Tips kategori: Naturmangfold

Slått/plenklipp

Tiltak:

Utsett kantslått/plenklipp i artsrike områder til blomsterplanter er ferdige med blomstring. Gjelder ikke områder med høy forekomst av fremmede arter.

 

Fakta/informasjon:

Å utsette kantslått og plenklipp bidrar til at pollinerende insekter får bedre mattilgang. Det er også viktig for at blomsterplanter får spredd seg videre, noe som er spesielt viktig i områder med sjeldne arter.

I områder med mye skadelige, fremmede plantearter bør bekjempelse av disse prioriteres.

 

Les mer:

Miljøfyrtårns faktaark om naturmangfold

Merking av vinduer

Tiltak: 

Merk vinduer for å unngå at fugler kolliderer med dem. Merking kan gjøres med klistremerker, folie eller penn med ultrafiolett filter.

 

Fakta/informasjon

Det er estimert at kollisjon med vinduer tar livet av mer enn 10 millioner småfugl årlig, bare i Norge.

En av de mest effektive måtene å unngå at fugler kolliderer med vinduer, er å merke dem. Dette kan gjøres ved å plassere klistremerker, folie eller lignende på vinduene. Merking bør gjøres på utsiden av vinduene for å ha effekt. Merking av vinduer med penn med UV-filter er også effektivt, da UV-merkene er synlige for fugler, men ikke for mennesker.

Fugler kan kollidere med alle typer vinduer, men noen typer vinduer er mer utsatt enn andre. Dette gjelder spesielt store vinduer og vinduer som reflekterer. Vinduer som ligger nær trær og annen vegetasjon er også utsatt.

Les mer i denne saken fra Forskning.no (2023)

Levende jord

Tiltak:

Jobb for å bygge en sunn, levende jord ved å tilrettelegge for mikroorganismer og andre jordlevende organismer i anleggsprosjekter og forvaltning av grøntområder. Tiltak som kan gi en mer levende jord kan være tilføring av organisk materiale, grønngjødsling, redusert jordbearbeiding og jordpakking og plantevariasjon.

 

Fakta/informasjon: 

En sunn jord med gode forhold for jordlevende organismer, gir en jord med god struktur og høyt humusinnhold, som igjen gir god plantevekst og friske planter. Ved å tilrettelegge for en sunn jord, kan man dermed redusere behovet for mineralgjødsel og kjemiske plantevernmidler.

Unngå torvjord

Tiltak:

Unngå bruk av torvjord i bed, hager, krukker og grøntanlegg. Alternativer til torvbasert jord er for eksempel jordforbedring av eksisterende jord, kompostjord eller torvfri jord.

 

Fakta/informasjon:

En stor del av plantejorda som selges i sekker til privat- og proffmarkedet er laget av torvmoser (Sphagnum) som tas ut fra myrer. Dype myrer er naturtypen med størst karbonlagringsevne, og mange millioner tonn karbon er lagret i norske myrer. Dette karbonet er lagret gjennom tusenvis av år, men drenering av myr på grunn av nedbygging, nydyrking og torvuttak fører til at karbonet brytes ned og slippes ut i atmosfæren. Derfor er det et viktig klimatiltak å sørge for at myr- og torvområder ikke ødelegges. Myrer har i tillegg mange viktige økologiske funksjoner; de er levested for en rekke arter, de fungerer som viktige rasteplasser for mange trekkfugler, de har stor vannlagringskapasitet som bidrar til flomdemping og tørkemotstand, og de renser vann.

Torvuttak og drenering av myrer bidrar til store klimagassutslipp og betydelige arealinngrep som truer mangfoldet av dyr og planter som lever i myr og våtmark. Derfor har Klima- og miljødepartementet besluttet at torv i jordprodukter skal fases ut så raskt som mulig, og målet er full utfasing for det private hagemarkedet innen 2025 og for proffmarkedet innen 2030.

Profesjonelle gartnere må som regel fortsatt bruke noe torv siden det fremdeles ikke finnes tilstrekkelig med gode nok alternative vekstmedier for proffmarkedet, men også disse bør arbeide for redusert torvforbruk og utfasing. For at utfasing av torv skal være et godt miljøtiltak forutsetter det at alternativene til torv har lavere miljøpåvirkning enn torvjord. Det jobbes stadig med å finne gode alternativer til torvjord for privatmarkedet, for eksempel produkter laget av kompostjord, trefiber og biokull. Se Miljødirektoratets rapport «Utfasing av uttak og bruk av torv» (2018) for mer informasjon om miljøkonsekvenser av torvuttak, konsekvensene av utfasing og alternativer til torvjord.

Krav til nydyrking og utbygging

Tiltak:

Unngå å gi lån til eller investere i bedrifter som er involvert i nedbygging eller oppdyrking av myr- og torvområder med høy karbonlagringsevne.

 

Fakta/informasjon:

Dype myrer er naturtypen med størst karbonlagringsevne, og mange millioner tonn karbon er lagret i norske myrer. Dette karbonet er lagret gjennom tusenvis av år, men drenering av myr på grunn av nedbygging, nydyrking og torvuttak fører til at karbonet brytes ned og slippes ut i atmosfæren. Derfor er det et viktig klimatiltak å sørge for at myr- og torvområder ikke ødelegges. Myrer har i tillegg mange viktige økologiske funksjoner; de er levested for en rekke arter, de fungerer som viktige rasteplasser for mange trekkfugler, de har stor vannlagringskapasitet som bidrar til flomdemping og tørkemotstand, og de renser vann. Likevel har vi ødelagt en tredjedel av all myra i Norge. Derfor bør banker og finansinstitusjoner i hovedsak unngå å investere i virksomheter som bidrar til ytterligere ødeleggelse av myr.

 

Les mer:

 

Takk til Framtiden i våre hender for tipset!

Krav til oppdrettsnæringen

Tiltak:

Still krav om at selskaper i oppdrettsnæringen reduserer bruken av soya i laksefôret.

 

Fakta/informasjon:

Soyaproduksjon er etter kvegdrift den nest viktigste årsaken til avskoging i Sør-Amerika. Etterspørselen etter soya til dyrefor har økt kraftig de siste tiårene, og dette utgjør en betydelig trussel mot regnskogen. Avskoging av tropisk skog fører med seg store klimagassutslipp, tap av biomangfold og forurensning av vann, og det går på bekostning av landområdene og rettighetene til urbefolkninger. I Norge er oppdrettsnæringen den næringen som bruker mest soya, og det aller meste er importert fra Brasil. Denne næringen har derfor et spesielt ansvar for å finne alternativer til soya. Finansinstitusjoner bør kreve at selskaper i oppdrettsnæringen reduserer soyaforbruket og/eller støtter forskning på alternativer til soya i fôrproduksjonen.

 

Les mer:

 

Takk til Framtiden i våre hender for tipset!

Unngå kjemiske plantevernmidler

Tiltak:

  • Unngå å bruke kjemiske plantevernmidler mot ugress, sopp og skadedyr på eget område. Bruk heller mekaniske metoder, eventuelt midler godkjent for økologisk produksjon.
  • Eksempler: kokende vann, eddik eller tildekking av ugress med bark eller duk.

 

Fakta/informasjon:

Kjemiske sprøytemidler kan være helseskadelig for mennesker, det kan forurense jord og grunnvann i lang tid og det kan skade nytteinsekter og andre virvelløse dyr i jorda og i vann. Det finnes andre metoder å bekjempe planteskadegjørere på, for eksempel mekanisk bekjempelse, tildekking av jord eller bruk av uskadelige stoffer (f.eks. kokende vann på ugress). Hvis det er nødvendig å bruke plantevernmidler, kan midler godkjent for økologisk produksjon benyttes. Se også Mattilsynets oversikt over basisstoffer for å få oversikt over hvilke stoffer som ikke primært er plantevernmidler (f.eks. eddik og andre næringsmidler) som er godkjent for bruk mot ulike typer planteskadegjørere.

På barns lekeområder er det ulovlig å bruke kjemiske plantevernmidler.

 

Les mer:

Kokende vann mot ugress fra Huseiernes landsforbund

Humlevennlige planter

Tiltak: 

  • Plant pollinatorvennlige planter på arealet virksomheten disponerer, i hage eller blomsterpotter. Plant gjerne blomster som blomstrer på ulike tider av året så insektene har tilgang på nektar gjennom hele våren og sommeren, men unngå å plante fremmede arter med høy risiko for spredning.

 

Fakta/informasjon: 

Villbier og humler har stor økologisk betydning da de er vesentlige for pollinering av en rekke planter, inkludert viktige matplanter for dyr og mennesker. Det er disse insektene som sørger for pollinering av blant annet epler, pærer, raps, tomater og mange typer bær. Likevel er det en nedgang i biebestandene, og en tredjedel av Norges biearter, humler inkludert, er rødlistede. Arealendringer, ødelagte leveområder og intensivering av landbruket regnes som hovedårsakene til nedgangen. Derfor er det viktig å ta vare på biene og humlene, og særlig i byer og tettbygde strøk vil planter i hager og blomsterkasser være en viktig matkilde for nektarspisende insekter. Ved å plante nektarrike blomster som humlene liker, og som blomstrer gjennom hele våren og sommeren, kan man hjelpe insektene og samtidig få det fint rundt arbeidsplassen.

 

Les mer: 

Blomstereng

Tiltak: 

  • Virksomheter som disponerer hage eller annet uteareal kan la være å klippe gresset eller lage blomstereng i en del av hagen.

 

Fakta/informasjon: 

Over 80 prosent av blomsterengene som før fantes i Norge er forsvunnet. Dette har hatt store konsekvenser for en del plantearter som lever i eng og slåttemark, og for mange av insektene som er knyttet til denne naturtypen. Mange humler, villbier og andre pollinerende insekter er avhengige av lysrike blomsterenger for å finne mat, i tillegg til at mange insekter bruker strå og død ved som levested. Blomsterengene og de tilhørende insektartene er først og fremst truet av endringer i arealbruk og intensivering av landbruket, som medfører gjødsling og sprøyting av gjenværende enger. Hvis man kan gjøre om deler av hager og parker til blomsterenger, kan dette bidra til å motvirke de negative effektene av den endrede arealbruken og beholde noen av insektene. Særlig i tettbygde områder vil blomster i hager og parker ha stor effekt for insektlivet.

 

Les mer: 

Store gamle trær

Tiltak: 

  • Virksomheter som disponerer hage eller annet uteareal kan beholde og ta vare på store, gamle trær og døde trær.
  • I byggeprosjekter bør store, gamle trær tas vare på så langt det lar seg gjøre.

 

Fakta/informasjon: 

Store, gamle løvtrær kan inneholde et stort artsmangfold, alt fra lav, mose og sopp som vokser på barken, insekter som lever i veden og fugler som lever i hulrom i stammen. Store eiketrær kan inneholde spesielt mange arter og er derfor beskyttet som utvalgt naturtype under Naturmangfoldloven, men andre løvtrær kan også ha stor økologisk verdi. Døde trær eller døde greiner på levende trær kan huse andre arter enn levende trær og greiner kan, inkludert mange rødlistede arter. Derfor er det spesielt verdifullt om død ved kan bli værende, eventuelt bli flyttet til et egnet sted i nærheten der veden kan råtne.

 

Les mer: 

Fuglekasser og andre dyreboliger

Tiltak: 

  • Sett ut dyreboliger, for eksempel fuglekasser, humlekasser, insekthoteller og pinnsvinhuler dersom virksomheten disponerer utearealer.

 

Fakta/informasjon: 

Nedbygging av natur og endringer i arealbruk har fjernet og redusert leveområdene til mange fugler, insekter og pattedyr. Tiltak som tilrettelegger for dyreliv også i byer og i andre tettbygde strøk kan redusere den negative påvirkningen mennesker har hatt på naturen, og det kan hjelpe arter å gjenerobre tidligere leveområder. Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe dyrene å tilpasse seg urbane miljøer er å ta vare på naturlige elementer som trær, busker, naturlig vegetasjon, dammer og liknende, men vi kan også imitere bol- og reirplasser som forekommer sjeldent i urbanisert natur. Fuglekasser etterlikner gamle hakkespetthull og naturlige hulrom i trær som mange fugler er avhengige av, og humlekasser etterlikner gamle musebol som er humlenes foretrukne bolplasser. Dette finnes det lite av naturlig i tettbygde strøk, så menneskeskapte dyreboliger kan hjelpe dyrelivet i nærområdet. Å tilrettelegge for dyreliv er også en spennende aktivitet som det er morsomt å følge med på.

 

Les mer: 

Lag din egen humlekasse fra Humleskolen

Fremmede plantearter

Tiltak: 

Unngå å plante planter som er oppført på fremmedartslisten med høy økologisk risiko, og ta dem bort hvis de allerede finnes på uteområdet virksomheten disponerer.

 

Fakta/informasjon: 

Innføring av fremmede arter er et stort miljøproblem fordi innførte arter som ikke hører naturlig hjemme i et område kan fortrenge viltvoksende arter og forandre naturlige økosystemer. Mange av planteartene som utgjør størst økologisk risiko ble opprinnelig innført som hageplanter, men så har de spredt seg til naturen. En del arter med høyest risiko er nå forbudt å selge og å sette ut, blant annet hagelupin, rynkerose og kanadagullris.

Hvis man allerede har skadelige, fremmede arter på eiendommen sin, bør man fjerne dem og destruere avfallet (kaste i tett pose i restavfallet eller levere til eget mottak for farlig hageavfall) for å forhindre videre spredning. Hvis man har store forekomster av artene på forbudslista, bør også kommunen informeres.

Det finnes også mange plantearter som ikke er forbudte, men som fortsatt kan ha høy økologisk risiko. Disse kan søkes opp i Fremmedartslista fra Artsdatabanken hvis man er i tvil om man bør plante dem ut.

 

Les mer:

Fuglemat

Tiltak: 

Mat fuglene om vinteren på virksomhetens uteområde.

 

Fakta/informasjon: 

Mating av fugler om vinteren hjelper fuglene i nærområdet gjennom en tøff årstid med dårlig mattilgang, men stort energibehov. Fôring av fugler gir også fine naturopplevelser, nærkontakt med naturen og bedre kjennskap til fuglene i nærområdet.

 

Les mer: 

Mating av fugler fra Naturvernforbundet

Grønne tak

Tiltak:

Vurder å anlegge et grønt tak hvis virksomheten skal bygge nye bygg eller legge nytt tak.

 

Fakta/informasjon: 

Det er forventet at klimaendringene vil føre til økt nedbør og hyppigere flomsituasjoner, og flere steder ser man dette allerede. I byer og andre urbane strøk vil dette medføre problemer knyttet til overvannshåndtering siden avløpsnettene ikke nødvendigvis har kapasitet til å ta imot så store nedbørsmengder. Grønne tak i urbane strøk er et lokalt tiltak som kan redusere problemene med overvann, siden vegetasjonen kan holde igjen vann og redusere mengden overvann som havner på bakken. Takvegetasjonen gir også mat og ly til insekter, noe som virker positivt på det biologiske mangfoldet i byen. I tillegg kan grønne tak forlenge takets levetid og øke isolasjonsevnen.

 

Les mer: 

Naturhensyn

Tiltak: 

  • Informer gjester og besøkende om regler for ferdsel i naturen og hvilke hensyn man bør ta, for eksempel båndtvang, søppelhåndtering, hensyn til dyre- og planteliv, forsvarlig bålbrenning og liknende.

 

Fakta/informasjon: 

Menneskelig ferdsel i naturen må skje på en forsvarlig måte for ikke å skade naturen unødvendig, noe det kan være lurt å minne folk på ved hjelp av skilt eller plakater med hyggelige oppfordringer og forklaringer på hvorfor tiltaket er viktig. Eksempelvis kan man oppfordre til å respektere dyre- og fuglelivet i hekke- og yngletiden ved å ikke gå for nær dyrene, la dyreunger være i fred og følge båndtvangen. Man kan også opplyse om hvor det er plassert søppelbøtter og etablerte bålplasser. I noen naturområder med mange besøkende kan man også oppfordre folk til å holde seg på de etablerte stiene for å skåne plantelivet.

 

Les mer: 

Naturinformasjon

Tiltak:

  • Informer gjester og besøkende om naturverdiene i området og tiltakene som gjøres for naturmangfoldet.
  • Man kan for eksempel henge opp informasjonsplakater med dyr, fugler og planter man kan se i nærområdet, informasjon om kulturminner og/eller kart over verneområder, turstier, skiløyper, badeplasser og liknende.
  • Anleggsgartnere som planter pollinatorvennlige planter eller gjør andre tiltak for naturmangfoldet kan henge opp skilt for å informere publikum om hva som gjøres og hvorfor.

 

Fakta/informasjon: 

Skilt med naturinformasjon har til hensikt å opplyse om naturverdier for å skape naturglede, tipse om aktiviteter som kan gjøres i naturen og/eller informere om regler og oppfordre folk til å vise hensyn. Informasjonsskilt kan øke naturgleden og naturinteressen hos både barn og voksne, og de kan gjøre at folk blir mer oppmerksomme på og positivt innstilte til tiltakene som gjøres for å bedre naturmangfoldet. Hvis virksomheten har gjort noen tiltak for naturmangfold på sin egen eiendom kan morsomme og informative skilt øke oppmerksomheten rundt dette. Eksempler på slike skilt kan være «Her bor»-skilt over fuglekasser, insektshoteller, bikuber, salamanderdammer etc., informasjon om artsmangfold i blomsterenger eller en oversikt over fugler man kan se på fuglebrettet.

Relaterte saker