy. Miljøledelse og – sertifisering er et slikt konkret verktøy som både setter omstilling i system og som gir konkrete tiltak man kan igangsette.

Miljøledelse fokuserer på å redusere negative miljø- og klimaeffekter og å skape kultur for en bærekraftig og innovativ tankegang internt. Det er et konkret og effektivt verktøy som setter virksomheter i stand til å stadig minimere sine egne utslipp, få oversikt over sine leverandør- og verdikjeder, samt evaluere produkter, tjenester og forretningsmodeller. Det skaper en bevissthet – og konkrete målinger – rundt avfallshåndtering, energi og transportbruk. I tillegg innfører man gjennom miljøledelse og sertifisering et eget miljø- og klimaregnskap. Det som måles, gjøres. Det å skaffe seg oversikt over egne vesentlige klimapåvirkninger, kunne dokumentere disse og lage seg en konkret plan for utslippskutt, bør egentlig være et minstekrav hos alle bedrifter. Her bør fokus økes, og man bør benytte seg av ordninger som allerede finnes.

Vi anbefaler at Klimakur 2030 omtaler Miljøledelse som et verktøy for å redusere utslipp i alle virksomheter. Dette gjelder store bedrifter så vel som små og mellomstore bedrifter, og offentlig sektor. Anerkjente miljøledelsessystemer er ISO- 14001, EMAS og Miljøfyrtårn.


2. Små og mellomstore bedrifter spiller en viktig rolle for utslippsreduksjon

Klimakur 2030 gir et grundig kunnskapsgrunnlag for utslippsreduksjon i forskjellige sektorer. Både næringslivets ansvar er trukket fram og den enkelte forbrukernes ansvar. Små og mellomstore bedrifter (SMB) står tilsammen for nær halvparten av verdiskapingen i Norge.1 Vi vil særlig understreke den rollen disse virksomhetene spiller for grønn omstilling og utslippskutt i Norge. En rekke viktige innovasjoner, som elektrifisering av fergeflåten, teknologi for utslippskutt i landbruket, systemer for avfallshåndtering, har oppstått i relativt små norske bedrifter. Mange er nisjevirksomheter som driver teknologiutvikling innenfor helt spesifikke fagområder.

Den nytenkningen og innovasjonen som skapes der kan fort få større ringvirkninger og plukkes opp av større virksomheter, noe som igjen kan få stor effekt på klimamålene.

Små og mellomstore bedrifter sysselsetter 47 prosent av alle ansatte i næringslivet. For disse bedriftene er miljøledelsesverktøy viktige verktøy for å skape kultur for grønn omstilling og arbeid for å redusere av egne utslipp. Det bidrar også til at bedriftene tar ansvar for utslipp i flere deler av verdikjeden. Miljøledelse og – sertifisering er et konkret verktøy og terskelen for å ta det i bruk kan være lav. Ikke alle bedrifter har mulighet til å ha egne ansatte som jobber med bærekraft og klimastrategier. Da er det avgjørende å finne verktøy som både setter omstilling i system og som gir konkrete tiltak man kan igangsette.

90 % av alle ansatte i Norge jobber i virksomheter med mindre enn 100 ansatte. Akkurat som vi bruker skole for å kommunisere betydningen av klima og miljø til elever kan arbeidsplassen spille en rolle i bevisstgjøring og for å motivere folk til utslippskutt, f.eks. velge mer miljøvennlige reisemidler, starte med kildesortering eller gjøre mer klimavennlige matvalg. SMBer vil spille en viktig rolle i bevisstgjøring av den enkelte ansatte og forbruker. En bedrift som har en bevist holdning til klima- og miljøarbeid, vil også skape ringvirkninger til de ansatte, deres atferd og deres innovasjonskraft.

Vi ber om at Klimakur vier egen omtale til SMBer og rollen de kan spille i utslippsreduksjon nasjonalt, og deres behov for gode verktøy.


3. Kommunenes og fylkeskommunenes rolle

Klimakur 2030 beskriver den viktige rollen som kommuner og fylkeskommuner har som pådrivere, innkjøpere og myndighetsutøvere i klima- og miljøarbeidet. Samtidig peker rapporten på en del utfordringer som kommunene møter i dette arbeidet, merkostnader, regulatoriske barrierer, og behov for ressurser. Miljøledelse har vist seg som et effektivt verktøy for kommunene til å overkomme barrierer og å styrke sitt eget klimaarbeid; inkludert reduksjon av egne utslipp, det å ta ansvar i innkjøpsprosesser, bygge kultur og skape engasjement og handling i barnehager, skoler og andre kommunale enheter, og sist men ikke minst være et bindeledd til – og mellom – næringsvirksomhet.

I Norge har mer enn 100 kommuner og fylkeskommuner innført et miljøledelsessystem gjennom den nasjonale ordningen Miljøfyrtårn, og over 300 er med som partnere. Et foregangseksempel er Oslo kommune som sertifiserer både rådhuset og alle sine enheter (barnehager, skoler, sykehjem, osv).

Vi anbefaler at Klimakur 2030 under kapitel 12 inkluderer og omtaler Miljøledelse som tiltak for kommunene og fylkeskommune til å styrke sitt eget klimaarbeid, både gjennom reduksjon av egne utslipp, kulturbygging og som pådriver i innkjøpsprosesser.


4. Fokus på grønne anskaffelser

Vi er enige i at offentlige grønne anskaffelser kan være et virkemiddel med stor effekt. Her bør også Miljøledelse nevnes som et virkemiddel som kan være effektivt for sikre grønn omstilling i forbindelse med offentlig anskaffelser. Miljøledelse er relevant i de aller fleste anskaffelser, særlig på kontraktsnivå.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Menon utarbeidet en rapport om offentlige anskaffelser som peker på at det i all hovedsak er et stort kompetansebehov hos offentlige innkjøperne. Denne må styrkes, og særlig gjelder dette forståelse av når de forskjellige miljøsertifiseringene er aktuelle og effektive å etterspørre for å oppnå resultater og ringvirkninger.

Vi anbefaler at Klimakur 2030 i kapitel 12.6.2 inkluderer Miljøledelse som et verktøy som bør etterspørres i offentlige anskaffelser. Kommunene og fylkeskommuner skal stille krav om Miljøledelse ved inngåelse av alle kontrakter, enten som kvalifikasjonskrav eller kontraktskrav. Som en grunnplanke skal det stilles krav i alle offentlige anskaffelser om at virksomheter har gjennomført grunnleggende miljøtiltak.


5. Miljøledelse i sirkulære verdikjeder

Vi er enige i rapportens syn at en overgang til sirkulær økonomi vil bidra til et lavutslippssamfunn gjennom bedre utnyttelse av materialer og redusert utslipp fra avfallsbehandling. På sikt kan etablering av sirkulære verdikjeder bidra til redusert energibehov, bedre ressursutnyttelse og styrket konkurransekraft. Sirkulære verdikjeder er tillagt stor vekt i EUs Green Deal. Derfor er det viktig at det stimuleres til sirkulær økonomi i Norge gjennom offentlige anskaffelser. Selv om en stor del av klimagassutslippene knyttet til materialbruk kommer utenfor Norge og tilsvarende utslippsreduksjon vil skje i utlandet, så er det viktig i et globalt perspektiv at norske bedrifter stiller krav til sine leverandører og tenker hele verdikjeden. Miljøledelse gir et verktøy for bedrifter å tenke hele verdikjeder, og integrere sirkulær økonomi både i egen drift, så vel som i hele verdikjeden.

Vi anbefaler at Klimakur 2030 i kapitel 10.5.2 inkluderer Miljøledelse som et verktøy for bedrifter for å integrere sirkulær økonomi i egen drift, så vel som i hele verdikjeden.

Profilbilde av Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg

– Klimakrisen vil kreve større omstilling enn koronakrisen. Ikke vent med bærekraft!

Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg, mener klima og miljøutfordringene vil kreve enda større omstilling av norske bedrifter enn det koronakrisen gjør. Derfor er det avgjørende at alt det gode bærekraftsarbeidet som har startet i norske bedrifter ikke legges på is.

Heldigvis er det positive tendenser den siste tiden, i følge Ytreberg:

Vi ser at det aldri har vært så mange bedrifter som satser på Miljøfyrtårn-sertifisering, og at det er mange som bruker dagen situasjon til å øke sin grønne konkurransekraft.

Hun viser til at det nå i år er nesten 250 bedrifter som har blitt sertifisert, noe som er en økning på 17 % fra fjoråret. Årsaken er at Miljøfyrtårn er konkret, det gir miljøeffekter og det styrker konkurransekraften. Les mer om fordelene med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

Ikke vent

I stedet for å sette bærekraft på vent, har mange bedrifter nå en god anledning til å tenke enda mer langsiktig og til å få fart på den grønne omstillingen, med nye og mer bærekraftige løsninger. Det dreier seg ikke bare om ressurs- og naturforvaltning, men å sikre alle ledd i verdikjeden, hindre forurensning og forsøpling, redusere egne utslipp, sirkulærøkonomi og produkt- og tjenesteinnovasjon. Miljøfyrtårn gir bedrifter veiledning og konkrete verktøy for å jobbe helhetlig og systematisk med bærekraft, og dermed gode forutsetninger for bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

Alle bedrifter kan bidra og spille en viktig rolle, sier Ytreberg.

Les om Miljøfyrtårn-virksomheter som lykkes med bærekraft. 

Heldigitale løsninger

Som følge av koronasituasjonen har Miljøfyrtårn sørget for at virksomheter nå kan bli sertifisert via 100 % nettbaserte kurs eller digital rådgivning. Det betyr at hele prosessen med å implementere miljøledelse kan igangsettes trygt og effektiv fra eget kontor eller der det måtte passe. Man blir guidet gjennom prosessen steg for steg, og får tilgang til digitale styringsverktøy som hjelper virksomheten med å planlegge og iverksette lønnsomme miljøforbedringer.

Slik kommer du i gang med sertifisering.

Bilde av opphengte bilder av mennesker

Mastiff ønsker samarbeid med bransjen om grønnere TV-produksjoner

For å ruste seg for den grønne omstillingen i bransjen, har det allsidige produksjonsselskapet som produserer alt fra realityserier, dokumentarserier, forbrukermagasiner til store underholdningsformater, dyrket frem sitt eget miljøengasjement.

Produksjonsselskapet ble ferdig sertifisert som Miljøfyrtårn i februar 2020, og er storfornøyde med å få anerkjennelse for innsatsen.

Portrettbilde av dame
Marit Kjørstad, Organisasjons- og administrasjonssjef i Mastiff

–  Miljøfyrtårn har gitt oss noe å strekke oss etter, og hjulpet oss med å sette fokus og ta gode valg. Samtidig er det herlig med en bekreftelse på at vi allerede har tatt mange gode valg. Vi kan med trygghet si at vi er et selskap hvor miljø står høyt på agendaen hos både eiere og ansatte, sier Marit Kjørstad, organisasjons- og administrasjonssjef i Mastiff.

Ønsker grønnere produksjoner

Selskapet står bak seersuksesser som blant annet Hver gang vi møtes, Åsted Norge, TV 2 hjelper deg, Paradise Hotel, Boligjakten, God morgen Norge og God kveld Norge. Kjørstad påpeker at det å ha et bevisst fokus på miljø blant annet vil bidra til å tiltrekke god bemanning til disse TV-produksjonene.

–  Vi er stolt av sertifiseringen, og vet at både våre ansatte og kunder vil verdsette at vi tar miljø på alvor. HMS-delen i Miljøfyrtårn treffer spesielt godt både på viktige deler av våre produksjoner og hos oss som selskap. Videre må vi jobbe sammen med kulturbransjen for å finne gode løsninger for grønnere produksjoner. Dette er et spennende arbeid vi ser frem til å jobbe mer med.

Programredaktør i TV 2, Kathrine Haldorsen, lovpriser arbeidet til det sertifiserte TV-produksjonsselskapet:

Mastiff viser her at de vil bidra og ta ansvar, og vi er imponert over at de nå er Miljøfyrtårn-sertifisert! Vi i TV 2 ser med glede frem til at stadig større deler av den norske produksjonsbransjen hjelper oss å sette fokus på dette viktige arbeidet.

Jublet over plastsortering

Prosessen med å bli Miljøfyrtårn har vært nyttig og oppløftende for Mastiff. Kjørstad trekker særlig frem hvor positiv innstilt de ansatte har vært til endringene.

Da vi introduserte enda mer avfallssortering, var responsen fra ansatte fantastisk; de jublet over tiltakene som for eksempel sortering av plast. Da blir man stolt som arbeidsgiver, forteller hun.

Til og med et totalforbud ble godt mottatt.

Et viktig tiltak vi gjorde raskt var å innføre et totalforbud av engangsartikler av papp og plast. Dette gjorde vi på en hyggelig måte ved at alle fikk en miljøvennlig resirkulert glassflaske i et fint design med logo og navn på. Vi oppnådde både stopp på bruk av engangskopper, samtidig med at de ansatte forhåpentligvis drikker mer vann, som jo er bra i seg selv!

Bilde av oppstilte vannflasker
Alle ansatte fikk egne drikkeflasker med navn på.

Fordeler som Miljøfyrtårn

Små ting er med å løfte miljøegansjementet i Mastiff; her kaffekopp i bambus som de ansatte fikk i julegave, og stikling som er dyrket frem på kontoret for å gjenbruke blomster.

Videre ble fjorårets julegave til ansatte erstattet med miljøvennlige alternativer, det har blitt arrangert klesbyttedager på kontoret, og det planlegges flere arrangementer og tiltak fremover.

Sertifiseringen bidrar til en sterkere bedriftskultur der alle involverer seg i små og positive tiltak her og der, som til sammen vil utgjøre store endringer og forbedringer, og grønnere tenking. På sikt håper vi på en enda mer bærekraftig drift, og ikke minst bransje, sier Kjørstad.

Leder for salg og marked i Miljøfyrtårn, Linn Grøtberg, forteller at mange Miljøfyrtårn-virksomheter opplever lønnsomme fordeler som følge av sertifiseringen:

Vår kundeundersøkelse blant private Miljøfyrtårn-virksomheter viser at 81 % opplever miljøforbedringer og 45 % opplever styrket konkurransekraft som følge av sertifiseringen. En omdømmemåling av ResponsAnalyse viser også at det er svært viktig for nordmenn at arbeidsgiver tar miljøansvar. Mastiff ligger dermed godt an til å lykkes med grønn omstilling. Det blir spennende å følge med på den grønne utviklingen i bransjen!

 

 

 

For de som ønsker å følge med på Mastiff sine grønne reise, sjekk ut #mastiffgoesgreen på Instagram.

      

 

 

 

Arbeider som bruker kostemaskin

Viser at det lønner seg å tenke nytt og grønt

Noen bedrifter legger ned en stor innsats for å levere mer enn det som forventes. De går frem med mot og pågangskraft på en slik måte at de blir til forbilder og ledestjerner for andre i bransjen.

Løvaas Maskin har etablert seg som ledende på miljø i sin bransje, og vist at det lønner seg å tenke nytt og grønt. De har arbeidet systematisk og målrettet med ulike miljøtiltak over tid. De har utfordret bransjen til å bli litt bedre hver dag, og gjort transformerende skritt i retning bærekraftige strategier for menneske og samfunn.

Løvaas Maskin ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, og kåret til Årets Miljøfyrtårn samme år som følge av de imponerende krafttakene de har gjennomført. De to siste årene har likevel ikke vært noen hvilepute for den miljøbevisste maskinentreprenøren, som vinner prisen for Årets Inspirasjon i 2019.

Miljøfyrtårn favner bredt

Kvalitets- og sikkerhetsleder Arild Sundal har tidligere jobbet for Avinor og tok med seg mye erfaring til Løvaas Maskin i Bergen. Han mener det er viktig å bygge opp orden, struktur og kvalitet i en bedrift, og forteller at det første de startet med var Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn er et fantastisk verktøy å bruke for ledere og bedrifter. Jeg vil gjerne fremheve at Miljøfyrtårn favner over et veldig bredt fagfelt, ikke bare klima og miljø. Det er alt fra arbeidsmiljø og HMS, til kontroll av mange ledd i produksjonen. Miljøfyrtårn-sertifiseringen går innom mange fagfelt og kan brukes for kvalitetssikring. Det gjør at man kan ta gode grep for kvalitet ovenfra og nedover i bedriften. At det gir resultater er det ikke tvil om, både på miljø og økonomi. Tenker du miljø så sparer du også penger, forteller Sundal.

Så lavt avtrykk som mulig

Noen av tiltakene Løvaas Maskin har gjennomført, er å få nye og mer miljøvennlige innkjøpsavtaler på plass, komprimere avfall, gå over til biodrivstoff, elektrisk drift av kjøretøy, kostemaskiner og støvsuger, og fått mer miljøvennlige rengjøringsmetoder for tilgrising av graffiti. Det er etablert en ny strategi for avfallshåndtering. Målet er å redusere antall avfallsbeholdere og redusere transportbehovet knyttet til tømming av disse.

Miljøfyrtårn stiller blant annet med en idebank som gir ulike innspill til miljøtiltak.

Selv om Miljøfyrtårn stiller en del krav så er det til stor hjelp med sjekklister og idebank der vi får innspill til hvordan vi kan iverksette ulike tiltak. Dette har vi brukt mye. Vi gjorde også egne valg som ga best mulig effekt. Vi var opptatt av hva som reduserte miljøavtrykket fra bedriften i et bredt perspektiv. Vi har jobbet mye opp mot oppdragsgivere og brukt innkjøpsmakten til å påvirke, fordi vi vil ha så lavt miljøavtrykk som mulig, sier Sundal.

Gjorde risikovurderinger og etablerte skole

Vi valgte å gjøre risikovurderinger av ulike områder i bedriften, og delte dette opp i ulike fagområder som vi jobbet med. Vi fikk det skalert ned i mer håndterbare arbeidsgrupper, der vi fant tiltak på en måte som gjorde at ansatte følte seg delaktige og var med å få ting på plass, forteller Sundal.

Noe av det viktigste arbeidet består av intern opplæring og struktur. Kompetansebygging og fordeling av ansvar har vært en rød tråd hele veien.

Parallelt opprettet vi Løvaas- skolen, som har som oppgave å bygge og drifte kompetansebygging i bedriften. Vi laget fagkurs innenfor de ulike områdene, med fokus på kvalitet, HMS, ytre miljø, leveransekrav og alt knyttet til produksjon. De ulike fagområdene ble bakt inn slik at vinterdrift er et eget fag, asfaltlegging et annet, og ansatte får god innsikt og kontroll på de ulike områdene. Dette ga veldig god struktur på arbeidet, sier Sundal.

Satte miljø på agendaen hos leverandører

Løvaas Maskin stiller kritiske spørsmål til leverandørene og måten de driver tingene på, og oppfordrer dem til å tenke nytt.

Vi har reforhandlet innkjøpsavtaler med alle vesentlige leverandører. Det gjorde at vi satte miljø på agendaen der også. Vi så på leveringsbetingelser, pris, og fikk bedre avtaler. Vi fikk leverandører som var mer lokalt tilknyttet enn tidligere. Ansatte opplevde også at det ble bedre struktur og orden, forteller Sundal.

Ansatte ble i stor grad involvert og fikk være med å påvirke innkjøpene og gjennomføringen av det hele.

Arbeider foran firmabil

I tråd med kommunens strategi

I forbindelse med kåringen av Årets Inspirasjon 2019, var Miljøfyrtårn imponert over hvordan Løvaas aktivt har tatt initiativ i forbindelse med kontrakten de ble tildelt av Bymiljøetaten i Bergen. Arbeidet omfatter renhold i Bergen sentrum, med daglig kosting, tømming og drift av 400 avfallsbeholdere, mellomlagring og transport til sluttdeponering.

Løvaas Maskin ønsket å iverksette enda flere miljøgrep enn leveransen krevde, og inviterte kommunen til et møte for å fremlegge ytterligere tiltak som kunne redusere miljøavtrykket. For å drifte leveransen har Løvaas bygget opp en egen avdeling i sentrum, der det i dag er 12 ansatte.

Dette skal vi utvikle videre fremover også. Målet er at all drift skal være i tråd med Bergen kommunes «Grønn Strategi 2030» der målet er null utslipp, avslutter Sundal.

Sundal mener det er utrolig viktig for bedrifter å jobbe med miljøkrav i anbudsprosesser. Hvis de ikke har fokus på miljø, så er de ikke kvalifisert for enkelte anbud i dag.

Miljøfyrtårn mener at måten Løvaas Maskin har fortsatt arbeidet med å ytterligere redusere sitt miljøavtrykk og forbedre sine miljøprestasjoner er til stor inspirasjon for alle virksomheter i Norge.

Mann som fyller biodrivstoff på lastebil

Aksepterte milliontap for å bli grønnere

Norges største blomsterkjede har gjort store grep for å bli mer miljøvennlige. I tillegg til å spare verden for utslipp og forurensende plast, er Mester Grønn sikre på at tiltakene vil fortsette å gjøre dem konkurransedyktige.

Dette kommer til å bli lønnsomt på sikt, og noe vi må gjøre. Jeg tror de som ikke tar slike grep kommer til å forsvinne om noen år, sier Henrik Jagland, miljøsjef i Mester Grønn.

Mester Grønn ble nylig kåret til årets Miljøfyrtårn 2019 blant konsern og store virksomheter.

Ann-Kristin Ytreberg, som er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, sier Mester Grønns fremoverlente og dyktige ledelse har en stor del av æren for grepene selskapet har tatt.

Mester Grønn har klare mål og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen, og de har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter. Prisen som Årets Miljøfyrtårn 2019 er vel fortjent, sier Ytreberg.

MAnn som trekker stativ med blosmter
Gjenbruksseilet kutter Mester Grønns bruk av plast betraktelig.

– Kan ikke drive med mikroplast

Jagland forteller at Mester Grønn er veldig glade for utmerkelsen, men at de absolutt ikke er ferdige med å bli enda grønnere.

Blant tiltakene de har gjort så langt har vært å kvitte seg med glitter, som lenge har vært en viktig vare i blomsterbransjen rent visuelt.

Glitter er mikroplast som ender rett i havet. Når det faller av juletrær og blomster ender litt opp i støvsugeren, men det aller meste tas opp i vaskevann og blir skylt ut i havet. Fisken er også veldig glad i ting som glitrer, så den får mye av det i seg. Derfor tok vi grep og startet utfasingen av varer med glitter. I julen som var kuttet vi 200.000 varer med glitter, og det merket vi veldig godt på salget. Det er snakk om millionbeløp, men det må vi ta. Vi kan ikke drive med mikroplast.

Les også: Slik løser Mester Grønn utfordringen norske kirkegårder byr på

Blomsterbransjen bruker også svært mye plast under transporten fra lager til butikk, men Mester Grønn har funnet en måte der de årlig sparer 30 tonn plast. Dette innebærer bruk av såkalte «gjenbruksseil» i stedet for vanlig engangsplast rundt blomsterhyllene.

Og så har vi gått bort fra å frakte blomster og planter i engangsbøtter til butikkene. Nå regner vi med å bruke dem 5-7 ganger før de sendes tilbake til produsenten og resirkuleres. Dette gjør at vi bruker flere millioner færre plastbøtter i året, og små tiltak som dette ender med å få stor betydning, sier Jagland.

Bilde av rød juleblomst med glitter
Mester Grønn er i ferd med å fjerne alle produkter med glitter i sine butikker.

Kutter utslippene med 65 prosent

Også Mester Grønns transport gjøres nå med langt mindre utslipp enn før, etter at de gikk over til annen generasjons fornybart drivstoff, som utvikles av planter.

90 prosent av transporten vår i 2019 ble kjørt med dette drivstoffet, og det betyr en reduksjon i utslipp på rundt 65 prosent. Vi skulle gjerne hatt enda bedre alternativer, enten biler på strøm eller hydrogen, men det er ikke mulig ennå, forteller Jagland.

Men det aller største grepet er tatt på hovedkontoret i Lier, rundt halvtimen utenfor Oslo. Der har Mester Grønn energioptimalisert bygget så de kan lagre energi i berggrunnen og hente varme eller kulde ut fra hva de trenger.

Nå bruker vi bare en tredjedel av energien vi gjorde tidligere, sier Jagland fornøyd.

Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn, forteller at selskapet har en forpliktelse til å være så klimavennlige som mulig.

Vi som selger en bit av naturen har et ekstra ansvar for å ta vare på den, og ønsker derfor å ta de miljøvennlige valgene.

– Trenger slike grønne pådrivere

Det er slike tiltak som gjør Ytreberg blir stolt over at Mester Grønn er en representant for Stiftelsen Miljøfyrtårn.

De bidrar virkelig til å dytte resten av bransjen i riktig retning. Slike grønne pådrivere trenger Norge for å oppnå grønn omstilling, sier hun.

Jagland legger til at å gjennomføre sertifiseringen til Stiftelsen Miljøfyrtårn for hele selskapet har hjulpet Mester Grønn på veien mot en grønnere hverdag.

Det vi får igjen for sertifiseringen er at noen andre passer på deg og dytter deg i riktig retning. Jeg tror at innen noen år må man ha sertifisering for å kunne drifte, så å gjennomføre sertifisering er det beste og enkleste rådet jeg kan gi, avslutter Jagland.

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Tre menn som jobber med gulvbelegg i lokale

Jobber for å trekke resten av byggebransjen i grønn retning

I Forbo Flooring har miljøvennlige løsninger vært normen i mange år. Slik jobber de for å trekke resten av bransjen i grønn retning.

Når Forbo Flooring skal gjøre innkjøp fra leverandører så er det første spørsmålet, uansett, om de er et Miljøfyrtårn.

Er svaret nei, er de i utgangspunktet ikke aktuelle, forteller Morten Aarhus, som er daglig leder i Forbo Flooring.

Han forteller at ved å stille et slikt krav så vet de at leverandøren har vært gjennom en prosess som har ført til at de garantert har redusert sitt fotavtrykk og har orden i sitt HMS-arbeid. Selskapet stiller også strenge krav til dokumentasjon og at tjenestene eller produktet er miljøsertifisert.

På den måten støtter vi opp rundt det å være et Miljøfyrtårn. Da vet vi at selskapet vi skal samarbeide med har gått gjennom en prosess som er bærekraftig og positiv for miljøet og som vi vil identifisere oss med, sier Aarhus.

Gikk til topps i kåring

Selskapet er et sertifisert Miljøfyrtårn, noe Aarhus sier hjelper mye i den daglige driften.

Vi har fått en langt bedre struktur og bevissthet i vårt HMS-arbeid.

Forbo Flooring leverer ulike gulvløsninger direkte fra sine fabrikker, med kontor i Asker like utenfor Oslo. De ble nylig kåret til årets Miljøfyrtårn blant små og mellomstore bedrifter i Norge, og de har i mange år jobbet hardt for å redusere bedriftens miljømessige fotavtrykk.

Å være miljøbevisst ligger i vårt DNA, og våre ansatte tar dette på høyeste alvor, med stor glede. Vi har hatt mange ulike tiltak det siste tiåret og har vel snudd alle stener flere ganger i perioden. Det har gitt resultater, resultatmessig, miljømessig og ikke minst stolthet for våre medarbeidere.

– En foregangsbedrift

I 2019 hadde Forbo Flooring 72 millioner kroner i omsetning, en økning på 20 prosent siden 2015. Det viser at deres innsats for å være så miljøvennlige som mulig, også bærer frukt økonomisk.

Ann-Kristin Ytreberg, som er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, sier hun er imponert over jobben Forbo Flooring legger ned.

Det er virkelig en foregangsbedrift, og en viktig driver for grønn omstilling i byggebransjen. De tenker miljø og bærekraft i alle deler av organisasjonen. Arbeidet deres med bærekraftig produktutvikling, ledelsesforankring og grønne innkjøp er helt etter boka. De utfordrer også det offentlige til å stille enda strengere miljøkrav, og bidrar aktivt til å påvirke hele markedet til å velge bærekraftig. De viser at god miljøledelse nytter, sier hun.

Satte høye mål

Det grønne skiftet i Forbo Flooring tok for alvor form i 2010 da Aarhus var leder for et globalt miljøprosjekt som skulle redusere den totale miljøbelastningen. Globalt hadde Forbo høye ambisjoner, og klarte å redusere klimagassutslippene med hele 38 prosent målt i perioden 2009-2015. For det norske selskapet ble det også gjort store endringer.

Vi satte blant annet krav om at alle overnattinger måtte skje på miljømerkede hoteller, og at våre firmabiler ikke skulle slippe ut mer enn 120 gram CO2 per kilometer. Det siste er ikke så vanskelig å få til i dag med alle elbilene som finnes, men i 2010 var det veldig offensivt, forteller Aarhus.

Han sier videre at selskapet innførte kildesortering og reduserte energiforbruket ved blant annet å installere varmepumper og nye panelovner på kontoret. Og de installerte fotoceller på møterommene som gjør at lyset slukkes når de ikke er i bruk.

Andre tiltak er at vi har redusert antall flyreiser til et minimum og heller bruker videomøter, både for nasjonale og internasjonale møter. Dette handler ikke om et forbud eller flyskam, men at vi skal være bevisste på de valgmulighetene vi har.

Mennesker som jubler med blomst og diplom
Morten Aarhus (midten) og Forbo Flooring kunne juble for prisen som årets Miljøfyrtårn blant små og mellomstore bedrifter.

Skal alltid tenke gjenbruk

En sentral del av omleggingen har vært å gå over til en såkalt sirkulær økonomi. Det innebærer at selskapets ressurser skal forbli i økonomien så lenge som mulig, og hos Forbo Flooring betyr dette at de i stor grad satser på ombruk og gjenbruk.

Internt handler det om å bruke så mye som mulig om igjen. Ved renovering nå i 2020 skal vi gjenbruke så mye som mulig i stedet for å kjøpe nytt. Det er et viktig prinsipp. Våre fabrikker har fokus på å produsere materialer som kan brukes om igjen, for eksempel limfrie løsninger. I fjor begynte vi blant annet å tilby et gulvbelegg som kan tas opp igjen etter at det har blitt montert og brukes på nytt i et hvilket som helst lokale fordi det ikke behøver å limes, sier Aarhus med et smil.

Bestilte miljørapport

I 2018 tok Forbo Flooring kontakt med en miljøekspert for å få utarbeidet livsløpsanalyser og livsløpskostnader for materialer til yrkesbygg. Kort fortalt: Så langt har markedet sett på miljøbelastningen til materialene i fasen «vugge-til-port», det vil si alt fra råvarer til materialet er ferdig produsert.

Med den nye standarden som kom i 2019, skal dette vurderes i hele byggets levetid, som i Norge er satt til 60 år. Dette gir et helt annet bilde både for miljøbelastning og kostnader fordi materialene har ulik levetid og noen materialer må skiftes ut langt oftere enn andre.

Mann som legger gulvbelegg i trapp
Forbo Flooring har fått laget en rapport som viser miljøbelastningen til materialene de selger. Resultatet er en øyeåpner for bransjen.

Jeg tror dette er den første rapporten av sin type, og funnene viste at det er store utslag på kostnader og miljøbelastning. Et eksempel er sammenligningen mellom teppefliser og linoleum, to materialer som benyttes ofte i kontormiljøer. Teppefliser har en antatt levetid på ti år, mens linoleum har en levetid på 35 år. Det vil si at teppeflisene må byttes ut fem ganger i løpet av en 60-årsperiode, mens linoleumsgulvet bare trenger å skiftes ut én gang. Dette gir enorme forskjeller. Vår linoleum er også CO2-nøytral i fasen «vugge-til-port» og kommer meget godt ut.

Aarhus forteller at rapporten har blitt veldig godt mottatt av aktørene i bransjen, og at den viser et helt nytt bilde.

Dette er en helt ny måte å se verden på.

Aarhus sier videre at Forbo Flooring har hatt miljøfokus helt siden han begynte i selskapet for 19 år siden. Etter innføringen av BREEAM-NOR, miljøsertifisering av bygg i Norge, og signeringen av Parisavtalen, har han merket en positiv holdningsendring i markedet.

Nå tilbyr vi kurs i bærekraft for hele verdikjeden og det gir resultater, eller rettere sagt; grønn konkurransekraft, avslutter Aarhus.

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Dame og mann fstår foran bygning

Norges største byggevarekjede blir Miljøfyrtårn

Med 200 utsalgssteder, inkludert kjente varehus som Montér, Optimera Proffsenter, Flisekompaniet og Hansmark, skal Optimera ytterligere forsterke satsingen på miljøtiltak og bærekraft.

Etter å ha jobbet med miljøtiltak i flere år trengte vi å systematisere tiltakene og bedre kontrollen, sier miljøansvarlig i Optimera, Odd Treffen.

Han er svært stolt over å være i mål med første milepæl: å sertifisere byggevarekjedens hovedkontor i Oslo. I løpet av året skal 157 av avdelingene i gang med den omfattende, men nødvendige og viktige sertifiseringsprosessen.

– Miljøfyrtårn har gjort det lettere for oss å strukturere miljøarbeidet vårt. Nå har vi fått helhetlig kontroll om blant annet avfallshåndteringen, transportrutinene, og ikke minst innkjøpspraksisen vår. Leverandørene våre vil nok merke store endringer, ikke minst hva gjelder emballasje. Det ligger stort potensiale i å redusere plastbruken, sier Treffen.

Bærekraft er lønnsomt

Prosessen med å sertifisere hovedkontoret har vært svært nyttig og lærerik, ifølge Treffen.

– Det er mange kriterier å oppfylle, som har tvunget oss til å tenke nytt og forandre våre rutiner. Nå erfarer vi at dette både forsterker våre miljøtiltak og gir en positiv resultateffekt. Dette motivere til flere tiltak – det er faktisk lønnsomt å drive bærekraftig, påpeker Treffen.

Kari Sæther Nilsen, rådgiver for større organisasjoner og konsern i Miljøfyrtårn, mener Optimera vil få stort utbytte av sertifiseringen:

Det svært gledelig at Optimera har valgt å bruke Miljøfyrtårns system for å jobbe helhetlig med miljøledelse. Ved å sertifisere hele kjeden kan alle avdelingene jobbe kontinuerlig med å redusere sine lokale miljøpåvirkninger, i samsvar med kjedens overordnede miljømål. Det vil gi gode muligheter til å iverksette effektive miljøtiltak, som forhåpentligvis fører til besparelser.

Økt engasjement

En annen bonus fra sertifiseringen er økt engasjement og miljøbevissthet i organisasjonen.

Nå melder ansatte fra om ideer og løsninger til forbedringer, på alt fra hvordan vi kan øke kildesorteringen, emballere mer optimalt og bruke mer miljøvennlige produkter, til hvordan vi kan redusere bruken av papir. Det er viktig at alle får være med på gjennomføringen. Det skaper eierskap og motivasjon på veien videre, forteller Treffen.

Økte forventninger

Optimera merker langt større fokus på miljø og bærekraft, særlig fra entreprenører og offentlige virksomheter. Økte forventninger fra forbrukere er også grunnen til at bærekraftsansvarlig i Virke, Camilla Gramstad, oppfordrer alle bedrifter til å implementere miljøledelse.

At næringslivet tar miljøansvar har en enorm betydning i det grønne skiftet. Når en betydelig aktør som Optimera satser på bærekraft gjennom Miljøfyrtårn-sertifisering, gir det positive signaler, samtidig som de viser at de er fremoverlente og ansvarlige. Fremtidens vinnere er de virksomhetene som integrerer bærekraft i sin forretningsmodell og strategi, sier Gramstad.

Treffen mener det i takt med det stadig sterkere klimafokuset, er helt avgjørende å få orden i eget hus.

Vi har ikke råd til å ikke gjøre noe. Med en Miljøfyrtårn-sertifisering på plass kan vi trygt fremvise bevis på at vi jobber med klima og miljø. Samtidig som det skjerper oss i det daglige arbeidet og til å fortsette å bli bedre. Det er positivt både for oss og for våre miljøbevisste kunder, og gir trygghet til alle parter, avslutter Treffen.

PHOTO: Odd Treffen og Kari Sæther Nilsen foran hovedkontoret til Optimera.

Her er vinnerne av Årets Miljøfyrtårn 2019

Det er fjerde gang Miljøfyrtårn kårer Årets Miljøfyrtårn. I 2019 har juryen vurdert nærmere 60 kandidater, og valgt å dele ut priser til tre virksomheter, som alle har utmerket seg gjennom sin fremoverlente innsats for miljøet og evne til å skape grønne resultater.

Dette er vinnerne:

Årets Miljøfyrtårn 2019 – konsern og store virksomheter: MESTER GRØNN AS

Årets Miljøfyrtårn 2019 – små og mellomstore virksomheter: FORBO FLOORING AS

Årets Inspirasjon 2019: LØVAAS MASKIN AS

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, mener alle prisvinnerne utmerker seg på to sentrale punkter: tydelig og fremoverlent lederskap og innovative bærekraftige løsninger. Norge må gjennom en grønn omstilling, og for å lykkes må alle bedrifter lære av de beste.

Dersom verden skal oppnå den nødvendige grønne omstillingen, er næringslivets innsats avgjørende. Vi trenger ambassadører som lykkes med konkrete og effektive miljøtiltak. Derfor ønsker vi å hedre fremtidsrettede Miljøfyrtårn som viser at alle bransjer kan bidra til å redusere sin negative miljøpåvirkning – og øke den positive, sier Ytreberg.

Stiftelsen Miljøfyrtårn og juryen gratulerer virksomhetene med prisene!

Juryen: Ann-Kristin Ytreberg (daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og nestleder Camilla Gramstad (VIRKE).


Juryens begrunnelse:

Mester Grønn AS

Norges største blomsterkjede har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen, og har Miljøfyrtårn-sertifisert alle kjedens 129 butikker.

Suksessen til Mester Grønn, og bakgrunnen for prisen, skyldes blant annet den særdeles fremoverlente toppledelsen, som setter miljø høyt på agendaen, har klare mål, og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter.

 Her er en noen av tiltakene som har gitt resultater:

  • Plastreduksjon: Mester Grønn sparer miljøet for over 30 tonn svøpeplast i året gjennom bruk av gjenbruksseil. De har bygget et eget bøttevaskeri på hovedkontoret slik at alle bøtter som tidligere var engangsbøtter, nå kan brukes flere ganger. Effekten av dette er at bøttene kan gjenbrukes 5-7 ganger før de resirkuleres til nye bøtter.
  • Intern forankring av miljøarbeidet: Det er gjennomført over 2000 miljøkurs for samtlige ansatte. I tillegg fremstår administrerende direktør som en fanebærer for miljø og bærekraft og sikrer strategiske valg som drar selskapet stadig videre i den grønne omstillingen.
  • Avfall: På hovedkontoret sorteres over 90 % av alt avfall, på 17 forskjellige fraksjoner. Dette har redusert kopipapirforbruket med om lag 4 millioner ark.
  • Energi: Butikkenes energiforbruk er fra 2018 til 2019 redusert med over 300 000 kilowattimer.
  • Transport: 92 % av all transport ble gjort med mer miljøvennlige lastebiler (EURO 5 og 6) og det benyttes sertifisert biodrivstoff i alle biler.
  • Arbeidsmiljø: Digitalisert HR-prosesser, betydelig fokus på intern opplæring i miljørutiner.
  • Produktportefølje:
    • Mester Grønn har besluttet å fjerne glitter fra alle varer for å redusere utslipp av mikroplast til naturen. I 2019 selges inngåtte avtaler og lager ut. Etter nyttår kjøpes det ikke inn noen produkter med glitter på.
    • Mester Grønn har lansert en helt ny kolleksjon med nedbrytbart sorgbinderi, som løser et stort miljøproblem på gravstedene.
    • Det jobbes kontinuerlig med å forbedre produktporteføljen slik at både planter og annet har et så lavt klimafotavtrykk som mulig.

Tar standpunkt
Som del av en betydelig detaljhandelsbransje som står overfor store utfordringer knyttet til både bærekraft og omstilling i kundemønster, er juryen imponert over kjedens dyktige og fremoverlente lederskap, som tar et tydelig standpunkt og ansvar for å bevege seg mot en gradvis omstilling til grønn og sirkulær forretningsmodell. Dette bidrar både til å dytte resten av bransjen i en riktig retning, men ikke minst til å bevisstgjøre alle de 1500 ansatte til å ta små grønne valg hver dag, som til sammen gir store miljøeffekter.


Forbo Flooring AS

Med en godt forankret strategi for å bli en ledende leverandør av bærekraftige gulvløsninger til sine kunder, er Forbo Flooring en viktig driver for grønn omstilling i byggebransjen, som tenker miljø og bærekraft i alle deler av organisasjonen. Virksomheten leverer gulvløsninger til yrkesbygg, til både offentlige og private byggherrer.

Sirkulærøkonomi og bærekraftig produktutvikling
Forbo Flooring er en fremoverlent virksomhet som gjennom de siste årene har jobbet målrettet med å styre virksomheten i en mer bærekraftig retning, og med å transformere forretningsmodellen fra en lineær modell til en sirkulærøkonomisk modell, f.eks. ved å ha fokus på å optimalisere for ombruk, gjenbruk og resirkulering av materialer. Forbo involverer seg i hele verdikjeden for å få aktørene til å bidra aktivt til å redusere negative miljøeffekter, samtidig som de jobber systematisk med bærekraftig produktutvikling. Det å tilby bærekraftige produkter innebærer alt fra å sikre god og riktig kvalitet når det gjelder råvarer, til å tenke metoder for mest mulig miljøvennlig rengjøring, bruk av hele gulvsystemer og god kundeveiledning. Forbo strekker seg langt ved å gjennomføre uavhengige livssyklusanalyser for å belyse de ulike materialenes miljøpåvirkning, bruke informasjonen til å redusere eget fotavtrykk, et arbeid som går langt utover «hva loven krever».

Strategi og forankring
Bærekraft står helt sentralt i virksomhetens kjernestrategi og legger føringer for alt av produkter som utvikles og for hvordan driften videreutvikles. Strategien er solid forankret i hele organisasjon, gjennom stort fokus på informasjon, opplæring og diskusjoner om bærekraft. Dette har bidratt til motiverte og engasjerte ansatte, som gir kunder kompetente råd om bærekraft. Juryen er imponert over måten Forbo jobber målrettet og systematisk med klima og miljø, ved bruk av FNs bærekraftsmål som fundament for virksomhetens retningslinjer og aktiviteter. Samtidig bruker de Miljøfyrtårn-sertifiseringen som verktøy for å sette klare mål, utarbeide handlingsplan og følge opp arbeidet regelmessig.

Innkjøp og miljøkrav
Videre har juryen latt seg imponere av måten Forbo aktivt jobber for at Miljøfyrtårn skal bli etterspurt i anskaffelser. Virksomheten oppfordrer offentlige og private aktører til å vektlegge miljøledelsessystem i sine anbud, og styrer alle sine innkjøp mot leverandører som også er Miljøfyrtårn. I tillegg deltar virksomheten i en rekke fora og debatter om innkjøp og miljøkrav. Forbo går foran som en pådriver for at miljøkravene i bransjen bør bli strengere, og de ønsker å påvirke markedet til å velge bærekraftig og å stimulere til grønn omstilling.

Redusert miljøbelastning
Flere år med helhetlig miljøarbeid har gitt gode resultater og en betraktelig reduksjon i virksomhetens klima- og miljøbelastning. Flyreiser er redusert til nærmest null, reiser er erstattet med videomøter, offentlig transport er benyttet i stor utstrekning, og det er gjort alle mulige tiltak for å holde energiforbruket på laveste mulige nivå.

Foregangsbedrift
Forbo viser på en forbilledlig måte at utfordringer knyttet til miljø og bærekraft kan løses gjennom helhetlig miljøledelse, god forankring og fremoverlent lederskap. Virksomheten søker bevisst å fremme grønn konkurransekraft og å dytte hele bransjen i grønn retning.


Løvaas Maskin AS

Løvaas Maskin la ned en enorm innsats for å forbedre sine miljøprestasjoner da de ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, og ble kåret til Årets Miljøfyrtårn samme året som følge av det imponerende krafttaket for å løfte miljø frem i alle ledd i produksjonen. De to siste årene har likevel ikke vært noen hvilepute for den miljøbevisste maskinentreprenøren, som leverer et bredt spekter av vedlikeholdstjenester til både privat og offentlig sektor.

Kontinuerlig miljøforbedring
Juryen mener måten Løvaas Maskin har fortsatt arbeidet med å ytterligere redusere sitt miljøavtrykk og forbedre sine miljøprestasjoner er til stor inspirasjon for alle virksomheter i Norge. De har ikke bare gjort grep for å effektivisere egen drift, men gått aktivt inn for å tilby enda bedre produksjonsløsninger for at også oppdragsgivere skal oppleve positive tiltak som reduserer miljøavtrykket.

Kontrakt med Bymiljøetaten
Juryen er også imponert over hvordan Løvaas aktivt har tatt initiativ i forbindelse med den betydelige kontrakten de ble tildelt av Bymiljøetaten, som omfatter renhold i Bergen sentrum, med daglig kosting, tømming og drift av 400 avfallsbeholder, mellomlagring og transport til sluttdeponering. Løvaas ønsket å iverksette flere miljøgrep enn leveransen krevde, og inviterte dermed oppdragsgiveren til et møte for å fremlegge ytterligere tiltak som kan redusere miljøavtrykket. For å drifte denne leveranse har Løvaas bygget opp en egen avdeling lokalisert i sentrum, der det i dag er 12 ansatte som om betjener kjøretøyer og flere kostemaskiner.

En arbeidsgruppe er opprettet og har jobbet frem en tiltaksliste på 60 punkter der det i dag er implementert 30 konkrete tiltak. Her er noen eksempler som har gitt resultater:

  • Ny innkjøpsavtale for leveranse av søppelsekker: Sekkene er produsert av resirkulert plast, som gir 26 tonn redusert Co2 pr år. Leveransen kommer uten emballasje, og blir levert fossilfritt. Løvaas er også i dialog med underleverandør for å ytterligere redusere posenes klimaavtrykk.
  • Komprimering av avfall: Leveransen bygget på en containerløsning der det var stipulert mer enn 20 transporter per måned til sluttdeponering. Løvaas har valgt å etablere et eget mellomlager med komprimeringsløsning som gir et betydelig redusert transportbehov (4 transporter pr måned).
  • Bruk av biodrivstoff: Løvaas har etablert bruk av HVO100 fossilfritt bærekraftig drivstoff på alle kjøretøy og kostemaskiner, som gir ca. 60-70% reduksjon av Co2 utslipp. Drivstoffet er ikke produsert av palmeolje.
  • Elektrisk drift av kjøretøy: Løvaas har gjennomført en kartlegging av leverandører og funnet elektriske kjøretøy som kan implementeres i driften for innsamling av søppel. De jobber nå med å finne en driftsmodell som kan implementeres innen kort tid.
  • Elektrisk drift av kostemaskiner: Løvaas har holdt seg oppdatert med flere av Europas produsenter av el-kostemaskiner i mangel av tilgjengelig el-kostemaskiner i Norge. Etter å ha testet kostemaskiner fra ulike leverandører fra utlandet, skal den første kostemaskin være i drift i Bergen fra våren 2020.
  • Elektrisk støvsuger: Etablert og økt bruk av elektrisk støvsuger til rengjøring av gateplan i sentrumsnære områder.
  • Ny strategi for avfallshåndtering: Har gjennomført møte med klimasjefen i Bergen kommune, og fått gode tilbakemeldinger ifm. å starte opp et prosjekt for å etablere en mer målrettet strategi for avfallshåndtering. Målet er å redusere antall avfallsbeholdere og redusere transportbehovet knyttet til tømming av disse.
  • Miljøvennlige rengjøringsmetoder for tilgrising av graffiti i Bergen: Løvaas har inngått innkjøpsavtale med leverandør av biologisk nedbrytbar kjemi for fjerning og forebygging av graffiti. De har også etablert en metode for oppsamling av vaskevann som leveres hos godkjent sluttdeponi. Og ikke minst har de startet et omfattende arbeid for å unngå unødvendig kjemikaliebruk ved rengjøring av annen infrastruktur.

Ledende miljøaktør i bransjen
Løvaas Maskin har virkelig etablert seg som en ledende miljøaktør i bransjen, og viser gang på gang at det lønner seg å tenke nytt og grønt, og å arbeide målrettet og systematisk med kontinuerlig miljøforbedring. De nøyer seg ikke med tingenes tilstand, og utfordrer seg selv, offentlige oppdragsgivere og leverandører til enda strengere miljøkrav og enda grønnere tenking.