Forfatter: helene@miljofyrtarn.no

Årets inspirasjon 2022 – finalister

Hvem fortjener årets inspirasjonspris?

Stem på din favoritt

Nærmere 70 virksomheter er nominert i konkurransen Årets Miljøfyrtårn 2022. Nå kan du stemme på din favoritt i kategorien “Årets inspirasjon 2022”. Les mer om de seks finalistene her – og vær med å avgjøre hvem som vinner!

Les mer om konkurransen her.

Avstemmingen er stengt

Avstemmingen foregikk mellom mandag 28. november til fredag 2. desember kl. 16:00. 

Vinnerne offentliggjøres under en digital prisutdeling 14. desember. Følg med!

Dette er finalistene:

ASIA AS

Restaurant

Er du opptatt av bærekraft når du skal ut og spise? Restaurant ASIA på Aker brygge jobber aktivt for å være så bærekraftige som mulig – uten at det har gått ut over kvaliteten på mat og drikke. Snarere tvert imot, vil nok mange si.

ASIA kan blant annet skilte med dette:

  • Redusert gjennomsnittlig utslipp per rett med over 40 prosent på to år, som tilsvarer ca. 50 tonn CO2 årlig. De fleste rettene er innenfor FNs anbefaling for å nå klimamålene for 2030.
  • Informerer gjestene om matens klimapåvirkning, ved å merke alle rettene i menyen med utslippet det forårsaker. 
  • Veier og måler matsvinn hver dag og jobber aktivt med menyutvikling for å redusere matsvinn.
  • Er opptatt av miljø- og bærekraftige leverandører. Har blitt Bronse-Debiosertifisert for høy andel økologiske råvarer.
  • Er som første restaurant i verden anerkjent av FN gjennom «Climate Neutral Now Initiative» for å redusere utslipp og kompensere for de utslippene man ikke kan unngå. 
  • Vært initiativtaker til «Sustainable Food Norway (S-food)», en av de største nettverkene i Norge på tvers av bedrifter og organisasjoner i matbransjen. 

– Vi har et stort engasjement for at du som gjest skal føle at alle de gode valgene er tatt for deg når du kommer inn døren på ASIA. Nå håper vi at vi kan bidra til en mer ansvarsfull og bærekraftig restaurantbransje gjennom å finne klimavennlige og inspirerende løsninger sammen, sier Pernille Koppang Jøranli, Miljøfyrtårnansvarlig Asia AS.

Les mer her


Elementsør AS

Betongvareindustri

Kan bærekraft være lønnsomt? Betongvarefabrikken Elementsør AS har gjennom bevisste grep og en langsiktig plan klart nettopp det – de har oppnådd store besparelser for både miljøet og bunnlinja. Med et «top noch» moderne fabrikkanlegg, er Elementsør godt rigget for å møte det grønne skiftet. 

Dette er noen av tiltakene Elementsør har lykkes med:

  • Har installert et stort solcelleanlegg på taket som produserte 99 000 Kwh i 2021. Utvides i 2023.
  • Er selvforsynt av alt vann til produksjon (og renhold i produksjonen) ved å samle opp regnvann på fabrikktaket. Null utslipp til naturen.
  • Gjenbruker nesten alt betongavfallet i produksjonen, og forsker på gjenbruk av betongslam som kalk-erstatning til jordbruket.
  • Jobber målrettet for å levere de grønneste betongelementene i Norge.
  • Utvikler nye ressursbesparende måter å produsere slanke elementer av høy kvalitet.
  • Bruker mye tid innad i betongbransjen og mot politikere for å informere om mulighetene og gevinstene med grønn tankegang innen betongindustrien.
  • Kåret til Årets Betongelement fabrikk i 2021/2022.
  • 20 prosent av medarbeiderne er rekruttert via NAV og andre arbeidsmarkeds-tiltak. Deltar i ressursgruppen « Flere i arbeid».

– Elementsør skal fortsette sitt høye fokus på miljø, bærekraft og inkludering og fortsatt være leverandør av de grønneste betongelementene til norsk byggeindustri i fremtiden, sier Christian Berthelsen, daglig leder i Elementsør.

Les mer her


Vyrk AS

Trearbeidende industri

Visste du at det er mulig å pante et gammelt panel? Vyrk sitt slagord er “norsk miljøvennlig trevirke fra gulv til tak”, og de har nylig lansert verdens første panteordning for tre, kalt “Norsk Bærekraftpanel”.

Panelet er kortreist, norsk, har et sirkulært livsløp og en kjerne av resirkulert materiale. Panteordningen forhindrer at panel brukes og kastes eller benyttes til brensel. Dette er det siste i rekken av miljøvennlige løsninger fra Vyrk:

  • De har inngått et samarbeid med Spilka og Inventas for utvikling av «Smarte vegger» til det nye regjeringskvartalet. Målet er å bygge rimeligere, raskere og mer bærekraftig ved bruk av industrialiserte byggesystemer. Dette vil kunne spare samfunnet for store summer – og det vil bedre det totale miljøavtrykket betydelig. 
  • Vyrk jobber kontinuerlig med forbedring av miljøprestasjoner, og for å redusere påvirkning på miljøet. Dette er blant annet gjort gjennom å søke løsninger på miljøutfordringer i samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer som NTNU og SINTEF, Statsbygg og myndigheter.
  • De ønsker å bli en totalleverandør av tre og tar sikte på å levere norsk finér og OSB-plater som ikke finnes i Norge i dag. Har etablert «Vyrk Innovasjon», som skal drive målrettet arbeid med å skape verdi av biobasert og sirkulær produksjon av treverk.
  • Vekker interesse hos unge gjennom engasjement i Trainee Innlandet og Ungt Entreprenørskap, samt å benytte studenter fra NTNU. 

Vyrk ønsker å inspirere og være en pådriver til å drive bransjen fremover i en mer bærekraftig retning, ved å vise at bærekraft og lønnsomhet er noe som går hånd i hånd. Vi ønsker rett og slett å gripe mulighetene som det grønne skiftet gir oss og bidra til å gjøre en forskjell, sier Trine A. Rakstad, i Vyrk.

Les mer her


Bergseng bondegårdsbarnehage AS

Barnehage

Hvordan lærer barn egentlig best om bærekraft? Gjennom å leve i takt med naturen! Bergseng Bondegårds-barnehage er en liten privat bondegårdsbarnehage som satser stort på de små. Barnehagen er opptatt av å gi barna et naturlig forhold til og respekt for harmonien mellom mennesker, dyr og natur.

Bare se her:

  • De har egen kjøkkenhage, med et utvalg av grønnsaker, poteter og bær, samt tilgang til en gammel, godt opparbeidet bær- og frukthage.
  • Barnehagen drives økologisk og serverer tre måltider daglig med råstoffer som er 90 prosent økologiske. 
  • Alt av matrester brukes enten til nye matretter eller til dyrefor. Alt av gress og grener fra gården brukes også til dyrefor til høns og geiter på gården.
  • De involverer barna i alle prosesser for at de skal få kunnskap om det yrende livet i komposthaugen. De er med på kompostering og spredning av kompostert jord – som gir næring for ny vekst i kjøkkenhagen, bær- og frukthagen.
  • Barna er med å dyrke, stelle og høste inn grønnsaker, frukt og bær, egg og kjøtt – og med å tilberede råvarene til lunsj/middag.

– Kunnskap om bærekraftig mat og det levende livet står sentralt i det pedagogiske opplegget, og skal gi barna livslang læring om reisen fra «jord til bord til jord». Her får barna verdifulle ferdigheter de kan nyttiggjøre videre i egne liv, sier Mette Tøfte-styrer, administrativ-og pedagogisk leder i Bergseng bodegårdsbarnehage.

Les mer her


Moss havn KF

Havn

Hvordan kan en havn egentlig bidra til det grønne skiftet? Dette er kanskje ikke helt åpenbart for alle, men Moss havn har inspirert oss ved å arbeide fremtidsrettet, aktivt og målrettet for miljøvennlig transport.

Moss Havn er ambisiøse og har et tydelig mål om å være nullutspillshavn innen 2030. De er godt i rute for å nå dette.

Dette er noen av tiltakene Moss Havn har lykkes med:

  • Det benyttes kun fossilfrie biler i havnedriften; det inkluderer el-bil, biogass-lastebil, elektrisk hjullaster, samt elektriske sykler – også lastesykkel. I år kommer også elektriske semitrailere som brukes til og fra havna av ASKO og andre kunder.
  • Havna har åpnet en banebrytende droneterminal sammen med ASKO som gjør havna i stand til å ta imot autonome, elektriske sjø-droner for trafikk over fjorden!
  • De har arbeidet målrettet med tiltak som reduserer og fjerner CO2-utslipp, deriblant gjennom oppvarmingskilder og mindre energiforbruk i effektive bygg
  • I tillegg er det gjennomført flere tiltak for å redusere støy, bygge en kompakt byhavn og prioritere areal til aktivitet som må være sjønært.

Vi er stolte av arbeidet vårt og ser frem til at næringslivet i regionen skal kunne flytte gods fra vei til sjø og bane – helt uten utslipp, sier Øystein Høsteland Sundby, havnesjef ved Moss havn.

Les mer her


Østlandsterminalen (Posten Norge AS)

Veitransport

Posten skal frem! Visste du at alle de små postbudbilene til Posten nå er elektriske? Eller at over 70 prosent av de ansatte på Norges største brevsorteringsanlegg reiser kollektivt til jobb?

Postens Østlandsterminal er et moderne bygg med flere smarte og miljøeffektive løsninger innen energi og avfall og transport.

Men Posten gjør mer enn å satse stort på elektrifisering av kjøretøy og grønn mobilitet blant ansatte.

Her er noen eksempler:

  • Med 1500 ansatte og en produksjonshall på 35000 m2, 76.000 m2 totalt, er HMS satt øverst på agendaen for å sikre en mest mulig miljøvennlig produksjon av brevpost til hele landet.
  • Distribusjon av post til kundenes postkasser i området rundt terminalen utføres av elektriske kjøretøy slik at kundene får grønne leveranser.
  • Er i gang med elektrifisering av lastebiler og ladestruktur til disse.
  • Investert i smarte systemløsninger for energioptimalisering, inkludert styring og regulering av ventilasjon, CO2 og varme basert på utplasserte sensorer. Varme og kjøling blir primært hentet fra dype energibrønner under terminalen.
  • Byttet ut alle 1230 armaturer i produksjonshallen med LED-armaturer, samt skiftet til LED-pærer i andre deler av anlegget

Alle de grønne valgene gjøres for at arbeidsplassen skal være attraktiv for medarbeiderne og at arbeidsplassen blir konkurransedyktig også i fremtiden, sier Bente Myrvold, Fagsjef HR/HMS i Posten.

Les mer her


Stem på din favoritt her!

Les mer

Kommentarer til statsbudsjettet 2023

Våre kommentarer til:

Statsbudsjettet for 2023

Torsdag 6. oktober la regjeringen frem forslaget til statsbudsjett for 2023. Her er Miljøfyrtårns kommentarer til budsjettet.

For første gang ble det lagt frem et eget klimastyringsverktøy med statsbudsjettet. Verktøyet, også kalt «Grønn bok», skal være et rammeverk for alle departementenes klimastyring. Det inneholder en statusrapport og en plan for videre utslippsreduksjoner.  Dette er et viktig grep fra regjeringen, selv om det må forbedres for å kunne fungere som et førende verktøy på tvers av departementene. 

Glad for tydelig tale fra Nærings- og fiskeridepartementet …

Det er tydelig at klima og miljø nå er prioritert i flere av departementenes budsjetter. «I 2030 skal Norge ha gjennomført betydelige kutt i klimagassutslippene.» Slik åpner budsjettforslaget under Nærings- og fiskeridepartementet. Miljøfyrtårn er glad for tydelig tale fra departementet. I praksis betyr det at bedrifter fremover må vise at de bidrar på veien til lavutslippssamfunnet for å få offentlig støtte til utviklingsprosjekter.

… men savner satsing på grønn omstilling blant de mindre bedriftene

Nær halvparten av ansatte i norsk næringsliv jobber i en liten eller mellomstor bedrift, og deres arbeidsplasser er avhengige av at bedriftene henger med i den grønne omstillingen. Miljøfyrtårn mener regjeringen må gjøre det lettere for mindre bedrifter å ta plass på veien mot lavutslippssamfunnet.

– Mange bedriftsledere har vilje til å sette i gang, men vet rett og slett ikke hvor de skal starte. Vi frykter et B-lag i norsk næringsliv der mange av de mindre bedriftene taper konkurransekraft fordi de ikke evner å henge med i den grønne omstillingen, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

– En grønn satsing for små og mellomstore bedrifter bør blant annet inneholde lavterskel støtteordninger for de som ønsker å ta del i den grønne omstillingen. Støtte til å innføre klima- og miljøledelse kan være en praktisk inngang med stor effekt. Det hjelper næringslivet å komme i gang, fortsetter hun.


Miljøfyrtårn ber Stortinget reversere kutt til kommunene og stans av elbilfordeler

Budsjettforslaget er omtalt som et av de verste for el-bilsatsingen, som blant annet gjør det dyrere å investere i el-varebiler. Miljøfyrtårn mener det er for tidlig å kutte i fordelene, særlig for el-varebiler. Vi frykter at det ikke vil lønne seg å skifte til nullutslippskjøretøy for bedrifter med lave marginer.

Regjeringen foreslår også å avvikle Klimasatsordningen der kommuner har kunnet søke om midler til klimatiltak. Klimasats-midlene har særlig vært viktig for mindre kommuner, som blant annet har fått midler til å styrke samarbeidet med andre kommuner for å skaffe nødvendig klima-kompetanse, og inngå samarbeid for å redusere egne utslipp.

– Dette er bakvendt-politikk. Vi har lenge visst at det ville bli et stramt budsjett, men forventningene til klima-satsingen har vært høy. Det er veldig overraskende at regjeringen foreslår å kutte i to tiltak det er bred enighet om at gir stor positiv klima-effekt. Vi har ikke råd til å bremse den positive utviklingen i el-varebilmarkedet og i lokale klimasamarbeid og -tiltak nå, sier Ytreberg.


Legge til rette for klimaregnskap i nøringlivet

Klimaplanen som ble lagt fram sammen med statsbudsjettet, understreker at det er viktig at alle bedrifter, både store og små, har oversikt over klimagassutslipp fra både drift og verdikjede. 

Å ha oversikt over utslippene sine, er en forutsetning for å vite hvor skoen trykker og kunne redusere utslipp der det monner.  

Næringslivet, i likhet med offentlig sektor, bør bruke mest mulig ressurser på løsninger og tiltak for faktisk å redusere utslippene. Ikke på selve rapporteringen.  

Miljøfyrtårn mener det vil være en god investering å gjøre formler for beregning av klimagassutslipp – såkalte utslippsfaktorer – til et offentlig gode.  Vi anbefaler også å investere i brukervennlige verktøy for klimaregnskap. Her er Miljøfyrtårn den mest brukte aktøren, sier Ytreberg. 


Høye forventninger til grønne offentlige anskaffelser

Budsjettforslaget bekrefter det Næringsministeren tidligere har varslet: Et forslag om endring av regelverket for offentlige anskaffelser og en gjennomgang av veiledningen til innkjøpere.

Miljøfyrtårn ser frem til høringen, og er særlig spent på forslagene til minimumskrav til miljø. Vi håper den praktiske veiledningen til offentlige innkjøpere blir soleklar: Klima og miljø-hensyn må kobles direkte til «effektiv bruk av samfunnets ressurser», som er selve hovedmålet for regelverket for offentlige anskaffelser.

– Det bør for eksempel være et eksplisitt mål for offentlige innkjøpere å stimulere til grønn omstilling i næringslivet gjennom å premiere grønne leverandører. Det vil fremme sunn, grønn konkurranse. For eksempel bør krav om klimaregnskap og dokumenterte klima- og miljømål oftere rettes mot leverandøren, ikke bare prosjektet, og innkjøpere bør ha lav terskel for å stille krav om miljøledelse, sier Ytreberg.

– I dag opplever vi at mange er redde for å stille miljøkrav til leverandørene. Den praktiske veiledningen må tydelig vise at det er innenfor loven, avslutter hun.

Les mer

""

Våre innspill til Klimautvalget 2050

Våre innspill til:

Klimautvalget 2050

PHOTO: SHUTTERSTOCK

Klimautvalget 2050 skal utrede hvilke veivalg Norge møter på veien til å bli et lavutslippssamfunn innen 205. Før sommeren presenterte utvalget ti sentrale temaer for beslutningstaking og samfunnsutvikling de neste 28 årene.

Les rapporten til Klimautvalget 2050 her.

Miljøfyrtårn mener at utvalget formidler alvoret og omfanget av den forestående omstillingen av samfunnet på en god måte. Vi har også delt refleksjoner om klimaomstillingen frem mot 2050 med et særlig fokus på grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter (SMBer), ambisjonsnivået for grønne offentlige anskaffelser og klima- og miljøledelses rolle i omstillingen.

Les hele innspillet vårt til Klimautvalget her. Under har vi oppsummert våre innspill:

Omstillingsvilje og -evne blant små og mellomstore bedrifter

Over halvparten av alle ansatte i norsk næringsliv jobber i små og mellomstore bedrifter (SMB), og de står samlet for nær halvparten av den årlige verdiskapningen i næringslivet.  Å legge til rette for grønn omstilling blant SMBene er helt nødvendig for utslippsreduksjonene i seg selv, men også for den sosiale bærekraften i omstillingen vi skal gjennom. SMBene vil kunne møte store problemer på mellomlang sikt, om de ikke evner å omstille seg i tide. Mange bedriftseiere viser vilje til omstillingen, men en del ser ikke relevansen for egen bedrift og mange vet ikke hvor de skal starte. Dette er noen av våre innspill til hvordan myndighetene kan fremme omstillingsviljen og -evnen blant SMBene:

  • Legge særskilt til rette for en tidlig og gradvis omstilling blant SMBer. Dette kan forhindre at SMBene blir hengende etter som et «B-lag» og får en brå og mulig svært kostbar omveltning senere.
  • Innføre et standard vurderingspunkt i alle beslutningsprosesser om hvordan politikken vil bidra til å støtte opp under grønn omstilling blant SMBene.
  • Synliggjøre muligheter for å skape grønn lønnsomhet og grønne arbeidsplasser.
  • Forberede næringslivet på kommende krav og regelverk, blant annet ved å gjøre informasjon, verktøy og ressurser for grønn omstilling lettere tilgjengelig.

Klimaregnskap er en grunnplanke for å redusere forbruksrelaterte utslipp 

Miljøfyrtårn støtter utvalgets fokus på forbruk og dets konklusjon om at vi må se vårt eget klimaavtrykk i et større perspektiv: Vi må ta ansvar også for utslipp vi forårsaker gjennom eksport og import.

Et godt klimaregnskap gir en en oversikt over klimagassutslippene vi forårsaker, og er en forutsetning for å kunne ta ansvar for effektiv reduksjon. Kanskje bør det også stilles krav til større næringslivsaktører om tallfestede utslippsmål, inkludert indirekte utslipp, og konkrete tiltak for å redusere disse.

Fra 2026 vil klimaregnskap bli obligatorisk også for små virksomheter. Miljøfyrtårn ønsker lovpålagt klimaregnskap velkommen, og mener det er gjennomførbart også for SMBene. Men kravene må følges av verktøy til å oppfylle dem. Vi mener myndighetene kan ta en større rolle i å forberede næringslivet på kravet ved å

  • Etterspørre klimaregnskap fra leverandører til det offentlige allerede nå. Det vil være en myk tilnærming som gir leverandørmarkedet insentiver til å komme i gang med å beregne og redusere klimagassutslippene sine. 
  • Gjøre standardformler for beregning av klimagassutslipp fra mye brukte aktiviteter, såkalte omregningsfaktorer, gratis tilgjengelig. Dette bør kombineres med tilgjengelig verktøy til å beregne utslippene. Så kan virksomhetene sette inn støtet på å faktisk redusere utslippene.

Våge å bruke sprengkraften som kan ligge i offentlige anskaffelser

Det er bred enighet om at offentlige anskaffelser er et viktig verktøy i å fremme grønn omstilling av samfunnet. Under dagens lovverk må innkjøper vurdere når det er relevant med miljøkrav. Vi hører dermed om innkjøpere som lar være å stille klima- og miljøkrav fordi de er redde for å bli felt for dette i Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA). Kanskje innkjøpers risiko burde snus ved at innkjøper heller vurderer når det ikke er relevant med miljøkrav. Miljøfyrtårn mener at:

  • Det bør være et eksplisitt mål for offentlige innkjøpere å stimulere til grønn omstilling i næringslivet gjennom å premiere grønne leverandører. Det vil fremme sunn, grønn konkurranse. For eksempel bør krav om klimaregnskap og dokumenterte klima- og miljømål oftere rettes mot leverandøren, ikke bare prosjektet, og innkjøpere bør ha lav terskel for å stille krav om miljøledelse.
  • En revisjon av lovverket bør eksplisitt knytte klima og miljø til lovverkets hovedformål om effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Systematikk og prinsipper for grønn omstilling: Klima- og miljøledelse  

Grønn omstilling av samfunnet krever kreativitet, risikovilje og offentlige garantiordninger for de som legger seg i front. Det krever en overordnet plan, tydelige signaler om hvor vi skal og systemer og rutiner for å skape automatikk i å vurdere og måle klima- og miljøhensyn i alle beslutninger på alle nivåer i samfunnet. Vi mener bruk av klima- og miljøledelse bør være førende for myndigheter og næringsliv i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Dette fordi:

  • Klima – og miljøledelse innebærer å ha rutiner og systemer for å kontinuerlig redusere negativ og forbedre positiv påvirkning på klima og miljø. Det kan også være et verktøy for å trigge innovasjon.
  • Miljøfyrtårn erfarer at gode system for miljøledelse gir virksomheter innsikt i positiv og negativ miljøpåvirkning og erkjennelse av hvilke grep som er mest effektive i den enkelte bedrift og på hvert enkelt kommunalt tjenestested, og samtidig kan gi lønnsomhet og bedre måloppnåelse.
  • God klima- og miljøledelse omgjør høye ambisjoner til praktiske målrettede tiltak, jevnlig evaluering og forbedring.
  • Innføring av gode systemer for klima- og miljøledelse blant små og store aktører i privat og offentlig sektor vil kunne hjelpe samfunnet gjennom den grønne omstillingen.
  • Miljøledelse fordrer også sterk forankring i ledelse og styre, og involvering av alle ansatte og eventuelt andre relevante interessenter. Det kreves åpenhet og innsyn i alle miljø- og klimadata.

Les mer

""

Årets Miljøfyrtårn 2022

Årets Miljøfyrtårn 2022

Kåringen av Årets Miljøfyrtårn 2022 er nå i gang!

Vi leter etter gode kandidater blant over 9000 Miljøfyrtårn-virksomheter over hele landet.

Engasjerte Miljøfyrtårn-virksomheter som jobber smart med klima- og miljøforbedring er viktige forbilder og stor inspirasjonskilde for andre virksomheter og for et bærekraftig samfunn. I tiden vi står i, med stadig økende klima- og naturkrise, er det spesielt viktig å gi oppmerksomhet til de som satser på miljøledelse og grønn omstilling. Vi håper så mange som mulig deltar i konkurransen for å dele sine prestasjoner og erfaringer, sier adm.dir. i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.    

Om konkurransen

Årets Miljøfyrtårn er en årlig konkurranse for å synliggjøre virksomheter som går foran og viser vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Målet med prisen er å inspirere enda flere norske virksomheter til handling og til å øke farten på den grønne omstillingen.

Vi ønsker å motta nominasjoner fra alle typer små eller store Miljøfyrtårn-virksomheter, både innen privat og offentlig sektor, og fra ulike bransjer. Virksomhetene bør fremstå som et forbilde eller inspirasjon gjennom sitt klima- og miljøarbeid, og må kunne vise til:

  • gyldig Miljøfyrtårn-sertifikat
  • forbedring av sine miljøprestasjoner
  • systematisk arbeid med å redusere egen miljøpåvirkning
  • resultater/tiltak som har hatt god miljøeffekt eller ført til spesielt inspirerende grønne løsninger, endringer eller bærekraftig verdiskaping – et fyrtårn som utmerker seg på miljø innen sin bransje
  • synlighet som Miljøfyrtårn (god ambassadør)

Priskategorier

Følgende priser deles ut til den beste private, statlige eller kommunale virksomheten innenfor følgende kategorier:

  • Årets Miljøfyrtårn 2022 – konsern og store virksomheter
  • Årets Miljøfyrtårn 2022 – små og mellomstore virksomheter
  • Årets inspirasjon 2022 – alle virksomheter (publikumspris) 

I år som i fjor kan publikum være med å bestemme hvem som fortjener prisen «Årets inspirasjon». I perioden 28. november til 2. desember vil aktuelle kandidater, som juryen* har valgt ut, bli presentert på våre sosiale medier og nettside. Publikum får mulighet til å stemme på sin favoritt, og kandidaten med flest publikumsstemmer vinner prisen «Årets inspirasjon».

Vinnerne av de to øvrige prisene kåres av juryen alene. Miljøfyrtårn kontakter finalistenes Miljøfyrtårn-sertifisører og eventuelt andre aktuelle referanser, for å kvalitetssjekke prestasjonene før vinnerne kåres.

Prisutdeling

De tre vinnerne offentliggjøres under en digital prisutdeling 14. desember 2022.

Vinnerne vil få et synlig bevis på at de er tildelt prisen, og kan bruke titlene i sin markedsføring. I tillegg vil de få hederlig omtale i Miljøfyrtårns digitale kanaler, samt eksponering i nasjonal markedskampanje med Miljøfyrtårn.

*Jury
Kriteriene er vedtatt av en fagjury som skal kåre vinnerne. Juryen består av: Ann-Kristin Ytreberg (daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – organisasjon og samfunn i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og styremedlem Tord Dale (VIRKE).

Hvem kan nominere?

Alle kan nominere virksomheter de mener utmerker seg som et Miljøfyrtårn og fortjener pris, både ansatte/interne i en virksomhet, og eksterne. 

Konsulenter og sertifisører, eller andre som har kjennskap til virksomhetens miljøarbeid oppfordres spesielt til å nominere gode virksomheter. 

Kontakt post@miljofyrtarn.no ved spørsmål.

Nominasjonsfristen var 26 oktober 2022. (nominasjonen er stengt).

Les mer

""

Lansering: Nye sertifiseringskriterier for eiendomsbransjen

Lansering: Nye sertifiseringskriterier for eiendomsbransjen

– Ringvirkningene vil ha enorm betydning!

Miljøfyrtårn har lansert helt nye sertifiseringskriterier for eiendomsbransjen, som hovedsakelig er rettet mot eiendomsutviklere, eiendomsbesittere og eiendomsforvaltere. Målet med kriteriene å skape konkret og kontinuerlig forbedring på de viktigste miljøaspektene til eiendomsvirksomheter.

Det er gledelig nyheter, ikke bare for eiendomsbransjen som har etterspurt mer spissede kriterier, men også for Miljøfyrtårn som har jobbet lenge med å få dette ut til markedet. Eiendomskriteriene er en forlengelse av nye felleskriterier, som ble lansert i juni 2022. Med dette kan vi nå tilby eiendomsbransjen enda mer relevante og konkrete kriterier og verktøy – og et effektivt system for miljøledelse.

Profilbilde av adm.dir. i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Ann-Kristin Ytreberg, adm.dir. i Miljøfyrtårn har stor tro på effekten av lanseringen:

– Eiendomsbransjen spiller en nøkkelrolle i å få ned klimautslippene i Norge. Heldigvis ser vi at noen viktige aktører i bransjen allerede tar tak innen miljø og bærekraft. Mange flere ønsker å bidra, men vet kanskje ikke helt hvordan de skal komme i gang med omstillingen. En Miljøfyrtårn-sertifisering, med relevante kriterier rettet mot bransjen, vil hjelpe eiendomsaktører med å redusere miljøbelastningen tilknyttet sine eiendommer. Samtidig vil det stimulere til grønn omstilling i alle deler av virksomheten, samt hos kundene (leietakere). Ringvirkningene av at flere aktører er en del av løsningen vil ha enorm betydning!


M
iljøledelsessystem en viktig brikke

Flere sentrale aktører i bransjen har vært bidragsytere i utviklingen av de nye kriteriene. Blant dem er Miljøfyrtårn-sertifiserte Entra, et av Norges ledende eiendomsselskaper med et sterkt og langsiktig miljøengasjement. Teknisk sjef i Entra, Tajma Lozo, kommer med følgende lovord om lanseringen:

– Som et ledd i vårt arbeid med miljø i hele virksomheten, er et miljøledelsessystem en viktig brikke. Ved å definere mål og tiltak for klima- og miljøpolicy i egen organisasjon – fra innkjøp, marked, utvikling/R&D, informasjon/kommunikasjon, prosjektavdeling og HMS, har vi sørget for å ha større påvirkningsmuligheter innen det grønne skiftet. Det nye kriteriesettet for eiendomsbransjen skal kunne underbygge alt dette og gi større rom for miljøarbeid hos hver enkelt aktør. Det vil også åpne opp for at eiendomsbesitter har dialog med leietakerne for å avklare de reelle behovene for klima- og miljøtiltak og forbedringer på eiendommen.

Teknisk sjef i Selvaag eiendom, Thomas Thorstensen, hiver seg på bølgen av begeistring:

De nye kriteriene i Miljøfyrtårn er godt tilpasset eiendomsbransjen, og er et verdifullt verktøy i vårt arbeid med å skape bærekraftig drift og utvikling av våre bygg. Byggeiere og leietakere har et stadig økende fokus på miljø og Miljøfyrtårn bidrar til økt samarbeid for å skape de gode resultatene.

Takk!

I tillegg til en rekke virksomheter, har flere miljøfyrtårnkonsulenter også vært involvert i utviklings-prosessen til det nye kriteriene. Miljøfyrtårn retter en stor takk til alle bidragsytere, og spesielt til Magne Hvilen, som har bidratt sterkt med både prosjektledelse og bransjefaglig kompetanse.

Les mer

Bilde av norsk landskap med fjell og fjord

Oppfordring til Klimautvalget 2050

Vår oppfordring til Klimautvalget 2050

Klimautvalget 2050 har fått i oppgave å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Da skal de norske utslippene være 90-95 prosent lavere enn de var i 1990.

FOTO: Shutterstock

Miljøfyrtårn har sendt dette innspillet til Klimautvalget 2050, der vi ber utvalget se særlig på grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter og miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor.

Her kan du lese hele innspillet vårt til Klimautvalget:

Stiftelsen Miljøfyrtårn vil gratulere utvalget med utnevnelsen. Miljøfyrtårn er den mest brukte ordningen for miljøsertifisering i Norge. Ordningen skal bidra med positiv miljøeffekt gjennom konkrete tiltak i virksomhetene. 8000 virksomheter i privat og offentlig sektor er miljøfyrtårnsertifisert, hvorav nær halvparten er små og mellomstore bedrifter. Våre stiftere er partene i arbeidslivet (LO, NHO, Virke og SMB Norge), KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner. 

Vi vil rette oppmerksomheten deres mot to områder vi mener det er avgjørende at utvalget behandler. Begge vil være vesentlige for å oppfylle utvalgets formål om å vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050 med effektiv ressursbruk, kostnadseffektivitet og et konkurransedyktig næringsliv, og der naturmangfold bevares. 

1. Grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter  

Offentlig debatt og grønn politikk for norsk næringsliv har et overveldende fokus på industrien, eksportbedrifter og de store aktørene. Lite i den grønne virkemiddelpolitikken er rettet mot de små og mellomstore bedriftene (SMBene). Miljøfyrtårn mener det er til hinder både for en effektiv vei mot lavutslippssamfunnet og for konkurranseevnen i norsk næringsliv. Potensialet for redusert klima- og miljøavtrykk og risikoen forbundet med ikke å ta del i det grønne skiftet, vil variere mellom bransjer. Men små bedrifter har også en rekke felles utfordringer som ikke møtes av bransjespesifikke tiltak alene. 

SMBene utgjør den store majoriteten i norsk næringsliv: 95 prosent av alle bedrifter i Norge har under 50 ansatte, og hele 98 prosent av bedrifter har under 100 ansatte. Disse står for over 40 av omsetningen og over 60 prosent av sysselsettingen i næringslivet.1  

Mer enn seks av ti SMBer opplever at de i liten grad tar del i det grønne skiftet. Det viser en rapport om små og mellomstore bedrifters rolle i det grønne skiftet, utarbeidet på oppdrag for Klima – og miljødepartementet.2 En nylig undersøkelse om bærekraft i handels- og tjenestenæringen utført av Opinion på oppdrag fra Virke, viser at små og mellomstore virksomheter har kommet kortere i arbeidet med å bli bærekraftige enn de store virksomhetene.3 Det mangler gode analyser av SMBers klima- og miljøpåvirkning, og vi er ikke kjent med beregninger av hvor store utslipp SMBene står for og hvilke muligheter som ligger i målrettede tiltak. Men en må kunne anta at SMBene har et betydelig potensial til å redusere næringslivets miljø- og klimaavtrykk. De har dessuten stor påvirkningskraft på privatpersoner og næringsdrivende kunder og leverandører.  

Den lave deltakelsen fra SMBer i den grønne omstillingen av samfunnet, utgjør en næringspolitisk risiko. Hele næringslivet vil framover måtte forholde seg til et endret konkurransebilde. Investorer og kunder vil stille høyere klima- og miljøkrav, og prisen på utslipp, avfall og produksjon av varer med skadelig klima- og miljøpåvirkning vil øke. Etter hvert som store bedrifter pålegges strengere klima- og miljøkrav, vil de trolig stille tilsvarende krav til underleverandører. Slik vil presset for grønn omstilling øke i alle ledd, særlig for typiske leverandørbedrifter. Strengere krav og reguleringer kan legge et nødvendig press på disse bedriftene, men for mange vil omstilling kreve at myndighetene legger til rette blant annet i form av kompetanseheving og økonomiske støtteordninger. Miljøfyrtårn frykter at mange av SMBene mister konkurransekraft uten bedre rammevilkår for grønn omstilling i dette segmentet av næringslivet. 

Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å  

  • Gjennomføre en selvstendig analyse av evnen til og virkningen av grønn omstilling i SMBer, inkludert bedrifter som ikke er typiske leverandørbedrifter. Med grunnlag i analysen, anbefale politiske virkemidler for å sette fart på den grønne omstillingen blant SMBene. 
  • I andre relevante tematiske analyser og vurderinger, inkludere SMBenesrolle og mulige tiltak for grønn omstilling blant SMBer. 

2: Miljøledelse og klimaregnskap i offentlig og privat sektor 

Målrettet styring med virkningsfulle tiltak er avgjørende for å nå klimamålene på en ressurs- og kostnadseffektiv måte. Ikke bare fra myndighetene side, men hos store og små aktører i privat og offentlig sektor. Miljøledelse handler om systematisk og kontinuerlig reduksjon av virksomhetens miljø- og klimapåvirkning. Det er et verktøy for å kartlegge og vurdere eget miljø- og klimaavtrykk, definere vesentlige innsatsområder og sette inn effektive tiltak der virksomheten har det største potensialet for miljø- og klimagevinst. Miljøledelse gir den enkelte virksomhets ledelse et verktøy for å jobbe helhetlig, systematisk og langsiktig for å redusere klima- og miljøpåvirkning oppover og nedover i verdikjeden og fra egen drift.  

Effektiv styring mot lavutslippssamfunnet krever også at hver aktør har kunnskap utslippene den forårsaker; både i egen drift og så langt utover i verdikjeden som det lar seg gjøre. Utarbeidelsen av et godt klimaregnskap er en sentral del av miljøledelse, og det gir denne oversikten. Klimaregnskap er et styringsverktøy som viser hvilke områder som drives effektivt med tanke på klimagassutslipp, og hvor en bør sette inn tiltak for å unngå unødvendig ressursbruk.  

Samfunnsnytten av klimaregnskap er størst når de er standardisert og dermed sammenlignbare. Standardiserte klimaregnskap krever at nasjonale myndigheter definerer et felles rammeverk. Rammeverket må blant annet definere minstekrav for hvilke aktiviteter som skal inngå i klimaregnskapet. Det må også definere formlene virksomheter skal benytte for å beregne klimagassutslippene knyttet til disse aktivitetene, såkalte utslippsfaktorer.4 Norge har per i dag verken påbud om klimaregnskap eller et standardisert rammeverk for beregning av utslipp. 

Miljøledelse og klimaregnskap legger grunnlaget for at hver enkelt aktør kan gjennomføre vesentlige tiltak der potensialet for klima- og miljøgevinst er størst. Der klimaregnskap er standardisert og miljøledelse er tredjeparts-sertifisert, vil det hjelpe investorer, kunder, forskere og andre interessenter å sammenligne aktører og ta klimabevisste valg. Standardisering og tredjepartssertifisering vil også gjøre grønnvasking vanskeligere.   

Miljøfyrtårn oppfordrer derfor utvalget til å  

  • Gjøre en vurdering av hvordan bruk av miljøledelse med klimaregnskapi offentlig og privat sektor vil fremme effektiv ressursbruk og kostnadseffektivitet på veien mot lavutslippssamfunnet. 
  • Vurdere nytten av obligatorisk og standardisert klimaregnskap for offentlige og private virksomheter av en viss størrelse. Se til Storbritannia som har utarbeidet en standardisering av klimaregnskap, og vise nytten det vil ha dersom norske myndigheter gjør det samme. 

Utvalget ber også om innspill til hvordan nyttige rapporter vil se ut. Vi oppfordrer utvalget til å komme med praktisk rettede rapporter med konkrete forslag til handling. Miljøfyrtårn ønsker utvalget lykke til med det forestående arbeidet og ser frem til å ta del i dialogen.  

Grafisk promobilde for konkurransen Årets Miljøfyrtårn 2021

Her er finalistene til Årets inspirasjon 2021

Stem på din favoritt

Hvem fortjener årets inspirasjonspris?

Nærmere 60 virksomheter er nominert i konkurransen Årets Miljøfyrtårn 2021. Nå kan du stemme på din favoritt blant åtte utvalgte finalister i kategorien “Årets inspirasjon 2021”, og være med å avgjøre hvem som vinner.

Årets Miljøfyrtårn er en årlig konkurranse for å synliggjøre virksomheter som går foran og viser vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Målet med prisen er å inspirere enda flere norske virksomheter til handling og til å øke farten på den grønne omstillingen. Tre prises deles ut, der én av prisvinnerne avgjøres av publikumsstemmer. Alle tre vinnerne offentliggjøres 15. desember under en digital prisutdeling via Miljøfyrtårns Facebook-side. Les mer om konkurransen her.

AVSTEMMINGEN ER STENGT

Dette er finalistene:

 

Boen Gård

Restaurant og konferanse-/selskapslokale

Ærverdige og historiske Boen Gård har med sin fantastiske beliggenhet en ambisjon om at kjøkkenet skal bli så selvforsynt som overhodet mulig når det kommer til råvarer: med kortreist og sesongbasert mat, og med et stort fokus på dyrevelferd.

Dette er noen av miljøtiltakene til Boen Gård:

  • Jobber systematisk med lokale samarbeidspartnere innenfor 90 minutter i omkrets av Boen Gård.
  • Bruker som hovedregel det de har tilgjengelig i serveringen, som sesongbasert mat og hele dyr til matproduksjon, i stedet for bare de beste delene.
  • Høster grønnsaker, epler, bær, urter og honning fra egen hage. Sauer beiter på egne uteområder, og fisken på menyen er villaks fra egen fiskerett.
  • Har lang historie: 500 år med historie bak seg – bruker det gamle for å finne det nye.

Les mer her


Heidenreich AS

Handel / Rørgrossist

Med 21 Miljøfyrtårn-sertifiserte enheter og over 300 ansatte, jobber Heidenreich med miljø- og samfunnsansvar i alle ledd i organisasjonen. De har satt seg ambisiøse mål for å redusere utslippene sine og løfte miljøinnsatsen både når det gjelder driften, produksjonen og transporten. 

Dette er noen miljøtiltakene til Heidenreich:

  • Har redusert sine utslipp, blant annet innen varetransport, flyreiser og persontransport. De er i gang med å bygge ut ladestasjoner på sine avdelinger, endre innkjøpsrutiner og jobber målrettet for en utslippsfri transportflåte og mot 70 % mindre utslipp innen 2030.
  • Har en sorteringsgrad på 88 % prosent.
  • Jobber for mest mulig miljøvennlige produkter i  sortimentet og for å minimere emballasje.
  • Jobber med å forankre miljøsatsingen blant alle ansatte gjennom opplæringsprogammer.
  • Jobber aktivt og offensivt etter tydelige prinsipper og mål for å redusere sitt fotavtrykk og å gå foran som et godt eksempel.

Les mer her


King Coffee

Leverandør av kontorkaffe

Kontorkaffe-leverandøren begeistrer kaffelskere gjennom sin delingsbaserte forretningsmodell, som ikke bare sørger for bærekraftig kvalitetskaffe, men som også påvirker andre menneskers liv. King Coffee drives sterkt av miljøhensyn og samfunnsansvar – og for at lønnsomhet ikke skal gå på bekostning av klima og miljø.

Dette er noen av tiltakene til King Coffee:

  • Har lansert et kafferegnskap – som gir kundene hvert sitt regnskap som viser hvordan deres delingsbaserte forretningsmodell bidrar til en bedre verden. Dette er også et viktig verktøy for å avsløre grønnvasking.
  • Bruker deler av omsetningen fra kaffemaskinene til å bygge vannstasjoner i Etiopia i samarbeid med Kirkens Nødhjelp, i tillegg til å bygge skoler i samarbeid med Plan. 
  • Har samlet 4 tonn kaffegrut fra sine kunder, og av det dyrket frem 980 kg delikat østerssopp! 
  • Nektet utleier å pusse opp egne lokaler for å kunne gjenbruke møbler til utstillingsrom og verksted. Har laget interiør med pallene som kaffen kommer på. 

Les mer her


Roligheden gård barnehage

Kommunal Barnehage

Kloden er til låns og skal gis videre til våre barn. Roligheden gård barnehage har vært Miljøfyrtårn-sertifisert i 13 år, og jobber hver dag med å lære barna å bli glade i naturen og ta vare på den. Barnehagens fokus på mangfoldsarbeid, bærekraftig mat og reduksjon av matsvinn er også et eksempel til etterfølgelse.

Dette er noen av miljøtiltakene til barnehagen:

  • Fletter miljøarbeidet inn i den daglige driften og det pedagogiske arbeidet.
  • Bruker naturen og nærmiljøet som inspirasjon til lek og pedagogiske aktiviteter.
  • Jobber aktivt med miljøbevisshet hos både ansatte, foreldre og barn.
  • Bruker ressurser på å beregne mat og hindre matsvinn, og lager billig og sunn mat.
  • Har en mangfoldig personalgruppe med mange erfarne fagfolk innen ulike aldersgrupper, kjønn, og med flere ulike kulturelle bakgrunner. 

Les mer her


Handelshøyskolen BI

Utdanning og forskning

BI har som studiested en enestående mulighet til å bygge bærekraftsforståelse blant fremtidens bedriftsledere. Det ansvaret tar de, både gjennom liv og lære, og praktiserer miljøansvar både i drift, undervisning og forskning.

Dette er noen av miljøtiltakene til BI:

  • Satser stort på å utdanne ansvarlige ledere og utvikle kunnskap og forskning for et bærekraftig samfunn.
  • Har en unik mulighet til å påvirke dagens studenter til å ta de gode valgene.
  • Jobber aktivt mot 1.5 graders målet, og skal kutte sine utslipp med 50 % innen 2030 sammenlignet med 2018.
  • Har lagt ned målrettet arbeid for å gå fra papp til porselen, fra ren klasseromsundervisning til hybridløsninger, og fra grønt til grønnere konferanser.  

Les mer her


Medvind Eventbyrå AS

Grønt arrangement/konferanse

Medvind har vist at arrangementer uten konfetti kan skinne enda sterkere. Eventbransjen har vært preget av overflod, bruk og kast, og det er derfor inspirerende når noen satser på mindre forbruk, stømreduksjon og bærekraftig matservering.

Dette er noen av miljøtiltakene til Medvind: 

  • Jobber aktivt med å skape gode digitale møteplasser og digitale innlegg, og bruker film til historiefortelling.
  • Påvirker menyen og til bruk av lokale råvarer. 
  • Tar ansvar for at overskuddsmat på hoteller gis bort til personer som ikke har det så greit. 
  • Har redusert energibruken på belysning med 94 % ved å kun leie lavenergilys. 
  • Gjenbruker dekorasjoner og gjør minimalt med innkjøp, f.eks. ved å unngå spesialtrykk slik at alle elementer kan gjenbrukes år etter år.
  • Har produsert egne gjenbruksbokser så deltagerne enkelt blir oppfordret til å sortere effekter slik at de kan gjenbruke materiell. 

Les mer her


Osnes Nordic Group AS

Produsent av løsninger til kontor og skole

Med solcelleanlegg på hele fabrikk-taket har Osnes Nordic lykkes med å gjøre fabrikken 100% energinøytral. Bærekraft løftes også systematisk gjennom stadig bedre metoder for gjenvinning og resirkulering av materialer. De beviser at selv små bedrifter kan ha en stor positiv innvirkning på miljøet.

Dette er noen av miljøtiltakene til Osnes:

  • Jobber aktivt med produktenes livstidsyklus, holdbarhet og mulighet for gjenvinning/re-bruk, og med 30 års garanti (lager innredningsløsninger til kurs, konferanse, møte- og undervisningsrom, som f.eks. skrivetavler, whiteboard og glass-tavler).
  • Jobber målrettet for at alle produktene skal være karbonnøytrale innen 2030.
  • Montert eget solcelle-anlegg som dekker en flate på 950 m2 og produserer ca. 130 000 kWh/år og gjør fabrikk og produksjon 100 % energinøytral.
  • Har sterkt fokus på at at ansatte skal jobbe for gjenvinning av materialer.

Les mer her


Trasti & Trine AS

Natur- og kulturopplevelser

Reiseliv kan gjøres miljøvennlig, det har Trasti & Trine bevist. Kortreist og egendyrket mat fra egen kjøkkenhage, kombinert med opplevelser med hundesleder gir gjestene en enestående naturopplevelse – på naturens premisser.

Dette er noen av miljøtiltakene til Trasti & Trine:

  • Er Debiogodkjent og bruker økologiske produkter.
  • Høster egne råvarer gjennom hele året som benyttes i matserveringen.
  • Har bygd seg et drivhus og har en egen kjøkkehage (i arktiske strøk, som er ganske unikt), hvor de dyrker grønt som benyttes til matservering.
  • Benytter alt matavfall til fór for høns samt kompost, og gjenbruker materialer – og tenker sirkulært der det er mulig.
  • Bruker kledning på hovedhus og tun med lokalt trevirke fra lokalt sagbruk.

Les mer her


Stem på din favoritt her!

Bilde av Miljøfyrtårnklistremerke på glassdør

5 tips: Slik profilerer du virksomheten som Miljøfyrtårn

5 tips: Slik profilerer du virksomheten som Miljøfyrtårn

Viser dere frem virksomhetens miljøinnsats for kunder, partnere, ansatte og omverden? Det er flere gode grunner til at det lønner seg. Her er fem konkrete profileringstips som gjør at dere kan få økt nytteverdi av Miljøfyrtårn-sertifiseringen.

1. Plasser synlige bevis i og utenfor lokalene

  • Heng opp Miljøfyrtårn-diplomet på en sentral plass i lokalene deres – gjerne ved inngangsparti eller i besøksområder – som et flott og synlig bevis på virksomhetens miljøengasjement.
  • Bruk også et eller flere av Miljøfyrtårns plaketter, skilter, infoplakater og logoklistremerker for å synliggjøre for besøkende at virksomheten er sertifisert. Under er noen eksempler på ulike settinger der produktene kan brukes, i møterom, på dører, ved sittegrupper, på vinduer og vegger – både ute og inne. 

Visste du at …

75 % foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøsertifiserte virksomheter.

Ved å vise at dere er Miljøfyrtårn-sertifisert, kan dere bygge en meningsfull merkevare som møter forbrukerens forventninger til etikk, ansvarlighet, bærekraft og lønnsomhet. Bærekraft øker også virksomhetens tiltrekningskraft av nye hoder og er effektiv employer branding. Ikke minst: Dere går foran som et godt eksempel og kan inspirere andre til å ta viktige steg mot grønn omstilling!

  • 7D4A4876

    Klistremerker passer fint på dører, spesielt ved inngangsparti, men gjerne også inn til besøksrom/møterom.

  • 7D4A4826

    Pleksi-plaketter kan brukes enten stående eller med veggfester, og kommer både i transparent, frostet eller hvit variant. 

  • 7D4A4751

    Miljøfyrtårn-diplomet er et flott, varig aluminiumsskilt og synlig bevis på sertifiseringen – som kan bidra til å bygge et godt omdømme i virksomheten.

  • 7D4A4762

    Plasser Miljøfyrtårn-diplomet på en sentral plass i lokalet/kundearealer – som et flott og synlig bevis på virksomhetens miljøengasjement.

  • 7D4A4948

    NYHET:
    Lekre og stilrene aluminium-plaketter i hvit-sort til bruk i ute- eller inneområder.

  • 7D4A4982

    NYHET:
    Stilrene klistremerker i hvit-sort til bruk i ute- eller inneområder.

  • 7D4A4788

    NYHET:
    Sort-hvite aluminium-plaketter fungerer godt på ulike flater – et dekorativt og stilrent skilt/bevis.

  • 7D4A4924

    NYHET:
    Stilrene klistremerker i sort-hvit passer godt på vinduer.

  • 7D4A4918

    Heng opp dekorative og forklarende informasjonsplakater i lokaler og kundearaler.

  • 7D4A4816

    Plasser enkle og informative bordkort i besøksarealer – sittegrupper, møte-/hotellrom, sentralbord og resepsjon.

  • 7D4A4895

    Har du et hyggelig besøksområde eller inngangsparti? Diplom og plaketter kan fint mikses inn i resten av interiøret.

  • 7D4A4906

    Hvorfor ikke plassere en fargerik plakett – som et synlig bevis – midt i rommet der besøkende omgås?

Miljøinformasjon

Alle profileringsartiklene er laget av mest mulig miljøvennlige materialer. Detaljer om materiale og produksjon finner du på hver enkelt produktside i nettbutikken.

Gå til nettbutikk for full oversikt over profileringsartikler.

🌍 Merk at flere av produktene også finnes med engelsk tekst.

2. Bruk Miljøfyrtårn-logoen og fortell om miljøarbeidet på nett

  • Bruk Miljøfyrtårn-logoen eller et av våre mange digitale merker som et synlig gjenkjennbart bevis på nettsiden der dere forteller om virksomhetens klima- og miljøarbeid.
  • Fortell stolt og tydeligat virksomheten er Miljøfyrtårn-sertifisert og hvorfor. Forklar konkret hva dere har gjort i sertifiseringsarbeidet, men også hva dere jobber med og kan bli bedre på. Husk at resultater fra den årlige innrapporteringen skal gjøres offentlig tilgjengelig. 
  • Gjør informasjonen lett tilgjengelig. Dette kan for eksempel gjøres ved å bruke Miljøfyrtårn-logoen synlig i en info-/nyhetsseksjon eller i bunnfeltet på forsiden. Brukerne forventer at dere har et standpunkt når gjelder miljø og bærekraft, så gjør det enkelt å finne frem til dette. 
  • Suppler med et av våre digitale bannere med ulike budskap, som et synlig visuelt element på nettsiden. Flere nye varianter kan lastes ned gratis fra nettbutikken. Her er noen eksempler:
  • Banner til web 10 – vi er sertifisert

  • Banner til web 7 – vi er sertifisert

  • Banner til web 4 – vi er sertifisert

  • Banner til web 2 – vi er sertifisert

  • Banner til web 5 – gronn omstilling

  • Banner til web 7 – gronn omstilling

Visste du at …

Miljøfyrtårn-logoen er registrert varemerke.

Miljøfyrtårn-logo i fargerKun virksomheter som har godkjent Miljøfyrtårn-sertifisering* kan benytte logoen i sin markedsføring. Alle sertifiserte Miljøfyrtårn-virksomheter oppfordres derfor til å bruke logoen aktivt – som et anerkjent og synlig gjenkjennbart miljøsertifiseringsbevis. Merk at logoen ikke må misbrukes ved å hentyde noe annet enn at det er selve virksomheten som er sertifisert; den kan for eksempel ikke brukes som produktmerking. Logoen og digitale merker finnes i flere varianter og farger. Les mer om retningslinjer for logobruk.

*Sertifiseringen er gyldig i tre år før virksomheten må resertifiseres. Dersom kravene ikke tilfredsstilles må enhver bruk av logoen og digitale merker fjernes.

Se utvalg av logoer, tekstforslag og profileringsartikler.

3. Spre informasjonen i digitale kanaler

  • Bruk Miljøfyrtårn-logoen eller digitale merker og bannere i e-post, annonser, nyhetsbrev, sosiale medier etc.,
    for å synliggjøre sertifiseringen og nå ut med miljøbudskapet i flere kanaler.
  • Del gode historier, tips eller miljøtiltak dere er stolte av i sosiale medier.
  • Informer kunder, partner og leverandører, f.eks. via nyhetsbrev, om at virksomheten er Miljøfyrtårn-sertifisert
    – og oppfordre de gjerne til å følge etter.
  • Husk å være ærlig i kommunikasjonen og markedsføringen (se TIPS 5). Er det noe dere er spesielt engasjert i eller områder hvor dere kan bli bedre? Åpenhet, transparens og tydelig kommunikasjon styrker troverdigheten.

MicrosoftTeams-image (3)

Mange virksomheter viser stolt frem at de er blitt sertifisert i sosiale medier!
Fortsett å dele gode miljøtips og resultater med følgerne i hverdagen.
Det inspirerer andre og  viser at dere er ansvarlige og engasjerte. 

Se utvalg av logoer, tekstforslag og profileringsartikler.

4. Skap kjennskap og engasjement internt

Ved å synliggjøre miljøarbeidet i interne fellesarealer og digitale kanaler, kan dere styrke engasjementet og skape gode, bevisste holdninger hos ansatte.

Er dere nysertifisert?

  • Marker at dere er i mål med sertifiseringen – for eksempel ved å samle ansatte (og ev. kunder og partnere) til festivitas eller en «kickoff». Dette bidrar til å skape stolthet og fellesskap.
  • Hold et allmøte med ansatte for å informere om at virksomheten er Miljøfyrtårn-sertifisert, med hva det innebærer og hva som forventes av de ansatte. Dette styrker ansattes eierskap til miljøarbeidet.
  • Ikke glem å feire gode miljøprestasjoner og innsats i det daglige! Har dere oppnådd et miljømål eller forbedret dere spesielt på et område? Da bør det løftes frem internt – og gjerne også eksternt (se tips 2 og 3).
  • 0E2A2668

    Hold informasjonsmøter og/eller kurs for ansatte om hva sertifiseringen betyr for virksomheten og hvilke mål og planer dere har.

  • Miljøfyrtårn-diplom kontor

    Gjør miljøarbeidet synlige for ansatte også, både i lokalene og i digitale kanaler. 

Har dere blitt resertifisert én eller flere ganger og «glemt bort» å synliggjøre det?

Slik kan dere “booste” miljøengasjementet på nytt:

  • Heng opp synlige bevis som plaketter, skilter, infoplakater og logoklistremerker på ulike plasser i lokalene.
  • Fortell om sertifiseringsarbeidet på intranett eller andre digitale kanaler: hva gjør dere, og hvilken effekt har det. Suppler gjerne med digitale merker og bannere eller Miljøfyrtårn-bilder.

  • Lag eget materiell, for eksempel en roll-up, plakat eller digital presentasjon, med virksomhetens miljøpolicy, miljøverdier eller visjon til bruk i fellesarealer (møterom, inngangsparti, kantine og personalrom).
  • Involver ansatte i miljøarbeidet, for eksempel ved å gjennomføre internopplæring, eller ved å ha ulike møtepunkter for å komme med ideer til tiltak og aktiviteter. La ansatte bidra og føle eierskap til virksomhetens arbeid med klima og miljø.
  • Løft frem og marker gode prestasjoner i det daglige miljøarbeidet (se over).

Se forslag til presentasjon og tips til internt miljøarbeid

5. Vær åpen og ærlig – unngå grønnvasking

Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som mer miljøvennlig enn det som faktisk er tilfelle. 

Her er våre tips for unngå grønnvasking:

  • Signer «Grønnvaskingsplakaten» og forsøk ditt beste til å følge punktene på tvers i virksomheten.
  • Unngå store begreper om det ikke kan dokumenteres. «Bedre for miljøet» er et eksempel på en påstand som bør kunne dokumenteres.
  • Unngå å bruke store summer på markedsføring av små grep, som gjør lite med det vesentlige fotavtrykket. 
  • Lag egne handlingsplaner som er relevant for din virksomhet. Ta utgangspunkt i overordnede punkter, men spiss det ned til ditt produkt eller din virksomhet.
  • Sørg for en helhetlig tilnærming til bærekraft i alle områder av virksomheten.
  • Forhør deg med andre. Sjekk gjerne Forbrukertilsynets veiledning om bruk av bærekraftpåstander i markedsføring. 

  • Vær ærlig og etterrettelig. Ikke fremstill noe som grønt, vakkert og idyllisk uten å samtidig forklare eller dokumentere hva som er blitt gjort.
  • Bruk de etablerte merke- eller sertifiseringsordningene, slik som eksempelvis Miljøfyrtårn, Fairtrade eller Svanemerket. Disse følger strenge krav, og har tydelige forklaringer.

Les mer om hvordan du unngår grønnvasking.

7D4A4949

– Ikke markedsfør deg selv i grønn drakt med mindre du kan dokumentere at det du reklamerer for har utgjort en positiv forskjell. Om miljøtiltaket er uvesentlig i det totale regnestykket, bør du tenke deg om to ganger før du vektlegger dette i kommunikasjonen.

– Ann Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn.

Profilbilde av daglig leder og styreleder

Våre anbefalinger til regjeringserklæringen

Den nye regjeringen har en stor oppgave foran seg når de skal lede landet gjennom et taktskifte for grønn omstilling. Miljøfyrtårn sendte brev til de to partilederne som nå forhandler frem en ny regjeringserklæring. Vi mener det særlig er viktig å stimulere til bruk av miljøledelse, og å legge til rette for grønn omstilling i små og mellomstore bedrifter.

Her er brevet fra Miljøfyrtårn:


Angående kvalitet og styring i norske virksomheters grønne omstilling

Vi skriver til deg i forbindelse med de forestående regjeringsforhandlingene.

Miljøfyrtårn er den mest brukte miljøsertifiseringen blant norske virksomheter. Ordningen skal bidra med positiv miljøeffekt gjennom konkrete tiltak, og er særlig tilpasset små og mellomstore aktører. Miljøfyrtårn er anerkjent på linje med EUs egen ordning (EMAS) og ISO14001. Sertifisering via Miljøfyrtårn gir dermed tilgang å svare på offentlige anbud som krever miljøledelse i hele EU/ EØS. Våre stiftere er partene i arbeidslivet (LO, NHO og Virke), KS, SMB-Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner.

Vi har høye forventninger til regjeringsplattformens ambisjoner innen klima og miljø. Den påtroppende regjeringen vil måles på hvorvidt den styrer Norge gjennom en grønn omstilling med tydelige resultater i form av lavere klimagassutslipp, bevaring av miljø og biologisk mangfold. Målrettet styring med virkningsfulle tiltak vil være avgjørende for effekten av arbeidet. Ikke bare fra regjeringens side, men hos store og små aktører i privat og offentlig sektor. God mål- og tiltaksstyring vil sørge for at hver enkelt aktør retter sine tiltak dit virksomhetens potensiale for miljøgevinst er størst. Kombinert med krav om offentlig tilgjengelige klimaregnskap, vil dette gi konkrete resultater for klimaet og miljøet. Tredjepartssertifisering av miljøledelse gir i tillegg en kvalitetssikring og kan forhindre grønnvasking. Krav i offentlige anskaffelser kan bidra til å drive frem effektiv miljø- og klimaledelse i norsk næringsliv.

Frem til nå har virkemiddelpolitikk for klima og miljø i næringslivet i stor grad vært rettet mot de store aktørene. 98 prosent av norske bedrifter er små og mellomstore. Disse står for nær halvparten av sysselsetting og omsetning i næringslivet. Virkemiddelpolitikk for grønn omstilling i bredden av norsk næringsliv er helt nødvendig for å lede landet gjennom det taktskiftet som nå er nødvending.

Våre anbefalinger til regjeringserklæringen

  • Regjeringen vil stimulere til bruk av miljøledelse i offentlig og privat sektor, med det formål å sikre kvalitets- og resultatbasert mål- og tiltaksstyring i klima- og miljøarbeidet.
  • Regjeringen vil legge til rette for grønn omstilling i små og mellomstore bedrifter.

Med vennlig hilsen

Ann Kristin Ytreberg
Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn

Are Tomasgard
LO-sekretær
Styreleder i Stiftelsen Miljøfyrtårn


Brevet ble sendt til Jonas Gahr Støre (AP), Trygve Slagsvold Vedum (SP) og Audun Lysbakken (SV), samt lederne av våre stiftere LO, Virke og NHO, KS og SMB-Norge i forkant av regjeringsforhandlingene. Kopi ble sendt til Hadia Tajik, Espen Barth Eide, Peggy Hessen Følsvik, Ole Erik Almlid, Ivar Horneland Kristensen, Lasse Hansen. Kristin Hofstad // Oslo, 23. september 2021

Grafisk promobilde for konkurransen Årets Miljøfyrtårn 2021

Nominasjon til Årets Miljøfyrtårn 2021

Nominasjon til Årets Miljøfyrtårn 2021

Kåringen av Årets Miljøfyrtårn 2021 er nå i gang! Vi leter etter gode kandidater blant nesten 8000 Miljøfyrtårn-virksomheter over hele landet.

FNs klimapanel har slått alarm og varslet «kode rød». Tap av naturmangfold og miljøødeleggelser i ferd med å true menneskers livsgrunnlag. Bedrifter og organisasjoner er ikke bare en del av utfordringen – men også en helt sentral del av løsningen. Derfor blir årets konkurranse spesielt viktig: for å rette blikket mot ansvarlige og fremtidsrettede virksomheter, som inspirerer gjennom aktiv handling, og som på forbilledlig vis tar sitt klima- og miljøansvar og viser at de er en del av løsningen.

Om konkurransen

Årets Miljøfyrtårn er en årlig konkurranse for å synliggjøre virksomheter som går foran og viser vei mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Målet med prisen er å inspirere enda flere norske virksomheter til handling og til å øke farten på den grønne omstillingen.

Vi ønsker å motta nominasjoner fra alle typer små eller store Miljøfyrtårn-virksomheter, både innen privat og offentlig sektor, og fra ulike bransjer. Virksomhetene bør fremstå som et forbilde eller inspirasjon gjennom sitt klima- og miljøarbeid, og må kunne vise til:

  • gyldig Miljøfyrtårn-sertifikat
  • forbedringer i sin(e) klima- og miljørapport(er)
  • systematisk arbeid med å redusere sin egen miljøpåvirkning
  • resultater/tiltak som har hatt god miljøeffekt eller ført til spesielt inspirerende grønne løsninger, endringer eller bærekraftig verdiskaping – et fyrtårn som utmerker seg på miljø innen sin bransje
  • synlighet som Miljøfyrtårn (god ambassadør)

Priskategorier

Følgende priser deles ut til den beste private, statlige eller kommunale virksomheten innenfor følgende kategorier:

  • Årets Miljøfyrtårn 2021 – konsern og store virksomheter
  • Årets Miljøfyrtårn 2021 – små og mellomstore virksomheter
  • Årets inspirasjon 2021 (delvis publikumspris, se under)

NYHET: Bli med å stemme frem din favoritt!

Nytt i år er at publikum kan være med å bestemme hvem som fortjener prisen «Årets inspirasjon». 

I perioden 29. november til 3. desember vil aktuelle kandidater, som juryen* har valgt ut, bli presentert på våre sosiale medier og nettside. Publikum får mulighet til å stemme på sin favoritt, og kandidaten med flest publikumsstemmer vinner prisen «Årets inspirasjon».

Vinnerne av de to øvrige prisene kåres av juryen alene. Tredjeparts Miljøfyrtårn-sertifisører vil også, på vegne av juryen, kvalitetssjekke utvalgte kandidater, før vinnerne endelig kåres.

Prisutdeling

15. desember offentliggjøres de tre vinnerne under en digital prisutdeling, som blir tilgjengelig for alle via Facebook Live.

Vinnerne vil få et synlig bevis på at de er tildelt prisen, og kan bruke titlene i sin markedsføring. I tillegg vil de få hederlig omtale i Miljøfyrtårns digitale kanaler, samt eksponering i nasjonal markedskampanje med Miljøfyrtårn.

*Jury
Kriteriene er vedtatt av en fagjury som skal kåre vinnerne. Juryen består av: Ann-Kristin Ytreberg (daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – organisasjon og samfunn i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og styremedlem Tord Dale (VIRKE).

 

Nominasjonen er stengt (frist 24. oktober)

Hvem kan nominere?
Ansatte/interne kan nominere egen virksomhet. Andre/eksterne kan også nominere en virksomhet under
forutsetning av at nominasjonsskjema fylles ut tilstrekkelig.

Kontakt post@miljofyrtarn.no om du har spørsmål.


Hva betyr prisen?

SPAREBANK1 HALLINGDAL VALDRES

Hvordan var det for dere å vinne Årets Miljøfyrtårn 2020 for organisasjoner og store virksomheter?

Profilbilde av Knut Oscar Fleten
Bankdirektør Knut Oscar Fleten

– Det har betydd mye for oss i SpareBank 1 Hallingdal Valdres å få utmerkelsen Årets Miljøfyrtårn. Både fordi det er en utmerkelse som henger høyt, og fordi det motiverer oss til å fortsette arbeidet med å sette miljøet på dagsorden, både innad i konsernet, men også utad mot våre kunder. Vi tar klimautfordringene på alvor, og jobber kontinuerlig for å være best mulig forberedt på å møte disse. Vi tar konkrete grep i konsernet for å bli mest mulig klimavennlige, samtidig som vi jobber frem produkter som skal være med på å oppfordre våre kunder til å ta miljøvennlige valg.

Hva var det beste med å vinne?

– Det å bli Årets Miljøfyrtårn har vært med på å øke fokuset på oss som den grønne banken, noe vi anser som positivt. Det er fint å kunne vise til at vi er en av foregangsinstitusjonene innen bank- og finansbransjen som virkelig tar klimarisikoen på alvor.  Å bli Årets Miljøfyrtårn har vært med på å befeste denne posisjonen.

Har utmerkelsen gitt dere noen fordeler?

– Utmerkelsen har gitt oss positiv mediaoppmerksomhet og bedre synlighet, noe vi i SpareBank 1 Hallingdal Valdres selvfølgelig setter pris på. Samtidig ser vi at den kanskje mest positive fordelen med å bli kåret til Årets Miljøfyrtårn er at vi ser at det konkrete arbeidet vi gjør for å bli mer klimanøytrale bærer frukter. Det både motiverer oss og skaper en ekstra miljøbevissthet blant våre ansatte.

MODERNE BYGGFORNYELSE

Hvordan var det for dere å vinne Årets Miljøfyrtårn 2020 for små og mellomstore virksomheter?

Profilbilde av Gøril Netteberg i Moderne Byggfornyelse med arbeidsklær
Administrerende direktør Gøril Netteberg

– Det var gøy å få anerkjennelse for den jobben vi har gjort og som vi gjør i forbindelse med Miljøfyrtårn. Det var også overaskende med tanke på hvor mange bedrifter i Norge som er sertifisert.

Hva var det beste med å vinne?

– Det beste med å vinne var å dele prisen med alle kollegaene i bedriften, og få anerkjennelse for noe vi har oppnådd sammen.

Har utmerkelsen gitt dere noen fordeler?

– Det har gitt oss økt synlighet blant andre bedrifter som jobber med miljø, og vi har utvidet nettverket vårt og fått vært med på noen flere miljøprosjekter. Det har også gitt oss økt synlighet blant kunder og kollegaer i bransjen.

Bilde av ulike bærekraftige matvarer som grønnsaker og belgfrukter

Lansering: Bærekraftig mat

Reviderte kriterier for bærekraftig mat lanseres for flere bransjer

Matproduksjon står for omtrent en fjerdedel av klimagassutslippene globalt. Mat er også et betydelig miljøaspekt i mange norske virksomheter. Både Miljøfyrtårn og berørte bransjer har lenge ønsket å styrke innsaten på dette området. Derfor gleder vi oss stort over å lansere reviderte, og mer relevante kriterier for bærekraftig mat!

Miljøfyrtårn-virksomheter får nå god hjelp til å kunne redusere fotavtrykket knyttet til mat – og til å sikre en mest mulig bærekraftig matservering.

De reviderte kriteriene skal blant annet hjelpe virksomheter med å: begrense kjøttforbruket – øke andelen grønnsaker, frukt, korn og belgfrukter samt økologisk mat – og til å ta bevisste valg når det gjelder kjøtt og sjømat samt lokalprodusert og sesongbasert mat.

Mat er noe alle har et forhold til. Det vi spiser har følger for både natur og klima, og vi kan alle gjøre mer bevisste miljøvalg gjennom kostholdet, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Se hvilke kriterier som er endret.

 

Les også:

Bilde av ulike motiver som illustrerer plastleker, matavfall, natur og bærekraftig mat

Miljøfakta

Miljøfakta

Vil du fordype deg i et miljøtema eller trenger noe faglig informasjon om ulike miljøaspekter?

 

I våre faktaark har vi samlet masse nyttig informasjon om noen sentrale miljøtemaer:

 

 

Bærekraftig mat

Last ned

Naturmangfold

Last ned

Matsvinn

Last ned

Forsøpling, plast og engangsartikler

Last ned

Miljøgifter og plast i leker

Last ned

Vi publiserer jevnlig nye faktaark i forbindelse med oppdatering av våre sertifiseringskriterier.
Følg med videre for fakta om flere miljøtemaer!

Har du spørsmål eller konkrete ønsker til miljøfakta?
Send oss en e-post til: post@miljofyrtarn.no.

Miljøfyrtårn-plakett vises i fremgrunnen, med menneskeskikkelser i bakgrunn.

Ledig stilling: Rådgiver – konsulentutvikling

Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifisering og et ledelsessystem som hjelper virksomheter til å skape konkurransefortrinn av bærekraft.  Vi er i rask vekst, og stadig flere bedrifter tar i bruk vår ordning mye takket være bistand fra mer enn hundre tilsluttede konsulenter som har lisens til å veilede sertifiseringsprosesser.

Vi leter nå etter en kollega som får ansvar for oppfølging og faglig utvikling av konsulentene. Liker du å samhandle med andre, trives med overordnet ansvar og brenner for bærekraft? Da er dette jobben for deg.

Arbeidssted: Oslo eller Kristiansand.

Dette er Miljøfyrtårn.

Profilbilde av daglig leder i Miljøfyrtårn

På tide å drepe myter om miljøkrav i offentlige anskaffelser

Av Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder, Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn omtales i noen sammenhenger som «den enkleste terskelen» innen miljøledelse sammenliknet med ISO 14001.  Det er på tide å drepe denne myten.

Det er metodikken som er forskjellig, ikke kvaliteten.

Miljøfyrtårn oppnådde EU-anerkjennelse i 2017 som første nasjonale sertifiseringsordning i Europa, noe som sidestiller den med ISO-14001 og EMAS. Anerkjennelsen gjelder i hele EU og beskrivelsen er oversatt til alle europeiske språk. Det som skiller de tre ordningene fra hverandre er metodikken, ikke kvaliteten.

Forskjellig inngang til utfordringene

ISO-14001 og EMAS er begge kjent for å være prosessorienterte og nokså omfattende ledelsessystemer å implementere. Metodikken i Miljøfyrtårn skiller seg fra disse ved å være mer konkret og bransjeorientert. Miljøfyrtårn er basert på konkrete kriterier tilpasset forskjellige bransjer og var opprinnelig tilpasset små og mellomstore bedrifter. Per i dag dekker ordningen i overkant av 80 forskjellige bransjer, og er også tilpasset større virksomheter gjennom den såkalte «hovedkontormodellen» som ivaretar helhetlig styring for større organisasjoner med mange underliggende enheter.

Tanken bak Miljøfyrtårns metodikk er at bedrifter i samme bransje, med samme aktivitet og drift kan følge en felles «oppskrift» for å redusere sine miljøbelastninger. Den grunnleggende utforskingen og analysene er gjort av Miljøfyrtårn sine fagfolk sammen med bransjeorganisasjoner, miljøorganisasjoner, ledende selskaper innen bransjen – i samarbeid med Miljødirektoratet og andre relevante aktører. Slik kan eksempelvis renholdsfirmaer, byggentreprenører, transportfirmaer eller engros-selskaper slippe å gjøre en større analyse på egenhånd.

Den grunnleggende tankegangen er altså effektivitet. Men det faktum at noe av grunnarbeidet er gjort, betyr på ingen måte at verdien av sertifikatet er lavere; kanskje tvert imot siden flere kvalitetsledd har sikret stegene du må ta mot sertifisering.

Kunnskap viktig for å unngå tanken om eventuell konkurransevridning

Bruken av miljøledelse som krav i offentlige anskaffelser er et viktig redskap innkjøpere har for å påvirke næringslivet i en bærekraftig retning og øke takten i den grønne omstillingen. Miljøledelse sikrer en bevisst kulturbygging og bærekraftig drift i bedriften, uansett tjenester og produkter som tilbys. 9 av 10 bedrifter i Norge er definert som små og mellomstore, og det er viktig at de har et reelt alternativ som gjør innføring av miljøledelse rasjonelt og forholdsmessig. Ettersom Miljøfyrtårn er sidestilt med ISO-14001 og EMAS, er miljøledelse en mulighet for alle. Denne valgfriheten er viktig for innkjøpere å være klar over. Et krav om miljøledelse er hverken konkurransevridende mot de store eller en uforholdsmessig betingelse å stille leverandører. Tvert imot vil det stimulere hele markedet til økt ansvarlighet og mindre utslipp når man stiller krav om 3-parts anerkjent miljøledelse i anbudsprosesser.

Miljøfyrtårn forbedres ytterligere i disse dager

Miljøledelse skal sikre kontinuerlig forbedring hos de sertifiserte bedriftene. Utfordringen til alle miljøledelsessystemer er å oppnå jevnt arbeid med mål, tiltak og evaluering.  Miljøfyrtårn har fått positive tilbakemeldinger internasjonalt for sin digitale plattform, med en integrert årlig rapportering inklusive miljø- og klimaregnskap. Muligheten for egendefinerte indikatorer er nå utvidet.

Begrepet «vesentlige miljøaspekter» er i endring, og det er ikke lenger nok å «feie for egen dør» ved å ta seg av egne utslipp og direkte påvirkninger. For å kunne stå inne for en bærekraftig påvirkning, må alle nå også ta ansvar for indirekte påvirkninger som innkjøp og leverandørkjeder. I tillegg bør man kontinuerlig vurdere sin egen forretningsmodell i lys av det grønne skiftet. Miljøfyrtårn har derfor oppdaterte sertifiseringskriterier ute på høring frem til 17. juni hvor disse aspektene tas inn i sterkere grad.  Dette vil ytterligere forsterke og befeste Miljøfyrtårn som et fullgodt alternativ i årene som kommer; særlig for små og mellomstore virksomheter som primært opererer i Norge og med miljøaspekter som ikke er for kompliserte.

La oss feire forskjellene og valgfriheten, men sikre riktig oppfatning og informasjon. Kvalitet må aldri forveksles med kvantitet.

Jernia-sjefen kjører en tilhenger med Jernia-varer

Gjør varehandel mer bærekraftig: og salget øker

– Varehandel er en godtebutikk for gode klimatiltak

Mindre plast, skruer i løsvekt, emballasjekamp, mer resirkulerte produkter, utleie i stedet for salg, reparasjoner og reservedeler i stedet for å kjøpe nytt.

Forbruk står for 60 % av verdens klima og gassutslipp, og skal klimamålene nås må både produksjon og forbruksvaner endres. Jernia har tatt store grep for å gjøre varehandel mer klimavennlig.

Varehandelen er en del av problemet, og da må vi være en del av løsningen, forteller Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

I 2019 var salget av kjeler og panner som besto av mer enn 50 % resirkulerte materialer 32 % av salget til Jernia. I 2020 var prosentandelen økt til 44 %.

Det er fordi vi etterspør den type produkter fra leverandørene. Og det andre som skjer er at kundene våre kjøper det, og det vil jeg takke kundene våre for. De bidrar til å redusere klimagassutslippet betydelig, forteller Karlsen stolt.

Mulig å lykkes

Handelsbransjen snakker lite om det aller vanskeligste, nemlig at omsetningsvekst, billigere produksjon og økt forbruk står i veien for bærekraft. Det er umulig å lykkes med grønn omstilling dersom vi ikke radikalt endrer forbruket vårt. Vi må gjenbruke ressurser og sikre evige kretsløp. Vi må kjøpe resirkulerte og redesignede produkter. Og varehandelen må tilby dette, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn tror det er mulig å beholde en vital handelsbransje og samtidig lykkes med grønn omstilling. Derfor har Miljøfyrtårn utviklet verktøy for varehandelen som bidrar til konkret endring.

Jernia er en av bransjens bjellekuer. De erkjenner sitt ansvar for mer bærekraft og gjør noe med det. Det fortjener de ros for, sier Ytreberg.

Blir lagt merke til

Jernvarehandelen ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2020. Miljøfyrtårn bidrar med konkrete verktøy for å bli enda mer bærekraftig og konkurransedyktig.

Vi er veldig glade for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert. Det har hjulpet oss til å se hvor man skal legge inn støtet og hvor det gir mest påvirkning, forteller Karlsen.

At innsatsen til Jernia blir lagt merke til er det ingen tvil om. Jernias kampanje «Trenger onkel enda en stekepanne» ble kåret til Årets bidrag innen bærekraftig merkevarebygging 2021 av Sustainale Brand Index Norge. I reklamekampanjen oppfordret Jernia kundene til å støtte lokale restauranter fremfor å kjøpe enda en stekepanne til «onkel» til jul.

Og nettopp denne tankegangen har blitt en filosofi hos Jernia. Å forandre verdikjedene, fra produksjon til salg. De setter et søkelys på hele livsløpet til produktet.

Vi jobber med å endre mindsettet til å ikke lenger nødvendigvis produsere billigst, men til å produsere det på en etisk mer forsvarlig måte. Prisen skal ikke gå utover kunden. Dessuten lager vi kvalitetsprodukter slik at det varer lengre, og dermed blir prisen per år billig, forklarer Karlsen.

Bilde av skruer i løsvekt hos Jernia
Jernia reduserer plast og emballasjebruk ved å selge skruer og muttere i løsvekt.

Karlsen fortsetter.

Jeg er for eksempel veldig glad i å bruke termos når jeg er på tur. Men det er fort gjort å miste lokket, og da er plutselig ikke termosen funksjonell lenger. Derfor skal vi selge lokkene til termosen. Du trenger ikke en ny termos, for termosen er like god, den trengte bare et nytt lokk.

Hater ordet «engangs»

Er det et ord Jernia-sjefen ikke kan fordra så er det ordet engangs.

Å selge eller bruke engangsglass, bestikk eller lignende er helt vanvittig om man tenker på det. Produktet blir produsert på andre siden av jorden, deretter blir det fraktet i oljefyrte svære containerskip over alle verdens hav, så kommer det til Europa hvor det fraktes videre ut i butikker i dieseldrevne lastebiler. Når det til slutt ankommer butikker i Norge så kjører kunden i bilen sin til butikken, og i bilen tilbake fra butikken. Så blir engangsbestikket tatt i bruk en gang. Og så blir det kastet. Det er helt vanvittig. Det vil vi ikke selge her på Jernia, forteller Karlsen.

Jernia har også sett på hvilke produkter kunden gjerne bruker sjeldent, men trenger iblant, som for eksempel drill.

Jeg ønsker ikke å konkurrere med konkurrentene våre om å ha den dårligste og billigste drillen, for det er ikke det kundene har behov for. De har behov for et hull i veggen og vi bruker drill veldig sjeldent. Derfor leier vi ut driller, avslutter Karlsen.


Åtte konkrete tiltak Jernia gjør:

  1. Setter krav til leverandører om å mer miljøvennlig emballasje.
  2. Følger rutiner innenfor kildesortering.
  3. Selger Char-Broil gassgriller, som er svært populære i USA. Jernia har stilt krav om at grillen skal være helt fri for isopor og med en høy andel resirkulert papp i emballasjen.
  4. Leier ut produkter som sjeldent brukes, eksempelvis drill og tepperenser.
  5. Selger skruer og muttere i løsvekt, og dermed kuttet unødvendig emballasje.
  6. Tilbyr reparasjoner og reservedeler.
  7. Kutter ut engangsprodukter som engangsbestikk og engangsglass.
  8. Jobber for å øke salgsandelen av kjeler og stekepanner laget av resirkulerte materialer.

 


Interessert i å bli et Miljøfyrtårn?

 

 

 

Bilde av kontorlandskap

Ti enkle grep for å gjøre kontoret mer bærekraftig

Bedrifter flytter, utvider og ommøblerer stadig for å tilpasse virksomheten til nye tider, nye arbeidsprosesser og nye måter å samhandle på. Hvordan kan disse endringene gjøres både smarte og bærekraftige? Og samtidig gjøre lokalene moderne og tidsriktige? Ekspertene har mange tips å komme med.

Bevar det gamle

Det vil ofte være mulig å redde mye fra lokaler av en eldre dato, og det er ikke sikkert et kontor må rives for å tilpasses virksomheten. Ved hjelp av enkle grep vil kombinasjonen av bevaring og modernisering hjelpe både på lommeboken, uttrykket og klimaet.

Arkitekt Ragnhild Hald i Christiansholm Eiendom har flere synspunkter om bevaring.

—  Når det gjelder kontorbygg har det etter min mening vært alt for stort fokus på skreddersøm, ideen om at hvert enkelt firma har unike behov for innredning og profilering. Resultatet av dette har vært at fullt brukbare kontorlokaler bygges totalt om mellom hver leietaker, gjerne etter kun 5-10 år, og alt inventar kastes, forteller Hald.

Arkitekten mener det er viktig å ta utgangspunkt i hvilken stilperiode bygget opprinnelig har, og bygge videre på dette. Så kan man putte inn moderne elementer; kontraster som fremhever både det nye og det gamle.

Da Stiftelsen Miljøfyrtårn skulle flytte ut av tidligere lokaler i Kristiansand, falt valget til slutt på et lokale i et ærverdig bygg fra slutten av 1800-tallet. Bygget var gammelt, og deler av inventaret var ødelagt.

Vi ønsket å bevare detaljer og historiske karakteristika, slik som dører, trapp, lamper, gulv og vegger. Ettersom bygget er eldre, var noe dessverre ødelagt. Blant annet en vegg av teglstein, som hadde flere hull i seg. Da valgte vi å lappe det sammen ved å fylle inn teglstein fra andre deler av bygget, forteller Linda Kittelsen, administrasjonsansvarlig i Miljøfyrtårn.

Hullene i originalgulvet ble lappet med nytt treverk, gamle bjelker pusset ned og ødelagt stukkatur reparert. I rommene hvor det måtte legges helt nytt gulv falt valget på linoleum, et materiale som erstattes av ulike plastmaterialer.

Bilde av dame i kontorlandskap
Linda Kittelsen, administrasjonsansvarlig i Miljøfyrtårn, i nyoppusset kontorlokale.

Gjenbruk og resirkulerte materialer

Når vegger, gulv og lignende er på plass er det på tide å velge ut inventar. Tenk gjennom hva av tidligere inventar som kan tas med videre, kanskje et malingsstrøk vil gjøre et gammelt møbel som nytt. Har dere møbler som dere ikke lenger trenger, kan dette gis bort på bruktbutikker eller på Finn.no, så unngår dere å kaste unødvendig. Om noe skal kastes, hjelper det å sortere det riktig og levere det på en miljøstasjon.

Ved innkjøp av nye kontormøbler finnes det ulike miljøsertifiserte leverandører.

Vi måtte gå til innkjøp av nye møbler da vi hadde ekspandert og fått flere ansatte. Valget falt på De Gendt design, som selger møbler laget av resirkulerte materialer. Dette var rester og kapp fra byggeplasser, som egentlig skulle kastes, men som nå har fått et nytt liv, forteller Kittelsen.

Bilde av møterom med møtebord og tv-skjerm

Detaljer: Bevart gulv som ble lappet med annet treverk der det var ødelagt, og svanemerket møtebord.

Energibruk

Et tiltak for å redusere energibruk er å alliere seg med en energirådgiver, som kan overvåke strømforbruket. Slik blir det lettere å fange opp hva som bruker unødvendig strøm. Det har også mye å si hvor stort energibruk de elektriske apparatene bruker. Sørg for at maskiner, utstyr og andre elektriske apparater har lavt energibruk, f.eks. ved å etterspørre Energikarakter A+++.

Det finnes også alternative oppvarmingsmetoder. Miljøvennlige valg kan for eksempel være varmepumpe, gjenvunnet varme, fjernvarme, solfangere eller bioenergi.

Små valg, stor påvirkning

Når bygget, inventaret og energistyringen er på plass, er det fortsatt mange valg som kan gjøre kontoret mer bærekraftig.

Små grep som valg av renholdsfirma kan spille en rolle. Miljøsertifiserte renholdsfirmaer bruker ikke miljøskadelige kjemikaler, som er bra for både de ansatte og miljøet. De bruker også gjerne el-bil til jobb og toalettpapir fra resirkulert materiale.

Unngå matsvinn i kantinen ved å selge overskuddsmat fra kantinen billig til de ansatte på slutten av arbeidsdagen. Reduser kjøttforbruket i ansattkantinen.  Har dere kontor plassert sentralt vil det også være gode muligheter for at de ansatte velger å ta sykkelen i stedet for bilen til jobb.

Bilde av dame i kontorlandskap  Bilde av dame i kontorlandskap
Hull i gulv eller vegger kan som oftest repareres i stedet for å rives.


Tips til ti enkle grep du kan gjøre:

  1. Velg sentrale kontorlokaler som har kort vei til kollektivtransport og er godt egnet for sykling til jobb.
  2. Selg eller gi bort gamle møbler eller inventarer på Finn
  3. Velg et miljøsertifisert flyttebyrå
  4. Velg et miljøsertifisert rengjøringsbyrå
  5. Kjøp miljøsertifiserte kontormøbler
  6. Bruk grønne planter for bidra til et bedre inneklima.
  7. Bruk litt ekstra tid på valg av energistyring, det kan ha mye å si, både for miljøet og for strømregningen.
  8. Bevar gamle inventarer, uttrykket kan endre seg helt med litt pussing og fiksing.
  9. Lei inn en arkitekt til å se muligheter
  10. Unngå matsvinn i kantinen

 


Trenger du en miljøsertifisert leverandør eller partner?

6 ar6 arbeidere står oppstilt med ordfører for kamera i arbeidslokaler

Motiverte til en grønn omstilling – dette sier nysertifiserte bedrifter

Saken er gjengitt fra tonsberg.kommune.no:

I 2020 var det 17 bedrifter i Tønsberg kommune som valgte å sertifisere seg som Miljøfyrtårn-bedrift. Alle bedriftene fikk besøk av ordfører Anne Rygh Pedersen og fikk overrakt synlige bevis på at de var sertifisert.

– Det er godt å se virksomheter som tar en aktiv rolle for å drive miljøarbeid, og som ser verdien av å satse på grønne løsninger, sier Rygh Pedersen.

Tønsberg kommune har som mål å redusere  60 % av klimagassutslippene innen 2030. Dette må vi stå sammen om og derfor er det gledelig å erfare at næringslivet i Tønsberg er motiverte til å bidra til en grønn omstilling, sier ordføreren og håper at mange små og store bedrifter henger seg på i 2021.

Dette sier to nysertifiserte bedrifter

  1. Hvorfor valgte deres bedrift å bli sertifisert?
  2. Hvilke grep måtte dere gjøre?
  3. Hvilke effekter ser dere?
  4. Hva vil du si til andre som vurderer å bli en miljøfyrtårnbedrift?

Niche Norway AS

Lars Erik Østbye, Managing director

  1. Miljøet er viktig faktor for vår gruppering, og vi mener de små tiltakene vil bidra til en generell forbedring av miljøet. For våre selskaper var det viktig å være en bidragsyter til dette, og sett i sammenheng med at våre kunder setter krav om sertifisering var det et enkelt valg. Som Miljøfyrtårn er vi med å sette miljø på agendaen og gir oss daglig påminnelse om hvor fokuset skal være.
  2. For å ivareta de krav som ble satt, var det mye som måtte kartlegges. Vår håndtering av avfall, HMS system, fravær, strømforbruk, reisevirksomhet, type driftsutgifter og så videre. Fordelen med dette er at man skaper seg en grundig oversikt over enkelte poster som kanskje ikke hadde samme fokus før.
  3. Vi ser betydelig reduksjoner av avfallskostnader, da grundig sortering blir gjort til enhver tid. Vi har redusert drivstoffutgifter ved å stadig endre til El biler i vår bilpark. Vi er mer bevisst på oppvarming og belysning, noe som også reduserer våre kostnader. På generell basis gir bevisstgjøring av miljøfokus reduserte kostnader i det daglige virke.
  4. Vi oppfatter Miljøfyrtårn utelukkende positivt, og tror fremtiden vil gi flere betydelige krav til dette. Sertifiseringen synliggjør vårt fokus, noe vi igjen tror blir lagt merke til hos våre kunder.

Smiløkka Arena AS

Kim Hege Nikkinen

  1. Smiløkka valgte å sertifisere seg for å få et større og bedre fokus på miljøet. Det er også ofte et krav dersom man ønsker å være med på offentlige anbud.
  2. Tiltak vi har gjort er:
    • Vi har redusert antall leverandører med ca 20 prosent
    • Stort fokus på avfallssortering og matavfall
    • Dette innebar en del investeringer, men på sikt er dette veldig kostnadseffektivt for vår bedrift
    • Solcellepanel på deler av taket
    • Endret store deler av bilparken til El biler der det er mulig benytte det
    • Svanemerket kjemi og miljømerkede produkter så langt det lar seg gjøre å benytte det
    • Satt miljøkrav til våre leverandører
    • Ny innkjøpsportal
  3. Effekten økonomisk er:
    • El bil har gitt stor besparelse på drivstoff
    • Mindre matavfall
    • Mindre innkjøp generelt da vi skal tenke oss om mer enn en gang før man går til innkjøp av noe
    • Solcellepanel har vi ikke testet ut ennå men det skal være ganske store besparelse der når vi igangsetter det
    • Svinn er redusert med nesten 20 prosent i produksjonen
  4. Våre råd er:
    • Sett realistiske mål
    • Det er viktig med forankring i hele organisasjonen før sertifisering
    • Det er krevende å få gjennomført første gangs-miljøsertifisering da alle endringer og rett fokus skal på plass, men i etterkant er det veldig tidsbesparende da alle rutiner og innkjøp er implementert

FOTO: Smiløkka Arena AS var en av de 17 sertifiserte miljøfyrtårnbedriftene i 2020 // tonsberg.kommune.no.

Mann og dame som holder frem et Miljøfyrtårn-diplom med mennesker i bakgrunnen

Optimera med 90 Miljøfyrtårn på under ett år

Gjengivelse av pressmelding fra Otimera (Oslo, 4. februar 2021):

På under ett år har Optimera gjennomført Miljøfyrtårn-sertifisering av 90 anlegg i tillegg til hovedkontoret på Grorud. Sertifiseringsarbeidet er viktig for løftet som bygg- og anleggsbransjen gjør på miljø og bærekraft.

I henhold til Kommunal- og moderniseringsdepartementet er bygg- og anleggsnæringen blant Norges viktigste med over 250.000 sysselsatte og årlig omsetning på 600 milliarder kroner. Effektivisering er et viktig miljøstikkord når 40 prosent av energibruken i Norge er knyttet til drift av bygg. 24 prosent av utslippene fra bygg- og anlegg kommer fra byggevareproduksjon. 25 % av den totale avfallsmengden i Norge i 2017 ble generert av bygg- og anleggsvirksomhet.

Optimera spiller en viktig rolle i det grønne skiftet langt utover vår egen virksomhet. Vi er hovedpartner for mange tusen håndverkere, byggmestere, entreprenører og boligprodusenter innen byggevarer og logistikk. De skal håndtere konkrete miljøoppgaver selv. Miljøfyrtårn-tiltaket teller derfor både for kundene og oss selv, sier Odd Treffen, miljøansvarlig i Optimera.

Sertifiseringsarbeidet startet i februar 2020. 90 anlegg ble sertifisert i løpet av året og det ble mange overrekkelser av Miljøfyrtårn-diplom fra stolte ordførere rundt om i landet. Anleggene utgjør Montér byggevarehus, Optimera proffsentre og logistikksentre. Flere blir det i 2021. Alle anlegg skal Miljøfyrtårn-sertifiseres

Optimera er Norges største virksomhet innen salg og distribusjon av byggevarer, trelast og interiør med mer enn 2000 medarbeidere og over 12 milliarder i omsetning.

Med en så omfattende virksomhet følger et stort miljøansvar. Optimera har et betydelig innkjøpsvolum og vektlegger miljø ved leverandørvalg. PEFC- eller FSC-sertifisert trelast er tilgjengelig i byggevarehusene. Bygningselementer og konstruksjonspakker fra selskapets egen Prefab-produksjon har trelast med disse sertifiseringene.

Selskapets 10 logistikksentre og omfattende distribusjonsnettverk leverer rett ut til byggeplass. Slik blir mye småkjøring erstattet av smart lastede kranbiler, færre byggeplassbesøk og reduserte CO2-utslipp for hele bransjen. Optimera kildesorterer avfall fra kunder og egen virksomhet.

Grunntanken vår er å innrette oss slik at bransjen skal kunne konsentrere seg om selve byggingen. Alle kan ikke gå opp løypa helt fra naturressursers opprinnelse i lokalmiljøer via foredling til logistikk og avfallshåndtering. Å jobbe med miljø sammenfaller derfor med grunntanken, sier Odd Treffen.

Samtidig blir vi attraktive i markedet for bedrifter som får redusert miljøfotavtrykket sitt med vår hjelp. De får også dokumentasjon og støtte i anbudsprosesser med miljøkrav. For BREEAM-prosjekter har vi egne, poengivende produkter og sender varsel til prosjektleder hvis det blir handlet inn feil vare.

Miljøfyrtårn-sertifiseringen gjøres i samarbeid med profesjonelle Miljøfyrtårn-konsulenter. Det er mange punkter som skal sjekkes av, og eventuelle avvik må utbedres før diplomet kan bli tildelt.

Miljøfyrtårn har gjort det lettere for oss å systematisere og strukturere miljøarbeidet vårt. Vi har fått helhetlig kontroll på blant annet avfallshåndtering, transportrutiner, energiforbruk og innkjøpspraksis. Engasjementet og miljøbevisstheten internt har økt og medarbeiderne engasjerer seg aktivt i forbedringsarbeidet, Samtidig kan miljø inngå i nye, innovative tjenester, sier Treffen.

Høster ros fra Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårnkonsulentene Morten Halvorsen og Fredrik Gaustad fra InErgeo, og Ann-Kristin Fossum fra Green Focus, har ansvaret for gjennomføringen av sertifiseringsprosessene i Optimera. De har følgende å si om prosessen så langt:

Etter implementeringen av Miljøfyrtårn-modellen har prosessen gått fort, med god bistand fra ansatte ute på anleggene. I tillegg til denne bistanden, er viktige faktorer for suksess at ledelsen i Optimera står samlet bak innføringen av miljøledelse, at de støtter prosessen med nødvendige ressurser, og at de er genuint opptatt av at alle anlegg skal måle sine miljøprestasjoner.

Det blir spennende å følge utviklingen i miljøarbeidet videre. Lederne ute på anleggene ser at både miljøet og bunnlinja tjener på godt lokalt miljøarbeid.

 

FOTO øverst i saken: Kristina Båtnes Hestdahl, Framtid i Nord // Optimera spiller en viktig rolle i det grønne skiftet som hovedpartner for mange tusen håndverkere, byggmestere, entreprenører og boligprodusenter. 90 av selskapets anlegg ble Miljøfyrtårn-sertifisert i løpet av året. Her overrekker ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa diplom til daglig leder Eirik Kristiansen i Montér Storslett.
Byggeplass med anleggsarbeidere oppstilt foran varebil og brakker

Vil forandre byggebransjens rykte – har halvert eget CO2-utslipp

Administrerende direktør Gøril Netteberg vil fremheve at bygg- og anleggsbransjens er svært innovativ når det kommer til miljø og bærekraft. Hennes bedrift har satt seg mål om å ha utslippsfrie byggeplasser.

– Bransjen vår som helhet blir kanskje ikke sett på som innovativ, men heller litt traust, sier Gøril Netteberg, administrerende direktør i Moderne Byggfornyelse AS.

Det er et rykte hun ønsker å gjøre noe med.

– Bransjen som helhet er veldig opptatt av miljø og innovasjon, og jeg ser en bransje som er villig til å oppfylle krav og strekke seg lengre. Det merker jeg også når jeg snakker med ledere i andre firmaer. Det er mange som jobber for å redusere CO2-utslippene. Flere entreprenører er med på forskningsprosjekter rundt miljøspørsmål, og vi har selv vært med på forskning rundt energieffektivisering med blant annet Sintef, sier Netteberg.

Ministertakk

Hennes bedrift, Moderne Byggfornyelse AS, er ikke blant de største entreprenørene, men likevel helt i front når det gjelder å tenke miljø og bærekraft.

Den innsatsen ble belønnet med prisen som «Årets Miljøfyrtårn 2020» for små og mellomstore bedrifter, og med på kjøpet: en takk fra klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

– Byggenæringen blir en viktig sektor fremover, og det er imponerende at små virksomheter går foran og viser vei for alle andre, sa Rotevatn da Miljøfyrtårn utpekte prisvinnerne for 2020.

I ekstase

– Jeg hadde aldri trodd at klima- og miljøministeren skulle si «Moderne Byggfornyelse». Det er helt surrealistisk, sier Netteberg.

Profilbilde av Gøril Netteberg i Moderne Byggfornyelse med arbeidsklær
LEDER: Gøril Netteberg. FOTO: Moderne Byggfornyelse AS

– Alle ansatte og de jeg jobber med har vært opptatt av Miljøfyrtårn siden vi ble sertifisert i 2009, og vi er veldig stolte. Det er veldig gøy å bli sett, spesielt når man ikke er blant de største, fortsetter hun.

Siden 2009 har bedriften halvert eget CO2-utslipp, fra 110,62 tonn til 54,45 tonn i 2019, og fått sorteringsgraden opp fra 48,4 til 78,2 prosent. I tillegg har de kuttet drivstofforbruket fra 18.000 liter i 2014 til 6000 liter i 2019, og på samme tid har de kuttet mengden avfall fra 1290 tonn til 520 tonn.

– Har det gått ut over inntjeningen?

– Nei, det har det ikke, sier Netteberg.

– Vi har byttet ut bilparken til elektriske biler, oppfordrer til å sykle og ta kollektivt, men det handler ikke bare om oss. Det handler om et fellesskap som drar hverandre frem, fortsetter hun.

Vil ha utslippsfrie byggeplasser

Netteberg forteller at håndverkerne på eget initiativ fysisk sjekker containerne for å sjekke om ting er sortert.

– Jeg er veldig imponert over håndverkerne som er så flinke til å sortere. Det hadde ikke gått uten den jobben de gjør i førstelinjen, sier hun.

Nå snakker Netteberg om utslippsfrie byggeplasser.

– Målet vårt er utslippsfrie byggeplasser. Akkurat nå er det knapphet i markedet på utslippsfrie maskiner, og det er lang leveringstid. Det er ikke god nok infrastruktur heller, og man er nødt til å ta et felles krafttak for å få det til, sier hun.

– Det kommer til å ta tid før infrastruktur og maskiner er på plass, men vi oppfordrer byggherrer til å etterspørre utslippsfrie byggeplasser i sine prosjekter. Så skal vi sammen få dette til, legger den administrerende direktøren til.

– Må ha med bredden

Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn, er imponert over arbeidet til Moderne Byggfornyelse AS og legger vekt på at alle må bidra til det grønne skiftet.

– Skal vi få til en reell omstilling i byggenæringen, må vi ha med bredden av virksomheter, sier hun, og fortsetter:

– Da må vi ikke undervurdere verdien av møysommelig arbeid og de konkrete tiltakene. Det er gjennom involvering av de ansatte og ved å gjøre bærekraft forståelig i hverdagen at engasjementet øker, resultatene monner og små innovasjoner kan føre til større ideer. Det er sluttsummen av alt dette som til slutt vil lede til utslippsfrie byggeplasser.

Profilbilde av Knut Oscar Fleten

En bank så grønn at den takker nei til kunder: – Uvant

Bankdirektør Knut Oscar Fleten erkjenner at bedriften i det korte løp taper penger på å takke nei til kunder som ikke er grønne nok, men han er sikker på at avgjørelsen lønner seg i det lange.

– En bank som takker nei til kunder… Er ikke det litt rart?

– I utgangspunktet høres det rart ut, men vi er jo vant til å si nei også, bare på andre kriterier. Hvis det er for stor risiko, så takker vi nei, men nå takker vi også nei hvis miljøprofilen er for ugunstig. Det er nok uvant for lånekundene våre å bli møtt med det, erkjenner Knut Oscar Fleten, administrerende direktør i SpareBank 1 Hallingdal Valdres, men fortsetter:

– Hele samfunnet er i bevegelse, og finanssektoren må ta i et stort tak når det kommer til bærekraft. Miljøreisen koster de første årene, og resultatmessig har den hatt en negativ effekt, men jeg er helt sikker på at vi kommer til å tjene penger på sikt ved å velge denne retningen. Bærekraft og miljø er en trend som ikke kommer til å gå over.

Knut Oscar Fleten på elsykkel
GRØNNE ALTERNATIVER: Det er kanskje ikke så lett å se, men her sitter Knut Oscar Fleten på en elsykkel. Foto: SpareBank 1 Hallingdal Valdres.

Stakk av med pris

Fletens bank er norgesledende når det kommer til å satse grønt, og deres tiltak sørget nylig for at de gikk til topps i den anerkjente kåringen «Årets Miljøfyrtårn 2020», det for konsern og store virksomheter.

– Vi er utrolig stolte. Det inspirerer og forplikter, sier han.

– Da vi startet miljøreisen vår, så vi et behov for å dokumentere at det vi gjorde hadde faglig legitimitet. Da ble miljøsertifiseringen fra Miljøfyrtårn kjempeviktig for oss, forteller Fleten.

Det er bankens grønne produkter, og spesielt de grønne lånene, som sendte bedriften helt til topps i kåringen. Fleten sier stolt at de har «Norges beste miljølån til privatkunder som ønsker å ta gode og riktige miljøvalg».

– Har du eksempler på slike?

– Det er en del som bygger nytt, og da er det lettere å få lån om du tar valg som hever energikarakteren, men den store mengden lån går til eksisterende boliger. Det å bytte ut vindu, isolere mer… Alt dette som fører til lavere energiforbruk, er veldig viktig for oss, sier Fleten.

– Bare starten

For SpareBank 1 Hallingdal Valdres er dette så viktig at de har sagt nei til kunder som ikke viser nok bærekraft. Men å innvilge grønne lån, det gjør de.

Etter tredje kvartal for 2020 kunne banken rapportere om 250 mill. i grønne utlån, opp fra 70 mill. på samme tid i 2019. Det er en økning på over 3,5 ganger.

– Er dette en vekst du ser for deg at fortsetter?

– Det er en bra økning, men dette er bare starten. Vi har en utlånsportefølje på flere milliarder, og i utgangen av 2023 har vi som ambisjon at ti prosent av den skal være grønn. Da må vi opp mot milliarden i grønne lån, så vi må jobbe for å få kundene med oss, svarer Fleten.

Nærbilde av dame foran Sparebank 1 sine lokaler, som viser frem Miljøfyrtårn-sertifikat
GRØNN SATSING: Emma Thylander er ansatt som energi- og miljørådgiver. Foto: SpareBank 1 Hallingdal Valdres.

Tro på egen kompetanse

I tillegg til at banken setter seg interne mål ved hjelp av Miljøfyrtårn, har de også ansatt en egen energi- og miljørådgiver.

– Vi har støttet oss på, og støtter oss fortsatt på, ENOVA, men vi ønsket å bygge kompetanse internt slik at vi kunne sette egne krav i utlånsporteføljen.

I 2018 var det Emma Thylander som fikk den rollen. Hun er svært delaktig i arbeidet for å bli miljøfyrtårnbedrift og stolt over at bedriften nå er «Årets Miljøfyrtårn 2020».

– Det er et bevis på at alt arbeidet vi har gjort, får oppmerksomhet. Vi står midt i det grønne skiftet, og nå gjelder det å ikke stoppe. Vi har full fres fremover, sier Thylander i takketalen, og får støtte av Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Les også: Grønne innkjøp og fordelene ved anbudskonkurranse

– Bank- og finansbransjen er en avgjørende brikke i å få fart i det grønne skiftet, sier Ytreberg, og legger til:

– Påvirkningskraften er stor, både gjennom eget eksempel, utlånsmønster og hvordan man bygger fondsporteføljen. Heldigvis ser vi at bankene tar mer ansvar og at grønne fond gir god avkastning.

Daglig leder i Miljøfyrtårn på Meny-butikken på Røa i Oslo.

Meny kaster 24 % mindre mat

Viste du at en tredjedel av mat som produseres i verden blir aldri spist fordi at maten blir ødelagt eller kastet? Og at beregninger fra Framtiden i våre hender viser at om vi kutter matsvinnet i Norge til null, vil det ha samme klimaeffekt som å fjerne mer enn 400 000 biler fra veiene?

Matsvinn er problematisk. Det fører til unødvendige klimautslipp, sløsing av verdifulle ressurser og dessuten er det en moralsk utfordring i en verden med skjev fordeling av mat. Meny har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2012, og ved hjelp av Miljøfyrtårns styringsverktøy har dagligvarekjeden levert et resultat med langt mindre matsvinn enn tidligere.

Torill Gløersen, Leder Trygg Mat og internkonsulent i Meny, trekker frem de største årsakene til at mat kastes: Det skyldes dårlig kvalitet eller at maten har for kort tid igjen av holdbarheten til at kunder vil kjøpe produktene. For at disse produktene skal være mer interessante for kundene, blir produkter som nærmer seg siste holdbarhetsdato nedpriset, med egne etiketter. Dette første tiltaket som kom på plass i 2012, er etterfulgt av flere nye tiltak ute i butikkene. Noen eksempler er:

  • «Omplassert» frukt og grønt, en ordning der man åpner pakker med flere produkter og pakker om de som er bra. En sekspakning med epler der bare et eple er dårlig, pakkes om og de eplene som er fremdeles er gode beholdes. Slik kastes bare det som er blitt dårlig – ikke hele pakninger.
  • Gårsdagens brød selges rimelig. Dersom brødet uansett skal toastes, er gårsdagens brød like bra som dagens. Det verdsetter mange kunder.
  • Dagens småbakst selges billig før stengetid.
  • Mat som ikke kan selges neste dag blir lagt ut for salg gjennom appen TooGoodToGo.
  • Overskuddsmat gis til veldedige organisasjoner.

– Alle disse tiltakene er godt mottatt av Meny sine kunder, og det er en vinn-vinn-sak for begge parter. Kundene får god mat for en billig penge, samtidig som de hjelper oss i Meny med å redde mat fra å bli kastet. Vi har også andre tiltak som ikke er like synlige for kundene, som for eksempel god lagerstyring og riktig bestilling, rutiner for varepåfylling og digital datokontroll, sier Gløersen.

 

Kjøledisk med nedprisede varer
Meny selger varer med kort utløpsdato til redusert pris. Foto: www.meny.no

 

Miljøfyrtårn-sertifisert

Meny har kontinuerlig forbedret seg i sine miljøtiltak, i dag rapporterer Meny-butikkene sine miljøprestasjoner i den årlige klima- og miljørapporten til Miljøfyrtårn. I sist rapport kunne dagligvarekjeden klappe seg på skulderen over et bedre resultat enn noen gang før. Meny kaster hele 24 % mindre mat sammenliknet med hva kjeden kastet i 2015.

– Mange er kanskje beviste på at biler forårsaker klimagassutslipp, men det er ikke sikkert alle er klare over hvilken miljøpåvirkning det har at vi kaster mat.  Klimagassutslippene knyttet til matsvinn tilsvarer ca. ¼ av utslippene fra transportbilene i Norge. Det setter det hele i perspektiv. Matsvinntallene må ned, og vi er utrolig stolte over å kunne hjelpe Meny til å kaste mindre mat. Dagligvarekjeden tar dette på alvor, og det står det stor respekt av, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Måleverktøyene til Miljøfyrtårn gjør det enklere for virksomheter å holde oversikt over effekten av gjennomførte tiltak, og gjør målene lettere å realisere.  Etter Meny har levert klima- og miljørapporten, får hver butikk en statistikk som viser utviklingen over tid.

–Dette bidrar til bevissthet hos den enkelte butikk rundt matsvinn og andre gode miljøtiltak som de jobber med. Alle synes at det er inspirerende og gledelig når mengden matsvinn går ned, forteller Gløersen i Meny.

 

Plakat med info om bærekraft i Meny
Meny er godt på vei mot å nå målene sine! Foto: www.meny.no

 

Redder skadet frukt og grønt

Gløersen kan videre fortelle at det nå skal testes ut mer lokaltilpassede løsninger, ettersom de har erfart at ulike ting fungerer i byer og distriktene.

Et tiltak som testes er et samarbeid med UniMat – et kjøkken som drives av Matsentralen i Oslo. Frukt og grønnsaker som ikke kan selges på grunn av støtskader og lignende, blir sortert ut i butikker som har avtale med Matsentralen, for så å bli, kuttet og behandlet hos UniMat. Denne bearbeidede maten blir så delt ut av Matsentralen.

– Arbeidskraften til Matsentralen er personer på arbeidstrening, så dette er vinn-vinn på flere områder. Hvis dette blir suksess, kan det tenkes at andre samarbeidspartnere kan finnes andre steder.

– Alle må være med og jobbe mot et felles mål hvis Meny skal nå målet for 2025, som er å redusere mengden mat som kastes med 50 %, målt mot tall fra 2015. Resultatet så langt har gitt tro på at det er mulig, avslutter Gløersen.


Miljøfyrtårns tips mot matsvinn:

  1. Se, lukt og smak. Ser du endringer på maten, lukter den annerledes, smaker den annerledes eller er konsistensen en annen? Hvis ikke kan det godt hende maten er fullt spisebar, og like god.
  2. Ikke vær redd for å spise «best før – men ikke dårlig etter». Også her gjelder det å se, lukte og smake.
  3. Vei maten som kastes, og jobb systematisk med å få dette tallet ned.
  4. Registrer daglig mengden mat som har gått ut på dato. Da blir det enklere å planlegge riktig mengde innkjøp.
  5. Frys ned frukt og grønnsaker dere ikke rekker å spise før det blir dårlig, så kan det brukes til for eksempel smoothie i etterkant.
  6. Lag retter av restemat eller produkter som er til overs. Det finnes enormt mange oppskrifter der ute.
  7. Bestill tilstrekkelig med mat til møter, men ikke i mengder som resulterer i matsvinn. Tilby nøtter og frukt som kan spises senere dersom det blir igjen rester. Bruk vann fra springen fremfor å bestille mineralvann.

 

Les mer om MENY sin satsing på Bærekraft og Miljø her.
Les om matsvinn her.

Bilder: www.meny.no