Tips kategori: Innkjøp

Bevisste valg av kjøtt

Tiltak:

Vær bevisst på opphavet og produksjonsmetoden til kjøttet som serveres. Prioriter for eksempel:

  • God dyrevelferd
  • Økologisk kjøtt
  • Viltkjøtt
  • Kjøtt produsert med bærekraftig fôr som ikke konkurrerer med menneskemat (gårdsbruk med seterdrift, dyr på utmarksbeite, fôr fra områder som ikke egner seg til å dyrke menneskemat)
  • Norsk kjøtt fremfor importert
  • Underutnyttet kjøtt

 

Fakta/informasjon:

Lavere kjøttforbruk gir rom for mindre intensiv produksjon av kjøtt, på et mer bærekraftig ressursgrunnlag og med bedre dyrevelferd. I tillegg til å redusere totalforbruket av kjøtt, bør man derfor prioritere kjøtt som er produsert på en bærekraftig måte.

Det er ingen standard merkeordninger for bærekraftig kjøttproduksjon, og hva som er mest bærekraftig kommer an på hva man vektlegger og hvor produksjonen skjer.

 

Les mer: 

Miljøfyrtårns faktaark om bærekraftig mat

Økologisk mat

Tiltak:

  • Server mer økologisk mat, og bruk flere økologiske råvarer i matlagingen.
  • Gå i dialog med leverandørene og etterspør økologiske produkter.
  • Lag mest mulig mat fra bunnen – økologiske råvarer til en grei pris er lettere å få tak i enn halvfabrikata.

 

Fakta/informasjon:

Økologisk landbruk tar vare på jordkvalitet, jordstruktur og biologisk mangfold i jordbruket, og prioriterer lokale ressurser. Det økologiske landbruket bidrar også til å utvikle nye metoder for å gjøre landbruket generelt mer bærekraftig og mangfoldig.

Stabil etterspørsel etter økologiske produkter gir forutsigbarhet for produsentene av økologisk mat. Virksomheter som konsekvent etterspør økologiske produkter kan bidra til at produsentene får denne forutsigbarheten.

 

Les mer: 

Miljøfyrtårns faktaark om bærekraftig mat

Lokale råvarer

Tiltak:

  • Prioriter mat som er produsert og bearbeidet i Norge. Kjøp gjerne direkte fra lokale produsenter i nærområdet.
  • Unngå mat som er fraktet med fly.
  • Bruk mer grønnsaker og kornsorter som det er mulig å dyrke i Norge for å bidra til økt etterspørsel av norske, plantebaserte råvarer. Eksempler: Havre, bygg, rotgrønnsaker, poteter, kålvekster og frukt i sesong.
  • Vær bevisst på opphav og produksjonsvilkår til langtransportert mat.

 

Fakta/informasjon:

Innkjøp av kortreist mat støtter lokale produsenter og arbeidsplasser. Å etterspørre mer grønnsaker og korn som det er mulig å produsere i Norge kan bidra til å øke etterspørselen etter norskprodusert korn og grønt, noe som er viktig for selvforsyning og bærekraftig matproduksjon i Norge. Grønnsaker dyrket på friland i Norge, som poteter, rotgrønnsaker, løk og kålvekster, er også noe av det mest klimavennlige vi kan spise.

Et vanlig argument for kortreist mat, er at man reduserer transportutslippene ved å unngå mat som må transporteres langt. Transport utgjør ikke mer enn omtrent 6 % av de totale klimagassutslippene knyttet til matproduksjon globalt, så hva slags mat man velger har mye mer å si for klimaet enn hvor langt den har blitt fraktet. Ved å velge lokalprodusert mat unngår man likevel å kjøpe importert mat som kan ha store miljøutfordringer i andre land. Det er også i tråd med FNs mål om å sikre matproduksjon på lokale ressurser.

 

Les mer: 

Miljøfyrtårns faktaark om bærekraftig mat

Arbeidstøy og interiørtekstiler: Kontinuerlig forbedring i dialog med leverandør

  • Hvordan kan leverandøren jobbe bedre for å redusere mikroplastutslipp fra plastbaserte klær? Plastbaserte klær er syntetiske tekstiler, ofte polyester eller polyamid.
  • Hvilke tiltak finnes for å bekjempe miljøskader og brudd på arbeidstakerrettigheter i leverandørkjedene? Kan de forbedres?
  • Etterspør merking av forventet levetid på klær
  • Er det mulig å innfarge tekstilene allerede i spinneprosessen? Da reduseres vann- og kjemikalieforbruk i fargeprosessen.
  • Hvordan håndteres usolgte varer og returvarer? Destrueres klærne eller kan de ombrukes eller materialgjenvinnes?

Tiltak for virksomheter som selger klær, sko eller interiørtekstiler

Tiltak

  • Virksomheten bør sette et mål om null overskuddslager.

Bakgrunn

EU-kommisjonen lanserte en strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler i mars 2022 som del av pakken om sirkulærøkonomi. Pakken skal bidra til at EU blir karbonnøytrale innen 2050. Tekstilstrategien setter retning og rammer for hvordan fremtidens produksjon og forbruk av tekstiler skal være i EU og EØS, inkludert Norge.

Et av hovedtiltakene i tekstilstrategien er å forhindre at usolgte/returnerte tekstiler kastes og destrueres. EU-kommisjonen foreslår en plikt for store selskaper om å offentliggjøre antall tekstiler de kaster og hvordan tekstilene håndteres som avfall. Kommisjonen vurderer å forby destruering av usolgte og returnerte tekstiler. De oppmuntrer også til å tilpasse produksjonen til etterspørselen.

Kilde: https://environment.ec.europa.eu/publications/textiles-strategy_en

Tiltak

  • Innfør bruktsalg av egne merker i butikken. Kunder kan pante varer de ikke bruker lenger, som deretter kan selges videre på bruktmarked i butikken til reduserte priser.

Bakgrunn

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, kjøpe brukte varer, og å ta vare på det man har.

Takk til Repairable for tipset!

Tiltak

  • Virksomheten bør ha et system for sporbarhet i leverandørkjeden og være kjent med produksjonsmetodene og arbeidsforhold.
  • Virksomheten burde se til OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. 6-trinns metoden for aktsomhetsvurdering/aktsomhetsvurderingsprosessen og støttetiltak gir en innføring i arbeid med bærekraft i leverandørkjeden. Hele veien fra forankring av ansvarlighet til gjenoppretting og erstatning av skader.

 

Tiltak

  • Tilby vedlikeholdsinformasjon om plagget/skoene i kjøpsøyeblikket.
  • Sørg for god opplæring av medarbeiderne så de kan gi riktig informasjon, og sørg for at de har tid til å gi kundene denne informasjonen muntlig.

Bakgrunn

Noen klær og sko krever en spesiell type vask eller bør vedlikeholdes på en spesiell måte for at produktet skal vare lenger. Selger bør gi denne informasjonen muntlig ved salg av slike plagg. Dette vil tvinge forbrukerne til å lære mer om vedlikehold, det vil gi butikken en sterkere faglig posisjon og det vil redusere sjansen for at produkter blir ødelagt og kastet. Lappen inne i plagget er redusert til svært lite informasjon, som forbrukerne sjelden leser.

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og å ta vare på det man har.

Takk til Repairable for tipset!  

 

Tiltak

  • Informer kunder om at de kan komme tilbake om de trenger vedlikehold, stell eller reparasjoner av klær.
  • Tilby tilpasning av klær til kunden slik at de passer bedre.

Bakgrunn

Passer klærne godt bruker vi de lengre og tar bedre vare på dem. Det legger opp til at plagget tillegges mer verdi enn bare prisen. Butikken kan om de vil tilby rabatter på reparasjon og tilpasning av produkter kjøpt i butikken eller fastpris slik det er lettere tilgjengelig for forbruker.

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og å ta vare på det man har.

Takk til Repairable for tipset!

Arbeidstøy og interiørtekstiler: Bruk og reparasjon

Tiltak

  • Inngå reparasjonsavtale med leverandør. Dere kan også stille krav om at leverandører skal tilby reparasjon i forbindelse med innkjøpet.
  • Sette krav til miljøhåndtering ved bruk av leverandøravtaler med renseri og vaskeri.

Kilde: Framtiden i våre hender

  • Reparer ødelagt arbeidstøy og interiørtekstiler fremfor å kjøpe nytt
  • Gjør det mulig for ansatte å få reparert private klær og sko via arbeidsplassen. For eksempel ved å ha rabattavtaler med lokale skreddere og skomakere. Undersøk om de også kan hente/levere klær og sko direkte på arbeidsplassen.

Informasjon

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe færre tekstiler, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og ta vare på det man har. Noen leverandører av arbeidstøy tilbyr reparasjonsmuligheter på klærne og/eller leie av arbeidstøy inkludert vask og reparasjon, og slike løsninger kan på sikt bidra til å redusere klesforbruket. Det finnes også bedrifter som inngår avtaler med virksomheter om å hente ødelagt tøy på arbeidsplassen, reparere det og levere det tilbake.

Les mer

Arbeidstøy og interiørtekstiler: Innkjøp

Tiltak

  • Ved inngåelse av nye kontrakter anbefales virksomheten å se til EUs kriterieforsalg til anskaffelser, og finne tips til hvilke krav som kan stilles til kjøp av tekstiler. Det finnes også tips til hvilke krav man kan stille til tekstilens robusthet under “Sirkulær økonomi” og “Robuste tekstiler” i kriterieveiviseren til DFØ her.

 

  • Ved innkjøp av tekstiler i ull, lin og bomull (naturfiber)3: Etterspør tekstilfiber som er ubleket. Naturfiber har som regel lyse toner av grått og grågult. Både klær, garn og stoff blekes ofte før de selges som hvite eller fargede. Denne prosessen medfører miljøbelastninger og svekkelse av fibrene.

 

  • Still krav til miljømerkede tekstiler i innkjøp4. F.eks. Svanemerket, GOTS, EU-blomsten og IVN Naturtekstil.

 

  • Kjøp færre og bedre syntetiske klær3. Syntetiske klær er laget av plast, hovedsakelig polyester og polyamid. Det betyr at klærne «loer» mikroplast ved bruk og vask. Alle klær vi kjøper, spesielt de syntetiske, bør ha høy teknisk kvalitet og være laget for lang levetid. Der det er mulig, velg andre materialer enn syntetiske eller med en mindre %-andel syntetisk.OBS: En blanding som brukes mye i institusjoner er bomull/polyester3. Uniformer og institusjonssengetøy er som regel i 65% / 35% eller 50% / 50%. Dette bidrar til en mer økonomisk vask. Sengetøyet blir lettere, sterkere og tørker raskere. Fordi begge er sterke fiber som tåler godt hard vask, er dette en ok blanding.

 

  • Ved behov for tekstiler som lukter lite i bruk: Velg tekstiler som naturlig lukter lite i bruk (f.eks. ull, lin og bomull) fremfor syntetiske tekstiler (f.eks. polyester og polyamid) som har gått gjennom antibakteriell behandling.

 

  • Ved innkjøp av tekstiler i bomull, kan dere vurdere Fairtrade-sertifisert bomull.
    • Fairtrade sertifiserer småskaladyrking av bomull der det stilles krav til både produksjon og handel. Det betyr at bønder og arbeidere har fått bedre handelsbetingelser og råvarene er dyrket etter standarder for trygge arbeidsforhold og bærekraftig jordbruk.
      • Bekjempelse av barnearbeid og tvangsarbeid
      • Høyere og mer stabil råvarebetaling
      • I tillegg til sosialt ansvar stiller Fairtrade krav til klima- og miljø: Integrert plantevern (integrated pest management), forebygging av jorderosjon, ivaretakelse av jordkvalitet, bærekraftig bruk av vannkilder, bærekraftig avfallshåndtering, forbud mot GMO (genmodifisering), beskyttelse av biologisk mangfold, bruk av fornybar energi og redusert CO2-utslipp.
  • Når det er mulig: Unngå tekstiler som er behandlet med flammehemmere. Utnytt heller egenskapene til ulike tekstiler. Tette og tunge tekstiler som ull, modifisert akryl og polyester er mindre antennelige enn tynne og luftige tekstiler som bomull og akryl. Ull er det tryggeste valget ettersom det både er sent til å antenne og ikke smelter.

 

  • Bestilling av profilartikler: Vurder det reelle behovet. Ikke bestill mer enn nødvendig. Velg klær uten årstall og andre kjennetegn som gjør at de lettere kan brukes på nytt på arrangement i ettertid.

 

  • Ta i bruk Møbelfakta3: Dette er en frivilling merkeordning for tekstiler som møbelbransjen bruker. Tekstilene må tilfredsstille krav til slitestyrke, nupping, fargeekthet mot lys, fargeekthet mot gnidning og brennbarhet. Kravene varierer i sammenheng med tenkt bruksområde, for eksempel offentlig miljø/hard bruk. Mange av de større og ledende norske møbelprodusentene er medlemmer. Møbelfakta gir verdifull informasjon om forventet levetid til produktene.

 

  • Husk at miljøinformasjonsloven gir oss alle rett til å få svar på hvilke gifter produkter inneholder og hvordan de kan påvirke oss og miljøet5. Spørsmålet må rettes skriftlig og svar skal komme innen 30 dager; om det er veldig komplisert er fristen 60 dager. Loven gjelder også for importerte varer. Hensikten er at vi alle skal kunne verne miljøet, og verne oss selv mot helseskade.

 

Fakta/informasjon

Kjemikalier reguleres nasjonalt og internasjonalt og forbedres gradvis med hensyn til miljø og helse. Likevel er tekstiler en av produktgruppene det er størst risiko for å finne miljøgifter, ifølge Miljødirektoratet1. En del kjemikalier vaskes ut under produksjonsprosessen og forurenser miljøet på produksjonsstedet2. Andre kjemikalier sitter igjen i tekstilene og medfører eksponering ved bruk, både ved hudkontakt og gjennom luft og husstøv. Ifølge European Chemicals Agency (ECHA) er det blant annet funnet perfluorerte stoff (PFAS) og bromerte flammehemmere (BFH) i tekstiler. Disse kan være kreftfremkallende, gi nedsatt fruktbarhet og fosterskader. En kartlegging gjennomført av Mepex på vegne av Miljødirektoratet viser at tekstiler laget av plast (polyester, polyamid og akryl) kan inneholde miljøgiftene perfluorerte stoffer (PFASer), tungmetaller, bromerte flammehemmere (BFH) og ftalater1.

Antibakeriell behandling tar i bruk ulike typer kjemikalier som sølvsalt, nanosølv og triklosan3. Kjemikaliene er skadelige for livet i elver, innsjøer og havet når de vaskes ut.

Når det gjelder møbelstoffer, gardiner o.l. er plasttypen polysturen (PS) mest aktuell, og kan inneholde miljøgifter som perfluorerte stoffer (PFAS) og bromerte flammehemmere. Kjemikaliebruk i tekstilproduksjon kan dermed utgjøre en risiko for både forbrukere, arbeidstakere som håndterer tekstiler og miljøet.

 

Kilder

1 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/april-2021/norske-landbaserte-kilder-til-mikroplast/

2 https://www.regjeringen.no/contentassets/f6c799ac7c474e5b8f561d1e72d474da/t-1573n.pdf

3 Kilde: Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettstelt: Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning» (2019)

4 Framtiden i våre hender

5 Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettkledd: Velkledd med lite miljøbelastning» (2020)

Arbeidstøy og interiørtekstiler: Forberedelser til innkjøp

Tiltak: Gjennomfør behovsvurdering

Gjennomfør en behovsvurdering før innkjøp av arbeidstøy og interiørtekstiler.

  • Har vi tekstiler fra før av som kan ombrukes?
  • Er det mulig å inngå leieavtale istedenfor å kjøpe, slik at arbeidstøy og interiørtekstiler kan byttes ut når behovet endres?
  • Hvor mye må kjøpes inn?
    • Husk at ingen fiber som brukes til å lage klær er «miljøvennlige»4. All produksjon av klær belaster miljøet. Fibrene utgjør ikke mer enn 15% (i snitt) av klimabelastningen i produksjon av klær. Forskjellen er ikke såpass stor at den gjør store utslag i regnestykket. Det viktigste vi kan gjøre er å bruke fiber – og alle andre råvarer – til det de virkelig passer til. Da får vi klær som varer, og lavere miljøbelastning. Tekstiler laget av f.eks. bomull og polyester har ulike egenskaper.
  • Vurder medarbeidernes arbeidsoppgaver opp mot det reelle behovet for arbeidstøy. Hvilke egenskaper må tekstilene ha?
    • Kan alle ha samme type arbeidstøy eller er det noen oppgaver som krever spesiell bekledning? For eksempel på grunn av slitasje, sikkerhet eller værforhold. Vurder muligheten for å redusere mengden arbeidstøy med ekstra funksjoner som har vært gjennom etterbehandlinger (intelligente klær/teknisk tøy). Det er ofte våtprosesser som krever vann, energi og kjemikalier3. Eksempler på ekstra funksjoner: Kompresjon, antibakterielle, odørkontrollerende, vind-, vann-, og skittavvisende tekstiler. Vurderingen er viktig for å velge arbeidstøy som fungerer for virksomheten over tid samtidig som tekstilene har minimal miljøbelastning.

Bakgrunn

Kjemikalier reguleres nasjonalt og internasjonalt og forbedres gradvis med hensyn til miljø og helse. Likevel er tekstiler en av produktgruppene det er størst risiko for å finne miljøgifter, ifølge Miljødirektoratet1. En del kjemikalier vaskes ut under produksjonsprosessen og forurenser miljøet på produksjonsstedet2. Andre kjemikalier sitter igjen i tekstilene og medfører eksponering ved bruk, både ved hudkontakt og gjennom luft og husstøv. Ifølge European Chemicals Agency (ECHA) er det blant annet funnet perfluorerte stoff (PFAS) og bromerte flammehemmere (BFH) i tekstiler. Disse kan være kreftfremkallende, gi nedsatt fruktbarhet og fosterskader. En kartlegging gjennomført av Mepex på vegne av Miljødirektoratet viser at tekstiler laget av plast (polyester, polyamid og akryl) kan inneholde miljøgiftene perfluorerte stoffer (PFASer), tungmetaller, bromerte flammehemmere (BFH) og ftalater1.

Treningstøy og annet tøy som behandles mot lukt: Antibakeriell behandling tar i bruk ulike typer kjemikalier som sølvsalt, nanosølv og triklosan3. Kjemikaliene er skadelige for livet i elver, innsjøer og havet når de vaskes ut.

Når det gjelder møbelstoffer, gardiner o.l. er plasttypen polysturen (PS) mest aktuell, og kan inneholde miljøgifter som perfluorerte stoffer (PFAS) og bromerte flammehemmere. Kjemikaliebruk i tekstilproduksjon kan dermed utgjøre en risiko for både forbrukere, arbeidstakere som håndterer tekstiler og miljøet.

Kilder

1 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/april-2021/norske-landbaserte-kilder-til-mikroplast/

2 https://www.regjeringen.no/contentassets/f6c799ac7c474e5b8f561d1e72d474da/t-1573n.pdf

3 Kilde: Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettstelt: Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning» (2019)

4  Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettkledd: Velkledd med lite miljøbelastning» (2020)

 

Tiltak: Systematiser innkjøpene

  • Kartlegg hvor mye tekstiler som kjøpes inn, og hvor mye av det som brukes på nytt
  • Sett mål for ombruk og reparasjon. For eksempel mål om at en andel av innkjøp skal være miljømerket med Svanemerket, GOTS, EU Ecolabel (EU-Blomsten) eller IVN Naturtextil.

Kilde: Framtiden i våre hender

Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter kan opprette egne indikatorer ved hjelp av sin konsulent. Det er nyttig for å følge med på om målene nås.

 

Tiltak: Code of Conduct

Virksomheten burde som et minimum ha Code of Conduct forankret i ledelsen som også ivaretar forventninger til underleverandører (Supplier Code of Conduct). En Code of Conduct er en prinsipperklæring som redegjør for virksomhetens verdier, retningslinjer og prinsipper. I tillegg inneholder Code of Conduct egne forpliktelser, for eksempel til nasjonale og internasjonale lover og avtaler. Supplier Code of Conduct vil i tillegg inneholde krav og forventinger til underleverandørens forpliktelser.

  • Code of Conduct burde som minimum inneholde erklæring om ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner.
  • Code of Conduct burde inneholde en forpliktelse til å jobbe for å oppnå nasjonale og internasjonale klimamål.
  • Virksomheten burde, gjennom sin Code of Conduct, minimum stille krav til sine underleverandører om at de selv skal ha Code of Conduct forankret i ledelsen.

Innmatbaserte retter i kantine

Tiltak:

Ha en dag i uka der det bare servers innmatsbaserte retter i tillegg til vegetarmat, og sørg for et regelmessig godt tilbud av innmatsbaserte retter.

 

Fakta:

Dette tiltaket er inspirert av kantinene som har en kjøttfri dag i uka, og kan brukes som supplement eller erstatning for kjøttfrie dager. Norge kunne produsert 15-20 % færre dyr og metta like mange, om vi hadde spist hele dyret. Det ville kunne gitt betydelige miljøgevinster. I Sverige har økt bruk av hele dyret blitt en del av regjeringens matsvinn- og miljøarbeid.

Bruken av innmat har lange tradisjoner i Norge, men de siste tiårene har bruken gått mye ned. Nå er bruk av hele dyret aktuelt igjen, ikke minst for at matproduksjonen skal beslaglegge mindre ressurser, men mange opplever innmat som lite tilgjengelig. Særlig den yngre generasjonen har lite kjennskap til hvordan innmatsbaserte retter smaker eller lages. Kantiner, med fagfolk som er gode på matlaging, kan gi et betydelig bidrag med å gi både yngre og eldre folk gode erfaringer med innmat. Og kanskje er det ikke så skummelt med lasagne med lungemos i stedet for kjøttdeig, eller pannekaker og puddinger med blod i, som folk skulle tro?

 

Kilder/les mer: 

 

Takk til Green House for tipset! 

Bruk underutnyttede matressurser

Tiltak: 

Øk andelen underutnyttede matressurser som blir servert.

 

Fakta: 

Når ei verpehøne er ferdig med å legge egg, kan kjøttet brukes til mat, men de færreste norske verpehøner blir solgt som mat i dag. Det samme gjelder kjøttet til hanekillinger, som er et biprodukt av geitemelk. I stedet for at 3 millioner høner og 30 000 geitekillinger skal bli destruert, kan de bli til mat. Det vil gi gode klima- og miljøgevinster, og det vil også kunne gi økonomiske gevinster.

Det samme gjelder innmat fra alle typer slaktedyr, og til dels margbein, hoder, skanker og haler. De siste tiårene har forbruket av disse delene av dyret blitt stadig mindre. Norge kunne produsert 15-20 % færre husdyr og metta like mange, hvis vi hadde spist hele dyret.

Det er også alltid en andel av grønnsakene og fruktene fra gården som er litt snåle, små eller store, som ikke er pene nok til å komme inn i butikken, men som er like sunne og gode. En del av de utsorterte råvarene går til matindustri, men mye ender som dyrefôr, og av og til ser bonden seg nødt til å pløye avlingene ned. Større deler kan bli spist dersom flere etterspør de snåle grønnsakene, for eksempel ved å lage en avtale med et lokalt grøntpakkeri.

 

Kilder/les mer: 

 

Takk til Green House for tipset! 

Kaffe: Innkjøp og håndtering

Tiltak

Sørg for en mest mulig miljøvennlig kaffekultur på arbeidsplassen. Aktuelle tiltak kan være:

  • Kjøp kaffe som er miljømerket. Eksempler på anerkjente merker er Fairtrade, Ø-merket/Debio/KRAV, Rainforest Alliance Certified, UTZ Certified.
  • Ikke tilbered mer kaffe enn dere klarer å drikke opp.
  • Bruk flergangskopper, og oppfordre gjerne til å bruke samme kopp flere ganger.
  • Gjenbruk kaffegruten: samarbeid med andre bedrifter som samler inn og gjenbruker kaffegrut, lag kompost på arbeidsplassen, eller la interesserte ansatte som komposterer hjemme ta med kaffegruten hjem.
  • Har dere kaffekapsler? Samle brukte kapsler i egne poser, og returner dem til leverandøren som kan gjenvinne dem.
  • Oppbevar kaffen riktig så kvaliteten bevares.
  • Bruk kafferester til å lage isbiter, bruke i matlaging eller lage kaffesirup.
  • Velg kaffemaskiner med lavt energiforbruk.

 

Fakta/informasjon

Norge er i verdenstoppen på forbruk av kaffe per person, og en stor andel av kaffen drikkes på arbeidsplassen. På grunn av det store volumet, medfører kaffedrikking en stor miljøbelastning fra både emballasjen, energi- og vannforbruket i kaffelagingen, men aller mest fra dyrkingen og produksjonen.

I Sverige har de kommet frem til at hver person lar 300 kopper kaffe gå til spille hvert eneste år, noe som tilsvarer omtrent 300 millioner kaffe årlig. Det er ingen grunn til å tro at vi i Norge har mindre kaffesvinn.

 

Les mer

Må vi drikke sur kaffe for miljøet? – Miljøfyrtårn

Norsk kaffeinformasjon

Soya

Tiltak: 

Reduser forbruket av soya til produksjon av egne produkter. Still krav om at all soya som brukes i produksjonen skal være sertifisert gjennom en ordning som stiller krav om null avskoging, det vil si enten ProTerra eller Roundtable on Responsible Soy (RTRS).

 

Bakgrunn:

Soyaplantasjer beslaglegger enorme arealer i Sør-Amerika. Produksjon av soya er derfor blant de største truslene mot regnskogen i denne verdensdelen. Norge importerer årlig omtrent én million tonn soya til dyrefor, hvorav 80% går til fiskefôr og resten til husdyr. For å redusere presset på regnskogen i Sør-Amerika, bør norske forbrukere og virksomheter jobbe for å redusere soyaforbruket og legge press på leverandører om å finne alternativer til soya. Les mer om problemet med soya på Regnskogfondets nettsider.

Så godt som all soya som selges til Norge er sertifisert gjennom ordningene ProTerra eller RTRS, som skal garantere at soyaen ikke er genmodifisert eller bidrar til avskoging. Sertifiseringsordningene har mange gode krav, men er også kritisert for at enkelte grader av sertifiseringen mangler åpenhet. Selskapene som produserer avskogingsfri soya er også ofte involvert i produksjon av ikke-sertifisert soya som kan selges til andre markeder. Det hjelper ikke å kjøpe soya fra avskogingsfrie områder hvis man kjøper den fra en leverandør som også handler med store mengder soya som ikke følger de samme kravene til bærekraftig produksjon.

Derfor bør virksomheter som kjøper inn soya kun kjøpe fra leverandører som ikke er knyttet til avskoging eller brudd på menneskerettigheter i noen deler av sin verdikjede. Virksomhetene bør også kreve at soyaen som brukes stammer fra produsenter som gir innsyn i hele produksjonsleddet.

Sertifisert soya må være sporbar for å sikre at den ikke bidrar til avskoging. ProTerra har en kategori som er sporbar, mens RTRS har også Credits som ikke kan spores. Hvis man ønsker kan man gjerne kjøpe Credits i tillegg, men ikke som erstatning til sporbar soya.

Soya brukes også til vegetabilske matvarer, blant annet i en rekke vegetariske og allergivennlige produkter. Soya er en næringsrik råvare med mange gode egenskaper til bruk i menneskemat. Bruk av soya til menneskemat er svært mye mer ressurseffektivt enn å bruke soyaen som dyrefôr. Oppdrettslaks fôret opp på soya spiser fem ganger mer menneskemat enn den gir, og for husdyr er tallene enda høyere. Et skifte der en større andel av soyaen som produseres går til menneskemat kunne redusert behovet for økt soyaproduksjon. Soyaen som brukes til menneskemat stammer ofte fra Europa og Nord-Amerika, og bidrar dermed ikke til avskoging av tropisk regnskog. Importører bør likevel forsikre seg om at soyaen som importeres har bærekraftig opphav, uansett hva soyaen skal brukes til. Dette blir særlig viktig når etterspørselen etter vegetariske produkter øker.

Les mer i Miljøfyrtårns faktaark om naturmangfold.

Palmeolje

Tiltak:

Unngå bruk av palmeolje i virksomhetens produkter. Dersom palmeolje benyttes, velg sertifisert, sporbar palmeolje fra leverandører som ikke er involvert i avskoging i noe ledd. Det vil si at den er sertifisert som Identity Preserved (IP) eller Segregated etter RSPO-standardene.

 

Bakgrunn:

Produksjon av palmeolje er hovedårsaken til at regnskog ødelegges i Malaysia og Indonesia. Dette utgjør en stor trussel mot biologisk mangfold og truede arter, og det bidrar til enorme klimagassutslipp og store konflikter med lokalbefolkningen. Les mer om problemet med palmeolje på Regnskogfondets nettsider.

RSPO er en sertifiseringsordning som skal bidra til at sertifisert palmeolje ikke fører til avskoging av primærskog, og at lokalbefolkningen godtar plantasjene. Sertifiseringen har flere nivåer, men med de laveste nivåene (Mass balance eller Book&Claim (RSPO Credits)) kan man ifølge Regnskogfondet ikke være sikker på at oljen man bruker faktisk er sertifisert. Kun de to øverste nivåene (Identity Preserved (IP) eller Segregated) kan garantere dette.

Leie av lokaler og bygg

Tiltak

Som leietaker har dere mulighet å velge lokaler med gode miljøegenskaper og stille krav til utleieren om miljøvennlige løsninger. Følgende punkter vil det være viktig å ta hensyn til:

  • Sikre lav energibruk i bygg ved bruk av energimåling i kombinasjon med et system for løpende energioppfølging
  • Sikre energieffektiv ventilasjon, kjøling og belysning
  • Sikre godt inneklima i forhold til temperatur, luftkvalitet, dagslys, solskjerming og lydforhold
  • Følge bærekraftsstandarder som Breeam-in-use
  • Ombruk i størst mulig grad materialer og innredning som er i bygget fra før
  • Minimere innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer i bygget
  • Bruk av fleksibel innredning som gir mulighet til å tilpasse lokalene etter behov, også ved endringer i organisasjonen
  • Sørge for at det fins tilstrekkelig med sykkelparkering, ladestasjoner for el-sykler og el-biler, og at kravene til universell utforming for adkomst til bygg er ivaretatt. Om mulig, prioriter lokaler i nærheten av kollektivtrafikk.
  • For å heve og videreutvikle leieobjektets miljøstandard i leieperioden kan leietaker og utleier inngå en miljøavtale. Avtalen skal sikre et samarbeid om å bedre miljøstandarden, som økt energieffektivitet, bedre ressursutnyttelse og reduksjon av utslipp/avfall i forbindelse med eiendommens og leieobjektets drift og vedlikehold.

Mat (catering, kantine)

Tiltak

Valg av bærekraftig mat og reduksjon av matsvinn kan gjøres på flere måter og gir god effekt på både klima og miljø.

  • Etterspør bærekraftige retter fra leverandør. For eksempel plantebasert mat, økologisk mat og lokalprodusert mat basert på råvarer i sesong.
  • Det skal ikke brukes engangsartikler.
  • Fisk og sjømat skal stamme fra bærekraftige fiskerier. Unngå innkjøp av «røde» arter i WWFs sjømatguide, og velg fortrinnsvis sertifisert sjømat etter MSC-standarden (villfanget) eller ASC-standarden (oppdrett).Valg av bærekraftig mat og reduksjon av matsvinn kan gjøres på flere måter og gir god effekt på både klima og miljø.
  • Unngå innkjøp av produkter som inneholder ikke-sertifisert palmeolje. Hvis palmeolje benyttes, skal den være sertifisert som Identity Preserved (IP) eller Segregated etter RSPO-standardene. Se Palmeoljeguiden fra Regnskogfondet for mer informasjon.
  • Leveringsemballasje skal kunne ombrukes eller materialgjenvinnes. Dette vil stimulere til sirkulærøkonomi fordi emballasjen må designes og utformes slik at ombruk eller materialgjenvinning er mulig.
  • Etterspør leverandører som har et system som bidrar til å forebygge og redusere matsvinn. Det kan for eksempel dokumenteres gjennom signert tilslutningserklæring til bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn eller annen dokumentasjon som beskriver rutiner for kartlegging, rapportering, tiltak og samarbeid i verdikjeden.
  • Etterspør leverandører med et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem (Miljøfyrtårn, ISO14001 eller EMAS)
  • Virksomheter som benytter seg av catering bør oppfordre leverandør til å benytte gjenbruksprodukter som tallerkener, kopper, bestikk, gjenbruksbakker og liknende.

Fakta/informasjon

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 40 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Av miljømessige, etiske og økonomiske grunner er det derfor essensielt at vi reduserer matsvinnet.

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer

Leverandørdialog om emballasje og merking

Tiltak

  • Gå i konstruktiv dialog med leverandører om emballasje og merking av varer som virksomheten kjøper inn. Merking kan eksempelvis være lapper eller klistremerker. Vurder hvilke miljøhensyn dere kan stille krav til, og hvilke miljøhensyn dere skal oppfordre til. Gjerne tilby å gå inn i et samarbeid der dere kan delta i workshops, testing av prototyper eller på andre måter bistå leverandør til å velge mer bærekraftig emballasje og merking.
  • Gjerne kom med konkrete forslag til emballasje og merking som kan endres, reduseres eller fjernes. Be om innspill fra medarbeidere i egen virksomhet som pakker ut varer og resirkulerer emballasje og merking. De jobber tettest på problemstillingen.
  • Mulige spørsmål til leverandør:
    • Er det gjennomført en behovsvurdering av hvilken emballasje som nødvendig? Spesielt med hensyn til risiko for skader og reduksjon i varens levetid.
    • Hvilken merking (lapper, klistremerker etc.) er egentlig nødvendig for varen? For eksempel lovpålagt merking.
    • For å håndtere varene på best mulig måte ønsker vi informasjon om anbefalt bruk, renhold, vedlikehold, reparasjon, oppgradering, redesign og avhending (ombruk, material- eller energigjenvinning)
    • Har noen av varene en miljømerking som ikke kommuniseres i dag? For eksempel Svanemerket eller Fairtrade.
    • Vi krever/oppfordrer til reduksjon av plast, og økt andel fornybar og gjenvunnet materiale
    • Vi krever/oppfordrer til at emballasje og merking enkelt skal kunne separeres for hånd i enkeltmaterialer (ren plast, ren papp etc). Disse skal det være mulig å resirkulere.

Kjøretøy

Tiltak

  • Sammenlign innkjøp av potensielle kjøretøy:
    • Utslipp av CO2 og NOx (nitrogenoksider)
    • Livssykluskostnader: Vedlikehold, reparasjoner og utskiftning av deler
    • Energiforbruk
    • Motorstøy
  • Sjekk Vegvesenets nybilvelger for å se hvordan forskjellige biler oppfyller kravene

Møbler

Tiltak

  • Prioriter brukte møbler
  • Vurder muligheten for å leie istedenfor å kjøpe
  • Still krav til design, som gjør at produktet lett lar seg renholde, vedlikeholde, reparere, oppgradere, reprodusere eller redesigne
  • Still krav om at materialene lett kan skilles fra hverandre for ombruk, material- eller energigjenvinning
  • Etterspør leverandør med et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem (Miljøfyrtårn, IS14001, EMAS)
  • Etterspør møbler som er miljømerket. For eksempel med Svanemerket, EU Ecolabel, Bra Miljöval (Sverige) eller NF Environment (Frankrike)
  • Etterspør møbler som er frie for halogenerte flammehemmere, organiske fluorstoffer og antibakterielle stoffer
  • Velg innovative løsninger som dekker behovet, fremmer sirkulær økonomi og redusere den totale klima- og miljøbelastningen
  • Sikre at trevirke som inngår i møblene kommer fra dokumenterbart bærekraftige kilder. Spør leverandøren hvor trevirket kommer fra.
    • Produkter laget av tropisk tømmer skal unngås: Teak, mahogni, wenge, eukalyptus og akasie. Se full liste her.

 

Fakta/informasjon

Tømmerhogst i regnskog og ødeleggelse av regnskog for å opprette tømmerplantasjer er viktige årsaker til at regnskog forsvinner. En stor andel av tømmeret som hogges i tropisk regnskog hogges ulovlig eller på en ikke-bærekraftig måte, og dette tømmeret brukes også i tre- og papirprodukter som selges til Norge. Difi sin kriterieveiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser tillater bare trevirke fra bærekraftig skogsdrift sertifisert etter PEFC- eller FSC-standardene, og tropisk tømmer tillates ikke. I følge Regnskogfondet finnes det ingen sertifiseringsordninger som er gode nok på å sertifisere tropisk tømmer. Derfor bør tømmer fra tropisk regnskog unngås.

Regnskogen kan inneholde så mye som 80 prosent av alle landlevende dyre- og plantearter og den lagrer enorme mengder karbon. Likevel skjer det fortsatt avskoging i høyt tempo, noe som er en stor trussel mot både artsmangfold, klima og urbefolkninger.

 

Les mer

Relaterte saker