Forfatter: helene@miljofyrtarn.no

Blomstereng

Vårt høringssvar til Klimakur 2030

Miljøfyrtårn er i dag Norges mest brukte sertifiseringsordning innen Miljøledelse, med nesten 6700 sertifiserte virksomheter i både privat og offentlig sektor. Gjennom drift og utvikling av den EU-anerkjente ordningen kommer Miljøfyrtårn tett på det konkrete miljø- og omstillingsarbeidet disse virksomhetene gjennomfører. Bak oss som stiftere står både arbeidstakersiden (LO) og arbeidsgiversiden (NHO, Virke og SMB Norge), i tillegg til viktige premissgivere som KS og Innovasjon Norge. LO og Virke ivaretar i dag styreleder- og nestledervervet.

Miljøfyrtårn anbefaler 5 grep relatert til miljøledelse for å styrke Klimakur:

1. Miljøledelse som et konkret verktøy i Klimakur 2030 for å bidra til utslippskutt

Paris-avtalen innebar en kraftig forsterkning av de nasjonale og internasjonale målene for utslippsreduksjon. Samtidig som klimamålene er forsterket pågår det en rekke andre prosesser som har synliggjort sammenhengen mellom klima og andre viktige miljøspørsmål.

Oppfølgingen av Klimakur 2030 må bidra til en varig grønn omstilling av norsk næringsliv. Som leverandører av varer og tjenester, teknologi og løsninger, er grønn omstilling av næringslivet helt avgjørende for at offentlig sektor skal nå sine klimamål.

Stiftelsen Miljøfyrtårn er særlig opptatt av at en klarer å se klima og miljøutfordringene i sammenheng. Når Klimakur 2030 skal følges opp med sektorvise tiltak og virkemidler skal vi, der det er mulig, sikre at disse ivaretar et bredt spekter av miljøutfordringer. En nøkkel for å lykkes mener vi er å sikre grunnleggende kompetanse om klima og miljø i alle deler av næringslivet. Næringslivet trenger å skape en kultur for omstilling, og kulturbygging starter med handling. Det å sikre at hver bedrift minimerer sine egne utslipp og sin egen forurensning/miljøbelastning, samtidig som man utvider ansvaret til indirekte påvirkning, er derfor viktig. Her trenger virksomhetene konkrete verktøy. Miljøledelse og – sertifisering er et slikt konkret verktøy som både setter omstilling i system og som gir konkrete tiltak man kan igangsette.

Miljøledelse fokuserer på å redusere negative miljø- og klimaeffekter og å skape kultur for en bærekraftig og innovativ tankegang internt. Det er et konkret og effektivt verktøy som setter virksomheter i stand til å stadig minimere sine egne utslipp, få oversikt over sine leverandør- og verdikjeder, samt evaluere produkter, tjenester og forretningsmodeller. Det skaper en bevissthet – og konkrete målinger – rundt avfallshåndtering, energi og transportbruk. I tillegg innfører man gjennom miljøledelse og sertifisering et eget miljø- og klimaregnskap. Det som måles, gjøres. Det å skaffe seg oversikt over egne vesentlige klimapåvirkninger, kunne dokumentere disse og lage seg en konkret plan for utslippskutt, bør egentlig være et minstekrav hos alle bedrifter. Her bør fokus økes, og man bør benytte seg av ordninger som allerede finnes.

Vi anbefaler at Klimakur 2030 omtaler Miljøledelse som et verktøy for å redusere utslipp i alle virksomheter. Dette gjelder store bedrifter så vel som små og mellomstore bedrifter, og offentlig sektor. Anerkjente miljøledelsessystemer er ISO- 14001, EMAS og Miljøfyrtårn.


2. Små og mellomstore bedrifter spiller en viktig rolle for utslippsreduksjon

Klimakur 2030 gir et grundig kunnskapsgrunnlag for utslippsreduksjon i forskjellige sektorer. Både næringslivets ansvar er trukket fram og den enkelte forbrukernes ansvar. Små og mellomstore bedrifter (SMB) står tilsammen for nær halvparten av verdiskapingen i Norge.1 Vi vil særlig understreke den rollen disse virksomhetene spiller for grønn omstilling og utslippskutt i Norge. En rekke viktige innovasjoner, som elektrifisering av fergeflåten, teknologi for utslippskutt i landbruket, systemer for avfallshåndtering, har oppstått i relativt små norske bedrifter. Mange er nisjevirksomheter som driver teknologiutvikling innenfor helt spesifikke fagområder.

Den nytenkningen og innovasjonen som skapes der kan fort få større ringvirkninger og plukkes opp av større virksomheter, noe som igjen kan få stor effekt på klimamålene.

Små og mellomstore bedrifter sysselsetter 47 prosent av alle ansatte i næringslivet. For disse bedriftene er miljøledelsesverktøy viktige verktøy for å skape kultur for grønn omstilling og arbeid for å redusere av egne utslipp. Det bidrar også til at bedriftene tar ansvar for utslipp i flere deler av verdikjeden. Miljøledelse og – sertifisering er et konkret verktøy og terskelen for å ta det i bruk kan være lav. Ikke alle bedrifter har mulighet til å ha egne ansatte som jobber med bærekraft og klimastrategier. Da er det avgjørende å finne verktøy som både setter omstilling i system og som gir konkrete tiltak man kan igangsette.

90 % av alle ansatte i Norge jobber i virksomheter med mindre enn 100 ansatte. Akkurat som vi bruker skole for å kommunisere betydningen av klima og miljø til elever kan arbeidsplassen spille en rolle i bevisstgjøring og for å motivere folk til utslippskutt, f.eks. velge mer miljøvennlige reisemidler, starte med kildesortering eller gjøre mer klimavennlige matvalg. SMBer vil spille en viktig rolle i bevisstgjøring av den enkelte ansatte og forbruker. En bedrift som har en bevist holdning til klima- og miljøarbeid, vil også skape ringvirkninger til de ansatte, deres atferd og deres innovasjonskraft.

Vi ber om at Klimakur vier egen omtale til SMBer og rollen de kan spille i utslippsreduksjon nasjonalt, og deres behov for gode verktøy.


3. Kommunenes og fylkeskommunenes rolle

Klimakur 2030 beskriver den viktige rollen som kommuner og fylkeskommuner har som pådrivere, innkjøpere og myndighetsutøvere i klima- og miljøarbeidet. Samtidig peker rapporten på en del utfordringer som kommunene møter i dette arbeidet, merkostnader, regulatoriske barrierer, og behov for ressurser. Miljøledelse har vist seg som et effektivt verktøy for kommunene til å overkomme barrierer og å styrke sitt eget klimaarbeid; inkludert reduksjon av egne utslipp, det å ta ansvar i innkjøpsprosesser, bygge kultur og skape engasjement og handling i barnehager, skoler og andre kommunale enheter, og sist men ikke minst være et bindeledd til – og mellom – næringsvirksomhet.

I Norge har mer enn 100 kommuner og fylkeskommuner innført et miljøledelsessystem gjennom den nasjonale ordningen Miljøfyrtårn, og over 300 er med som partnere. Et foregangseksempel er Oslo kommune som sertifiserer både rådhuset og alle sine enheter (barnehager, skoler, sykehjem, osv).

Vi anbefaler at Klimakur 2030 under kapitel 12 inkluderer og omtaler Miljøledelse som tiltak for kommunene og fylkeskommune til å styrke sitt eget klimaarbeid, både gjennom reduksjon av egne utslipp, kulturbygging og som pådriver i innkjøpsprosesser.


4. Fokus på grønne anskaffelser

Vi er enige i at offentlige grønne anskaffelser kan være et virkemiddel med stor effekt. Her bør også Miljøledelse nevnes som et virkemiddel som kan være effektivt for sikre grønn omstilling i forbindelse med offentlig anskaffelser. Miljøledelse er relevant i de aller fleste anskaffelser, særlig på kontraktsnivå.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Menon utarbeidet en rapport om offentlige anskaffelser som peker på at det i all hovedsak er et stort kompetansebehov hos offentlige innkjøperne. Denne må styrkes, og særlig gjelder dette forståelse av når de forskjellige miljøsertifiseringene er aktuelle og effektive å etterspørre for å oppnå resultater og ringvirkninger.

Vi anbefaler at Klimakur 2030 i kapitel 12.6.2 inkluderer Miljøledelse som et verktøy som bør etterspørres i offentlige anskaffelser. Kommunene og fylkeskommuner skal stille krav om Miljøledelse ved inngåelse av alle kontrakter, enten som kvalifikasjonskrav eller kontraktskrav. Som en grunnplanke skal det stilles krav i alle offentlige anskaffelser om at virksomheter har gjennomført grunnleggende miljøtiltak.


5. Miljøledelse i sirkulære verdikjeder

Vi er enige i rapportens syn at en overgang til sirkulær økonomi vil bidra til et lavutslippssamfunn gjennom bedre utnyttelse av materialer og redusert utslipp fra avfallsbehandling. På sikt kan etablering av sirkulære verdikjeder bidra til redusert energibehov, bedre ressursutnyttelse og styrket konkurransekraft. Sirkulære verdikjeder er tillagt stor vekt i EUs Green Deal. Derfor er det viktig at det stimuleres til sirkulær økonomi i Norge gjennom offentlige anskaffelser. Selv om en stor del av klimagassutslippene knyttet til materialbruk kommer utenfor Norge og tilsvarende utslippsreduksjon vil skje i utlandet, så er det viktig i et globalt perspektiv at norske bedrifter stiller krav til sine leverandører og tenker hele verdikjeden. Miljøledelse gir et verktøy for bedrifter å tenke hele verdikjeder, og integrere sirkulær økonomi både i egen drift, så vel som i hele verdikjeden.

Vi anbefaler at Klimakur 2030 i kapitel 10.5.2 inkluderer Miljøledelse som et verktøy for bedrifter for å integrere sirkulær økonomi i egen drift, så vel som i hele verdikjeden.

Profilbilde av Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg

– Klimakrisen vil kreve større omstilling enn koronakrisen. Ikke vent med bærekraft!

Miljøfyrtårn-leder, Ann-Kristin Ytreberg, mener klima og miljøutfordringene vil kreve enda større omstilling av norske bedrifter enn det koronakrisen gjør. Derfor er det avgjørende at alt det gode bærekraftsarbeidet som har startet i norske bedrifter ikke legges på is.

Heldigvis er det positive tendenser den siste tiden, i følge Ytreberg:

Vi ser at det aldri har vært så mange bedrifter som satser på Miljøfyrtårn-sertifisering, og at det er mange som bruker dagen situasjon til å øke sin grønne konkurransekraft.

Hun viser til at det nå i år er nesten 250 bedrifter som har blitt sertifisert, noe som er en økning på 17 % fra fjoråret. Årsaken er at Miljøfyrtårn er konkret, det gir miljøeffekter og det styrker konkurransekraften. Les mer om fordelene med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

Ikke vent

I stedet for å sette bærekraft på vent, har mange bedrifter nå en god anledning til å tenke enda mer langsiktig og til å få fart på den grønne omstillingen, med nye og mer bærekraftige løsninger. Det dreier seg ikke bare om ressurs- og naturforvaltning, men å sikre alle ledd i verdikjeden, hindre forurensning og forsøpling, redusere egne utslipp, sirkulærøkonomi og produkt- og tjenesteinnovasjon. Miljøfyrtårn gir bedrifter veiledning og konkrete verktøy for å jobbe helhetlig og systematisk med bærekraft, og dermed gode forutsetninger for bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål.

Alle bedrifter kan bidra og spille en viktig rolle, sier Ytreberg.

Les om Miljøfyrtårn-virksomheter som lykkes med bærekraft. 

Heldigitale løsninger

Som følge av koronasituasjonen har Miljøfyrtårn sørget for at virksomheter nå kan bli sertifisert via 100 % nettbaserte kurs eller digital rådgivning. Det betyr at hele prosessen med å implementere miljøledelse kan igangsettes trygt og effektiv fra eget kontor eller der det måtte passe. Man blir guidet gjennom prosessen steg for steg, og får tilgang til digitale styringsverktøy som hjelper virksomheten med å planlegge og iverksette lønnsomme miljøforbedringer.

Slik kommer du i gang med sertifisering.

Bilde av opphengte bilder av mennesker

Mastiff ønsker samarbeid med bransjen om grønnere TV-produksjoner

For å ruste seg for den grønne omstillingen i bransjen, har det allsidige produksjonsselskapet som produserer alt fra realityserier, dokumentarserier, forbrukermagasiner til store underholdningsformater, dyrket frem sitt eget miljøengasjement.

Produksjonsselskapet ble ferdig sertifisert som Miljøfyrtårn i februar 2020, og er storfornøyde med å få anerkjennelse for innsatsen.

Portrettbilde av dame
Marit Kjørstad, Organisasjons- og administrasjonssjef i Mastiff

–  Miljøfyrtårn har gitt oss noe å strekke oss etter, og hjulpet oss med å sette fokus og ta gode valg. Samtidig er det herlig med en bekreftelse på at vi allerede har tatt mange gode valg. Vi kan med trygghet si at vi er et selskap hvor miljø står høyt på agendaen hos både eiere og ansatte, sier Marit Kjørstad, organisasjons- og administrasjonssjef i Mastiff.

Ønsker grønnere produksjoner

Selskapet står bak seersuksesser som blant annet Hver gang vi møtes, Åsted Norge, TV 2 hjelper deg, Paradise Hotel, Boligjakten, God morgen Norge og God kveld Norge. Kjørstad påpeker at det å ha et bevisst fokus på miljø blant annet vil bidra til å tiltrekke god bemanning til disse TV-produksjonene.

–  Vi er stolt av sertifiseringen, og vet at både våre ansatte og kunder vil verdsette at vi tar miljø på alvor. HMS-delen i Miljøfyrtårn treffer spesielt godt både på viktige deler av våre produksjoner og hos oss som selskap. Videre må vi jobbe sammen med kulturbransjen for å finne gode løsninger for grønnere produksjoner. Dette er et spennende arbeid vi ser frem til å jobbe mer med.

Programredaktør i TV 2, Kathrine Haldorsen, lovpriser arbeidet til det sertifiserte TV-produksjonsselskapet:

Mastiff viser her at de vil bidra og ta ansvar, og vi er imponert over at de nå er Miljøfyrtårn-sertifisert! Vi i TV 2 ser med glede frem til at stadig større deler av den norske produksjonsbransjen hjelper oss å sette fokus på dette viktige arbeidet.

Jublet over plastsortering

Prosessen med å bli Miljøfyrtårn har vært nyttig og oppløftende for Mastiff. Kjørstad trekker særlig frem hvor positiv innstilt de ansatte har vært til endringene.

Da vi introduserte enda mer avfallssortering, var responsen fra ansatte fantastisk; de jublet over tiltakene som for eksempel sortering av plast. Da blir man stolt som arbeidsgiver, forteller hun.

Til og med et totalforbud ble godt mottatt.

Et viktig tiltak vi gjorde raskt var å innføre et totalforbud av engangsartikler av papp og plast. Dette gjorde vi på en hyggelig måte ved at alle fikk en miljøvennlig resirkulert glassflaske i et fint design med logo og navn på. Vi oppnådde både stopp på bruk av engangskopper, samtidig med at de ansatte forhåpentligvis drikker mer vann, som jo er bra i seg selv!

Bilde av oppstilte vannflasker
Alle ansatte fikk egne drikkeflasker med navn på.

Fordeler som Miljøfyrtårn

Små ting er med å løfte miljøegansjementet i Mastiff; her kaffekopp i bambus som de ansatte fikk i julegave, og stikling som er dyrket frem på kontoret for å gjenbruke blomster.

Videre ble fjorårets julegave til ansatte erstattet med miljøvennlige alternativer, det har blitt arrangert klesbyttedager på kontoret, og det planlegges flere arrangementer og tiltak fremover.

Sertifiseringen bidrar til en sterkere bedriftskultur der alle involverer seg i små og positive tiltak her og der, som til sammen vil utgjøre store endringer og forbedringer, og grønnere tenking. På sikt håper vi på en enda mer bærekraftig drift, og ikke minst bransje, sier Kjørstad.

Leder for salg og marked i Miljøfyrtårn, Linn Grøtberg, forteller at mange Miljøfyrtårn-virksomheter opplever lønnsomme fordeler som følge av sertifiseringen:

Vår kundeundersøkelse blant private Miljøfyrtårn-virksomheter viser at 81 % opplever miljøforbedringer og 45 % opplever styrket konkurransekraft som følge av sertifiseringen. En omdømmemåling av ResponsAnalyse viser også at det er svært viktig for nordmenn at arbeidsgiver tar miljøansvar. Mastiff ligger dermed godt an til å lykkes med grønn omstilling. Det blir spennende å følge med på den grønne utviklingen i bransjen!

 

 

 

For de som ønsker å følge med på Mastiff sine grønne reise, sjekk ut #mastiffgoesgreen på Instagram.

      

 

 

 

Arbeider som bruker kostemaskin

Viser at det lønner seg å tenke nytt og grønt

Noen bedrifter legger ned en stor innsats for å levere mer enn det som forventes. De går frem med mot og pågangskraft på en slik måte at de blir til forbilder og ledestjerner for andre i bransjen.

Løvaas Maskin har etablert seg som ledende på miljø i sin bransje, og vist at det lønner seg å tenke nytt og grønt. De har arbeidet systematisk og målrettet med ulike miljøtiltak over tid. De har utfordret bransjen til å bli litt bedre hver dag, og gjort transformerende skritt i retning bærekraftige strategier for menneske og samfunn.

Løvaas Maskin ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, og kåret til Årets Miljøfyrtårn samme år som følge av de imponerende krafttakene de har gjennomført. De to siste årene har likevel ikke vært noen hvilepute for den miljøbevisste maskinentreprenøren, som vinner prisen for Årets Inspirasjon i 2019.

Miljøfyrtårn favner bredt

Kvalitets- og sikkerhetsleder Arild Sundal har tidligere jobbet for Avinor og tok med seg mye erfaring til Løvaas Maskin i Bergen. Han mener det er viktig å bygge opp orden, struktur og kvalitet i en bedrift, og forteller at det første de startet med var Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn er et fantastisk verktøy å bruke for ledere og bedrifter. Jeg vil gjerne fremheve at Miljøfyrtårn favner over et veldig bredt fagfelt, ikke bare klima og miljø. Det er alt fra arbeidsmiljø og HMS, til kontroll av mange ledd i produksjonen. Miljøfyrtårn-sertifiseringen går innom mange fagfelt og kan brukes for kvalitetssikring. Det gjør at man kan ta gode grep for kvalitet ovenfra og nedover i bedriften. At det gir resultater er det ikke tvil om, både på miljø og økonomi. Tenker du miljø så sparer du også penger, forteller Sundal.

Så lavt avtrykk som mulig

Noen av tiltakene Løvaas Maskin har gjennomført, er å få nye og mer miljøvennlige innkjøpsavtaler på plass, komprimere avfall, gå over til biodrivstoff, elektrisk drift av kjøretøy, kostemaskiner og støvsuger, og fått mer miljøvennlige rengjøringsmetoder for tilgrising av graffiti. Det er etablert en ny strategi for avfallshåndtering. Målet er å redusere antall avfallsbeholdere og redusere transportbehovet knyttet til tømming av disse.

Miljøfyrtårn stiller blant annet med en idebank som gir ulike innspill til miljøtiltak.

Selv om Miljøfyrtårn stiller en del krav så er det til stor hjelp med sjekklister og idebank der vi får innspill til hvordan vi kan iverksette ulike tiltak. Dette har vi brukt mye. Vi gjorde også egne valg som ga best mulig effekt. Vi var opptatt av hva som reduserte miljøavtrykket fra bedriften i et bredt perspektiv. Vi har jobbet mye opp mot oppdragsgivere og brukt innkjøpsmakten til å påvirke, fordi vi vil ha så lavt miljøavtrykk som mulig, sier Sundal.

Gjorde risikovurderinger og etablerte skole

Vi valgte å gjøre risikovurderinger av ulike områder i bedriften, og delte dette opp i ulike fagområder som vi jobbet med. Vi fikk det skalert ned i mer håndterbare arbeidsgrupper, der vi fant tiltak på en måte som gjorde at ansatte følte seg delaktige og var med å få ting på plass, forteller Sundal.

Noe av det viktigste arbeidet består av intern opplæring og struktur. Kompetansebygging og fordeling av ansvar har vært en rød tråd hele veien.

Parallelt opprettet vi Løvaas- skolen, som har som oppgave å bygge og drifte kompetansebygging i bedriften. Vi laget fagkurs innenfor de ulike områdene, med fokus på kvalitet, HMS, ytre miljø, leveransekrav og alt knyttet til produksjon. De ulike fagområdene ble bakt inn slik at vinterdrift er et eget fag, asfaltlegging et annet, og ansatte får god innsikt og kontroll på de ulike områdene. Dette ga veldig god struktur på arbeidet, sier Sundal.

Satte miljø på agendaen hos leverandører

Løvaas Maskin stiller kritiske spørsmål til leverandørene og måten de driver tingene på, og oppfordrer dem til å tenke nytt.

Vi har reforhandlet innkjøpsavtaler med alle vesentlige leverandører. Det gjorde at vi satte miljø på agendaen der også. Vi så på leveringsbetingelser, pris, og fikk bedre avtaler. Vi fikk leverandører som var mer lokalt tilknyttet enn tidligere. Ansatte opplevde også at det ble bedre struktur og orden, forteller Sundal.

Ansatte ble i stor grad involvert og fikk være med å påvirke innkjøpene og gjennomføringen av det hele.

Arbeider foran firmabil

I tråd med kommunens strategi

I forbindelse med kåringen av Årets Inspirasjon 2019, var Miljøfyrtårn imponert over hvordan Løvaas aktivt har tatt initiativ i forbindelse med kontrakten de ble tildelt av Bymiljøetaten i Bergen. Arbeidet omfatter renhold i Bergen sentrum, med daglig kosting, tømming og drift av 400 avfallsbeholdere, mellomlagring og transport til sluttdeponering.

Løvaas Maskin ønsket å iverksette enda flere miljøgrep enn leveransen krevde, og inviterte kommunen til et møte for å fremlegge ytterligere tiltak som kunne redusere miljøavtrykket. For å drifte leveransen har Løvaas bygget opp en egen avdeling i sentrum, der det i dag er 12 ansatte.

Dette skal vi utvikle videre fremover også. Målet er at all drift skal være i tråd med Bergen kommunes «Grønn Strategi 2030» der målet er null utslipp, avslutter Sundal.

Sundal mener det er utrolig viktig for bedrifter å jobbe med miljøkrav i anbudsprosesser. Hvis de ikke har fokus på miljø, så er de ikke kvalifisert for enkelte anbud i dag.

Miljøfyrtårn mener at måten Løvaas Maskin har fortsatt arbeidet med å ytterligere redusere sitt miljøavtrykk og forbedre sine miljøprestasjoner er til stor inspirasjon for alle virksomheter i Norge.

Mann som fyller biodrivstoff på lastebil

Aksepterte milliontap for å bli grønnere

Norges største blomsterkjede har gjort store grep for å bli mer miljøvennlige. I tillegg til å spare verden for utslipp og forurensende plast, er Mester Grønn sikre på at tiltakene vil fortsette å gjøre dem konkurransedyktige.

Dette kommer til å bli lønnsomt på sikt, og noe vi må gjøre. Jeg tror de som ikke tar slike grep kommer til å forsvinne om noen år, sier Henrik Jagland, miljøsjef i Mester Grønn.

Mester Grønn ble nylig kåret til årets Miljøfyrtårn 2019 blant konsern og store virksomheter.

Ann-Kristin Ytreberg, som er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, sier Mester Grønns fremoverlente og dyktige ledelse har en stor del av æren for grepene selskapet har tatt.

Mester Grønn har klare mål og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen, og de har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter. Prisen som Årets Miljøfyrtårn 2019 er vel fortjent, sier Ytreberg.

MAnn som trekker stativ med blosmter
Gjenbruksseilet kutter Mester Grønns bruk av plast betraktelig.

– Kan ikke drive med mikroplast

Jagland forteller at Mester Grønn er veldig glade for utmerkelsen, men at de absolutt ikke er ferdige med å bli enda grønnere.

Blant tiltakene de har gjort så langt har vært å kvitte seg med glitter, som lenge har vært en viktig vare i blomsterbransjen rent visuelt.

Glitter er mikroplast som ender rett i havet. Når det faller av juletrær og blomster ender litt opp i støvsugeren, men det aller meste tas opp i vaskevann og blir skylt ut i havet. Fisken er også veldig glad i ting som glitrer, så den får mye av det i seg. Derfor tok vi grep og startet utfasingen av varer med glitter. I julen som var kuttet vi 200.000 varer med glitter, og det merket vi veldig godt på salget. Det er snakk om millionbeløp, men det må vi ta. Vi kan ikke drive med mikroplast.

Les også: Slik løser Mester Grønn utfordringen norske kirkegårder byr på

Blomsterbransjen bruker også svært mye plast under transporten fra lager til butikk, men Mester Grønn har funnet en måte der de årlig sparer 30 tonn plast. Dette innebærer bruk av såkalte «gjenbruksseil» i stedet for vanlig engangsplast rundt blomsterhyllene.

Og så har vi gått bort fra å frakte blomster og planter i engangsbøtter til butikkene. Nå regner vi med å bruke dem 5-7 ganger før de sendes tilbake til produsenten og resirkuleres. Dette gjør at vi bruker flere millioner færre plastbøtter i året, og små tiltak som dette ender med å få stor betydning, sier Jagland.

Bilde av rød juleblomst med glitter
Mester Grønn er i ferd med å fjerne alle produkter med glitter i sine butikker.

Kutter utslippene med 65 prosent

Også Mester Grønns transport gjøres nå med langt mindre utslipp enn før, etter at de gikk over til annen generasjons fornybart drivstoff, som utvikles av planter.

90 prosent av transporten vår i 2019 ble kjørt med dette drivstoffet, og det betyr en reduksjon i utslipp på rundt 65 prosent. Vi skulle gjerne hatt enda bedre alternativer, enten biler på strøm eller hydrogen, men det er ikke mulig ennå, forteller Jagland.

Men det aller største grepet er tatt på hovedkontoret i Lier, rundt halvtimen utenfor Oslo. Der har Mester Grønn energioptimalisert bygget så de kan lagre energi i berggrunnen og hente varme eller kulde ut fra hva de trenger.

Nå bruker vi bare en tredjedel av energien vi gjorde tidligere, sier Jagland fornøyd.

Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn, forteller at selskapet har en forpliktelse til å være så klimavennlige som mulig.

Vi som selger en bit av naturen har et ekstra ansvar for å ta vare på den, og ønsker derfor å ta de miljøvennlige valgene.

– Trenger slike grønne pådrivere

Det er slike tiltak som gjør Ytreberg blir stolt over at Mester Grønn er en representant for Stiftelsen Miljøfyrtårn.

De bidrar virkelig til å dytte resten av bransjen i riktig retning. Slike grønne pådrivere trenger Norge for å oppnå grønn omstilling, sier hun.

Jagland legger til at å gjennomføre sertifiseringen til Stiftelsen Miljøfyrtårn for hele selskapet har hjulpet Mester Grønn på veien mot en grønnere hverdag.

Det vi får igjen for sertifiseringen er at noen andre passer på deg og dytter deg i riktig retning. Jeg tror at innen noen år må man ha sertifisering for å kunne drifte, så å gjennomføre sertifisering er det beste og enkleste rådet jeg kan gi, avslutter Jagland.

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Tre menn som jobber med gulvbelegg i lokale

Jobber for å trekke resten av byggebransjen i grønn retning

I Forbo Flooring har miljøvennlige løsninger vært normen i mange år. Slik jobber de for å trekke resten av bransjen i grønn retning.

Når Forbo Flooring skal gjøre innkjøp fra leverandører så er det første spørsmålet, uansett, om de er et Miljøfyrtårn.

Er svaret nei, er de i utgangspunktet ikke aktuelle, forteller Morten Aarhus, som er daglig leder i Forbo Flooring.

Han forteller at ved å stille et slikt krav så vet de at leverandøren har vært gjennom en prosess som har ført til at de garantert har redusert sitt fotavtrykk og har orden i sitt HMS-arbeid. Selskapet stiller også strenge krav til dokumentasjon og at tjenestene eller produktet er miljøsertifisert.

På den måten støtter vi opp rundt det å være et Miljøfyrtårn. Da vet vi at selskapet vi skal samarbeide med har gått gjennom en prosess som er bærekraftig og positiv for miljøet og som vi vil identifisere oss med, sier Aarhus.

Gikk til topps i kåring

Selskapet er et sertifisert Miljøfyrtårn, noe Aarhus sier hjelper mye i den daglige driften.

Vi har fått en langt bedre struktur og bevissthet i vårt HMS-arbeid.

Forbo Flooring leverer ulike gulvløsninger direkte fra sine fabrikker, med kontor i Asker like utenfor Oslo. De ble nylig kåret til årets Miljøfyrtårn blant små og mellomstore bedrifter i Norge, og de har i mange år jobbet hardt for å redusere bedriftens miljømessige fotavtrykk.

Å være miljøbevisst ligger i vårt DNA, og våre ansatte tar dette på høyeste alvor, med stor glede. Vi har hatt mange ulike tiltak det siste tiåret og har vel snudd alle stener flere ganger i perioden. Det har gitt resultater, resultatmessig, miljømessig og ikke minst stolthet for våre medarbeidere.

– En foregangsbedrift

I 2019 hadde Forbo Flooring 72 millioner kroner i omsetning, en økning på 20 prosent siden 2015. Det viser at deres innsats for å være så miljøvennlige som mulig, også bærer frukt økonomisk.

Ann-Kristin Ytreberg, som er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, sier hun er imponert over jobben Forbo Flooring legger ned.

Det er virkelig en foregangsbedrift, og en viktig driver for grønn omstilling i byggebransjen. De tenker miljø og bærekraft i alle deler av organisasjonen. Arbeidet deres med bærekraftig produktutvikling, ledelsesforankring og grønne innkjøp er helt etter boka. De utfordrer også det offentlige til å stille enda strengere miljøkrav, og bidrar aktivt til å påvirke hele markedet til å velge bærekraftig. De viser at god miljøledelse nytter, sier hun.

Satte høye mål

Det grønne skiftet i Forbo Flooring tok for alvor form i 2010 da Aarhus var leder for et globalt miljøprosjekt som skulle redusere den totale miljøbelastningen. Globalt hadde Forbo høye ambisjoner, og klarte å redusere klimagassutslippene med hele 38 prosent målt i perioden 2009-2015. For det norske selskapet ble det også gjort store endringer.

Vi satte blant annet krav om at alle overnattinger måtte skje på miljømerkede hoteller, og at våre firmabiler ikke skulle slippe ut mer enn 120 gram CO2 per kilometer. Det siste er ikke så vanskelig å få til i dag med alle elbilene som finnes, men i 2010 var det veldig offensivt, forteller Aarhus.

Han sier videre at selskapet innførte kildesortering og reduserte energiforbruket ved blant annet å installere varmepumper og nye panelovner på kontoret. Og de installerte fotoceller på møterommene som gjør at lyset slukkes når de ikke er i bruk.

Andre tiltak er at vi har redusert antall flyreiser til et minimum og heller bruker videomøter, både for nasjonale og internasjonale møter. Dette handler ikke om et forbud eller flyskam, men at vi skal være bevisste på de valgmulighetene vi har.

Mennesker som jubler med blomst og diplom
Morten Aarhus (midten) og Forbo Flooring kunne juble for prisen som årets Miljøfyrtårn blant små og mellomstore bedrifter.

Skal alltid tenke gjenbruk

En sentral del av omleggingen har vært å gå over til en såkalt sirkulær økonomi. Det innebærer at selskapets ressurser skal forbli i økonomien så lenge som mulig, og hos Forbo Flooring betyr dette at de i stor grad satser på ombruk og gjenbruk.

Internt handler det om å bruke så mye som mulig om igjen. Ved renovering nå i 2020 skal vi gjenbruke så mye som mulig i stedet for å kjøpe nytt. Det er et viktig prinsipp. Våre fabrikker har fokus på å produsere materialer som kan brukes om igjen, for eksempel limfrie løsninger. I fjor begynte vi blant annet å tilby et gulvbelegg som kan tas opp igjen etter at det har blitt montert og brukes på nytt i et hvilket som helst lokale fordi det ikke behøver å limes, sier Aarhus med et smil.

Bestilte miljørapport

I 2018 tok Forbo Flooring kontakt med en miljøekspert for å få utarbeidet livsløpsanalyser og livsløpskostnader for materialer til yrkesbygg. Kort fortalt: Så langt har markedet sett på miljøbelastningen til materialene i fasen «vugge-til-port», det vil si alt fra råvarer til materialet er ferdig produsert.

Med den nye standarden som kom i 2019, skal dette vurderes i hele byggets levetid, som i Norge er satt til 60 år. Dette gir et helt annet bilde både for miljøbelastning og kostnader fordi materialene har ulik levetid og noen materialer må skiftes ut langt oftere enn andre.

Mann som legger gulvbelegg i trapp
Forbo Flooring har fått laget en rapport som viser miljøbelastningen til materialene de selger. Resultatet er en øyeåpner for bransjen.

Jeg tror dette er den første rapporten av sin type, og funnene viste at det er store utslag på kostnader og miljøbelastning. Et eksempel er sammenligningen mellom teppefliser og linoleum, to materialer som benyttes ofte i kontormiljøer. Teppefliser har en antatt levetid på ti år, mens linoleum har en levetid på 35 år. Det vil si at teppeflisene må byttes ut fem ganger i løpet av en 60-årsperiode, mens linoleumsgulvet bare trenger å skiftes ut én gang. Dette gir enorme forskjeller. Vår linoleum er også CO2-nøytral i fasen «vugge-til-port» og kommer meget godt ut.

Aarhus forteller at rapporten har blitt veldig godt mottatt av aktørene i bransjen, og at den viser et helt nytt bilde.

Dette er en helt ny måte å se verden på.

Aarhus sier videre at Forbo Flooring har hatt miljøfokus helt siden han begynte i selskapet for 19 år siden. Etter innføringen av BREEAM-NOR, miljøsertifisering av bygg i Norge, og signeringen av Parisavtalen, har han merket en positiv holdningsendring i markedet.

Nå tilbyr vi kurs i bærekraft for hele verdikjeden og det gir resultater, eller rettere sagt; grønn konkurransekraft, avslutter Aarhus.

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Dame og mann fstår foran bygning

Norges største byggevarekjede blir Miljøfyrtårn

Med 200 utsalgssteder, inkludert kjente varehus som Montér, Optimera Proffsenter, Flisekompaniet og Hansmark, skal Optimera ytterligere forsterke satsingen på miljøtiltak og bærekraft.

Etter å ha jobbet med miljøtiltak i flere år trengte vi å systematisere tiltakene og bedre kontrollen, sier miljøansvarlig i Optimera, Odd Treffen.

Han er svært stolt over å være i mål med første milepæl: å sertifisere byggevarekjedens hovedkontor i Oslo. I løpet av året skal 157 av avdelingene i gang med den omfattende, men nødvendige og viktige sertifiseringsprosessen.

– Miljøfyrtårn har gjort det lettere for oss å strukturere miljøarbeidet vårt. Nå har vi fått helhetlig kontroll om blant annet avfallshåndteringen, transportrutinene, og ikke minst innkjøpspraksisen vår. Leverandørene våre vil nok merke store endringer, ikke minst hva gjelder emballasje. Det ligger stort potensiale i å redusere plastbruken, sier Treffen.

Bærekraft er lønnsomt

Prosessen med å sertifisere hovedkontoret har vært svært nyttig og lærerik, ifølge Treffen.

– Det er mange kriterier å oppfylle, som har tvunget oss til å tenke nytt og forandre våre rutiner. Nå erfarer vi at dette både forsterker våre miljøtiltak og gir en positiv resultateffekt. Dette motivere til flere tiltak – det er faktisk lønnsomt å drive bærekraftig, påpeker Treffen.

Kari Sæther Nilsen, rådgiver for større organisasjoner og konsern i Miljøfyrtårn, mener Optimera vil få stort utbytte av sertifiseringen:

Det svært gledelig at Optimera har valgt å bruke Miljøfyrtårns system for å jobbe helhetlig med miljøledelse. Ved å sertifisere hele kjeden kan alle avdelingene jobbe kontinuerlig med å redusere sine lokale miljøpåvirkninger, i samsvar med kjedens overordnede miljømål. Det vil gi gode muligheter til å iverksette effektive miljøtiltak, som forhåpentligvis fører til besparelser.

Økt engasjement

En annen bonus fra sertifiseringen er økt engasjement og miljøbevissthet i organisasjonen.

Nå melder ansatte fra om ideer og løsninger til forbedringer, på alt fra hvordan vi kan øke kildesorteringen, emballere mer optimalt og bruke mer miljøvennlige produkter, til hvordan vi kan redusere bruken av papir. Det er viktig at alle får være med på gjennomføringen. Det skaper eierskap og motivasjon på veien videre, forteller Treffen.

Økte forventninger

Optimera merker langt større fokus på miljø og bærekraft, særlig fra entreprenører og offentlige virksomheter. Økte forventninger fra forbrukere er også grunnen til at bærekraftsansvarlig i Virke, Camilla Gramstad, oppfordrer alle bedrifter til å implementere miljøledelse.

At næringslivet tar miljøansvar har en enorm betydning i det grønne skiftet. Når en betydelig aktør som Optimera satser på bærekraft gjennom Miljøfyrtårn-sertifisering, gir det positive signaler, samtidig som de viser at de er fremoverlente og ansvarlige. Fremtidens vinnere er de virksomhetene som integrerer bærekraft i sin forretningsmodell og strategi, sier Gramstad.

Treffen mener det i takt med det stadig sterkere klimafokuset, er helt avgjørende å få orden i eget hus.

Vi har ikke råd til å ikke gjøre noe. Med en Miljøfyrtårn-sertifisering på plass kan vi trygt fremvise bevis på at vi jobber med klima og miljø. Samtidig som det skjerper oss i det daglige arbeidet og til å fortsette å bli bedre. Det er positivt både for oss og for våre miljøbevisste kunder, og gir trygghet til alle parter, avslutter Treffen.

PHOTO: Odd Treffen og Kari Sæther Nilsen foran hovedkontoret til Optimera.

Her er vinnerne av Årets Miljøfyrtårn 2019

Det er fjerde gang Miljøfyrtårn kårer Årets Miljøfyrtårn. I 2019 har juryen vurdert nærmere 60 kandidater, og valgt å dele ut priser til tre virksomheter, som alle har utmerket seg gjennom sin fremoverlente innsats for miljøet og evne til å skape grønne resultater.

Dette er vinnerne:

Årets Miljøfyrtårn 2019 – konsern og store virksomheter: MESTER GRØNN AS

Årets Miljøfyrtårn 2019 – små og mellomstore virksomheter: FORBO FLOORING AS

Årets Inspirasjon 2019: LØVAAS MASKIN AS

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, mener alle prisvinnerne utmerker seg på to sentrale punkter: tydelig og fremoverlent lederskap og innovative bærekraftige løsninger. Norge må gjennom en grønn omstilling, og for å lykkes må alle bedrifter lære av de beste.

Dersom verden skal oppnå den nødvendige grønne omstillingen, er næringslivets innsats avgjørende. Vi trenger ambassadører som lykkes med konkrete og effektive miljøtiltak. Derfor ønsker vi å hedre fremtidsrettede Miljøfyrtårn som viser at alle bransjer kan bidra til å redusere sin negative miljøpåvirkning – og øke den positive, sier Ytreberg.

Stiftelsen Miljøfyrtårn og juryen gratulerer virksomhetene med prisene!

Juryen: Ann-Kristin Ytreberg (daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og nestleder Camilla Gramstad (VIRKE).


Juryens begrunnelse:

Mester Grønn AS

Norges største blomsterkjede har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen, og har Miljøfyrtårn-sertifisert alle kjedens 129 butikker.

Suksessen til Mester Grønn, og bakgrunnen for prisen, skyldes blant annet den særdeles fremoverlente toppledelsen, som setter miljø høyt på agendaen, har klare mål, og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter.

 Her er en noen av tiltakene som har gitt resultater:

  • Plastreduksjon: Mester Grønn sparer miljøet for over 30 tonn svøpeplast i året gjennom bruk av gjenbruksseil. De har bygget et eget bøttevaskeri på hovedkontoret slik at alle bøtter som tidligere var engangsbøtter, nå kan brukes flere ganger. Effekten av dette er at bøttene kan gjenbrukes 5-7 ganger før de resirkuleres til nye bøtter.
  • Intern forankring av miljøarbeidet: Det er gjennomført over 2000 miljøkurs for samtlige ansatte. I tillegg fremstår administrerende direktør som en fanebærer for miljø og bærekraft og sikrer strategiske valg som drar selskapet stadig videre i den grønne omstillingen.
  • Avfall: På hovedkontoret sorteres over 90 % av alt avfall, på 17 forskjellige fraksjoner. Dette har redusert kopipapirforbruket med om lag 4 millioner ark.
  • Energi: Butikkenes energiforbruk er fra 2018 til 2019 redusert med over 300 000 kilowattimer.
  • Transport: 92 % av all transport ble gjort med mer miljøvennlige lastebiler (EURO 5 og 6) og det benyttes sertifisert biodrivstoff i alle biler.
  • Arbeidsmiljø: Digitalisert HR-prosesser, betydelig fokus på intern opplæring i miljørutiner.
  • Produktportefølje:
    • Mester Grønn har besluttet å fjerne glitter fra alle varer for å redusere utslipp av mikroplast til naturen. I 2019 selges inngåtte avtaler og lager ut. Etter nyttår kjøpes det ikke inn noen produkter med glitter på.
    • Mester Grønn har lansert en helt ny kolleksjon med nedbrytbart sorgbinderi, som løser et stort miljøproblem på gravstedene.
    • Det jobbes kontinuerlig med å forbedre produktporteføljen slik at både planter og annet har et så lavt klimafotavtrykk som mulig.

Tar standpunkt
Som del av en betydelig detaljhandelsbransje som står overfor store utfordringer knyttet til både bærekraft og omstilling i kundemønster, er juryen imponert over kjedens dyktige og fremoverlente lederskap, som tar et tydelig standpunkt og ansvar for å bevege seg mot en gradvis omstilling til grønn og sirkulær forretningsmodell. Dette bidrar både til å dytte resten av bransjen i en riktig retning, men ikke minst til å bevisstgjøre alle de 1500 ansatte til å ta små grønne valg hver dag, som til sammen gir store miljøeffekter.


Forbo Flooring AS

Med en godt forankret strategi for å bli en ledende leverandør av bærekraftige gulvløsninger til sine kunder, er Forbo Flooring en viktig driver for grønn omstilling i byggebransjen, som tenker miljø og bærekraft i alle deler av organisasjonen. Virksomheten leverer gulvløsninger til yrkesbygg, til både offentlige og private byggherrer.

Sirkulærøkonomi og bærekraftig produktutvikling
Forbo Flooring er en fremoverlent virksomhet som gjennom de siste årene har jobbet målrettet med å styre virksomheten i en mer bærekraftig retning, og med å transformere forretningsmodellen fra en lineær modell til en sirkulærøkonomisk modell, f.eks. ved å ha fokus på å optimalisere for ombruk, gjenbruk og resirkulering av materialer. Forbo involverer seg i hele verdikjeden for å få aktørene til å bidra aktivt til å redusere negative miljøeffekter, samtidig som de jobber systematisk med bærekraftig produktutvikling. Det å tilby bærekraftige produkter innebærer alt fra å sikre god og riktig kvalitet når det gjelder råvarer, til å tenke metoder for mest mulig miljøvennlig rengjøring, bruk av hele gulvsystemer og god kundeveiledning. Forbo strekker seg langt ved å gjennomføre uavhengige livssyklusanalyser for å belyse de ulike materialenes miljøpåvirkning, bruke informasjonen til å redusere eget fotavtrykk, et arbeid som går langt utover «hva loven krever».

Strategi og forankring
Bærekraft står helt sentralt i virksomhetens kjernestrategi og legger føringer for alt av produkter som utvikles og for hvordan driften videreutvikles. Strategien er solid forankret i hele organisasjon, gjennom stort fokus på informasjon, opplæring og diskusjoner om bærekraft. Dette har bidratt til motiverte og engasjerte ansatte, som gir kunder kompetente råd om bærekraft. Juryen er imponert over måten Forbo jobber målrettet og systematisk med klima og miljø, ved bruk av FNs bærekraftsmål som fundament for virksomhetens retningslinjer og aktiviteter. Samtidig bruker de Miljøfyrtårn-sertifiseringen som verktøy for å sette klare mål, utarbeide handlingsplan og følge opp arbeidet regelmessig.

Innkjøp og miljøkrav
Videre har juryen latt seg imponere av måten Forbo aktivt jobber for at Miljøfyrtårn skal bli etterspurt i anskaffelser. Virksomheten oppfordrer offentlige og private aktører til å vektlegge miljøledelsessystem i sine anbud, og styrer alle sine innkjøp mot leverandører som også er Miljøfyrtårn. I tillegg deltar virksomheten i en rekke fora og debatter om innkjøp og miljøkrav. Forbo går foran som en pådriver for at miljøkravene i bransjen bør bli strengere, og de ønsker å påvirke markedet til å velge bærekraftig og å stimulere til grønn omstilling.

Redusert miljøbelastning
Flere år med helhetlig miljøarbeid har gitt gode resultater og en betraktelig reduksjon i virksomhetens klima- og miljøbelastning. Flyreiser er redusert til nærmest null, reiser er erstattet med videomøter, offentlig transport er benyttet i stor utstrekning, og det er gjort alle mulige tiltak for å holde energiforbruket på laveste mulige nivå.

Foregangsbedrift
Forbo viser på en forbilledlig måte at utfordringer knyttet til miljø og bærekraft kan løses gjennom helhetlig miljøledelse, god forankring og fremoverlent lederskap. Virksomheten søker bevisst å fremme grønn konkurransekraft og å dytte hele bransjen i grønn retning.


Løvaas Maskin AS

Løvaas Maskin la ned en enorm innsats for å forbedre sine miljøprestasjoner da de ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, og ble kåret til Årets Miljøfyrtårn samme året som følge av det imponerende krafttaket for å løfte miljø frem i alle ledd i produksjonen. De to siste årene har likevel ikke vært noen hvilepute for den miljøbevisste maskinentreprenøren, som leverer et bredt spekter av vedlikeholdstjenester til både privat og offentlig sektor.

Kontinuerlig miljøforbedring
Juryen mener måten Løvaas Maskin har fortsatt arbeidet med å ytterligere redusere sitt miljøavtrykk og forbedre sine miljøprestasjoner er til stor inspirasjon for alle virksomheter i Norge. De har ikke bare gjort grep for å effektivisere egen drift, men gått aktivt inn for å tilby enda bedre produksjonsløsninger for at også oppdragsgivere skal oppleve positive tiltak som reduserer miljøavtrykket.

Kontrakt med Bymiljøetaten
Juryen er også imponert over hvordan Løvaas aktivt har tatt initiativ i forbindelse med den betydelige kontrakten de ble tildelt av Bymiljøetaten, som omfatter renhold i Bergen sentrum, med daglig kosting, tømming og drift av 400 avfallsbeholder, mellomlagring og transport til sluttdeponering. Løvaas ønsket å iverksette flere miljøgrep enn leveransen krevde, og inviterte dermed oppdragsgiveren til et møte for å fremlegge ytterligere tiltak som kan redusere miljøavtrykket. For å drifte denne leveranse har Løvaas bygget opp en egen avdeling lokalisert i sentrum, der det i dag er 12 ansatte som om betjener kjøretøyer og flere kostemaskiner.

En arbeidsgruppe er opprettet og har jobbet frem en tiltaksliste på 60 punkter der det i dag er implementert 30 konkrete tiltak. Her er noen eksempler som har gitt resultater:

  • Ny innkjøpsavtale for leveranse av søppelsekker: Sekkene er produsert av resirkulert plast, som gir 26 tonn redusert Co2 pr år. Leveransen kommer uten emballasje, og blir levert fossilfritt. Løvaas er også i dialog med underleverandør for å ytterligere redusere posenes klimaavtrykk.
  • Komprimering av avfall: Leveransen bygget på en containerløsning der det var stipulert mer enn 20 transporter per måned til sluttdeponering. Løvaas har valgt å etablere et eget mellomlager med komprimeringsløsning som gir et betydelig redusert transportbehov (4 transporter pr måned).
  • Bruk av biodrivstoff: Løvaas har etablert bruk av HVO100 fossilfritt bærekraftig drivstoff på alle kjøretøy og kostemaskiner, som gir ca. 60-70% reduksjon av Co2 utslipp. Drivstoffet er ikke produsert av palmeolje.
  • Elektrisk drift av kjøretøy: Løvaas har gjennomført en kartlegging av leverandører og funnet elektriske kjøretøy som kan implementeres i driften for innsamling av søppel. De jobber nå med å finne en driftsmodell som kan implementeres innen kort tid.
  • Elektrisk drift av kostemaskiner: Løvaas har holdt seg oppdatert med flere av Europas produsenter av el-kostemaskiner i mangel av tilgjengelig el-kostemaskiner i Norge. Etter å ha testet kostemaskiner fra ulike leverandører fra utlandet, skal den første kostemaskin være i drift i Bergen fra våren 2020.
  • Elektrisk støvsuger: Etablert og økt bruk av elektrisk støvsuger til rengjøring av gateplan i sentrumsnære områder.
  • Ny strategi for avfallshåndtering: Har gjennomført møte med klimasjefen i Bergen kommune, og fått gode tilbakemeldinger ifm. å starte opp et prosjekt for å etablere en mer målrettet strategi for avfallshåndtering. Målet er å redusere antall avfallsbeholdere og redusere transportbehovet knyttet til tømming av disse.
  • Miljøvennlige rengjøringsmetoder for tilgrising av graffiti i Bergen: Løvaas har inngått innkjøpsavtale med leverandør av biologisk nedbrytbar kjemi for fjerning og forebygging av graffiti. De har også etablert en metode for oppsamling av vaskevann som leveres hos godkjent sluttdeponi. Og ikke minst har de startet et omfattende arbeid for å unngå unødvendig kjemikaliebruk ved rengjøring av annen infrastruktur.

Ledende miljøaktør i bransjen
Løvaas Maskin har virkelig etablert seg som en ledende miljøaktør i bransjen, og viser gang på gang at det lønner seg å tenke nytt og grønt, og å arbeide målrettet og systematisk med kontinuerlig miljøforbedring. De nøyer seg ikke med tingenes tilstand, og utfordrer seg selv, offentlige oppdragsgivere og leverandører til enda strengere miljøkrav og enda grønnere tenking.

Haug med blomsterkranser etter gravferd Haug med blomsterkranser etter gravferd

Norges største blomsterkjede tar grep om en stor miljøutfordring

Et samarbeid noe utenom det vanlige har ført til at den Miljøfyrtårn-sertifiserte  blomsterkjeden, Mester Grønn, nå tar grep for å få bukt med en miljøutfordring de færreste tenker på i det daglige.

For ifølge administrerende direktør i Mester Grønn, er håndtering av blomster etter begravelse en stor miljøutfordring for gravferdsetatene rundt om i landet. Derfor lanserer kjeden, i samarbeid med Gravferdsetaten, 100 % nedbrytbare begravelsesprodukter.

Sorgbinderi som kistedekorasjoner, kranser og hjerter inneholder både plast og ståltråd, forteller administrerende direktør i Mester Grønn, Erling Ølstad.

Ifølge Ølstad fører det til at gravferdsetatene får ansvar for en stor sorteringsjobb i etterkant av begravelser, og de sitter igjen med en stor andel restavfall.

I tillegg ødelegges komposteringsutstyr av ståltråd og plasttråd, som er vanskelig å plukke ut av produktene, fortsetter han.

Når Mester Grønn i disse dager lanserer et plastfritt og mer miljøvennlig alternativ til blomsterbinding, som samtidig tilfredsstiller blomsterkjedens krav til kvalitet, må det kunne kalles en verdensnyhet.

Vi er veldig stolte over hva vi har fått til, understreker Ølstad.

Tradisjonelt sorgbinderi med plast og ståltråd
Sorgbinderi som kistedekorasjoner, kranser og hjerter har tradisjonelt blitt laget med materialer av plast og ståltråd. Nå tar Mester Grønn grep for å skape endring i bransjen.

Klar beskjed fra toppsjefen

Den miljøengasjerte direktøren er kjent for å være tydelig på tiltakene som skal gjøres, og på de ambisiøse målene som skal nås. Så da Ølstad utfordret internt var budskapet enkelt: Utviklerne hos Mester Grønn fikk klar beskjed om å løse miljøutfordringene med sorgbinderi.

Ifølge miljøsjef i Mester Grønn, Henrik Jagland, viser grepet at tydelig miljøledelse kan flytte etablerte bransjestandarder.

Samtidig stimulerer det til innovasjon og utvikling av nye fremtidsrettede løsninger, understreker Jagland, og trekker fram Miljøfyrtårn som en viktig bidragsyter i prosessen.

Vi har fått god hjelp av Miljøfyrtårns konkrete verktøy og miljøledelsessystem, fortsetter Jagland.

Han gleder seg like mye som Ølstad over den miljøvennlige nyheten, som ble lansert i desember 2019.

Gravkrans som er 100 % nedbrytbare materialer og er tydelig merket
De nye gravkransene fra Mester Grønn er laget av 100 % nedbrytbare materialer og er tydelig merket.

Hva er 100% nedbrytbart sorgbinderi?

  • Hvert år gjennomføres det rundt  3700 gravferder i Oslo (kilde: Gravferdsetaten), og blomster er en viktig del av seremonien.
  • Større sorgbinderi som kistedekorasjoner, kranser og hjerter, utføres med en binderiteknikk som krever et underlag for å få ønsket form og utførelse. Hittil har disse underlagene vært laget av plast, og det brukes plasttråd eller ståltråd for å feste blomster og silkebånd.
  • Produktene kan nå lages på et underlag av naturmaterialene halm og mose. Mosen er restavfall fra moseproduksjon som ellers ikke ville blitt utnyttet. Blomstene festes til underlaget med naturtråd. Silkebånd til en siste hilsen er også laget av biologisk nedbrytbart materiale, og båndet festes til produktet med en trepinne. Det vil si at hele produktet kan komposteres.
  • I tillegg til sorgbinderi, er all gravpynt fra Mester Grønn laget 100 % nedbrytbare materialer. Produktene har en tydelig merking som vil gjøre sorteringen enklere for de ansatte i Gravferdsetaten.
  • Det vil ta noe tid å få stor nok produksjon av nedbrytbare underlag til å dekke alle leveranser, men på sikt er målet at alt sorgbinderi Mester Grønn tilbyr skal være 100 % nedbrytbart.
  • Produktene vil selges i alle Mester Grønns butikker over hele landet og i nettbutikken.

Kultur for grønn omstilling

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg trekker fram Mester Grønn, med Erling Ølstad i spissen, som et prakteksempel på hvordan lykkes med forankring av miljøledelse og miljøtiltak.

Med en fremoverlent toppledelse setter Mester Grønn miljø på agendaen, har klare mål, og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter, slik som nedbrytbart sorgbinderi, sier Ytreberg i Miljøfyrtårn.

Siden oppstarten i 1983 har Norges største blomsterkjede, Mester Grønn, hele tiden hatt miljø i fokus. Likevel var det først etter at kjedens 129 butikker ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, at de fikk på plass en mer effektiv og systematisert miljøledelse. Det har gjort det enklere å kommunisere og forankre miljøarbeidet bredt ut i organisasjonen.

Mester Grønn har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen. Nå har miljøsatsingen begynt å bære grønne frukter, mye takket være en engasjert toppledelse med klare mål, som har involvert alle ansatte i miljøarbeidet, understreker Ann-Kristin Ytreberg i Miljøfyrtårn.

Mester Grønns miljøtiltak:

  • Kjeden har tatt i bruk gjenbruksseil istedenfor svøpeplast på cirka 80 % av transporten. Besparelsen er i overkant av 30 tonn svøpeplast i året.
  • Hovedkontoret med terminalen, som leverer varer til hele butikkjeden, er geotermisk oppvarmet, med 21 brønner, og leverer i tillegg fjernvarme til nabobygget på 22.000 kvm. Neste år installeres solceller på taket.
  • Samtlige ansatte har gjennomført miljøkurs, og samtlige nyansatte pålegges å ta kurset.
  • Hver butikk har valgt sin egen kontaktperson for miljø, og gjennomfører to miljømøter hvert år hvor lokale tiltak besluttes.

Miljøvennlige juleblomster

Nå som julen nærmer seg har den Miljøfyrtårn-sertifiserte blomsterkjeden tatt grep for å tilby kundene miljøvennlig dyrkede juleblomster, slik som azalea, tulipaner, roser, orkideer og julerose (helleborus), og blomster uten glitterpynt.

Av miljøhensyn har Mester Grønn tatt et valg om ikke å selge blomster med det tradisjonelle glitteret denne julen, fordi glitteret inneholder mikroplast. Blomstene får derfor skinne i kraft av seg selv – helt uten glitter, forteller Jagland.

Ekstra ansvar

Med den hektiske handleperioden vi nå er inne i, med innkjøp av både gaver og blomster, mener Ølstad det er ekstra viktig å være bevisst sitt miljø- og samfunnsansvar.

Både virksomheter og individer må gjøre det de kan for å sette et så lite fotavtrykk i naturen som mulig. En av vår tids store miljøutfordringer er avfall og ikke-bærekraftig bruk av ressurser.  Avfall på avveie ødelegger naturen rundt oss, og naturressursene spises opp. Vi som selger en bit av naturen har et ekstra ansvar for å ta vare på den og ønsker derfor å ta de miljøvennlige valgene, understreker Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn.

 

Miljøfyrtårn lanserer nye smarte forbedringer og funksjoner i styringsverktøyet for klima og miljø

Torsdag 28. november 2019 lanserer Miljøfyrtårn en oppgradert versjon av det digitale styringsverktøyet i Miljøfyrtårnportalen, med flere spennende forbedringer og nye funksjoner som sertifiserte virksomheter får nytte av.

Skal trigge virksomheter til å bli bedre

En viktig forbedring i den nye versjonen er at virksomheter får bedre oversikt og tilgang til sine prestasjoner, og blir trigget til å finne ut om miljøarbeidet går riktig vei og til å gjøre nødvendige grep, sier Anette Severinsen, faglig seniorrådgiver i Miljøfyrtårn.

Hun har sammen med innholdsspesialist Helene Vinknes, vært sentral i utviklingen av de nye løsningene. Dette tverrfaglige teamet i Miljøfyrtårn har hatt oppdraget med å gjøre verktøyene mer fleksible og brukervennlige.

Vi har gjort en betydelig investering i statistikk og økt brukervennlighet fordi et godt styringsverktøy gjør virksomheter i stand til å lykkes langt bedre med å få til grønn omstilling, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, og legger til:

Med denne nyheten kan vi tilby enda mer relevante verktøy, som gjør at virksomheter kan nyttegjøre seg av sine klima og miljødata på en enda smartere og mer lønnsom måte.

Dykke dypere og dele enklere

På bakgrunn av tilbakemeldinger og gjennomførte brukerundersøkelser blant sertifiserte virksomheter, har Miljøfyrtårn sett et stort behov for mer fleksibilitet når det gjelder å kunne dykke dypere ned i statistikken, i tillegg til å ta ut og dele relevante miljødata.

Som Norges mest brukte miljøledelsessystem er det viktig å imøtekomme markedets behov. Vi skal sørge for at Miljøfyrtårn er et relevant verktøy som hjelper virksomheter med å redusere sin miljøbelastning og øke konkurransekraften, sier Ann-Kristin Ytreberg

Nå kan virksomheter dykke dypere ned i statistikken, og ta ut og dele relevante miljødata.

Mer motiverende å jobbe med klima og miljø

Severinsen trekker også frem at det nå vil bli mer inspirerende og motiverende å jobbe med miljø og klima, fordi virksomheter får bedre muligheter til å vise frem sine prestasjoner. Hun får støtte av noen av virksomhetene som har vært involvert i prosessen.

– Nå blir det lettere og mer motiverende å vise frem det gode miljøarbeidet vårt, sier Stina Maria Lindholm, Miljøkonsulent, Bydel Gamle Oslo.

Det blir mye enklere å ta i bruk verktøyene enn tidligere! Samtidig blir det mer inspirerende og mer oversiktlig å følge med på våre prestasjoner, sier Morten Hanssen, daglig leder i Xpressprint.

Dette er nytt i Miljøfyrtårnportalen:

  • Ny inspirerende startside med god oversikt over prestasjoner og verktøy.
  • Ny smart funksjon for å kunne ta ut relevante miljødata og lage egne grafer.
  • Mulighet til å lage og dele skreddersydde rapporter (utskrift/PDF).
  • Bedre statistikk for å sammenligne egne prestasjoner mot bransjen.
  • Visning av prosentvis utvikling i prestasjoner.
  • Bedre og mer detaljert statistikk for konsern/organisasjoner.

Dette kan man bruke styringsverktøyet til:

  • Få oversikt over virksomhetens miljøprestasjoner og måle effekten.
  • Finne ut hva som fungerer og utforske forbedringsmuligheter.
  • Planlegge hvor det er smart å iverksette effektive miljøtiltak.
  • Hente inspirasjon til kontinuerlig forbedring og grønn vekst.
  • Vise frem og dele prestasjoner med andre.

Vil du vite mer?

Logg inn i Miljøfyrtårnportalen for å ta i bruk det som er nytt. 

Dame som peker på graf på skjerm Dame som peker på graf på skjerm

– Derfor er miljøledelse både smart og fremoverlent ledelse

Fremtidens ledere må kunne balansere vekst og bærekraft. Det trenger ikke å være en motsetning, men krever nye måter å lede på.

De beste lederne plasserer seg smart i forhold til fremtidens kunde-og investorkrav, og vet at mange ser etter konkret dokumentasjon på miljø og bærekraft, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg

Hun ser at bedrifter med et tydelig miljøansvar tiltrekker seg den beste arbeidskraften. Spesielt de yngre arbeidstakerne er opptatt av meningsfylte arbeidsplasser som bidrar til samfunnet.

Derfor er miljøledelse både smart og fremoverlent ledelse, sier daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Enkelt forklart handler miljøledelse om å ta kontroll på ressurser og egen drift, og hele tiden måle og evaluere for å gi et mindre fotavtrykk.

Dette er selvsagt bra for miljøet, men gir også reduserte kostnader i driften og bygger positivt omdømme. Mange ledende bedrifter i Norge har allerede innført miljøledelsessystemer for å lykkes med dette, forklarer Ytreberg i Miljøfyrtårn.

I Norge finnes det tre anerkjente systemer: Miljøfyrtårn, ISO 14001 og EMAS.

Gjennom et digitalt miljøledelsessystem får Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

Måling av sykefravær
Gjennom et digitalt miljøledelsessystem får Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

Bauda AS setter klare mål 

Landets største Toyota-forhandlergruppe, Bauda AS som eier syv Toyota/Lexus-forhandlere, hat forpliktet seg til å være i front når det gjelder å drive virksomheten på en måte som gir minst mulig fotavtrykk på miljøet.

Mann som poserer foran bil
Ove Arne Sønsteby, servicesjef i Toyota Oslo AS.

For å løfte fram egen miljøinnsats, ble konsernet en Miljøfyrtårn-bedrift i 2018. Målet var et miljøledelsessystem som er enkelt og kommuniserer godt utad.

Miljøfyrtårn er konkret, praktisk og effektiv. Sertifiseringen inspirerer medarbeiderne til å gjøre det lille ekstra som skal til. Dessuten sender Miljøfyrtårn-merket et klart signal ut at Toyota-forhandlerne bryr seg om miljøet, sier Ove Arne Sønsteby, servicesjef i Toyota Oslo AS.

At Toyota vil framstå som miljøansvarlig, er ikke så rart. Den japanske bilprodusenten har siden 1997 ledet an utviklingen av hybridbiler med lave CO2-utslipp. I dag har alle Toyota personbiler hybridteknologi.

Som verdens ledende bilprodusent bruker Toyota store ressurser på å utvikle neste generasjons nullutslippsbiler. Stikkord er hydrogendrevne biler og elbiler med en ny og mer effektiv batteriteknologi enn dagens elbiler har.

Resultater for både miljø og bunnlinje

Erik Hovden, HMS-ansvarlig i Toyota Østfold & Follo AS, sier de allerede begynner å se resultater av Miljøfyrtårn-sertifiseringen.

Det har vært en lærerik prosess som har bevisstgjort oss alle på hva vi kan gjøre lokalt for å minske fotavtrykket vårt på miljøet. Vi setter oss klare mål, og medarbeiderne er motivert til å gjøre sitt for at vi når dem, sier Hovden.

Resultatene begynner å komme: 80 prosent av alt avfall blir nå resirkulert, kun 20 prosent går som restavfall. Papp, metall og all plast, også hardplast kildesorteres.

Vi har enorme mengder plast som vi nå resirkulerer i stedet for at det går til forbrenning, sier Hovden.

Det foreløpig siste miljøtiltaket går på å redusere bilkjøring til møter. Nå foregår de fleste møtene mellom butikkene i Bauda via et digitalt konferansesystem.

Mindre bilkjøring betyr mindre utslipp og et bedre miljøregnskap for oss, sier Hovden og får støtte av Sønsteby i Toyota Oslo AS.

Ifølge servicesjefen er Miljøfyrtårns rapporteringsprosess både effektiv og brukervennlig, og gull verdt for konsernet.

Da vi presenterte Miljøfyrtårn for de ansatte, fikk vi tommel opp. Dette er vi med på, var svaret. Vi fikk medarbeidere som var mer motivert til å jobbe med miljøforbedring, forteller Ove Arne Sønsteby, servicesjef i Toyota Oslo AS.

Mester Grønn sikrer eierskap til sine miljøtiltak

En bedrift som har lykkes med miljøledelse og samfunnsansvar, er blomstergiganten Mester Grønn – Norges største blomsterkjede. Hos dem har miljø alltid vært et sentralt tema, og de ønsker å gi noe tilbake til naturen. De har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen.

Mester Gronn butikk

– Det desidert viktigste miljøtiltaket vi har gjennomført er opplæringen og involveringen av ansatte. Det skaper et felles engasjement og ansvar. Vi har jevnlige rapporteringer på miljømål som en del av kulturen. Alle må på miljøkurs hos oss. Begge våre toppledere er miljøengasjerte og når nå 1500 ansatte gjør de samme små miljøtiltakene hver dag blir effekten enorm, forteller miljøleder i Mester Grønn, Henrik Jagland.

– Vi jobbet lenge med å følge opp butikkene i sine miljøtiltak, men engasjementet var litt spredt og det var en utfordring å være så stor. Derfor tok vi kontakt med Miljøfyrtårn for å få hjelp. Det at de kom inn gjorde alt mye enklere for oss. Da fikk vi systematisert miljøledelse og tiltak mer effektivt, og kommunisert dette bredt ut i organisasjonen, forteller Jagland.

– Det er ingen tvil om Miljøfyrtårn vet hva de driver med, og jeg vil berømme dem ikke bare for deres miljøengasjement, men også deres helhetlige kompetanse og forståelse for bedrifters økonomi. De ser hvordan miljøledelse blir lønnsomt for bedriften, avslutter Jagland.

Fem tips til hvordan du som leder kan lykkes med bærekraft:

1) Kommuniser tydelig bedriftens miljømål, både internt og eksternt.

Det skal være med i skriftlige planer og ledergruppemøter, i møter med aktuelle samarbeidspartnere og til alle ansatte og nyansatte. Å utvikle en bred kommunikasjonsflate skaper troverdighet og forpliktelse til målene.

– Her hjelper vi bedriftene med alt av kommunikasjon, og kan bruke vår kompetanse til å veilede, sier Ytreberg.

2) Implementer miljø og bærekraft i kjernestrategien.

Når bedriften utarbeider nye mål og strategier bør miljø og bærekraft være en bærebjelke. Det bør legge føringer for utvikling av produkter og tjenester som leveres, for kompetansehevingen blant de ansatte og for hvordan driften skal videreutvikles.

– Et nøkkelspørsmål man bør stille seg hele tiden er om nye planer og prosjekter bidrar positivt eller negativt til bedriftens miljøregnskap, sier Ytreberg.

3) Vis i praksis, at du lever som du lærer.

– Det er de konkrete handlingstiltakene og resultatene etter gjennomføring vi ser etter når vi følger opp bedriftene på deres miljø- og bærekraftmål, sier Ytreberg.

4) Bygg en kultur for grønn omstilling.

Ofte ligger de grønne og innovative løsningene hos dem som er tettest på oppgaven. Er det ressurser som ikke utnyttes maksimalt, eller finnes det smartere måter å utnytte energi eller avfall på? Ved å gjennomføre workshoper blant ansatte forankres arbeidet, og kreativitet og engasjement får et oppsving. Kanskje får man også frem helt nye ideer til produkter og tjenester som ikke finnes i porteføljen i dag.

5) Sett tydelige miljømål og etterspør resultater.

Det som måles blir gjort. Ledelsen må sette helt konkrete og målbare KPI’er på viktige miljøtiltak. Hvor høy skal gjenvinningsgraden på avfall være? Hvor mange flyreiser kan erstattes? Hvor stor del av produktporteføljen er miljømerket?

Mann som jobber på lager Mann som jobber på lager

Kuttet ned på strøm og søppel – sparte betydelige beløp

Gjennom relativt enkle miljøtiltak har Maxbo Sinsen spart store beløp. Nå skal hele byggevarekjeden miljøsertifiseres.

Maxbo eies av Løvenskiold Handel AS, som er en del av Løvenskiold Vækerø. De har en over 370 år gammel historie, hvor vekst og langsiktighet har stått sentralt.

Siden oppstarten for 25 år siden har byggevarekjeden vokst i både omfang og størrelse og teller nå nærmere 70 varehus over hele landet, for både proff- og privatkunder.

Det første Maxbo-varehuset ble Miljøfyrtårnsertifisert allerede i 2011. I løpet av årene som fulgte ble alle varehusene med stor andel Proffkunder sertifisert. Det skjedde i stor grad etter ønske fra kundene, forklarer Heidi Lyngstad, miljøsjef i Løvenskiold Handel.

 – Det er ingen tvil om at etterspørsel i markedet har vært med å drive frem sertifiseringen. Flere av våre Proffkunder er sertifiserte selv, eller jobber for byggherrer som krever at leverandørene og underleverandører skal være miljøsertifiserte. Ved å være Miljøfyrtårnsertifisert forplikter du deg til å etterspørre og jobbe for at flest mulig av dine samarbeidspartnere har et miljøledelsessystem.

Kuttet ned på søppel og strøm, sparte store summer

Håvard Halvorsen er driftssjef på Maxbo Sinsen, en av de første avdelingene i Maxbo som ble sertifisert som Miljøfyrtårn. Han forteller at sertifiseringen bunnet i et ønske om å være relevante for kundene, men trekker også frem andre fordeler:

Siden sertifiseringen i 2012, har varehuset spart betydelige beløp på ulike miljøtiltak. Blant annet har bytte til LED-lamper i butikken, trelasthallen og på fasaden ført til lavere strømforbruk.

Siden vi ble sertifisert som Miljøfyrtårn har vi hatt et miljøfokus i alt vi har gjort av oppgraderinger, og tiltakene vises i budsjettet – i positiv forstand. Gjennom relativt enkle grep har vi spart store summer siden vi ble miljø-sertifisert, sier Halvorsen.

I tillegg til strømbesparelse har en mer systematisk avfallssortering ført til mindre utgifter for byggevarehandelen.

Bare i løpet av de syv årene Maxbo Sinsen har vært Miljøfyrtårnsertifisert, har butikkens sorteringsgrad gått fra 46% til hele 85%, og det til tross for at omsetningen er blitt høyere med flere varer – og dermed mer avfall – i omløp.

Papp og plast blir komprimert slik at avfallsselskapet kan kjøre med fullere biler, og sammen med treverk og metall blir disse fraksjonene sortert ut og gjenvunnet. Bortsett fra farlig avfall, som er dyrt uansett, er restavfall det dyreste søppelet man kan levere. Det å få andelen restavfall så lav som mulig er derfor et av mange tiltak som er bra både for miljøet og budsjettet, forklarer han.

Godt mottatt hos kundene

Et av de mer synlige tiltakene på Maxbo Sinsen er imidlertid de nye transportmidlene som tilbys kundene. Tidligere lånte butikken kun ut biltilhengere, men i dag kan kundene også enkelt frakte byggematerialer, malespann og utstyr på elektriske lastesykler, eller i elektrisk varebil.

Jeg har tidligere hatt kunder som har gått på trikk og buss med både planker og dører. Elsyklene tåler hele 125 kg med last, og er blitt godt mottatt i nærmiljøet. Med en sterk el-motor trenger man heller ikke være Thor Hushovd for å hente varer på Maxbo Sinsen.

Maxbo-Elbil som står parkert
På Maxbo Sinsen kan kunder leie både el-sykler og elektriske varebiler til frakt av varer.

Halvorsen forklarer at sertifiseringen har ført til at de ansatte er blitt mer bevisste i hvordan de driver byggevarehandelen. Selv er han overbevist om at de grønne tiltakene lønner seg – på alle måter.

Man kan velge å lukke øynene for det som rører seg i samfunnet og stille seg selv utenfor, men det er ikke det smarteste, hverken for bedrifter, privatpersoner eller miljøet. 

Mange fordeler

Daglig leder av Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, applauderer Maxbos miljøtiltak og trekker særlig frem avfallsorteringen som viktig.

Som en ledende aktør har det stor betydning at Maxbo går foran og viser vei for andre. En av hovedutfordringene innen byggevarebransjen og handel generelt, er nettopp avfall, og spesielt avfall på avveie, sier hun.

Ytreberg forteller at det er mange fordeler for norske bedrifter som blir Miljøfyrtårn-sertifisert. I tillegg til økonomisk lønnsomhet, har hun sett hvordan miljøsertifisering bidrar til å bygge stolthet i bedrifter.

Ved å jobbe mot konkrete mål vet de ansatte at de er med og utgjør en forskjell. Det kan bidra til mer fellesskap og et bedre arbeidsmiljø.

Det rette verktøyet

Nylig ble det bestemt at alle Maxbos varehus og logistikksentre skal Miljøfyrtårnsertifiseres, og at dette skal skje innen utgangen av 2021.

Som virksomhet og aktør ønsker Løvenskiold Handel – med Maxbo i spissen – å være en pådriver i det grønne skiftet, både ved å feie for egen dør gjennom tiltak i driften, og ved å hjelpe kundene å velge de beste og mest miljøvennlige løsningene.

Men for å lykkes må man ha et verktøy, og noen som kan gjennomføre og opprettholde et momentum. Miljøfyrtårn rigger oss for å gjøre nettopp dette. Det hjelper oss å jobbe mer systematisk med miljø og bærekraft, forklarer Heidi Lyngstad.

Et eksempel på hvordan det vil bli enklere for kundene er miljøfiltre, som er like rundt hjørnet, Disse vil gjøre det lettere å finne frem til de miljøvennlige produktene og de leverandørene som jobber systematisk med miljøforbedringer.

– En kombinasjon av pisk og gulrot

Å være sertifisert som Miljøfyrtårn innebærer helt konkret at Løvenskiold Handel, og gjennom det, alle Maxbos varehus, har forpliktet seg til kontinuerlig å jobbe med forbedringer innen avfallshåndtering, transport, energi, innkjøp og arbeidsmiljø.

Det krever at vi lager årlige handlingsplaner, setter oss mål og gjennomfører tiltak for å nå målene. Vi blir resertifisert hvert tredje år, og da vet folk at det kommer noen og kikker oss i kortene. Det er en slags kombinasjon av pisk og gulrot – som fungerer, sier Lyngstad.

En måling fra Respons Analyse viser at 75 % foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøsertifiserte virksomheter. Ønsker du å sertifisere din bedrift eller organisasjon? Slik kommer du i gang.

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

 

miljøfyrtårndiplom som henger i lokale miljøfyrtårndiplom som henger i lokale

SG Finans først ut med sertifisering etter nye kriterier for bank og finans

SG Finans er først i Norge med å bli tildelt Miljøfyrtårn-sertifisering etter de nye bransjekriteriene for bank og finans.

De nye kriteriene går dypere i materien på de miljømessige konsekvensene av kjernevirksomheten til finansinstitusjoner.

Klima og miljø er stadig høyere på agendaen for de fleste virksomheter. Som en stor aktør i skandinavisk næringsliv har SG Finans en viktig posisjon for å kunne støtte sine bedriftskunder til en grønn omstilling. Sertifiseringsprosessen SG Finans nettopp har gjennomført er forankret både i ledelsen og blant medarbeiderne, og er viktig for intern kulturbygging. Miljøfyrtårn er glade for å bidra til at SG Finans får en bedre kontinuitet og kontroll gjennom årlig rapportering og regelmessig verifisering, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

De nye bransjekriteriene for bank og finans er et sett med praktiske verktøy som hjelper finansinstitusjoner å møte anbefalingene og utfordringene som er identifisert i Finans Norges “Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen».

– Finansnæringen har en avgjørende rolle på veien mot en lavkarbon og bærekraftig økonomi og vi er glade for at SG Finans tar viktige skritt i riktig retning, sier Agathe Schjetlein, Direktør Bærekraft i Finans Norge.

Vi har lenge hatt nedfelt i vår strategi at vi skal ha en sunn og balansert porteføljesammensetning med en god risikokultur og risikoprofil. Det er ingen tvil om at klimarisiko fremover vil vektes tyngre. Miljøfyrtårnsertifiseringen er et kvalitetsstempel for SG Finans og vi tror at det også er en konkurransefordel for oss ved at våre kunder kan ha en litt bedre miljøsamvittighet når de gjør business med oss. Både medarbeidere, kunder og samarbeidspartnere skal være trygge på at vi tenker bærekraft i alt vi gjør, sier Carsten Thorne, administrerende direktør i SG Finans.

Bakgrunnsinformasjon:

  • SG Finans AS er en del av Societe Generale Equipment Finance, Europas ledende selskap innen equipment leasing, et heleid selskap i Societe Generale, som er et av Europas største finanskonsern. Societe Generale Group er representert i 67 land, med til sammen 149.000 medarbeidere som betjener gruppens 31 millioner kunder.
  • I juni 2019 lanserte Miljøfyrtårn et nytt kriteriesett som skal bidra til å innfri anbefalinger og utfordringer i “Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen”. Veikartet – utviklet av Finans Norge, hovedorganisasjonen for finansnæringen bestående av banker, forsikringsselskaper, verdipapirforetak og pensjonsforetak – beskriver veien til en lønnsom og bærekraftig norsk finansnæring i 2030.

 

Person som klatrer opp fjellvegg Person som klatrer opp fjellvegg

Hjelper kundene med å ta bærekraftige valg

Friluftsbutikken Vertical Playground merker konsekvensene av klimautfordringene. Nå legger de press på leverandører for å kunne hjelpe kundene sine med bærekraft.

Det er ingen tvil om at vi som lever av å selge utstyr til blant annet ski- og fjellsport, rammes av at vintrene blir varmere og mer ustabile. Uten snø, ingen fremtid i skibransjen, sier Trygve Sande, daglig leder i Vertical Playground

I 19 år har han jobbet i den Oppdals-baserte spesialbutikken for bratt friluftsliv, og vært lidenskapelig opptatt av å gi kundene i fjellbygda det beste utstyret for å kunne ha det gøy – enten på topptur med eller uten ski, under klatring eller på gjørmete sykkelstier.

Korttenkt sportsbransje

Vertical Playground har vokst fra tre til tjue ansatte de siste ti årene, og inngått flere nye samarbeid med merkevarer og leverandører. Men uten ytterligere grep for å sikre bedriftens konkurransekraft, vil det bli tøffere tider for den suksessfulle butikken, så vel som hele sportsbransjen.

Når vi i vintersportsbransjen i liten grad har tatt klimautfordringene innover oss, så er vi jammen korttenkte. Men noe er på gang hos en del produsenter, og vi har sett at flere produsenter tilbyr produkter som er bedre for miljøet og mer bærekraftige. Også kundene begynner å bli mer opptatt av miljø og bærekraft, sier Sande.

person på ski utenfor løypenett
– Uten snø, ingen fremtid i skibransjen, sier Trygve Sande. Foto: Martin I. Dalen.

Nettbutikk med bærekraftsfilter

Som følge av dette har Vertical Playground tatt grep både for å forbedre sitt eget klimaavtrykk, og for å hjelpe kundene med bærekraft. Prosessen med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert ble svært nyttig og lærerik for butikken, som opplevde en rekke forbedringer og fikk motivasjon til å bli enda bedre i fremtiden. En av forbedringene som er på plass er bærekraftsfilteret i nettbutikken.

– Det kommer kanskje ikke til å revolusjonere klima- og miljøfotavvtrykket i sportsbransjen, men det er i alle fall et steg i riktig retning. Vi har sett at bruk av filter er en av de viktigste måtene å navigere på i nettbutikker, og har brukt en del tid på å fundere på å kunne sette noen bærekraftskriterier som filterverdier, og på den måten kunne hjelpe kundene til å ta mer bærekraftige og bevisste valg, forklarer Sande.

Filteret kan brukes til å sortere ut og velge produkter som er:

  • miljøsertifiserte eller laget av miljøsertifiserte materialer
  • produsert på en mer miljøvennlig måte laget av resirkulert materiale
  • bionedbrytbare
  • skaffet via rettferdig handel og godkjente arbeidsforhold
  • av naturmaterialer og kan dokumentere dyrevelferd
  • mer holdbare enn gjennomsnittet av produkter i samme kategori
Jakker på utstilling i butikk
Ulike filterverdier i nettbutikken hjelper kundene med å sortere ut klær med ulike kvaliteter og miljømerker. Foto: VPG.

Bidrar til snøballeffekt

Listene er ikke komplette, men vi håper at flere av våre leverandører vil kunne ta grep, og dokumentere dette overfor oss etter hvert. Vi ønsker også at det skal ha en positiv effekt for de produsentene og leverandørene som virkelig forsøker å ta noen grep, ved at de premieres av oss og kundene, og dermed setter press på flere om å gjøre mer for miljøet og klimaet, sier Sande, og legger til:

Å ha en miljøsertifisering på plass er viktig. Som Miljøfyrtårn får vi gode verktøy for å konkretisere og forbedre vårt miljøarbeid. Samtidig bidrar vi til å skape en snøballeffekt gjennom å inspirere og påvirke bransjen og partnere i riktig retning.

 

Foto øverst i saken: av Martin I. Dalen.

Barn i barnehagen står oppstilt og holder frem Miljøfyrtårn-diplom Barn i barnehagen står oppstilt og holder frem Miljøfyrtårn-diplom

Baner vei for Miljøfyrtårn-sertifisering i barnehagesektoren

Miljøfyrtårn og barnehagestiftelsen Kanvas har samarbeidet for å gjøre det både enklere og mer relevant for barnehager å sertifisere seg som Miljøfyrtårn.

Noen tidligere barnehagekriterier er fjernet, mens det nå er lagt mer vekt på det miljøpedagogiske arbeidet med barna i barnehagen. Ett av hovedmålene er å vekke barnas nysgjerrighet, utforskertrang og lyst til å lære.

Vi ønsker å takke Kanvas for å ha bidratt aktivt til Miljøfyrtårn-ordningen gjennom å være med i utvikling av nye barnehagekriterier, og for at de har vært med å sette barna i sentrum for miljøarbeidet i barnehagen. Barna er fremtiden og det er avgjørende å gi kunnskap og skape engasjement for bærekraft allerede i barnehagealder. Og så er det viktig å huske at barns nysgjerrighet utfordrer også oss voksne. De stiller gode spørsmål om våre vaner og krever at vi skal ta vare på kloden, sier daglig leder i stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Har sertifisert 66 Kanvas-barnehager

I denne prosessen har både Kanvas sitt hovedkontor og alle de 66 barnehagene blitt Miljøfyrtårn-sertifisert gjennom hovedkontormodellen, som innebærer at man flytter en del av rapporteringen til hovedkontoret, slik at barnehagene i større grad kan fokusere på miljøpedagogikken med barna.

Barn og voksne står og ser på jordkasse
Barna Sofie Ciri Duskova, Oda Voll, Norah Sheriffdeen, Mariam Moradi, Guydag Kamanda, Emrik Asskildt Ombudstvedt, sammen med Stine Wennberg Vintervoll fra Miljøfyrtårn og Guri Melby fra Venstre. FOTO: Kanvas

Hovedkontormodellen gjør sertifiseringen enklere for alle parter, samtidig som de ansatte i barnehagene kan bruke mer av tiden sin på miljøarbeidet med barna og arbeidsmiljøet i barnehagen, sier miljøansvarlig i Kanvas, Leif Roberg.

Etter inspirasjon fra Vinmonopolet har Kanvas utviklet sitt eget digitale miljøovervåkningssystem som gjør både rapporteringen og oppfølgingen av de ulike parameterne enklere for både hovedkontoret og barnehagene.

Vi ønsker å gratulere Kanvas med Miljøfyrtårn-sertifisering av alle barnehagene. Innsatsen som er lagt ned for å ta et helhetlig miljøansvar er imponerende. Det er flott å se måten Kanvas jobber med miljøet sammen med barna og løfter det miljøpedagogiske arbeidet. Vi håper barnehager rundt om i landet lar seg inspirere av dette, sier Ytreberg.

Det har vært veldig givende å samarbeide med Miljøfyrtårn om dette prosjektet, og forhåpentligvis har vi bidratt til at veien har blitt lettere for andre barnehageaktører som ønsker å redusere sitt fotavtrykk og utvikle miljøarbeidet i barnehagen, legger Roberg til.

Øver seg på miljøbevisste valg

Stine Wennberg Vintervoll fra Miljøfyrtårn, Venstre-politiker Guri Melby, daglig leder i Kanvas, Robert Ullmann, og miljøansvarlig i Kanvas, Leif Roberg, var på besøk i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage på Mortensrud i Oslo for markering av Miljøfyrtårn-sertifiseringen.

Barn prater med voksne i barnehagen
Stine Wennberg Vintervoll fra Miljøfyrtårn følger engasjert med når barna i Rugdshøgda Kanvas-naturbarnehage forteller om hvordan de tar vare på miljøet. Fra venstre: Mariam Moradi, Emrik Asskildt Ombudstvedt, Oda Voll, Sofie Ciri Duskova og Stine Wennberg Vintervoll. FOTO: Kanvas

Miljøbevisstgjøringen ligger i de små tingene. I naturbarnehagen er barn og ansatte ute nesten hele dagen, og bruker nærmiljøet hver eneste dag. De yngste barna sover ute i sovepose og de lager varmmat ute på bålet. Både barn og ansatte øver seg på å ta daglige, miljøbevisste valg. Barna er flinke til å passe på de voksne, forteller Guro Lund Eriksen, daglig leder i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage.

De slukker lyset når de går ut av et rom, og forsøker å kaste så lite mat som mulig. Det gjelder å forsyne seg litt av gangen. Vi kaster selvfølgelig ikke søppel i naturen, men plukker med oss det søppelet de finner når vi er på tur. Søppelet henger vi opp på «søppelveggen» i barnehagen, så både barn, ansatte og foreldre kan se hvor mye søppel som blir kastet i naturen. Vi kildesorterer søppelet sammen med barna, og de eldste barna i barnehagen har ansvar for å kaste glass og metall én gang i uken. Noe emballasje, som f.eks. plastkorker, blir brukt til formingsaktiviteter. Og så gjennomfører vi eksperimenter, som f.eks. å grave ned ulik type søppel for å se hvor lang tid det tar før det brytes ned.

Barn og voksne ser på søppelveggen i barnehagen
Barna i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage viser Venstre-politiker Guri Melby søppelet de har funnet i nærområdet og hengt opp på «søppelveggen» i barnehagen. Fra venstre: Emrik Asskildt Ombudstvedt, Mariam Moradi, Norah Sheriffdeen, Sofie Ciri Duskova, Oda Voll og Guri Melby. FOTO: Kanvas

Engasjerer foreldre i miljøarbeidet

Vi har også fått foreldrene med oss i miljøarbeidet. Mange av foreldrene i barnehagen tar med seg klær, sportsutstyr, spill, leker og bøker som deres egne barn har vokst fra. Noe går til barnehagen, og noe går til andre barn som gjerne vil arve. – Vi er også flinke til å reparere møbler og leker, i stedet for å kjøpe nytt. Av og til reparerer vi selv sammen med barna i barnehagen, og andre ganger får vi hjelp av vaktmesterne i Kanvas, forteller Lund Eriksen.

Det er kjempebra at Kanvas går foran og blir sertifisert som Miljøfyrtårn på denne måten. Først og fremst bidrar det til at tusenvis av barn blir mer klima- og miljøbevisste gjennom at miljø blir enda sterkere vektlagt i hverdagen, og for det andre bidrar det til at virksomheten blir mer bærekraftig, sier Guri Melby.

Idébank for miljøtiltak i barnehager

Miljøfyrtårn har lansert en idébank med konkrete miljøtips tilpasset 80 bransjer, inkludert barnehage. I arbeidet med å få inn relevant innhold har Miljøfyrtårn samarbeidet med Kanvas for å samle gode pedagogiske miljøtiltak som hjelper barn i barnehagene med begreper, inntrykk og opplevelser for å knytte holdninger og handlinger til miljøvern og bærekraftig utvikling.

Jeg håper Kanvas kan inspirere andre barnehageeiere til å sertifisere barnehagen. Miljøfyrtårn-ordningen blir stadig bedre etterhvert som flere blir med og utvikler den, og det bør senke terskelen for andre til å gå gjennom en slik sertifisering. Dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet, så må alle gode krefter trå til. Får vi med oss hele barnehagesektoren på å bli enda grønnere, vil det utgjøre en stor forskjell, avslutter Melby.

 

Bildet på topp: Barna i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage er stolte av å ha blitt Miljøfyrtårn-sertifisert! Fra venstre: Yunus Ayubi, Robert Ullmann (daglig leder i Kanvas), Guydag Kamanda, Sofie Ciri Duskova, Norah Sheriffdeen, Oda Voll, Mariam Moradi, Sophia Meyer Kisuule, Guro Lund Eriksen (daglig leder i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage) og Emrik Asskildt Ombudstvedt. FOTO: Kanvas
Tre jenter fra natur og ungdom som sorteres søppel

Øya tar grep i kampen mot plast: fra bruk og kast – til bruk og vask!

I flere år har Øyafestivalen lett etter de mest miljøvennlige alternativene til den brysomme plasten. I fjor ble det forsøkt med drikkebegre av PLA – et komposterbart alternativ til plast laget av mais- og potetstivelse. I år går festivalen enda lenger og kutter all engangsplast, samtidig som engangsglassene erstattes med gjenbruksglass som kan vaskes og gjenbrukes over 100 ganger!

Bruk av gjenbruksglass vil redusere klimagassutslippene til drikkebegrene våre med 94 % – og redusere avfallet med 75 %, sier Ingrid Kleiva Møller, mat- og miljøsjef på Øya.

Beste løsning på engangsplastproblemet

Selv om fjorårets forsøk med å bryte ned og kompostere PLA-glass ble en suksess, erfarer Øya at det i mange tilfeller ikke kun er materialet – men bruken – som er problemet. Derfor slutter festivalen i år med engangsglass til drikkevarer, og går over til solide hardplastglass.

Vi er veldig glad for å være den første festivalen i Norge som bruker disse gjenbruksglassene! De kan leies av alle arrangører – små og store – og vi tror denne løsningen kan erstatte millioner av plastglass på arrangementer bare her i Oslo, sier Møller.

Bardisk med plastglass og servitører og frivillige
Frivillige på Øya 2018. Foto: Bjørnar Elvestad

Ønsker en mer bærekraftig bransje

Som en av Europas grønneste festivaler, jobber Øya hardt med å redusere sitt eget CO2-utslipp for å skape en festival som har så lavt klimaavtrykk som mulig. Den Miljøfyrtårn-sertifisert festivalen har redusert plastbruken med 60 % siden 2016, og jobber kontinuerlig med å finne bærekraftige løsninger innen transport, energibruk, avfallshåndtering og mat. I tillegg vet festivalen å bruke sin tyngde som innkjøper til å skape et marked for miljøvennlige løsninger.

Selv om vi allerede gjøre mange gode miljøtiltak ønsker vi stadig å teste nye løsninger, dele av våre erfaringer og lære av andre innen kunst- og kulturfeltet. Vi ønsker å bidra til en enda mer bærekraftig bransje, sier Møller.

Årets miljøtiltak

På årets festival er det ikke bare engangsglassene som skal bort. All unødvendig engangsplast skal kuttes, i tillegg gjennomføres en rekke andre miljøtiltak:

  • All mat og kaffe på Øya blir servert i 100 % komposterbar emballasje – og blir til kompostjord etter festivalen.
  • Unødvendige éngangsartikler kuttes, slik som sugerør, regnponchoer og give-aways. (Øyas tips: Husk å ta med regnjakke! Hvis du har glemt regnjakka, så finnes det både støvler og regnklær til utlån.)
  • Øya-crewet får egne gjenbruksflasker for å unngå forbruk av flaskevann.
  • Det bygges flere vannpunkter på området så kranvann er lett tilgjengelig.
  • Plast som kommer enten fra produksjon eller utenfra skal kildesorteres og gjenbrukes. Hver avfallspose blir håndsortert, og hver eneste plastbit, fra sneip til strips skal ryddes fra parken etter festivalslutt.
  • Det er strenge begrensninger på hva som kan deles ut og selges i bodene på festivalen.
  • Inspirert av Oslo kommune, får Øya i år en fossilfri anleggsplass, der flere av anleggsmaskinene er el-drevne. Maskiner som ikke er tilgjengelige som el-drevne, går på palmeoljefritt biodrivstoff.
Konsertscene og mennesker som sitter på plen
Festivalgjengerne oppfordres til å begrense plastbruken. Foto: Bjørnar Elvestad

Hjelp til å begrense plastbruken

 Med tanke på alle miljøutfordringene knyttet til plast som kommer på avveie, er den beste måten å unngå problemet å redusere bruken av plast! Der det er behov for engangsartikler finnes det ofte alternativer, sier Møller.

Miljøsjefen gir følgende råd til alle festivalgjengere: – Hjelp oss med å begrense plastbruken ved å returnere gjenbruksglasset ditt til oss etter festivalen – og ved å drikke kranvann istedenfor flaskevann!

Bildet øverst i saken er tatt av Thor Møller.

 

Les hvordan Miljøfyrtårn hjelper virksomheter å kutte plastbruken.

 

dame på kafe med nettbrett

Nytt bærekraftsverktøy for bank- og finansnæringen

Mandag 3. juni kom statssekretær i klima- og miljødepartementet, Sveinung Rotevatn, fra Oslo for å få en egen orientering om Miljøfyrtårns nye satsing på bærekraft i bank- og finansnæringen.

Kapitalforvaltning, pengestrømmer og investeringer utgjør enorme miljøutfordringer – og muligheter. Tradisjonelt har bransjen vært opptatt av hvilke plasseringer som gir høyest avkastning, uten å ta hensyn til avtrykket investeringer har på mennesker og miljø.

I takt med det økte fokuset på klimaendringer og miljøutfordringer, har bransjen blitt stadig mer bevisste på sitt samfunnsansvar, og vært på jakt etter gode verktøy for å kunne gjøre bærekraftsanalyser og risikovurderinger av sine porteføljer, både når det gjelder investeringer og utlån.

Klimaendringene skaper både ny risiko og muligheter:

  • Noen næringer blir mer sårbare og vil utgjøre større finansiell risiko.
  • Andre næringer blir mer lønnsomme, som for eksempel fornybarsektoren og grønn teknologiutvikling.
  • Markedene endres og råvaretilgangen er presset, noe som gir økt utbytte i grønne næringer.
  • Næringen ønsker selv å ta et samfunnsansvar og anerkjenner at finans og investeringer er en viktig driver for bærekraftig omstilling.
  • Kunder er i økende grad opptatt av bank- og finansnæringens bærekraftsprofil.

I kjølvannet av engasjement i næringen, regjeringens strategi for grønn konkurransekraft og den offentlige utredningen som er gjort på klimarisiko, har Miljøfyrtårn sammen med Sparebanken Sør, KLP, Sparebanken 1 SMN og Finans Norge, jobbet med å utvikle nye gode verktøy for sikre økt bærekraft i bank- og finansnæringen.

Denne lanseringen er et viktig bidrag til at Norge skal klare å nå klimamålene. Bank- og finansnæringen står midt i samfunnet og er en av de store driverne i samfunnsøkonomien og det grønne skiftet, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Les mer om de nye sertifiseringskriteriene for bank- og finansvirksomheter.

hamburger på tallerken

Restaurant tok grønne grep: Derfor kan du spise denne hamburgeren med god samvittighet

Verden står overfor mange miljøutfordringer, men på Døgnvill gjør de sitt for at du fortsatt kan nyte mat på «fy-listen».

På Vulkan, midt i et av Oslos beste mat-områder, ligger Døgnvills originale restaurant. Der har de tatt i mot sultne gjester siden 2012, og at det fortsatt er fullt kveld etter kveld vitner om at det er et spisested som setter smaken i sentrum.

Konkurransen har ikke akkurat blitt mindre med årene, for Oslo bugner over av burgerrestauranter av høy kvalitet. Døgnvill ønsker å skille seg ut med høy kvalitet på maten – og med et tungt fokus på bærekraft.

– Kundene ønsker ikke bare gode burgere, de har også forventninger til bedrifters ansvarlighet og bærekraft. I tillegg til å være et populært spisested, er Døgnvill et sertifisert Miljøfyrtårn, som jobber for å være bærekraftige i alt de gjør. Vi har jobbet spesielt aktivt mot matsvinn, sier daglig leder og gründer Tarje Haakstad.

Alle Døgnvills fem spisesteder, i Oslo, Trondheim og Stavanger, er med i KuttMatsvinn2020, og gjennomfører daglige miljøtiltak.

Tatt store grep

Siden Døgnvill ble sertifisert i 2017, har restauranten gjort store endringer for å redusere matavfallet deres.

– Vi har vært veldig nøye på at vi skal kaste mindre mat. For å få til det har vi fulgt nøye med på hvilke mengder gjestene våre ikke spiser, og så har vi justert porsjonene våre. På den måten har vi dramatisk redusert vårt matsvinn. Vi har også gått gjennom egne rutiner for å se hvor vi kan stramme inn, sier daglig leder og gründer Tarje Haakstad.

Matsvinn et enormt problem

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, sier hun er veldig glad for at Døgnvill har blitt et sertifisert Miljøfyrtårn, og at de har gått så nøye gjennom egne rutiner for å redusere eget matsvinn.

– En tredel av all mat som produseres i verden ender i søpla i stedet for å bli spist, og globalt står matkasting for rundt åtte prosent av alle menneskeskapte klimautslipp. For å klare å redusere miljømessige konsekvenser knyttet til matproduksjon, må matsvinnet reduseres betydelig. Derfor er det viktig at store aktører som Døgnvill blir med på laget.

Ytreberg legger til at norske myndigheter sammen med matbransjen har et mål om å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Miljøfyrtårn vil hjelpe bransjen med å nå denne målsettingen. Alle virksomheter som godkjennes som Miljøfyrtårn må derfor ha et aktivt forhold til å kutte matsvinn.

Haakstad sier videre at Døgnvill har gått gjennom alle områder i restaurantene sine for å se hvordan de kan bli mer miljøvennlige.

– Det har gjort så vi har redusert strømforbruket vårt, og også blitt mye mer nøye og flinkere når det gjelder sortering av avfall. I tillegg har vi gått en lang runde for å finne ut hva vi kaster mest av, og det har gitt oss mulighet til å få avtale om emballasjereduksjon med leverandører. Vi er også veldig opptatt av å fjerne plast, og er på veldig god vei. I løpet av 2019 skal vi ikke ha noe plast som går ut av restauranten, sier Haakstad.

Bygger sten for sten

Han har vært på hele reisen fra Døgnvill først åpnet dørene for syv år siden. Siden da har de altså åpnet flere nye restauranter, og har mål om nye. Likevel sier Haakstad at de aldri tar snarveier.

– Vi håper å åpne en ny restaurant hvert år, men bygger sten for sten. Vi skal ha full kontroll på enhetene våre, og har veldig fokus på lokalet. Vi etablerer oss aldri i en by dersom vi ikke får lokalene som passer for oss, avslutter han.

Ytreberg forteller at en Miljøfyrtårn-sertifisering er et konkret verktøy for å få kontroll på miljøpåvirkningen du har i driften, og det stimulerer til innovasjon og nytenking.

– Det bidrar til å oppnå en mer lønnsom drift, og bedriften din kan blant annet spare utgifter på avfallsreduksjon, lavere energiforbruk og smartere transportløsninger, sier den daglige lederen i Miljøfyrtårn.

Fordeler som Miljøfyrtårn

Det er mange fordeler for norske bedrifter som blir miljøsertifisert.

– Ved siden av at bedriften tar et ansvar for en grønn fremtid, stilles det strengere og strengere miljøkrav i offentlige anskaffelser. Med Miljøfyrtårn-sertifisering blir bedriften kvalifisert til å delta i flere anbud. Ansatte er også mer miljøbevisst i valg av arbeidsgiver. I tillegg viser en undersøkelse utført av Respons Analyse i 2018 at 75 prosent av norske forbrukere foretrekker å kjøpe produkter eller tjenester fra bedrifter som er miljøsertifisert, sier hun.

Tall fra Miljøfyrtårns kundeundersøkelse 2018 blant private virksomheter viser at det lønner seg å være sertifisert:

  • 81 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad miljøforbedringer.
  • 52 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad omdømmeforbedring som følge av sertifiseringen.
  • 40 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad reduserte kostnader som resultat av sertifiseringen.

Vil du bli et sertifisert Miljøfyrtårn? Slik gjør du det!

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Ansatte samlet utenfor Hotel Continental

Økt kompetanse har bidratt til kraftig reduksjon i matsvinnet

Et av Norges flotteste femstjerners hotell, Hotel Continental, er ikke bare kjent for sin luksuriøse stil og sagnomsuste restauranter. Det Miljøfyrtårn-sertifiserte hotellet får nå også anerkjennelse for å være et «hotell i særklasse på å kutte matsvinn».

Vant pris for beste tiltak

I kåringen av “Beste tiltak 2018” på KuttMatsvinn-forum, stakk Hotel Continental og Theatercaféen av med seieren. Juryen mente hotellet og restaurantene skilte seg ut, både fordi de har kommet så raskt i gang med arbeidet og fordi de har involvert medarbeiderne. De har gjennomført enkle og effektive tiltak som å spørre gjester om de ønsker brød før maten, og om hvilket tilbehør de ønsker til maten i stedet for å legge dette på tallerkenen automatisk (matvett.no).

Sammen med resten av serveringsbransjen i Norge, har hotellet satt seg som mål å redusere matsvinnet med 20 prosent innen 2020. Det har så langt ført til en reduksjon i matsvinn på hele 31 prosent. Og sparte kostnader.

Vi arbeider med å redusere matsvinn først og fremst fordi vi er opptatt av å ta vare på miljøet og redusere utslipp av CO2. For bedriften fører dette til en nedgang i mengde avfall og en forbedret varekost, som gir oss en liten økonomisk gevinst, sier kjøkkensjefen på Hotel Continental, Stig Drageide.

Veier matsvinnet hver dag

Ved hotellets fem spisesteder, deriblant Theatercaféen og Eik Annen Etage, er det innført flere tiltak som har gitt gode resultater:

  • Daglige målinger av matsvinnet fordelt på ulike stasjoner
  • Bevisstgjøring av medarbeiderne – faste møter og materiell på personalrom
  • Gjestene blir spurt om de vil ha brød før maten
  • Fokus på mengder som serveres
  • Gjestene blir spurt om de ønsker poteter til måltidet
  • KuttMatsvinn-logo på alle menyer
  • Ekstra tekst og forklaring om prosjektet på frokostmenyen til alle gjester
  • Mindre skåler til blant annet salat og annet tilbehør

Det har vært mye fokus på å heve kompetansen hos medarbeiderne og det henger informasjonsmateriell på personalrommet. Dessuten veier vi matsvinnet hver dag på alle spisestedene, både fra kjøkken og gjestens tallerken, forteller kjøkkensjefen til Matvett.no.

Kundekrav

Kunder forventer i stadig større grad at bedrifter tar bærekraftsansvar. Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter kan trygt og enkelt dokumentere sitt miljøarbeid. For luksushotellet har det vært viktig.

Våre bevisste kunder krever i dag at vi som en samarbeidspartner har et miljøprogram. Vi driver vår virksomhet lønnsomt, etisk og i tråd med lover og regler, vi vektlegger miljøhensyn i alle innkjøp, og tar hensyn til miljøet ved forbruk av råvarer, vann og energi, samt avfallshåndtering, sier Drageide.

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, gleder seg over hvordan hotellet har jobbet for å få ned matsvinnet.

– For å klare å redusere miljømessige konsekvenser knyttet til matproduksjon, må matsvinnet reduseres betydelig. Hotel Continental viser at det nytter å sette seg mål og jobbe systematisk med konkrete tiltak i hverdagen. Slike Miljøfyrtårn trenger vi, sier Ytreberg.

jord og planter i kjøkkenhage

Arbeidet med bærekraftig mat har skapt et bedre skolemiljø

Haugjordet ungdomsskole opplever økt trivsel og et sunnere skolemiljø. Mer bærekraftsfokus har vært utslagsgivende for dette.

Det var høsten 2017 at skolen bestemte seg for at bærekraft skulle settes øverst på agendaen, for å skape en grønnere skole, med mer engasjement og kompetanse hos elevene. Som en del av dette arbeidet startet skolen et 3-årig undervisningsopplegg i folkehelse og livsmestring, og ble en Røre-skole som gir muligheter til å realisere mange av prosjektene som planlegges.

Folkehelse og livsmestring er sentrale tverrfaglige temaer i fagplanene som trådte i kraft 2020. Grepene som skolen har tatt bidrar dermed til at disse temaene får god plass både i fag og i skolens helhetlige arbeid. Elevene på Haugjordet får blant annet tilbud om gratis frokost hver dag, med sunn og næringsrik mat, og de kan handle mat midt på dagen i skolens egen kantine. Psykisk helse er også innført som et tverrfaglig tema i norsk skole; et tema som skolen har tatt på alvor med prosjektet «Robust ungdom». Dette skal gi elevene økt kunnskap om blant annet tanker, følelser og adferd.

– Det at vi er sertifisert som Miljøfyrtårn viser at vi tar bærekraft på alvor, sier rådgiver ved skolen, Eva Marie Parelius.

Bevisshet, matglede, sosialt fellesskap og trivsel

Vår oppgave er å motivere elevene for videre skolegang, og gjøre dem rustet til å kunne mestre et framtidig arbeidsliv. Målet med å iverksette miljøtiltak var å få mer praksis inn i skolehverdagen, for at elevene skal kunne se resultater av læringsprosessen og få et helhetsperspektiv som de kan ta med seg videre i livet. Bevissthet rundt viktigheten av bærekraftig, økologisk og kortreist mat har stått i fokus og blitt implementert inn i fagene mat og helse, natur og friluft og innsats for andre. Et annet mål vi også har er å skape matglede hos elevene, da forskning viser at det er sammenheng mellom næringsrikmat og skoleprestasjoner, forteller Eva Marie Parelius.

– Denne høsten skal vi bygge grillplasser på uteområdet til skolen, noe som vil gi oss muligheten for hyggelige matstunder ute med elever og flere fag har muligheten for å bruke det i sin undervisning. Sosialt fellesskap og trivsel er viktig. Maten behøver ikke alltid å være for å bli mett, men for å skape gode sosiale arenaer.

Små og effektive grep

Ungdomsskolen som ligger i Nordre Follo, har 520 elever og 60 ansatte. Siden skolen ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, ble de oppmerksomme på at de hadde en del å gå på i sitt miljøarbeid, og at det var mange små grep som kunne gjøres forholdsvis raskt og enkelt. Særlig skolens kantinedrift og avfallshåndtering ble gjennomgått. Dette er noen av tiltakene som ble gjort:

  • Alt av papp og plast ble byttet ut til fordel for glass og stentøy.
  • Mer bevissthet og tilrettelegging rundt kildesortering, slik at alle kan bruke det enkelt.
  • Tilrettelegging for at matavfallet fra kantine og skolekjøkken sorteres, og legges i innkjøpte kompostbinger hvor de kan produsere egen matjord.
  • Alle meltyper er byttet ut med økologisk mel (leveres fra en lokal gård). Melet brukes både i faget mat og helse og til produksjon av varer som selges i kantina.
  • Etablering av egne kjøkkenhager, med involvering av faglærere som underviser i natur og friluft, innsats for andre og mat og helse.
  • Etablert mål om å produsere frukt og grønnsaker selv, til bruk både i skolekantinen og på skolekjøkkenet som har rundt 200 elever innom hver uke.
  • Etablert bærekraftig utvikling som et eget tverrfaglig tema i nye lærerplaner fra 2020.
jord og planter i kjøkkenhage jord og planter i kjøkkenhage
Etablering av kjøkkenhage og dyrking av grønnsaker/frukt er iverksatt.

Alle disse tiltakene bidrar til å lære elevene å bli bevisste forbrukere som kan ta bærekraftige valg, og gir forståelse om hvordan bruk og valg av mat har innvirkning på individet, miljøet og verden vi lever i.  Det er viktig at skolen går foran som et godt eksempel og har bærekraft øverst på agendaen, sier rådgiver.

Skolens arbeid med miljø og bærekraft er et eksempel på at små tiltak kan gjøre en stor forskjell i hverdagen.

Vi har gått bort fra å være storforbrukere av engangsutstyr og halvfabrikata i kantina, til å produsere kortreist og økologisk mat til eget bruk, noe som sparer miljøet på grunn av mindre transport til varefrakt.

Den største gevinsten på sikt er det holdningsskapende arbeidet med ungdommene på skolen, og fokuset på sunn, næringsrik og riktig kosthold i kombinasjon med at elevene får være med på praktisk rettet arbeid som gir dybdelæring og trivsel.

Miljøarbeidet gir mange fordeler:

–  Aktiviteter som elevene liker er de som fører til økt kunnskap og engasjement.

jord og planter i kjøkkenhage

Avfallsposer med matrester

Miljøfyrtårn styrker innsatsen mot matsvinn

Visste du at en tredel av all mat som produseres i verden ender i søpla i stedet for å bli spist?

Globalt står matkasting for omtrent 8 % av alle menneskeskapte klimagassutslipp. I Norge kaster vi hvert år over 385 000 tonn mat fra matindustri, dagligvarehandel, i serveringsbransjen og hos forbrukere.

Matsvinn har blitt et stort samfunnsproblem som hverken er bærekraftig for lønnsomheten eller miljøet. For å klare å redusere de miljømessige konsekvensene knyttet til matproduksjon og -konsum i Norge, må matsvinnet reduseres betydelig. Matsvinn er også et tema i FNs bærekraftsmål (delmål 12.3) som Norge har forpliktet seg til å følge opp. Norske myndigheter har sammen med matbransjen et mål om å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030.

Vi vil hjelpe virksomheter med å redusere matsvinnet, og har derfor utviklet nye og reviderte kriterier i bransjer der dette er et betydelig miljøaspekt:

  • Sykehjem, dagligvare, bakeri, iskremfabrikk/meieri, kjøttbearbeidende industri, grunnskoler og SFO (revidert per. 8 mai 2019). SE VIDEO
  • Hotell og serveringsbransjen, inkl. restaurant, catering/storkjøkken, kantine, enkle serveringssteder (revidert per. 20. mars 2019). SE VIDEO
  • Barnehager (revidert per desember 2018).

Les hvordan Miljøfyrtårn-virksomheter jobber med matsvinn.