Unngå torvjord

Tiltak:

Unngå bruk av torvjord i bed, hager, krukker og grøntanlegg. Alternativer til torvbasert jord er for eksempel jordforbedring av eksisterende jord, kompostjord eller torvfri jord.

Fakta/informasjon:

En stor del av plantejorda som selges i sekker til privat- og proffmarkedet er laget av torvmoser (Sphagnum) som tas ut fra myrer. Dype myrer er naturtypen med størst karbonlagringsevne, og mange millioner tonn karbon er lagret i norske myrer. Dette karbonet er lagret gjennom tusenvis av år, men drenering av myr på grunn av nedbygging, nydyrking og torvuttak fører til at karbonet brytes ned og slippes ut i atmosfæren. Derfor er det et viktig klimatiltak å sørge for at myr- og torvområder ikke ødelegges. Myrer har i tillegg mange viktige økologiske funksjoner; de er levested for en rekke arter, de fungerer som viktige rasteplasser for mange trekkfugler, de har stor vannlagringskapasitet som bidrar til flomdemping og tørkemotstand, og de renser vann.

Torvuttak og drenering av myrer bidrar til store klimagassutslipp og betydelige arealinngrep som truer mangfoldet av dyr og planter som lever i myr og våtmark. Derfor har Klima- og miljødepartementet besluttet at torv i jordprodukter skal fases ut så raskt som mulig, og målet er full utfasing for det private hagemarkedet innen 2025 og for proffmarkedet innen 2030.

Profesjonelle gartnere må som regel fortsatt bruke noe torv siden det fremdeles ikke finnes tilstrekkelig med gode nok alternative vekstmedier for proffmarkedet, men også disse bør arbeide for redusert torvforbruk og utfasing. For at utfasing av torv skal være et godt miljøtiltak forutsetter det at alternativene til torv har lavere miljøpåvirkning enn torvjord. Det jobbes stadig med å finne gode alternativer til torvjord for privatmarkedet, for eksempel produkter laget av kompostjord, trefiber og biokull. Se Miljødirektoratets rapport «Utfasing av uttak og bruk av torv» (2018) for mer informasjon om miljøkonsekvenser av torvuttak, konsekvensene av utfasing og alternativer til torvjord.