Bruk underutnyttede matressurser

Tiltak: 

Øk andelen underutnyttede matressurser som blir servert.

Fakta: 

Når ei verpehøne er ferdig med å legge egg, kan kjøttet brukes til mat, men de færreste norske verpehøner blir solgt som mat i dag. Det samme gjelder kjøttet til hanekillinger, som er et biprodukt av geitemelk. I stedet for at 3 millioner høner og 30 000 geitekillinger skal bli destruert, kan de bli til mat. Det vil gi gode klima- og miljøgevinster, og det vil også kunne gi økonomiske gevinster.

Det samme gjelder innmat fra alle typer slaktedyr, og til dels margbein, hoder, skanker og haler. De siste tiårene har forbruket av disse delene av dyret blitt stadig mindre. Norge kunne produsert 15-20 % færre husdyr og metta like mange, hvis vi hadde spist hele dyret.

Det er også alltid en andel av grønnsakene og fruktene fra gården som er litt snåle, små eller store, som ikke er pene nok til å komme inn i butikken, men som er like sunne og gode. En del av de utsorterte råvarene går til matindustri, men mye ender som dyrefôr, og av og til ser bonden seg nødt til å pløye avlingene ned. Større deler kan bli spist dersom flere etterspør de snåle grønnsakene, for eksempel ved å lage en avtale med et lokalt grøntpakkeri.

Kilder/les mer: 

• Østfoldforskning / Nordic Ministry of Council (2016). Food losses and waste in primary production.
• Det skjulte matsvinnet, fra NRK (2019)
• Underutnytta matressursar på menyen, rapport fra Green House

Takk til Green House for tipset!