Forfatter: helene@miljofyrtarn.no

Person som klatrer opp fjellvegg Person som klatrer opp fjellvegg

Hjelper kundene med å ta bærekraftige valg

Friluftsbutikken Vertical Playground merker konsekvensene av klimautfordringene. Nå legger de press på leverandører for å kunne hjelpe kundene sine med bærekraft.

– Det er ingen tvil om at vi som lever av å selge utstyr til blant annet ski- og fjellsport, rammes av at vintrene blir varmere og mer ustabile. Uten snø, ingen fremtid i skibransjen, sier Trygve Sande, daglig leder i Vertical Playground

I 19 år har han jobbet i den Oppdals-baserte spesialbutikken for bratt friluftsliv, og vært lidenskapelig opptatt av å gi kundene i fjellbygda det beste utstyret for å kunne ha det gøy – enten på topptur med eller uten ski, under klatring eller på gjørmete sykkelstier.

Korttenkt sportsbransje

Vertical Playground har vokst fra tre til tjue ansatte de siste ti årene, og inngått flere nye samarbeid med merkevarer og leverandører. Men uten ytterligere grep for å sikre bedriftens konkurransekraft, vil det bli tøffere tider for den suksessfulle butikken, så vel som hele sportsbransjen.

– Når vi i vintersportsbransjen i liten grad har tatt klimautfordringene innover oss, så er vi jammen korttenkte. Men noe er på gang hos en del produsenter, og vi har sett at flere produsenter tilbyr produkter som er bedre for miljøet og mer bærekraftige. Også kundene begynner å bli mer opptatt av miljø og bærekraft, sier Sande.

person på ski utenfor løypenett
– Uten snø, ingen fremtid i skibransjen, sier Trygve Sande. Foto: Martin I. Dalen.

Nettbutikk med bærekraftsfilter

Som følge av dette har Vertical Playground tatt grep både for å forbedre sitt eget klimaavtrykk, og for å hjelpe kundene med bærekraft. Prosessen med å bli Miljøfyrtårn-sertifisert ble svært nyttig og lærerik for butikken, som opplevde en rekke forbedringer og fikk motivasjon til å bli enda bedre i fremtiden. En av forbedringene som er på plass er bærekraftsfilteret i nettbutikken.

– Det kommer kanskje ikke til å revolusjonere klima- og miljøfotavvtrykket i sportsbransjen, men det er i alle fall et steg i riktig retning. Vi har sett at bruk av filter er en av de viktigste måtene å navigere på i nettbutikker, og har brukt en del tid på å fundere på å kunne sette noen bærekraftskriterier som filterverdier, og på den måten kunne hjelpe kundene til å ta mer bærekraftige og bevisste valg, forklarer Sande.

Filteret kan brukes til å sortere ut og velge produkter som er:

  • miljøsertifiserte eller laget av miljøsertifiserte materialer
  • produsert på en mer miljøvennlig måte laget av resirkulert materiale
  • bionedbrytbare
  • skaffet via rettferdig handel og godkjente arbeidsforhold
  • av naturmaterialer og kan dokumentere dyrevelferd
  • mer holdbare enn gjennomsnittet av produkter i samme kategori
Jakker på utstilling i butikk
Ulike filterverdier i nettbutikken hjelper kundene med å sortere ut klær med ulike kvaliteter og miljømerker. Foto: VPG.

Bidrar til snøballeffekt

– Listene er ikke komplette, men vi håper at flere av våre leverandører vil kunne ta grep, og dokumentere dette overfor oss etter hvert. Vi ønsker også at det skal ha en positiv effekt for de produsentene og leverandørene som virkelig forsøker å ta noen grep, ved at de premieres av oss og kundene, og dermed setter press på flere om å gjøre mer for miljøet og klimaet, sier Sande, og legger til:

– Å ha en miljøsertifisering på plass er viktig. Som Miljøfyrtårn får vi gode verktøy for å konkretisere og forbedre vårt miljøarbeid. Samtidig bidrar vi til å skape en snøballeffekt gjennom å inspirere og påvirke bransjen og partnere i riktig retning.

 

Foto øverst i saken: av Martin I. Dalen.

Barn i barnehagen står oppstilt og holder frem Miljøfyrtårn-diplom Barn i barnehagen står oppstilt og holder frem Miljøfyrtårn-diplom

Baner vei for Miljøfyrtårn-sertifisering i barnehagesektoren

Miljøfyrtårn og barnehagestiftelsen Kanvas har samarbeidet for å gjøre det både enklere og mer relevant for barnehager å sertifisere seg som Miljøfyrtårn.

Noen tidligere barnehagekriterier er fjernet, mens det nå er lagt mer vekt på det miljøpedagogiske arbeidet med barna i barnehagen. Ett av hovedmålene er å vekke barnas nysgjerrighet, utforskertrang og lyst til å lære.

– Vi ønsker å takke Kanvas for å ha bidratt aktivt til Miljøfyrtårn-ordningen gjennom å være med i utvikling av nye barnehagekriterier, og for at de har vært med å sette barna i sentrum for miljøarbeidet i barnehagen. Barna er fremtiden og det er avgjørende å gi kunnskap og skape engasjement for bærekraft allerede i barnehagealder. Og så er det viktig å huske at barns nysgjerrighet utfordrer også oss voksne. De stiller gode spørsmål om våre vaner og krever at vi skal ta vare på kloden, sier daglig leder i stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

Har sertifisert 66 Kanvas-barnehager

I denne prosessen har både Kanvas sitt hovedkontor og alle de 66 barnehagene blitt Miljøfyrtårn-sertifisert gjennom hovedkontormodellen, som innebærer at man flytter en del av rapporteringen til hovedkontoret, slik at barnehagene i større grad kan fokusere på miljøpedagogikken med barna.

Barn og voksne står og ser på jordkasse
Barna Sofie Ciri Duskova, Oda Voll, Norah Sheriffdeen, Mariam Moradi, Guydag Kamanda, Emrik Asskildt Ombudstvedt, sammen med Stine Wennberg Vintervoll fra Miljøfyrtårn og Guri Melby fra Venstre. FOTO: Kanvas

– Hovedkontormodellen gjør sertifiseringen enklere for alle parter, samtidig som de ansatte i barnehagene kan bruke mer av tiden sin på miljøarbeidet med barna og arbeidsmiljøet i barnehagen, sier miljøansvarlig i Kanvas, Leif Roberg.

Etter inspirasjon fra Vinmonopolet har Kanvas utviklet sitt eget digitale miljøovervåkningssystem som gjør både rapporteringen og oppfølgingen av de ulike parameterne enklere for både hovedkontoret og barnehagene.

– Vi ønsker å gratulere Kanvas med Miljøfyrtårn-sertifisering av alle barnehagene. Innsatsen som er lagt ned for å ta et helhetlig miljøansvar er imponerende. Det er flott å se måten Kanvas jobber med miljøet sammen med barna og løfter det miljøpedagogiske arbeidet. Vi håper barnehager rundt om i landet lar seg inspirere av dette, sier Ytreberg.

– Det har vært veldig givende å samarbeide med Miljøfyrtårn om dette prosjektet, og forhåpentligvis har vi bidratt til at veien har blitt lettere for andre barnehageaktører som ønsker å redusere sitt fotavtrykk og utvikle miljøarbeidet i barnehagen, legger Roberg til.

Øver seg på miljøbevisste valg

Stine Wennberg Vintervoll fra Miljøfyrtårn, Venstre-politiker Guri Melby, daglig leder i Kanvas, Robert Ullmann, og miljøansvarlig i Kanvas, Leif Roberg, var på besøk i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage på Mortensrud i Oslo for markering av Miljøfyrtårn-sertifiseringen.

Barn prater med voksne i barnehagen
Stine Wennberg Vintervoll fra Miljøfyrtårn følger engasjert med når barna i Rugdshøgda Kanvas-naturbarnehage forteller om hvordan de tar vare på miljøet. Fra venstre: Mariam Moradi, Emrik Asskildt Ombudstvedt, Oda Voll, Sofie Ciri Duskova og Stine Wennberg Vintervoll. FOTO: Kanvas

– Miljøbevisstgjøringen ligger i de små tingene. I naturbarnehagen er barn og ansatte ute nesten hele dagen, og bruker nærmiljøet hver eneste dag. De yngste barna sover ute i sovepose og de lager varmmat ute på bålet. Både barn og ansatte øver seg på å ta daglige, miljøbevisste valg. Barna er flinke til å passe på de voksne, forteller Guro Lund Eriksen, daglig leder i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage.

– De slukker lyset når de går ut av et rom, og forsøker å kaste så lite mat som mulig. Det gjelder å forsyne seg litt av gangen. Vi kaster selvfølgelig ikke søppel i naturen, men plukker med oss det søppelet de finner når vi er på tur. Søppelet henger vi opp på «søppelveggen» i barnehagen, så både barn, ansatte og foreldre kan se hvor mye søppel som blir kastet i naturen. Vi kildesorterer søppelet sammen med barna, og de eldste barna i barnehagen har ansvar for å kaste glass og metall én gang i uken. Noe emballasje, som f.eks. plastkorker, blir brukt til formingsaktiviteter. Og så gjennomfører vi eksperimenter, som f.eks. å grave ned ulik type søppel for å se hvor lang tid det tar før det brytes ned.

Barn og voksne ser på søppelveggen i barnehagen
Barna i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage viser Venstre-politiker Guri Melby søppelet de har funnet i nærområdet og hengt opp på «søppelveggen» i barnehagen. Fra venstre: Emrik Asskildt Ombudstvedt, Mariam Moradi, Norah Sheriffdeen, Sofie Ciri Duskova, Oda Voll og Guri Melby. FOTO: Kanvas

Engasjerer foreldre i miljøarbeidet

– Vi har også fått foreldrene med oss i miljøarbeidet. Mange av foreldrene i barnehagen tar med seg klær, sportsutstyr, spill, leker og bøker som deres egne barn har vokst fra. Noe går til barnehagen, og noe går til andre barn som gjerne vil arve. – Vi er også flinke til å reparere møbler og leker, i stedet for å kjøpe nytt. Av og til reparerer vi selv sammen med barna i barnehagen, og andre ganger får vi hjelp av vaktmesterne i Kanvas, forteller Lund Eriksen.

– Det er kjempebra at Kanvas går foran og blir sertifisert som Miljøfyrtårn på denne måten. Først og fremst bidrar det til at tusenvis av barn blir mer klima- og miljøbevisste gjennom at miljø blir enda sterkere vektlagt i hverdagen, og for det andre bidrar det til at virksomheten blir mer bærekraftig, sier Guri Melby.

Idébank for miljøtiltak i barnehager

Miljøfyrtårn har lansert en idébank med konkrete miljøtips tilpasset 80 bransjer, inkludert barnehage. I arbeidet med å få inn relevant innhold har Miljøfyrtårn samarbeidet med Kanvas for å samle gode pedagogiske miljøtiltak som hjelper barn i barnehagene med begreper, inntrykk og opplevelser for å knytte holdninger og handlinger til miljøvern og bærekraftig utvikling.

– Jeg håper Kanvas kan inspirere andre barnehageeiere til å sertifisere barnehagen. Miljøfyrtårn-ordningen blir stadig bedre etterhvert som flere blir med og utvikler den, og det bør senke terskelen for andre til å gå gjennom en slik sertifisering. Dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet, så må alle gode krefter trå til. Får vi med oss hele barnehagesektoren på å bli enda grønnere, vil det utgjøre en stor forskjell, avslutter Melby.

 

Bildet på topp: Barna i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage er stolte av å ha blitt Miljøfyrtårn-sertifisert! Fra venstre: Yunus Ayubi, Robert Ullmann (daglig leder i Kanvas), Guydag Kamanda, Sofie Ciri Duskova, Norah Sheriffdeen, Oda Voll, Mariam Moradi, Sophia Meyer Kisuule, Guro Lund Eriksen (daglig leder i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage) og Emrik Asskildt Ombudstvedt. FOTO: Kanvas
Tre jenter fra natur og ungdom som sorteres søppel

Øya tar grep i kampen mot plast: fra bruk og kast – til bruk og vask!

I flere år har Øyafestivalen lett etter de mest miljøvennlige alternativene til den brysomme plasten. I fjor ble det forsøkt med drikkebegre av PLA – et komposterbart alternativ til plast laget av mais- og potetstivelse. I år går festivalen enda lenger og kutter all engangsplast, samtidig som engangsglassene erstattes med gjenbruksglass som kan vaskes og gjenbrukes over 100 ganger!

– Bruk av gjenbruksglass vil redusere klimagassutslippene til drikkebegrene våre med 94 % – og redusere avfallet med 75 %, sier Ingrid Kleiva Møller, mat- og miljøsjef på Øya.

Beste løsning på engangsplastproblemet

Selv om fjorårets forsøk med å bryte ned og kompostere PLA-glass ble en suksess, erfarer Øya at det i mange tilfeller ikke kun er materialet – men bruken – som er problemet. Derfor slutter festivalen i år med engangsglass til drikkevarer, og går over til solide hardplastglass.

– Vi er veldig glad for å være den første festivalen i Norge som bruker disse gjenbruksglassene! De kan leies av alle arrangører – små og store – og vi tror denne løsningen kan erstatte millioner av plastglass på arrangementer bare her i Oslo, sier Møller.

Bardisk med plastglass og servitører og frivillige
Frivillige på Øya 2018. Foto: Bjørnar Elvestad

Ønsker en mer bærekraftig bransje

Som en av Europas grønneste festivaler, jobber Øya hardt med å redusere sitt eget CO2-utslipp for å skape en festival som har så lavt klimaavtrykk som mulig. Den Miljøfyrtårn-sertifisert festivalen har redusert plastbruken med 60 % siden 2016, og jobber kontinuerlig med å finne bærekraftige løsninger innen transport, energibruk, avfallshåndtering og mat. I tillegg vet festivalen å bruke sin tyngde som innkjøper til å skape et marked for miljøvennlige løsninger.

– Selv om vi allerede gjøre mange gode miljøtiltak ønsker vi stadig å teste nye løsninger, dele av våre erfaringer og lære av andre innen kunst- og kulturfeltet. Vi ønsker å bidra til en enda mer bærekraftig bransje, sier Møller.

Årets miljøtiltak

På årets festival er det ikke bare engangsglassene som skal bort. All unødvendig engangsplast skal kuttes, i tillegg gjennomføres en rekke andre miljøtiltak:

  • All mat og kaffe på Øya blir servert i 100 % komposterbar emballasje – og blir til kompostjord etter festivalen.
  • Unødvendige éngangsartikler kuttes, slik som sugerør, regnponchoer og give-aways. (Øyas tips: Husk å ta med regnjakke! Hvis du har glemt regnjakka, så finnes det både støvler og regnklær til utlån.)
  • Øya-crewet får egne gjenbruksflasker for å unngå forbruk av flaskevann.
  • Det bygges flere vannpunkter på området så kranvann er lett tilgjengelig.
  • Plast som kommer enten fra produksjon eller utenfra skal kildesorteres og gjenbrukes. Hver avfallspose blir håndsortert, og hver eneste plastbit, fra sneip til strips skal ryddes fra parken etter festivalslutt.
  • Det er strenge begrensninger på hva som kan deles ut og selges i bodene på festivalen.
  • Inspirert av Oslo kommune, får Øya i år en fossilfri anleggsplass, der flere av anleggsmaskinene er el-drevne. Maskiner som ikke er tilgjengelige som el-drevne, går på palmeoljefritt biodrivstoff.
Konsertscene og mennesker som sitter på plen
Festivalgjengerne oppfordres til å begrense plastbruken. Foto: Bjørnar Elvestad

Hjelp til å begrense plastbruken

–  Med tanke på alle miljøutfordringene knyttet til plast som kommer på avveie, er den beste måten å unngå problemet å redusere bruken av plast! Der det er behov for engangsartikler finnes det ofte alternativer, sier Møller.

Miljøsjefen gir følgende råd til alle festivalgjengere: – Hjelp oss med å begrense plastbruken ved å returnere gjenbruksglasset ditt til oss etter festivalen – og ved å drikke kranvann istedenfor flaskevann!

Bildet øverst i saken er tatt av Thor Møller.

 

Les hvordan Miljøfyrtårn hjelper virksomheter å kutte plastbruken.

 

dame på kafe med nettbrett

Nytt bærekraftsverktøy for bank- og finansnæringen

Mandag 3. juni kom statssekretær i klima- og miljødepartementet, Sveinung Rotevatn, fra Oslo for å få en egen orientering om Miljøfyrtårns nye satsing på bærekraft i bank- og finansnæringen.

Kapitalforvaltning, pengestrømmer og investeringer utgjør enorme miljøutfordringer – og muligheter. Tradisjonelt har bransjen vært opptatt av hvilke plasseringer som gir høyest avkastning, uten å ta hensyn til avtrykket investeringer har på mennesker og miljø.

I takt med det økte fokuset på klimaendringer og miljøutfordringer, har bransjen blitt stadig mer bevisste på sitt samfunnsansvar, og vært på jakt etter gode verktøy for å kunne gjøre bærekraftsanalyser og risikovurderinger av sine porteføljer, både når det gjelder investeringer og utlån.

Klimaendringene skaper både ny risiko og muligheter:

  • Noen næringer blir mer sårbare og vil utgjøre større finansiell risiko.
  • Andre næringer blir mer lønnsomme, som for eksempel fornybarsektoren og grønn teknologiutvikling.
  • Markedene endres og råvaretilgangen er presset, noe som gir økt utbytte i grønne næringer.
  • Næringen ønsker selv å ta et samfunnsansvar og anerkjenner at finans og investeringer er en viktig driver for bærekraftig omstilling.
  • Kunder er i økende grad opptatt av bank- og finansnæringens bærekraftsprofil.

I kjølvannet av engasjement i næringen, regjeringens strategi for grønn konkurransekraft og den offentlige utredningen som er gjort på klimarisiko, har Miljøfyrtårn sammen med Sparebanken Sør, KLP, Sparebanken 1 SMN og Finans Norge, jobbet med å utvikle nye gode verktøy for sikre økt bærekraft i bank- og finansnæringen.

– Denne lanseringen er et viktig bidrag til at Norge skal klare å nå klimamålene. Bank- og finansnæringen står midt i samfunnet og er en av de store driverne i samfunnsøkonomien og det grønne skiftet, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Les mer om de nye sertifiseringskriteriene for bank- og finansvirksomheter.

hamburger på tallerken

Restaurant tok grønne grep: Derfor kan du spise denne hamburgeren med god samvittighet

Verden står overfor mange miljøutfordringer, men på Døgnvill gjør de sitt for at du fortsatt kan nyte mat på «fy-listen».

På Vulkan, midt i et av Oslos beste mat-områder, ligger Døgnvills originale restaurant. Der har de tatt i mot sultne gjester siden 2012, og at det fortsatt er fullt kveld etter kveld vitner om at det er et spisested som setter smaken i sentrum.

Konkurransen har ikke akkurat blitt mindre med årene, for Oslo bugner over av burgerrestauranter av høy kvalitet. Døgnvill ønsker å skille seg ut med høy kvalitet på maten – og med et tungt fokus på bærekraft.

– Kundene ønsker ikke bare gode burgere, de har også forventninger til bedrifters ansvarlighet og bærekraft. I tillegg til å være et populært spisested, er Døgnvill et sertifisert Miljøfyrtårn, som jobber for å være bærekraftige i alt de gjør. Vi har jobbet spesielt aktivt mot matsvinn, sier daglig leder og gründer Tarje Haakstad.

Alle Døgnvills fem spisesteder, i Oslo, Trondheim og Stavanger, er med i KuttMatsvinn2020, og gjennomfører daglige miljøtiltak.

Tatt store grep

Siden Døgnvill ble sertifisert i 2017, har restauranten gjort store endringer for å redusere matavfallet deres.

– Vi har vært veldig nøye på at vi skal kaste mindre mat. For å få til det har vi fulgt nøye med på hvilke mengder gjestene våre ikke spiser, og så har vi justert porsjonene våre. På den måten har vi dramatisk redusert vårt matsvinn. Vi har også gått gjennom egne rutiner for å se hvor vi kan stramme inn, sier daglig leder og gründer Tarje Haakstad.

Matsvinn et enormt problem

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, sier hun er veldig glad for at Døgnvill har blitt et sertifisert Miljøfyrtårn, og at de har gått så nøye gjennom egne rutiner for å redusere eget matsvinn.

– En tredel av all mat som produseres i verden ender i søpla i stedet for å bli spist, og globalt står matkasting for rundt åtte prosent av alle menneskeskapte klimautslipp. For å klare å redusere miljømessige konsekvenser knyttet til matproduksjon, må matsvinnet reduseres betydelig. Derfor er det viktig at store aktører som Døgnvill blir med på laget.

Ytreberg legger til at norske myndigheter sammen med matbransjen har et mål om å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Miljøfyrtårn vil hjelpe bransjen med å nå denne målsettingen. Alle virksomheter som godkjennes som Miljøfyrtårn må derfor ha et aktivt forhold til å kutte matsvinn.

Haakstad sier videre at Døgnvill har gått gjennom alle områder i restaurantene sine for å se hvordan de kan bli mer miljøvennlige.

– Det har gjort så vi har redusert strømforbruket vårt, og også blitt mye mer nøye og flinkere når det gjelder sortering av avfall. I tillegg har vi gått en lang runde for å finne ut hva vi kaster mest av, og det har gitt oss mulighet til å få avtale om emballasjereduksjon med leverandører. Vi er også veldig opptatt av å fjerne plast, og er på veldig god vei. I løpet av 2019 skal vi ikke ha noe plast som går ut av restauranten, sier Haakstad.

Bygger sten for sten

Han har vært på hele reisen fra Døgnvill først åpnet dørene for syv år siden. Siden da har de altså åpnet flere nye restauranter, og har mål om nye. Likevel sier Haakstad at de aldri tar snarveier.

– Vi håper å åpne en ny restaurant hvert år, men bygger sten for sten. Vi skal ha full kontroll på enhetene våre, og har veldig fokus på lokalet. Vi etablerer oss aldri i en by dersom vi ikke får lokalene som passer for oss, avslutter han.

Ytreberg forteller at en Miljøfyrtårn-sertifisering er et konkret verktøy for å få kontroll på miljøpåvirkningen du har i driften, og det stimulerer til innovasjon og nytenking.

– Det bidrar til å oppnå en mer lønnsom drift, og bedriften din kan blant annet spare utgifter på avfallsreduksjon, lavere energiforbruk og smartere transportløsninger, sier den daglige lederen i Miljøfyrtårn.

Fordeler som Miljøfyrtårn

Det er mange fordeler for norske bedrifter som blir miljøsertifisert.

– Ved siden av at bedriften tar et ansvar for en grønn fremtid, stilles det strengere og strengere miljøkrav i offentlige anskaffelser. Med Miljøfyrtårn-sertifisering blir bedriften kvalifisert til å delta i flere anbud. Ansatte er også mer miljøbevisst i valg av arbeidsgiver. I tillegg viser en undersøkelse utført av Respons Analyse i 2018 at 75 prosent av norske forbrukere foretrekker å kjøpe produkter eller tjenester fra bedrifter som er miljøsertifisert, sier hun.

Tall fra Miljøfyrtårns kundeundersøkelse 2018 blant private virksomheter viser at det lønner seg å være sertifisert:

  • 81 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad miljøforbedringer.
  • 52 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad omdømmeforbedring som følge av sertifiseringen.
  • 40 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad reduserte kostnader som resultat av sertifiseringen.

Vil du bli et sertifisert Miljøfyrtårn? Slik gjør du det!

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Ansatte samlet utenfor Hotel Continental

Økt kompetanse har bidratt til kraftig reduksjon i matsvinnet

Et av Norges flotteste femstjerners hotell, Hotel Continental, er ikke bare kjent for sin luksuriøse stil og sagnomsuste restauranter. Det Miljøfyrtårn-sertifiserte hotellet får nå også anerkjennelse for å være et «hotell i særklasse på å kutte matsvinn».

Vant pris for beste tiltak

I kåringen av «Beste tiltak 2018» på KuttMatsvinn-forum, stakk Hotel Continental og Theatercaféen av med seieren. Juryen mente hotellet og restaurantene skilte seg ut, både fordi de har kommet så raskt i gang med arbeidet og fordi de har involvert medarbeiderne. De har gjennomført enkle og effektive tiltak som å spørre gjester om de ønsker brød før maten, og om hvilket tilbehør de ønsker til maten i stedet for å legge dette på tallerkenen automatisk (matvett.no).

Sammen med resten av serveringsbransjen i Norge, har hotellet satt seg som mål å redusere matsvinnet med 20 prosent innen 2020. Det har så langt ført til en reduksjon i matsvinn på hele 31 prosent. Og sparte kostnader.

– Vi arbeider med å redusere matsvinn først og fremst fordi vi er opptatt av å ta vare på miljøet og redusere utslipp av CO2. For bedriften fører dette til en nedgang i mengde avfall og en forbedret varekost, som gir oss en liten økonomisk gevinst, sier kjøkkensjefen på Hotel Continental, Stig Drageide.

Veier matsvinnet hver dag

Ved hotellets fem spisesteder, deriblant Theatercaféen og Eik Annen Etage, er det innført flere tiltak som har gitt gode resultater:

  • Daglige målinger av matsvinnet fordelt på ulike stasjoner
  • Bevisstgjøring av medarbeiderne – faste møter og materiell på personalrom
  • Gjestene blir spurt om de vil ha brød før maten
  • Fokus på mengder som serveres
  • Gjestene blir spurt om de ønsker poteter til måltidet
  • KuttMatsvinn-logo på alle menyer
  • Ekstra tekst og forklaring om prosjektet på frokostmenyen til alle gjester
  • Mindre skåler til blant annet salat og annet tilbehør

– Det har vært mye fokus på å heve kompetansen hos medarbeiderne og det henger informasjonsmateriell på personalrommet. Dessuten veier vi matsvinnet hver dag på alle spisestedene, både fra kjøkken og gjestens tallerken, forteller kjøkkensjefen til Matvett.no.

Kundekrav

Kunder forventer i stadig større grad at bedrifter tar bærekraftsansvar. Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter kan trygt og enkelt dokumentere sitt miljøarbeid. For luksushotellet har det vært viktig.

– Våre bevisste kunder krever i dag at vi som en samarbeidspartner har et miljøprogram. Vi driver vår virksomhet lønnsomt, etisk og i tråd med lover og regler, vi vektlegger miljøhensyn i alle innkjøp, og tar hensyn til miljøet ved forbruk av råvarer, vann og energi, samt avfallshåndtering, sier Drageide.

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, gleder seg over hvordan hotellet har jobbet for å få ned matsvinnet.

– For å klare å redusere miljømessige konsekvenser knyttet til matproduksjon, må matsvinnet reduseres betydelig. Hotel Continental viser at det nytter å sette seg mål og jobbe systematisk med konkrete tiltak i hverdagen. Slike Miljøfyrtårn trenger vi, sier Ytreberg.

jord og planter i kjøkkenhage

Arbeidet med bærekraftig mat har skapt et bedre skolemiljø

Haugjordet ungdomsskole opplever økt trivsel og et sunnere skolemiljø. Mer bærekraftsfokus har vært utslagsgivende for dette.

Det var høsten 2017 at skolen bestemte seg for at bærekraft skulle settes øverst på agendaen, for å skape en grønnere skole, med mer engasjement og kompetanse hos elevene. Som en del av dette arbeidet startet skolen et 3-årig undervisningsopplegg i folkehelse og livsmestring, og ble en Røre-skole som gir muligheter til å realisere mange av prosjektene som planlegges.

Folkehelse og livsmestring er sentrale tverrfaglige temaer i fagplanene som trådte i kraft 2020. Grepene som skolen har tatt bidrar dermed til at disse temaene får god plass både i fag og i skolens helhetlige arbeid. Elevene på Haugjordet får blant annet tilbud om gratis frokost hver dag, med sunn og næringsrik mat, og de kan handle mat midt på dagen i skolens egen kantine. Psykisk helse er også innført som et tverrfaglig tema i norsk skole; et tema som skolen har tatt på alvor med prosjektet «Robust ungdom». Dette skal gi elevene økt kunnskap om blant annet tanker, følelser og adferd.

– Det at vi er sertifisert som Miljøfyrtårn viser at vi tar bærekraft på alvor, sier rådgiver ved skolen, Eva Marie Parelius.

Bevisshet, matglede, sosialt fellesskap og trivsel

– Vår oppgave er å motivere elevene for videre skolegang, og gjøre dem rustet til å kunne mestre et framtidig arbeidsliv. Målet med å iverksette miljøtiltak var å få mer praksis inn i skolehverdagen, for at elevene skal kunne se resultater av læringsprosessen og få et helhetsperspektiv som de kan ta med seg videre i livet. Bevissthet rundt viktigheten av bærekraftig, økologisk og kortreist mat har stått i fokus og blitt implementert inn i fagene mat og helse, natur og friluft og innsats for andre. Et annet mål vi også har er å skape matglede hos elevene, da forskning viser at det er sammenheng mellom næringsrikmat og skoleprestasjoner, forteller Eva Marie Parelius.

– Denne høsten skal vi bygge grillplasser på uteområdet til skolen, noe som vil gi oss muligheten for hyggelige matstunder ute med elever og flere fag har muligheten for å bruke det i sin undervisning. Sosialt fellesskap og trivsel er viktig. Maten behøver ikke alltid å være for å bli mett, men for å skape gode sosiale arenaer.

Små og effektive grep

Ungdomsskolen som ligger i Nordre Follo, har 520 elever og 60 ansatte. Siden skolen ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, ble de oppmerksomme på at de hadde en del å gå på i sitt miljøarbeid, og at det var mange små grep som kunne gjøres forholdsvis raskt og enkelt. Særlig skolens kantinedrift og avfallshåndtering ble gjennomgått. Dette er noen av tiltakene som ble gjort:

  • Alt av papp og plast ble byttet ut til fordel for glass og stentøy.
  • Mer bevissthet og tilrettelegging rundt kildesortering, slik at alle kan bruke det enkelt.
  • Tilrettelegging for at matavfallet fra kantine og skolekjøkken sorteres, og legges i innkjøpte kompostbinger hvor de kan produsere egen matjord.
  • Alle meltyper er byttet ut med økologisk mel (leveres fra en lokal gård). Melet brukes både i faget mat og helse og til produksjon av varer som selges i kantina.
  • Etablering av egne kjøkkenhager, med involvering av faglærere som underviser i natur og friluft, innsats for andre og mat og helse.
  • Etablert mål om å produsere frukt og grønnsaker selv, til bruk både i skolekantinen og på skolekjøkkenet som har rundt 200 elever innom hver uke.
  • Etablert bærekraftig utvikling som et eget tverrfaglig tema i nye lærerplaner fra 2020.
jord og planter i kjøkkenhage jord og planter i kjøkkenhage
Etablering av kjøkkenhage og dyrking av grønnsaker/frukt er iverksatt.

– Alle disse tiltakene bidrar til å lære elevene å bli bevisste forbrukere som kan ta bærekraftige valg, og gir forståelse om hvordan bruk og valg av mat har innvirkning på individet, miljøet og verden vi lever i.  Det er viktig at skolen går foran som et godt eksempel og har bærekraft øverst på agendaen, sier rådgiver.

Skolens arbeid med miljø og bærekraft er et eksempel på at små tiltak kan gjøre en stor forskjell i hverdagen.

– Vi har gått bort fra å være storforbrukere av engangsutstyr og halvfabrikata i kantina, til å produsere kortreist og økologisk mat til eget bruk, noe som sparer miljøet på grunn av mindre transport til varefrakt.

– Den største gevinsten på sikt er det holdningsskapende arbeidet med ungdommene på skolen, og fokuset på sunn, næringsrik og riktig kosthold i kombinasjon med at elevene får være med på praktisk rettet arbeid som gir dybdelæring og trivsel.

Miljøarbeidet gir mange fordeler:

–  Aktiviteter som elevene liker er de som fører til økt kunnskap og engasjement.

jord og planter i kjøkkenhage

Avfallsposer med matrester

Miljøfyrtårn styrker innsatsen mot matsvinn

Visste du at en tredel av all mat som produseres i verden ender i søpla i stedet for å bli spist?

Globalt står matkasting for omtrent 8 % av alle menneskeskapte klimagassutslipp. I Norge kaster vi hvert år over 385 000 tonn mat fra matindustri, dagligvarehandel, i serveringsbransjen og hos forbrukere.

Matsvinn har blitt et stort samfunnsproblem som hverken er bærekraftig for lønnsomheten eller miljøet. For å klare å redusere de miljømessige konsekvensene knyttet til matproduksjon og -konsum i Norge, må matsvinnet reduseres betydelig. Matsvinn er også et tema i FNs bærekraftsmål (delmål 12.3) som Norge har forpliktet seg til å følge opp. Norske myndigheter har sammen med matbransjen et mål om å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030.

Vi vil hjelpe virksomheter med å redusere matsvinnet, og har derfor utviklet nye og reviderte kriterier i bransjer der dette er et betydelig miljøaspekt:

  • Sykehjem, dagligvare, bakeri, iskremfabrikk/meieri, kjøttbearbeidende industri, grunnskoler og SFO (revidert per. 8 mai 2019). SE VIDEO
  • Hotell og serveringsbransjen, inkl. restaurant, catering/storkjøkken, kantine, enkle serveringssteder (revidert per. 20. mars 2019). SE VIDEO
  • Barnehager (revidert per desember 2018).

Les hvordan Miljøfyrtårn-virksomheter jobber med matsvinn.

 

Les fakta om matsvinn

 

 

Slik har miljøsatsing blitt gull verdt for Oslos største transportsentral

Kunder som krever grønne løsninger og et genuint ønske om en mer miljøvennlig profil har vært en god kombinasjon for Transport-Formidlingen.

– Vi har sett at kundene ønsker grønnere løsninger når de velger transportfirmaer, og i tillegg har vi ønsket å redusere våre utslipp, sier Per-Jørgen Melnes, daglig leder i Transport-Formidlingen.

Selskapet ble sertifisert av Stiftelsen Miljøfyrtårn i 2017, og ble i tillegg kåret til Årets Miljøfyrtårn for små og mellomstore bedrifter i 2018.

Ann-Kristin Ytreberg, som er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, er veldig glad for at Transport-Formidlingen mottok prisen for sine tiltak. Hun sier det er mange fordeler for norske bedrifter som blir miljøsertifisert.

– Ved siden av at bedriften tar et ansvar for en grønn fremtid, stilles det strengere og strengere miljøkrav i offentlige anskaffelser. Med Miljøfyrtårn-sertifisering blir bedriften kvalifisert til å delta i flere anbud. I tillegg viser en undersøkelse utført av Respons Analyse i 2018 at 75 prosent av norske forbrukere foretrekker å kjøpe produkter eller tjenester fra bedrifter som er miljøsertifisert.

Vil du bli et sertifisert Miljøfyrtårn? Slik gjør du det!

Sparer Oslo for store utslipp

Transport-Formidlingen har tatt flere innovative grep for å senke sine utslipp. De har blant annet lansert tjenesten «Dønn Grønn», som gir kundene sjansen til å velge elektriske budbiler med minimalt utslipp.

– Dersom bilene kjører 200 kilometer om dagen, vil Dønn grønn-bilene spare Oslo for 50 tonn Co2 per år, sier Melnes fornøyd.

I tillegg har de satt elektriske kraner på flere av kranbilene, som er 100 prosent utslippsfri mens kranen brukes og som er langt mer stillegående enn når kranen er bensindrevet. Dette er i tråd med at det kommer krav fra byggherre om at flere byggeplasser som skal være fossilfrie i 2019.

– Vi har også en del biler med HVO, som er et syntetisk fremstilt BIO-drivstoff, 100 prosent fornybart og fremstilt uten bruk av palmeolje. Det er fossilfritt drivstoff, og vi har fått med oss kunder på den grønne siden selv om det er litt dyrere enn vanlig drivstoff, sier Melnes.

daglig leder i transportformidlingen tår foran elbil
Per-Jørgen Melnes, som er daglig leder i Transport-Formidlingen, sier selskapets grønne profil har åpnet mange nye dører.

Har åpnet nye dører

For å ytterligere skåne miljøet passer også Transport-Formidlingen på at de dieseldrevne bilene deres ikke skal stå og gå på tomgang.

– Vi skal være grønnere i tankegangen hver eneste dag. Du kan spørre hva små grep betyr når du ser på det store bildet. Svaret på det er at alle grep har betydning, sier Melnes.

Det tok ikke lange tiden fra Transport-Formidlingen ble sertifisert før de ble belønnet med en prestisjetung pris fra Stiftelsen Miljøfyrtårn.

– Det å tenke grønnere har åpnet mange nye dører for oss. Vi får flere henvendelser, og dette er uten tvil fremtiden og noe vi må være med på. Verden endrer seg stadig og vi må være med å endre oss med den.

Disse bedriftene har suksess med å satse på bærekraft.

– Vinn-vinn-vinn å tenke grønt

Melnes sier at det selvfølgelig koster å endre profil på denne måten, men at hensynet til miljøet og muligheten til å fornye seg og drive god butikk på sikt gjør at kostnaden og innsatsen er verdt det.

– Vi får mulighet til å teste en del nytt utstyr, noe som selvfølgelig er veldig positivt for oss. Vi får mange gode tilbakemeldinger på grepene vi har tatt og det er mange aktører som setter stor pris på det vi gjør, avslutter Melnes.

Ytreberg forteller at en Miljøfyrtårn-sertifisering er et konkret verktøy for å få kontroll på miljøpåvirkningen du har i driften, og det stimulerer til innovasjon og nytenking.

– Det bidrar til å oppnå en mer lønnsom drift, og bedriften din kan spare utgifter på avfallsreduksjon, lavere energiforbruk og smartere transportløsninger. Å tenke grønt er en vinn-vinn-vinn-situasjon. Det er vinn for forbrukeren, vinn for miljøet og vinn for selskapet som tar grepene, sier den daglige lederen i Miljøfyrtårn.

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn

Eventyrlig vekst med grønn profil

Tror du økonomisk vekst og en miljøvennlig profil er umulig å få til? Tro om igjen.

På Larkollen, like utenfor Moss, ligger Støtvig Hotel i idylliske omgivelser. Med fantastisk utsikt mot øyene i Oslofjorden er det lett å drømme seg bort mens du nyter late dager på hotellet, som kalles «et Hamptons i Østfold».

For de ansatte minner også utsikten mot Færder fyr i horisonten dem om samfunnsansvaret hotellet har tatt ved å bli et sertifisert Miljøfyrtårn.

Ann-Kristin Ytreberg, som er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, sier Støtvig Hotel er et bevis på at økonomisk vekst og grønn tankegang går hånd i hånd. Hun sier det er mange fordeler for norske bedrifter som blir miljøsertifisert.

– Ved siden av at bedriften tar et ansvar for en grønn fremtid, stilles det strengere og strengere miljøkrav i offentlige anskaffelser. Med Miljøfyrtårn-sertifisering blir bedriften kvalifisert til å delta i flere anbud. Ansatte er også mer miljøbevisst i valg av arbeidsgiver. I tillegg viser en undersøkelse utført av Respons Analyse i 2018 at 75 prosent av norske forbrukere foretrekker å kjøpe produkter eller tjenester fra bedrifter som er miljøsertifisert, sier hun.

Vil du bli et sertifisert Miljøfyrtårn? Slik gjør du det!

Samarbeider med lokale bønder for ureist mat

Blant hotellets største miljøsatsinger er at maten skal komme fra nærområdet.

– Vi samarbeider med lokale bønder og stiller veldig høye krav til leverandørene vi samarbeider med. Hos oss er ikke maten kortreist, men ureist. Her kan du nesten stikke hånden ut av vinduet og plukke grønnsaker, sier hotelldirektør Laila Aarstrand.

For mange bedrifter er det skummelt å tenke grønt, men for Støtvig Hotel har ønsket om å bli en mer miljøvennlig bedrift vært ekstremt vellykket. Ved åpning i 2013 var det mange som trodde hotellet ikke kunne levere mer enn 32 til 34 millioner i omsetning, men året etter var den det dobbelte. I 2018 var omsetningen på imponerende 92 millioner kroner, så spådommene ved åpning er mildt sagt gjort til skamme. Det har de fått til med et grønt fokus, og er blant grunnene til at hotellet vant Årets inspirasjonspris fra Stiftelsen Miljøfyrtårn.

– For oss er det en bekreftelse på at det vi gjør er riktig, selv om vi er annerledes. Vi er ikke del av en kjede, men likevel er vi en stor aktør, sier Aarstrand.

Disse bedriftene har suksess med å satse på bærekraft.

Tar helse på alvor

Hun forteller videre at hotellet har brukt FNs bærekraftsmål når de har definert sine miljøambisjoner. FNs bærekraftsmål, som består av 17 mål og 169 delmål, er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Miljøfyrtårn hjelper norske virksomheter med å gjøre bærekraft konkret, og er et nyttig verktøy for å bidra til å innfri flere av bærekraftsmålene.

– Vi har plukket ut de målene som passer for vår bransje, forteller Aastrand.

Det første bærekraftsmålet er god helse, noe Støtvig Hotel tar på alvor. De ansatte bruker de naturskjønne omgivelsene til å holde seg aktive, og i løpet av et år løper de tilsvarende jorden rundt. Det hjelper til med å holde sykefraværet lavt.

mennesker som løper på stranda ved støtvig hotel
Å være aktiv hjelper både på sykefraværet og humøret. I tillegg samler de ansatte å Støtvig Hotel inn penger til veldedighet for hver kilometer de løper.

– Jo mer de ansatte løper, jo mindre er de borte fra jobb. At de trener sammen bidrar også til økt teamwork, sier Aastrand og fortsetter:

– Vi er også veldig nøye med bærekraftsmålet om utdanning. På hotellet satser vi på lærlinger som tar en fagutdanning, og i tillegg arrangerer vi egne norskkurs for de 21 nasjonalitetene som jobber her. Vi trenger arbeidskraft, og da er det viktig å ta imot flyktninger og andre som kommer til Norge.

Korrekt, ikke politisk korrekt

Ellers følger de bærekraftsmålene om likestilling, ren energi, anstendig arbeid og økonomisk vekst og mindre ulikhet.

– Likestilling handler ikke om å være politisk korrekt, men om å være korrekt! Vi har fire kvinner og to menn i ledergruppa, og i styret er det tre av hvert kjønn. Hotellet jobber systematisk for å holde forbruket av energi og vann nede, og er også Rygge kommunes største arbeidsgiver, sier Aastrand.

De viser også at det er mulig med økonomisk vekst samtidig som de har en grønn profil, noe den enorme veksten siden åpningen i 2013 viser. Hotelldirektøren sier de sitter igjen med drøyt 10 prosent på bunnlinjen.

– Og for å fremme mindre ulikhet har vi inngått sponsoravtaler med de ulike sportsklubbene i fylket, noe som gir oss mye tilbake. Vi heier like mye på Moss, Fredrikstad og Sarpsborg, men kanskje aller mest på gatelaget til FFK. Når de ansatte løper, samler vi også inn penger til gatelaget. I fjor ble det løpt inn 65000 kroner til dem, sier Aastrand stolt.

Bidrar til å kutte kostnader

De siste bærekraftsmålene Støtvig Hotel følger er ansvarlig forbruk og produksjon, liv på land og liv under vann.

– Vi stiller som sagt høye krav til leverandører om at de skal ha en tydelig miljøprofil, men de kravene stiller vi også til oss selv. Vi har blant annet et prosjekt for å forhindre matsvinn, og et tett samarbeid med lokale bønder, noe som kommer leverandører i nærområdet til gode. Så har vi dugnad ved å plukke plast og søppel på stranden ved hotellet, avslutter Aastrand.

Ytreberg forteller at en Miljøfyrtårn-sertifisering er et konkret verktøy for å få kontroll på miljøpåvirkningen du har i driften, og det stimulerer til innovasjon og nytenking.

– Det bidrar til å oppnå en mer lønnsom drift, og bedriften din kan spare utgifter på avfallsreduksjon, lavere energiforbruk og smartere transportløsninger. At Støtvig Hotel vant Årets inspirasjonspris var vel fortjent, og inspirasjon er virkelig et passende ord når du ser grepene de har tatt og de naturskjønne omgivelsene til hotellet, sier den daglige lederen i Miljøfyrtårn.

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn

Investerte millioner for å bli pionér i en «skitten» bransje

– Å tenke grønt har åpnet mange nye dører for oss, sier firmaets daglige leder.

Å bli en miljøpionér i betongbransjen er ikke en lett oppgave, men i Søgne i Vest-Agder finnes det et selskap som vekker oppsikt med sine innovasjoner. De viser også at det å satse på en grønnere framtid kan være økonomisk.

– Å tenke grønt har åpnet mange nye dører for oss, og det er veldig gledelig å se. Vi ser at det er et betydelig økt fokus på det å tenke mer miljøvennlig, og vi får flere og flere forespørsler fra blant annet offentlige aktører som ønsker å handle med de som er grønnest, sier Christian Berthelsen, som er daglig leder i Elementsør.

Den fremtidsrettede tankegangen i Elementsør imponerer Ann-Kristin Ytreberg, som er daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Hun sier det er mange fordeler for norske bedrifter som blir miljøsertifisert.

– Ved siden av at bedriften tar et ansvar for en grønn fremtid, stilles det strengere og strengere miljøkrav i offentlige anskaffelser. Med Miljøfyrtårn-sertifisering blir bedriften kvalifisert til å delta i flere anbud. I tillegg viser en undersøkelse utført av Respons Analyse i 2018 at 75 prosent av norske forbrukere foretrekker å kjøpe produkter eller tjenester fra bedrifter som er miljøsertifisert.

Vil du bli et sertifisert Miljøfyrtårn? Slik gjør du det!

Vil ta miljøansvar

Betongvareprodusenten er et sertifisert Miljøfyrtårn, og har satset friskt for å være best mulig rustet til å utnytte naturens ressurser.

– Vi ønsker å være tydelige på at vi skal ta vårt ansvar og være et miljøfyrtårn. Det gir også god økonomi på sikt, så det er mulig å gjøre dette mens man også tenker på lommeboka, sier Berthelsen.

Han forteller videre om grepene Elementsør har tatt, og det er lett å bli imponert over de innovative løsningene som allerede er på plass og som er under planlegging.

– Det har skjedd mye positivt i betongbransjen med tanke på miljø de siste årene, men mange fabrikker er bygget i en tid der man ikke tok så mye hensyn til det. Derfor har vi bygget en ny og topp moderne fabrikk som vi flyttet inn i sommeren 2018, sier Berthelsen.

Tar vare på regnvann

Fabrikken måler hele 7000 kvadratmeter og er på én flate. På taket har Elementsør satset stort for å ta vare på naturressursene.

– Vi har bygget et vannoppsamlingssystem på taket og i nærheten av fabrikken, så alt regnvannet tas vare på. Vannet blir så fraktet til et basseng under fabrikken som holder tre til fem grader hele året. Det hindrer at det utvikles alger, og dette vannet bruker vi til rengjøring av utstyr, forteller Berthelsen.

oversiktbilde av fabrikken til elementsør
På taket av fabrikken har Elementsør bygget et oppsamlingssystem som tar vare på regnvannet.

Det er også bare begynnelsen på hvordan Elementsør skal utnytte regnvann. Det mest skadelige for miljøet når det gjelder betong, er selve sementproduksjonen. Elementsør kjøper i dag betongen utenfra ettersom de ikke har eget blandeverk, men det planlegges å bygge dette i tilknytning til fabrikken i løpet av ett til to år. Da blir systemet med regnvannet enda viktigere.

– Vannet vi samler opp skal brukes i produksjonen, og det krever mer enn 30 000 liter vann per dag. Å bruke rent drikkevann til dette ville vært helt galt. Dessuten er dette en god investering som vil være nedbetalt innen fire til fem år, så det er god butikk.

Disse bedriftene har suksess med å satse på bærekraft.

Selvhjulpne ved tørr sommer

Og Elementsør stopper ikke gjenbruket der. Når utstyret som brukes i produksjonen vaskes, sitter det alltid igjen mye betong. De restene slippes ikke ut, men går sammen med vannet ned i to store sedimenteringsbasseng som er bygget under gulvet i fabrikken. Slammet synker så til bunn og hentes opp igjen for å brukes i ny betong.

Elementsør har også sikret seg dersom regnet uteblir. I tillegg til vannsamlingssystemet har selskapet boret en brønn på 80 meters dybde som leverer 50 liter vann per minutt.

– Det betyr at vi er selvhjulpne selv om det skulle bli en ny tørr sommer, sier Berthelsen.

Fra propan til solkraft

Og nå som Elementsør er i gang med å samle opp regnvann, planlegger de også å dra fordel av sollyset. Planene om å sette opp en solcellepark og solfanger på taket er allerede klare.

– Det vil vi gjøre ettersom vi bruker varmt vann i bordene vi støper elementer på for at betongen skal tørke og bli tidligere ferdig. Per i dag brukes det propan for å varme opp vannet, men solfangere vil i fremtiden kunne gjøre en stor del av denne jobben. Dette er en meget god investering med tanke på det energibehovet vi har ettersom det vil være nedbetalt innen åtte til ti år, mens levetiden på utstyret er på 15 til 20 år, legger Berthelsen til.

Ytreberg forteller at en Miljøfyrtårn-sertifisering er et konkret verktøy for å få kontroll på miljøpåvirkningen du har i driften, og det stimulerer til innovasjon og nytenking.

– Det bidrar til å oppnå en mer lønnsom drift, og bedriften din kan spare utgifter på avfallsreduksjon, lavere energiforbruk og smartere transportløsninger. Det er bare å se på grepene Elementsør har tatt. De har vært utrolig innovative, og har sett på alle deler av virksomheten for å begrense ressursbruk og bli mer effektive, sier den daglige lederen i Miljøfyrtårn.

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn hjelper virksomheter å kutte plastbruken

Til tross for at plast er et svært nyttig materiale med mange smarte egenskaper, fører det med seg store globale miljøutfordringer knyttet til ressursforbruk, utslipp, miljøgifter og forsøpling.

Miljøfyrtårn vil hjelpe virksomheter med å redusere «plastavtrykket», og har gleden av å lansere nye bransjekriterier og tiltaksideer på dette området. Det betyr at sertifiserte virksomheter må gjøre ytterligere grep for å begrense plastbruken og hindre at plast kommer på avveie.

23 bransjekriterier og felles kriterier er berørt av endringene (gyldig fra november 2018).

Velg miljøsmart

Det viktigste grepet virksomheter kan gjøre er å redusere generell bruk av engangsartikler og plast. Miljøfyrtårn anbefaler å velge miljøsmarte alternativer, og sørge for at avfall kildesorteres slik at det forblir lengst mulig i sirkulasjon. Gjennom de nye kriteriene fordres virksomheter til:

  • Reduksjon av engangsartikkelbruk
  • Forbud mot bruk og salg av produkter som inneholder mikroplast
  • Bruk av materialgjenvunnet plast der det er forsvarlig mht. til hygiene og mattrygghet
  • Bruk av materialgjenvinnbar plast fremfor bionedbrytbar plast

Miljøfyrtårn-virksomheter viser vei

Både Meny og Princess gleder seg over det økte fokuset på plast i Miljøfyrtårns sertifiseringskriterier. Begge virksomhetene tar miljøutfordringene knyttet til plast alvorlig og jobber aktivt for å redusere bruken, kildesortere og benytte alternative materialer.

Kutter ut all engangsplast

Meny har allerede startet reduksjonen av plast, og har som mål å redusere bruken av plast innen frukt og grønt med minst 150 tonn innen 2020. Og fra mai 2018 er Meny første dagligvarekjede som tilbyr forbrukerpakninger med engangsbestikk i tre.

– Vi ønsker ikke å bidra til at plast flyter rundt på stranda, i parken eller i sjøen. Vi tar vår del av ansvaret og har gitt oss selv korte tidsfrister. I løpet av ett år skal Meny fjerne all plast i engangsbestikk, engangsbegre og engangskopper fra butikkene og erstatte dem med alternative materialer, sier MENY-sjef Vegard Kjuus.

– Plast er et forsøplingsproblem hvis det havner i naturen. Vi gleder oss over at Miljøfyrtårnet er med å hjelpe oss og øvrige bransjer til å ta kloke valg for å redusere muligheten for plastsøppel på avveie. All emballasjeplast kan ikke fjernes, så vi oppfordrer alle til å være flinke til å kildesortere og levere til gjenvinning, sier Torill Gløersen, miljøfyrtårnansvarlig i Meny

Plast er et helt naturlig fokus

Princess har over flere år hatt et stort fokus på at deres produkter skal være helse- og miljøvennlige, og det har derfor vært helt naturlig for kjeden å ha stort fokus på emballasje, og ikke minst plast.

– Plast er en stor miljøutfordring globalt, og det at sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn nå setter et større fokus på plast tror vi er en viktig bidragsyter til at vi og andre bransjer må sette dette på dagsorden, og gjøre konkrete tiltak for å redusere plastforbruket, sier kvalitetsleder Linda Andreassen i Princess, og legger til:

– I Princess jobber vi aktivt hver dag for å redusere bruken av plast på våre produkter, enten gjennom å fjerne plasten totalt på produktet eller benytte andre materialer enn plast som emballasje. I 2018 reduserte vi gjennom disse tiltakene ca. 20 000 kg plast på våre produkter.

 

Visste du at plast faktisk forhindrer utslipp av 120 millioner tonn klimagasser hvert år? Les hvorfor plast kan være både miljøvennlig og miljøskadelig (faktaark). 

Årets Miljøfyrtårn plakett

Her er vinnerne av Årets Miljøfyrtårn 2018

I alt 80 virksomheter ble nominert til prisen «Årets Miljøfyrtårn 2018». Det er langt flere enn tidligere år, med svært mange sterke og engasjerte virksomheter blant kandidatene. Juryen har valgt å dele ut priser til tre virksomheter, som alle berømmes for sitt foregangsarbeid – og for å vise vei for andre bedrifter rundt seg.

Dette er vinnerne:

  1. Årets Miljøfyrtårn 2018 – konsern og store virksomheter: Multiconsult Norge AS
  2. Årets Miljøfyrtårn 2018 – små og mellomstore virksomheter: Transport-Formidlingen SA
  3. Årets Inspirasjon 2018: Støtvig Hotel
Juryen besto av: Ann-Kristin Ytreberg (daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn), Linn Grøtberg (leder – marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn), styreleder Are Tomasgard (LO) og nestleder Camilla Gramstad (VIRKE).

Stiftelsen Miljøfyrtårn og juryen gratulerer virksomhetene med prisene!

Multiconsult Norge AS

Årets Miljøfyrtårn 2018 – konsern og store virksomheter

Rådgivende ingeniører og arkitekter representerer en del av byggenæringen som har stor påvirkning på hvor miljø- og klimavennlig et byggeprosjekt blir. Bygg- og eiendomssektoren har forholdsvis små direkte klimagassutslipp, men gjennom innsatsfaktorer, materialbruk, transport og avfall har sektoren stor påvirkning på utslipp. Det er i prosjekteringen at mange av føringene for et bærekraftig bygg legges, både når det gjelder bygge- og anleggsfasen og deretter driften av bygget.

Multiconsult har utmerket seg ved å være et foregangsselskap som integrerer miljø og HMS i alle oppdrag. Selskapets «Grønt i alt vi gjør!»-tilnærming sørger for at rådgivere og prosjektledere har miljøfaglig kompetanse som sikrer at alle oppdrag får de beste løsningene når det gjelder bærekraft og miljø.

Selskapet har i løpet av 2018 sertifisert alle sine 19 enheter over hele landet på Miljøfyrtårns nye sertifiseringskriterier for rådgivende ingeniører og arkitekter. Disse kriteriene er viktige for å heve den generelle standarden på alle byggeprosjekter. Konsernet får også de beste skussmål fra sertifisør når det gjelder systemer, dokumentasjon og etterlevelse av miljøkriterier.

Effekten av et tydelig og gjennomgripende fokus på miljø og HMS i alle prosjekter er med å bidra til at bygg- og anleggsarbeidet og transport av materialer til og fra byggeplass får et minimalt klimafotavtrykk. Multiconsult bidrar også til at byggherre kan ta begrunnede valg av bærekraftige materialer, at byggeplassen får et tydelig HMS-fokus og at det ferdige bygget blir så energi og miljøeffektivt som mulig når det tas i bruk.

Stiftelsen Miljøfyrtårn berømmer Multiconsult for deres foregangsarbeid med å trekke bærekraft inn i startfasen av oppdrag og prosjekter.

Transport-Formidlingen SA

Årets Miljøfyrtårn 2018 – små og mellomstore virksomheter

30 % av norske klimagassutslipp forårsakes av transport, og av dette er en fjerdedel knyttet til tyngre kjøretøy og varebiler. For å nå Norges utslippsmål må transportnæringen gjennom en betydelig omstilling, både når det gjelder smartere logistikk og innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy.

I tillegg står bransjen for betydelige lokale miljøpåvirkninger fra utslipp av partikler og de forårsaker svevestøv i forbindelse med slitasje på veier. Støyforurensing er, spesielt i tettbygde strøk, enda en faktor som preger miljøet i ytterligere grad.

Samtidig øker behovet for varetransport og frakt av materialer og gods.

Transport-Formidlingen SA tar utfordringen på alvor og jobber aktivt med å ta ned utslipp fra de over 600 tunge kjøretøyene selskapet disponerer (med eierskap i Nortransport). Videre har deres helelektriske flåte av budbiler – «Dønn Grønn» – redusert klimagassutslippet med 50 tonn CO2 i året.

For å kunne imøtekomme stadig større krav til utslippsfrie byggeplasser, har selskapet investert i en kranbil som kjører på biodrivstoff. Selve kranen er helelektrisk og kan betjenes når motoren på bilen er skrudd av. Denne kranbilen er blant de første elektriske kranbilene i landet.

Som en Miljøfyrtårn-bedrift jobber Transport-Formidlingen SA kontinuerlig for å bli en moderne transportsentral som tar et tydelig miljøansvar og etterspør miljøvennlige løsninger fra sine leverandører. Markedet av elektriske tunge lastebiler er ikke tilfredsstillende foreløpig, men det jobbes i dialog med leverandører for å få levert nullutslippskjøretøy som dekker selskapets behov. Selskapet er klar for å legge om til elektriske kjøretøy så snart det er mulig, og i påvente av den teknologiske utviklingen, kjøres en stadig større andel av deres tunge lastebiler på biodrivstoff. Her velges sertifisert biodrivstoff som ikke fremstilles av palmeolje og som tilfredstiller EUs bærekraftskriterier og ISCC-standarden.

Stiftelsen Miljøfyrtårn berømmer Transport-Formidlingen for å være et foregangsselskap, for å ligge i front med å benytte ny og mer miljøvennlig teknologi, for å jobbe aktivt med å påvirke leverandører, og for å være en tydelig forkjemper utad for en bærekraftig transportsektor.

Støtvig Hotel

Årets Inspirasjon 2018

Reiselivsnæringen lever i betydelig grad av å selge ren norsk natur, og er avhengige av å levere denne kvaliteten. Samtidig vet vi at turister i stadig større grad etterspør bærekraft, i form av aktiviteter, mat og opplevelser som ivaretar klima- og miljø.

Selv om enkeltbedrifter innen reiseliv ikke er de største forurenserne, står næringen for vesentlig negativ miljøpåvirkning når det gjelder spesielt energibruk, avfall og matsvinn. Reiselivsaktører setter også et avtrykk i nærmiljøet, med økt trafikk, støy og høy belastning på natur og omgivelser.

Hoteller har dessuten arbeidsplasser preget av vesentlig fysisk belastning, krevende arbeidstider og store sesongsvingninger. Fokus på HMS og tilrettelegging er viktig for å sikre bærekraft blant ansatte.

Støtvig Hotel har de siste årene klart å få til en betydelig omsetningsvekst, og samtidig jobbet systematisk og aktivt for å bedre sine miljøprestasjoner. Hotellet har også jobbet aktivt for å gjøre en innsats for FNs bærekraftsmål og iverksatt en rekke tiltak for ryddige arbeidsforhold, godt arbeidsmiljø og trivsel. Det er iverksatt organisert trening for de ansatte for å forebygge helseplager, og det er gjort en bevisst og aktiv satsing på lærlingeordninger.

Det jobbes systematisk for at forbruket av energi og vann skal reduseres, og hotellet har klart å redusere det totale energiforbruket til tross for at antall overnattingsdøgn har økt med nesten 50 % de siste fem årene. Samtidig stilles det høye miljøkrav til alle leverandører, slik at forbruk av både varer og tjenester skal ha minst mulig fotavtrykk. Hotellet har også startet arbeid for å redusere matsvinnet i restauranten.

Stiftelsen Miljøfyrtårn berømmer hotellet for å sin systematiske og brede tilnærming til miljø og bærekraft, og for å være et fyrtårn i ordets rette forstand. Et eksempel som ruver og er synlig for omgivelsene – og som viser vei for andre bedrifter rundt seg.

 

Slik blir du sertifisert
Hadselordfører Siv Dagny Aasvik

Hadsel i front med miljøsatsing – tilbyr gratis sertifisering

Som et grep for å få flere virksomheter til å bli Miljøfyrtårn-sertifisert, har den fremtidsrettede Nordlands-kommunen vedtatt å tilby gratis førstegangssertifisering til alle bedrifter i Hadsel.

– God miljøledelse er fremtida, og Hadsel forsøker å ligge i front av utviklingen, sier ordfører i Hadsel, Siv Dagny Aasvik.

Treffer næringslivets behov

Hadsel har de siste årene vist en fremoverlent miljøsatsing. I 2018 utarbeidet kommunen en ambisiøs miljø- og energiplan, som legges ut for høring i desember. Miljøfyrtårn-sertifisering er en sentral del i denne planen, med blant annet subsidiering av pris til førstegangssertifisering (opptil 10.000 kr), samt at kommunen selv skal sertifiseres etter hovedkontormodellen.

– Begge forslagene ble vedtatt av et enstemmig formannskap i september 2018, og nå jobbes det aktivt med å følge opp vedtaket. Hadsel kommune har satt ned interne arbeidsgrupper og er nå i gang med å innføre et helhetlig miljøledelsesystem i alle kommunens enheter. Det at vi allerede har fått en ny sertifisering så kort tid etter formannskapsvedtaket viser også at vi treffer næringslivets behov, sier Aasvik.

For svært mange kommuner er Miljøfyrtårn et konkret virkemiddel for å møte klimautfordringene lokalt, både gjennom å feie for egen dør, og for å hjelpe næringslivet å skape konkurransefortrinn av bærekraft.

– I september 2018 var det fem organisasjoner som jobbet med å sertifisere seg i Hadsel. Dette vil utgjøre en økning på 250 %, fra to til syv Miljøfyrtårn-sertifiserte organisasjoner i kommunen, forklarer Aasvik.

Fremtidens løsninger

Den ambisiøse miljøsatsingen har også ført til mer klimavennlige byggeløsninger i kommunen. Den nye skolen som bygges i kommunesenteret Stokmarknes blir et moderne passivhus med jordvarme og egen strømproduksjon ved solceller.

– Disse tiltakene er viktige for å redusere våre klimagassutslipp, og for å vise at fremtidens løsninger er bærekraftige. Nå har alle Hadsel-bedrifter grunn til å følge etter – og å bli Miljøfyrtårn, avslutter ordføreren.

FOTO: Knut Ivar Aarstein

Pc i bil

Fikk miljøkampen til Toyota fram i lyset

Toyota-forhandleren Bauda ble Miljøfyrtårn-bedrift for å løfte fram egen miljøinnsats. Det virket.

– Miljøfyrtårn er konkret, praktisk og effektiv. Sertifiseringen inspirerer medarbeiderne til å gjøre det lille ekstra som skal til. Dessuten sender Miljøfyrtårn-merket et klart signal ut at Toyota-forhandlerne bryr seg om miljøet, sier Ole Arne Sønsteby, servicesjef i Toyota Oslo AS.

At Toyota vil framstå som miljøansvarlig, er ikke så rart. Den japanske bilprodusenten har siden 1977 ledet an utviklingen av hybridbiler med lave CO2-utslipp. I dag har alle Toyota personbiler hybridteknologi. Verdens ledende personbilprodusent bruker også store ressurser på å utvikle neste generasjons nullutslippsbiler. Stikkord er hydrogendrevne biler og elbiler med en ny og mer effektiv batteriteknologi enn dagens elbiler har.

Landets største Toyota-forhandler, Bauda, er forpliktet til å være i front når det gjelder å drive virksomheten på en måte som gir minst mulig fotavtrykk på miljøet.

– Vi kjenner på ansvaret som følger med merkenavnet Toyota. Vi har i mange år vært ISO-sertifisert og har gjort tiltak på alt fra energiforbruk til resirkulering av avfall. Men systemet har vært byråkratisk og tungt å gjennomføre i alle ledd. Dessuten vet ikke folk flest hva ISO-sertifisering innebærer. Vi trengte et system som var enkelt og som kommuniserer godt utad. Her innfrir Miljøfyrtårn, sier Sønsteby.

Bauda Toyota biler
Toyota har siden 1977 ledet an utviklingen av hybridbiler med lave CO2-utslipp. FOTO: Toyota Norge

Brukervennlig

Bauda har Miljøfyrtårn-sertifisert konsern og 19 forhandler-bedrifter. Sønsteby sier Miljøfyrtårns effektive og brukervennlige rapporteringsprosess for konsern er gull verd.

– Vi fikk tommelen opp fra medarbeiderne da vi presenterte Miljøfyrtårn første gang. Dette er vi med på, var svaret. Vi fikk medarbeidere som var mer motivert til å jobbe med miljøforbedring, sier Sønsteby.

Miljøfyrtårns portal for innrapportering sørger for rask innhenting av data fra forhandlerne. Videre bearbeiding utføres av noen få personer i konsern, slik at forhandlerne slipper å styre med tallarbeidet.

Toyota Oslo - miljøfyrtårndiplom
I oktober 2018 fikk Toyota Oslo tildelt det synlige beviset på sitt miljøarbeid fra byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg.

Kuttet jobbkjøring

Erik Hovden, HMS-ansvarlig i Toyota Østfold & Follo, sier de allerede begynner å se resultater av Miljøfyrtårn-sertifiseringen.

– Det har vært en lærerik prosess som har bevisstgjort oss alle i forhold til hva vi kan gjøre lokalt forå minske fotavtrykket vårt på miljøet. Vi setter oss klare mål, og medarbeiderne er motivert til å gjøre sitt for at vi når dem, sier Hovden.

Resultatene begynner å komme: 80 prosent av alt avfall blir nå resirkulert, kun 20 prosent går som restavfall. Papp, metall og all plast, også hardplast kildesorteres.

– Vi har enorme mengder plast som vi nå resirkulerer i stedet for at det går til forbrenning, sier Hovden.

Det foreløpig siste miljøtiltaket går på å redusere bilkjøring til møter. Nå foregår de fleste møtene mellom butikkene i Bauda via et digitalt konferansesystem.

– Mindre bilkjøring betyr mindre utslipp og et bedre miljøregnskap for oss, sier Hovden.

 

Slik blir du sertifisert

 

El-bil lader

Miljøsmart og penger spart

Suser det en firmabil fra EL-Proffen forbi deg på veien, er det godt mulig at den går på ren fossekraft.

For landets største elektrikerkjede betyr det mye penger spart i drivstoff og bompenger, og ikke minst utslipp spart for miljøet.

– Som landets største elektrikerkjede, vil vi være et fyrtårn for bedrifter som tenker på miljøet – og gjør noe med det. Overgang til el-drevne firmabiler er et naturlig og konkret tiltak som bidrar til at vi reduserer våre CO2-utslipp, sier Stein Fossner, adm. dir. i elektrikerkjeden EL-Proffen AS.

Utenfor EL-Proffens kjedekontor i Kristiansand er det lademuligheter for el-biler. De aller fleste medarbeiderne i administrasjonen har gått over til å kjøre grønt. Og de er ikke alene. Stadig flere montører som jobber i felten rundt omkring i Norge har kilowattimer på «tanken». Omleggingen til el-biler er et viktig miljøtiltak for en virksomhet som teller 4000 elektrikere over hele landet.

Penger spart

Det er spesielt medlemsbedrifter i bystrøk som har gått over til el-bil. For dem som har tatt det store miljøsteget, er det penger å spare.

– Mange medlemsbedrifter gjør store innsparinger på bompenger og drivstoff.  Enkelte steder kan el-bilene dessuten parkere gratis når de er ute på oppdrag, noe som også reduserer kostnader, sier Fossner.

EL-Proffen var tidlig ute med å skaffe seg Miljøfyrtårn-sertifisering. Kjedekontoret ble sertifisert allerede i 2010. Siden har 50 medlemsbedrifter fulgt opp. Ytterligere 15-20 er i gang med førstegangssertifisering eller resertifisering i disse dager.

I dag har kjeden et godt samarbeid med Miljøfyrtårnstiftelsen og kjører miljøsertifiseringer i grupper med flere medlemmer samtidig. Slik blir sertifiseringsprosessen kostnadseffektiv, lærerik og engasjerende for medlemmene.

– Vi er i dag den elektrikerkjeden i Norge med flest miljøsertifiserte bedrifter. Det er vi stolte av. Vi vil at kjeden vår skal gå foran som et godt miljøeksempel i markedet, sier Fossner.

Viktige kunder

Det gjør blant annet EL-Proffen- medlem Datelco i Oslo. Elektriker- og IT-bedriften er Miljøfyrtårn-sertifisert og har rundt 60 medarbeidere som leverer el-montasje, datanettverk og fibernettverk. De bytter ut fossilbiler med el-biler, både fordi det er mer miljøvennlig og mer lønnsomt. Dessuten gir det et positivt signal utad, og det er viktig for daglig leder Tom Johnsen.

– Vi leverer tjenester til mange profilerte kunder, som Statsministerens kontor, Kongehuset og Den norske Opera. For Datelco er det viktig å framstå som samfunnsbevisst og seriøs. Vi vil gjøre det vi kan for å belaste miljøet rundt oss minst mulig, sier Johnsen.

Lysende prosjekt

Datelco hjelper også sine kunder å bli mer miljøvennlige. Mange av de tjeneste og produktene Datelco selger, handler om å bruke energi til lys og varme mer effektivt. Sammen med Statsbygg har Datelco et storstilt lysprosjekt på gang.

­– Vi bytter ut tusenvis av gamle lysarmaturer til LED. Bare i Oslo tinghus og på politihuset i Oslo dreier det seg om 5000 lyspunkter. Det halverer strømforbruket til belysning, sier Johnsen.

For kunden er det flere lyspunkter enn bare miljøgevinsten. På Oslo Tinghus alene betyr omleggingen til LED rundt 320 000 kroner spart i strøm og minst like mye på pærer som ikke trengs å byttes like ofte.

Bedre omdømme

Som Miljøfyrtårn-bedrift, opplever Datelco at de står sterkere når de konkurrerer om prestisjefylte anbud. I tillegg er medarbeidernes holdninger til miljøet endret.

– Miljøfyrtårn har styrket omdømmet vårt og endret medarbeidernes holdninger. Vi er blitt mer miljøbevisste og bedre på energiøkonomisering og avfallshåndtering. Vi jobber dessuten systematisk med å overføre våre rutiner til bedrifter vi har prosjektsamarbeid med, sier han.

Og hvis du ser en Datelco-medarbeider på nattoget til Bergen i jobboppdrag, så er det fordi elbilen kommer til kort og flyet slipper ut for mye CO2.

 

Slik blir du sertifisert
Sjef i Mester Grønn

Slik får du stolte ansatte

Konsernledelsen i Mester Grønn har gjort erfaringer de gjerne deler med andre ledere. 

To ganger i året blir blomsterkjedens ansatte oppfordret til å diskutere miljøprestasjonene på arbeidsplassen. Det har gitt overraskende positive resultater, med begeistrede og fornøyde ansatte som en av effektene.

– De oppgir at de er stolte av å jobbe et sted som tar samfunnsansvar både på etisk handel og miljø. Det skaper engasjement og er noe de anser som viktig, sier Henrik Jagland, miljøansvarlig i Norges største blomsterkjede Mester Grønn. Han peker på summen av at alle i konsernet jobber mot det samme målet.

– Når 1500 personer gjør små valg hver dag er virkningen enorm. Dette er antagelig også en av de største miljøeffektene ved sertifiseringen, sier Jagland.

Visjon: Glede

Helt siden 2012 har blomsterkjeden arbeidet aktivt med miljøledelse, forankret helt i toppen.

– I Erling Ølstad har Mester Grønn en miljøengasjert eier og administrerende direktør. Han har vært primus motor for prosjektet, sier Jagland.

Blomsterkjeden bidro sterkt da Miljøfyrtårn utviklet sin sertifiseringsmodell for konsern, kalt hovedkontormodellen. En samlet ledergruppe tok del i arbeidet som ble delt inn i to faser. Først gikk hovedkontoret i gang med å avdekke hva som måtte til. Så ble investeringsbeslutningene gjort, og rullet ut i kjeden. I fjor ble hele konsernet sertifisert som Miljøfyrtårn, nå spirer gleden.

– Stoltheten dette skaper internt bygger oppunder visjonen vår om å skape glede i alle hjem, både hos ansatte og kunder, sier Jagland.

Målbare parametre

Selv om kjeden hadde hatt miljøet høyt på agendaen lenge, satte de pris på å få hjelp av miljøledelsesverktøyene.

– Vi så at vi gjorde mye bra allerede, men manglet system, struktur og målbare parametere. Miljøfyrtårnsertifiseringen hjalp oss å ta gode miljøvalg, og måle at vi faktisk gjør det. Det er et kvalitetsstempel og en konkurransefordel ved at kundene kan ha en litt bedre miljøsamvittighet når de handler hos oss. De kan være trygg på at vår drift blir revidert av en tredjepart, og våre valg gjøres med miljøet i tankene, sier han.

En bit av naturen

Og det er hele tiden rom for forbedring. I sommer besluttet Mester Grønn at alle kjøretøy, både lastebiler og firmabiler skal gå over på fornybar diesel. Ledergruppen i Mester Grønn er nemlig overbevist om at miljøsertifisering i fremtiden vil bli er en forutsetning for lønnsomhet, fordi forbrukerne og samfunnet vil kreve det. I tillegg peker Jagland på en viktig sammenheng.

–Vi selger en bit av naturen, derfor har vi også et ekstra ansvar for å ta vare på den.

FOTO: Mester Grønn – administrerende direktør, Erling Ølstad.

 

Slik blir du sertifisert
Graf fra miljørapport

Trend som lønner seg

– Vi merket fort at vi faktisk sparer en del penger!

På veien mot bærekraftig reiseliv og Miljøfyrtårn-sertifisering har Visit Vesterålen spart både penger, energi og avfall. Det er reiselivssjef Astrid Berthinussen svært fornøyd med.

Bevissthet

Det var medias fokus på konsekvensene av overturisme som fikk ballen til å rulle. Astrid og kollegene ville komme problemet i forkjøpet. De siktet seg mot Innovasjon Norges merke for bærekraftig destinasjonsutvikling, og Miljøfyrtårn-sertifisering var et ledd i dette. Både ordførere, friluftsrådet, Vegvesenet og renovasjonsselskapet var med i prosessen.

–Reiselivet internasjonalt har åpnet slusene uten å tenke konsekvens. Vi som sørger for at folk kommer, har et stort ansvar for å tenke på lokalmiljøet, og ta vare på stoltheten av å vise fram det man har, sier Berthinussen.

Infrastruktur har vært avgjørende. Et av tiltakene som startet før selve prosessen, men som også vil være et satsningsområde fremover, er å tilrettelegge for å fremme Vesterålen som et vandreparadis, med internasjonale skilt og digital turregistrering. Slike tilpasninger fungerer godt både for lokale og for tilreisende. Resultatet er både bedre folkehelse for vesterålinger og mer fornøyde turister.

– Gjestene er i større grad enn før bevisst på om vi jobber for å ta vare på miljøet, sier lederen for Visit Vesterålen.

En trend

På vei mot å bli Miljøfyrtårn så de på hvordan innkjøp og avfall henger sammen og oppdaget hvor mye plast som var i omløp: Kontor-artikler, suvenirer og t-skjorter, pakket inn enkeltvis i plast, lag på lag med emballasje.

– For det første er det tidkrevende å pakke ut, så er det jo heller ikke morsomt med all søpla man sitter igjen med, sier Berthinussen.

Gjennom sertifiseringsprosessen ble de oppfordret til å ta noen nye valg. Det førte til en bevisstgjøring om at det går an å stille krav til leverandørene, og be dem om å gjøre ting på en annen måte.

– Samtidig opplever vi at miljøbevissthet er en trend. Vi møter forståelse når vi stiller krav, sier hun.

Ringvirkninger

Denne trenden merkes også ved at det har blitt vanligere å gjennomføre webmøter. Det har ført til kutt i reiseselskapets eget reisebudsjett.

– Vi merket fort at vi faktisk sparer penger! Dette er det mange som er blitt bevisst på, så det er ikke bare vi som tenker oss om før vi hiver oss på et fly. Samtidig skal man ikke underslå viktigheten av å møtes fysisk, sier hun.

Om noen av de fysiske møtene er byttet ut, skal flere av møtene til selskapet bli mer fysiske. En Miløfyrtårn-bedrift skal jobbe for arbeidsmiljøet, og ett av tiltakene er å kombinere møter med fysisk aktivitet.

Visit vesteralen på skogstur
– Fremover ønsker vi å gjennomføre noen av våre faste arbeidsmøter imens vi går tur, istedenfor å sitte inne på et møterom, sier Berthinussen (til venstre på bildet). FOTO: Visit Vesterålen

Flere av Visit Vesterålens samarbeidspartnere i reiselivsregionen prioriterer bærekraft. Hadsel kommune skal i gang med miljøfyrtårnsertifisering, og Berthinussen tror flere kommer etter. Hun er glad for at det nasjonalt har blitt et større fokus på de miljøutfordringene som kommer av høy besøksøkning. Bærekraftig reiseliv og bedre besøksforvaltning betyr også å spre gjestene utover året, noe som gir det mindre press på miljøet og skaper lønnsomme bedrifter.

– Det skaper helårsarbeidsplasser, noe som virkelig har betydning for kommunene, avslutter reiselivsdirektøren.

 

Slik blir du sertifisert
Brekke Sanitær på pumpejobb

Bærekraft kan kutte kostnader

Rørentreprenørbedrifter som satser på bærekraft vil få et konkurransefortrinn. Det hevder daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.  

I følge Sustainable Brand Index sier 6 av 10 at bærekraft påvirker hva de kjøper, mens en måling fra ResponsAnalyse sier at 75% foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøsertifiserte virksomheter. I tillegg er det stadig større miljøkrav i offentlige anskaffelser, og skjerpede krav til inneklima, energieffektivitet og miljø i byggenæringen.

– Kunder vil ha mer bærekraft. Bedrifter som ikke tar bærekraft på alvor risikerer å bli akterutseilt, sier Ytreberg.

– Få orden i eget hus

Miljøfyrtårn-lederen mener rørleggerbransjen har gode muligheter til å lykkes med det grønne skiftet.

– Det første man bør gjøre er å få orden i eget hus ved å drifte på en lønnsom og bærekraftig måte. I tillegg har bransjen et stort ansvar i å gi kundene miljøvennlige valg, ved å kunne tilby bærekraftige og energieffektive løsninger.

En konkret og effektiv måte å satse på bærekraft er å være miljøsertifisert. En sertifisering som Miljøfyrtårn er et kvalitetsstempel og et bevis på at virksomheten jobber helhetlig og systematisk med miljøtiltak.

– Jeg håper flere i bransjen ser nytten av å satse på bærekraft, og at det lønner seg å tenke nytt og være fremtidsrettet. Hvem vil vel ikke oppnå lavere kostnader og flere kunder, spør Ytreberg.

Halverte utgiftene 

En god miljøpådriver i rørleggernæringen er Brekke Sanitær, som har tatt grep om driften etter å ha blitt Miljøfyrtårn-sertifisert i 2013. Rørleggerbedriften har blant annet gjort en stor jobb med å få i gang kildesortering og rutiner for innkjøp av varer.

– Vi har halvert utgiftene på avfallshåndtering ved å være mer bevisste. Rørleggerne våre kommer nå og sier ifra om det har blitt rotete eller sortert dårlig på lageret, sier Arild Brekke, daglig leder og rørleggermester i Brekke Sanitær.

Han er fornøyd med å ha fått på plass bedre miljørutiner i egen bedrift, men mener bransjen henger litt etter.

– Vi opplever foreløpig ikke spesielt stor miljøbevissthet fra kunder eller oppdragsgivere, men vi har fokus på å påvirke flere til å ta smarte miljøvalg, sier Brekke.

Hjelper kundene

Den miljøbevisste bedriften leverer vann, varme og energi til privat- og proffmarkedet. En viktig del av jobben er å hjelpe kunder med å velge, planlegge og installere riktige og energieffektive varmeløsninger, som er bra for både indre og ytre miljø – og for lommeboka.

– Folk kan spare mye utgifter på å tenke alternativt i forhold til tradisjonell elektrisk oppvarming. Vannbåren varme kan for eksempel være en god investering i mange hjem, sier Brekke.

Miljøengasjementet er godt forankret i bedriften, som ser optimistisk på fremtiden som Miljøfyrtårn.

– Vi håper vårt miljøengasjement vil bidra til å tiltrekke flere kunder. Vi anbefaler alle i bransjen å bli miljøsertifisert. Du sparer både tid og penger ved å være litt mer miljøbevisst, og du viser at du følger med i tiden ved å satse på bærekraft. 

Brekke Sanitær rørleggere
Ansatte i Brekke Sanitær hjelper kundene med å velge og installere energieffektive varmeløsninger.
Rørentrepenørene Norge tilbyr alle medlemmer en enkel og rimelig måte å bli Miljøfyrtårn-sertifisert gjennom et eget nettbasert kursopplegg som gjør bedriften klargjort til sertifisering på 1-2-3. Meld deg på her: https://rornorge.no/nyheter/miljofyrtarn-pa-1-2-3-article2476-321.html

Transportbedrift investerer millioner for å bli best i Norge

I en utslippstung bransje satser Partifrakt AS tøft for å redusere sitt fotavtrykk. Målet er å bli landsledende på alternative drivstoffkilder.

Den Miljøfyrtårn-sertifiserte transportbedriften kjøpte nylig tre nye 50-tonns lastebiler som går på flytende biogass, til en total prislapp på nærmere fem millioner kroner. De skal supplere resten av bilparken på 13 dieseldrevne lastebiler.

– Det er nye tider og nye veier i transportbransjen, og flere lastebiler skal over på mer miljøvennlige drivstoffkilder. Det gjelder å henge med den grønne utviklingen. Vi ønsker å bli ledende i Norge på lastebiler med flytende biogass og/eller elektrisitet innen 2023, sier Espen Martinsen, daglig leder og deleier i Partifrakt AS.

Ber om drahjelp fra staten

Ettersom teknologien foreløpig ikke er god nok til å drive 50-tonns lastebiler på elektrisitet, er flytende biogass et godt, men dyrt alternativ, ifølge Martinsen.

– Kostnadene er totalt sett mellom 5 og 7 prosent dyrere. I tillegg kommer store utgifter med bompenger. I vår bransje betyr det at kundene må ha stor betalingsvilje for å velge miljøvennlig, for vi må jo tjene penger og opprettholde bunnlinjen.

Martinsen mener at offentlige incentiver må til for å få flere i transportbransjen til å velge mer miljøvennlig. Fordeler knyttet til biodrivstoff vil også være et godt virkemiddel mot utenlandsk transportører som kaprer innenlandske transportoppdrag i Norge.

Miljøgnisten ble tent av Miljøfyrtån

Det var først etter Partifrakt AS ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2017, at miljøgnisten virkelig ble tent.

– Prosessen med Miljøfyrtårn-sertifisering gjorde at vi måtte tenke alternativt, og det trigger oss til å fortsette å bli enda bedre for hvert år. Vi er veldig fornøyd med hele prosessen og hadde ikke kommet så langt uten, sier Martinsen.

Den miljøentusiastiske transportbedriften har bare så vidt begynt på sin grønne reise.

– Vi skal være blant de beste i klassen. Det er en helt bevisst strategi, og da må vi ha hårete mål, avslutter Martinsen.

Blomstereng

FN varsler klimakatastrofe – her er oppskriften på bærekraft

Ekstreme tiltak må til for å redde verden fra en klimakatastrofe, i følge ny FN-rapport. Nå haster det med grønn omstilling!

– Klimapanelets rapport viser at utslippskutt og grønn omstilling i næringslivet er viktigere enn noensinne for å kjempe for en bærekraftig fremtid. Alle må bidra, men bedriftsledere bør handle raskt. Omstilling er krevende, men tvingende nødvendig for å begrense den globale oppvarmingen, og for å overleve i morgendagens markeder, sier Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Men det er håp, og det nytter å gjøre endringer. Mange virksomheter går foran og viser at fremtidens løsninger er bærekraftige. Det er likevel mange bedriftsledere som er usikre på hva de faktisk kan gjøre og hvordan de skal få til grønn omstilling i egen virksomhet. Ytreberg trekker frem miljøledelse som et konkret virkemiddel og verktøy for å lykkes med bærekraft.

– Miljøfyrtårn-sertifisering er oppskriften på hvor man skal starte for å oppnå bærekraft innenfor sin bransje, og det skaper positive ringvirkninger fordi man stiller miljøkrav til sine leverandører og andre samarbeidspartnere.

Vil du fortsette å være en del av problemet, eller bli en del av løsningen? Vi hjelper deg å gjøre bærekraft konkret og lønnsomt.

Du kan fortsatt rekke å bli Miljøfyrtårn i 2018.

Kom i gang nå!

Relaterte saker