Tips kategori: Innkjøp

Leie av lokaler og bygg

Tiltak

Som leietaker har dere mulighet å velge lokaler med gode miljøegenskaper og stille krav til utleieren om miljøvennlige løsninger. Følgende punkter vil det være viktig å ta hensyn til:

  • Sikre lav energibruk i bygg ved bruk av energimåling i kombinasjon med et system for løpende energioppfølging
  • Sikre energieffektiv ventilasjon, kjøling og belysning
  • Sikre godt inneklima i forhold til temperatur, luftkvalitet, dagslys, solskjerming og lydforhold
  • Følge bærekraftsstandarder som Breeam-in-use
  • Ombruk i størst mulig grad materialer og innredning som er i bygget fra før
  • Minimere innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer i bygget
  • Bruk av fleksibel innredning som gir mulighet til å tilpasse lokalene etter behov, også ved endringer i organisasjonen
  • Sørge for at det fins tilstrekkelig med sykkelparkering, ladestasjoner for el-sykler og el-biler, og at kravene til universell utforming for adkomst til bygg er ivaretatt. Om mulig, prioriter lokaler i nærheten av kollektivtrafikk.
  • For å heve og videreutvikle leieobjektets miljøstandard i leieperioden kan leietaker og utleier inngå en miljøavtale. Avtalen skal sikre et samarbeid om å bedre miljøstandarden, som økt energieffektivitet, bedre ressursutnyttelse og reduksjon av utslipp/avfall i forbindelse med eiendommens og leieobjektets drift og vedlikehold.

Mat (catering, kantine)

Tiltak

  • Etterspør bærekraftige retter fra leverandør. For eksempel plantebasert mat, økologisk mat og lokalprodusert mat basert på råvarer i sesong.
  • Det skal ikke brukes engangsartikler.
  • Fisk og sjømat skal stamme fra bærekraftige fiskerier. Unngå innkjøp av «røde» arter i WWFs sjømatguide, og velg fortrinnsvis sertifisert sjømat etter MSC-standarden (villfanget) eller ASC-standarden (oppdrett).
  • Unngå innkjøp av produkter som inneholder ikke-sertifisert palmeolje. Hvis palmeolje benyttes, skal den være sertifisert som Identity Preserved (IP) eller Segregated etter RSPO-standardene. Se Palmeoljeguiden fra Regnskogfondet for mer informasjon.
  • Leveringsemballasje skal kunne ombrukes eller materialgjenvinnes. Dette vil stimulere til sirkulærøkonomi fordi emballasjen må designes og utformes slik at ombruk eller materialgjenvinning er mulig.
  • Etterspør leverandører som har et system som bidrar til å forebygge og redusere matsvinn. Det kan for eksempel dokumenteres gjennom signert tilslutningserklæring til bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn eller annen dokumentasjon som beskriver rutiner for kartlegging, rapportering, tiltak og samarbeid i verdikjeden.
  • Etterspør leverandører med et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem (Miljøfyrtårn, ISO14001 eller EMAS)

Leverandørdialog om emballasje og merking

Tiltak

  • Gå i konstruktiv dialog med leverandører om emballasje og merking av varer som virksomheten kjøper inn. Merking kan eksempelvis være lapper eller klistremerker. Vurder hvilke miljøhensyn dere kan stille krav til, og hvilke miljøhensyn dere skal oppfordre til. Gjerne tilby å gå inn i et samarbeid der dere kan delta i workshops, testing av prototyper eller på andre måter bistå leverandør til å velge mer bærekraftig emballasje og merking.
  • Gjerne kom med konkrete forslag til emballasje og merking som kan endres, reduseres eller fjernes. Be om innspill fra medarbeidere i egen virksomhet som pakker ut varer og resirkulerer emballasje og merking. De jobber tettest på problemstillingen.
  • Mulige spørsmål til leverandør:
    • Er det gjennomført en behovsvurdering av hvilken emballasje som nødvendig? Spesielt med hensyn til risiko for skader og reduksjon i varens levetid.
    • Hvilken merking (lapper, klistremerker etc.) er egentlig nødvendig for varen? For eksempel lovpålagt merking.
    • For å håndtere varene på best mulig måte ønsker vi informasjon om anbefalt bruk, renhold, vedlikehold, reparasjon, oppgradering, redesign og avhending (ombruk, material- eller energigjenvinning)
    • Har noen av varene en miljømerking som ikke kommuniseres i dag? For eksempel Svanemerket eller Fairtrade.
    • Vi krever/oppfordrer til reduksjon av plast, og økt andel fornybar og gjenvunnet materiale
    • Vi krever/oppfordrer til at emballasje og merking enkelt skal kunne separeres for hånd i enkeltmaterialer (ren plast, ren papp etc). Disse skal det være mulig å resirkulere.

Kjøretøy

Tiltak

  • Sammenlign innkjøp av potensielle kjøretøy:
    • Utslipp av CO2 og NOx (nitrogenoksider)
    • Livssykluskostnader: Vedlikehold, reparasjoner og utskiftning av deler
    • Energiforbruk
    • Motorstøy
  • Sjekk Vegvesenets nybilvelger for å se hvordan forskjellige biler oppfyller kravene

Møbler

Tiltak

  • Prioriter brukte møbler
  • Vurder muligheten for å leie istedenfor å kjøpe
  • Still krav til design, som gjør at produktet lett lar seg renholde, vedlikeholde, reparere, oppgradere, reprodusere eller redesigne
  • Still krav om at materialene lett kan skilles fra hverandre for ombruk, material- eller energigjenvinning
  • Etterspør leverandør med et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem (Miljøfyrtårn, IS14001, EMAS)
  • Etterspør møbler som er miljømerket. For eksempel med Svanemerket, EU Ecolabel, Bra Miljöval (Sverige) eller NF Environment (Frankrike)
  • Etterspør møbler som er frie for halogenerte flammehemmere, organiske fluorstoffer og antibakterielle stoffer
  • Velg innovative løsninger som dekker behovet, fremmer sirkulær økonomi og redusere den totale klima- og miljøbelastningen
  • Sikre at trevirke som inngår i møblene kommer fra dokumenterbart bærekraftige kilder. Spør leverandøren hvor trevirket kommer fra.
    • Produkter laget av tropisk tømmer skal unngås: Teak, mahogni, wenge, eukalyptus og akasie. Se full liste her: https://www.regnskog.no/no/hva-du-kan-gjore/unnga-tropisk-tommer/tropiske-treslag

 

Fakta/informasjon

Tømmerhogst i regnskog og ødeleggelse av regnskog for å opprette tømmerplantasjer er viktige årsaker til at regnskog forsvinner. En stor andel av tømmeret som hogges i tropisk regnskog hogges ulovlig eller på en ikke-bærekraftig måte, og dette tømmeret brukes også i tre- og papirprodukter som selges til Norge. Difi sin kriterieveiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser tillater bare trevirke fra bærekraftig skogsdrift sertifisert etter PEFC- eller FSC-standardene, og tropisk tømmer tillates ikke. I følge Regnskogfondet finnes det ingen sertifiseringsordninger som er gode nok på å sertifisere tropisk tømmer. Derfor bør tømmer fra tropisk regnskog unngås.

Regnskogen kan inneholde så mye som 80 prosent av alle landlevende dyre- og plantearter og den lagrer enorme mengder karbon. Likevel skjer det fortsatt avskoging i høyt tempo, noe som er en stor trussel mot både artsmangfold, klima og urbefolkninger.

 

Les mer

Arbeidstøy

Tiltak: Forarbeid

  • Vurder medarbeidernes arbeidsoppgaver opp mot det reelle behovet for arbeidstøy
    • Kan alle ha samme type arbeidstøy eller er det noen oppgaver som krever spesiell bekledning? For eksempel på grunn av slitasje, sikkerhet eller værforhold. Vurder muligheten for å redusere mengden arbeidstøy med ekstra funksjoner (intelligente klær). Eksempler på ekstra funksjoner: Kompresjon, antibakterielle, odørkontrollerende, vind-, vann-, og skittavvisende tekstiler. Vurderingen er viktig for å velge arbeidstøy som fungerer for virksomheten over tid samtidig som tekstilene har minimal miljøbelastning. Det er nemlig etterbehandling av tekstiler som medfører de største miljøbelastningene. I praksis betyr dette et høyt forbruk av vann, energi og kjemikaler. Typiske prosesser med høy miljøbelastning er farging, impregnering og overflatebehandling.

 

Tiltak: Velge arbeidstøy

  • Hensyn til sirkulariet
    • Velg arbeidstøy med lang forventet levetid
    • Etterspør informasjon om anbefalt vask og bruk. Videreformidle til medarbeiderne.
    • Finnes det en reparasjonstjeneste for arbeidstøyet? Har leverandøren nødvendig ekstramateriell på lager over tid?
    • Still krav til designet. Formålet er at arbeidstøyet lett lar seg renholde, vedlikeholde, reparere, oppgradere, reprodusere eller redesigne. I tillegg er det viktig at materialene lett kan skilles fra hverandre for ombruk, material- eller energigjenvinning.
  • Hensyn til klima- og miljø
    • Sikre at tekstilene ikke er skadelige for mennesker og miljø. Det finnes flere relevante miljømerker for tekstiler som dere kan etterspørre hos leverandør av arbeidstøy. For eksempel Svanemerket og EU Ecolabel (ofte kalt Blomsten). De har omfattende krav til kjemiske stoffer, fargestoffer og tungmetaller.
    • Syntetisk eller naturlig fiber?
      • Syntetiske fiber kan være et godt alternativ når arbeidstøyet skal brukes i situasjoner med stor fare for slitasje. Eksempler på syntetiske fiber: polyester, elastan, polyamid, akryl, nylon og spandex. Fordelene med syntetiske fibre er at de har lavere klimagassutslipp under produksjon sammenliknet med naturmaterialer. Derimot er de laget av olje, tillegg til at de slipper ut mikroplast ved vask. Man regner med at så mye som 20-35% av all mikroplasten i havet kommer fra syntetiske tekstiler (naturvernforbundet.no).
      • Naturlige fiber kan være et godt alternativ når arbeidstøyet skal brukes i situasjoner med mindre risiko for slitasje. Eksempler på naturlige fibre: Bomull, lin, hamp, ull, silke, viskose, rayon og modal. Naturmaterialer er utslippskrevende å produsere. Det krever store mengder både vann og kjemikalier. Plagg produsert av naturfibre gjør riktignok mindre skade om de havner i naturen, og sprer heller ikke mikroplast ved bruk og vask (naturvernforbundet.no).
      • Syntetiske tekstiler laget av plast kan vaskes med en spesiell vaskepose som hindrer utslipp av mikroplast. Dette gjelder polyester, elastan, polyamid, akryl, nylon, spandex med flere. Eksempel på vaskepose: Guppyfriend washing bag.
      • Velg arbeidstøy laget av resirkulerte materialer for å redusere produksjon av nye tekstiler
  • Hensyn til sosialt ansvar
    • Velg Fairtrade-sertifisert bomull. Fairtrade sertifiserer småskaladyrking av bomull der det stilles krav til både produksjon og handel. Det betyr at bønder og arbeidere har fått bedre handelsbetingelser og råvarene er dyrket etter standarder for trygge arbeidsforhold og bærekraftig jordbruk.
      • Bekjempelse av barnearbeid og tvangsarbeid
      • Høyere og mer stabil råvarebetaling
      • I tillegg til sosialt ansvar stiller Fairtrade krav til klima- og miljø: Integrert plantevern (integrated pest management), forebygging av jorderosjon, ivaretakelse av jordkvalitet, bærekraftig bruk av vannkilder, bærekraftig avfallshåndtering, forbud mot GMO (genmodifisering), beskyttelse av biologisk mangfold, bruk av fornybar energi og redusert CO2-utslipp.

 

Tiltak: Kontinuerlig forbedring i dialog med leverandør

  • Hvordan kan leverandøren jobbe bedre  for å redusere mikroplastutslipp fra plastbaserte klær?
  • Hvilke tiltak finnes for å bekjempe miljøskader og brudd på arbeidstakerrettigheter i leverandørkjedene? Kan de forbedres?
  • Etterspør merking av forventet levetid på klær
  • Er det mulig å innfarge tekstilene allerede i spinneprosessen? Da reduseres vann- og kjemikalieforbruk i fargeprosessen.
  • Hvordan håndteres usolgte varer og returvarer? Destrueres klærne eller kan de ombrukes eller materialgjenvinnes?

 

Kilder

http://www.tekstilaksjonen.no/

https://naturvernforbundet.no/miljovennlig-tekstil/miljovennlig-klar-og-tekstiler-article39821-3638.html

https://www.fremtidensbygg.no/baerekraftig-arbeidstoy/

https://www.framtiden.no/202106227726/aktuelt/forbruk/er-en-barekraftig-tekstilindustri-mulig.html

Elektronisk utstyr (PC, skjerm, telefon etc.)

Tiltak

  • Leie eller lease varen. Dette bidrar til at virksomheten kun disponerer utstyr den trenger fordi det finnes en fastsatt returordning for utstyret. Leie/leasing gjør det også enklere å omfordele samme elektronisk utstyr slik at levetiden til hvert kan produkt forlenges.
  • Kjøp varen brukt
  • Velg varer med lang produktgaranti og garantireparasjon
  • Prioriter god batterikapasitet og et robust batteri med lang forventet levetid
  • Legg vekt på at kritiske og utskiftbare komponenter er tilgjengelige og kan erstattes
  • Etterspør leverandør med et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem (Miljøfyrtårn, ISO14001, EMAS)

 

Fakta/Informasjon

Elektriske produkter inneholder råstoffer som det finnes en begrenset mengde av. De er i tillegg svært krevende å utvinne og mange av råstoffene blir også hentet ut fra gruver i andre verdensdeler. Det er også store utslipp forbundet med utvinning av råstoffer. Om for eksempel alle i Europa hadde brukt mobilen ett år lenger, ville det tilsvart utslipp av en million fossilbiler i et helt år.

sortere.no

Ombrukt Elektronikk

Tiltak: 

Kjøp ombrukt elektronikk når det er behov for å kjøpe eller erstatte elektroniske produkter. Gjennom OmBrukt AS kan man kjøpe brukte produkter med to års garanti som er rengjort, testet og reparert med originale reservedeler.

 

Fakta/informasjon:

En overgang fra lineær til sirkulær økonomi betyr blant annet at produkter brukes så lenge som mulig, for så å repareres, forbedres og brukes om igjen. Norge er det landet i verden som kjøper og kaster mest elektronikk, og i 2019 kastet vi 26 kilo elektronikk per innbygger. Derfor vil tiltak som får nettopp elektriske apparater til å vare lenger, og som gjør reparasjon mer lønnsomt enn å kjøpe nytt, være vesentlige for å redusere utslipp, avfallsmengder og behov for nye råvarer fra elektronikkbransjen.

OmBrukt AS er eid av Stiftelsen Elektronikkbransjen, og prosjektet støttes av både kjeder, leverandører og verksteder. Tidligere har mange latt være å kjøpe brukt elektronikk fordi man har vært usikker på om produktene virker, men gjennom OmBrukt kan man kjøpe brukt elektronikk med to års garanti.

Plastomslag

Tiltak:

Slutt å sette plastomslag rundt nye bøker på biblioteket.

 

Fakta/informasjon:

Ved å unngå plastomslag rundt bøker kan et bibliotek spare store mengder plast, og på den måten redusere eget forbruk. Det kan likevel være aktuelt å sette plastomslag på bøker som er spesielt utsatt for slitasje, for miljøgevinsten ved å kutte omslaget faller bort hvis bøkene går i stykker mye fortere. Likevel viser erfaringer fra bibliotek som har testet ut dette at lånte bøker blir behandlet bra til tross for at de mangler omslag.

Les mer om hvordan Skien bibliotek har kuttet ut plast på utlånsbøker her.

 

Takk til Skien kommune for tipset!

 

Profileringsartikler  

Tiltak:

Unngå å kjøpe inn profileringsartikler som har begrenset verdi for mottaker, det vil si ting som aldri blir brukt eller som går fort i stykker grunnet dårlig kvalitet.

 

Fakta/informasjon:

Profileringsartikler med begrenset verdi bidrar til økte avfallsmengder, og produksjon av ting som aldri brukes eller går fort i stykker er unødvendig ressursbruk. Eksempler på slike artikler er T-skjorter, caps, penner, linjaler, drikkeflasker, minnepinner og liknende. Gode alternativer kan være å gi ut brukbare ting i god kvalitet, gjerne laget av resirkulert materiale, gi bort spiselige produkter og andre forbruksvarer, og å redusere mengden profileringsartikler.

 

Takk til Multiconsult for tipset!  

Nok vegetarmat

Tiltak:

Ved matservering til større grupper, sørg for at det er nok vegetarmat til alle som vil spise helt eller delvis vegetarisk, ikke bare til de som har sagt fra på forhånd om at de ønsker vegetarmat.

 

Fakta/informasjon:

Det er et økende fokus i samfunnet på vegetarmat og alternativer til kjøtt, og på arrangementer med selvbetjening av mat er det ofte mange som ønsker å spise vegetarmat selv om de ikke har meldt fra på forhånd om at de er vegetarianere. På mange arrangementer er det begrenset mengde vegetarmat, så denne er forbeholdt de som har gitt beskjed om at de ikke ønsker kjøtt. Arrangører bør ha fokus på at vegetarmaten er et godt alternativ til kjøtt for alle, og at serveringen blir mer bærekraftig om en større andel av maten er vegetarisk.

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer: 

Finanstjenester (bank, pensjon, forsikring)

Tiltak

  • Krev at banken anerkjenner miljøinnsats og prioriterer å gi lån til bedrifter med god miljøprofil
  • Vanskelig å vite hvilke banker som er best på bærekraft? Sjekk Etisk bankguide som gir en årlig rangering basert på bankenes krav, retningslinjer og policydokumenter. Guiden er laget av Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet.
  • Etterspør grønne lån, fond, obligasjoner og forsikringsprodukter. For eksempel svanemerkede investeringsfond.
  • Bytt bank dersom dere er misfornøyde med deres miljøprofil og samfunnsansvar
  • Velg en bank som har et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem (Miljøfyrtårn, ISO14001, EMAS)

 

Kunder har stor påvirkningskraft og kan bidra til å øke omstillingen til en mer bærekraftig finansbransje. Gå gjerne i tettere dialog med banken for å ta informerte valg. Det er viktig å vise at kunder er opptatt av transparens i finansbransjens arbeid med å bli mer bærekraftig. Nedenfor finner dere en detaljert liste med aktuelle tema og spørsmål som dere kan velge fra:

 

  • Etterspør informasjon om strategi og drift
    • Klima- og miljøpolicy, evt. bærekraftspolicy
    • Hvordan scorer banken selv på kravene som den stiller til andre selskap gjennom investering og utlån?
    • Hvordan har banken brukt sin stemmerett i generalforsamlinger til selskaper de investerer i? Er det samsvar mellom bankens styringsdokumenter og hvordan det stemmes i praksis?
    • Hva er bankens plan og fremdrift for å flytte investeringer fra prosjekter innen fossil energiutvinning og -produksjon (olje, kull, gass) til prosjekter som baserer seg på fornybare energikilder (eksempel: sol, vind, vann)?
    • Følger banken standarder knyttet til vannkraft og produksjon av bioenergi? Aktuelle standarder: Prinsippene til Roundtable on Sustainable Biomaterials og prinsippene til World Commission on Dams.
    • Hvordan følger banken aktivt opp internasjonale avtaler og konvensjoner som er inngått for å stoppe global oppvarming?
    • Fremmer banken likestilling ved å tilby alle sine ansatte målrettet faglig utvikling? Har kvinner og menn lik adgang til toppledelsen? Praktiserer banken lik lønn for likt arbeid?
    • Hvordan sikrer banken åpenhet rundt arbeidet med menneskerettighetsspørsmål? Er banken forpliktet til å følge viktige etiske og miljømessige konvensjoner, normer og standarder?

 

  • Etterspør mer spesifikk informasjon om bankens investeringer og utlån
    • Hvilke selskaper, industrier og land har banken en relasjon til i form av investeringer eller utlån?
    • Hvordan måler og rapporterer banken klimaavtrykket til sine investeringer?

 

  • Hvilke krav stiller banken til selskaper i forbindelse med investering eller utlån?
    • Banken bør ikke finansierer selskaper som representere store klimagassutslipp. Eksempel: Kullkraft og oljesand.
    • Hvordan arbeider banken for å sikre arbeidstakerrettigheter? Følger banken ILOs kjernekonvensjoner (internasjonalt anerkjent regelverk)?
    • Hvordan sikrer banken at finansering av selskaper og prosjekter ikke bidrar til å redusere naturmangfold (naturtyper, økosystemer og enkeltarter)?
      • Dette er spesielt viktig dersom banken finansierer bransjer som skogbruk, landbruk, fiskeri eller olje- og gass. Banken bør forplikte seg til å bevare økosystemer, naturlige livsmiljøer og plante- og dyrearter. En rekke standarder og prinsipper som bankene bør følge eksisterer allerede. For eksempel FSCs standard om bevaring av urskog, FNs konvensjon om biologisk mangfold og Verdens naturvernunions (IUCN) internasjonale rødliste over utrydningstruede dyrearter.
    • Dersom banken har investeringer eller tilbyr utlån til selskaper i jordbruksnæringen: Hvordan tar banken ansvar for at jordbruket påvirker lokalsamfunnet, miljø og klima?
    • Dersom banken har investeringer eller tilbyr utlån til selskaper innen tømmerhogst:
      • Har banken forpliktet seg til å følge sertifiseringsordninger og retningslinjer for investeringer i sårbare skogsområder? Dette gjelder også finansering av selskaper innen tømmerdrift, papirproduksjon, møbelindustri, kvegdrift, produksjon av palmeolje, gruvevirksomhet og olje- og gassutvinning.
      • Har banken policydokumenter som forplikter til å ikke finansiere prosjekter som rammer urbefolkningen i skogområder?
    • Dersom banken har investeringer eller tilbyr utlån til selskaper innen gruvedrift:
      • Har banken en policy som inneholder krav om at gruveselskapene skal respektere landrettighetene til lokalbefolkningen, at driften i størst mulig grad skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte og at grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter blir respektert? Ulike kompensasjonsordninger bør også være på plass, for eksempel i forbindelse med ulykker.
      • Stiller banken krav om at gruveselskapene må respektere urbefolkningene i området, følge lokale lover, minimere utslipp og avfallsmengder, forebygge korrupsjon og ikke være delaktige i bruk av skatteparadiser for å slippe skatt?
    • Dersom banken finansierer selskaper innen olje og gass:
      • Krever banken at selskapene er mest mulig miljøvennlig og at grunnleggende rettigheter respekteres? Er selskapene forpliktet til åpenhet og skattebetaling i landene hvor selskapene er lokalisert? Stilles det tydelige krav til forebygging av utslipp og ulykker?
    • Hvilke likestillingskrav stiller banken til selskaper de investerer i eller låner ut penger til?
      • Tilbys alle ansatte i selskapene målrettet faglig utvikling? Har kvinner og menn lik adgang til toppledelsen? Praktiserer selskapene lik lønn for likt arbeid? Har selskapene nulltoleranse for alle former for kjønnsdiskriminering med hensyn til ansettelse og yrke, inkludert verbal, fysisk og seksuell trakassering?
    • Stiller banken minimumskrav til selskaper om å respektere menneskerettighetene, og at det tas spesielt hensyn til grupper av mennesker som kan være spesielt sårbare for overgrep som barn, kvinner og urbefolkninger?
    • Stiller banken krav om at selskaper og prosjekter det investeres i aktivt kontrollerer at også underleverandører og andre samarbeidspartnere overholder og respekterer menneskerettighetene? Er det etablert varslingsordninger slik at mistanker om brudd kan undersøkes?
    • Analyserer banken hvordan investeringer i ulike bransjer, land og selskaper påvirker menneskerettighetene?

 

Fakta/informasjon

Banker og finansinstitusjoner har stor påvirkningskraft fordi de velger hvilke selskaper de gir lån og i hvilke selskaper de investerer egne og kundenes penger. Dermed har banker og finansinstitusjoner makt til å bidra til grønn omstilling hos alle bransjer gjennom å flytte kapital til grønne løsninger og bort fra miljøskadelige prosjekter. Som kunde av en bank kan man derfor kreve at banken tar samfunnsansvar, og har en tydelig miljøpolicy. Denne bør referere til bankens utlåns- og investeringsvirksomhet, og ikke bare bankens egne direkte miljøpåvirkninger. Bankene bør oppfordres til å innføre bærekraftskriterier i beslutningsmodellene sine, og å vektlegge disse like mye som de tradisjonelle finansielle kriteriene (betalingsevne og kvalitet på sikkerhet). Miljøfyrtårnsertifiserte banker skal ha rutiner for å ivareta miljøaspektene rundt bankens investeringer, så hvorvidt en bank er sertifisert eller ikke kan inngå i vurderingen av bank.

 

Kilde: etiskbankguide.no utviklet av Framtiden i våre hender og Forbrukerrrådet

 

Les mer

Etisk bankguide

Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv (EY, 2019)

Salg av egne brukte merker

Tiltak:

Innfør bruktsalg av egne merker i butikken. Kunder kan pante varer de ikke bruker lenger, som deretter kan selges videre på bruktmarked i butikken til reduserte priser.

 

Fakta/informasjon:

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, kjøpe brukte varer, og å ta vare på det man har.

 

Takk til Repairable for tipset!  

Valg av dekk

Tiltak:

  • Ved innkjøp av nye dekk, velg dekk med lav rullemotstand, lang levetid og mest mulig miljøvennlige materialer.

 

Fakta/informasjon:

Dekk står for 20-30% av det samlede drivstofforbruket til et kjøretøy. Det er særlig dekkenes rullemotstand som påvirker drivstofforbruket, så valg av moderne dekk med lav rullemotstand reduserer drivstoffkostnadene og sparer miljøet. I tillegg kan nyere dekk ha bedre våtgrep og lavere støynivå, noe som øker trafikksikkerheten og reduserer støyplager.

Dekkmerkeforskriften fra 2012 pålegger alle som selger og stiller ut nye dekk obligatorisk merking av dekkenes rullemotstand, våtgrep og støy. Dette er for å oppmuntre kjøperen til å velge mest mulig miljøvennlige, trafikksikre og støysvake dekk.

 

Les mer:

Digitale læreverk

Tiltak:

  • Kjøp digitale læreverk for å redusere innkjøpet av bøker og mengden kopierte hefter og ark.

 

Fakta/informasjon:

Flere forlag utgir digitale, brukervennlige lærebøker. Det er mange fordeler med digitale læreverk i tillegg til at man sparer papir, for eksempel at man alltid kan oppdatere til nyeste utgave, elevene kan notere og markere i teksten, man har alle bøkene samlet digitalt, og man kan spille av lyd og videoressurser tilknyttet læreverket.

 

Les mer:

Kjøttfri dag i elevkantine

Tiltak:

  • Ha en kjøttfri dag i uka i elevkantinen, og sørg for gode vegetartilbud hver dag.
  • Server kjøttfrie og kjøttreduserte middager jevnlig på folkehøgskoler og internatskoler.

 

Fakta/informasjon:

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer:

Bærekraftig mat på skolekjøkken

Tiltak:

  • Bruk bærekraftige råvarer i faget mat og helse.
  • Lær elevene å lage bærekraftig mat som vegetarmat, mat med lokalproduserte råvarer i sesong, bærekraftig sjømat og mat basert på rester.
  • Inkluder miljøtemaer som råvarenes opprinnelse og matsvinnreduksjon i undervisningen.

 

Fakta/informasjon:

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Av miljømessige, etiske og økonomiske grunner er det derfor essensielt at vi reduserer matsvinnet.

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer:

Kjøtt som tilleggsingrediens

Tiltak:

  • Bruk kjøtt mer som et «krydder» eller tilleggsingrediens framfor å ha kjøtt som hovedingrediens i matrettene.

 

Fakta/informasjon:

Å kutte ut kjøtt helt er ikke den eneste måten man kan redusere kjøttforbruket på. Hvis man kan utvikle flere matretter med færre gram kjøtt per porsjon kan dette også redusere klimagassutslippene fra matindustrien betraktelig.

Å redusere kjøttforbruket er ønskelig med tanke på klimaet, og reduksjon av mengden rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt i kostholdet er også i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Kjøttproduksjon har høyere CO2-utslipp og krever mer vann og større arealer enn grønnsaksproduksjon, så derfor vil en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold være positivt for miljøet.

 

Les mer:

Krav til leverandører i byggebransjen

Tiltak:

  • Still krav om at alle nye leverandører må være miljøsertifiserte
  • Still krav til leverandører om bruk av miljøvennlig og minimal emballasje, og spør om færre og større leveringer.
  • Still krav til leverandører om at de skal fremheve miljøvennlige produkter og sørge for at disse er lett tilgjengelige.

 

Fakta/informasjon:

Større aktører har gode muligheter til å stille miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester fra underleverandører, og på den måten bidra til at flere virksomheter tar miljøansvar. Miljøsertifiserte leverandører kan for eksempel være sertifisert etter ISO14001, EMAS eller Miljøfyrtårn. Miljøvennlige produkter kan være sertifisert med ulike merkeordninger, for eksempel Svanen, Bra Miljöval, EU-blomsten, FSC, PEFC, Rain Forest Alliance, Enova Anbefaler eller andre merkeordninger. Man kan også stille krav om at leverandøren velger lite eller miljøvennlig emballasje, og at de samkjører leveransene sine.

 

Les mer:

  • 1
  • 2