Klimautvalget 2050

Les rapporten til Klimautvalget 2050 her.

Miljøfyrtårn mener at utvalget formidler alvoret og omfanget av den forestående omstillingen av samfunnet på en god måte. Vi har også delt refleksjoner om klimaomstillingen frem mot 2050 med et særlig fokus på grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter (SMBer), ambisjonsnivået for grønne offentlige anskaffelser og klima- og miljøledelses rolle i omstillingen.

Les hele innspillet vårt til Klimautvalget her. Under har vi oppsummert våre innspill:

Omstillingsvilje og -evne blant små og mellomstore bedrifter

Over halvparten av alle ansatte i norsk næringsliv jobber i små og mellomstore bedrifter (SMB), og de står samlet for nær halvparten av den årlige verdiskapningen i næringslivet.  Å legge til rette for grønn omstilling blant SMBene er helt nødvendig for utslippsreduksjonene i seg selv, men også for den sosiale bærekraften i omstillingen vi skal gjennom. SMBene vil kunne møte store problemer på mellomlang sikt, om de ikke evner å omstille seg i tide. Mange bedriftseiere viser vilje til omstillingen, men en del ser ikke relevansen for egen bedrift og mange vet ikke hvor de skal starte. Dette er noen av våre innspill til hvordan myndighetene kan fremme omstillingsviljen og -evnen blant SMBene:

• Legge særskilt til rette for en tidlig og gradvis omstilling blant SMBer. Dette kan forhindre at SMBene blir hengende etter som et «B-lag» og får en brå og mulig svært kostbar omveltning senere.
• Innføre et standard vurderingspunkt i alle beslutningsprosesser om hvordan politikken vil bidra til å støtte opp under grønn omstilling blant SMBene.
• Synliggjøre muligheter for å skape grønn lønnsomhet og grønne arbeidsplasser.
• Forberede næringslivet på kommende krav og regelverk, blant annet ved å gjøre informasjon, verktøy og ressurser for grønn omstilling lettere tilgjengelig.

Klimaregnskap er en grunnplanke for å redusere forbruksrelaterte utslipp 

Miljøfyrtårn støtter utvalgets fokus på forbruk og dets konklusjon om at vi må se vårt eget klimaavtrykk i et større perspektiv: Vi må ta ansvar også for utslipp vi forårsaker gjennom eksport og import.

Et godt klimaregnskap gir en en oversikt over klimagassutslippene vi forårsaker, og er en forutsetning for å kunne ta ansvar for effektiv reduksjon. Kanskje bør det også stilles krav til større næringslivsaktører om tallfestede utslippsmål, inkludert indirekte utslipp, og konkrete tiltak for å redusere disse.

Fra 2026 vil klimaregnskap bli obligatorisk også for små virksomheter. Miljøfyrtårn ønsker lovpålagt klimaregnskap velkommen, og mener det er gjennomførbart også for SMBene. Men kravene må følges av verktøy til å oppfylle dem. Vi mener myndighetene kan ta en større rolle i å forberede næringslivet på kravet ved å

• Etterspørre klimaregnskap fra leverandører til det offentlige allerede nå. Det vil være en myk tilnærming som gir leverandørmarkedet insentiver til å komme i gang med å beregne og redusere klimagassutslippene sine. 
• Gjøre standardformler for beregning av klimagassutslipp fra mye brukte aktiviteter, såkalte omregningsfaktorer, gratis tilgjengelig. Dette bør kombineres med tilgjengelig verktøy til å beregne utslippene. Så kan virksomhetene sette inn støtet på å faktisk redusere utslippene.

Våge å bruke sprengkraften som kan ligge i offentlige anskaffelser

Det er bred enighet om at offentlige anskaffelser er et viktig verktøy i å fremme grønn omstilling av samfunnet. Under dagens lovverk må innkjøper vurdere når det er relevant med miljøkrav. Vi hører dermed om innkjøpere som lar være å stille klima- og miljøkrav fordi de er redde for å bli felt for dette i Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA). Kanskje innkjøpers risiko burde snus ved at innkjøper heller vurderer når det ikke er relevant med miljøkrav. Miljøfyrtårn mener at:

• Det bør være et eksplisitt mål for offentlige innkjøpere å stimulere til grønn omstilling i næringslivet gjennom å premiere grønne leverandører. Det vil fremme sunn, grønn konkurranse. For eksempel bør krav om klimaregnskap og dokumenterte klima- og miljømål oftere rettes mot leverandøren, ikke bare prosjektet, og innkjøpere bør ha lav terskel for å stille krav om miljøledelse.
• En revisjon av lovverket bør eksplisitt knytte klima og miljø til lovverkets hovedformål om effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Systematikk og prinsipper for grønn omstilling: Klima- og miljøledelse  

Grønn omstilling av samfunnet krever kreativitet, risikovilje og offentlige garantiordninger for de som legger seg i front. Det krever en overordnet plan, tydelige signaler om hvor vi skal og systemer og rutiner for å skape automatikk i å vurdere og måle klima- og miljøhensyn i alle beslutninger på alle nivåer i samfunnet. Vi mener bruk av klima- og miljøledelse bør være førende for myndigheter og næringsliv i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Dette fordi:

• Klima – og miljøledelse innebærer å ha rutiner og systemer for å kontinuerlig redusere negativ og forbedre positiv påvirkning på klima og miljø. Det kan også være et verktøy for å trigge innovasjon.
• Miljøfyrtårn erfarer at gode system for miljøledelse gir virksomheter innsikt i positiv og negativ miljøpåvirkning og erkjennelse av hvilke grep som er mest effektive i den enkelte bedrift og på hvert enkelt kommunalt tjenestested, og samtidig kan gi lønnsomhet og bedre måloppnåelse.
• God klima- og miljøledelse omgjør høye ambisjoner til praktiske målrettede tiltak, jevnlig evaluering og forbedring.
• Innføring av gode systemer for klima- og miljøledelse blant små og store aktører i privat og offentlig sektor vil kunne hjelpe samfunnet gjennom den grønne omstillingen.
• Miljøledelse fordrer også sterk forankring i ledelse og styre, og involvering av alle ansatte og eventuelt andre relevante interessenter. Det kreves åpenhet og innsyn i alle miljø- og klimadata.