Forfatter: helene@miljofyrtarn.no

Profilbilde av adm.dir Ann-Kristin Ytreberg så ser alvorlig og med armene til siden

Frykter for småbedriftenes fremtid

Statsbudsjettet 2024

Miljøfyrtårn frykter for småbedriftenes fremtid

Profilbilde av adm.dir Ann-Kristin Ytreberg så ser alvorlig og med armene til siden

Miljøfyrtårn har deltatt i Stortingets høringer om statsbudsjettet for 2024. Vi frykter for småbedriftenes framtid hvis myndighetene ikke legger bedre til rette for at de kan delta i den grønne omstillingen.  

Se Miljøfyrtårns høringsinnspill og video av vår administrerende direktør Ann-Kristin Ytreberg i komitehøringene nederst i denne saken. 

Miljøkrav i anskaffelser

Fra 1. januar er offentlige innkjøpere i det ganske land lovpålagt å stille miljøkrav i anskaffelsene de foretar. Flere krav til bærekraft i innkjøpene er forventet når et lovutvalg kommer med sine anbefalinger på forsommeren 2024.  

Det er vel og bra at regjeringen i dag foreslår en ekstra bevilgning for å øke de offentlige innkjøpernes kompetanse til å stille gode, virkningsfulle miljøkrav. Men Miljøfyrtårn savner en tilsvarende satsing for å øke leverandørenes kompetanse, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.  

Mange små, lokale bedrifter lever av å vinne offentlige anbud. Uten kompetanseheving blant de små og mellomstore bedriftene, frykter vi at lokalt næringsliv vil tape i konkurransen om offentlige og kommunale kontrakter. Det kan bli dramatisk for mange lokalsamfunn, fortsetter Ytreberg.  

FOTO fra Miljøfyrtårn: Ann Kristin Ytreberg på vei inn til komitéhøringene ved Stortinget. 

Rapporteringskrav om bærekraft 

Norsk næringsliv har også begynt å merke krav til bærekraft og rapportering som kommer med den grønne vinden fra EU. Fra og med regnskapsåret 2024 må de største bedriftene svare ut omfattende rapporteringskrav om bærekraft. Kravene vil dryppe ned på mindre bedrifter når de store selskapene begynner å etterspørre informasjon om bærekraftsarbeidet hos underleverandørene.    

– Landets små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv, og står for mer enn halvparten av sysselsettingen i næringslivet. Med dagens budsjettforslag frykter vi for fremtiden til disse bedriftene, sier Ytreberg.   

– Budsjettforslaget viser med tydelighet at regjeringen mener fremtidens konkurransekraft er grønn, men vi finner lite som vil hjelpe små og mellomstore bedrifter med den nødvendige omstillingen. De trenger opplæring, støtteordninger og enkle verktøy for å styrke konkurransekraften. Dette finner vi ikke i dagens budsjettforslag, avslutter Ytreberg.  

Dame som peker på skjerm med grafer foran et møtebord med tre kolleger som følger med

FOTO fra Miljøfyrtårn: Selv små bedrifter vil merke innføringen av omfattende krav til bærekraftsrapportering. Stiftelsen Miljøfyrtårn savner en satsing på kompetanseheving og enkle verktøy som kan bistå lokalt næringsliv med nødvendig grønn omstilling. 

Her er Miljøfyrtårn sine forslag til Næringskomiteen: 

  • 40 millioner kroner til en nasjonal støtteordning for miljøsertifisering. Dette for å gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å svare ut miljøkrav som nå blir pålagt i offentlige anskaffelser.
  • At miljøsertifisering blir et minstekrav for bedrifter som får offentlig støtte. Regjeringen har et prinsipp om at prosjekter som får støtte skal «ha en plass på veien mot lavutslippssamfunnet». Miljøfyrtårn mener at miljøsertifisering er en god måte å konkretisere dette på.

Se Miljøfyrtårn sitt høringsnotat for statsbudsjettet 2024

Les mer

Bildet viser en gruppe blide mennesker som står oppstil tog smiler mot kamera.

Milepæl oppnådd: Her er Miljøfyrtårn nummer 10.000!

Milepæl oppnådd:

Her er Miljøfyrtårn nr. 10.000!

Bildet viser en gruppe blide mennesker som står oppstil tog smiler mot kamera.

– Dette var overraskende og veldig gledelig, sa «Heimen, Bosatt og Felleskjøkkenets» daglige leder Grete Støver, da Miljøfyrtårns administrerende direktør, Ann Kristin Ytreberg, kom på besøk for å markere at de ble Miljøfyrtårn nummer 10.000.

Heimen tilbyr botrening og hjelp til rusmestring for rusmiddelavhengige med omfattende omsorgs- og rehabiliteringsbehov, og har i mer enn 30 år drevet både boliger og storkjøkken i Heimdalsgata i Oslo. Nå bor det om lag 40 mennesker i de to enhetene, som er samlokalisert med et storkjøkken.  

I storkjøkkenet produseres måltider til alle Frelsesarmeens enheter i Oslo. Daglig deler de ut rundt 500 middager, til alt fra lavterskel gratistilbud og til barnehager og omsorgssentre.  

Alt er en del av Frelsesarmeens omfattende tilbud for å hjelpe mennesker.  

I Miljøfyrtårn har vi jobbet målrettet for at ordningen skal tas i bruk av flest mulig. At det nå er 10.000 virksomheter som har gyldig sertifikat er en stor milepæl, sier Ann Kristin Ytreberg.

Hun forteller at det oppleves veldig meningsfylt å kunne markere at nummer 10.000 nettopp er Heimen: I tillegg til at de er gode på miljø- og klimaarbeid, så er sosial bærekraft selve kjernen i deres drift.

Glade for å komme i mål med Miljøfyrtårn-sertifisering

I forbindelse med at Oslo kommune stiller krav om at deres samarbeidspartnere er Miljøfyrtårn-sertifiserte, startet Heimen arbeidet mot sertifisering. De etablerte en arbeidsgruppe som inkluderte verneombud, kjøkkensjef og daglig leder. Denne uka var sertifiseringen i boks.  

Vi er veldig glade for å komme i mål. Selv om det var en del som måtte gjøres, så vil jeg si at sertifiseringsarbeidet absolutt var overkommelig, sier Grete Støver. Hun forteller videre at dette er et kontinuerlig forbedringsarbeid, og at de akkurat er i gang.  

Og så var det selvsagt ekstra hyggelig å bli akkurat nummer 10.000, legger hun til.  

Kjøkkensjef Knut Saraby forteller at de har hatt flere tiltak for å motvirke matsvinn, men at prosessen mot sertifisering har vært en viktig bevisstgjøring.  

Vi har blant annet veid matavfall og delt det opp i grupperinger, noe som har gjort oss oppmerksomme på hvor vi kan jobbe bedre. Hadde det ikke vært for Miljøfyrtårnsertifiseringen hadde vi nok ikke kommet ordentlig i gang med dette.

Han kan videre fortelle hvordan de nå tilbyr take away og også serverer en rekke gode måltider av overskuddsmat som er igjen.  

Mange av medarbeiderne på kjøkkenet har blitt ordentlig engasjert i det å redusere matsvinn og det er gøy å se, sier han. 

Fokus på matsvinn, råvarer og avfallshåndtering 

I tillegg til fokuset på matsvinn legger storkjøkkenet vekt på kortreist og økologisk mat.  

Jeg syns jo disse råvarene er bedre også, men vi jobber samtidig tett opp mot leverandørene for å kunne få dette til en ok pris, sier kjøkkensjefen.  

Han forteller videre at kjøkkenet får kjøpe prisreduserte varer fra leverandører som har kortere holdbarhet enn det som kreves for å levere til butikk.  

De viktigste tiltakene har vært: 

  • Redusere matsvinn og bruke overskuddsmat 
  • Fokusere på økologiske og kortreiste råvarer 
  • Bedre avfallshåndtering, spesielt fra boenhetene  
  • Energieffektivisering, inkludert utskifting til LED-pærer 

Bevisstgjøringen har vært avgjørende  

Til slutt deler verneombud Lars Syvertsen sine refleksjoner til virksomheter som vurderer å bli Miljøfyrtårn:

Bevisstgjøringen har vært noe av det viktigste med dette arbeidet. Og dette er også noe vi kan ta med oss hjem, og ikke legge fra oss på jobben. Vi må ta bedre vare på det som er rundt oss, bruke det vi har og spare på det som kan spares på uten at det nødvendigvis går utover kvalitet.

Les mer

Bilde av en lov-hammer på et bord, og med et EU-flagg i bakgrunnen

Miljøfyrtårn med innspill til EU-krav om bærekraft

Rapportering på bærekraft og grønn markedsføring:

Miljøfyrtårn med innspill til EU-krav om bærekraft

Bilde av en lov-hammer på et bord, og med et EU-flagg i bakgrunnen

Bærekraft står høyt på agendaen hos EU. Om kort tid vil også norsk næringsliv merke strengere krav til åpenhet, dokumentasjon om rapportering. Miljøfyrtårn følger utviklingen tett og har gitt innspill til to nye regelverk: Rapportering på bærekraft og grønn markedsføring.

Rapportering på bærekraft

Vår viktigste kommentar til innføringen av EUs bærekraftsdirektiv i norsk lov er at rapportering primært bør tjene som et verktøy for faktisk omstilling. Små og mellomstore bedrifter trenger gode verktøy og presis veiledning for å bruke ressursene på denne omstillingen, fremfor bare rapporteringen.

Grønne påstander

Med hundrevis av merkeordninger som promoterer grønne produkter, økovennlige råvarer og miljøvennlig virksomheter, er det lett å bli forvirret. EU foreslår nå strammere regler for muligheten til å bruke miljømerker.

Miljøfyrtårn støtter Europakommisjonens intensjon, men vår hovedanbefaling er at det bør være forskjellige krav for merking av enkeltprodukter kontra hele virksomheter. Det er for eksempel svært vanskelig, eller umulig, å måle og dokumentere miljøpåvirkningen i en virksomhets livsløp.

Les mer

Grafisk illustrasjon av maskiner og anleggsarbeid

Nye sertifiseringskriterier for bygg og anlegg: – Et stort løft

Nye sertifiseringskriterier for bygg og anlegg lansert:

– Et stort løft for en bransje som er avgjørende for den grønne omstillingen 

Grafisk illustrasjon av maskiner og anleggsarbeid

Det er med stor entusiasme vi i dag lanserer nye sertifiseringskriterier for bygg og anleggsbransjen, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn.  

De nye kriteriene adresserer bransjens miljøaspekter både i drift og i verdikjedene – og vil hjelpe virksomheter med å redusere sine klimautslipp og bli rustet for fremtidens endringer. 

Avgjørende bransje 

Bygg, eiendoms- og anleggsektoren bruker over 40 % av alle ressurser i form av materialer og energi, og står i tillegg for rundt 36 % av alle klimagassutslipp.  

Dette er et stort løft for en bransje med et betydelig samfunnsansvar og en avgjørende rolle i den nødvendige grønne omstillingen, sier Ytreberg. 

Kriteriene har vært utviklet i samarbeid med bransjen selv, og aktuelle fagmiljøer. Fem Miljøfyrtårn-virksomheter har vært piloter i utviklingen av de nye kriteriene, blant dem entreprenørbedriften Kollen bygg i Vinterbro. 

Disse nye kriteriene passer vår bransje og er enda mer relevante enn tidligere, sier kontorleder og miljøfyrtårnansvarlig i Kollen bygg, Cindy J. Braaen. 

Kriteriene tas i bruk ved nye sertifiseringer og resertifiseringer. 

Målgruppen for de nye kriteriene er virksomheter som utfører arbeid i bygg- og anleggsbransjen, og er delt opp i to grupper (kriteriesett):  Byggearbeid og teknisk installasjon , og Anleggsarbeid. 

Les mer

Møt oss på Arendalsuka 2023

Møt oss på Arendalsuka – 14. TIL 18. AUGUST 2023

Miljøfyrtårn på Arendalsuka

Miljøfyrtårn inviterer til tre spennende seminarer under Arendalsuka i august! Sammen med gode partnere tar vi opp ulike, høyaktuelle temaer innen grønn omstilling for små og mellomstore bedrifter. Velkommen!

Alle arrangementene streames.

Et skråblikk på bærekraftsrapportering

Tirsdag 15. august kl. 18 i UiA-teltet

Sammen med Universitetet i Agder inviterer vi til et skråblikk på bærekraftsrapportering!  

Omfattende standarder for rapportering på bærekraft fases inn i næringslivet fra og med 2025.  

Men virker det? Hjelper all rapporteringen oss med å nå klima- og naturmålene? Eller blir det bare en enorm byrde på næringslivet og god business for revisorer og konsulenter?  

Vi spør, konsulenthusene og Regnskap Norge svarer.  

Mer info og streaming

Kickstart bærekraftsarbeidet

Torsdag 17. august kl. 9 på Torvet 1A

Hvor skal man starte når man skal i gang med bærekraftsarbeidet?  

Vesentlig.no er et nytt og gratis verktøy som hjelper små og mellomstore bedrifter med å gå fra bekymring til handling. Bare noen uker etter lanseringen av vesentlig.no, var det opprettet nesten 700 brukere av gratisverktøyet.

Sammen med UN Global Compact presenterer vi vesentlig.no. Og kanskje kommer næringsministeren?  

Mer info og streaming

Miljøkrav i offentlige innkjøp

Torsdag 17. august kl. 12 på Bærekraftshuset, Torvgaten 7

Fremtidig konkurransekraft eller kroken på døra for småbedriftene? 

Sammen med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og Asker kommune, spør vi: Hva om alle som leverer varer og tjenester til det offentlige måtte vise at de bidrar til å nå klima- og naturmålene? Ville det betydd kroken på døra for mindre bedrifter eller ville det skapt grønn konkurransekraft i lokalt næringsliv? 

LOs representant i anskaffelsesutvalget (som skal anbefale endringer i regelverket for offentlige anskaffelser) lytter og kommenterer diskusjonen.  

Mer info og streaming

Les mer

Ber offentlige innkjøpere premiere grønne leverandører

Høringsinnspill:

Ber offentlige innkjøpere premiere grønne leverandører

Et konseptuelt bilde med en jordklode og ikoner som symboliserer sirkulær økonomi

I 2021 brukte det offentlige 650 milliarder kroner på innkjøp. Disse innkjøpene har stor påvirkning på klimagassutslippene i Norge og på naturen. Hvordan kan vi bruke disse innkjøpene til å nå klima- og naturmålene våre?

Det har vært mye debatt rundt dette temaet den siste tiden. Miljøfyrtårn har sendt sine innspill til Nærings- og fiskeridepartementets høring (8. mars). Les hele høringsinnspillet (regjeringen.no).

Her er en oppsummering av innspillene våre:

Premiere de som gjør en innsats

«Alle» snakker om det grønne skiftet, og om at det haster å omstille norsk næringsliv. Det bør være en selvfølge at det offentlige stiller miljøkrav til de som leverer varer og tjenester. Likevel ser vi at mange bedrifter som jobber med å redusere klima- og naturavtrykket sitt er frustrerte fordi innsatsen ikke premieres i offentlige anbud. Vi er redd for at den manglende etterspørselen etter «grønne» leverandører kan motvirke grønn næringsutvikling, særlig blant små og mellomstore bedrifter.

Vi foreslår derfor at det bør bli obligatorisk å stille miljøkrav, ikke bare til den varen eller tjenesten man kjøper inn, men også til den som leverer det.

Ta hensyn til små og mellomstore leverandører 

Visste du at …

Av nærmere 7400 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter i privat sektor, har over 3200 virksomheter ti eller færre ansatte. Over halvparten av disse er enkeltvirksomheter som ikke er tilknyttet et hovedkontor, men som likvel innfrir miljøkrav!

Offentlige anbud bør ta hensyn til små og mellomstore leverandører – men ikke ved å la være stille miljøkrav. Tvert imot kan miljøkrav til leverandøren gi små bedrifter det incentivet de behøver for å ta fatt på miljøarbeidet.

Disse punktene gjør det enklere for mindre leverandører å innfri miljøkrav

  • Innkjøper kan kreve at den som vinner anbudet oppfyller miljøkravet – for eksempel miljøsertifisering – innen en viss tid etter at kontrakten er signert. Dette gir leverandøren tid til å gjøre investeringene som trengs når de allerede har sikret inntekten gjennom kontrakten.
  • Forutsigbarhet er kanskje særlig viktig for små leverandører. God kommunikasjon med markedet hjelper små og mellomstore bedrifter til å forberede seg på miljøkrav som kommer i fremtiden. Flere kommuner har også støtteordninger som gjør det enklere for lokalt næringsliv å oppfylle miljøkrav, for eksempel støtte til miljøsertifisering.
  • Bruk av standardiserte miljøkrav gjør anbudsprosessen enklere. Det er spesielt viktig for mindre leverandører som ikke har nok ressurser til å forstå og oppfylle ulike miljøkrav fra forskjellige oppdragsgivere. Standardiserte miljøkrav gjør prosessen også enklere for innkjøpere. Krav om miljømerking og miljøsertifisering er eksempler på standardkrav som forenkler og premierer de leverandørene som bidrar til det grønne skiftet.

Gi innkjøpere fleksibilitet

Innkjøpere i det offentlige kan stille miljøkrav på fire forskjellige måter. Hva som gir best effekt for miljø og ressursbruk varierer fra innkjøp til innkjøp. Regjeringen foreslår at innkjøpere bør pålegges å alltid vekte miljøhensyn opp mot pris. Noen ganger vil det være bedre å sette miljøkrav som et minstekrav (for eksempel utslippsfri transport) og velge det billigste tilbudet.

Vi foreslår derfor at innkjøpere skal få sette miljøkrav der de selv mener det passer best i hver enkelt anskaffelse.

Snu risikoen på hodet!

Innkjøpere som ikke følger reglene i anbudsprosesser, kan møte på store bøter og forsinkelser. Innkjøpere sier selv at frykt for å gjøre feil kan hindre dem i å stille gode miljøkrav.  Her må regelverket snus på hodet.

Miljøfyrtårn mener innkjøpere heller bør bekymre seg for at de ikke tar nok hensyn til miljøet når de gjør innkjøp med fellesskapets ressurser. 

Les mer om miljøkrav i innkjøp.

Les mer

Bilde av Miljøfyrtårndiplom på en vegghylle

Er det godt nok å smykke seg med et Miljøfyrtårn-diplom?

Bærekraftskommunikasjon:

– Er det godt nok å smykke seg med et Miljøfyrtårn-diplom?

Bilde av Miljøfyrtårndiplom på en vegghylle

Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter har oppfylt en rekke miljøkrav og er forpliktet til kontinuerlig miljøforbedring. Samtidig blir kravene fra EU og myndigheter stadig strengere, og fokuset på sannferdig bærekraftskommunikasjon og grønnvasking øker.

Mange virksomheter er usikre på hvordan de skal kommunisere hva virksomheten gjør på en god, «riktig» og troverdig måte. Noen kvier seg kanskje for å kommunisere og håper det er godt nok å vise frem Miljøfyrtårn-diplomet. Holder det?

Selv om en Miljøfyrtårn-sertifisering er anerkjent og et godt verktøy for å forbedre seg innen klima og miljø, løser det ikke alle problemer og kommuniksjonsutfordringer. Det kan også være vanskelig for kunder å orientere seg i hva sertifiseringen faktisk innebærer.

Her er våre tips til hvordan du skal kommunisere best mulig:

Vær tydelig, konkret og ærlig

Forklar HVA virksomheten gjør og HVORFOR:

  • Forklar hvilke motiver som skal ligger bak valget om å bli en Miljøfyrtårn-virksomhet, og hvorfor dere jobber med klima- og miljøtiltak. Enten det springer ut fra et ønske om å utgjøre en positiv forskjell eller å styrke egen konkurransekraft, fremstår virksomheten mer troverdig når den har et tydelig og relevant formål.
  • Forklar helt konkret hva dere faktisk har gjort i sertifiseringsarbeidet, men også målene dere jobber mot og planene dere har. Kommuniser åpent og ærlig om både fremskritt og utfordringer i arbeidet. Konkret informasjon er mer forklarende enn kun å fremvise sertifiseringsbeviset, og det vil øke tilliten til virksomheten. Husk at virksomhetens resultater og statistikk fra styringsverktøyet skal gjøres offentlig tilgjengelig (iht. kriterium 2163).
  • Vær ærlig og etterrettelig. Ikke fremstill noe som grønt, vakkert og idyllisk uten å samtidig forklare eller dokumentere hva som er blitt gjort. Påstander som «bedre for miljøet» og ord som «øko, bio, grønt, bærekraftig og miljøvennlig», bør brukes med tydelig dokumentasjon. Grønnvaskingsplakaten oppfordrer til konkrete beskrivelser på hva som er gjort for å kutte utslipp og fotavtrykk, fremfor å bruke ord som grønt og bærekraftig.

Vær synlig og tilgjengelig

Vis frem innsatsen og gjør informasjonen tilgjengelig:

  • Fortell stolt og tydelig at virksomheten er Miljøfyrtårn-sertifisert og vis frem diplomet eller andre bevis for kunder og besøkende. Selv om Miljøfyrtårn-diplomet ene og alene ikke gir detaljert informasjon om hva og hvorfor, er det et anerkjent kvalitetsstempel som skal være trygt for forbrukeren å gå etter. Det bidrar også til å bygge økt stolthet og miljøbevissthet i virksomheten, noe som igjen vil smitte utad og styrke troverdigheten.
  • Gjør den konkrete informasjonen om hva og hvorfor lett tilgjengelig på nettsiden, i sosiale medier eller andre offentlige kanaler dere bruker – gjerne i kombinasjon med synlig bevis som for eksempel Miljøfyrtårns logomerker og plaketter. Kunder bør enkelt kunne finne frem til dette, gjerne sammen med virksomhetens resultater og statistikk fra styringsverktøyet, som nevnt over.

Profilbilde av adm.dir i Miljøfyrtårn

Det er viktig å være transparent. Vitsen med miljøledelse er at man skal drive med kontinuerlig forbedring. Har man en vei å gå før man er 100 % miljøvennlig, så si gjerne at «vi har en lang vei å gå, men vår ambisjon er å bli stadig bedre og vi har kommet godt i gang med prosessen». Det er mye mer troverdig når man er ærlig i kommunikasjonen. «Show don’t tell»-mantraet er en fin huskeregel: fortell sannheten og vis rapporteringsarbeidet.

– Nye regelverk legger mer og mer vekt på åpenhet rundt hva virksomheter gjør for klimaet og miljøet, og resultatene de oppnår. Offentliggjøring av klimaregnskapet og annen miljøinformasjon er derfor en sentral del av miljøledelse og allerede lagt til rette for i Miljøfyrtårns styringsverktøy. 
Bruk dokumentasjonen dere har og legg alle kortene på bordet – det vil dere tjene på i det lange løp.

Ann-Kristin Ytreberg, adm.dir. i Miljøfyrtårn


Hvordan kommuniserer din virksomhet?

Vi ønsker å trekke frem gode eksempler som kan være til inspirasjon for andre! Del din historie med oss: post@miljofyrtarn.no.

Les mer

Bilde av dame som peker på grafer på skjerm foran et møtebord med mennesker

Hjelp – vi må rapportere på bærekraft!

Hjelp – vi må rapportere på bærekraft!

Bilde av dame som peker på grafer på skjerm foran et møtebord med mennesker

Bærekraftsrapportering har gått fra å være noe som kun gjennomføres av de største selskapene, til noe også små- og mellomstore bedrifter gjør. Stadig flere investorer, banker og eiere krever nå at selskaper skal rapportere for å kunne vurdere deres evne til å levere langsiktig og bærekraftig avkastning.

Mens finansiell rapportering er velkjent og enkelt å tallfeste, er klima og miljø-indikatorer vanskeligere å måle. Mange av verktøyene og standardene som finnes i markedet er beregnet for de aller største selskapene. Derfor har Miljøfyrtårn, med støtte fra arbeidslivorganisasjonene, jobbet for å tilby et enklere og mer konkret verktøy for måling og rapportering av miljø og klima.

– Det digitale styringsverktøyet som Miljøfyrtårn lanserte nylig, er et godt og effektivt verktøy for måling, rapportering og styring på klima og miljø. Vi vet at mange synes det er krevende å lykkes med systematisk miljøarbeid, men denne løsningen er både intuitiv og faglig gjennomarbeidet. Bedriften får full oversikt og et klimaregnskap på kjøpet.

Tord Dale, bærekraftsansvarlig i Virke.

Portrettbilde av Tord Dale

Bærekraftsrapportering innen klima og miljø handler om å vise at man stadig reduserer sin negative miljø-påvirkning og øker den positive miljøeffekten av sin virksomhet. Bedriften må derfor ha kontroll på avfall og ombruk, energieffektivisering, påvirkning på naturmangfold, transport og innkjøp. Den må også kunne legge frem klimaregnskap og vise til stadig grønnere forretningsmodeller.

Profilbilde av daglig leder i Miljøfyrtårn

– Måling og forbedring på klima og miljø er helt sentralt i god virksomhetsstyring. Men mange opplever at det er utfordrende å få på plass. Vi ønsker med dette digitale verktøyet å gjøre rapporteringsarbeidet effektivt og styringsinformasjonen relevant.

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårns styringsverktøy er bygd opp av flere moduler for å hjelpe virksomheter med målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid på klima og miljø. Hver enkelt modul vil bidra til et systematisk arbeid med å:

  1. Avdekke hvilke aktiviteter som har størst miljøpåvirkning og sette klare mål
  2. Planlegge og følge opp hvordan dere skal nå målene
  3. Samle inn data og rapportere på miljøarbeidet
  4. Få innsikt og se hvilke resultater dere har oppnådd
  5. Få oversikt over virksomhetens miljøpåvirkninger ved hjelp av klimaregnskap

Det er umulig å lykkes med grønn omstilling uten å være bevisst på bedriftens direkte og indirekte utslipp – og uten å sette tydelige mål og jobbe målrettet med å nå disse. Gevinsten er økt interesse fra kunder og investorer. Det er rett og slett lønnsomt, avslutter Ytreberg.

Les mer om Miljøfyrtårns styringsverktøy

Les mer

– Kundene får merverdi av kjøpet!

Lansering av nytt kriterium for handelsbransjen:

– Kundene får merverdi av kjøpet!

Miljøfyrtårns sertifiseringskriterier for handelsbransjen ble lansert høsten 2020. Lanseringen ble omtalt som en «gamechanger» for fremtidens handel, med økt fokus på virksomhetens arbeid med leverandørkjeden og produktene, samt egen drift. Nå lanseres enda en endring for bransjen – der kunden står i sentrum.  

Handelsbransjen må stadig tilpasse seg nye reguleringer og endringer i markedet. De siste årene har vi sett at det har vokst frem et behov for å adressere arbeidet med kundene i større grad. Derfor lanserer vi et helt nytt kriterium som handler om opplæring av kunden i bærekraftig bruk og slutthåndtering, forteller administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Hjelper kundene å ta grønne valg

Både Miljøfyrtårn og aktører i bransjer mener kundeopplæring er et viktig grep for å gjøre varehandel enda mer bærekraftig.

– For å lykkes med grønn omstilling er det avgjørende av varehandelen tilbyr produkter av høy kvalitet, i tillegg til produkter som er resirkulert og redesignet. Men like viktig er det å sørge for at kundene faktisk vet hvordan varene de kjøper kan vedlikeholdes, repareres eller resirkuleres – og å hjelpe de med å ta de grønne valgene, sier Ytreberg.

Slik er det nye kriteriet ↓

Nytt kriterium (ID 2221):
Virksomheten skal tilby kunden opplæring og informasjon om mest mulig bærekraftig brukspraksis og slutthåndtering av produkter.

Hensikten er å gi kunden/forbrukeren kunnskap om produktet og hvordan produktet bør brukes/forbrukes for å minimere den negative påvirkningen på klima, miljø og arbeidsmiljø.

Opplæringen kan gjøres gjennom ett eller flere medier, og handle om for eksempel:

  • Reparasjonsmuligheter
  • Vedlikehold
  • Kvalitet
  • Levetid
  • Brukskostnader til energibruk, vannforbruk, m.m.
  • Muligheter for gjenbruk
  • Sortering ved avhending

Slik jobber bransjen mot kundene

Bergans

Bildet viser to damer foran en Bergans-varebil i bunnen av en skibakke.

Kommer nærmere kundene

Friluftsutstyr-forhandleren Bergans har tilbudt kundene sine reparasjon helt siden oppstarten i 1908. Da produksjonen ble flyttet ut av landet, beholdt Bergans en del medarbeidere fra fabrikken og opprettet en egen systue, som fortsatt eksisterer i Asker. I tillegg har Bergans fått systue i butikk – samt en systue med hjul og elektrisk motor som reiser rundt i landet for å reparere – og promotere reparasjoner av turklær.

Våre systuer gjør at vi kommer mye nærmere kundene våre. Vi får verdifull innsikt i hvordan kundene faktisk bruker klærne og utstyret, og hva som gjør at de går i stykker. Denne innsikten kan vi bruke videre i produktutviklingen, forteller Yngvill Ofstad, bærekraftsansvarlig i Bergans.

Bildet viser Bergans sin systue i butikk med en dame som reparerer klær

Testarena for sirkulære tjenester

 Butikken vår er også en veldig fin arena for å teste ut ulike sirkulære tjenester, for eksempel innsamling, bruktsalg og – utleie, og redesign. Her kan vi teste ut i det små, gjøre erfaringer og lære hva som fungerer og ikke, og sikre at modellene er lønnsomme nok før vi tar det ut i til et større marked. For oss er systua en grunnstein i alt dette arbeidet, sier Ofstad.

 Reparasjonsmulighetene gir dermed stor verdi både for kundene, og de ansatte:

 Flere av våre produktutviklere opplever at det mest verdifulle med å jobbe i Bergans, er nettopp at vi lager produkter som det er verdt å reparere. Det er vi stolte av!

Bildet viser Bergans serviceavtale, med bilde av dame i turklær og informasjon om avtalen


Nytt tiltak: Serviceavtale ved kjøp

Ofstad innrømmer at de må jobbe enda mer med å gjøre informasjon om reparasjon og vedlikehold kjent hos kundene, og mener det nye kriteriet som lanseres treffer midt i blinken. Bergans er allerede i gang med å teste ut et nytt tiltak.

 Vi vet at kunder ikke tenker på reparasjon i kjøpsøyeblikket. Får de ikke informasjon om det med en gang kan det ofte være for sent. Da havner turbuksa som man er uheldig å få hull i bakerst i skapet, og mange velger heller å kjøpe ny. Derfor tester vi nå en ny serviceavtale på Rabot-kolleksjonen i samarbeid med Sport 1, som kunden får utdelt ved kjøp. Ved å gjøre service og reparasjon «top of mind» hos kundene, øker sjansen for at de sender varen på service, forteller Ofstad.

Avtalen inkluderer informasjon om mulighet for å benytte seg av tre servicer på fem år: hvor rift og huller repareres, slitte sømmer og borrelåser fikses, og det utføres nødvendig rengjøring og impregnering av produktet.

 Folk flest vet ikke hvordan og hvor ofte de skal vaske skalljakken eller ulltøyet. Møkket bør for eksempel vaskes med en gang for å øke levetiden. Ellers blir det som en bil som rustner. Kundene har så langt reagert veldig positivt på å få denne avtalen, og opplever at kjøpet får en merverdi, sier Oftstad.

Bransjen må samarbeide

Til handelsvirksomheter som lurer på hvordan de skal komme i gang med sirkulære grep, har Bergans noen klare råd:

– Start i det små og få praktisk lærdom. Ikke hiv dere ut i store kostbare løsninger, men omstill forretningsmodellen gradvis og eskaler etter hvert.

Og sist, men ikke minst:

– Søk bransjesamarbeid. Gjennom å tenke i felleskap kan vi satse større og skape smarte, smidige og standardiserte løsninger som er lønnsomme for hver enkelt butikk, og enklere for kunden!


 Profilbilde av Espen Karlsen, CEO i Jernia.

Jernia

– Vær tydelig

Jernvarehandel-kjeden Jernia mener den beste måten å drive frem bærekraftige valg på er ved å være tydelige i kommunikasjonen, ved å dele inspirasjon og tips, og ved å enkelt tilrettelegge for hvordan man kan ta de riktige valgene.

Vi har tro på at det handler om å forenkle, og samtidig være tydelige på at bærekraftige valg overhodet ikke trenger å gå på bekostning av kvalitet eller lommebok. I Jernia ønsker vi å tilby mest og flest mulige bærekraftige valg, på produkter og tjenester, sier Espen Karlsen, CEO i Jernia (avbildet i foto).

Utfordre kunders valg

Vi i Jernia skal være der med vår fagkunnskap og våre produkter som er laget for å vare lenge. Uavhengig om du er proff eller amatør, på nett eller i butikk, skal du få hjelpen du trenger til å velge riktig – med tips du finner hos oss selv, eller som du får fra fagfolkene i butikkene, forteller Karlsen, og legger til:

Det handler om å tenke litt ekstra på valgene man tar, og kanskje utfordre disse. Hva med å leie drillen, i stedet for å kjøpe? Reparere grillen, fremfor å kjøpe ny? Bytte inn stekepannen, og samtidig få en rabatt? Enkle virkemidler, som har en direkte effekt – og som vi ser at også fungerer i kundekommunikasjonen vår.

Bilde av helside-annone fra Jernia


Hjelpe medarbeiderne til å hjelpe kundene

Jernia viser også til opplæringen som både trengs og kreves:

For å sikre best mulig gjennomføring lærer vi også opp våre medarbeidere gjennom kurs og kommunikasjon, direkte eller gjennom våre interne kanaler, og slik vi hjelper dem til å hjelpe kundene. Miljøfyrtårn har hjulpet oss til å sette et riktig og tydelig fokus. Vi ser fram til at fokus på opplæring og kommunikasjon kommer enda tydeligere frem i de nye handelskriteriene. Det tror vi er helt riktig, avslutter Karlsen.

FOTO: Helsides annonse fra Jernia, som fronter sine bærekraftstiltak mot kundene.

Fakta

    FOTO øverst i saken er fra Bergans.

    Les mer

    Bildet viser tre avfallsdunker plassert i kontorlandskap

    Nye krav for avfallssortering

    Nye krav i avfallsforskriften:

    Dette betyr de nye kravene for din virksomhet

    Elektroxperten har fått nye avfallsdunker

    Fra 1. januar må alle offentlig og private virksomheter som produserer husholdningslignende avfall* forholde seg til nye krav for sortering av avfall. Virksomheter kan ikke lenger kaste emballerte varer i restavfallet; og plastemballasje og mat må sorteres hver for seg.

    Endringene er i henhold til: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) – Kapittel 10a. Utsortering og materialgjenvinning av enkelte avfallstyper.

    Dette betyr at både store og små virksomheter nå må:

    • sortere på ulike avfallstyper
    • kunne dokumentere avfallsmengder

    Her er den gode nyheten for alle Miljøfyrtårn-virksomheter: 

    Godkjent sertifisering gir godkjent sortering:

    • Når virksomheten blir sertifisert som Miljøfyrtårn, skal den jobbe med å få på plass rutiner for sortering, som er i tråd med avfallsforskriften.
    • Virksomheten får tilgang til et digitalt styringsverktøy, hvor den årlig skal rapportere på blant annet mat- og plastavfall. Dette gir nødvendig dokumentasjon på avfallsmengde, samt full oversikt over sorteringsgrad m.m. Les mer om styringsverktøyet her.

    Merk at kravene først gjelder for avfall generert i 2023, men ved å skaffe de nødvendige tallene og rapportere på dette i år – vil virksomheten allerede oppfylle og ligge i forkant av lovkravene! 

    Fakta om endringene:

    Fra 1. januar 2023 har vi for første gang i Norge fått en juridisk bindende avtale om kildesortering, som skal sikre bedre utnyttelse av ressursene, og bidra til å oppnå EUs materialgjenvinningsmål.

    Målet er  å øke materialgjenvinning av husholdningsavfall og næringsavfall for å oppnå bedre ressursutnyttelse av avfall, beskytte miljøet og redusere klimagassutslipp.


    Merk spesielt følgende paragrafer i lovteksten:

    § 10a-5: Plikter for virksomheter som generer husholdningslignende avfall

    Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for

    1. at husholdningslignende matavfall og park- og hageavfall utsorteres ved kildesortering.
    2. at husholdningslignende plastavfall som kan materialgjenvinnes utsorteres ved kildesortering. Kildesortering av plastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsgrad som ved kildesortering.
    3. at utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall leveres til materialgjenvinning.

    Plikten i første ledd bokstav c gjelder ikke utsortert park- og hageavfall som gjenvinnes ved kompostering ved kilden.

    §10a-8: Dokumentasjonsplikt. (…) Virksomheter som har plikter etter § 10a-5 skal ha kunnskap om og dokumentasjon på årlig mengde matavfall, park- og hageavfall og plastavfall som er utsortert og levert til materialgjenvinning.


    Miljødirektoratet vil utarbeide en veileder som sier mer om hvordan kravene kan gjennomføres på en praktisk måte.


    *Husholdningsavfall er avfall som likner det som oppstår i private husholdninger. Hovedsakelig matavfall og plastemballasje.

    Les mer på regjeringen.no: Strengere krav til kildesortering av avfall.

    Les mer

    Første kommune sertifisert etter nye felleskriterier

    Første kommune sertifisert etter nye felleskriterier:

    – Det oppleves enda mer relevant enn tidligere

    Hemsedal kommune er den første som ble sertifisert etter nye felleskriterier for kommuner og fylkeskommuner. Kommunen har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2009, men opplever nå at miljø- og klimaarbeidet har blitt både revitalisert, mer relevant og også bredere forankret i organisasjonen.

    Det er en klar forbedring med de nye felleskriteriene, det oppleves mer relevant, og det har også vært en fordel for oss å gå over til hovedkontormodellen, forteller Jørn Magne Forland som er miljørådgiver og Miljøfyrtårn-ansvarlig i Hemsedal kommune.

    Du skal jobbe med det som er viktig og det som er mindre viktig kan du se bort ifra.

    I mars neste år lanseres Miljøfyrtårns nye felleskriterier for kommuner og fylkeskommuner. Fem kommuner deltok i et pilotprosjekt for å gjennomføre sertifisering av hovedkontoret etter de nye felleskriteriene: Hemsedal, Sandefjord, Harstad, Tromsø og Helseetaten i Oslo kommune. Blant de fem pilotkommunene var Hemsedal kommune først ut i å bli sertifisert med de nye kriteriene. Nå er alle pilotkommunene sertifiserte.

    Fokuserer på det som er viktig

    Som miljørådgiver i en relativt liten kommune opplever Forland tidspress og til tider utfordring med å få avsatt nok tid til miljø- og klimaarbeidet.

    I motsetning til større kommuner, så har jo ikke vi egne miljøavdelinger og slikt, påpeker han.

    Forland forklarer at det særlig er én stor forskjell med de nye felleskriteriene, sammenliknet med tidligere.

    Det er en klar forenkling: De nye kriteriene er mer spissa og mer «to the point», sier han, og fortsetter: 

    Forland forklarer at mange av de kriteriene som var gjeldende tidligere føltes mindre relevante for noen. Som eksempel nevner han barnehager og skoler, og beskriver hvordan mye av arbeidet med å rapportere på HMS og liknende nå er overtatt av hovedkontoret.

    Dette var tidligere veldig omfattende for mange av skolene og barnehagene, og det opplevdes ikke alltid like relevant for hver enkelt enhet, sier den engasjerte miljørådgiveren.

    Han understreker samtidig at enhetene skal forholde seg til samme HMS-krav som tidligere, men ikke må bruke tid på å dokumentere dette i sertifiseringsarbeidet.

    FOTO fra Hemsedal kommune: Veslestølen mot sentrum.

    Færre kriterier enn tidligere

    I helse- og omsorgssektoren i Hemsedal, som nå holder på med å implementere nye kriterier, har man også merket endringene.  Forland forteller hvordan han ble paff da han så det nye kriteriesettet:

    Det var så få! Den erfarne miljørådgiveren ble så overrasket at han faktisk lurte på om det kunne være en feil, men at det viste seg fort at det var riktig. Det hadde blitt betydelig færre kriterier å forholde seg til for flere av enhetene.

    Noe av forklaringen handler om at det som er lovpålagt er tatt ut av kriteriene. I tillegg har man et større fokus på hva som er av størst betydning for hver enkelt sektor.

    Samtidig er det ingenting som er bedre enn det, for målet er jo ikke å rapportere på mest mulig, men å jobbe så bra som mulig. At det er en relevans og en motivasjon for de som faktisk jobber med dette er helt avgjørende, forklarer han.

    Jeg opplever at Miljøfyrtårn har blitt bedre på det nå, at de tar innover seg dette med vesentlighet i måleverktøyene.

    Bedre forankret på toppnivå i kommunen

    Da kommunen skulle sertifiseres på nytt, ønsket man at dette samtidig skulle forankres bedre i organisasjonen og også gå gjennom en politisk prosess.

    Nå trenger vi en revitalisering av miljøarbeidet i kommunen, og vi valgte å ta en sak om dette i rådmannens ledergruppe. Det var bred aksept om at vi skulle gå for dette, kan Forland fortelle.

    Han håper at det at hovedkontoret tar mer ansvar er noe som vil bære frukter fremover i hele organisasjonen.

    Ved å få løfte dette opp på et ledelsesnivå, fikk vi forankra på en enda bedre måte at dette er relevant og at dette er noe vi faktisk skal bruke tid på. Det er viktig for oss ansatte i en kommune som har stort arbeidspress fra før.

    Samtidig må alle enhetene gjøre en innsats de også, de kan ikke lene seg for mye tilbake, men det skal vi sørge for at ikke skjer. I den tida vi står i nå, med klima- og miljøkrise, så må vi holde fokus oppe på dette arbeidet. Så selv om det medfører merarbeid så oppleves det absolutt relevant, avslutter miljørådgiver Jørn Magne Forland.

    FAKTA

    Disse fordelene får kommuner som velger å bli Miljøfyrtårn:

    • Veiledning og hjelp til å få på plass en prosess for kontinuerlig forbedring på miljø – og løpende oppfølging av de mål og tiltak som iverksettes.
    • Forankring av miljøarbeidet og miljøledelse internt i kommunen, spesielt knyttet til utførelsen av miljøtiltak.
    • Digitalt styringsverktøy for å følge opp miljøarbeidet gjennom sentrale indikatorer (eks energi, avfall og ombruk, matsvinn, naturmangfold og arealbruk, transport, innkjøp m.m.).
    • Et klimaregnskap basert på innrapporterte data – og hjelp til å se hva som gir størst utslipp og hvor man bør iverksette tiltak videre.
    • En tredjeparts kontroll på at styring av miljøarbeidet fungerer og er i henhold til standarden (3-åring sertifisering).

    Slik blir du sertifisert

    Les mer

    Eierskapsmeldingen 2022-2023

    Eierskapsmeldingen 2022-2023

    Etterlengtede miljøforventninger til selskaper staten eier

    Det kom gode nyheter for klimaet og naturen da næringsministeren i høst la frem forventningene sine til selskaper eid av staten.

    Regjeringen vil framover stille tydeligere forventninger til statlig eide selskapers arbeid med klima og miljø, og bærekraft er tatt inn i målene for statens eierskap.

    Tydeliggjøringen er viktig og etterlengtet. Miljøfyrtårn har tidligere bedt om at staten må forvente at selskapene den eier om at de må føre klimaregnskap over direkte og indirekte klimagassutslipp, og at de har tydelige mål for reduksjon av utslippene. Dette er nå på plass. Regjeringen stiller tydelige forventninger til målsettinger, rapportering og åpenhet, og ikke minst til konkrete handlingsplaner som definerer hvordan virksomheten skal nå målene. Dette er klima- og miljøledelse i praksis.

    Stortinget har invitert til høring rett over nyttår. Miljøfyrtårn deltar. Hovedbudskapet vårt er tredelt:

    • Staten forventer at selskapenes klimamål skal være i tråd med Parisavtalen. Nå som en global naturavtale er på plass, bør statlig eide selskaper forventes å ha mål for naturmangfold og økosystemer som er minst i tråd med den internasjonale naturavtalen.
    • Forventningene til statlig eide selskaper vil ha konsekvenser forselskapenes verdikjeder. Effekten av å stille miljøkrav i innkjøp, for eksempel krav om miljøledelse, kunne vært tydeligere uttrykt i meldingen.
    • De statlig eide selskapenes læring fra arbeidet med klima og natur, må tilgjengeliggjøres for bredden av næringslivet.

    Les hele Miljøfyrtårns høringsinnspill her.

    Les mer

    ""

    Her er vinnerne av Årets Miljøfyrtårn 2022!

    Årets Miljøfyrtårn 2022:

    Her er vinnerne!


    For sjuende gang kårer vi Årets Miljøfyrtårn – en årlig konkurranse for å synliggjøre virksomheter som går foran og viser vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Målet med prisen er å inspirere enda flere virksomheter til grønn omstilling.

    I år har juryen vurdert nærmere 70 kandidater. Juryen består av: Ann-Kristin Ytreberg (administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – organisasjon og samfunn i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og Tord Dale (Virke).

    Dette er de tre utvalgte vinnerne:

    🥇 Årets Miljøfyrtårn 2022 – konsern og store virksomheter: Fretex Miljø AS 

    🥇 Årets Miljøfyrtårn 2022 – små og mellomstore virksomheter: Øyafestivalen AS 

    🥇 Årets Inspirasjon 2022: ASIA AS 

    Administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, er full av lovord om vinnerne:

    Jeg vil på vegne av juryen gratulere vinnerne så mye og ønske lykke til videre med det viktige arbeidet dere gjør! Dere har virkelig imponert oss, og er foregangsvirksomheter innen hver deres bransje.

    Ytreberg forteller at prisutdelingen er en hyggelig og viktig markering:

    Dette er årets høydepunkt for oss i Miljøfyrtårn. Vi er så stolte over alle de mer enn 9200 Miljøfyrtårn-virksomhetene som gjør en enormt viktig jobb for miljø og klima hver eneste dag. Denne kåringen gir oss en fin anledning til å dele ut priser til virksomheter som har utmerket seg spesielt med sin historie, og vist hvordan bærekraft kan være både bra og lønnsomt.
    Det er ikke tvil: Bærekraft er business!

    Viser viktigheten av samarbeid, nytenking og sirkularitet

    For å lykkes med grønn omstilling må virksomheter først og fremst ta egne grep, men det er minst like viktig å ta ansvar for å finne de gode løsningene og skape bærekraftig innovasjon sammen med andre aktører i bransjen. For eksempel vil det å kunne utvikle sirkulære forretningsmodeller avhenge av bredt samarbeid på tvers av verdikjeder. Her har Fretex vært en pådriver, forteller Ytreberg.

    Også Øya og Asia er viktige initiativtakere til bransjesamarbeid om bærekraft.

    Vi er rett og slett bedre sammen, forteller Ytreberg, og legger til en artig oppdagelse om årets vinnere:

    Faktisk, har både Øya og Fretex samarbeidet i en årrekke. Under årets festival ble det lagt opp til at artistene kunne donere sceneplagg og gjenstander til Fretex. I tillegg er ASIA blant tilbyderne av vegansk og bærekraftig mat på festivalen.

    Næringsministeren gratulerer

    Næringsminister Jan Christian Vestre lar seg også imponere over innsatsen til vinnerne:

    Gratulerer så mye til de tre vinnerne! For en næringsminister som nylig har lansert et grønt industriløft, er det gledelig å få hedre tre virksomheter som virkelig viser vei inn i grønnere tider. Lærdommen fra årets vinnere er at en kan være lønnsom og grønn i helt ulike hjørner av norsk økonomi.

    Se hele prisutdelingen med takkehilsen fra vinnerne og gratulasjonstale fra næringsministeren (14:46 min):


    Årets Miljøfyrtårn 2022 – Konsern og store virksomheter:

    Fretex Miljø AS

    I over 100 år har bærekraft stått i sentrum hos Fretex, og visjonen om å gi mennesker grunn til å tro på framtiden har blitt realisert på forbilledlig vis. Siden den første Fretex-butikken ble åpnet i 1971, har Fretex jobbet for arbeidsinkludering og for å bidra til et bedre miljø gjennom gjenbruk. Sirkularitet har alltid vært et kjernefundament i Fretex. Nå er det en helt sentral del av omstillingen Norge må gjennom for å nå klimamålet for 2050.

    Tross sin lange fartstid som Norges største bruktbutikkjede, har Fretex-butikkene måttet jobbe for å tilpasse seg markedet og tiltrekke kunder, og for å være relevant i en stadig voksende gjenbruksbransje. Siden 2013 har 35 butikker over hele landet blitt Miljøfyrtårn-sertifisert, og miljøledelse kombinert med sirkulærtenking har vært viktig for å heve virksomhetens miljøprestasjoner. Fretex utmerker seg som en viktig pådriver for å skape en bærekraftig bransje med økt sirkulær økonomi. 

    Dette er noe av arbeidet Fretex har lykkes med:

    Innsamling og gjenbruk:

    • Har 3600 innsamlingsbokser for tekstil, hvor de fleste har sensorer som overvåker volumet. Der hvor det ikke finnes innsamlingsbokser, kan Fretexposen brukes til å sende klær man har til overs fra Postens 1400 «Post i butikk»-lokasjoner over hele landet. Med dette er Fretex tilrettelegger for enkel og økt ombruk av klær, møbler og ting.
    • Har eget datasystem for kategorisering og merking av klær og lagerstyring.
    • Har egne biler som henter alt tøy fra innsamlingsboksene rundt om i landet.
    • Bruker tidsriktig teknologi for å spare energi og drive effektivt. Har montert sensorer i de aller fleste tekstilinnsamlingsbokser. Dette har ført til økt effektivitet, færre biler, mindre drivstoff-forbruk og lavere utslipp.
    • Jobber kontinuerlig for å videreutvikle butikk-konseptet sitt, og få enda flere til å se på det å kjøpe brukt som førstevalget.
    • Har etablert et effektivt innsamlingssystem, et godt samarbeid om innhenting flere steder i landet og klart å gjøre forretning på gjenbruk.

    Samarbeid og innovasjon:

    • Deltar aktivt i nettverk og i forskning- og utviklingsprosjekter for å utvikle nye sirkulære forretningsmodeller, og har dialog med politikere og andre aktører for å utforske mulige fremtidige løsninger.
    • Har gått i front sammen med bransjen for å finne løsninger for innsamling og gjenvinning av slitte tekstiler, og vært initiativtaker til et bedriftsnettverk med aktører fra ulike deler av tekstil- og teknologibransjen. Nettverket jobber for å skape en bærekraftig fremtid for tekstilnæringen, og har fått midler til innovasjonsprosjektet «Sirkulære tekstiler».
    • Jobber for at alle deler av tekstilbransjen skal ta ansvar, fra produsent til forbruker, blant annet med å gi riktig og viktig informasjon til publikum.

    Kontinuerlig forbedring:

    • Jobber kontinuerlig med styring og forbedring av interne prosesser i alle avdelinger, blant annet med å redusere avfall, kildesorteringsinstrukser, og få bedre kontroll på avfallet i hele virksomheten.
    • Har redusert det negative fotavtrykket gjennom forbedrede miljøaktiviteter i mange av bedriftens arbeidsprosesser.
    • Har de siste årene Miljøfyrtårn-sertifisert storparten av sine butikker på tvers av Norge (35 av 39 butikker er sertifisert), og hvor ansatte utviser svært positive verdier og gode holdninger til å jobbe med klima og miljø.

    Årets Miljøfyrtårn 2022 – Små og mellomstore virksomheter:

    Øyafestivalen AS

    Som en av landets største pop- og rockefestivaler, har Øyafestivalen i lang tid gjort seg bemerket både i Norge og internasjonalt for å sette standarden på hvordan et arrangement kan gjøres miljøvennlig. Men festivalen gir seg ikke der: Etter 20 i bransjen fortsetter Øya med aktiv nytenking, uttesting og samarbeid for å finne nye og enda mer miljøvennlige løsninger – og flytter grenser for å gjøre festivalbransjen mest mulig bærekraftig og sirkulær.

    Øyafestivalen er ikke mindre ambisiøs enn at den ønsker å være blant verdens mest miljøvennlige festivaler! For å klare dette jobber festivalen med tiltak i hele driften og i gjennomføringen av festivalen – hvert år, året rundt. Øyafestivalen er en foregangsvirksomhet som i aller høyeste grad leverer på det viktigste grunnprinsippet i et godt miljøledelsessystem: målrettet og kontinuerlig forbedring. Festivalen nøyer seg ikke med tingenes tilstand, men viser stor vilje til å få bukt med «bruk og kast»-løsningene som preger bransjen – og setter seg stadig nye mål og tiltak for å redusere sin miljøbelastning. Dette kan virksomheter innen alle bransjer lære av!

    Dette er noe av arbeidet Øyafestivalen har lykkes med:

    Smart emballasje:

    • Innførte gjenbruksglass i 2019 som har bidratt til å redusere avfallet med 4.2 tonn plast og gitt betydelig utslippsreduksjon.
    • Gjennomførte et forskningsprosjekt sammen med Norsk Institutt for Bærekraftsforskning (NORSUS) for å undersøke den reelle effekten ulike typer festivalglass har på klima.
    • Har brukt komposterbar matemballasje i flere år, og tok i bruk en ny variant i 2022 med lavere vekt, som reduserte avfallsfraksjonen med 54 %.

    Bærekraftig mat:

    • Over 90 % av maten på festivalen er økologisk (har gullmerket i økologisk matservering fra Debio).
    • Halvparten av menyen er kjøttfri. I 2022 ble antall boder som får tilby kjøtt redusert fra 50 % til 20 % i 2022. I tillegg var frivilligkjøkkenet 100 % kjøttfritt, samt at artistene kun fikk servert uutnytta kjøtt som kje.
    • Har inngått et samarbeid med Klimato for å klimamerke hvert eneste menypunkt på festivalen, og med det sikre at gjennomsnittsutslippet per rett er på nivå med hva WWF anbefaler for å nå FNs klimamål: har et gjennomsnitt på 0,5 kg CO2 per rett servert/solgt.

    Transport:

    • Har hatt en fossilfri anleggsplass siden 2019, og jobber videre for å bli utslippsfri innen 2025. Etter en kartlegging sammen med Asplan Viak er det lagt en strategi for hvordan festivalen kan bli helt utslippsfri, blant annet ved å fase ut anleggsmaskiner som går på fossilt drivstoff til fordel for fornybare løsninger.
    • Oppfordrer publikum til å benytte seg av miljøvennlig transport. Tilrettelegger for at besøkende skal kunne sykle, gå eller reise kollektivt til festivalområdet. De siste årene har 98 % av festivalens besøkende reist kollektivt.

    Avfall:

    • Har innført forbud mot artikler av engangsplast og giveaways.
    • Har gode systemer for innsamling og sortering. Alt avfall håndsorteres. I 2022 var sorteringsgraden på over 60 %, og avfallsmengden minimert med 28 %.
    • Samarbeider med Natur og Ungdom som står for sorteringen på festivalen.

    Samarbeid:

    • Er en del av det europeiske nettverket «Green Deal Circular Festival» som eneste norske festival; et samarbeid for å gjøre festivalbransjen bærekraftig og sirkulær innen 2025.
    • Har en rekke kontraktfestede miljøretningslinjer som både ansatte, sponsorer og leverandører må følge.
    • Samarbeider aktivt med både sponsorer, leverandører og kommune for å finne de beste bærekraftige løsningene for arrangementet.
    • Bidro i utviklingen av det første kriteriesettet for grønne arrangement i Miljøfyrtårn-ordningen.

    Innovasjon:

    • Bruker festivalen som en testarena for nye, bærekraftige løsninger og sirkulære gjenvinningssystemer, og setter ny standard på hva som er mulig (f.eks. gjenbruksglass, klimamerket meny).
    • Har de siste årene bidratt i utviklingen av «Green Producers Tool», et nytt klimaverktøy for kulturbransjen for å gjøre det enklere å måle utslipp fra festival, scene og filmproduksjon.
    • Fikk pris for verdens grønneste festival i bransjekåringen «A Greener Festival Award i 2020».

    Åpenhet og deling:

    • Bruker publikums stemme inn i bransjediskusjonen (gjennom publikumsundersøkelser). Her har det kommet frem at over 90 % synes det er viktig at en festival er miljøvennlig.
    • Bruker egne ressurser for å holde foredrag og drive veiledning for andre arrangører, som ikke nødvendigvis har evne til å betale for det. Snakker på konferanser både for egen bransje og andre bransjer, og driver mye informasjonsarbeid i egen flater, både under festivalen og digitalt resten av året.
    • Arrangerte miljøseminar i 2019.

    Årets Miljøfyrtårn 2022 – Inspirasjon:

    ASIA AS

    Det fasjonable spisestedet ASIA på Aker brygge har i flere år jobbet aktivt og målrettet for å være så bærekraftig som mulig, uten at det skal gå ut over kvalitet og spiseopplevelse. Tvert imot har restauranten vist at bærekraft gir nye muligheter for både business og fornøyelse: Gjestene får møte en spennende, bærekraftig matkultur bygget på moderne asiatisk fusjon, samtidig som egen drift blir mer effektiv og lønnsom.  

    Restaurantens ambisjon er at gjestene som kommer inn døren på ASIA skal oppleve at de gode valgene allerede er tatt for dem, og gjøre det enkelt å velge bærekraftig. Men ASIA tenker også større. Siden matproduksjon og matsvinn har betydelige miljøpåvirkninger globalt, brenner ASIA for å forandre hele matbransjen! Målet er å jobbe sammen med bransjen for å finne de klimavennlige og inspirerende løsningene. For å klare det er restaurantens miljømål godt forankret blant alle ansatte og engasjementet stort.

    Dette er noe av arbeidet ASIA har lykkes med:

    Utslipp:

    • Har redusert gjennomsnittlig utslipp per rett med over 40 prosent på to år, som tilsvarer ca. 50 tonn CO2 årlig (omtrent 12 % av de årlige utslipp i et normalår). De fleste rettene er innenfor FNs anbefaling for å nå klimamålene for 2030. Optimalisering av menysammensetting, redusert kjøttbruk, samarbeid med leverandører og målinger fra Klimato har i stor grad bidratt til de reduserte utslippene.
    • Er som første restaurant i verden anerkjent av FN gjennom «Climate Neutral Now Initiative» for å redusere utslipp og kompensere for de utslippene som ikke kan unngås.

    Bærekraftig mat:

    • Bruker miljø- og bærekraftige leverandører der det er mulig, inkludert økologiske og kortreiste råvarer. Har blitt Bronse-Debiosertifisert for høy andel økologiske råvarer, som én av få restauranter i Oslo.
    • Bruker ingen rødlistede fiskearter på menyen, og alt kjøtt som handles inn er økologisk og som regel dyrevelferdsmerket.
    • Siden 2015 har bruken av rødt kjøtt blitt redusert fra 11 % i innkjøp (regnet i vekt) til under 1 % i 2021.

    Informasjon til gjester:

    • Informerer gjestene om matens klimapåvirkning (CO2-utslipp), ved å merke alle rettene i menyen med utslippet det forårsaker. Tilgjengelig informasjon bidrar til at gjestene kan ta mer miljøbevisste valg.
    • Lager årlige bærekraftsrapporter hvor det de årlige miljøprestasjonene og statistikk presenteres (tilgjengelig via nettsiden). Målet med rapporten er at den skal være enkel å forstå for alle, gi god informasjon og inspirere andre til å innføre tiltak i sine virksomheter eller privat.

    Avfall og ombruk:

    • Veier og måler matsvinn hver dag, og jobber aktivt med menyutvikling for å redusere matsvinn.
    • Har redusert engangsbruken av flere driftsartikler for å redusere avfall. Blant annet sparer restauranten over 50.000 telys i året, 200.000 spisepinner, 50.000 sugerør, 15.000 glassflasker til mineralvann osv. Bruker i stedet oppladbare lys, gjenbrukbare spisepinner og vanndispenser-løsning.
    • Bruker nedbrytbare og resirkulerte take-away-bokser. I 2021 var ASIA med som pilotrestaurant i prosjektet «Evig sirkel», og var første restaurant i Norge testet ut gjenbrukbar take-away-emballasje. Dette kan bidra til å redusere engangsemballasje drastisk i fremtiden.

    Samarbeid:

    • Har vært initiativtaker til «Sustainable Food Norway (S-food)», en av de største nettverkene i Norge på tvers av bedrifter og organisasjoner i matbransjen – med over 40 bedrifter, institusjoner og universiteter som ønsker å jobbe sammen for en mer bærekraftig matbransje i Norge. Samarbeidet er viktig for å lære av andre og få gode synergieffekter i bransjen, og det har allerede ført til mange spennende prosjekter.
    • Har de siste årene holdt ulike foredrag om ASIA sitt miljø- og bærekraftsarbeid på konferanser.

    Arbeidsmiljø og forankring:

    • Driver opplæring av ansatte i bærekraft. F.eks. avholdes halvårlige personalmøter hvor det gjennomgås hva virksomheten gjør for å bidra til å være mer miljøvennlige og ha en positiv påvirkning på fremtiden.
    • Oppfordrer ansatte til å komme med innspill til tiltak, og inkluderer de ansatte i arbeidet med å sette opp rutiner ifm. ulike prosjekter.
    • Har egen leksjon om virksomhetens bærekraftsarbeid sin digitale opplæringsplattform og i personalhåndboken, i tillegg til at det avholdes egne kurs for «What is sustainability» i restauranten hvor man lærer om bærekraft.
    • Som en av få restauranter har ASIA et eget helseprogram for de ansatte, som tilbyr årlig helsesjekk, årlig influensavaksine, tilskudd til treningsmedlemsskap, tilskudd til naprapat/osteopat osv. Dette bidrar til å forebygge arbeidsskader og helseplager- i en belastende jobb, og reduserer sykefraværet.
    • Årlige medarbeiderundersøkelser viser at de ansatte har høy miljøbevissthet både på jobb og privat, og synes det er viktig at selskapet de jobber i er aktive med å jobbe mer miljøvennlig.

    Les mer

    Årets inspirasjon 2022 – finalister

    Hvem fortjener årets inspirasjonspris?

    Stem på din favoritt

    Nærmere 70 virksomheter er nominert i konkurransen Årets Miljøfyrtårn 2022. Nå kan du stemme på din favoritt i kategorien «Årets inspirasjon 2022». Les mer om de seks finalistene her – og vær med å avgjøre hvem som vinner!

    Les mer om konkurransen her.

    Avstemmingen er stengt

    Avstemmingen foregikk mellom mandag 28. november til fredag 2. desember kl. 16:00. 

    Se hvem som vant her. 

    Dette er finalistene:

    ASIA AS

    Restaurant

    Er du opptatt av bærekraft når du skal ut og spise? Restaurant ASIA på Aker brygge jobber aktivt for å være så bærekraftige som mulig – uten at det har gått ut over kvaliteten på mat og drikke. Snarere tvert imot, vil nok mange si.

    ASIA kan blant annet skilte med dette:

    • Redusert gjennomsnittlig utslipp per rett med over 40 prosent på to år, som tilsvarer ca. 50 tonn CO2 årlig. De fleste rettene er innenfor FNs anbefaling for å nå klimamålene for 2030.
    • Informerer gjestene om matens klimapåvirkning, ved å merke alle rettene i menyen med utslippet det forårsaker. 
    • Veier og måler matsvinn hver dag og jobber aktivt med menyutvikling for å redusere matsvinn.
    • Er opptatt av miljø- og bærekraftige leverandører. Har blitt Bronse-Debiosertifisert for høy andel økologiske råvarer.
    • Er som første restaurant i verden anerkjent av FN gjennom «Climate Neutral Now Initiative» for å redusere utslipp og kompensere for de utslippene man ikke kan unngå. 
    • Vært initiativtaker til «Sustainable Food Norway (S-food)», en av de største nettverkene i Norge på tvers av bedrifter og organisasjoner i matbransjen. 

    – Vi har et stort engasjement for at du som gjest skal føle at alle de gode valgene er tatt for deg når du kommer inn døren på ASIA. Nå håper vi at vi kan bidra til en mer ansvarsfull og bærekraftig restaurantbransje gjennom å finne klimavennlige og inspirerende løsninger sammen, sier Pernille Koppang Jøranli, Miljøfyrtårnansvarlig Asia AS.

    Les mer her


    Elementsør AS

    Betongvareindustri

    Kan bærekraft være lønnsomt? Betongvarefabrikken Elementsør AS har gjennom bevisste grep og en langsiktig plan klart nettopp det – de har oppnådd store besparelser for både miljøet og bunnlinja. Med et «top noch» moderne fabrikkanlegg, er Elementsør godt rigget for å møte det grønne skiftet. 

    Dette er noen av tiltakene Elementsør har lykkes med:

    • Har installert et stort solcelleanlegg på taket som produserte 99 000 Kwh i 2021. Utvides i 2023.
    • Er selvforsynt av alt vann til produksjon (og renhold i produksjonen) ved å samle opp regnvann på fabrikktaket. Null utslipp til naturen.
    • Gjenbruker nesten alt betongavfallet i produksjonen, og forsker på gjenbruk av betongslam som kalk-erstatning til jordbruket.
    • Jobber målrettet for å levere de grønneste betongelementene i Norge.
    • Utvikler nye ressursbesparende måter å produsere slanke elementer av høy kvalitet.
    • Bruker mye tid innad i betongbransjen og mot politikere for å informere om mulighetene og gevinstene med grønn tankegang innen betongindustrien.
    • Kåret til Årets Betongelement fabrikk i 2021/2022.
    • 20 prosent av medarbeiderne er rekruttert via NAV og andre arbeidsmarkeds-tiltak. Deltar i ressursgruppen « Flere i arbeid».

    – Elementsør skal fortsette sitt høye fokus på miljø, bærekraft og inkludering og fortsatt være leverandør av de grønneste betongelementene til norsk byggeindustri i fremtiden, sier Christian Berthelsen, daglig leder i Elementsør.

    Les mer her


    Vyrk AS

    Trearbeidende industri

    Visste du at det er mulig å pante et gammelt panel? Vyrk sitt slagord er “norsk miljøvennlig trevirke fra gulv til tak”, og de har nylig lansert verdens første panteordning for tre, kalt “Norsk Bærekraftpanel”.

    Panelet er kortreist, norsk, har et sirkulært livsløp og en kjerne av resirkulert materiale. Panteordningen forhindrer at panel brukes og kastes eller benyttes til brensel. Dette er det siste i rekken av miljøvennlige løsninger fra Vyrk:

    • De har inngått et samarbeid med Spilka og Inventas for utvikling av «Smarte vegger» til det nye regjeringskvartalet. Målet er å bygge rimeligere, raskere og mer bærekraftig ved bruk av industrialiserte byggesystemer. Dette vil kunne spare samfunnet for store summer – og det vil bedre det totale miljøavtrykket betydelig. 
    • Vyrk jobber kontinuerlig med forbedring av miljøprestasjoner, og for å redusere påvirkning på miljøet. Dette er blant annet gjort gjennom å søke løsninger på miljøutfordringer i samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer som NTNU og SINTEF, Statsbygg og myndigheter.
    • De ønsker å bli en totalleverandør av tre og tar sikte på å levere norsk finér og OSB-plater som ikke finnes i Norge i dag. Har etablert «Vyrk Innovasjon», som skal drive målrettet arbeid med å skape verdi av biobasert og sirkulær produksjon av treverk.
    • Vekker interesse hos unge gjennom engasjement i Trainee Innlandet og Ungt Entreprenørskap, samt å benytte studenter fra NTNU. 

    Vyrk ønsker å inspirere og være en pådriver til å drive bransjen fremover i en mer bærekraftig retning, ved å vise at bærekraft og lønnsomhet er noe som går hånd i hånd. Vi ønsker rett og slett å gripe mulighetene som det grønne skiftet gir oss og bidra til å gjøre en forskjell, sier Trine A. Rakstad, i Vyrk.

    Les mer her


    Bergseng bondegårdsbarnehage AS

    Barnehage

    Hvordan lærer barn egentlig best om bærekraft? Gjennom å leve i takt med naturen! Bergseng Bondegårds-barnehage er en liten privat bondegårdsbarnehage som satser stort på de små. Barnehagen er opptatt av å gi barna et naturlig forhold til og respekt for harmonien mellom mennesker, dyr og natur.

    Bare se her:

    • De har egen kjøkkenhage, med et utvalg av grønnsaker, poteter og bær, samt tilgang til en gammel, godt opparbeidet bær- og frukthage.
    • Barnehagen drives økologisk og serverer tre måltider daglig med råstoffer som er 90 prosent økologiske. 
    • Alt av matrester brukes enten til nye matretter eller til dyrefor. Alt av gress og grener fra gården brukes også til dyrefor til høns og geiter på gården.
    • De involverer barna i alle prosesser for at de skal få kunnskap om det yrende livet i komposthaugen. De er med på kompostering og spredning av kompostert jord – som gir næring for ny vekst i kjøkkenhagen, bær- og frukthagen.
    • Barna er med å dyrke, stelle og høste inn grønnsaker, frukt og bær, egg og kjøtt – og med å tilberede råvarene til lunsj/middag.

    – Kunnskap om bærekraftig mat og det levende livet står sentralt i det pedagogiske opplegget, og skal gi barna livslang læring om reisen fra «jord til bord til jord». Her får barna verdifulle ferdigheter de kan nyttiggjøre videre i egne liv, sier Mette Tøfte-styrer, administrativ-og pedagogisk leder i Bergseng bodegårdsbarnehage.

    Les mer her


    Moss havn KF

    Havn

    Hvordan kan en havn egentlig bidra til det grønne skiftet? Dette er kanskje ikke helt åpenbart for alle, men Moss havn har inspirert oss ved å arbeide fremtidsrettet, aktivt og målrettet for miljøvennlig transport.

    Moss Havn er ambisiøse og har et tydelig mål om å være nullutspillshavn innen 2030. De er godt i rute for å nå dette.

    Dette er noen av tiltakene Moss Havn har lykkes med:

    • Det benyttes kun fossilfrie biler i havnedriften; det inkluderer el-bil, biogass-lastebil, elektrisk hjullaster, samt elektriske sykler – også lastesykkel. I år kommer også elektriske semitrailere som brukes til og fra havna av ASKO og andre kunder.
    • Havna har åpnet en banebrytende droneterminal sammen med ASKO som gjør havna i stand til å ta imot autonome, elektriske sjø-droner for trafikk over fjorden!
    • De har arbeidet målrettet med tiltak som reduserer og fjerner CO2-utslipp, deriblant gjennom oppvarmingskilder og mindre energiforbruk i effektive bygg
    • I tillegg er det gjennomført flere tiltak for å redusere støy, bygge en kompakt byhavn og prioritere areal til aktivitet som må være sjønært.

    Vi er stolte av arbeidet vårt og ser frem til at næringslivet i regionen skal kunne flytte gods fra vei til sjø og bane – helt uten utslipp, sier Øystein Høsteland Sundby, havnesjef ved Moss havn.

    Les mer her


    Østlandsterminalen (Posten Norge AS)

    Veitransport

    Posten skal frem! Visste du at alle de små postbudbilene til Posten nå er elektriske? Eller at over 70 prosent av de ansatte på Norges største brevsorteringsanlegg reiser kollektivt til jobb?

    Postens Østlandsterminal er et moderne bygg med flere smarte og miljøeffektive løsninger innen energi og avfall og transport.

    Men Posten gjør mer enn å satse stort på elektrifisering av kjøretøy og grønn mobilitet blant ansatte.

    Her er noen eksempler:

    • Med 1500 ansatte og en produksjonshall på 35000 m2, 76.000 m2 totalt, er HMS satt øverst på agendaen for å sikre en mest mulig miljøvennlig produksjon av brevpost til hele landet.
    • Distribusjon av post til kundenes postkasser i området rundt terminalen utføres av elektriske kjøretøy slik at kundene får grønne leveranser.
    • Er i gang med elektrifisering av lastebiler og ladestruktur til disse.
    • Investert i smarte systemløsninger for energioptimalisering, inkludert styring og regulering av ventilasjon, CO2 og varme basert på utplasserte sensorer. Varme og kjøling blir primært hentet fra dype energibrønner under terminalen.
    • Byttet ut alle 1230 armaturer i produksjonshallen med LED-armaturer, samt skiftet til LED-pærer i andre deler av anlegget

    Alle de grønne valgene gjøres for at arbeidsplassen skal være attraktiv for medarbeiderne og at arbeidsplassen blir konkurransedyktig også i fremtiden, sier Bente Myrvold, Fagsjef HR/HMS i Posten.

    Les mer her


    Stem på din favoritt her!

    Les mer

    Kommentarer til statsbudsjettet 2023

    Våre kommentarer til:

    Statsbudsjettet for 2023

    Torsdag 6. oktober la regjeringen frem forslaget til statsbudsjett for 2023. Her er Miljøfyrtårns kommentarer til budsjettet.

    For første gang ble det lagt frem et eget klimastyringsverktøy med statsbudsjettet. Verktøyet, også kalt «Grønn bok», skal være et rammeverk for alle departementenes klimastyring. Det inneholder en statusrapport og en plan for videre utslippsreduksjoner.  Dette er et viktig grep fra regjeringen, selv om det må forbedres for å kunne fungere som et førende verktøy på tvers av departementene. 

    Glad for tydelig tale fra Nærings- og fiskeridepartementet …

    Det er tydelig at klima og miljø nå er prioritert i flere av departementenes budsjetter. «I 2030 skal Norge ha gjennomført betydelige kutt i klimagassutslippene.» Slik åpner budsjettforslaget under Nærings- og fiskeridepartementet. Miljøfyrtårn er glad for tydelig tale fra departementet. I praksis betyr det at bedrifter fremover må vise at de bidrar på veien til lavutslippssamfunnet for å få offentlig støtte til utviklingsprosjekter.

    … men savner satsing på grønn omstilling blant de mindre bedriftene

    Nær halvparten av ansatte i norsk næringsliv jobber i en liten eller mellomstor bedrift, og deres arbeidsplasser er avhengige av at bedriftene henger med i den grønne omstillingen. Miljøfyrtårn mener regjeringen må gjøre det lettere for mindre bedrifter å ta plass på veien mot lavutslippssamfunnet.

    – Mange bedriftsledere har vilje til å sette i gang, men vet rett og slett ikke hvor de skal starte. Vi frykter et B-lag i norsk næringsliv der mange av de mindre bedriftene taper konkurransekraft fordi de ikke evner å henge med i den grønne omstillingen, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

    – En grønn satsing for små og mellomstore bedrifter bør blant annet inneholde lavterskel støtteordninger for de som ønsker å ta del i den grønne omstillingen. Støtte til å innføre klima- og miljøledelse kan være en praktisk inngang med stor effekt. Det hjelper næringslivet å komme i gang, fortsetter hun.


    Miljøfyrtårn ber Stortinget reversere kutt til kommunene og stans av elbilfordeler

    Budsjettforslaget er omtalt som et av de verste for el-bilsatsingen, som blant annet gjør det dyrere å investere i el-varebiler. Miljøfyrtårn mener det er for tidlig å kutte i fordelene, særlig for el-varebiler. Vi frykter at det ikke vil lønne seg å skifte til nullutslippskjøretøy for bedrifter med lave marginer.

    Regjeringen foreslår også å avvikle Klimasatsordningen der kommuner har kunnet søke om midler til klimatiltak. Klimasats-midlene har særlig vært viktig for mindre kommuner, som blant annet har fått midler til å styrke samarbeidet med andre kommuner for å skaffe nødvendig klima-kompetanse, og inngå samarbeid for å redusere egne utslipp.

    – Dette er bakvendt-politikk. Vi har lenge visst at det ville bli et stramt budsjett, men forventningene til klima-satsingen har vært høy. Det er veldig overraskende at regjeringen foreslår å kutte i to tiltak det er bred enighet om at gir stor positiv klima-effekt. Vi har ikke råd til å bremse den positive utviklingen i el-varebilmarkedet og i lokale klimasamarbeid og -tiltak nå, sier Ytreberg.


    Legge til rette for klimaregnskap i næringlivet

    Klimaplanen som ble lagt fram sammen med statsbudsjettet, understreker at det er viktig at alle bedrifter, både store og små, har oversikt over klimagassutslipp fra både drift og verdikjede. 

    Å ha oversikt over utslippene sine, er en forutsetning for å vite hvor skoen trykker og kunne redusere utslipp der det monner.  

    Næringslivet, i likhet med offentlig sektor, bør bruke mest mulig ressurser på løsninger og tiltak for faktisk å redusere utslippene. Ikke på selve rapporteringen.  

    Miljøfyrtårn mener det vil være en god investering å gjøre formler for beregning av klimagassutslipp – såkalte utslippsfaktorer – til et offentlig gode.  Vi anbefaler også å investere i brukervennlige verktøy for klimaregnskap. Her er Miljøfyrtårn den mest brukte aktøren, sier Ytreberg. 


    Høye forventninger til grønne offentlige anskaffelser

    Budsjettforslaget bekrefter det Næringsministeren tidligere har varslet: Et forslag om endring av regelverket for offentlige anskaffelser og en gjennomgang av veiledningen til innkjøpere.

    Miljøfyrtårn ser frem til høringen, og er særlig spent på forslagene til minimumskrav til miljø. Vi håper den praktiske veiledningen til offentlige innkjøpere blir soleklar: Klima og miljø-hensyn må kobles direkte til «effektiv bruk av samfunnets ressurser», som er selve hovedmålet for regelverket for offentlige anskaffelser.

    – Det bør for eksempel være et eksplisitt mål for offentlige innkjøpere å stimulere til grønn omstilling i næringslivet gjennom å premiere grønne leverandører. Det vil fremme sunn, grønn konkurranse. For eksempel bør krav om klimaregnskap og dokumenterte klima- og miljømål oftere rettes mot leverandøren, ikke bare prosjektet, og innkjøpere bør ha lav terskel for å stille krav om miljøledelse, sier Ytreberg.

    – I dag opplever vi at mange er redde for å stille miljøkrav til leverandørene. Den praktiske veiledningen må tydelig vise at det er innenfor loven, avslutter hun.

    Les mer

    ""

    Våre innspill til Klimautvalget 2050

    Våre innspill til:

    Klimautvalget 2050

    PHOTO: SHUTTERSTOCK

    Klimautvalget 2050 skal utrede hvilke veivalg Norge møter på veien til å bli et lavutslippssamfunn innen 205. Før sommeren presenterte utvalget ti sentrale temaer for beslutningstaking og samfunnsutvikling de neste 28 årene.

    Les rapporten til Klimautvalget 2050 her.

    Miljøfyrtårn mener at utvalget formidler alvoret og omfanget av den forestående omstillingen av samfunnet på en god måte. Vi har også delt refleksjoner om klimaomstillingen frem mot 2050 med et særlig fokus på grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter (SMBer), ambisjonsnivået for grønne offentlige anskaffelser og klima- og miljøledelses rolle i omstillingen.

    Les hele innspillet vårt til Klimautvalget her. Under har vi oppsummert våre innspill:

    Omstillingsvilje og -evne blant små og mellomstore bedrifter

    Over halvparten av alle ansatte i norsk næringsliv jobber i små og mellomstore bedrifter (SMB), og de står samlet for nær halvparten av den årlige verdiskapningen i næringslivet.  Å legge til rette for grønn omstilling blant SMBene er helt nødvendig for utslippsreduksjonene i seg selv, men også for den sosiale bærekraften i omstillingen vi skal gjennom. SMBene vil kunne møte store problemer på mellomlang sikt, om de ikke evner å omstille seg i tide. Mange bedriftseiere viser vilje til omstillingen, men en del ser ikke relevansen for egen bedrift og mange vet ikke hvor de skal starte. Dette er noen av våre innspill til hvordan myndighetene kan fremme omstillingsviljen og -evnen blant SMBene:

    • Legge særskilt til rette for en tidlig og gradvis omstilling blant SMBer. Dette kan forhindre at SMBene blir hengende etter som et «B-lag» og får en brå og mulig svært kostbar omveltning senere.
    • Innføre et standard vurderingspunkt i alle beslutningsprosesser om hvordan politikken vil bidra til å støtte opp under grønn omstilling blant SMBene.
    • Synliggjøre muligheter for å skape grønn lønnsomhet og grønne arbeidsplasser.
    • Forberede næringslivet på kommende krav og regelverk, blant annet ved å gjøre informasjon, verktøy og ressurser for grønn omstilling lettere tilgjengelig.

    Klimaregnskap er en grunnplanke for å redusere forbruksrelaterte utslipp 

    Miljøfyrtårn støtter utvalgets fokus på forbruk og dets konklusjon om at vi må se vårt eget klimaavtrykk i et større perspektiv: Vi må ta ansvar også for utslipp vi forårsaker gjennom eksport og import.

    Et godt klimaregnskap gir en en oversikt over klimagassutslippene vi forårsaker, og er en forutsetning for å kunne ta ansvar for effektiv reduksjon. Kanskje bør det også stilles krav til større næringslivsaktører om tallfestede utslippsmål, inkludert indirekte utslipp, og konkrete tiltak for å redusere disse.

    Fra 2026 vil klimaregnskap bli obligatorisk også for små virksomheter. Miljøfyrtårn ønsker lovpålagt klimaregnskap velkommen, og mener det er gjennomførbart også for SMBene. Men kravene må følges av verktøy til å oppfylle dem. Vi mener myndighetene kan ta en større rolle i å forberede næringslivet på kravet ved å

    • Etterspørre klimaregnskap fra leverandører til det offentlige allerede nå. Det vil være en myk tilnærming som gir leverandørmarkedet insentiver til å komme i gang med å beregne og redusere klimagassutslippene sine. 
    • Gjøre standardformler for beregning av klimagassutslipp fra mye brukte aktiviteter, såkalte omregningsfaktorer, gratis tilgjengelig. Dette bør kombineres med tilgjengelig verktøy til å beregne utslippene. Så kan virksomhetene sette inn støtet på å faktisk redusere utslippene.

    Våge å bruke sprengkraften som kan ligge i offentlige anskaffelser

    Det er bred enighet om at offentlige anskaffelser er et viktig verktøy i å fremme grønn omstilling av samfunnet. Under dagens lovverk må innkjøper vurdere når det er relevant med miljøkrav. Vi hører dermed om innkjøpere som lar være å stille klima- og miljøkrav fordi de er redde for å bli felt for dette i Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA). Kanskje innkjøpers risiko burde snus ved at innkjøper heller vurderer når det ikke er relevant med miljøkrav. Miljøfyrtårn mener at:

    • Det bør være et eksplisitt mål for offentlige innkjøpere å stimulere til grønn omstilling i næringslivet gjennom å premiere grønne leverandører. Det vil fremme sunn, grønn konkurranse. For eksempel bør krav om klimaregnskap og dokumenterte klima- og miljømål oftere rettes mot leverandøren, ikke bare prosjektet, og innkjøpere bør ha lav terskel for å stille krav om miljøledelse.
    • En revisjon av lovverket bør eksplisitt knytte klima og miljø til lovverkets hovedformål om effektiv bruk av samfunnets ressurser.

    Systematikk og prinsipper for grønn omstilling: Klima- og miljøledelse  

    Grønn omstilling av samfunnet krever kreativitet, risikovilje og offentlige garantiordninger for de som legger seg i front. Det krever en overordnet plan, tydelige signaler om hvor vi skal og systemer og rutiner for å skape automatikk i å vurdere og måle klima- og miljøhensyn i alle beslutninger på alle nivåer i samfunnet. Vi mener bruk av klima- og miljøledelse bør være førende for myndigheter og næringsliv i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Dette fordi:

    • Klima – og miljøledelse innebærer å ha rutiner og systemer for å kontinuerlig redusere negativ og forbedre positiv påvirkning på klima og miljø. Det kan også være et verktøy for å trigge innovasjon.
    • Miljøfyrtårn erfarer at gode system for miljøledelse gir virksomheter innsikt i positiv og negativ miljøpåvirkning og erkjennelse av hvilke grep som er mest effektive i den enkelte bedrift og på hvert enkelt kommunalt tjenestested, og samtidig kan gi lønnsomhet og bedre måloppnåelse.
    • God klima- og miljøledelse omgjør høye ambisjoner til praktiske målrettede tiltak, jevnlig evaluering og forbedring.
    • Innføring av gode systemer for klima- og miljøledelse blant små og store aktører i privat og offentlig sektor vil kunne hjelpe samfunnet gjennom den grønne omstillingen.
    • Miljøledelse fordrer også sterk forankring i ledelse og styre, og involvering av alle ansatte og eventuelt andre relevante interessenter. Det kreves åpenhet og innsyn i alle miljø- og klimadata.

    Les mer

    ""

    Årets Miljøfyrtårn 2022

    Årets Miljøfyrtårn 2022

    Kåringen av Årets Miljøfyrtårn 2022 er nå i gang!

    Vi leter etter gode kandidater blant over 9000 Miljøfyrtårn-virksomheter over hele landet.

    Engasjerte Miljøfyrtårn-virksomheter som jobber smart med klima- og miljøforbedring er viktige forbilder og stor inspirasjonskilde for andre virksomheter og for et bærekraftig samfunn. I tiden vi står i, med stadig økende klima- og naturkrise, er det spesielt viktig å gi oppmerksomhet til de som satser på miljøledelse og grønn omstilling. Vi håper så mange som mulig deltar i konkurransen for å dele sine prestasjoner og erfaringer, sier adm.dir. i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.    

    Om konkurransen

    Årets Miljøfyrtårn er en årlig konkurranse for å synliggjøre virksomheter som går foran og viser vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Målet med prisen er å inspirere enda flere norske virksomheter til handling og til å øke farten på den grønne omstillingen.

    Vi ønsker å motta nominasjoner fra alle typer små eller store Miljøfyrtårn-virksomheter, både innen privat og offentlig sektor, og fra ulike bransjer. Virksomhetene bør fremstå som et forbilde eller inspirasjon gjennom sitt klima- og miljøarbeid, og må kunne vise til:

    • gyldig Miljøfyrtårn-sertifikat
    • forbedring av sine miljøprestasjoner
    • systematisk arbeid med å redusere egen miljøpåvirkning
    • resultater/tiltak som har hatt god miljøeffekt eller ført til spesielt inspirerende grønne løsninger, endringer eller bærekraftig verdiskaping – et fyrtårn som utmerker seg på miljø innen sin bransje
    • synlighet som Miljøfyrtårn (god ambassadør)

    Priskategorier

    Følgende priser deles ut til den beste private, statlige eller kommunale virksomheten innenfor følgende kategorier:

    • Årets Miljøfyrtårn 2022 – konsern og store virksomheter
    • Årets Miljøfyrtårn 2022 – små og mellomstore virksomheter
    • Årets inspirasjon 2022 – alle virksomheter (publikumspris) 

    I år som i fjor kan publikum være med å bestemme hvem som fortjener prisen «Årets inspirasjon». I perioden 28. november til 2. desember vil aktuelle kandidater, som juryen* har valgt ut, bli presentert på våre sosiale medier og nettside. Publikum får mulighet til å stemme på sin favoritt, og kandidaten med flest publikumsstemmer vinner prisen «Årets inspirasjon».

    Vinnerne av de to øvrige prisene kåres av juryen alene. Miljøfyrtårn kontakter finalistenes Miljøfyrtårn-sertifisører og eventuelt andre aktuelle referanser, for å kvalitetssjekke prestasjonene før vinnerne kåres.

    Prisutdeling

    De tre vinnerne offentliggjøres under en digital prisutdeling 14. desember 2022.

    Vinnerne vil få et synlig bevis på at de er tildelt prisen, og kan bruke titlene i sin markedsføring. I tillegg vil de få hederlig omtale i Miljøfyrtårns digitale kanaler, samt eksponering i nasjonal markedskampanje med Miljøfyrtårn.

    *Jury
    Kriteriene er vedtatt av en fagjury som skal kåre vinnerne. Juryen består av: Ann-Kristin Ytreberg (daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – organisasjon og samfunn i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og styremedlem Tord Dale (VIRKE).

    Hvem kan nominere?

    Alle kan nominere virksomheter de mener utmerker seg som et Miljøfyrtårn og fortjener pris, både ansatte/interne i en virksomhet, og eksterne. 

    Konsulenter og sertifisører, eller andre som har kjennskap til virksomhetens miljøarbeid oppfordres spesielt til å nominere gode virksomheter. 

    Kontakt post@miljofyrtarn.no ved spørsmål.

    Nominasjonsfristen var 26 oktober 2022. (nominasjonen er stengt).

    Les mer

    ""

    Lansering: Nye sertifiseringskriterier for eiendomsbransjen

    Lansering: Nye sertifiseringskriterier for eiendomsbransjen

    – Ringvirkningene vil ha enorm betydning!

    Miljøfyrtårn har lansert helt nye sertifiseringskriterier for eiendomsbransjen, som hovedsakelig er rettet mot eiendomsutviklere, eiendomsbesittere og eiendomsforvaltere. Målet med kriteriene å skape konkret og kontinuerlig forbedring på de viktigste miljøaspektene til eiendomsvirksomheter.

    Det er gledelig nyheter, ikke bare for eiendomsbransjen som har etterspurt mer spissede kriterier, men også for Miljøfyrtårn som har jobbet lenge med å få dette ut til markedet. Eiendomskriteriene er en forlengelse av nye felleskriterier, som ble lansert i juni 2022. Med dette kan vi nå tilby eiendomsbransjen enda mer relevante og konkrete kriterier og verktøy – og et effektivt system for miljøledelse.

    Profilbilde av adm.dir. i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

    Ann-Kristin Ytreberg, adm.dir. i Miljøfyrtårn har stor tro på effekten av lanseringen:

    – Eiendomsbransjen spiller en nøkkelrolle i å få ned klimautslippene i Norge. Heldigvis ser vi at noen viktige aktører i bransjen allerede tar tak innen miljø og bærekraft. Mange flere ønsker å bidra, men vet kanskje ikke helt hvordan de skal komme i gang med omstillingen. En Miljøfyrtårn-sertifisering, med relevante kriterier rettet mot bransjen, vil hjelpe eiendomsaktører med å redusere miljøbelastningen tilknyttet sine eiendommer. Samtidig vil det stimulere til grønn omstilling i alle deler av virksomheten, samt hos kundene (leietakere). Ringvirkningene av at flere aktører er en del av løsningen vil ha enorm betydning!


    M
    iljøledelsessystem en viktig brikke

    Flere sentrale aktører i bransjen har vært bidragsytere i utviklingen av de nye kriteriene. Blant dem er Miljøfyrtårn-sertifiserte Entra, et av Norges ledende eiendomsselskaper med et sterkt og langsiktig miljøengasjement. Teknisk sjef i Entra, Tajma Lozo, kommer med følgende lovord om lanseringen:

    – Som et ledd i vårt arbeid med miljø i hele virksomheten, er et miljøledelsessystem en viktig brikke. Ved å definere mål og tiltak for klima- og miljøpolicy i egen organisasjon – fra innkjøp, marked, utvikling/R&D, informasjon/kommunikasjon, prosjektavdeling og HMS, har vi sørget for å ha større påvirkningsmuligheter innen det grønne skiftet. Det nye kriteriesettet for eiendomsbransjen skal kunne underbygge alt dette og gi større rom for miljøarbeid hos hver enkelt aktør. Det vil også åpne opp for at eiendomsbesitter har dialog med leietakerne for å avklare de reelle behovene for klima- og miljøtiltak og forbedringer på eiendommen.

    Teknisk sjef i Selvaag eiendom, Thomas Thorstensen, hiver seg på bølgen av begeistring:

    De nye kriteriene i Miljøfyrtårn er godt tilpasset eiendomsbransjen, og er et verdifullt verktøy i vårt arbeid med å skape bærekraftig drift og utvikling av våre bygg. Byggeiere og leietakere har et stadig økende fokus på miljø og Miljøfyrtårn bidrar til økt samarbeid for å skape de gode resultatene.

    Takk!

    I tillegg til en rekke virksomheter, har flere miljøfyrtårnkonsulenter også vært involvert i utviklings-prosessen til det nye kriteriene. Miljøfyrtårn retter en stor takk til alle bidragsytere, og spesielt til Magne Hvilen, som har bidratt sterkt med både prosjektledelse og bransjefaglig kompetanse.

    Les mer

    Bilde av norsk landskap med fjell og fjord

    Oppfordring til Klimautvalget 2050

    Vår oppfordring til Klimautvalget 2050

    Klimautvalget 2050 har fått i oppgave å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Da skal de norske utslippene være 90-95 prosent lavere enn de var i 1990.

    FOTO: Shutterstock

    Miljøfyrtårn har sendt dette innspillet til Klimautvalget 2050, der vi ber utvalget se særlig på grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter og miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor.

    Her kan du lese hele innspillet vårt til Klimautvalget:

    Stiftelsen Miljøfyrtårn vil gratulere utvalget med utnevnelsen. Miljøfyrtårn er den mest brukte ordningen for miljøsertifisering i Norge. Ordningen skal bidra med positiv miljøeffekt gjennom konkrete tiltak i virksomhetene. 8000 virksomheter i privat og offentlig sektor er miljøfyrtårnsertifisert, hvorav nær halvparten er små og mellomstore bedrifter. Våre stiftere er partene i arbeidslivet (LO, NHO, Virke og SMB Norge), KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner. 

    Vi vil rette oppmerksomheten deres mot to områder vi mener det er avgjørende at utvalget behandler. Begge vil være vesentlige for å oppfylle utvalgets formål om å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050 med effektiv ressursbruk, kostnadseffektivitet og et konkurransedyktig næringsliv, og der naturmangfold bevares. 

    1. Grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter  

    Offentlig debatt og grønn politikk for norsk næringsliv har et overveldende fokus på industrien, eksportbedrifter og de store aktørene. Lite i den grønne virkemiddelpolitikken er rettet mot de små og mellomstore bedriftene (SMBene). Miljøfyrtårn mener det er til hinder både for en effektiv vei mot lavutslippssamfunnet og for konkurranseevnen i norsk næringsliv. Potensialet for redusert klima- og miljøavtrykk og risikoen forbundet med ikke å ta del i det grønne skiftet, vil variere mellom bransjer. Men små bedrifter har også en rekke felles utfordringer som ikke møtes av bransjespesifikke tiltak alene. 

    SMBene utgjør den store majoriteten i norsk næringsliv: 95 prosent av alle bedrifter i Norge har under 50 ansatte, og hele 98 prosent av bedrifter har under 100 ansatte. Disse står for over 40 av omsetningen og over 60 prosent av sysselsettingen i næringslivet.1  

    Mer enn seks av ti SMBer opplever at de i liten grad tar del i det grønne skiftet. Det viser en rapport om små og mellomstore bedrifters rolle i det grønne skiftet, utarbeidet på oppdrag for Klima – og miljødepartementet.2 En nylig undersøkelse om bærekraft i handels- og tjenestenæringen utført av Opinion på oppdrag fra Virke, viser at små og mellomstore virksomheter har kommet kortere i arbeidet med å bli bærekraftige enn de store virksomhetene.3 Det mangler gode analyser av SMBers klima- og miljøpåvirkning, og vi er ikke kjent med beregninger av hvor store utslipp SMBene står for og hvilke muligheter som ligger i målrettede tiltak. Men en må kunne anta at SMBene har et betydelig potensial til å redusere næringslivets miljø- og klimaavtrykk. De har dessuten stor påvirkningskraft på privatpersoner og næringsdrivende kunder og leverandører.  

    Den lave deltakelsen fra SMBer i den grønne omstillingen av samfunnet, utgjør en næringspolitisk risiko. Hele næringslivet vil framover måtte forholde seg til et endret konkurransebilde. Investorer og kunder vil stille høyere klima- og miljøkrav, og prisen på utslipp, avfall og produksjon av varer med skadelig klima- og miljøpåvirkning vil øke. Etter hvert som store bedrifter pålegges strengere klima- og miljøkrav, vil de trolig stille tilsvarende krav til underleverandører. Slik vil presset for grønn omstilling øke i alle ledd, særlig for typiske leverandørbedrifter. Strengere krav og reguleringer kan legge et nødvendig press på disse bedriftene, men for mange vil omstilling kreve at myndighetene legger til rette blant annet i form av kompetanseheving og økonomiske støtteordninger. Miljøfyrtårn frykter at mange av SMBene mister konkurransekraft uten bedre rammevilkår for grønn omstilling i dette segmentet av næringslivet. 

    Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å  

    • Gjennomføre en selvstendig analyse av evnen til og virkningen av grønn omstilling i SMBer, inkludert bedrifter som ikke er typiske leverandørbedrifter. Med grunnlag i analysen, anbefale politiske virkemidler for å sette fart på den grønne omstillingen blant SMBene. 
    • I andre relevante tematiske analyser og vurderinger, inkludere SMBenesrolle og mulige tiltak for grønn omstilling blant SMBer. 

    2: Miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor 

    Målrettet styring med virkningsfulle tiltak er avgjørende for å nå klimamålene på en ressurs- og kostnadseffektiv måte. Ikke bare fra myndighetene side, men hos store og små aktører i privat og offentlig sektor. Miljøledelse handler om systematisk og kontinuerlig reduksjon av virksomhetens miljø- og klimapåvirkning. Det er et verktøy for å kartlegge og vurdere eget miljø- og klimaavtrykk, definere vesentlige innsatsområder og sette inn effektive tiltak der virksomheten har det største potensialet for miljø- og klimagevinst. Miljøledelse gir den enkelte virksomhets ledelse et verktøy for å jobbe helhetlig, systematisk og langsiktig for å redusere klima- og miljøpåvirkning oppover og nedover i verdikjeden og fra egen drift.  

    Effektiv styring mot lavutslippssamfunnet krever også at hver aktør har kunnskap utslippene den forårsaker; både i egen drift og så langt utover i verdikjeden som det lar seg gjøre. Utarbeidelsen av et godt klimaregnskap er en sentral del av miljøledelse, og det gir denne oversikten. Klimaregnskap er et styringsverktøy som viser hvilke områder som drives effektivt med tanke på klimagassutslipp, og hvor en bør sette inn tiltak for å unngå unødvendig ressursbruk.  

    Samfunnsnytten av klimaregnskap er størst når de er standardisert og dermed sammenlignbare. Standardiserte klimaregnskap krever at nasjonale myndigheter definerer et felles rammeverk. Rammeverket må blant annet definere minstekrav for hvilke aktiviteter som skal inngå i klimaregnskapet. Det må også definere formlene virksomheter skal benytte for å beregne klimagassutslippene knyttet til disse aktivitetene, såkalte utslippsfaktorer.4 Norge har per i dag verken påbud om klimaregnskap eller et standardisert rammeverk for beregning av utslipp. 

    Miljøledelse og klimaregnskap legger grunnlaget for at hver enkelt aktør kan gjennomføre vesentlige tiltak der potensialet for klima- og miljøgevinst er størst. Der klimaregnskap er standardisert og miljøledelse er tredjeparts-sertifisert, vil det hjelpe investorer, kunder, forskere og andre interessenter å sammenligne aktører og ta klimabevisste valg. Standardisering og tredjepartssertifisering vil også gjøre grønnvasking vanskeligere.   

    Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å  

    • Gjøre en vurdering av hvordan bruk av miljøledelse med klimaregnskapi offentlig og privat sektor vil fremme effektiv ressursbruk og kostnadseffektivitet på veien mot lavutslippssamfunnet. 
    • Vurdere nytten av obligatorisk og standardisert klimaregnskap for offentlige og private virksomheter av en viss størrelse. Se til Storbritannia som har utarbeidet en standardisering av klimaregnskap, og vise nytten det vil ha dersom norske myndigheter gjør det samme. 

    Utvalget ber også om innspill til hvordan nyttige rapporter vil se ut. Vi oppfordrer utvalget til å komme med praktisk rettede rapporter med konkrete forslag til handling. Miljøfyrtårn ønsker utvalget lykke til med det forestående arbeidet og ser frem til å ta del i dialogen.  

    Grafisk promobilde for konkurransen Årets Miljøfyrtårn 2021

    Her er finalistene til Årets inspirasjon 2021

    Stem på din favoritt

    Hvem fortjener årets inspirasjonspris?

    Nærmere 60 virksomheter er nominert i konkurransen Årets Miljøfyrtårn 2021. Nå kan du stemme på din favoritt blant åtte utvalgte finalister i kategorien «Årets inspirasjon 2021», og være med å avgjøre hvem som vinner.

    Årets Miljøfyrtårn er en årlig konkurranse for å synliggjøre virksomheter som går foran og viser vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Målet med prisen er å inspirere enda flere norske virksomheter til handling og til å øke farten på den grønne omstillingen. Tre prises deles ut, der én av prisvinnerne avgjøres av publikumsstemmer. Alle tre vinnerne offentliggjøres 15. desember under en digital prisutdeling via Miljøfyrtårns Facebook-side. Les mer om konkurransen her.

    AVSTEMMINGEN ER STENGT

    Dette er finalistene:

     

    Boen Gård

    Restaurant og konferanse-/selskapslokale

    Ærverdige og historiske Boen Gård har med sin fantastiske beliggenhet en ambisjon om at kjøkkenet skal bli så selvforsynt som overhodet mulig når det kommer til råvarer: med kortreist og sesongbasert mat, og med et stort fokus på dyrevelferd.

    Dette er noen av miljøtiltakene til Boen Gård:

    • Jobber systematisk med lokale samarbeidspartnere innenfor 90 minutter i omkrets av Boen Gård.
    • Bruker som hovedregel det de har tilgjengelig i serveringen, som sesongbasert mat og hele dyr til matproduksjon, i stedet for bare de beste delene.
    • Høster grønnsaker, epler, bær, urter og honning fra egen hage. Sauer beiter på egne uteområder, og fisken på menyen er villaks fra egen fiskerett.
    • Har lang historie: 500 år med historie bak seg – bruker det gamle for å finne det nye.

    Les mer her


    Heidenreich AS

    Handel / Rørgrossist

    Med 21 Miljøfyrtårn-sertifiserte enheter og over 300 ansatte, jobber Heidenreich med miljø- og samfunnsansvar i alle ledd i organisasjonen. De har satt seg ambisiøse mål for å redusere utslippene sine og løfte miljøinnsatsen både når det gjelder driften, produksjonen og transporten. 

    Dette er noen miljøtiltakene til Heidenreich:

    • Har redusert sine utslipp, blant annet innen varetransport, flyreiser og persontransport. De er i gang med å bygge ut ladestasjoner på sine avdelinger, endre innkjøpsrutiner og jobber målrettet for en utslippsfri transportflåte og mot 70 % mindre utslipp innen 2030.
    • Har en sorteringsgrad på 88 % prosent.
    • Jobber for mest mulig miljøvennlige produkter i  sortimentet og for å minimere emballasje.
    • Jobber med å forankre miljøsatsingen blant alle ansatte gjennom opplæringsprogammer.
    • Jobber aktivt og offensivt etter tydelige prinsipper og mål for å redusere sitt fotavtrykk og å gå foran som et godt eksempel.

    Les mer her


    King Coffee

    Leverandør av kontorkaffe

    Kontorkaffe-leverandøren begeistrer kaffelskere gjennom sin delingsbaserte forretningsmodell, som ikke bare sørger for bærekraftig kvalitetskaffe, men som også påvirker andre menneskers liv. King Coffee drives sterkt av miljøhensyn og samfunnsansvar – og for at lønnsomhet ikke skal gå på bekostning av klima og miljø.

    Dette er noen av tiltakene til King Coffee:

    • Har lansert et kafferegnskap – som gir kundene hvert sitt regnskap som viser hvordan deres delingsbaserte forretningsmodell bidrar til en bedre verden. Dette er også et viktig verktøy for å avsløre grønnvasking.
    • Bruker deler av omsetningen fra kaffemaskinene til å bygge vannstasjoner i Etiopia i samarbeid med Kirkens Nødhjelp, i tillegg til å bygge skoler i samarbeid med Plan. 
    • Har samlet 4 tonn kaffegrut fra sine kunder, og av det dyrket frem 980 kg delikat østerssopp! 
    • Nektet utleier å pusse opp egne lokaler for å kunne gjenbruke møbler til utstillingsrom og verksted. Har laget interiør med pallene som kaffen kommer på. 

    Les mer her


    Roligheden gård barnehage

    Kommunal Barnehage

    Kloden er til låns og skal gis videre til våre barn. Roligheden gård barnehage har vært Miljøfyrtårn-sertifisert i 13 år, og jobber hver dag med å lære barna å bli glade i naturen og ta vare på den. Barnehagens fokus på mangfoldsarbeid, bærekraftig mat og reduksjon av matsvinn er også et eksempel til etterfølgelse.

    Dette er noen av miljøtiltakene til barnehagen:

    • Fletter miljøarbeidet inn i den daglige driften og det pedagogiske arbeidet.
    • Bruker naturen og nærmiljøet som inspirasjon til lek og pedagogiske aktiviteter.
    • Jobber aktivt med miljøbevisshet hos både ansatte, foreldre og barn.
    • Bruker ressurser på å beregne mat og hindre matsvinn, og lager billig og sunn mat.
    • Har en mangfoldig personalgruppe med mange erfarne fagfolk innen ulike aldersgrupper, kjønn, og med flere ulike kulturelle bakgrunner. 

    Les mer her


    Handelshøyskolen BI

    Utdanning og forskning

    BI har som studiested en enestående mulighet til å bygge bærekraftsforståelse blant fremtidens bedriftsledere. Det ansvaret tar de, både gjennom liv og lære, og praktiserer miljøansvar både i drift, undervisning og forskning.

    Dette er noen av miljøtiltakene til BI:

    • Satser stort på å utdanne ansvarlige ledere og utvikle kunnskap og forskning for et bærekraftig samfunn.
    • Har en unik mulighet til å påvirke dagens studenter til å ta de gode valgene.
    • Jobber aktivt mot 1.5 graders målet, og skal kutte sine utslipp med 50 % innen 2030 sammenlignet med 2018.
    • Har lagt ned målrettet arbeid for å gå fra papp til porselen, fra ren klasseromsundervisning til hybridløsninger, og fra grønt til grønnere konferanser.  

    Les mer her


    Medvind Eventbyrå AS

    Grønt arrangement/konferanse

    Medvind har vist at arrangementer uten konfetti kan skinne enda sterkere. Eventbransjen har vært preget av overflod, bruk og kast, og det er derfor inspirerende når noen satser på mindre forbruk, stømreduksjon og bærekraftig matservering.

    Dette er noen av miljøtiltakene til Medvind: 

    • Jobber aktivt med å skape gode digitale møteplasser og digitale innlegg, og bruker film til historiefortelling.
    • Påvirker menyen og til bruk av lokale råvarer. 
    • Tar ansvar for at overskuddsmat på hoteller gis bort til personer som ikke har det så greit. 
    • Har redusert energibruken på belysning med 94 % ved å kun leie lavenergilys. 
    • Gjenbruker dekorasjoner og gjør minimalt med innkjøp, f.eks. ved å unngå spesialtrykk slik at alle elementer kan gjenbrukes år etter år.
    • Har produsert egne gjenbruksbokser så deltagerne enkelt blir oppfordret til å sortere effekter slik at de kan gjenbruke materiell. 

    Les mer her


    Osnes Nordic Group AS

    Produsent av løsninger til kontor og skole

    Med solcelleanlegg på hele fabrikk-taket har Osnes Nordic lykkes med å gjøre fabrikken 100% energinøytral. Bærekraft løftes også systematisk gjennom stadig bedre metoder for gjenvinning og resirkulering av materialer. De beviser at selv små bedrifter kan ha en stor positiv innvirkning på miljøet.

    Dette er noen av miljøtiltakene til Osnes:

    • Jobber aktivt med produktenes livstidsyklus, holdbarhet og mulighet for gjenvinning/re-bruk, og med 30 års garanti (lager innredningsløsninger til kurs, konferanse, møte- og undervisningsrom, som f.eks. skrivetavler, whiteboard og glass-tavler).
    • Jobber målrettet for at alle produktene skal være karbonnøytrale innen 2030.
    • Montert eget solcelle-anlegg som dekker en flate på 950 m2 og produserer ca. 130 000 kWh/år og gjør fabrikk og produksjon 100 % energinøytral.
    • Har sterkt fokus på at at ansatte skal jobbe for gjenvinning av materialer.

    Les mer her


    Trasti & Trine AS

    Natur- og kulturopplevelser

    Reiseliv kan gjøres miljøvennlig, det har Trasti & Trine bevist. Kortreist og egendyrket mat fra egen kjøkkenhage, kombinert med opplevelser med hundesleder gir gjestene en enestående naturopplevelse – på naturens premisser.

    Dette er noen av miljøtiltakene til Trasti & Trine:

    • Er Debiogodkjent og bruker økologiske produkter.
    • Høster egne råvarer gjennom hele året som benyttes i matserveringen.
    • Har bygd seg et drivhus og har en egen kjøkkehage (i arktiske strøk, som er ganske unikt), hvor de dyrker grønt som benyttes til matservering.
    • Benytter alt matavfall til fór for høns samt kompost, og gjenbruker materialer – og tenker sirkulært der det er mulig.
    • Bruker kledning på hovedhus og tun med lokalt trevirke fra lokalt sagbruk.

    Les mer her


    Stem på din favoritt her!

    Bilde av Miljøfyrtårnklistremerke på glassdør

    5 tips: Slik profilerer du virksomheten som Miljøfyrtårn

    5 tips: Slik profilerer du virksomheten som Miljøfyrtårn

    Viser dere frem virksomhetens miljøinnsats for kunder, partnere, ansatte og omverden? Det er flere gode grunner til at det lønner seg. Her er fem konkrete profileringstips som gjør at dere kan få økt nytteverdi av Miljøfyrtårn-sertifiseringen.

    1. Plasser synlige bevis i og utenfor lokalene

    • Heng opp Miljøfyrtårn-diplomet på en sentral plass i lokalene deres – gjerne ved inngangsparti eller i besøksområder – som et flott og synlig bevis på virksomhetens miljøengasjement.
    • Bruk også et eller flere av Miljøfyrtårns plaketter, skilter, infoplakater og logoklistremerker for å synliggjøre for besøkende at virksomheten er sertifisert. Under er noen eksempler på ulike settinger der produktene kan brukes, i møterom, på dører, ved sittegrupper, på vinduer og vegger – både ute og inne. 

    Visste du at …

    75 % foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøsertifiserte virksomheter.

    Ved å vise at dere er Miljøfyrtårn-sertifisert, kan dere bygge en meningsfull merkevare som møter forbrukerens forventninger til etikk, ansvarlighet, bærekraft og lønnsomhet. Bærekraft øker også virksomhetens tiltrekningskraft av nye hoder og er effektiv employer branding. Ikke minst: Dere går foran som et godt eksempel og kan inspirere andre til å ta viktige steg mot grønn omstilling!

    • 7D4A4876

      Klistremerker passer fint på dører, spesielt ved inngangsparti, men gjerne også inn til besøksrom/møterom.

    • 7D4A4826

      Pleksi-plaketter kan brukes enten stående eller med veggfester, og kommer både i transparent, frostet eller hvit variant. 

    • 7D4A4751

      Miljøfyrtårn-diplomet er et flott, varig aluminiumsskilt og synlig bevis på sertifiseringen – som kan bidra til å bygge et godt omdømme i virksomheten.

    • 7D4A4762

      Plasser Miljøfyrtårn-diplomet på en sentral plass i lokalet/kundearealer – som et flott og synlig bevis på virksomhetens miljøengasjement.

    • 7D4A4948

      NYHET:
      Lekre og stilrene aluminium-plaketter i hvit-sort til bruk i ute- eller inneområder.

    • 7D4A4982

      NYHET:
      Stilrene klistremerker i hvit-sort til bruk i ute- eller inneområder.

    • 7D4A4788

      NYHET:
      Sort-hvite aluminium-plaketter fungerer godt på ulike flater – et dekorativt og stilrent skilt/bevis.

    • 7D4A4924

      NYHET:
      Stilrene klistremerker i sort-hvit passer godt på vinduer.

    • 7D4A4918

      Heng opp dekorative og forklarende informasjonsplakater i lokaler og kundearaler.

    • 7D4A4816

      Plasser enkle og informative bordkort i besøksarealer – sittegrupper, møte-/hotellrom, sentralbord og resepsjon.

    • 7D4A4895

      Har du et hyggelig besøksområde eller inngangsparti? Diplom og plaketter kan fint mikses inn i resten av interiøret.

    • 7D4A4906

      Hvorfor ikke plassere en fargerik plakett – som et synlig bevis – midt i rommet der besøkende omgås?

    Miljøinformasjon

    Alle profileringsartiklene er laget av mest mulig miljøvennlige materialer. Detaljer om materiale og produksjon finner du på hver enkelt produktside i nettbutikken.

    Gå til nettbutikk for full oversikt over profileringsartikler.

    🌍 Merk at flere av produktene også finnes med engelsk tekst.

    2. Bruk Miljøfyrtårn-logoen og fortell om miljøarbeidet på nett

    • Bruk Miljøfyrtårn-logoen eller et av våre mange digitale merker som et synlig gjenkjennbart bevis på nettsiden der dere forteller om virksomhetens klima- og miljøarbeid.
    • Fortell stolt og tydeligat virksomheten er Miljøfyrtårn-sertifisert og hvorfor. Forklar konkret hva dere har gjort i sertifiseringsarbeidet, men også hva dere jobber med og kan bli bedre på. Husk at resultater fra den årlige innrapporteringen skal gjøres offentlig tilgjengelig. 
    • Gjør informasjonen lett tilgjengelig. Dette kan for eksempel gjøres ved å bruke Miljøfyrtårn-logoen synlig i en info-/nyhetsseksjon eller i bunnfeltet på forsiden. Brukerne forventer at dere har et standpunkt når gjelder miljø og bærekraft, så gjør det enkelt å finne frem til dette. 
    • Suppler med et av våre digitale bannere med ulike budskap, som et synlig visuelt element på nettsiden. Flere nye varianter kan lastes ned gratis fra nettbutikken. Her er noen eksempler:
    • Banner til web 10 – vi er sertifisert

    • Banner til web 7 – vi er sertifisert

    • Banner til web 4 – vi er sertifisert

    • Banner til web 2 – vi er sertifisert

    • Banner til web 5 – gronn omstilling

    • Banner til web 7 – gronn omstilling

    Visste du at …

    Miljøfyrtårn-logoen er registrert varemerke.

    Miljøfyrtårn-logo i fargerKun virksomheter som har godkjent Miljøfyrtårn-sertifisering* kan benytte logoen i sin markedsføring. Alle sertifiserte Miljøfyrtårn-virksomheter oppfordres derfor til å bruke logoen aktivt – som et anerkjent og synlig gjenkjennbart miljøsertifiseringsbevis. Merk at logoen ikke må misbrukes ved å hentyde noe annet enn at det er selve virksomheten som er sertifisert; den kan for eksempel ikke brukes som produktmerking. Logoen og digitale merker finnes i flere varianter og farger. Les mer om retningslinjer for logobruk.

    NB: Sertifiseringen er gyldig i tre år før virksomheten må resertifiseres. Dersom kravene ikke tilfredsstilles må enhver bruk av logoen og digitale merker fjernes. Ved anbudskonkurranser må virksomheter kunne fremvise sitt eget individuelle Miljøfyrtårn-sertifikat. Les mer om retningslinjer for bruk av Miljøfyrtårn-sertifikatet i organisasjoner/konsern.

    Se utvalg av logoer, tekstforslag og profileringsartikler.

    3. Spre informasjonen i digitale kanaler

    • Bruk Miljøfyrtårn-logoen eller digitale merker og bannere i e-post, annonser, nyhetsbrev, sosiale medier etc.,
      for å synliggjøre sertifiseringen og nå ut med miljøbudskapet i flere kanaler.
    • Del gode historier, tips eller miljøtiltak dere er stolte av i sosiale medier.
    • Informer kunder, partner og leverandører, f.eks. via nyhetsbrev, om at virksomheten er Miljøfyrtårn-sertifisert
      – og oppfordre de gjerne til å følge etter.
    • Husk å være ærlig i kommunikasjonen og markedsføringen (se TIPS 5). Er det noe dere er spesielt engasjert i eller områder hvor dere kan bli bedre? Åpenhet, transparens og tydelig kommunikasjon styrker troverdigheten.

    MicrosoftTeams-image (3)

    Mange virksomheter viser stolt frem at de er blitt sertifisert i sosiale medier!
    Fortsett å dele gode miljøtips og resultater med følgerne i hverdagen.
    Det inspirerer andre og  viser at dere er ansvarlige og engasjerte. 

    Se utvalg av logoer, tekstforslag og profileringsartikler.

    4. Skap kjennskap og engasjement internt

    Ved å synliggjøre miljøarbeidet i interne fellesarealer og digitale kanaler, kan dere styrke engasjementet og skape gode, bevisste holdninger hos ansatte.

    Er dere nysertifisert?

    • Marker at dere er i mål med sertifiseringen – for eksempel ved å samle ansatte (og ev. kunder og partnere) til festivitas eller en «kickoff». Dette bidrar til å skape stolthet og fellesskap.
    • Hold et allmøte med ansatte for å informere om at virksomheten er Miljøfyrtårn-sertifisert, med hva det innebærer og hva som forventes av de ansatte. Dette styrker ansattes eierskap til miljøarbeidet.
    • Ikke glem å feire gode miljøprestasjoner og innsats i det daglige! Har dere oppnådd et miljømål eller forbedret dere spesielt på et område? Da bør det løftes frem internt – og gjerne også eksternt (se tips 2 og 3).
    • 0E2A2668

      Hold informasjonsmøter og/eller kurs for ansatte om hva sertifiseringen betyr for virksomheten og hvilke mål og planer dere har.

    • Miljøfyrtårn-diplom kontor

      Gjør miljøarbeidet synlige for ansatte også, både i lokalene og i digitale kanaler. 

    Har dere blitt resertifisert én eller flere ganger og «glemt bort» å synliggjøre det?

    Slik kan dere «booste» miljøengasjementet på nytt:

    • Heng opp synlige bevis som plaketter, skilter, infoplakater og logoklistremerker på ulike plasser i lokalene.
    • Fortell om sertifiseringsarbeidet på intranett eller andre digitale kanaler: hva gjør dere, og hvilken effekt har det. Suppler gjerne med digitale merker og bannere eller Miljøfyrtårn-bilder.

    • Lag eget materiell, for eksempel en roll-up, plakat eller digital presentasjon, med virksomhetens miljøpolicy, miljøverdier eller visjon til bruk i fellesarealer (møterom, inngangsparti, kantine og personalrom).
    • Involver ansatte i miljøarbeidet, for eksempel ved å gjennomføre internopplæring, eller ved å ha ulike møtepunkter for å komme med ideer til tiltak og aktiviteter. La ansatte bidra og føle eierskap til virksomhetens arbeid med klima og miljø.
    • Løft frem og marker gode prestasjoner i det daglige miljøarbeidet (se over).

    Se forslag til presentasjon og tips til internt miljøarbeid

    5. Vær åpen og ærlig – unngå grønnvasking

    Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som mer miljøvennlig enn det som faktisk er tilfelle. 

    Her er våre tips for unngå grønnvasking:

    • Signer «Grønnvaskingsplakaten» og forsøk ditt beste til å følge punktene på tvers i virksomheten.
    • Unngå store begreper om det ikke kan dokumenteres. «Bedre for miljøet» er et eksempel på en påstand som bør kunne dokumenteres.
    • Unngå å bruke store summer på markedsføring av små grep, som gjør lite med det vesentlige fotavtrykket. 
    • Lag egne handlingsplaner som er relevant for din virksomhet. Ta utgangspunkt i overordnede punkter, men spiss det ned til ditt produkt eller din virksomhet.
    • Sørg for en helhetlig tilnærming til bærekraft i alle områder av virksomheten.
    • Forhør deg med andre. Sjekk gjerne Forbrukertilsynets veiledning om bruk av bærekraftpåstander i markedsføring. 

    • Vær ærlig og etterrettelig. Ikke fremstill noe som grønt, vakkert og idyllisk uten å samtidig forklare eller dokumentere hva som er blitt gjort.
    • Bruk de etablerte merke- eller sertifiseringsordningene, slik som eksempelvis Miljøfyrtårn, Fairtrade eller Svanemerket. Disse følger strenge krav, og har tydelige forklaringer. Merk at en Miljøfyrtårn-sertifiseringen er gyldig i tre år før virksomheten må resertifiseres. Dersom kravene ikke tilfredsstilles må enhver bruk av logoen og digitale merker fjernes. Ved anbudskonkurranser må virksomheter kunne fremvise sitt eget individuelle Miljøfyrtårn-sertifikat. Les mer om retningslinjer for bruk av Miljøfyrtårn-sertifikatet i organisasjoner/konsern.

    Les mer om hvordan du unngår grønnvasking.

    7D4A4949

    – Ikke markedsfør deg selv i grønn drakt med mindre du kan dokumentere at det du reklamerer for har utgjort en positiv forskjell. Om miljøtiltaket er uvesentlig i det totale regnestykket, bør du tenke deg om to ganger før du vektlegger dette i kommunikasjonen.

    – Ann Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

    Les mer