Den nye regjeringen har en stor oppgave foran seg når de skal lede landet gjennom et taktskifte for grønn omstilling. Miljøfyrtårn sendte brev til de to partilederne som nå forhandler frem en ny regjeringserklæring. Vi mener det særlig er viktig å stimulere til bruk av miljøledelse, og å legge til rette for grønn omstilling i små og mellomstore bedrifter.
Her er brevet fra Miljøfyrtårn:
Angående kvalitet og styring i norske virksomheters grønne omstilling
Vi skriver til deg i forbindelse med de forestående regjeringsforhandlingene.
Miljøfyrtårn er den mest brukte miljøsertifiseringen blant norske virksomheter. Ordningen skal bidra med positiv miljøeffekt gjennom konkrete tiltak, og er særlig tilpasset små og mellomstore aktører. Miljøfyrtårn er anerkjent på linje med EUs egen ordning (EMAS) og ISO14001. Sertifisering via Miljøfyrtårn gir dermed tilgang å svare på offentlige anbud som krever miljøledelse i hele EU/ EØS. Våre stiftere er partene i arbeidslivet (LO, NHO og Virke), KS, SMB-Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner.
Vi har høye forventninger til regjeringsplattformens ambisjoner innen klima og miljø. Den påtroppende regjeringen vil måles på hvorvidt den styrer Norge gjennom en grønn omstilling med tydelige resultater i form av lavere klimagassutslipp, bevaring av miljø og biologisk mangfold. Målrettet styring med virkningsfulle tiltak vil være avgjørende for effekten av arbeidet. Ikke bare fra regjeringens side, men hos store og små aktører i privat og offentlig sektor. God mål- og tiltaksstyring vil sørge for at hver enkelt aktør retter sine tiltak dit virksomhetens potensiale for miljøgevinst er størst. Kombinert med krav om offentlig tilgjengelige klimaregnskap, vil dette gi konkrete resultater for klimaet og miljøet. Tredjepartssertifisering av miljøledelse gir i tillegg en kvalitetssikring og kan forhindre grønnvasking. Krav i offentlige anskaffelser kan bidra til å drive frem effektiv miljø- og klimaledelse i norsk næringsliv.
Frem til nå har virkemiddelpolitikk for klima og miljø i næringslivet i stor grad vært rettet mot de store aktørene. 98 prosent av norske bedrifter er små og mellomstore. Disse står for nær halvparten av sysselsetting og omsetning i næringslivet. Virkemiddelpolitikk for grønn omstilling i bredden av norsk næringsliv er helt nødvendig for å lede landet gjennom det taktskiftet som nå er nødvending.
Våre anbefalinger til regjeringserklæringen
Regjeringen vil stimulere til bruk av miljøledelse i offentlig og privat sektor, med det formål å sikre kvalitets- og resultatbasert mål- og tiltaksstyring i klima- og miljøarbeidet.
Regjeringen vil legge til rette for grønn omstilling i små og mellomstore bedrifter.
Med vennlig hilsen
Ann Kristin Ytreberg Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn
Are Tomasgard LO-sekretær
Styreleder i Stiftelsen Miljøfyrtårn
Brevet ble sendt til Jonas Gahr Støre (AP), Trygve Slagsvold Vedum (SP) og Audun Lysbakken (SV), samt lederne av våre stiftere LO, Virke og NHO, KS og SMB-Norge i forkant av regjeringsforhandlingene. Kopi ble sendt til Hadia Tajik, Espen Barth Eide, Peggy Hessen Følsvik, Ole Erik Almlid, Ivar Horneland Kristensen, Lasse Hansen. Kristin Hofstad // Oslo, 23. september 2021
Kåringen av Årets Miljøfyrtårn 2021 er nå i gang! Vi leter etter gode kandidater blant nesten 8000 Miljøfyrtårn-virksomheter over hele landet.
FNs klimapanel har slått alarm og varslet «kode rød». Tap av naturmangfold og miljøødeleggelser i ferd med å true menneskers livsgrunnlag. Bedrifter og organisasjoner er ikke bare en del av utfordringen – men også en helt sentral del av løsningen. Derfor blir årets konkurranse spesielt viktig: for å rette blikket mot ansvarlige og fremtidsrettede virksomheter, som inspirerer gjennom aktiv handling, og som på forbilledlig vis tar sitt klima- og miljøansvar og viser at de er en del av løsningen.
Om konkurransen
Årets Miljøfyrtårn er en årlig konkurranse for å synliggjøre virksomheter som går foran og viser vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Målet med prisen er å inspirere enda flere norske virksomheter til handling og til å øke farten på den grønne omstillingen.
Vi ønsker å motta nominasjoner fra alle typer små eller store Miljøfyrtårn-virksomheter, både innen privat og offentlig sektor, og fra ulike bransjer. Virksomhetene bør fremstå som et forbilde eller inspirasjon gjennom sitt klima- og miljøarbeid, og må kunne vise til:
gyldig Miljøfyrtårn-sertifikat
forbedringer i sin(e) klima- og miljørapport(er)
systematisk arbeid med å redusere sin egen miljøpåvirkning
resultater/tiltak som har hatt god miljøeffekt eller ført til spesielt inspirerende grønne løsninger, endringer eller bærekraftig verdiskaping – et fyrtårn som utmerker seg på miljø innen sin bransje
synlighet som Miljøfyrtårn (god ambassadør)
Priskategorier
Følgende priser deles ut til den beste private, statlige eller kommunale virksomheten innenfor følgende kategorier:
Årets Miljøfyrtårn 2021 – konsern og store virksomheter
Årets Miljøfyrtårn 2021 – små og mellomstore virksomheter
Årets inspirasjon 2021 (delvis publikumspris, se under)
NYHET: Bli med å stemme frem din favoritt!
Nytt i år er at publikum kan være med å bestemme hvem som fortjener prisen «Årets inspirasjon».
I perioden 29. november til 3. desember vil aktuelle kandidater, som juryen* har valgt ut, bli presentert på våre sosiale medier og nettside. Publikum får mulighet til å stemme på sin favoritt, og kandidaten med flest publikumsstemmer vinner prisen «Årets inspirasjon».
Vinnerne av de to øvrige prisene kåres av juryen alene. Tredjeparts Miljøfyrtårn-sertifisører vil også, på vegne av juryen, kvalitetssjekke utvalgte kandidater, før vinnerne endelig kåres.
Prisutdeling
15. desember offentliggjøres de tre vinnerne under en digital prisutdeling, som blir tilgjengelig for alle via Facebook Live.
Vinnerne vil få et synlig bevis på at de er tildelt prisen, og kan bruke titlene i sin markedsføring. I tillegg vil de få hederlig omtale i Miljøfyrtårns digitale kanaler, samt eksponering i nasjonal markedskampanje med Miljøfyrtårn.
*Jury Kriteriene er vedtatt av en fagjury som skal kåre vinnerne. Juryen består av: Ann-Kristin Ytreberg (daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – organisasjon og samfunn i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og styremedlem Tord Dale (VIRKE).
Hvem kan nominere? Ansatte/interne kan nominere egen virksomhet. Andre/eksterne kan også nominere en virksomhet under forutsetning av at nominasjonsskjema fylles ut tilstrekkelig.
Hvordan var det for dere å vinne Årets Miljøfyrtårn 2020 for organisasjoner og store virksomheter?
Bankdirektør Knut Oscar Fleten
– Det har betydd mye for oss i SpareBank 1 Hallingdal Valdres å få utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn. Både fordi det er en utmerkelse som henger høyt, og fordi det motiverer oss til å fortsette arbeidet med å sette miljøet på dagsorden, både innad i konsernet, men også utad mot våre kunder. Vi tar klimautfordringene på alvor, og jobber kontinuerlig for å være best mulig forberedt på å møte disse. Vi tar konkrete grep i konsernet for å bli mest mulig klimavennlige, samtidig som vi jobber frem produkter som skal være med på å oppfordre våre kunder til å ta miljøvennlige valg.
Hva var det beste med å vinne?
– Det å bli Årets Miljøfyrtårn har vært med på å øke fokuset på oss som den grønne banken, noe vi anser som positivt. Det er fint å kunne vise til at vi er en av foregangsinstitusjonene innen bank- og finansbransjen som virkelig tar klimarisikoen på alvor. Å bli Årets Miljøfyrtårn har vært med på å befeste denne posisjonen.
Har utmerkelsen gitt dere noen fordeler?
– Utmerkelsen har gitt oss positiv mediaoppmerksomhet og bedre synlighet, noe vi i SpareBank 1 Hallingdal Valdres selvfølgelig setter pris på. Samtidig ser vi at den kanskje mest positive fordelen med å bli kåret til Årets Miljøfyrtårn er at vi ser at det konkrete arbeidet vi gjør for å bli mer klimanøytrale bærer frukter. Det både motiverer oss og skaper en ekstra miljøbevissthet blant våre ansatte.
MODERNE BYGGFORNYELSE
Hvordan var det for dere å vinne Årets Miljøfyrtårn 2020 for små og mellomstore virksomheter?
Administrerende direktør Gøril Netteberg
– Det var gøy å få anerkjennelse for den jobben vi har gjort og som vi gjør i forbindelse med Miljøfyrtårn. Det var også overaskende med tanke på hvor mange bedrifter i Norge som er sertifisert.
Hva var det beste med å vinne?
– Det beste med å vinne var å dele prisen med alle kollegaene i bedriften, og få anerkjennelse for noe vi har oppnådd sammen.
Har utmerkelsen gitt dere noen fordeler?
– Det har gitt oss økt synlighet blant andre bedrifter som jobber med miljø, og vi har utvidet nettverket vårt og fått vært med på noen flere miljøprosjekter. Det har også gitt oss økt synlighet blant kunder og kollegaer i bransjen.
Reviderte kriterier for bærekraftig mat lanseres for flere bransjer
Matproduksjonstår for omtrent en fjerdedel av klimagassutslippeneglobalt. Mat er også et betydelig miljøaspekt i mange norske virksomheter. Både Miljøfyrtårn og berørte bransjer har lenge ønsket å styrke innsaten på dette området. Derfor gleder vi oss stort over å lansere reviderte, og mer relevante kriterier for bærekraftig mat!
Miljøfyrtårn-virksomheter får nå god hjelp til å kunne redusere fotavtrykket knyttet til mat – og til å sikre en mest mulig bærekraftig matservering.
De reviderte kriterieneskal blant annet hjelpe virksomheter med å: begrense kjøttforbruket – øke andelen grønnsaker, frukt, korn og belgfrukter samt økologisk mat – og til å ta bevisste valg når det gjelder kjøtt og sjømat samt lokalprodusert og sesongbasert mat.
– Mat er noe alle har et forhold til. Det vi spiser har følger for både natur og klima, og vi kan alle gjøre mer bevisste miljøvalg gjennom kostholdet, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.
Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifisering og et ledelsessystem som hjelper virksomheter til å skape konkurransefortrinn av bærekraft. Vi er i rask vekst, og stadig flere bedrifter tar i bruk vår ordning mye takket være bistand fra mer enn hundre tilsluttede konsulenter som har lisens til å veilede sertifiseringsprosesser.
Vi leter nå etter en kollega som får ansvar for oppfølging og faglig utvikling av konsulentene. Liker du å samhandle med andre, trives med overordnet ansvar og brenner for bærekraft? Da er dette jobben for deg.
Av Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn.
Miljøfyrtårn omtales i noen sammenhenger som «den enkleste terskelen» innen miljøledelse sammenliknet med ISO 14001. Det er på tide å drepe denne myten.
Det er metodikken som er forskjellig, ikke kvaliteten.
Miljøfyrtårn oppnådde EU-anerkjennelse i 2017 som første nasjonale sertifiseringsordning i Europa, noe som sidestiller den med ISO-14001 og EMAS. Anerkjennelsen gjelder i hele EU og beskrivelsen er oversatt til alle europeiske språk. Det som skiller de tre ordningene fra hverandre er metodikken, ikke kvaliteten.
Forskjellig inngang til utfordringene
ISO-14001 og EMAS er begge kjent for å være prosessorienterte og nokså omfattende ledelsessystemer å implementere. Metodikken i Miljøfyrtårn skiller seg fra disse ved å være mer konkret og bransjeorientert. Miljøfyrtårn er basert på konkrete kriterier tilpasset forskjellige bransjer og var opprinnelig tilpasset små og mellomstore bedrifter. Per i dag dekker ordningen i overkant av 80 forskjellige bransjer, og er også tilpasset større virksomheter gjennom den såkalte «hovedkontormodellen» som ivaretar helhetlig styring for større organisasjoner med mange underliggende enheter.
Tanken bak Miljøfyrtårns metodikk er at bedrifter i samme bransje, med samme aktivitet og drift kan følge en felles «oppskrift» for å redusere sine miljøbelastninger. Den grunnleggende utforskingen og analysene er gjort av Miljøfyrtårn sine fagfolk sammen med bransjeorganisasjoner, miljøorganisasjoner, ledende selskaper innen bransjen – i samarbeid med Miljødirektoratet og andre relevante aktører. Slik kan eksempelvis renholdsfirmaer, byggentreprenører, transportfirmaer eller engros-selskaper slippe å gjøre en større analyse på egenhånd.
Den grunnleggende tankegangen er altså effektivitet. Men det faktum at noe av grunnarbeidet er gjort, betyr på ingen måte at verdien av sertifikatet er lavere; kanskje tvert imot siden flere kvalitetsledd har sikret stegene du må ta mot sertifisering.
Kunnskap viktig for å unngå tanken om eventuell konkurransevridning
Bruken av miljøledelse som krav i offentlige anskaffelser er et viktig redskap innkjøpere har for å påvirke næringslivet i en bærekraftig retning og øke takten i den grønne omstillingen. Miljøledelse sikrer en bevisst kulturbygging og bærekraftig drift i bedriften, uansett tjenester og produkter som tilbys. 9 av 10 bedrifter i Norge er definert som små og mellomstore, og det er viktig at de har et reelt alternativ som gjør innføring av miljøledelse rasjonelt og forholdsmessig. Ettersom Miljøfyrtårn er sidestilt med ISO-14001 og EMAS, er miljøledelse en mulighet for alle. Denne valgfriheten er viktig for innkjøpere å være klar over. Et krav om miljøledelse er hverken konkurransevridende mot de store eller en uforholdsmessig betingelse å stille leverandører. Tvert imot vil det stimulere hele markedet til økt ansvarlighet og mindre utslipp når man stiller krav om 3-parts anerkjent miljøledelse i anbudsprosesser.
Miljøfyrtårn forbedres ytterligere i disse dager
Miljøledelse skal sikre kontinuerlig forbedring hos de sertifiserte bedriftene. Utfordringen til alle miljøledelsessystemer er å oppnå jevnt arbeid med mål, tiltak og evaluering. Miljøfyrtårn har fått positive tilbakemeldinger internasjonalt for sin digitale plattform, med en integrert årlig rapportering inklusive miljø- og klimaregnskap. Muligheten for egendefinerte indikatorer er nå utvidet.
Begrepet «vesentlige miljøaspekter» er i endring, og det er ikke lenger nok å «feie for egen dør» ved å ta seg av egne utslipp og direkte påvirkninger. For å kunne stå inne for en bærekraftig påvirkning, må alle nå også ta ansvar for indirekte påvirkninger som innkjøp og leverandørkjeder. I tillegg bør man kontinuerlig vurdere sin egen forretningsmodell i lys av det grønne skiftet. Miljøfyrtårn har derfor oppdaterte sertifiseringskriterier ute på høring frem til 17. juni hvor disse aspektene tas inn i sterkere grad. Dette vil ytterligere forsterke og befeste Miljøfyrtårn som et fullgodt alternativ i årene som kommer; særlig for små og mellomstore virksomheter som primært opererer i Norge og med miljøaspekter som ikke er for kompliserte.
La oss feire forskjellene og valgfriheten, men sikre riktig oppfatning og informasjon. Kvalitet må aldri forveksles med kvantitet.
– Varehandel er en godtebutikk for gode klimatiltak
Mindre plast, skruer i løsvekt, emballasjekamp, mer resirkulerte produkter, utleie i stedet for salg, reparasjoner og reservedeler i stedet for å kjøpe nytt.
Forbruk står for 60 % av verdens klima og gassutslipp, og skal klimamålene nås må både produksjon og forbruksvaner endres. Jernia har tatt store grep for å gjøre varehandel mer klimavennlig.
– Varehandelen er en del av problemet, og da må vi være en del av løsningen, forteller Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.
I 2019 var salget av kjeler og panner som besto av mer enn 50 % resirkulerte materialer 32 % av salget til Jernia. I 2020 var prosentandelen økt til 44 %.
– Det er fordi vi etterspør den type produkter fra leverandørene. Og det andre som skjer er at kundene våre kjøper det, og det vil jeg takke kundene våre for. De bidrar til å redusere klimagassutslippet betydelig, forteller Karlsen stolt.
Mulig å lykkes
– Handelsbransjen snakker lite om det aller vanskeligste, nemlig at omsetningsvekst, billigere produksjon og økt forbruk står i veien for bærekraft. Det er umulig å lykkes med grønn omstilling dersom vi ikke radikalt endrer forbruket vårt. Vi må gjenbruke ressurser og sikre evige kretsløp. Vi må kjøpe resirkulerte og redesignede produkter. Og varehandelen må tilby dette, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.
Miljøfyrtårn tror det er mulig å beholde en vital handelsbransje og samtidig lykkes med grønn omstilling. Derfor har Miljøfyrtårn utviklet verktøy for varehandelen som bidrar til konkret endring.
– Jernia er en av bransjens bjellekuer. De erkjenner sitt ansvar for mer bærekraft og gjør noe med det. Det fortjener de ros for, sier Ytreberg.
Blir lagt merke til
Jernvarehandelen ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2020. Miljøfyrtårn bidrar med konkrete verktøy for å bli enda mer bærekraftig og konkurransedyktig.
– Vi er veldig glade for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Det har hjulpet oss til å se hvor man skal legge inn støtet og hvor det gir mest påvirkning, forteller Karlsen.
At innsatsen til Jernia blir lagt merke til er det ingen tvil om. Jernias kampanje «Trenger onkel enda en stekepanne» ble kåret til Årets bidrag innen bærekraftig merkevarebygging 2021 av Sustainale Brand Index Norge. I reklamekampanjen oppfordret Jernia kundene til å støtte lokale restauranter fremfor å kjøpe enda en stekepanne til «onkel» til jul.
Og nettopp denne tankegangen har blitt en filosofi hos Jernia. Å forandre verdikjedene, fra produksjon til salg. De setter et søkelys på hele livsløpet til produktet.
– Vi jobber med å endre mindsettet til å ikke lenger nødvendigvis produsere billigst, men til å produsere det på en etisk mer forsvarlig måte. Prisen skal ikke gå utover kunden. Dessuten lager vi kvalitetsprodukter slik at det varer lengre, og dermed blir prisen per år billig, forklarer Karlsen.
Jernia reduserer plast og emballasjebruk ved å selge skruer og muttere i løsvekt.
Karlsen fortsetter.
– Jeg er for eksempel veldig glad i å bruke termos når jeg er på tur. Men det er fort gjort å miste lokket, og da er plutselig ikke termosen funksjonell lenger. Derfor skal vi selge lokkene til termosen. Du trenger ikke en ny termos, for termosen er like god, den trengte bare et nytt lokk.
Hater ordet «engangs»
Er det et ord Jernia-sjefen ikke kan fordra så er det ordet engangs.
– Å selge eller bruke engangsglass, bestikk eller lignende er helt vanvittig om man tenker på det. Produktet blir produsert på andre siden av jorden, deretter blir det fraktet i oljefyrte svære containerskip over alle verdens hav, så kommer det til Europa hvor det fraktes videre ut i butikker i dieseldrevne lastebiler. Når det til slutt ankommer butikker i Norge så kjører kunden i bilen sin til butikken, og i bilen tilbake fra butikken. Så blir engangsbestikket tatt i bruk en gang. Og så blir det kastet. Det er helt vanvittig. Det vil vi ikke selge her på Jernia, forteller Karlsen.
Jernia har også sett på hvilke produkter kunden gjerne bruker sjeldent, men trenger iblant, som for eksempel drill.
– Jeg ønsker ikke å konkurrere med konkurrentene våre om å ha den dårligste og billigste drillen, for det er ikke det kundene har behov for. De har behov for et hull i veggen og vi bruker drill veldig sjeldent. Derfor leier vi ut driller, avslutter Karlsen.
Åtte konkrete tiltak Jernia gjør:
Setter krav til leverandører om å mer miljøvennlig emballasje.
Følger rutiner innenfor kildesortering.
Selger Char-Broil gassgriller, som er svært populære i USA. Jernia har stilt krav om at grillen skal være helt fri for isopor og med en høy andel resirkulert papp i emballasjen.
Leier ut produkter som sjeldent brukes, eksempelvis drill og tepperenser.
Selger skruer og muttere i løsvekt, og dermed kuttet unødvendig emballasje.
Tilbyr reparasjoner og reservedeler.
Kutter ut engangsprodukter som engangsbestikk og engangsglass.
Jobber for å øke salgsandelen av kjeler og stekepanner laget av resirkulerte materialer.
Bedrifter flytter, utvider og ommøblerer stadig for å tilpasse virksomheten til nye tider, nye arbeidsprosesser og nye måter å samhandle på. Hvordan kan disse endringene gjøres både smarte og bærekraftige? Og samtidig gjøre lokalene moderne og tidsriktige? Ekspertene har mange tips å komme med.
Bevar det gamle
Det vil ofte være mulig å redde mye fra lokaler av en eldre dato, og det er ikke sikkert et kontor må rives for å tilpasses virksomheten. Ved hjelp av enkle grep vil kombinasjonen av bevaring og modernisering hjelpe både på lommeboken, uttrykket og klimaet.
Arkitekt Ragnhild Hald i Christiansholm Eiendom har flere synspunkter om bevaring.
— Når det gjelder kontorbygg har det etter min mening vært alt for stort fokus på skreddersøm, ideen om at hvert enkelt firma har unike behov for innredning og profilering. Resultatet av dette har vært at fullt brukbare kontorlokaler bygges totalt om mellom hver leietaker, gjerne etter kun 5-10 år, og alt inventar kastes, forteller Hald.
Arkitekten mener det er viktig å ta utgangspunkt i hvilken stilperiode bygget opprinnelig har, og bygge videre på dette. Så kan man putte inn moderne elementer; kontraster som fremhever både det nye og det gamle.
Da Stiftelsen Miljøfyrtårn skulle flytte ut av tidligere lokaler i Kristiansand, falt valget til slutt på et lokale i et ærverdig bygg fra slutten av 1800-tallet. Bygget var gammelt, og deler av inventaret var ødelagt.
– Vi ønsket å bevare detaljer og historiske karakteristika, slik som dører, trapp, lamper, gulv og vegger. Ettersom bygget er eldre, var noe dessverre ødelagt. Blant annet en vegg av teglstein, som hadde flere hull i seg. Da valgte vi å lappe det sammen ved å fylle inn teglstein fra andre deler av bygget, forteller Linda Kittelsen, administrasjonsansvarlig i Miljøfyrtårn.
Hullene i originalgulvet ble lappet med nytt treverk, gamle bjelker pusset ned og ødelagt stukkatur reparert. I rommene hvor det måtte legges helt nytt gulv falt valget på linoleum, et materiale som erstattes av ulike plastmaterialer.
Linda Kittelsen, administrasjonsansvarlig i Miljøfyrtårn, i nyoppusset kontorlokale.
Gjenbruk og resirkulerte materialer
Når vegger, gulv og lignende er på plass er det på tide å velge ut inventar. Tenk gjennom hva av tidligere inventar som kan tas med videre, kanskje et malingsstrøk vil gjøre et gammelt møbel som nytt. Har dere møbler som dere ikke lenger trenger, kan dette gis bort på bruktbutikker eller på Finn.no, så unngår dere å kaste unødvendig. Om noe skal kastes, hjelper det å sortere det riktig og levere det på en miljøstasjon.
Ved innkjøp av nye kontormøbler finnes det ulike miljøsertifiserte leverandører.
– Vi måtte gå til innkjøp av nye møbler da vi hadde ekspandert og fått flere ansatte. Valget falt på De Gendt design, som selger møbler laget av resirkulerte materialer. Dette var rester og kapp fra byggeplasser, som egentlig skulle kastes, men som nå har fått et nytt liv, forteller Kittelsen.
Detaljer: Bevart gulv som ble lappet med annet treverk der det var ødelagt, og svanemerket møtebord.
Energibruk
Et tiltak for å redusere energibruk er å alliere seg med en energirådgiver, som kan overvåke strømforbruket. Slik blir det lettere å fange opp hva som bruker unødvendig strøm. Det har også mye å si hvor stort energibruk de elektriske apparatene bruker. Sørg for at maskiner, utstyr og andre elektriske apparater har lavt energibruk, f.eks. ved å etterspørre Energikarakter A+++.
Det finnes også alternative oppvarmingsmetoder. Miljøvennlige valg kan for eksempel være varmepumpe, gjenvunnet varme, fjernvarme, solfangere eller bioenergi.
Små valg, stor påvirkning
Når bygget, inventaret og energistyringen er på plass, er det fortsatt mange valg som kan gjøre kontoret mer bærekraftig.
Små grep som valg av renholdsfirma kan spille en rolle. Miljøsertifiserte renholdsfirmaer bruker ikke miljøskadelige kjemikaler, som er bra for både de ansatte og miljøet. De bruker også gjerne el-bil til jobb og toalettpapir fra resirkulert materiale.
Unngå matsvinn i kantinen ved å selge overskuddsmat fra kantinen billig til de ansatte på slutten av arbeidsdagen. Reduser kjøttforbruket i ansattkantinen. Har dere kontor plassert sentralt vil det også være gode muligheter for at de ansatte velger å ta sykkelen i stedet for bilen til jobb.
Hull i gulv eller vegger kan som oftest repareres i stedet for å rives.
Tips til ti enkle grep du kan gjøre:
Velg sentrale kontorlokaler som har kort vei til kollektivtransport og er godt egnet for sykling til jobb.
Selg eller gi bort gamle møbler eller inventarer på Finn
Velg et miljøsertifisert flyttebyrå
Velg et miljøsertifisert rengjøringsbyrå
Kjøp miljøsertifiserte kontormøbler
Bruk grønne planter for bidra til et bedre inneklima.
Bruk litt ekstra tid på valg av energistyring, det kan ha mye å si, både for miljøet og for strømregningen.
Bevar gamle inventarer, uttrykket kan endre seg helt med litt pussing og fiksing.
Lei inn en arkitekt til å se muligheter
Unngå matsvinn i kantinen
Trenger du en miljøsertifisert leverandør eller partner?
I 2020 var det 17 bedrifter i Tønsberg kommune som valgte å sertifisere seg som Miljøfyrtårn-bedrift. Alle bedriftene fikk besøk av ordfører Anne Rygh Pedersen og fikk overrakt synlige bevis på at de var sertifisert.
– Det er godt å se virksomheter som tar en aktiv rolle for å drive miljøarbeid, og som ser verdien av å satse på grønne løsninger, sier Rygh Pedersen.
Tønsberg kommune har som mål å redusere 60 % av klimagassutslippene innen 2030. Dette må vi stå sammen om og derfor er det gledelig å erfare at næringslivet i Tønsberg er motiverte til å bidra til en grønn omstilling, sier ordføreren og håper at mange små og store bedrifter henger seg på i 2021.
Dette sier to nysertifiserte bedrifter
Hvorfor valgte deres bedrift å bli sertifisert?
Hvilke grep måtte dere gjøre?
Hvilke effekter ser dere?
Hva vil du si til andre som vurderer å bli en miljøfyrtårnbedrift?
Niche Norway AS
Lars Erik Østbye, Managing director
Miljøet er viktig faktor for vår gruppering, og vi mener de små tiltakene vil bidra til en generell forbedring av miljøet. For våre selskaper var det viktig å være en bidragsyter til dette, og sett i sammenheng med at våre kunder setter krav om sertifisering var det et enkelt valg. Som Miljøfyrtårn er vi med å sette miljø på agendaen og gir oss daglig påminnelse om hvor fokuset skal være.
For å ivareta de krav som ble satt, var det mye som måtte kartlegges. Vår håndtering av avfall, HMS system, fravær, strømforbruk, reisevirksomhet, type driftsutgifter og så videre. Fordelen med dette er at man skaper seg en grundig oversikt over enkelte poster som kanskje ikke hadde samme fokus før.
Vi ser betydelig reduksjoner av avfallskostnader, da grundig sortering blir gjort til enhver tid. Vi har redusert drivstoffutgifter ved å stadig endre til El biler i vår bilpark. Vi er mer bevisst på oppvarming og belysning, noe som også reduserer våre kostnader. På generell basis gir bevisstgjøring av miljøfokus reduserte kostnader i det daglige virke.
Vi oppfatter Miljøfyrtårn utelukkende positivt, og tror fremtiden vil gi flere betydelige krav til dette. Sertifiseringen synliggjør vårt fokus, noe vi igjen tror blir lagt merke til hos våre kunder.
Smiløkka Arena AS
Kim Hege Nikkinen
Smiløkka valgte å sertifisere seg for å få et større og bedre fokus på miljøet. Det er også ofte et krav dersom man ønsker å være med på offentlige anbud.
Tiltak vi har gjort er:
Vi har redusert antall leverandører med ca 20 prosent
Stort fokus på avfallssortering og matavfall
Dette innebar en del investeringer, men på sikt er dette veldig kostnadseffektivt for vår bedrift
Solcellepanel på deler av taket
Endret store deler av bilparken til El biler der det er mulig benytte det
Svanemerket kjemi og miljømerkede produkter så langt det lar seg gjøre å benytte det
Satt miljøkrav til våre leverandører
Ny innkjøpsportal
Effekten økonomisk er:
El bil har gitt stor besparelse på drivstoff
Mindre matavfall
Mindre innkjøp generelt da vi skal tenke oss om mer enn en gang før man går til innkjøp av noe
Solcellepanel har vi ikke testet ut ennå men det skal være ganske store besparelse der når vi igangsetter det
Svinn er redusert med nesten 20 prosent i produksjonen
Våre råd er:
Sett realistiske mål
Det er viktig med forankring i hele organisasjonen før sertifisering
Det er krevende å få gjennomført første gangs-miljøsertifisering da alle endringer og rett fokus skal på plass, men i etterkant er det veldig tidsbesparende da alle rutiner og innkjøp er implementert
FOTO: Smiløkka Arena AS var en av de 17 sertifiserte miljøfyrtårnbedriftene i 2020 // tonsberg.kommune.no.
Gjengivelse av pressmelding fra Otimera (Oslo, 4. februar 2021):
På under ett år har Optimera gjennomført Miljøfyrtårn-sertifisering av 90 anlegg i tillegg til hovedkontoret på Grorud. Sertifiseringsarbeidet er viktig for løftet som bygg- og anleggsbransjen gjør på miljø og bærekraft.
I henhold til Kommunal- og moderniseringsdepartementet er bygg- og anleggsnæringen blant Norges viktigste med over 250.000 sysselsatte og årlig omsetning på 600 milliarder kroner. Effektivisering er et viktig miljøstikkord når 40 prosent av energibruken i Norge er knyttet til drift av bygg. 24 prosent av utslippene fra bygg- og anlegg kommer fra byggevareproduksjon. 25 % av den totale avfallsmengden i Norge i 2017 ble generert av bygg- og anleggsvirksomhet.
– Optimera spiller en viktig rolle i det grønne skiftet langt utover vår egen virksomhet. Vi er hovedpartner for mange tusen håndverkere, byggmestere, entreprenører og boligprodusenter innen byggevarer og logistikk. De skal håndtere konkrete miljøoppgaver selv. Miljøfyrtårn-tiltaket teller derfor både for kundene og oss selv, sier Odd Treffen, miljøansvarlig i Optimera.
Sertifiseringsarbeidet startet i februar 2020. 90 anlegg ble sertifisert i løpet av året og det ble mange overrekkelser av Miljøfyrtårn-diplom fra stolte ordførere rundt om i landet. Anleggene utgjør Montér byggevarehus, Optimera proffsentre og logistikksentre. Flere blir det i 2021. Alle anlegg skal Miljøfyrtårn-sertifiseres
Optimera er Norges største virksomhet innen salg og distribusjon av byggevarer, trelast og interiør med mer enn 2000 medarbeidere og over 12 milliarder i omsetning.
Med en så omfattende virksomhet følger et stort miljøansvar. Optimera har et betydelig innkjøpsvolum og vektlegger miljø ved leverandørvalg. PEFC- eller FSC-sertifisert trelast er tilgjengelig i byggevarehusene. Bygningselementer og konstruksjonspakker fra selskapets egen Prefab-produksjon har trelast med disse sertifiseringene.
Selskapets 10 logistikksentre og omfattende distribusjonsnettverk leverer rett ut til byggeplass. Slik blir mye småkjøring erstattet av smart lastede kranbiler, færre byggeplassbesøk og reduserte CO2-utslipp for hele bransjen. Optimera kildesorterer avfall fra kunder og egen virksomhet.
– Grunntanken vår er å innrette oss slik at bransjen skal kunne konsentrere seg om selve byggingen. Alle kan ikke gå opp løypa helt fra naturressursers opprinnelse i lokalmiljøer via foredling til logistikk og avfallshåndtering. Å jobbe med miljø sammenfaller derfor med grunntanken, sier Odd Treffen.
– Samtidig blir vi attraktive i markedet for bedrifter som får redusert miljøfotavtrykket sitt med vår hjelp. De får også dokumentasjon og støtte i anbudsprosesser med miljøkrav. For BREEAM-prosjekter har vi egne, poengivende produkter og sender varsel til prosjektleder hvis det blir handlet inn feil vare.
Miljøfyrtårn-sertifiseringen gjøres i samarbeid med profesjonelle Miljøfyrtårn-konsulenter. Det er mange punkter som skal sjekkes av, og eventuelle avvik må utbedres før diplomet kan bli tildelt.
– Miljøfyrtårn har gjort det lettere for oss å systematisere og strukturere miljøarbeidet vårt. Vi har fått helhetlig kontroll på blant annet avfallshåndtering, transportrutiner, energiforbruk og innkjøpspraksis. Engasjementet og miljøbevisstheten internt har økt og medarbeiderne engasjerer seg aktivt i forbedringsarbeidet, Samtidig kan miljø inngå i nye, innovative tjenester, sier Treffen.
Høster ros fra Miljøfyrtårn
Miljøfyrtårnkonsulentene Morten Halvorsen og Fredrik Gaustad fra InErgeo, og Ann-Kristin Fossum fra Green Focus, har ansvaret for gjennomføringen av sertifiseringsprosessene i Optimera. De har følgende å si om prosessen så langt:
– Etter implementeringen av Miljøfyrtårn-modellen har prosessen gått fort, med god bistand fra ansatte ute på anleggene. I tillegg til denne bistanden, er viktige faktorer for suksess at ledelsen i Optimera står samlet bak innføringen av miljøledelse, at de støtter prosessen med nødvendige ressurser, og at de er genuint opptatt av at alle anlegg skal måle sine miljøprestasjoner.
– Det blir spennende å følge utviklingen i miljøarbeidet videre. Lederne ute på anleggene ser at både miljøet og bunnlinja tjener på godt lokalt miljøarbeid.
FOTO øverst i saken: Kristina Båtnes Hestdahl, Framtid i Nord // Optimera spiller en viktig rolle i det grønne skiftet som hovedpartner for mange tusen håndverkere, byggmestere, entreprenører og boligprodusenter. 90 av selskapets anlegg ble Miljøfyrtårn-sertifisert i løpet av året. Her overrekker ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa diplom til daglig leder Eirik Kristiansen i Montér Storslett.
Administrerende direktør Gøril Netteberg vil fremheve at bygg- og anleggsbransjens er svært innovativ når det kommer til miljø og bærekraft. Hennes bedrift har satt seg mål om å ha utslippsfrie byggeplasser.
– Bransjen vår som helhet blir kanskje ikke sett på som innovativ, men heller litt traust, sier Gøril Netteberg, administrerende direktør i Moderne Byggfornyelse AS.
Det er et rykte hun ønsker å gjøre noe med.
– Bransjen som helhet er veldig opptatt av miljø og innovasjon, og jeg ser en bransje som er villig til å oppfylle krav og strekke seg lengre. Det merker jeg også når jeg snakker med ledere i andre firmaer. Det er mange som jobber for å redusere CO2-utslippene. Flere entreprenører er med på forskningsprosjekter rundt miljøspørsmål, og vi har selv vært med på forskning rundt energieffektivisering med blant annet Sintef, sier Netteberg.
Ministertakk
Hennes bedrift, Moderne Byggfornyelse AS, er ikke blant de største entreprenørene, men likevel helt i front når det gjelder å tenke miljø og bærekraft.
Den innsatsen ble belønnet med prisen som «Årets Miljøfyrtårn 2020» for små og mellomstore bedrifter, og med på kjøpet: en takk fra klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
– Byggenæringen blir en viktig sektor fremover, og det er imponerende at små virksomheter går foran og viser vei for alle andre, sa Rotevatn da Miljøfyrtårn utpekte prisvinnerne for 2020.
I ekstase
– Jeg hadde aldri trodd at klima- og miljøministeren skulle si «Moderne Byggfornyelse». Det er helt surrealistisk, sier Netteberg.
LEDER: Gøril Netteberg. FOTO: Moderne Byggfornyelse AS
– Alle ansatte og de jeg jobber med har vært opptatt av Miljøfyrtårn siden vi ble sertifisert i 2009, og vi er veldig stolte. Det er veldig gøy å bli sett, spesielt når man ikke er blant de største, fortsetter hun.
Siden 2009 har bedriften halvert eget CO2-utslipp, fra 110,62 tonn til 54,45 tonn i 2019, og fått sorteringsgraden opp fra 48,4 til 78,2 prosent. I tillegg har de kuttet drivstofforbruket fra 18.000 liter i 2014 til 6000 liter i 2019, og på samme tid har de kuttet mengden avfall fra 1290 tonn til 520 tonn.
– Har det gått ut over inntjeningen?
– Nei, det har det ikke, sier Netteberg.
– Vi har byttet ut bilparken til elektriske biler, oppfordrer til å sykle og ta kollektivt, men det handler ikke bare om oss. Det handler om et fellesskap som drar hverandre frem, fortsetter hun.
Vil ha utslippsfrie byggeplasser
Netteberg forteller at håndverkerne på eget initiativ fysisk sjekker containerne for å sjekke om ting er sortert.
– Jeg er veldig imponert over håndverkerne som er så flinke til å sortere. Det hadde ikke gått uten den jobben de gjør i førstelinjen, sier hun.
Nå snakker Netteberg om utslippsfrie byggeplasser.
– Målet vårt er utslippsfrie byggeplasser. Akkurat nå er det knapphet i markedet på utslippsfrie maskiner, og det er lang leveringstid. Det er ikke god nok infrastruktur heller, og man er nødt til å ta et felles krafttak for å få det til, sier hun.
– Det kommer til å ta tid før infrastruktur og maskiner er på plass, men vi oppfordrer byggherrer til å etterspørre utslippsfrie byggeplasser i sine prosjekter. Så skal vi sammen få dette til, legger den administrerende direktøren til.
– Må ha med bredden
Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn, er imponert over arbeidet til Moderne Byggfornyelse AS og legger vekt på at alle må bidra til det grønne skiftet.
– Skal vi få til en reell omstilling i byggenæringen, må vi ha med bredden av virksomheter, sier hun, og fortsetter:
– Da må vi ikke undervurdere verdien av møysommelig arbeid og de konkrete tiltakene. Det er gjennom involvering av de ansatte og ved å gjøre bærekraft forståelig i hverdagen at engasjementet øker, resultatene monner og små innovasjoner kan føre til større ideer. Det er sluttsummen av alt dette som til slutt vil lede til utslippsfrie byggeplasser.
Bankdirektør Knut Oscar Fleten erkjenner at bedriften i det korte løp taper penger på å takke nei til kunder som ikke er grønne nok, men han er sikker på at avgjørelsen lønner seg i det lange.
– En bank som takker nei til kunder… Er ikke det litt rart?
– I utgangspunktet høres det rart ut, men vi er jo vant til å si nei også, bare på andre kriterier. Hvis det er for stor risiko, så takker vi nei, men nå takker vi også nei hvis miljøprofilen er for ugunstig. Det er nok uvant for lånekundene våre å bli møtt med det, erkjenner Knut Oscar Fleten, administrerende direktør i SpareBank 1 Hallingdal Valdres, men fortsetter:
– Hele samfunnet er i bevegelse, og finanssektoren må ta i et stort tak når det kommer til bærekraft. Miljøreisen koster de første årene, og resultatmessig har den hatt en negativ effekt, men jeg er helt sikker på at vi kommer til å tjene penger på sikt ved å velge denne retningen. Bærekraft og miljø er en trend som ikke kommer til å gå over.
GRØNNE ALTERNATIVER: Det er kanskje ikke så lett å se, men her sitter Knut Oscar Fleten på en elsykkel. Foto: SpareBank 1 Hallingdal Valdres.
Stakk av med pris
Fletens bank er norgesledende når det kommer til å satse grønt, og deres tiltak sørget nylig for at de gikk til topps i den anerkjente kåringen «Årets Miljøfyrtårn 2020», det for konsern og store virksomheter.
– Vi er utrolig stolte. Det inspirerer og forplikter, sier han.
– Da vi startet miljøreisen vår, så vi et behov for å dokumentere at det vi gjorde hadde faglig legitimitet. Da ble miljøsertifiseringen fra Miljøfyrtårn kjempeviktig for oss, forteller Fleten.
Det er bankens grønne produkter, og spesielt de grønne lånene, som sendte bedriften helt til topps i kåringen. Fleten sier stolt at de har «Norges beste miljølån til privatkunder som ønsker å ta gode og riktige miljøvalg».
– Har du eksempler på slike?
– Det er en del som bygger nytt, og da er det lettere å få lån om du tar valg som hever energikarakteren, men den store mengden lån går til eksisterende boliger. Det å bytte ut vindu, isolere mer… Alt dette som fører til lavere energiforbruk, er veldig viktig for oss, sier Fleten.
– Bare starten
For SpareBank 1 Hallingdal Valdres er dette så viktig at de har sagt nei til kunder som ikke viser nok bærekraft. Men å innvilge grønne lån, det gjør de.
Etter tredje kvartal for 2020 kunne banken rapportere om 250 mill. i grønne utlån, opp fra 70 mill. på samme tid i 2019. Det er en økning på over 3,5 ganger.
– Er dette en vekst du ser for deg at fortsetter?
– Det er en bra økning, men dette er bare starten. Vi har en utlånsportefølje på flere milliarder, og i utgangen av 2023 har vi som ambisjon at ti prosent av den skal være grønn. Da må vi opp mot milliarden i grønne lån, så vi må jobbe for å få kundene med oss, svarer Fleten.
GRØNN SATSING: Emma Thylander er ansatt som energi- og miljørådgiver. Foto: SpareBank 1 Hallingdal Valdres.
Tro på egen kompetanse
I tillegg til at banken setter seg interne mål ved hjelp av Miljøfyrtårn, har de også ansatt en egen energi- og miljørådgiver.
– Vi har støttet oss på, og støtter oss fortsatt på, ENOVA, men vi ønsket å bygge kompetanse internt slik at vi kunne sette egne krav i utlånsporteføljen.
I 2018 var det Emma Thylander som fikk den rollen. Hun er svært delaktig i arbeidet for å bli miljøfyrtårnbedrift og stolt over at bedriften nå er «Årets Miljøfyrtårn 2020».
– Det er et bevis på at alt arbeidet vi har gjort, får oppmerksomhet. Vi står midt i det grønne skiftet, og nå gjelder det å ikke stoppe. Vi har full fres fremover, sier Thylander i takketalen, og får støtte av Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.
– Bank- og finansbransjen er en avgjørende brikke i å få fart i det grønne skiftet, sier Ytreberg, og legger til:
– Påvirkningskraften er stor, både gjennom eget eksempel, utlånsmønster og hvordan man bygger fondsporteføljen. Heldigvis ser vi at bankene tar mer ansvar og at grønne fond gir god avkastning.
Viste du at en tredjedel av mat som produseres i verden blir aldri spist fordi at maten blir ødelagt eller kastet? Og at beregninger fra Framtiden i våre hender viser at om vi kutter matsvinnet i Norge til null, vil det ha samme klimaeffekt som å fjerne mer enn 400 000 biler fra veiene?
Matsvinn er problematisk. Det fører til unødvendige klimautslipp, sløsing av verdifulle ressurser og dessuten er det en moralsk utfordring i en verden med skjev fordeling av mat. Meny har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2012, og ved hjelp av Miljøfyrtårns styringsverktøy har dagligvarekjeden levert et resultat med langt mindre matsvinn enn tidligere.
Torill Gløersen, Leder Trygg Mat og internkonsulent i Meny, trekker frem de største årsakene til at mat kastes: Det skyldes dårlig kvalitet eller at maten har for kort tid igjen av holdbarheten til at kunder vil kjøpe produktene. For at disse produktene skal være mer interessante for kundene, blir produkter som nærmer seg siste holdbarhetsdato nedpriset, med egne etiketter. Dette første tiltaket som kom på plass i 2012, er etterfulgt av flere nye tiltak ute i butikkene. Noen eksempler er:
«Omplassert» frukt og grønt, en ordning der man åpner pakker med flere produkter og pakker om de som er bra. En sekspakning med epler der bare et eple er dårlig, pakkes om og de eplene som er fremdeles er gode beholdes. Slik kastes bare det som er blitt dårlig – ikke hele pakninger.
Gårsdagens brød selges rimelig. Dersom brødet uansett skal toastes, er gårsdagens brød like bra som dagens. Det verdsetter mange kunder.
Dagens småbakst selges billig før stengetid.
Mat som ikke kan selges neste dag blir lagt ut for salg gjennom appen TooGoodToGo.
Overskuddsmat gis til veldedige organisasjoner.
– Alle disse tiltakene er godt mottatt av Meny sine kunder, og det er en vinn-vinn-sak for begge parter. Kundene får god mat for en billig penge, samtidig som de hjelper oss i Meny med å redde mat fra å bli kastet. Vi har også andre tiltak som ikke er like synlige for kundene, som for eksempel god lagerstyring og riktig bestilling, rutiner for varepåfylling og digital datokontroll, sier Gløersen.
Meny selger varer med kort utløpsdato til redusert pris. Foto: www.meny.no
Miljøfyrtårn-sertifisert
Meny har kontinuerlig forbedret seg i sine miljøtiltak, i dag rapporterer Meny-butikkene sine miljøprestasjoner i den årlige klima- og miljørapporten til Miljøfyrtårn. I sist rapport kunne dagligvarekjeden klappe seg på skulderen over et bedre resultat enn noen gang før. Meny kaster hele 24 % mindre mat sammenliknet med hva kjeden kastet i 2015.
– Mange er kanskje beviste på at biler forårsaker klimagassutslipp, men det er ikke sikkert alle er klare over hvilken miljøpåvirkning det har at vi kaster mat. Klimagassutslippene knyttet til matsvinn tilsvarer ca. ¼ av utslippene fra transportbilene i Norge. Det setter det hele i perspektiv. Matsvinntallene må ned, og vi er utrolig stolte over å kunne hjelpe Meny til å kaste mindre mat. Dagligvarekjeden tar dette på alvor, og det står det stor respekt av, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.
Måleverktøyene til Miljøfyrtårn gjør det enklere for virksomheter å holde oversikt over effekten av gjennomførte tiltak, og gjør målene lettere å realisere. Etter Meny har levert klima- og miljørapporten, får hver butikk en statistikk som viser utviklingen over tid.
–Dette bidrar til bevissthet hos den enkelte butikk rundt matsvinn og andre gode miljøtiltak som de jobber med. Alle synes at det er inspirerende og gledelig når mengden matsvinn går ned, forteller Gløersen i Meny.
Meny er godt på vei mot å nå målene sine! Foto: www.meny.no
Redder skadet frukt og grønt
Gløersen kan videre fortelle at det nå skal testes ut mer lokaltilpassede løsninger, ettersom de har erfart at ulike ting fungerer i byer og distriktene.
Et tiltak som testes er et samarbeid med UniMat – et kjøkken som drives av Matsentralen i Oslo. Frukt og grønnsaker som ikke kan selges på grunn av støtskader og lignende, blir sortert ut i butikker som har avtale med Matsentralen, for så å bli, kuttet og behandlet hos UniMat. Denne bearbeidede maten blir så delt ut av Matsentralen.
– Arbeidskraften til Matsentralen er personer på arbeidstrening, så dette er vinn-vinn på flere områder. Hvis dette blir suksess, kan det tenkes at andre samarbeidspartnere kan finnes andre steder.
– Alle må være med og jobbe mot et felles mål hvis Meny skal nå målet for 2025, som er å redusere mengden mat som kastes med 50 %, målt mot tall fra 2015. Resultatet så langt har gitt tro på at det er mulig, avslutter Gløersen.
Miljøfyrtårns tips mot matsvinn:
Se, lukt og smak. Ser du endringer på maten, lukter den annerledes, smaker den annerledes eller er konsistensen en annen? Hvis ikke kan det godt hende maten er fullt spisebar, og like god.
Ikke vær redd for å spise «best før – men ikke dårlig etter». Også her gjelder det å se, lukte og smake.
Vei maten som kastes, og jobb systematisk med å få dette tallet ned.
Registrer daglig mengden mat som har gått ut på dato. Da blir det enklere å planlegge riktig mengde innkjøp.
Frys ned frukt og grønnsaker dere ikke rekker å spise før det blir dårlig, så kan det brukes til for eksempel smoothie i etterkant.
Lag retter av restemat eller produkter som er til overs. Det finnes enormt mange oppskrifter der ute.
Bestill tilstrekkelig med mat til møter, men ikke i mengder som resulterer i matsvinn. Tilby nøtter og frukt som kan spises senere dersom det blir igjen rester. Bruk vann fra springen fremfor å bestille mineralvann.
Les mer om MENY sin satsing på Bærekraft og Miljø her. Les om matsvinn her.
For femte gang kårer vi Årets Miljøfyrtårn – en årlig konkurranse for å synliggjøre virksomheter som går foran og viser vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Målet med prisen er å inspirere enda flere norske virksomheter til grønn omstilling.
I 2020 har juryen vurdert 75 kandidater, hvorav følgende tre virksomheter går av med priser:
🏆 Årets Miljøfyrtårn 2020 – konsern og store virksomheter: Sparebank 1 Hallingdal Valdres 🏆 Årets Miljøfyrtårn 2020– små og mellomstore virksomheter: Moderne Byggfornyelse AS
🏆 Årets Inspirasjon 2020: Sandefjord kommune
Jurymedlem og daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, mener alle prisvinnerne utmerker seg på flere sentrale punkter: de har lykkes eksepsjonelt godt med å implementere helhetlig miljøledelse, og har et svært godt forankret miljøarbeidet fra toppledelse og gjennom hele organisasjonen. Samtidig er de ambisiøse og tar en aktiv rolle for å drive miljøarbeidet videre.
Klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn, har sendt en gratulasjonshilsen til vinnerne, samtidig som han takker for innsatsen til alle Miljøfyrtårn-virksomheter:
– Gratulerer så mye til de verdige vinnerne. Det er spennende å se bredden blant vinnerne, men samtidig passer det som hånd i hanske med hvordan vi må tenke fremover for å lykkes med grønn omstilling. (…) For en klima- og miljøminister så er det godt å se virksomheter som ser verdien av å satse på grønne løsninger, og som viser at det også lønner seg!
Se hele gratulasjonshilsenen her:
Dette er vinnerne – juryens begrunnelse:
Juryen: Ann-Kristin Ytreberg (daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og nestleder Camilla Gramstad (VIRKE).
SpareBank 1 Hallingdal Valdres
SpareBank 1 Hallingdal Valdresmottar utmerkelsenÅrets Miljøfyrtårn 2020 (konsern og store virksomheter)for sin ambisiøse og aktive rolle iå skape en grønnere bransje
Myndigheter, næringsliv og privatkunder stiller stadig større krav til banker om bærekraft.Også EU vil i de neste årene kreve atfinansaktører rapporterer om miljømessig bærekraft,samt kanredegjøre for om de økonomiske aktivitetene eller finansielleproduktene som tilbys er bærekraftige.Dette vil få store konsekvenser for norske selskaper!
En av de norske bankene somallerede tar klimarisikoen i bank- og finansbransjen på alvor, oger godt forberedt på kommende bærekraftskrav, er det lokaleide finanshuset SpareBank 1 Hallingdal Valdres. Banken var en av de første i Norge som ble sertifisert etter Miljøfyrtårns nyeog mer omfattende bank- og finanskriterier, og tildeles nå prisen som Årets Miljøfyrtårn 2020.
Juryen har særlig latt seg imponere over hvordan konsernethar gjort grep på flere nivåer for å bli mer en mer ressursbesparende og miljøeffektiv organisasjon –samtidig med åstimulere både kunder, partnere og bransjen til å trekkei mulig bærekraftig retning.
Dette er noen av tiltakene som har gjort at finansinstitusjonen, med sine 9 fysiske lokasjoner i Halling og Valdres,er et forbilledlig og prisverdig Miljøfyrtårn:
Tilbyr flere grønne finansielle produkter som skal stimulere kunder til klima- og miljøvennlige valg og investeringer. Banken har i dag fem ulike miljøprodukter til privatmarkedet som gjelder finansiering av hus og hytte, samt ett til næringslivskunder. Med disse produktene er konsernet blant bankene i Norge som siden 2016 har lansert flest utlånsprodukter som er med på å gjøre energi- og miljøinvesteringer mer lønnsomt for kundene. Etter tredje kvartal 2020 kan banken rapportere med 250 mill. kroner i «grønne» utlån, sammenlignet med 70 mill. kroner på samme tid i fjor.
Jobber med videreutvikling av sitt tjenestetilbud i bærekraftig retning. Konsernet lanserte i 2019 flere nye og tilpassede grønne produkter, der målet på sikt er å bygge en betydelig grønn balanse, dvs. at bankens grønne innlånsprodukt samt grønne obligasjonslån finansierer bankens grønne utlånsprodukter til private og næringslivet. På denne måten er banken med på å finansiere utlån til bærekraftige investeringer.
Har laget et grønt rammeverk «Green Finance Framework» med tydelige krav til grønne utlån og innskudd, og med minimumskrav innen bærekraft for å få finansiering. Har måttet takke nei til en næringslivskunde som ikke oppfylte bankens krav innen bærekraft.
Er en pådriver for at hele bankalliansen i Sparebank 1 så vel som resten av finans-Norge følger etter i grønn retning.
Jobber systematisk med effektiv ressursbruk og med å redusere egen miljøbelastning, gjennom målrettet arbeid med blant annet å redusere avfall og reisevirksomhet. Banken har så langt redusert sitt totale CO2 utslipp i konsernet med 25 % og 19 % per ansatt.
Stimulerer ansatte til større miljøbevissthet og engasjement gjennom flere interne tiltak (Ryddeuken, samarbeid med Hold Norge rent og andre aktiviteter knyttet til Miljøfyrtårn-sertifisering).
Moderne Byggfornyelse AS
Moderne Byggfornyelse AS har fått prisen Årets Miljøfyrtårn 2020 (små og mellomstore virksomheter)for eksemplarisk miljøfremgang etter flere år med målrettet miljøledelse
Bygg- og anleggssektoren står for en stor del av samfunnets direkte og indirekte utslipp, og har stor betydning for at Norge skal nå sineklimamål. Derfor gleder det juryen å kunne gi denne utmerkelsen til entradisjonsrik og fremtidsrettet entreprenør medekspertisepåbærekraftig ombygging ogrehabilitering av bygg.
Siden entreprenøren ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2009, har den tatt jevne steg i stadig grønnere retning, og lykkes svært godt med å implementere helhetlig og systematisk miljøledelse. Virksomheten imponerer gjennom sitt kontinuerlige forbedringsarbeid både når det gjelder arbeidsmiljø og ytre miljø-/klimabelastning, og kan vise til flere gode tiltak og resultater:
Virksomheten har hatt betydelig fremgang i sine miljøprestasjoner over tid:
Har redusert CO2–utslippet fra 110,62CO2 tonn i 2009 til 54,45CO2 tonn i 2019
Har redusert totalt drivstofforbruk fra 18000 liter (2014) til 6000 liter (2019)
Har redusert total mengde avfall fra 1290 tonn (2014) til 520 tonn (2019)
Reduksjon i energi per kvadratmeter siden førstegangs sertifisering
Jevn økning i antall miljøvennlige leverandører fra 21 i 2009 til 151 i 2019.
Markant nedgang i sykefravær fra førstegangssertifisering.
Økt sorteringsgraden fra 48,4 % i 2009 til 78,21% i 2019.Flere av deres prosjekter har hatt tilnærmet 100% sortering på byggeplass.
Miljøarbeidet er godt forankret i øverste ledelse, samtidig som de ansatte også involveres aktivt.
Virksomheten gjør jevnlige og omfattende risikovurderinger og oppfølging av avvik, og internkontrollen sikrer at mål følges opp og tiltak iverksettes.
Virksomheten er et godt eksempel på at et helhetlig arbeid med HMS og internkontroll ivaretar både arbeidsmiljø og klima- og miljø.
Virksomheten er en foregangsbedrift i arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA), og er også høyt ranket blant norske bedrifter på Equality check (vurdering av likestilling og bedriftskultur).
Virksomheten etablerte jentegarderober på byggeplass før det ble et krav i tariffavtalen.
Virksomheten har tatt initiativ til å videreutvikle sorteringsguiden til renovatøren Franzefoss ved å oversette til engelsk og polsk. Dette er avgjørende for å lykkes med avfallssortering i en bransje med mange fremmedspråklige ansatte.
Virksomheten har vært med på forskningsprosjektet Upgrade Solutions hvor målet var å få i stand flere ambisiøse oppgraderinger av eksisterende yrkesbygg. Dette gjøres både gjennom å kartlegge potensialet for energioppgradering, og ved å utvikle og samle gode løsninger.
Virksomheten har levert prosjekter som benytter Breeam-standarden, og jobber med å sikre at ansatte utvikler bredere kompetanse på Breeam inhouse.
Virksomhetenutnytter den tverrfaglige kompetansen til sine samarbeidspartnere for å finne gode løsninger i prosjektene, og jobber med å påvirke byggherre ved å legge frem mer miljøvennlige løsninger.
Virksomheten gjenbruker materialer så langt det er mulig, og samarbeider med et foretak som driver med resirkulering av overskuddsmateriell fra byggeplasser.
Sandefjord kommune
Sandefjord kommunehar fått utmerkelsenÅrets Inspirasjon2020for sin offensive rolle med å fremme bærekraftfor hele kommunen
Norske kommuner står helt sentralt i det grønne skiftet, og er viktige aktører for å redusere klimagassutslippene i Norge. Det kan de gjøre gjennom egen drift, og gjennom å påvirke andre aktører – særlig næringslivet. Skal offentlig sektor kreve at næringslivet gjennomfører ressurskrevende miljøtiltak, må de gå foran med et godt eksempel og bruke de tilgjengelige virkemidlene som finnes.
Det gjør Sandefjord kommune i aller høyeste grad, og er i så måte en stor inspirasjon i kommune-Norge, ifølge juryen. Med sine 63 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter, er de godt i gang med å «feie for egen dør», og går foran som et godt eksempel for resten av Sandefjord-bedriftene. Kommunen ligger allerede på en 5. plass på topplisten over kommuner med flest Miljøfyrtårn-sertifikater (totalt 186). Det skyldes en svært godt rigget kommuneadministrasjon, som sammen med en engasjert ordføreren, går i bresjen for å sette bærekraft på agendaen og øke miljøfokuset blant både innbyggere og næringsliv.
Utover et svært godt forankret Miljøfyrtårn-arbeid i kommuneledelsen, utmerker Sandefjord kommune seg spesielt gjennom flere tiltak som har bidratt til å legge til rette for et konkurransedyktig næringsliv og fremtidsrettede arbeidsplasser:
Har satt ambisiøse klimamål, og skal innen 2030 redusere klimautslippene med 40 prosent. Kommuneplanenbyggerpåflere av FNs bærekraftsmål.
Samarbeider på tvers av kommunalområder for å sikre at miljø, klima og bærekraft er med i alle beslutninger og planer. Har koblet miljøarbeidet i kommunen sammen med planarbeidet og har en klimakoordinator i tillegg til miljøfyrtårnkoordinator.
Bruker sin innkjøpsmakt aktivt til å sette gode miljøkriterier ved offentlig anskaffelser.
Etablerte en egen fabrikk i Vestfold som kunne håndtere matavfall og kumøkk fra lokale bønder for å lage biogass (Den Magiske Fabrikken).
Tilrettelegging og samarbeid medflere sosiale entreprenører, frivillige lag og foreninger som fremmer inkludering og mestring for alle.
Tett samarbeid med Sandefjord næringsforening og Sandefjord byen vår for å tilrettelegge for næringslivet.
Jobber med et eget matsvinn-prosjekt for alle kommunens serveringssteder.
Viser vei for bærekraftige bygg gjennom flereoppførte nybygg med blant annet solcellepanel, massivtre og sedumtak,og har satt konkrete mål om gjennomføring avbærekraftig områdeutvikling.
Sandefjord kommune jobber helhetlig, aktivt og fremtidsrettet med klima- og miljøspørsmål, og med iver og vilje til å bidra til den nødvendige grønne omstillingen. Vi håper kommunes arbeid er til stor inspirasjon for resten av kommune-Norge!
>> Se hele opptaket av den digitale prisutdelingen, inkludert innlegg fra Petter Gulli.
Året vi legger bak oss har vært et annerledes og spesielt år på mange måter. Pandemien har rammet noen bransjer mer enn andre, og mange har kjent på usikkerhet for fremtiden. Helse og arbeidsplasser har vært truet, og fokuset på bærekraft har for noen måttet nedprioriteres. Samtidig vet vi at det aldri har vært viktigere å jobbe for en grønn omstilling av samfunnet. Klimakrisen er ikke avblåst, og FN rapporterer om et naturmangfold som er sterkt truet. Vi håper og tror likevel at årene som kommer byr på nye muligheter for både folk og bedrifter, og at vi kan ta med oss verdifull lærdom om nytenking og omstilling – noe som blir helt avgjørende for å lykkes.
Stor milepæl
På tross av pandemien har Miljøfyrtårn opplevd vekst. I desember passerte vi 7300 sertifiserte Miljøfyrtårn – og nådde en fantastisk milepæl under ellers alvorlige omstendigheter i samfunnet: Over 1250 nye virksomheter har dermed blitt sertifisert dette året, noe som er et rekordstort antall og en imponerende økning på 30 % sammenlignet med 2019. Dette bekrefter at norske virksomheter ønsker å ta ansvar, og å være en del av løsningen!
Vi er utrolig ydmyke og stolte over at så mange fortsetter satsingen på bærekraft og bruker Miljøfyrtårn som et konkret verktøy for å oppnå grønn omstilling. Årets kundeundersøkelse blant private Miljøfyrtårn-virksomheter viser nok en gang at miljøinnsats gir resultater:
77 % opplever i stor eller svært stor grad miljøforbedringer.
50 % opplever i stor eller svært stor grad styrket konkurransekraft.
52 % opplever i stor eller svært stor grad å bidra til grønn omstilling.
64 % opplever i stor eller svært stor grad omdømmeforbedring.
54 % opplever i stor eller svært stor grad økt stolthet blant ansatte.
Store prosjekter på gang
Hverdagen vår er endret, og vi har måttet snu oss raskt for å kunne gjennomføre sertifiseringer og andre aktiviteter på en trygg og forsvarlig måte. Samtidig har vi klart å holde god driv i både den miljøfaglige og digitale utviklingen av Miljøfyrtårn-ordningen. I løpet av året har vi lansert nye og mer relevante kriterier for flere bransjer og jobbet ytterligere med å forbedre vårt styringsverktøy for klima og miljø. Vi står dermed godt rustet til å hjelpe enda flere norske virksomheter med grønn omstilling til neste år. Vi har også mange store og viktige prosjekter på trappene, og gleder oss til å dele flere spennende og innovative løsninger med dere i løpet av 2021.
Takk til alle Miljøfyrtårn og samarbeidspartnere for den ekstraordinære innsatsen i 2020. God jul og et bærekraftig godt nytt år fra alle oss i Stiftelsen Miljøfyrtårn!
Rådgivings- og revisjonsselskapet BDO gleder seg over å være i mål med Miljøfyrtårn-sertifiseringen av hele virksomheten. Kontorer over hele landet har gjort en solid lokal miljøinnsats for at BDO i Norge som helhet skal bli enda mer bærekraftig.
– Med Miljøfyrtårn som miljøledelsessystem har vi fått på plass enda en viktig grunnstein i vårt interne bærekraftsarbeid. Jeg er veldig glad for at vi har kommet i mål som planlagt, på tross av et år preget av usikkerhet, sier Marte Bjelland, miljøfyrtårnansvarlig i BDO.
Marte Bjelland, miljøfyrtårnansvarlig i BDO
Ringvirkninger
Hun mener en kunnskapsbedrift uten betydelig utslipp fra kjernevirksomheten også kan gjøre en viktig forskjell når det kommer til å redusere sine negative miljøeffekter. Ikke bare gjennom egne tiltak, men også gjennom positiv påvirkning på menneskers holdninger og tankemønster.
– Nå som vi innarbeider gode miljøvaner og økt miljøbevissthet på kontorene våre, øker sannsynligheten for å gjøre enkle og konkrete grep i hverdagen. Dette kan etter hvert forplante seg videre til hjem, familier, bekjente, kunder og partnere, som også påvirkes til å ta bedre miljøvalg, mener Bjelland.
Øker farten gradvis
Flere av BDOs kontorer har vært Miljøfyrtårn i flere år. Nå som hele virksomheten er sertifisert vil naturlig nok den samlede effekten, også av det som kan virke som små tiltak, bli enda større.
– I tillegg til innskjerpet policy for reise og innkjøp, og forbedringstiltak knyttet til arbeidsmiljø, har vi har innført mange lokale tiltak, eksempelvis regler for å skru av PC-ene for kvelden, lukke dørene for optimal ventilasjon, sikre lokale kildesorteringssystem osv. Selv om det kan virke som små tiltak hver for seg, oppnår vi alt i alt stor samlet effekt. Dessuten gjør det oss mer bevisste, og bereder dermed grunnen for større, mer krevende initiativer, forklarer Bjelland.
Hun mener BDO har et godt utgangspunkt for å lykkes med Miljøfyrtårnarbeidet, og andre bærekraftsinitiativer. Noe som blir viktig når BDO nå jobber med å systematisere også andre deler av bærekraftsarbeidet sitt.
– BDO har alltid jobbet for å gjøre en forskjell og har i mange år jobbet for bærekraftig utvikling på flere områder, både gjennom våre samarbeid med for eksempel Redd Barna og idretten, og gjennom vårt daglige virke som rådgivere og revisorer. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle vår forståelse og etterlevelse av sosiale- og miljømessige hensyn, og bærekraft har en sentral del av vår nye forretningsstrategi, sier hun.
Grunnlag for videre forbedringsarbeid
Bjelland kan videre fortelle at Miljøfyrtårn-sertifiseringen legger et godt grunnlag for å kunne jobbe systematisk med forbedringsarbeid, også fremover.
Miljøfyrtårns rådgiver for større organisasjoner og konsern, Kari Sæther Nilsen, mener sertifiseringen vil gi BDO store fordeler i fremtiden.
– BDO hadde allerede sertifisert noen av sine enkeltkontorer tidligere, så det var veldig gledelig at de nå gikk «all in» med en full sertifisering av hele virksomheten ved hjelp av Miljøfyrtårns hovedkontormodell. Det vil absolutt gi dem et nyttig verktøy for helhetlig miljøledelse, og for å jobbe kontinuerlig med grønn omstilling og gode miljøtiltak også i årene som kommer.
Stor omstillingsvilje
Sertifiseringsprosessen har funnet sted i 2020. I et år preget av stor usikkerhet og mange begrensinger, har de ansatte vist stor kreativitet og engasjement, og evne til å omstille seg.
– Vi hadde i utgangspunktet planlagt å gjennomføre selve sertifiseringen digitalt, noe som selvsagt var en stor fordel under pandemien. Likevel har det vært noen ekstra utfordringer oppi denne situasjonen, ettersom noen ting krevde mer tid og ressurser hos oss, alle var på hjemmekontor og ingen kunne reise, ei heller under forberedelsene. Kontorene tok likevel skikkelig tak og viste at de virkelig ville ta dette i mål!
Nye og reviderte kriterier lanseres for flere bransjer!
Verdens natur er under et enormt press, og tapet av natur og arter akselererer. Miljøfyrtårn vil bidra til å stoppe tapet av natur og har derfor revidert kriteriene med fokus på naturmangfold.
Med nye og reviderte kriterier for flere bransjer vil vi oppnå en forsterket innsats på dette området – ved at sertifiserte virksomheter tar større ansvar for å redusere egen negativ påvirkning på natur, og bidrar positivt til økt naturmangfold.
Du kan oppnå konkurransefordel av å være bærekraftig. Men da må du kommunisere hva du gjør og hvorfor.
– I dag er nesten alle interessenter rundt et selskap opptatt av bærekraft, ikke bare kunder, men også leverandører, investorer, det offentlige og ikke minst selskapets egne ansatte. Det er blitt en hygienefaktor å ha en bærekraftig drift.
Axel Hammer, senior kommunikasjonsrådgiver i MSL Group.
Det sier Axel Hammer, senior kommunikasjonsrådgiver i MSL Group. Han er spesialisert i selskapskommunikasjon innen bærekraft og rådgir noen av landets største merkevarer i hvordan de skal kommunisere bærekraft i markedsføring og PR.
– Et selskap som er opptatt av bærekraft, signaliserer også en tydelig skikkelighet, sier han.
Undersøkelser viser blant annet at kunder flest foretrekker leverandører som driver miljøvennlig og bærekraftig. Dette gjelder ikke bare for selskaper som kommuniserer til sluttkunder (B2C), men også selskaper som utelukkende henvender seg til firmakunder (B2B). Men for å hente inn verdien av bærekraftig drift, må man også fortelle om det i kommunikasjon og markedsføring.
Men hvordan kommuniserer man da sitt miljøfokus best mulig?
– Det aller viktigste tipset er nok at man river seg litt løs fra alle enkelttiltakene og er tydeligere på overbygningen, hvorfor og hvordan bedriften tar bærekraft inn i egen forretningsstrategi, sier Hammer.
– Det holder ikke bare å fortelle at du har bier på taket og har byttet til papirposer. Man må fortelle i klartekst hvor selskapet vil med enkelttiltakene, sette konkrete mål og levere på målene, sier han.
Axel Hammer legger vekt på at en god og tydelig bærekraftskommunikasjon fordrer at bærekraft integreres i forretningsstrategi og merkevare. Alle tiltak og aktiviteter skal trekke i samme retning.
– Det handler jo ikke bare om hva man gjør, men også om hvorfor man gjør det og hvor man vil hen. Hva, hvorfor og hvor er løftene man gir samfunnet og dem rundt seg. Hva man så konkret gjør i selskapet, er bevisene på veien, sier han. Og nettopp bevisene er viktig.
Synlig bevis
Et miljøsertifikat vil være et synlig bevis for virksomhetens bærekraftsfokus.
Som Miljøfyrtårn-sertifisert virksomhet har man en anerkjent, pålitelig og enkel etterprøvbar dokumentasjon på sin miljøinnsats, og man er forpliktet til kontinuerlig miljøforbedring.
Det holder nemlig ikke å fortelle at du er miljøbevisst. Du må føre bevis for ditt bærekraftsfokus.
– Miljøfyrtårn gir jo en legitimitet bak påstandene. I tillegg gir de en form for overbygging. En mer systematisk tilnærming enn kun enkeltstående tiltak som man kommuniserer, sier Hammer.
– Ved å sertifisere organisasjonen setter man miljøtiltakene i en større sammenheng.
– Hvis en virksomhet skal gå inn i alle detaljene det innebærer å drive bærekraftig, så blir det veldig krevende for en forbruker å orientere seg. Derfor er det så fint med miljøsertifisering, sier kommunikasjonsrådgiveren.
– Bærekraft er veldig komplisert. Skal man for eksempel pakke en bestemt matvare inn i plast eller ikke? Plast gir også produktet lenger holdbarhet, slik at den ikke blir dårlig og må kastes. Det hensynet må veies opp mot ulempen med forbruket av plast, sier han.
Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.
Markedsføring av selskapets satsning innen bærekraft øker også selskapets tiltrekningskraft av nye, kloke hoder. Dette kan gi en ekstra, positiv effekt av markedsføringsaktiviteter.
– Ved å kommunisere bærekraft eksternt vil dette også gi en effekt internt, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg. Denne sideeffekten noteres av flere av selskapene som miljøsertifiseres av Miljøfyrtårn.
– Det blir viktigere og viktigere å holde på gode ansatte. Og den yngre generasjonen er mer og mer opptatt av å jobbe på et sted som driver miljøvennlig og bærekraftig, forteller Ytreberg.
– Skal du få tak i de beste hodene, må man nødt til å ha en tydelig posisjon på bærekraft. Og derfor er det god employer branding å integrere bærekraftsbudskapene i markedsføringen sin.
– Det handler om å bygge stolthet blant de ansatte, legger hun til.
Kampen om de store kontraktene
Det settes også stadig mer fokus på miljø og bærekraft i offentlig anskaffelser. Å ha dokumentasjon på sitt miljøfokus kan være vinn eller forsvinn i konkurransen om de store kontraktene. Anbud er derfor er stor driver for sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn tilbyr.
– Offentlig anskaffelser er pålagt å vektlegge bærekraft i innkjøpene. Skal en skarve innkjøper sette seg inn miljøbelastningen av matsvinn kontra plastemballasje? Det er temaer du kan skrive doktorgradsoppgaver om. Da er det fint å ha noen sertifiseringsordninger å støtte seg på.
Bærekraft er etterhvert blitt en svært viktig differensieringsfaktor for mange bransjer. Og det gjør også at det kommer mange vaktbikkjer på banen. Og de bjeffer fort og høyt når noen trår feil.
– I dag er det jo ikke bare miljøorganisasjoner som er ute med pekefingeren, men Forbrukerrådet og andre tilsyn med autoritet trekker det røde kortet når noen prøver å grønnvaske, sier Hammer.
– Og det gjør at mange kvier seg til å fortelle om hva de gjør innenfor bærekraft, sier han.
Forstå debattene
Det er sentralt at man forstår alle fasettene av miljø og bærekraft. Det er mange stemmer der ute. Det er mange som vil vel, men på ulike måter.
– Derfor er det viktig å kjenne debattene som går i samfunnet. Du må kjenne dialogen og de ulike motsetningene som beveger seg der ute. Enten du snakker om gjenvinning eller utslipp, må du vite litt om de stemmene som er der ute. Hvilke ulike synspunkter og konflikter som er innenfor de ulike sfærene av bærekraft, også må du forstå mye av de ganske kompliserte tekniske sammenhengene, for å trå riktig.
– Har du en hammer, så ser hver utfordring ut som en spiker. Mange har sin tro og sine teknologier de sverger til, sine systemforståelser og politiske forståelser. Du skal trå veldig riktig. Derfor er bedre å moderer seg i budskapene, enn å trå veldig hardt på, sier han.
– Men man skal aldri være redd for å være tydelig på hvor man vil. Ambisjonene må være tydelige, legger Hammer til.
Vær tydelig og ærlig
Når man innlemmer bærekraftsbudskap i egen markedsføring er det viktig at man forteller den fulle og hele sannheten. Påstandene må kunne dokumenteres.
– Det er viktig å være transparent, sier Ann-Kristin Ytreberg.
– Vitsen med miljøledelse er at man skal drive med kontinuerlig forbedring. Har man en vei å gå før man er 100 % miljøvennlig, så si gjerne at «vi har en lang vei å gå, men vår ambisjon er å bli stadig bedre og vi har kommet godt i gang med prosessen». Det er mye mer troverdig når man er ærlig i kommunikasjonen, sier hun.
– Vær ærlig og tydelig – heller enn å komme med hvite løgner. Hvis ikke blir kommunikasjonen veldig hul. Da blir man avslørt og det slår tilbake.
– Gjøre det ekte og nært, samtidig som dere viser at det er tydelig forankret i strategi og retning. Vær et godt eksempel, oppfordrer hun.
På Vinmonopolet sikrer åtte interne miljøhelter at miljøarbeidet vedlikeholdes i hele organisasjonen. Nå jobber selskapet for at miljøbevisstheten spres videre ut i verdikjeden.
– Vi ønsker å gjøre en forskjell, og har blitt rågode på å følge de interne tiltakene våre. Neste skritt er å påvirke verdikjeden. Det er den aller viktigste jobben vi har foran oss, sier Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet.
Interne miljørutiner
Vinmonopolets 340 butikker er alle sertifiserte Miljøfyrtårn, og selskapet har som mål å være den beste varehandelen i Norge på miljøvennlig drift. I forbindelse med sertifiseringen ble det gjennomført en fullstendig miljøkartlegging av driften, og resultatene viste at energibruk og avfallshåndtering utgjorde den største klimabelastningen internt.
– Vi innførte rutiner for bedre avfallshåndtering og redusert energibruk. Alt fra å bruke papir på begge sider og unngå post-it-lapper, til å redusere energibruken med flere hundre tusen kilowattimer i året. Det ble en stor samlepakke med tiltak som satte i gang de ansattes modenhet for miljøtankegang, sier miljøsjefen.
Miljøfyrtårn-sertifiseringen har modnet de ansattes miljøtankegang. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet
For å overvåke og utvikle miljøarbeidet, har Vinmonopolet utnevnt åtte interne miljøhelter, en fra hvert distrikt, som har ansvar for å følge opp sine butikker.
– Disse er superengasjerte miljøkonsulenter som svarer på alle spørsmål rundt sertifisering, og foreslår forbedringer for butikkene. I tillegg har vi utviklet et digitalt verktøy for å monitorere hver enkelt butikk, der vi måler alt fra avfallshåndtering og energibruk, til antall printerutskrifter og HMS-arbeid, sier Eriksen.
Han tror det var viktig å feie for egen dør først, før de rettet blikket mot verdikjeden.
– Vi overtar ikke produktene før de står i butikk, så i utgangspunktet utelukket vi verdikjeden i vår første miljøkartlegging. Men i ettertid har vi tatt større ansvar for denne også, for produktene vi selger står tross alt for mer enn 97 prosent av klimafotavtrykket vårt, sier han.
Dette bildet kan Miljøfyrtårn bekrefte.
– Det som skjer før en vare kommer i en butikk og det som skjer med avfall og emballasje etter bruk, er ofte det vesentligste brikkene i bedriftens miljøpåvirkning, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.
Det er de ærverdige vinflaskene som er de største miljøsynderne. Tunge glassflasker er energikrevende å produsere, og i Vinmonopolets sortiment finnes vinflasker som veier opp mot 1,4 kilo, uten innhold.
– I mange tilfeller teller gamle tradisjoner mer enn praktiske hensyn. Jeg skulle gjerne sagt at alle flasker må være på 380 gram, som våre letteste flasker veier, men som monopol er vi forpliktet til å likebehandle alle leverandørene våre. Derfor er det begrenset hvilke krav vi kan stille til produksjon og emballasje. Heldigvis kan vi påvirke de omlag 600 grossistene våre. Jeg opplever at det foregår et skifte i verdikjeden, men det går langsomt, og etter kundens takt. Det tar tid, og jeg er nok litt utålmodig, innrømmer miljøsjefen.
Vinflasker med pant
Til nye produkter som kjøpes inn kan Vinmonopolet derimot være strengere, og fra januar 2019 stilte de et miljøkrav om at varer som koster under 150 kroner må ha lettvektemballasje. Og alle nye plastflasker og aluminiumsbokser skal kunne pantes.
– Vi har allerede rundet 60 prosent pantbare vinflasker av plast. Det har vært en kjempesuksess, og har blitt veldig godt mottatt av kundene våre. Det er litt jobb for leverandørene, for det stilles strenge krav til produksjonen av flaskene, men det sikrer at de kan gjenvinnes igjen og igjen, slik at vi får et høyt resirkuleringstall. Snart gjelder dette også flere av spritflaskene våre, der er det en rivende utvikling akkurat nå, forteller Eriksen.
Pantbare vinflasker har blitt veldig godt mottatt av Vinmonopolets kunder. FOTO: av Jarle Hagen, Vinmonopolet
Ned 40 % innen 2030
Nedfelt i Vinmonopolets miljøstrategi er å redusere CO2-utslippene relatert til drift og salg med 40 prosent innen 2030. Et hårete mål, som miljøsjefen tror de kan klare hvis alle spiller på lag.
– Toppledelsen er med, det samme er styret, og det er satt av egne ressurser til etisk handel og miljøarbeid. Jeg er veldig glad for at ansatte i butikkene er så positive til jobben vi gjør, og det er mange med et stort miljøengasjement. Samtidig tror jeg at nøkkelen er å gjøre det såpass praktisk at selv de som ikke er så ivrige også blir med, sier han.
Øverst på Eriksens ønskeliste for de neste årene er å få bærekraft inn som et punkt på agendaen i alle kundemøter, slik at klimafotavtrykk blir like naturlig å diskutere som jordsmonn, mineraler og druetype.
– Vi er på ballen og har laget en plan som vi nå skal følge steg for steg. Ambisjonen vår er å gjøre vinverden mer bærekraftig. Vi vil at kundene skal ønske dette, og se på det som en naturlig del av produktet de kjøper, sier han.
OM VINMONOPOLET:
Vinmonopolet er et heleid statlig aksjeselskap underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, og har enerett på detaljomsetning av vin, brennevin og sterkøl i Norge.
Selskapet har 2000 ansatte fordelt på omlag 340 butikker i hele landet, og har mer enn 26 000 ulike produkter i salg fra 443 leverandører i 87 land.
I 2019 var 35,5 prosent av vinflaskene solgt på vinmonopolet laget av miljøsmartemballasje, og salget av produkter med pantemerke økte med 70 prosent.
Vinmonopolet vant Virkets handelspris i 2019 for sin satsning på kundeservice, faghandel og samfunnsansvar.
FOTO av Rolf Erling Eriksen, miljøsjef i Vinmonopolet (øverst i saken).
Bærekraft er ikke bare lønnsomt for miljøet. Det kan være lønnsomt for bedriften også.
Bærekraft er blitt en hygienefaktor som bedrifter i stadig større grad må forholde seg til. I tillegg strammes regelverket inn, og både myndigheter, innkjøpere og forbrukere forventer økt bruk av dokumentasjon på at bedriften tar ansvar.
Å justere selskapets drift i en bærekraftig retning kan oppleves som en utgift. Likevel finnes det flere eksempler på smarte bedrifter som har vist at bærekraft ofte er bra for bunnlinja.
– Det å sikre at grønne tiltak resulterer i sorte tall krever tålmodighet og noen ganger en dose innovasjon. Undersøkelser viser at jo tettere på selskapets kjernevirksomhet de grønne tiltakene er, jo mer sannsynlig er det at man klarer å skape lønnsomhet, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.
Hvordan kan miljøvennlige løsninger bidra til å kutte utslipp og samtidig redusere kostnader og øke lønnsomhet?
Miljøfyrtårn har oppskriften:
1. Mindre energi, bærekraftig transport og logistikk
= lavere regning
Klarer man å identifisere tiltak som reduserer energibruken, så reduseres også strømregningen – parallelt med miljøbelastningen. Det kan være enkle ting som å bytte ut gammeldagse pærer til LED-pærer eller mer omfattende tiltak som å bytte ut fossile kjøretøy til elektrisk drevne kjøretøy. Selskapet Transport-Formidlingen tok det enda lenger og inkorporerte elektrifisering som en del av forretningsmodellen gjennom konseptet sitt Dønn Grønn. Selskapet har klart å posisjonere seg som en 100% elektrisk og miljøvennlig budtjenste, og har dermed tiltrukket seg en lang rekke kunder som ønsker miljøvennlige leverandører. Oppsiden har dermed vært at den grønne satsningen både reduserer driftskostnadene og gir selskapet en konkurransefordel.
– Vi skal være grønnere i tankegangen hver eneste dag. Du kan spørre hva små grep betyr når du ser på det store bildet. Svaret på det er at alle grep har betydning, sier Per-Jørgen Melnes, daglig leder i Transport-Formidlingen til Miljøfyrtårn.
– Dersom bilene kjører 200 kilometer om dagen, sparer Dønn grønn-bilene Oslo for 50 tonn Co2 per år, legger han til.
Viser du frem din grønne profil, øker du sjansen for at kundene kommer din vei. Nei, det betyr ikke at du skal bedrive uredelig grønnvasking. Det må være ekte og troverdig! Undersøkelser viser nemlig at forbrukere vil heller legge igjen penger i forretninger som har fokus på bærekraft. Ja, de vil faktisk legge igjen mer penger hos en bærekraftig aktør enn en ikke-bærekraftig aktør. Det vil si at et dokumentert bevis på din miljøinnsats kan gi deg slag på kassa. Kom derfor gang med det grønne skiftet.
Ole Braathen Moan, butikksjef på Barnas Hus på Alna i Oslo forteller at det er helt konkurransekritisk at selskapet viser et dokumentert miljøansvar.
– Vi har en målgruppe som er en veldig miljøbevisste. Våre kunder er stort sett kvinner mellom 18 og 35 år. De undersøker produktene grundig og legger strenge kriterier til grunn når de skal ut å handle. Barna er det mest dyrebare de har, og derfor ønsker de å kjøpe fra en leverandør med miljøfokus, forteller han.
Det er like enkelt som det er genialt. Løvaas Maskiner selger samme produkt flere ganger til de samme kundene. Det høres kanskje suspekt ut, men i realiteten er det et eksempel på smart gjenbruk. Selskapet har nemlig ansvaret for å strø vinterglatte vestlandsveier. I stedet for å kaste singelet hver vår, samles dette opp og brukes på nytt neste vinter. Tidligere ble småsteinen levert som spesialavfall med en påfølgende kostnad.
Selskapet gikk grundig gjennom hele sin virksomhet i forbindelse med sin Miljøfyrtårn-sertifisering, og har klart å innlemme bærekraft i flere av sine forretninger – og dermed også skapt nye forretninger. For eksempel samler Løvaas inn tonnevis med trevirke og kvist langs veiene, i stedet for å kaste dette, brukes avfallet i dag til flisfyring og forsyner både Løvaas egne bygg, samt andre bygg, med vannbåren og miljøvennlig varme. Her går innovativ forretningsutvikling og miljøfokus hånd i hånd.
Å bruke en ting to eller flere ganger, er billigere enn å bruke den bare én gang. Det er ganske logisk. Likevel kaster flere norske selskaper tonnevis av fullt brukbare materialer og utstyr under en lav sko. Styrelederen faller kanskje ikke av stolen av summene som kan spares på små prosjekter isolert sett, men som en vis mann engang sa: Mange bekker små blir en stor å. Og akkumulert over tid, kan summene bli formidable.
Blomsterkjeden Mester Grønn satte i gang et system for å gjenbruke engangsbøtter som brukes til å frakte blomster. I stedet for å bruke bøttene én gang klarte de å gjenbruke de opptil fem til seks ganger før de måtte kastes. Dermed ble plastavfallet redusert til et minimum – sammen med kostnadene.
Mester Grønn ble faktisk mester i grønt, og kåret til Årets Miljøfyrtårn 2019, for alle sine mange smarte til tak. Et av tiltakene som kan virke ubetydelig, men som har enormt stor effekt på naturen, er kutt i bruken av ikke-nedbrytbare produkter i buketter og kranser. Ved at blomsterkjeden kutter ut bruk av glitter, plasttråder og ulike typer silkebånd kan de nå garantere 100 % nedbrytbare produkter, og har dermed satt en ny standard i bransjen.
– Vi som selger en bit av naturen har et ekstra ansvar for å ta vare på den og ønsker derfor å ta de miljøvennlige valgene, understreker Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn.
Ingen blir ikke grønnere enn sine underleverandører. Flere og flere aktører setter stadig høyere miljøkrav til leverandørene sine. Derfor ser vi at selskaper med anerkjente miljøsertifiseringer er de som stikker av med flest offentlig anbud.
Elementsør opererer i en tradisjonelt «skitten» bransje, nemlig betong. Ved å ta solide grep i hele selskapet og produksjonsprosessen klarte selskapet å markere seg som én av bransjens grønneste. Dette har gjort at de har klatret til topps i flere anbudskonkurranser.
– Å tenke grønt har åpnet mange nye dører for oss, og det er veldig gledelig å se. Vi ser at det er et betydelig økt fokus på det å tenke mer miljøvennlig, og vi får flere og flere forespørsler fra blant annet offentlige aktører som ønsker å handle med de som er grønnest, sier Christian Berthelsen, som er daglig leder i Elementsør.
Vi leter etter Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter fra alle bransjer, både i næringslivet og offentlig sektor, som har utmerket seg gjennom sin innsats for miljøet og skapt gode resultater.
Årets Miljøfyrtårn er en årlig konkurranse for å synliggjøre virksomheter som går foran og viser vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Målet med prisen er å inspirere enda flere norske virksomheter til grønn omstilling.
Tre priser
Følgende priser deles ut til den beste private, statlige eller kommunale virksomheten innenfor følgende kategorier:
Årets Miljøfyrtårn 2020 – organisasjoner og store virksomheter
Årets Miljøfyrtårn 2020 – små og mellomstore virksomheter
Årets Inspirasjon 2020
Vinnerne vil få et synlig bevis på at de er tildelt prisen, og kan bruke titlene i sin markedsføring. I tillegg vil de få heder og ære i Miljøfyrtårns digitale kanaler, samt eksponering i nasjonal markedskampanje med Miljøfyrtårn.
Vi ønsker å motta nominasjoner fra alle typer virksomheter som er sertifisert som Miljøfyrtårn, fra både privat og offentlig sektor, og fra ulike bransjer.
Kriterier for nominasjon:
Virksomheten har gyldig miljøfyrtårnsertifikat.
Virksomheten kan vise til forbedringer i sin(e)klima- og miljørapport(er).
Virksomheten arbeider systematisk med å redusere sin egen miljøpåvirkning, og kan vise til flere tiltak som har hatt god miljøeffekt / gitt gode resultater.
Virksomheten er en synlig ambassadør for Miljøfyrtårn.
Ekstrapremier for beste miljøtips
Det vil også legges vekt på at virksomheten er en inspirasjon for andre. Vi oppfordrer derfor alle søkere om å bidra med gode miljøtips til Miljøfyrtårns idébank. Dette er et åpent verktøy på Miljøfyrtårns nettside for å hjelpe næringslivet med grønn omstilling. Spesielt gode, originale tips/tiltak premieres med utvalgte profileringsartikler fra nettbutikk.miljofyrtarn.no. Tipsene legges også til i idébanken.
Jury
Kriteriene er vedtatt av en fagjury som kårer vinneren. Juryen består av: Ann-Kristin Ytreberg (daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og nestleder Camilla Gramstad (VIRKE).
– Selv om det har vært et tøft år for mange virksomheter, og mye fortsatt er usikkert på grunn av koronapandemien, er det viktigere enn noensinne å opprettholde det gode bærekraftsarbeidet som er igangsatt. Aktiviteten blant over 7000 Miljøfyrtårn-bedrifter rundt om i landet er helt avgjørende dersom samfunnet skal oppnå den nødvendige grønne omstillingen. Vi håper på mange nominasjoner fra alle de fremtidsrettede Miljøfyrtårn-virksomhetene der ute, som på forbilledlig vis tar sitt klima- og miljøansvar og viser at de er en del av løsningen – på tross av den ekstraordinære situasjonen verden står i, sier jurymedlem Ann-Kristin Ytreberg.
