Stikkord: Høringssvar

Miljøfyrtårns fem anbefalinger til ny lov

Miljøfyrtårns anbefalinger til ny lov om offentlige anskaffelser

740 milliarder kroner. Det er det årlige budsjettet til landets offentlige innkjøpere forvalter. Et forslag til ny lov om offentlige anskaffelser kan gi tydeligere rammer for hvordan pengene skal forvaltes mer bærekraftig.  

Miljøfyrtårn har deltatt i høringen om lovforslaget. Vi anbefaler at innkjøpere skal stille miljøkrav til de som leverer varer og tjenester til det offentlige, og gjøre det på en slik måte at små og mellomstore bedrifter har en sjanse til å nå fram i anbudskonkurransene.  

Her er Miljøfyrtårns fem anbefalinger til ny lov om offentlige anskaffelser:  

  • Ambisjonsnivå: Vi sier et rungende ja til at bærekraft foreslås inn i selve formålet, og til at loven tydeliggjør at hensikten med miljøkrav er grønn omstilling. Vi savner likevel at ambisjonsnivået tydeliggjøres: Den totale klima- og naturbelastningen som følger av en oppdragsgivers totale innkjøpsportefølje bør forventes å minst være i tråd med klima – og naturmålene.  
  • Klima vs. natur: I forslaget til ny lov heter det at «oppdragsgiver skal prioritere å stille krav og kriterier som begrenser anskaffelsens samlede klimaavtrykk», underforstått over andre miljøhensyn. Miljøfyrtårn mener det er uklokt å lovfeste en slik prioritering. Klima og natur henger uløselig sammen, og det kan virke mot sin hensikt å lovfeste at klima skal prioriteres over andre miljøhensyn.  
  • Miljøkrav til leverandøren: Lovforslaget gir innkjøper nødvendig fleksibilitet til å stille miljøkrav der det monner mest, og går langt i å pålegge at oppdragsgiver stiller miljøkrav – og kriterier på ulike trinn av anskaffelsen. Miljøfyrtårn mener at paragrafen om grønn omstilling bør spesifisere at oppdragsgiver også skal stille miljøkrav til leverandøren. Unntak bør begrunnes.  
  • Bruk eksisterende standarder. Standarder forenkler. Vi anbefaler å innføre standardiserte minimumskrav om miljøsertifisering av virksomheter og miljømerking av produkter der det er anerkjente tredjepartsverifiserte standarder er tilgjengelig.   
  • Miljøkrav til SMBer: Ta hensyn til de mindre leverandørene, små- og mellomstore bedriftet, men ikke ved å la være å stille miljøkrav. Vi anbefaler å bruke kontraktsvilkår, sikre forutsigbarhet og benytte standardiserte krav og dokumentasjonskrav.  

Les mer

Ber offentlige innkjøpere premiere grønne leverandører

Høringsinnspill:

Ber offentlige innkjøpere premiere grønne leverandører

Et konseptuelt bilde med en jordklode og ikoner som symboliserer sirkulær økonomi

I 2021 brukte det offentlige 650 milliarder kroner på innkjøp. Disse innkjøpene har stor påvirkning på klimagassutslippene i Norge og på naturen. Hvordan kan vi bruke disse innkjøpene til å nå klima- og naturmålene våre?

Det har vært mye debatt rundt dette temaet den siste tiden. Miljøfyrtårn har sendt sine innspill til Nærings- og fiskeridepartementets høring (8. mars). Les hele høringsinnspillet (regjeringen.no).

Her er en oppsummering av innspillene våre:

Premiere de som gjør en innsats

«Alle» snakker om det grønne skiftet, og om at det haster å omstille norsk næringsliv. Det bør være en selvfølge at det offentlige stiller miljøkrav til de som leverer varer og tjenester. Likevel ser vi at mange bedrifter som jobber med å redusere klima- og naturavtrykket sitt er frustrerte fordi innsatsen ikke premieres i offentlige anbud. Vi er redd for at den manglende etterspørselen etter «grønne» leverandører kan motvirke grønn næringsutvikling, særlig blant små og mellomstore bedrifter.

Vi foreslår derfor at det bør bli obligatorisk å stille miljøkrav, ikke bare til den varen eller tjenesten man kjøper inn, men også til den som leverer det.

Ta hensyn til små og mellomstore leverandører 

Visste du at …

Av nærmere 7400 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter i privat sektor, har over 3200 virksomheter ti eller færre ansatte. Over halvparten av disse er enkeltvirksomheter som ikke er tilknyttet et hovedkontor, men som likvel innfrir miljøkrav!

Offentlige anbud bør ta hensyn til små og mellomstore leverandører – men ikke ved å la være stille miljøkrav. Tvert imot kan miljøkrav til leverandøren gi små bedrifter det incentivet de behøver for å ta fatt på miljøarbeidet.

Disse punktene gjør det enklere for mindre leverandører å innfri miljøkrav

  • Innkjøper kan kreve at den som vinner anbudet oppfyller miljøkravet – for eksempel miljøsertifisering – innen en viss tid etter at kontrakten er signert. Dette gir leverandøren tid til å gjøre investeringene som trengs når de allerede har sikret inntekten gjennom kontrakten.
  • Forutsigbarhet er kanskje særlig viktig for små leverandører. God kommunikasjon med markedet hjelper små og mellomstore bedrifter til å forberede seg på miljøkrav som kommer i fremtiden. Flere kommuner har også støtteordninger som gjør det enklere for lokalt næringsliv å oppfylle miljøkrav, for eksempel støtte til miljøsertifisering.
  • Bruk av standardiserte miljøkrav gjør anbudsprosessen enklere. Det er spesielt viktig for mindre leverandører som ikke har nok ressurser til å forstå og oppfylle ulike miljøkrav fra forskjellige oppdragsgivere. Standardiserte miljøkrav gjør prosessen også enklere for innkjøpere. Krav om miljømerking og miljøsertifisering er eksempler på standardkrav som forenkler og premierer de leverandørene som bidrar til det grønne skiftet.

Gi innkjøpere fleksibilitet

Innkjøpere i det offentlige kan stille miljøkrav på fire forskjellige måter. Hva som gir best effekt for miljø og ressursbruk varierer fra innkjøp til innkjøp. Regjeringen foreslår at innkjøpere bør pålegges å alltid vekte miljøhensyn opp mot pris. Noen ganger vil det være bedre å sette miljøkrav som et minstekrav (for eksempel utslippsfri transport) og velge det billigste tilbudet.

Vi foreslår derfor at innkjøpere skal få sette miljøkrav der de selv mener det passer best i hver enkelt anskaffelse.

Snu risikoen på hodet!

Innkjøpere som ikke følger reglene i anbudsprosesser, kan møte på store bøter og forsinkelser. Innkjøpere sier selv at frykt for å gjøre feil kan hindre dem i å stille gode miljøkrav.  Her må regelverket snus på hodet.

Miljøfyrtårn mener innkjøpere heller bør bekymre seg for at de ikke tar nok hensyn til miljøet når de gjør innkjøp med fellesskapets ressurser. 

Les mer om miljøkrav i innkjøp.

Les mer

Eierskapsmeldingen 2022-2023

Eierskapsmeldingen 2022-2023

Etterlengtede miljøforventninger til selskaper staten eier

Det kom gode nyheter for klimaet og naturen da næringsministeren i høst la frem forventningene sine til selskaper eid av staten.

Regjeringen vil framover stille tydeligere forventninger til statlig eide selskapers arbeid med klima og miljø, og bærekraft er tatt inn i målene for statens eierskap.

Tydeliggjøringen er viktig og etterlengtet. Miljøfyrtårn har tidligere bedt om at staten må forvente at selskapene den eier om at de må føre klimaregnskap over direkte og indirekte klimagassutslipp, og at de har tydelige mål for reduksjon av utslippene. Dette er nå på plass. Regjeringen stiller tydelige forventninger til målsettinger, rapportering og åpenhet, og ikke minst til konkrete handlingsplaner som definerer hvordan virksomheten skal nå målene. Dette er klima- og miljøledelse i praksis.

Stortinget har invitert til høring rett over nyttår. Miljøfyrtårn deltar. Hovedbudskapet vårt er tredelt:

  • Staten forventer at selskapenes klimamål skal være i tråd med Parisavtalen. Nå som en global naturavtale er på plass, bør statlig eide selskaper forventes å ha mål for naturmangfold og økosystemer som er minst i tråd med den internasjonale naturavtalen.
  • Forventningene til statlig eide selskaper vil ha konsekvenser forselskapenes verdikjeder. Effekten av å stille miljøkrav i innkjøp, for eksempel krav om miljøledelse, kunne vært tydeligere uttrykt i meldingen.
  • De statlig eide selskapenes læring fra arbeidet med klima og natur, må tilgjengeliggjøres for bredden av næringslivet.

Les hele Miljøfyrtårns høringsinnspill her.

Les mer

""

Våre innspill til Klimautvalget 2050

Våre innspill til:

Klimautvalget 2050

PHOTO: SHUTTERSTOCK

Klimautvalget 2050 skal utrede hvilke veivalg Norge møter på veien til å bli et lavutslippssamfunn innen 205. Før sommeren presenterte utvalget ti sentrale temaer for beslutningstaking og samfunnsutvikling de neste 28 årene.

Les rapporten til Klimautvalget 2050 her.

Miljøfyrtårn mener at utvalget formidler alvoret og omfanget av den forestående omstillingen av samfunnet på en god måte. Vi har også delt refleksjoner om klimaomstillingen frem mot 2050 med et særlig fokus på grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter (SMBer), ambisjonsnivået for grønne offentlige anskaffelser og klima- og miljøledelses rolle i omstillingen.

Les hele innspillet vårt til Klimautvalget her. Under har vi oppsummert våre innspill:

Omstillingsvilje og -evne blant små og mellomstore bedrifter

Over halvparten av alle ansatte i norsk næringsliv jobber i små og mellomstore bedrifter (SMB), og de står samlet for nær halvparten av den årlige verdiskapningen i næringslivet.  Å legge til rette for grønn omstilling blant SMBene er helt nødvendig for utslippsreduksjonene i seg selv, men også for den sosiale bærekraften i omstillingen vi skal gjennom. SMBene vil kunne møte store problemer på mellomlang sikt, om de ikke evner å omstille seg i tide. Mange bedriftseiere viser vilje til omstillingen, men en del ser ikke relevansen for egen bedrift og mange vet ikke hvor de skal starte. Dette er noen av våre innspill til hvordan myndighetene kan fremme omstillingsviljen og -evnen blant SMBene:

  • Legge særskilt til rette for en tidlig og gradvis omstilling blant SMBer. Dette kan forhindre at SMBene blir hengende etter som et «B-lag» og får en brå og mulig svært kostbar omveltning senere.
  • Innføre et standard vurderingspunkt i alle beslutningsprosesser om hvordan politikken vil bidra til å støtte opp under grønn omstilling blant SMBene.
  • Synliggjøre muligheter for å skape grønn lønnsomhet og grønne arbeidsplasser.
  • Forberede næringslivet på kommende krav og regelverk, blant annet ved å gjøre informasjon, verktøy og ressurser for grønn omstilling lettere tilgjengelig.

Klimaregnskap er en grunnplanke for å redusere forbruksrelaterte utslipp 

Miljøfyrtårn støtter utvalgets fokus på forbruk og dets konklusjon om at vi må se vårt eget klimaavtrykk i et større perspektiv: Vi må ta ansvar også for utslipp vi forårsaker gjennom eksport og import.

Et godt klimaregnskap gir en en oversikt over klimagassutslippene vi forårsaker, og er en forutsetning for å kunne ta ansvar for effektiv reduksjon. Kanskje bør det også stilles krav til større næringslivsaktører om tallfestede utslippsmål, inkludert indirekte utslipp, og konkrete tiltak for å redusere disse.

Fra 2026 vil klimaregnskap bli obligatorisk også for små virksomheter. Miljøfyrtårn ønsker lovpålagt klimaregnskap velkommen, og mener det er gjennomførbart også for SMBene. Men kravene må følges av verktøy til å oppfylle dem. Vi mener myndighetene kan ta en større rolle i å forberede næringslivet på kravet ved å

  • Etterspørre klimaregnskap fra leverandører til det offentlige allerede nå. Det vil være en myk tilnærming som gir leverandørmarkedet insentiver til å komme i gang med å beregne og redusere klimagassutslippene sine. 
  • Gjøre standardformler for beregning av klimagassutslipp fra mye brukte aktiviteter, såkalte omregningsfaktorer, gratis tilgjengelig. Dette bør kombineres med tilgjengelig verktøy til å beregne utslippene. Så kan virksomhetene sette inn støtet på å faktisk redusere utslippene.

Våge å bruke sprengkraften som kan ligge i offentlige anskaffelser

Det er bred enighet om at offentlige anskaffelser er et viktig verktøy i å fremme grønn omstilling av samfunnet. Under dagens lovverk må innkjøper vurdere når det er relevant med miljøkrav. Vi hører dermed om innkjøpere som lar være å stille klima- og miljøkrav fordi de er redde for å bli felt for dette i Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA). Kanskje innkjøpers risiko burde snus ved at innkjøper heller vurderer når det ikke er relevant med miljøkrav. Miljøfyrtårn mener at:

  • Det bør være et eksplisitt mål for offentlige innkjøpere å stimulere til grønn omstilling i næringslivet gjennom å premiere grønne leverandører. Det vil fremme sunn, grønn konkurranse. For eksempel bør krav om klimaregnskap og dokumenterte klima- og miljømål oftere rettes mot leverandøren, ikke bare prosjektet, og innkjøpere bør ha lav terskel for å stille krav om miljøledelse.
  • En revisjon av lovverket bør eksplisitt knytte klima og miljø til lovverkets hovedformål om effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Systematikk og prinsipper for grønn omstilling: Klima- og miljøledelse  

Grønn omstilling av samfunnet krever kreativitet, risikovilje og offentlige garantiordninger for de som legger seg i front. Det krever en overordnet plan, tydelige signaler om hvor vi skal og systemer og rutiner for å skape automatikk i å vurdere og måle klima- og miljøhensyn i alle beslutninger på alle nivåer i samfunnet. Vi mener bruk av klima- og miljøledelse bør være førende for myndigheter og næringsliv i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Dette fordi:

  • Klima – og miljøledelse innebærer å ha rutiner og systemer for å kontinuerlig redusere negativ og forbedre positiv påvirkning på klima og miljø. Det kan også være et verktøy for å trigge innovasjon.
  • Miljøfyrtårn erfarer at gode system for miljøledelse gir virksomheter innsikt i positiv og negativ miljøpåvirkning og erkjennelse av hvilke grep som er mest effektive i den enkelte bedrift og på hvert enkelt kommunalt tjenestested, og samtidig kan gi lønnsomhet og bedre måloppnåelse.
  • God klima- og miljøledelse omgjør høye ambisjoner til praktiske målrettede tiltak, jevnlig evaluering og forbedring.
  • Innføring av gode systemer for klima- og miljøledelse blant små og store aktører i privat og offentlig sektor vil kunne hjelpe samfunnet gjennom den grønne omstillingen.
  • Miljøledelse fordrer også sterk forankring i ledelse og styre, og involvering av alle ansatte og eventuelt andre relevante interessenter. Det kreves åpenhet og innsyn i alle miljø- og klimadata.

Les mer

Høringsinnspill til Regjeringens strategi for sirkulær økonomi

Vi vil berømme regjeringen for initiativet og takker for muligheten til å komme med innspill. Circularity Gap Report Norway har vist at det er et stort potensialt i norsk økonomi, der vi kan løfte oss fra et nivå på 2,4 % sirkularitet, som er langt under globalt gjennomsnitt. Norge må sette seg tydelige mål og lære av de landene som er gode. Politikerne og myndighetene må stille tydelige krav til næringslivet og sette forbrukerne i stand til å ta gode informerte valg.

Stiftelsen Miljøfyrtårn er Norges største sertifiseringsordning på miljøledelse, med over 6800 gyldige sertifikater. Miljøfyrtårn er anerkjent av EU som dokumentasjon ved offentlige anskaffelser, på lik linje med den europeiske ordningen EMAS og internasjonale ISO 14001.

Miljøfyrtårn er et konkret og effektivt verktøy for sertifisering og miljøledelse, som bidrar til at virksomheter kan lykkes med grønn omstilling. Miljøfyrtårns miljøledelsessystem hjelper bedrifter med å jobbe systematisk og kontinuerlig for å redusere negative effekter på klima og miljø, og forbedre de positive effektene.  Vår strategi for 2020-2022 slår fast at Miljøfyrtårn i enda større grad skal ha et helhetlig fokus. Virksomhetene skal få hjelp til å jobbe med hele verdikjeden, arbeide etter en stadig mer sirkulær økonomisk tilnærming samt øke fokus på grønne innkjøp, bærekraftig innovasjon og mer miljøvennlige forretningsmodeller. Miljøledelse skal være tungt forankret i virksomhetens øverste ledelse. Miljøfyrtårn gjør dermed bærekraft konkret og lønnsomt.

Hvilke bransjer og samarbeid mellom bransjer som har størst potensial for utvikling av en sirkulær økonomi i Norge?

Vi støtter vurderingen i Delrapport 1 om bransjer med stort potensiale for utvikling av sirkulær økonomi. Vi ønsker spesielt å trekke fram to bransjer, som har stort potensial:

Bygg- og anleggsbransjen spiller en sentral rolle i den grønne omstillingen av samfunnet vårt. Stor bruk av ressurser og høy andel avfall gir stort potensial for sirkulær økonomi. Bygg- og anleggsbransjen er derfor en av fire prioriterte områder hos Stiftelsen Miljøfyrtårn.  For tiden jobber Stiftelsen Miljøfyrtårn med et prosjekt for å forbedre sertifiseringsordningen ytterligere for denne bransjen. Bransjen utvikler seg mye og raskt, og trenger derfor gode verktøy for bærekraftig utvikling og overgang til sirkulær økonomi. Miljøledelsessystemer, slik som Miljøfyrtårn, er viktige verktøy for å lykkes med grønn omstilling og implementere stadig mer sirkulær virksomhet, spesielt for mange små og mellomstore bedrifter. Per i dag har vi over 1000 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter innen bygg- og anleggsbransjen.

Ett eksempel på en virksomhet som har benyttet miljøledelse og Miljøfyrtårn-ordningen til å redusere og gjenbruke ressurser, er maskinentreprenøren Løvaas Maskin. Denne bedriften har gjennomført betydelige investeringer i grønn teknologi, utfordret leverandører for å få utslippsfrie maskiner og gått systematisk frem for å redusere biprodukt og gjenbruke det som tidligere ble betraktet som avfall. Les gjerne mer: https://www.miljofyrtarn.no/viser-at-det-lonner-seg-a-tenke-nytt-og-gront/

Handelsbransjen er en annen viktig bransje, som rapporten også helt korrekt beskriver som bindeledd mellom produsent og forbruker. Handelsbransjen har potensial til å jobbe med hele verdikjeden og kan påvirke livssyklus for et produkt fra råvareinnsats, produksjon, distribusjon, gjenbruk, ombruk, reparasjon frem til slutten av produktets levetid. Det er viktig at bransjen er bevisst på hvilken påvirkningskraft de har gjennom å stille krav til produsenter og gjennom legge til rette for miljøvennlig adferd hos forbrukere. Også her ser vi miljøledelsessystem som et viktig verktøy for at handelsbedrifter skal kunne utvikle sirkulær økonomi.  Handelsbransjen, der vi per i dag har over 1400 sertifiserte bedrifter, er derfor en av fire prioriterte områder for Stiftelsen Miljøfyrtårn. Stiftelsen Miljøfyrtårn utvikler for tiden nye sertifiseringskriterier for denne bransjen, som verktøy for omstilling til sirkularitet gjennom vurdering av produktportefølje og verdikjede, samt emballasje- og transportoptimalisering.

Et eksempel fra handelsbransjen er Mester Grønn som benytter sitt miljøledelsessystem, Miljøfyrtårn, til å jobbe systematisk med ressursutnyttelse i produksjon, innkjøp, distribusjon og vareportefølje. Kjeden blant annet valgt å samarbeide med gartnere som produserer planter og blomster på en energieffektiv måte, der bioavfall gir energi til oppvarming av drivhus. Mester Grønn faser ut alle varer med glitter for å unngå mikroplast på avveie. De har også utviklet en metode for bærekraftig sorgbinderi for at alle buketter og kranser skal være fri for plast og metall, og slik kunne komposteres. I distribusjonsleddet er fossilt drivstoff til biler erstattet med sertifisert biodrivstoff. Bedriften uttrykker at de hele tiden ser etter nye områder der man kan minske ressursbruk og øke fokus på gjenbruk, og at miljøledelse muliggjør dette via systematikk og måling.

En bransje med lite ressursbruk og avfallsvolum, men likevel stor påvirkningskraft innen sirkularitet er Bank- og finansnæringen. Menon Economics utarbeidet i 2017 på vegne av Sparebankforeningen en rapport om hvordan norsk næringsliv finansieres[1]. Rapporten viser at norsk næringsliv råder over en kapital på omtrent 10.000 milliarder kroner. Av dette er ca. 40 % egen egenkapital, mens 60 % består av gjeld fra bank- og finansnæring. Finansieringen benyttes til næringsbygg, eiendom og vedlikehold, samt investering i anlegg, maskiner, utstyr til produksjon og ny teknologi. Investeringer foretas for å sikre konkurransekraft innen norsk næringsliv. Bank- og finansnæringen er opptatt av å redusere klima- og miljørisiko ved finansiering. Gjennom å stille krav til finansiering som bidrar til sirkularitet, kan man påvirke direkte for å få dette til å skje. Stiftelsen Miljøfyrtårn lanserte i 2019 nye kriterier for bank- og finansnæringen. Formålet med kriteriene er å sikre bevis for at virksomheten tar hensyn til klima- og miljøaspekter ved til hovedaktiviteter slik som kredittgivning, finansiering, obligasjoner og spareprodukter. Vi mener den påvirkningskraft bank- og finansnæringen har for sirkulær økonomi må tydeliggjøres, og at det må være klart hvilke virkemidler som må til for å hjelpe denne bransjen i riktig retning.

Hvilke barrierer hindrer at potensial blir utløst og hvilke virkemidler kan bidra til å bygge ned disse barrierene?

Delrapporter 3 er per dag ikke publisert, så vårt innspill gis uavhengig av det som blir foreslått i det.

Stiftelsen Miljøfyrtårn mener at bærekraft skal være konkret og lønnsomt. Sirkulær økonomi har i mange tilfeller potensial til å være lønnsomt, mens det i andre tilfeller ikke vil være det – i hvert fall ikke umiddelbart. En velkjent økonomisk hindring er at markedsprisene ikke reflekterer de eksterne kostnader av produkter og tjenester, slik som for eksempel kostnader i helsevesenet påløpt som følge av luftforurensing. En annen økonomisk barriere er at miljøteknologi kan være dyrt og vanskelig å implementere. Det er derfor viktig å utvikle gode insentiver og regulering, som støtter opp under utvikling av sirkulær økonomi. Dette særlig i bransjer der lønnsomhet vanskelig lar seg oppnå umiddelbart. Myndighetene må stille tydelige og strenge krav som hjelper næringslivet og forbrukerne å omstille seg.

Innkjøp er et viktig virkemiddel for en omstilling til sirkulær økonomi, jamfør EUs Handlingsplan for sirkulær økonomi[2] . I Norge kjøper det offentlige varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner årlig, og har følgelig et betydelig potensial for å etterspørre nye produkter og/eller løsninger som er i en introduksjonsfase. Den samlede innkjøpsmakten i det private næringslivet besitter også et enormt potensial for grønn omstilling. Det er essensielt at innkjøpere er bevisste hvilken kraft for grønn omstilling som ligger i innkjøp. Innkjøpere i både privat og offentlig sektor trenger tilstrekkelige verktøy og kompetanse for å bruke denne kraften. Her må virksomheten utvikle policy og prosedyrer, samt sørge for opplæring. Implementert miljøledelse, slik som ved sertifisering som Miljøfyrtårn, bevisstgjør virksomheten på innkjøpskraften og hjelper med å utvikle policy og prosedyrer. Sertifiseringsordninger gir også innkjøpere mulighet til trygge valg ved å velge produkter, varer og tjenester som er tredjepartssertifisert.

EUs handlingsplan for sirkulær økonomi trekker også frem forbrukeren som en nøkkelaktør i sirkulær omstilling. Forbrukeren må – på lik linje med innkjøpere – gjøres i stand til å bruke sin makt. Sertifiseringsordninger på produktnivå, slik som Svanemerket og Debio, eller på virksomhetsnivå som Miljøfyrtårn, gir forbrukere trygghet ved å kunne velge produkter og tjenester som er tredjepartssertifisert dermed bærekraftig. Sertifisering bidrar også til transparens og åpenhet. Miljøfyrtårn krever at sertifiserte bedrifter offentliggjør sin årlige klima- og miljørapport og klimaregnskap, slik at den er tilgjengelig for allmenheten. Åpenhet fører til at forbrukere og virksomheter kan ta informerte valg ved kjøp av produkter, varer og tjenester og at gode eksempler tydelig kommer frem og kan følges av andre.

Kompetanse i virksomheten er en viktig faktor for å lykkes med sirkulær økonomi.  Det er viktig at alle ansatte i en virksomhet har tilstrekkelig kompetanse for å bidra til forbedringer innen sitt område, og se muligheter for sirkularitet og miljøvennlige forbedringer. Derfor legger også Miljøfyrtårn i sin sertifiseringsordning vekt på at miljøarbeid skjer i hele bedriften. Miljøledelse skal være tungt forankret i ledelsen og involvere alle ansatte.

Miljøledelse er et viktig verktøy for omstillingen til sirkulær økonomi i en internasjonal sammenheng. I en studie der forskjellige verktøy for bærekraftig produksjon og forbruk ble sammenlignet, ble miljøledelsessystem identifisert som det verktøyet som integrerer sirkulær økonomi best (Marrucci et al., 2019[3]). Stiftelsen Miljøfyrtårn mener derfor at miljøledelse vil være et godt verktøy for at norske bedrifter skal implementere sirkulær økonomi. Dette gjelder for bransjene som i rapporten er trukket fram med størst potensial, men også for andre bransjer og ikke minst for offentlig sektor, som blant annet kan påvirke gjennom innkjøp. Miljøledelse betyr å jobbe systematisk og kontinuerlig med å redusere negative effekter på klima og miljø og forbedre de positive effektene.

Miljøfyrtårns miljøledelsessystem hjelper norske virksomheter med å jobbe med hele verdikjeden, tenke sirkulærøkonomisk og øke fokus på innkjøp, innovasjon og bærekraft. Miljøfyrtårnsertifisering innebærer kontinuerlig forbedring og forankring i virksomhetenes øverste ledelse. Miljøaspekt som avfall, transport og innkjøp – som er relevante for utvikling av sirkulær økonomi – vektlegges. Det siste året har Miljøfyrtårn styrket sertifiseringsordningen, med flere krav tilknyttet spesifikke tema som underbygger en sirkulærøkonomisk tilnærming. Her kan vi spesielt nevne måling av og tiltak mot matsvinn, som er et tema både i FNs bærekraftsmål og i EUs handlingsplan for sirkulær økonomi, samt krav om redusert bruk av engangsartikler, som er et prioritert tema i EUs sirkulærøkonomiske handlingsplan. I fremtidig nyutvikling og revisjon av sertifiseringskriterier, vil sirkulærøkonomisk tankegang legges til grunn. Miljøfyrtårns miljøledelsessystem viser spesielt stort potensial for små og mellomstore bedrifter, som trenger gode verktøy for å bygge opp kompetanse og gode system for å utvikle sirkulær økonomi.

Stiftelsen Miljøfyrtårn har konkret erfaring og kompetanse fra miljøarbeid i små og mellomstore bedrifter i flere bransjer, der sirkulær økonomi har stort potensial. Miljøfyrtårn ønsker å bidra i videre prosess med regjeringens strategiarbeid.

 

[1] Menon Economics, 2017 https://www.menon.no/hvem-finansierer-norge/
[2] A New Circular Economy Action Plan for a Cleaner and More Competitive Europe, 2020.
[3] Marrucci et. al: The integration of circular economy with sustainable consumption and production tools: Systematic review and future research agenda. Journal of Cleaner Production 240 (2019).
Blomstereng

Vårt høringssvar til Klimakur 2030

Miljøfyrtårn er i dag Norges mest brukte sertifiseringsordning innen Miljøledelse, med nesten 6700 sertifiserte virksomheter i både privat og offentlig sektor. Gjennom drift og utvikling av den EU-anerkjente ordningen kommer Miljøfyrtårn tett på det konkrete miljø- og omstillingsarbeidet disse virksomhetene gjennomfører. Bak oss som stiftere står både arbeidstakersiden (LO) og arbeidsgiversiden (NHO, Virke og SMB Norge), i tillegg til viktige premissgivere som KS og Innovasjon Norge. LO og Virke ivaretar i dag styreleder- og nestledervervet.

Miljøfyrtårn anbefaler 5 grep relatert til miljøledelse for å styrke Klimakur:

1. Miljøledelse som et konkret verktøy i Klimakur 2030 for å bidra til utslippskutt

Paris-avtalen innebar en kraftig forsterkning av de nasjonale og internasjonale målene for utslippsreduksjon. Samtidig som klimamålene er forsterket pågår det en rekke andre prosesser som har synliggjort sammenhengen mellom klima og andre viktige miljøspørsmål.

Oppfølgingen av Klimakur 2030 må bidra til en varig grønn omstilling av norsk næringsliv. Som leverandører av varer og tjenester, teknologi og løsninger, er grønn omstilling av næringslivet helt avgjørende for at offentlig sektor skal nå sine klimamål.

Stiftelsen Miljøfyrtårn er særlig opptatt av at en klarer å se klima og miljøutfordringene i sammenheng. Når Klimakur 2030 skal følges opp med sektorvise tiltak og virkemidler skal vi, der det er mulig, sikre at disse ivaretar et bredt spekter av miljøutfordringer. En nøkkel for å lykkes mener vi er å sikre grunnleggende kompetanse om klima og miljø i alle deler av næringslivet. Næringslivet trenger å skape en kultur for omstilling, og kulturbygging starter med handling. Det å sikre at hver bedrift minimerer sine egne utslipp og sin egen forurensning/miljøbelastning, samtidig som man utvider ansvaret til indirekte påvirkning, er derfor viktig. Her trenger virksomhetene konkrete verktøy. Miljøledelse og – sertifisering er et slikt konkret verktøy som både setter omstilling i system og som gir konkrete tiltak man kan igangsette.

Miljøledelse fokuserer på å redusere negative miljø- og klimaeffekter og å skape kultur for en bærekraftig og innovativ tankegang internt. Det er et konkret og effektivt verktøy som setter virksomheter i stand til å stadig minimere sine egne utslipp, få oversikt over sine leverandør- og verdikjeder, samt evaluere produkter, tjenester og forretningsmodeller. Det skaper en bevissthet – og konkrete målinger – rundt avfallshåndtering, energi og transportbruk. I tillegg innfører man gjennom miljøledelse og sertifisering et eget miljø- og klimaregnskap. Det som måles, gjøres. Det å skaffe seg oversikt over egne vesentlige klimapåvirkninger, kunne dokumentere disse og lage seg en konkret plan for utslippskutt, bør egentlig være et minstekrav hos alle bedrifter. Her bør fokus økes, og man bør benytte seg av ordninger som allerede finnes.

Vi anbefaler at Klimakur 2030 omtaler Miljøledelse som et verktøy for å redusere utslipp i alle virksomheter. Dette gjelder store bedrifter så vel som små og mellomstore bedrifter, og offentlig sektor. Anerkjente miljøledelsessystemer er ISO- 14001, EMAS og Miljøfyrtårn.

2. Små og mellomstore bedrifter spiller en viktig rolle for utslippsreduksjon

Klimakur 2030 gir et grundig kunnskapsgrunnlag for utslippsreduksjon i forskjellige sektorer. Både næringslivets ansvar er trukket fram og den enkelte forbrukernes ansvar. Små og mellomstore bedrifter (SMB) står tilsammen for nær halvparten av verdiskapingen i Norge.1 Vi vil særlig understreke den rollen disse virksomhetene spiller for grønn omstilling og utslippskutt i Norge. En rekke viktige innovasjoner, som elektrifisering av fergeflåten, teknologi for utslippskutt i landbruket, systemer for avfallshåndtering, har oppstått i relativt små norske bedrifter. Mange er nisjevirksomheter som driver teknologiutvikling innenfor helt spesifikke fagområder.

Den nytenkningen og innovasjonen som skapes der kan fort få større ringvirkninger og plukkes opp av større virksomheter, noe som igjen kan få stor effekt på klimamålene.

Små og mellomstore bedrifter sysselsetter 47 prosent av alle ansatte i næringslivet. For disse bedriftene er miljøledelsesverktøy viktige verktøy for å skape kultur for grønn omstilling og arbeid for å redusere av egne utslipp. Det bidrar også til at bedriftene tar ansvar for utslipp i flere deler av verdikjeden. Miljøledelse og – sertifisering er et konkret verktøy og terskelen for å ta det i bruk kan være lav. Ikke alle bedrifter har mulighet til å ha egne ansatte som jobber med bærekraft og klimastrategier. Da er det avgjørende å finne verktøy som både setter omstilling i system og som gir konkrete tiltak man kan igangsette.

90 % av alle ansatte i Norge jobber i virksomheter med mindre enn 100 ansatte. Akkurat som vi bruker skole for å kommunisere betydningen av klima og miljø til elever kan arbeidsplassen spille en rolle i bevisstgjøring og for å motivere folk til utslippskutt, f.eks. velge mer miljøvennlige reisemidler, starte med kildesortering eller gjøre mer klimavennlige matvalg. SMBer vil spille en viktig rolle i bevisstgjøring av den enkelte ansatte og forbruker. En bedrift som har en bevist holdning til klima- og miljøarbeid, vil også skape ringvirkninger til de ansatte, deres atferd og deres innovasjonskraft.

Vi ber om at Klimakur vier egen omtale til SMBer og rollen de kan spille i utslippsreduksjon nasjonalt, og deres behov for gode verktøy.

3. Kommunenes og fylkeskommunenes rolle

Klimakur 2030 beskriver den viktige rollen som kommuner og fylkeskommuner har som pådrivere, innkjøpere og myndighetsutøvere i klima- og miljøarbeidet. Samtidig peker rapporten på en del utfordringer som kommunene møter i dette arbeidet, merkostnader, regulatoriske barrierer, og behov for ressurser. Miljøledelse har vist seg som et effektivt verktøy for kommunene til å overkomme barrierer og å styrke sitt eget klimaarbeid; inkludert reduksjon av egne utslipp, det å ta ansvar i innkjøpsprosesser, bygge kultur og skape engasjement og handling i barnehager, skoler og andre kommunale enheter, og sist men ikke minst være et bindeledd til – og mellom – næringsvirksomhet.

I Norge har mer enn 100 kommuner og fylkeskommuner innført et miljøledelsessystem gjennom den nasjonale ordningen Miljøfyrtårn, og over 300 er med som partnere. Et foregangseksempel er Oslo kommune som sertifiserer både rådhuset og alle sine enheter (barnehager, skoler, sykehjem, osv).

Vi anbefaler at Klimakur 2030 under kapitel 12 inkluderer og omtaler Miljøledelse som tiltak for kommunene og fylkeskommune til å styrke sitt eget klimaarbeid, både gjennom reduksjon av egne utslipp, kulturbygging og som pådriver i innkjøpsprosesser.

4. Fokus på grønne anskaffelser

Vi er enige i at offentlige grønne anskaffelser kan være et virkemiddel med stor effekt. Her bør også Miljøledelse nevnes som et virkemiddel som kan være effektivt for sikre grønn omstilling i forbindelse med offentlig anskaffelser. Miljøledelse er relevant i de aller fleste anskaffelser, særlig på kontraktsnivå.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Menon utarbeidet en rapport om offentlige anskaffelser som peker på at det i all hovedsak er et stort kompetansebehov hos offentlige innkjøperne. Denne må styrkes, og særlig gjelder dette forståelse av når de forskjellige miljøsertifiseringene er aktuelle og effektive å etterspørre for å oppnå resultater og ringvirkninger.

Vi anbefaler at Klimakur 2030 i kapitel 12.6.2 inkluderer Miljøledelse som et verktøy som bør etterspørres i offentlige anskaffelser. Kommunene og fylkeskommuner skal stille krav om Miljøledelse ved inngåelse av alle kontrakter, enten som kvalifikasjonskrav eller kontraktskrav. Som en grunnplanke skal det stilles krav i alle offentlige anskaffelser om at virksomheter har gjennomført grunnleggende miljøtiltak.

5. Miljøledelse i sirkulære verdikjeder

Vi er enige i rapportens syn at en overgang til sirkulær økonomi vil bidra til et lavutslippssamfunn gjennom bedre utnyttelse av materialer og redusert utslipp fra avfallsbehandling. På sikt kan etablering av sirkulære verdikjeder bidra til redusert energibehov, bedre ressursutnyttelse og styrket konkurransekraft. Sirkulære verdikjeder er tillagt stor vekt i EUs Green Deal. Derfor er det viktig at det stimuleres til sirkulær økonomi i Norge gjennom offentlige anskaffelser. Selv om en stor del av klimagassutslippene knyttet til materialbruk kommer utenfor Norge og tilsvarende utslippsreduksjon vil skje i utlandet, så er det viktig i et globalt perspektiv at norske bedrifter stiller krav til sine leverandører og tenker hele verdikjeden. Miljøledelse gir et verktøy for bedrifter å tenke hele verdikjeder, og integrere sirkulær økonomi både i egen drift, så vel som i hele verdikjeden.

Vi anbefaler at Klimakur 2030 i kapitel 10.5.2 inkluderer Miljøledelse som et verktøy for bedrifter for å integrere sirkulær økonomi i egen drift, så vel som i hele verdikjeden.

Relaterte saker