Stikkord: Matsvinn

Bilde av ulike motiver som illustrerer plastleker, matavfall, natur og bærekraftig mat

Miljøfakta

Miljøfakta

Vil du fordype deg i et miljøtema eller trenger noe faglig informasjon om ulike miljøaspekter?

 

I våre faktaark har vi samlet masse nyttig informasjon om noen sentrale miljøtemaer:

 

 

Bærekraftig mat

Last ned

Naturmangfold

Last ned

Matsvinn

Last ned

Forsøpling, plast og engangsartikler

Last ned

Miljøgifter og plast i leker

Last ned

Vi publiserer jevnlig nye faktaark i forbindelse med oppdatering av våre sertifiseringskriterier.
Følg med videre for fakta om flere miljøtemaer!

Har du spørsmål eller konkrete ønsker til miljøfakta?
Send oss en e-post til: post@miljofyrtarn.no.

Hilde Rønning fra Viken Fylkeskommune og Mona Nilsen fra NORSUS

Elevene skal lære om matsvinn – Målet er å nå FN sin målsetning om å halvere matsvinnet innen 2030

Viken Fylkeskommune satser stort med flere prosjekter innenfor gratis skolemat og bærekraftige kantiner. Nå skal elevene på folkehøyskolene lære om matsvinn og bærekraftig mat i praksis.

En tredjedel av maten som blir produsert i verden går rett i søpla. Matsvinn fører til unødvendige klimagassutslipp, sløsing av verdifulle ressurser og dessuten er det en moralsk utfordring i en verden med skjev fordeling.

– Vi ønsker å ta vår del av ansvaret ved å redusere matsvinn og innføre mer bærekraftig mat i Viken fylkeskommune, forteller Hilde Rønning, seniorrådgiver, avd. for Klima og energi i Viken fylkeskommune.

5 kg spisbar mat kastet etter en lunsj


En liten time unna Oslo ligger Ringerike Folkehøyskole, som det hvert år bor elever fra hele landet på. Elevene spiser alle måltidene på skolen, og nå skal de lære mer om maten som ikke blir spist opp.

Sammen med NORSUS, norsk institutt for bærekraftsforskning, skal Viken fylkeskommune redusere matsvinnet på Folkehøyskolen.

Matsvinn fra Ringerike Folkehøyskole
Maten som ble kastet etter en lunsj på Ringerike Folkehøyskole.

Rønning og Mona Nilsen, seniorrådgiver i NORSUS, kickstartet prosjektet ved å vise elevene hva som ble igjen av mat etter dagens lunsj. Resultatet var ca. 5 kg spisbar mat.

Ringerike Folkehøyskole skal ha en veieperiode nå over to uker, så skal vi ha en workshop med kjøkkenpersonale hvor vi ser på tallene og finner frem til gode tiltak. Vi skal også ha en workshop med elevene hvor de selv skal være med å bidra, sette mål og lære om temaet. Etter at de har jobbet med tiltakene blir det ny veieperiode på to uker, forteller Rønning.

Hvert år forsvinner over 380 000 tonn spiselig mat i matindustrien, dagligvare-handelen, hoteller, kantiner og hos forbrukere i Norge. Dette representerer en verdi på 22 milliarder kroner og tilsvarer et klimagassutslipp på 1,35 million tonn Co2.

– Det er gledelig å se at Viken Fylkeskommune tar matsvinn på alvor. Ikke minst er det flott å se at elevene lærer om temaet, som forhåpentligvis fører til at de blir mer bevisst på matsvinn ellers i livet, enten de er på arbeidsplassen, skolen eller hjemme, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn. 

Fornøyd kjøkkenleder

Marianne Olerud, kjøkkenleder på Ringerike Folkehøyskole, snakker varmt om prosjektet.

Jeg håper at vi på kjøkkenet, ansatte og elever blir mer bevisst på hva de plukker på tallerken, spiser opp maten og ikke forsyner seg med mer enn hva de klarer å spise. Vi har blant annet innført mindre tallerkener som et tiltak. Men vi sier alltid til elevene at det er lov å forsyne seg flere ganger, sier Olerud med et smil.

Olerud har en filosofi om at spiseområdet ikke skal kalles kantine, men heller et kjøkken.

Elevene bor jo her. Der er jo deres hjem.

Kjøkkenlederen forteller videre at de har fokus på bærekraftig mat i flere ledd. Skolen er Miljøfyrtårn-sertifisert, henter poteter og grønnsaker fra egen hage, lager mat fra bunn og kutter ned på kjøtt ved å tilby mer vegetarmat.

Vi ser at elevene spiser med øynene. Er det mye grønt og fargerikt så spiser de godt.

Kjøkkenleder på Ringerike Folkehøyskole
Marianne Olerud, kjøkkenleder på Ringerike Folkehøyskole, forbereder dagens middag til elevene. 

Miljøfyrtårns lanserer nye kriterier for bærekraftig mat

Matproduksjon står for omtrent en fjerdedel av klimagassutslippene globalt, og er også et betydelig miljøaspekt i mange norske virksomheter.

Denne uken lanserer Miljøfyrtårn reviderte og mer relevante kriterier for bærekraftig mat.

De reviderte kriteriene skal blant annet hjelpe virksomheter med å:
begrense kjøttforbruket – øke andelen grønnsaker, frukt, korn og belgfrukter samt økologisk mat – og til å ta bevisste valg når det gjelder kjøtt og sjømat, samt lokalprodusert og sesongbasert mat.

Les også: Nye kriterier bærekraftig mat


Viken fylkeskommune har en rekke prosjekter under satsningen bærekraftige kantiner. Prosjektene omfavner folkehøyskoler, videregående skoler og ansattkantiner.

Les også: Viken fylkeskommune med banebrytende prøveprosjekt: bærekraftig og gratis skolemat til elevene

 


 

Daglig leder i Miljøfyrtårn på Meny-butikken på Røa i Oslo.

Meny kaster 24 % mindre mat

Viste du at en tredjedel av mat som produseres i verden blir aldri spist fordi at maten blir ødelagt eller kastet? Og at beregninger fra Framtiden i våre hender viser at om vi kutter matsvinnet i Norge til null, vil det ha samme klimaeffekt som å fjerne mer enn 400 000 biler fra veiene?

Matsvinn er problematisk. Det fører til unødvendige klimautslipp, sløsing av verdifulle ressurser og dessuten er det en moralsk utfordring i en verden med skjev fordeling av mat. Meny har vært Miljøfyrtårn-sertifisert siden 2012, og ved hjelp av Miljøfyrtårns styringsverktøy har dagligvarekjeden levert et resultat med langt mindre matsvinn enn tidligere.

Torill Gløersen, Leder Trygg Mat og internkonsulent i Meny, trekker frem de største årsakene til at mat kastes: Det skyldes dårlig kvalitet eller at maten har for kort tid igjen av holdbarheten til at kunder vil kjøpe produktene. For at disse produktene skal være mer interessante for kundene, blir produkter som nærmer seg siste holdbarhetsdato nedpriset, med egne etiketter. Dette første tiltaket som kom på plass i 2012, er etterfulgt av flere nye tiltak ute i butikkene. Noen eksempler er:

  • «Omplassert» frukt og grønt, en ordning der man åpner pakker med flere produkter og pakker om de som er bra. En sekspakning med epler der bare et eple er dårlig, pakkes om og de eplene som er fremdeles er gode beholdes. Slik kastes bare det som er blitt dårlig – ikke hele pakninger.
  • Gårsdagens brød selges rimelig. Dersom brødet uansett skal toastes, er gårsdagens brød like bra som dagens. Det verdsetter mange kunder.
  • Dagens småbakst selges billig før stengetid.
  • Mat som ikke kan selges neste dag blir lagt ut for salg gjennom appen TooGoodToGo.
  • Overskuddsmat gis til veldedige organisasjoner.

– Alle disse tiltakene er godt mottatt av Meny sine kunder, og det er en vinn-vinn-sak for begge parter. Kundene får god mat for en billig penge, samtidig som de hjelper oss i Meny med å redde mat fra å bli kastet. Vi har også andre tiltak som ikke er like synlige for kundene, som for eksempel god lagerstyring og riktig bestilling, rutiner for varepåfylling og digital datokontroll, sier Gløersen.

 

Kjøledisk med nedprisede varer
Meny selger varer med kort utløpsdato til redusert pris. Foto: www.meny.no

 

Miljøfyrtårn-sertifisert

Meny har kontinuerlig forbedret seg i sine miljøtiltak, i dag rapporterer Meny-butikkene sine miljøprestasjoner i den årlige klima- og miljørapporten til Miljøfyrtårn. I sist rapport kunne dagligvarekjeden klappe seg på skulderen over et bedre resultat enn noen gang før. Meny kaster hele 24 % mindre mat sammenliknet med hva kjeden kastet i 2015.

– Mange er kanskje beviste på at biler forårsaker klimagassutslipp, men det er ikke sikkert alle er klare over hvilken miljøpåvirkning det har at vi kaster mat.  Klimagassutslippene knyttet til matsvinn tilsvarer ca. ¼ av utslippene fra transportbilene i Norge. Det setter det hele i perspektiv. Matsvinntallene må ned, og vi er utrolig stolte over å kunne hjelpe Meny til å kaste mindre mat. Dagligvarekjeden tar dette på alvor, og det står det stor respekt av, forteller Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn.

Måleverktøyene til Miljøfyrtårn gjør det enklere for virksomheter å holde oversikt over effekten av gjennomførte tiltak, og gjør målene lettere å realisere.  Etter Meny har levert klima- og miljørapporten, får hver butikk en statistikk som viser utviklingen over tid.

–Dette bidrar til bevissthet hos den enkelte butikk rundt matsvinn og andre gode miljøtiltak som de jobber med. Alle synes at det er inspirerende og gledelig når mengden matsvinn går ned, forteller Gløersen i Meny.

 

Plakat med info om bærekraft i Meny
Meny er godt på vei mot å nå målene sine! Foto: www.meny.no

 

Redder skadet frukt og grønt

Gløersen kan videre fortelle at det nå skal testes ut mer lokaltilpassede løsninger, ettersom de har erfart at ulike ting fungerer i byer og distriktene.

Et tiltak som testes er et samarbeid med UniMat – et kjøkken som drives av Matsentralen i Oslo. Frukt og grønnsaker som ikke kan selges på grunn av støtskader og lignende, blir sortert ut i butikker som har avtale med Matsentralen, for så å bli, kuttet og behandlet hos UniMat. Denne bearbeidede maten blir så delt ut av Matsentralen.

– Arbeidskraften til Matsentralen er personer på arbeidstrening, så dette er vinn-vinn på flere områder. Hvis dette blir suksess, kan det tenkes at andre samarbeidspartnere kan finnes andre steder.

– Alle må være med og jobbe mot et felles mål hvis Meny skal nå målet for 2025, som er å redusere mengden mat som kastes med 50 %, målt mot tall fra 2015. Resultatet så langt har gitt tro på at det er mulig, avslutter Gløersen.


Miljøfyrtårns tips mot matsvinn:

  1. Se, lukt og smak. Ser du endringer på maten, lukter den annerledes, smaker den annerledes eller er konsistensen en annen? Hvis ikke kan det godt hende maten er fullt spisebar, og like god.
  2. Ikke vær redd for å spise «best før – men ikke dårlig etter». Også her gjelder det å se, lukte og smake.
  3. Vei maten som kastes, og jobb systematisk med å få dette tallet ned.
  4. Registrer daglig mengden mat som har gått ut på dato. Da blir det enklere å planlegge riktig mengde innkjøp.
  5. Frys ned frukt og grønnsaker dere ikke rekker å spise før det blir dårlig, så kan det brukes til for eksempel smoothie i etterkant.
  6. Lag retter av restemat eller produkter som er til overs. Det finnes enormt mange oppskrifter der ute.
  7. Bestill tilstrekkelig med mat til møter, men ikke i mengder som resulterer i matsvinn. Tilby nøtter og frukt som kan spises senere dersom det blir igjen rester. Bruk vann fra springen fremfor å bestille mineralvann.

 

Les mer om MENY sin satsing på Bærekraft og Miljø her.
Les om matsvinn her.

Bilder: www.meny.no

hamburger på tallerken

Restaurant tok grønne grep: Derfor kan du spise denne hamburgeren med god samvittighet

Verden står overfor mange miljøutfordringer, men på Døgnvill gjør de sitt for at du fortsatt kan nyte mat på «fy-listen».

På Vulkan, midt i et av Oslos beste mat-områder, ligger Døgnvills originale restaurant. Der har de tatt i mot sultne gjester siden 2012, og at det fortsatt er fullt kveld etter kveld vitner om at det er et spisested som setter smaken i sentrum.

Konkurransen har ikke akkurat blitt mindre med årene, for Oslo bugner over av burgerrestauranter av høy kvalitet. Døgnvill ønsker å skille seg ut med høy kvalitet på maten – og med et tungt fokus på bærekraft.

– Kundene ønsker ikke bare gode burgere, de har også forventninger til bedrifters ansvarlighet og bærekraft. I tillegg til å være et populært spisested, er Døgnvill et sertifisert Miljøfyrtårn, som jobber for å være bærekraftige i alt de gjør. Vi har jobbet spesielt aktivt mot matsvinn, sier daglig leder og gründer Tarje Haakstad.

Alle Døgnvills fem spisesteder, i Oslo, Trondheim og Stavanger, er med i KuttMatsvinn2020, og gjennomfører daglige miljøtiltak.

Tatt store grep

Siden Døgnvill ble sertifisert i 2017, har restauranten gjort store endringer for å redusere matavfallet deres.

– Vi har vært veldig nøye på at vi skal kaste mindre mat. For å få til det har vi fulgt nøye med på hvilke mengder gjestene våre ikke spiser, og så har vi justert porsjonene våre. På den måten har vi dramatisk redusert vårt matsvinn. Vi har også gått gjennom egne rutiner for å se hvor vi kan stramme inn, sier daglig leder og gründer Tarje Haakstad.

Matsvinn et enormt problem

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, sier hun er veldig glad for at Døgnvill har blitt et sertifisert Miljøfyrtårn, og at de har gått så nøye gjennom egne rutiner for å redusere eget matsvinn.

– En tredel av all mat som produseres i verden ender i søpla i stedet for å bli spist, og globalt står matkasting for rundt åtte prosent av alle menneskeskapte klimautslipp. For å klare å redusere miljømessige konsekvenser knyttet til matproduksjon, må matsvinnet reduseres betydelig. Derfor er det viktig at store aktører som Døgnvill blir med på laget.

Ytreberg legger til at norske myndigheter sammen med matbransjen har et mål om å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Miljøfyrtårn vil hjelpe bransjen med å nå denne målsettingen. Alle virksomheter som godkjennes som Miljøfyrtårn må derfor ha et aktivt forhold til å kutte matsvinn.

Haakstad sier videre at Døgnvill har gått gjennom alle områder i restaurantene sine for å se hvordan de kan bli mer miljøvennlige.

– Det har gjort så vi har redusert strømforbruket vårt, og også blitt mye mer nøye og flinkere når det gjelder sortering av avfall. I tillegg har vi gått en lang runde for å finne ut hva vi kaster mest av, og det har gitt oss mulighet til å få avtale om emballasjereduksjon med leverandører. Vi er også veldig opptatt av å fjerne plast, og er på veldig god vei. I løpet av 2019 skal vi ikke ha noe plast som går ut av restauranten, sier Haakstad.

Bygger sten for sten

Han har vært på hele reisen fra Døgnvill først åpnet dørene for syv år siden. Siden da har de altså åpnet flere nye restauranter, og har mål om nye. Likevel sier Haakstad at de aldri tar snarveier.

– Vi håper å åpne en ny restaurant hvert år, men bygger sten for sten. Vi skal ha full kontroll på enhetene våre, og har veldig fokus på lokalet. Vi etablerer oss aldri i en by dersom vi ikke får lokalene som passer for oss, avslutter han.

Ytreberg forteller at en Miljøfyrtårn-sertifisering er et konkret verktøy for å få kontroll på miljøpåvirkningen du har i driften, og det stimulerer til innovasjon og nytenking.

– Det bidrar til å oppnå en mer lønnsom drift, og bedriften din kan blant annet spare utgifter på avfallsreduksjon, lavere energiforbruk og smartere transportløsninger, sier den daglige lederen i Miljøfyrtårn.

Fordeler som Miljøfyrtårn

Det er mange fordeler for norske bedrifter som blir miljøsertifisert.

– Ved siden av at bedriften tar et ansvar for en grønn fremtid, stilles det strengere og strengere miljøkrav i offentlige anskaffelser. Med Miljøfyrtårn-sertifisering blir bedriften kvalifisert til å delta i flere anbud. Ansatte er også mer miljøbevisst i valg av arbeidsgiver. I tillegg viser en undersøkelse utført av Respons Analyse i 2018 at 75 prosent av norske forbrukere foretrekker å kjøpe produkter eller tjenester fra bedrifter som er miljøsertifisert, sier hun.

Tall fra Miljøfyrtårns kundeundersøkelse 2018 blant private virksomheter viser at det lønner seg å være sertifisert:

  • 81 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad miljøforbedringer.
  • 52 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad omdømmeforbedring som følge av sertifiseringen.
  • 40 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad reduserte kostnader som resultat av sertifiseringen.

Vil du bli et sertifisert Miljøfyrtårn? Slik gjør du det!

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Ansatte samlet utenfor Hotel Continental

Økt kompetanse har bidratt til kraftig reduksjon i matsvinnet

Et av Norges flotteste femstjerners hotell, Hotel Continental, er ikke bare kjent for sin luksuriøse stil og sagnomsuste restauranter. Det Miljøfyrtårn-sertifiserte hotellet får nå også anerkjennelse for å være et «hotell i særklasse på å kutte matsvinn».

Vant pris for beste tiltak

I kåringen av “Beste tiltak 2018” på KuttMatsvinn-forum, stakk Hotel Continental og Theatercaféen av med seieren. Juryen mente hotellet og restaurantene skilte seg ut, både fordi de har kommet så raskt i gang med arbeidet og fordi de har involvert medarbeiderne. De har gjennomført enkle og effektive tiltak som å spørre gjester om de ønsker brød før maten, og om hvilket tilbehør de ønsker til maten i stedet for å legge dette på tallerkenen automatisk (matvett.no).

Sammen med resten av serveringsbransjen i Norge, har hotellet satt seg som mål å redusere matsvinnet med 20 prosent innen 2020. Det har så langt ført til en reduksjon i matsvinn på hele 31 prosent. Og sparte kostnader.

Vi arbeider med å redusere matsvinn først og fremst fordi vi er opptatt av å ta vare på miljøet og redusere utslipp av CO2. For bedriften fører dette til en nedgang i mengde avfall og en forbedret varekost, som gir oss en liten økonomisk gevinst, sier kjøkkensjefen på Hotel Continental, Stig Drageide.

Veier matsvinnet hver dag

Ved hotellets fem spisesteder, deriblant Theatercaféen og Eik Annen Etage, er det innført flere tiltak som har gitt gode resultater:

  • Daglige målinger av matsvinnet fordelt på ulike stasjoner
  • Bevisstgjøring av medarbeiderne – faste møter og materiell på personalrom
  • Gjestene blir spurt om de vil ha brød før maten
  • Fokus på mengder som serveres
  • Gjestene blir spurt om de ønsker poteter til måltidet
  • KuttMatsvinn-logo på alle menyer
  • Ekstra tekst og forklaring om prosjektet på frokostmenyen til alle gjester
  • Mindre skåler til blant annet salat og annet tilbehør

Det har vært mye fokus på å heve kompetansen hos medarbeiderne og det henger informasjonsmateriell på personalrommet. Dessuten veier vi matsvinnet hver dag på alle spisestedene, både fra kjøkken og gjestens tallerken, forteller kjøkkensjefen til Matvett.no.

Kundekrav

Kunder forventer i stadig større grad at bedrifter tar bærekraftsansvar. Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter kan trygt og enkelt dokumentere sitt miljøarbeid. For luksushotellet har det vært viktig.

Våre bevisste kunder krever i dag at vi som en samarbeidspartner har et miljøprogram. Vi driver vår virksomhet lønnsomt, etisk og i tråd med lover og regler, vi vektlegger miljøhensyn i alle innkjøp, og tar hensyn til miljøet ved forbruk av råvarer, vann og energi, samt avfallshåndtering, sier Drageide.

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, gleder seg over hvordan hotellet har jobbet for å få ned matsvinnet.

– For å klare å redusere miljømessige konsekvenser knyttet til matproduksjon, må matsvinnet reduseres betydelig. Hotel Continental viser at det nytter å sette seg mål og jobbe systematisk med konkrete tiltak i hverdagen. Slike Miljøfyrtårn trenger vi, sier Ytreberg.

jord og planter i kjøkkenhage

Arbeidet med bærekraftig mat har skapt et bedre skolemiljø

Haugjordet ungdomsskole opplever økt trivsel og et sunnere skolemiljø. Mer bærekraftsfokus har vært utslagsgivende for dette.

Det var høsten 2017 at skolen bestemte seg for at bærekraft skulle settes øverst på agendaen, for å skape en grønnere skole, med mer engasjement og kompetanse hos elevene. Som en del av dette arbeidet startet skolen et 3-årig undervisningsopplegg i folkehelse og livsmestring, og ble en Røre-skole som gir muligheter til å realisere mange av prosjektene som planlegges.

Folkehelse og livsmestring er sentrale tverrfaglige temaer i fagplanene som trådte i kraft 2020. Grepene som skolen har tatt bidrar dermed til at disse temaene får god plass både i fag og i skolens helhetlige arbeid. Elevene på Haugjordet får blant annet tilbud om gratis frokost hver dag, med sunn og næringsrik mat, og de kan handle mat midt på dagen i skolens egen kantine. Psykisk helse er også innført som et tverrfaglig tema i norsk skole; et tema som skolen har tatt på alvor med prosjektet «Robust ungdom». Dette skal gi elevene økt kunnskap om blant annet tanker, følelser og adferd.

– Det at vi er sertifisert som Miljøfyrtårn viser at vi tar bærekraft på alvor, sier rådgiver ved skolen, Eva Marie Parelius.

Bevisshet, matglede, sosialt fellesskap og trivsel

Vår oppgave er å motivere elevene for videre skolegang, og gjøre dem rustet til å kunne mestre et framtidig arbeidsliv. Målet med å iverksette miljøtiltak var å få mer praksis inn i skolehverdagen, for at elevene skal kunne se resultater av læringsprosessen og få et helhetsperspektiv som de kan ta med seg videre i livet. Bevissthet rundt viktigheten av bærekraftig, økologisk og kortreist mat har stått i fokus og blitt implementert inn i fagene mat og helse, natur og friluft og innsats for andre. Et annet mål vi også har er å skape matglede hos elevene, da forskning viser at det er sammenheng mellom næringsrikmat og skoleprestasjoner, forteller Eva Marie Parelius.

– Denne høsten skal vi bygge grillplasser på uteområdet til skolen, noe som vil gi oss muligheten for hyggelige matstunder ute med elever og flere fag har muligheten for å bruke det i sin undervisning. Sosialt fellesskap og trivsel er viktig. Maten behøver ikke alltid å være for å bli mett, men for å skape gode sosiale arenaer.

Små og effektive grep

Ungdomsskolen som ligger i Nordre Follo, har 520 elever og 60 ansatte. Siden skolen ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2017, ble de oppmerksomme på at de hadde en del å gå på i sitt miljøarbeid, og at det var mange små grep som kunne gjøres forholdsvis raskt og enkelt. Særlig skolens kantinedrift og avfallshåndtering ble gjennomgått. Dette er noen av tiltakene som ble gjort:

  • Alt av papp og plast ble byttet ut til fordel for glass og stentøy.
  • Mer bevissthet og tilrettelegging rundt kildesortering, slik at alle kan bruke det enkelt.
  • Tilrettelegging for at matavfallet fra kantine og skolekjøkken sorteres, og legges i innkjøpte kompostbinger hvor de kan produsere egen matjord.
  • Alle meltyper er byttet ut med økologisk mel (leveres fra en lokal gård). Melet brukes både i faget mat og helse og til produksjon av varer som selges i kantina.
  • Etablering av egne kjøkkenhager, med involvering av faglærere som underviser i natur og friluft, innsats for andre og mat og helse.
  • Etablert mål om å produsere frukt og grønnsaker selv, til bruk både i skolekantinen og på skolekjøkkenet som har rundt 200 elever innom hver uke.
  • Etablert bærekraftig utvikling som et eget tverrfaglig tema i nye lærerplaner fra 2020.
jord og planter i kjøkkenhage jord og planter i kjøkkenhage
Etablering av kjøkkenhage og dyrking av grønnsaker/frukt er iverksatt.

Alle disse tiltakene bidrar til å lære elevene å bli bevisste forbrukere som kan ta bærekraftige valg, og gir forståelse om hvordan bruk og valg av mat har innvirkning på individet, miljøet og verden vi lever i.  Det er viktig at skolen går foran som et godt eksempel og har bærekraft øverst på agendaen, sier rådgiver.

Skolens arbeid med miljø og bærekraft er et eksempel på at små tiltak kan gjøre en stor forskjell i hverdagen.

Vi har gått bort fra å være storforbrukere av engangsutstyr og halvfabrikata i kantina, til å produsere kortreist og økologisk mat til eget bruk, noe som sparer miljøet på grunn av mindre transport til varefrakt.

Den største gevinsten på sikt er det holdningsskapende arbeidet med ungdommene på skolen, og fokuset på sunn, næringsrik og riktig kosthold i kombinasjon med at elevene får være med på praktisk rettet arbeid som gir dybdelæring og trivsel.

Miljøarbeidet gir mange fordeler:

–  Aktiviteter som elevene liker er de som fører til økt kunnskap og engasjement.

jord og planter i kjøkkenhage

Avfallsposer med matrester

Miljøfyrtårn styrker innsatsen mot matsvinn

Visste du at en tredel av all mat som produseres i verden ender i søpla i stedet for å bli spist?

Globalt står matkasting for omtrent 8 % av alle menneskeskapte klimagassutslipp. I Norge kaster vi hvert år over 385 000 tonn mat fra matindustri, dagligvarehandel, i serveringsbransjen og hos forbrukere.

Matsvinn har blitt et stort samfunnsproblem som hverken er bærekraftig for lønnsomheten eller miljøet. For å klare å redusere de miljømessige konsekvensene knyttet til matproduksjon og -konsum i Norge, må matsvinnet reduseres betydelig. Matsvinn er også et tema i FNs bærekraftsmål (delmål 12.3) som Norge har forpliktet seg til å følge opp. Norske myndigheter har sammen med matbransjen et mål om å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030.

Vi vil hjelpe virksomheter med å redusere matsvinnet, og har derfor utviklet nye og reviderte kriterier i bransjer der dette er et betydelig miljøaspekt:

  • Sykehjem, dagligvare, bakeri, iskremfabrikk/meieri, kjøttbearbeidende industri, grunnskoler og SFO (revidert per. 8 mai 2019). SE VIDEO
  • Hotell og serveringsbransjen, inkl. restaurant, catering/storkjøkken, kantine, enkle serveringssteder (revidert per. 20. mars 2019). SE VIDEO
  • Barnehager (revidert per desember 2018).

Les hvordan Miljøfyrtårn-virksomheter jobber med matsvinn.

 

 

 

MENY frukt og grønt

To år med “omplassering” av frukt og grønt

Økt fokus på «svinn-verstinger» har gitt positive resultater i kampen mot matsvinn. Dagligvarekjeden Meny «omplasserer» frukt og grønt og selger det til en lavere pris for å redusere kasting av mat. Meny har sertifisert alle sine 200 butikker som Miljøfyrtårn.

I løpet av tre år har kjeden redusert matavfallet med en fjerdedel. Kundene får dermed omplassert frukt og grønt til 10 kroner kiloen. Målet er å ytterligere redusere svinnet i butikken med 20 prosent.

Slik blir din virksomhet sertifisert!

Tar sin del av ansvaret

Vi var først med nedprising av varer nær utløpsdato, og har jobbet systematisk med å redusere matsvinn siden 2012. Fortsatt er kasting av mat en stor samfunnsutfordring, og vi har tatt tak i frukt og grønt som samlet står for 23 prosent av alt matsvinnet i butikken, sier Meny-sjefen Vegard Kjuus.

Vi er opptatt av å redusere belastningen på miljøet og ta vår del av ansvaret for en bærekraftig framtid. Vi legger heller ikke skjul på at dette tiltaket i tillegg til å redusere matsvinn, også vil gi en økonomisk gevinst, forteller Meny-sjefen i en kommentar til Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Omplasserer frukt og grønt

Frukt og grønt er blant varene med høyeste matsvinn, både på grunn av kortere holdbarhet og fordi varene ofte kommer i flerpakninger hvor deler av innholdet kan være ødelagt. I MENY fjerner vi det ene stygge eplet i pakken, for så å plassere resten i vårt stativ for omplassert frukt og grønt. Alt i stativet koster kr. 10 pr. kilo, og passer for prisbevisste og singelhusholdninger. Tiltaket førte i 2017 til en årlig reduksjon i matsvinn på ca. 200 tonn.

Våre ansatte tar manuelt frukt og grønnsaker ut av emballasjen og tilbyr dette til kundene til 10 kroner kiloen. Vi har strenge kvalitetsstandarder, så det vi tilbyr, også i denne dedikerte seksjonen, vil være prima vare, sier Kjuus.

Økonomisk og miljøvennlig gevinst

Nedprising av varer er blant tiltakene som i 2017 bidro til at hver MENY-butikk sparte 6 300 kg. mat fra å ende som matavfall i løpet av året. Økt fokus på «svinn-verstinger» som frukt, grønt og bakervarer gir positive resultater i kampen mot matsvinn.

I løpet av ett år har MENYs 195 butikker reddet totalt 1237 tonn spiselig mat, gjennom konkrete tiltak mot matsvinn, fra å ende i avfallscontainerne. Sammenlignet med året før, ble 462 tonn mer mat spart fra å ende som svinn.

Brød, bakervarer, frukt og grønt er blant varene med høyest matsvinn. Nettopp derfor er det gledelig å se at tiltak som «Gårsdagens Brød» og «Omplassert frukt og grønt» gir stadig bedre effekt, sier Kjuus.

Viser vei

Vi synes det er spennende at Meny, som var Norges første miljøfyrtårnsertifiserte dagligvarekjede – på denne måten tar ansvar og viser vei, sier Linn Grøtberg, leder for marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Matsvinn er en av de store miljøutfordringene i dagligvarebransjen, og løsningen med å omplassere frukt for å redusere kasting av bra mat, viser at de tar dette på alvor, sier Grøtberg.

Emballasjen er fortsatt viktig for å redusere kastingen

Emballasjen er i utgangspunktet svært viktig for å redusere matsvinnet. Det beskytter mot støt og bakterier, holder på fuktigheten og bidrar til å bevare produktkvaliteten. Med det vi nå innfører opprettholder vi dette samtidig som vi sikrer at all fullgod frukt og grønt blir tilgjengelig for forbrukerne, sier Kjuus.

Kaster hver åttende bærepose

Hvert år kaster nordmenn spiselig mat for ca 20 milliarder. Det betyr at hver forbruker kaster 46,3 kilo mat i året, noe som tilsvarer omtrent 15 prosent av det vi kjøper i verdi. Over 80 prosent av den totale matkastingen skjer hjemme hos forbrukerne.

Det er ikke bærekraftig at hver åttende handlepose med fullt spiselig mat går rett i søpla, avslutter Meny-sjefen.

Av: Randi Røinaas Lomeland
Kilde: Pressemelding fra Meny / Vegard Kjuus
Foto: Meny
Miljofyrtarn og BAMA

Derfor kan det være mer miljøvennlig å pakke frukt og grønt i plast