25. april 2023

Arbeidstøy og interiørtekstiler: Innkjøp

Tiltak

  • Ved inngåelse av nye kontrakter anbefales virksomheten å se til EUs kriterieforsalg til anskaffelser, og finne tips til hvilke krav som kan stilles til kjøp av tekstiler. Det finnes også tips til hvilke krav man kan stille til tekstilens robusthet under «Sirkulær økonomi» og «Robuste tekstiler» i kriterieveiviseren til DFØ her.

 

  • Ved innkjøp av tekstiler i ull, lin og bomull (naturfiber)3: Etterspør tekstilfiber som er ubleket. Naturfiber har som regel lyse toner av grått og grågult. Både klær, garn og stoff blekes ofte før de selges som hvite eller fargede. Denne prosessen medfører miljøbelastninger og svekkelse av fibrene.

 

  • Still krav til miljømerkede tekstiler i innkjøp4. F.eks. Svanemerket, GOTS, EU-blomsten og IVN Naturtekstil.

 

  • Kjøp færre og bedre syntetiske klær3. Syntetiske klær er laget av plast, hovedsakelig polyester og polyamid. Det betyr at klærne «loer» mikroplast ved bruk og vask. Alle klær vi kjøper, spesielt de syntetiske, bør ha høy teknisk kvalitet og være laget for lang levetid. Der det er mulig, velg andre materialer enn syntetiske eller med en mindre %-andel syntetisk.OBS: En blanding som brukes mye i institusjoner er bomull/polyester3. Uniformer og institusjonssengetøy er som regel i 65% / 35% eller 50% / 50%. Dette bidrar til en mer økonomisk vask. Sengetøyet blir lettere, sterkere og tørker raskere. Fordi begge er sterke fiber som tåler godt hard vask, er dette en ok blanding.

 

  • Ved behov for tekstiler som lukter lite i bruk: Velg tekstiler som naturlig lukter lite i bruk (f.eks. ull, lin og bomull) fremfor syntetiske tekstiler (f.eks. polyester og polyamid) som har gått gjennom antibakteriell behandling.

 

  • Ved innkjøp av tekstiler i bomull, kan dere vurdere Fairtrade-sertifisert bomull.
    • Fairtrade sertifiserer småskaladyrking av bomull der det stilles krav til både produksjon og handel. Det betyr at bønder og arbeidere har fått bedre handelsbetingelser og råvarene er dyrket etter standarder for trygge arbeidsforhold og bærekraftig jordbruk.
      • Bekjempelse av barnearbeid og tvangsarbeid
      • Høyere og mer stabil råvarebetaling
      • I tillegg til sosialt ansvar stiller Fairtrade krav til klima- og miljø: Integrert plantevern (integrated pest management), forebygging av jorderosjon, ivaretakelse av jordkvalitet, bærekraftig bruk av vannkilder, bærekraftig avfallshåndtering, forbud mot GMO (genmodifisering), beskyttelse av biologisk mangfold, bruk av fornybar energi og redusert CO2-utslipp.
  • Når det er mulig: Unngå tekstiler som er behandlet med flammehemmere. Utnytt heller egenskapene til ulike tekstiler. Tette og tunge tekstiler som ull, modifisert akryl og polyester er mindre antennelige enn tynne og luftige tekstiler som bomull og akryl. Ull er det tryggeste valget ettersom det både er sent til å antenne og ikke smelter.

 

  • Bestilling av profilartikler: Vurder det reelle behovet. Ikke bestill mer enn nødvendig. Velg klær uten årstall og andre kjennetegn som gjør at de lettere kan brukes på nytt på arrangement i ettertid.

 

  • Ta i bruk Møbelfakta3: Dette er en frivilling merkeordning for tekstiler som møbelbransjen bruker. Tekstilene må tilfredsstille krav til slitestyrke, nupping, fargeekthet mot lys, fargeekthet mot gnidning og brennbarhet. Kravene varierer i sammenheng med tenkt bruksområde, for eksempel offentlig miljø/hard bruk. Mange av de større og ledende norske møbelprodusentene er medlemmer. Møbelfakta gir verdifull informasjon om forventet levetid til produktene.

 

  • Husk at miljøinformasjonsloven gir oss alle rett til å få svar på hvilke gifter produkter inneholder og hvordan de kan påvirke oss og miljøet5. Spørsmålet må rettes skriftlig og svar skal komme innen 30 dager; om det er veldig komplisert er fristen 60 dager. Loven gjelder også for importerte varer. Hensikten er at vi alle skal kunne verne miljøet, og verne oss selv mot helseskade.

 

Fakta/informasjon

Kjemikalier reguleres nasjonalt og internasjonalt og forbedres gradvis med hensyn til miljø og helse. Likevel er tekstiler en av produktgruppene det er størst risiko for å finne miljøgifter, ifølge Miljødirektoratet1. En del kjemikalier vaskes ut under produksjonsprosessen og forurenser miljøet på produksjonsstedet2. Andre kjemikalier sitter igjen i tekstilene og medfører eksponering ved bruk, både ved hudkontakt og gjennom luft og husstøv. Ifølge European Chemicals Agency (ECHA) er det blant annet funnet perfluorerte stoff (PFAS) og bromerte flammehemmere (BFH) i tekstiler. Disse kan være kreftfremkallende, gi nedsatt fruktbarhet og fosterskader. En kartlegging gjennomført av Mepex på vegne av Miljødirektoratet viser at tekstiler laget av plast (polyester, polyamid og akryl) kan inneholde miljøgiftene perfluorerte stoffer (PFASer), tungmetaller, bromerte flammehemmere (BFH) og ftalater1.

Antibakeriell behandling tar i bruk ulike typer kjemikalier som sølvsalt, nanosølv og triklosan3. Kjemikaliene er skadelige for livet i elver, innsjøer og havet når de vaskes ut.

Når det gjelder møbelstoffer, gardiner o.l. er plasttypen polysturen (PS) mest aktuell, og kan inneholde miljøgifter som perfluorerte stoffer (PFAS) og bromerte flammehemmere. Kjemikaliebruk i tekstilproduksjon kan dermed utgjøre en risiko for både forbrukere, arbeidstakere som håndterer tekstiler og miljøet.

 

Kilder

1 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/april-2021/norske-landbaserte-kilder-til-mikroplast/

2 https://www.regjeringen.no/contentassets/f6c799ac7c474e5b8f561d1e72d474da/t-1573n.pdf

3 Kilde: Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettstelt: Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning» (2019)

4 Framtiden i våre hender

5 Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettkledd: Velkledd med lite miljøbelastning» (2020)