Arbeidstøy og interiørtekstiler: Forberedelser til innkjøp

Tiltak: Gjennomfør behovsvurdering

Gjennomfør en behovsvurdering før innkjøp av arbeidstøy og interiørtekstiler.

• Har vi tekstiler fra før av som kan ombrukes?
• Er det mulig å inngå leieavtale istedenfor å kjøpe, slik at arbeidstøy og interiørtekstiler kan byttes ut når behovet endres?
• Hvor mye må kjøpes inn?
  • Husk at ingen fiber som brukes til å lage klær er «miljøvennlige»⁴. All produksjon av klær belaster miljøet. Fibrene utgjør ikke mer enn 15% (i snitt) av klimabelastningen i produksjon av klær. Forskjellen er ikke såpass stor at den gjør store utslag i regnestykket. Det viktigste vi kan gjøre er å bruke fiber – og alle andre råvarer – til det de virkelig passer til. Da får vi klær som varer, og lavere miljøbelastning. Tekstiler laget av f.eks. bomull og polyester har ulike egenskaper.
• Vurder medarbeidernes arbeidsoppgaver opp mot det reelle behovet for arbeidstøy. Hvilke egenskaper må tekstilene ha?
  • Kan alle ha samme type arbeidstøy eller er det noen oppgaver som krever spesiell bekledning? For eksempel på grunn av slitasje, sikkerhet eller værforhold. Vurder muligheten for å redusere mengden arbeidstøy med ekstra funksjoner som har vært gjennom etterbehandlinger (intelligente klær/teknisk tøy). Det er ofte våtprosesser som krever vann, energi og kjemikalier³. Eksempler på ekstra funksjoner: Kompresjon, antibakterielle, odørkontrollerende, vind-, vann-, og skittavvisende tekstiler. Vurderingen er viktig for å velge arbeidstøy som fungerer for virksomheten over tid samtidig som tekstilene har minimal miljøbelastning.

Bakgrunn

Kjemikalier reguleres nasjonalt og internasjonalt og forbedres gradvis med hensyn til miljø og helse. Likevel er tekstiler en av produktgruppene det er størst risiko for å finne miljøgifter, ifølge Miljødirektoratet¹. En del kjemikalier vaskes ut under produksjonsprosessen og forurenser miljøet på produksjonsstedet². Andre kjemikalier sitter igjen i tekstilene og medfører eksponering ved bruk, både ved hudkontakt og gjennom luft og husstøv. Ifølge European Chemicals Agency (ECHA) er det blant annet funnet perfluorerte stoff (PFAS) og bromerte flammehemmere (BFH) i tekstiler. Disse kan være kreftfremkallende, gi nedsatt fruktbarhet og fosterskader. En kartlegging gjennomført av Mepex på vegne av Miljødirektoratet viser at tekstiler laget av plast (polyester, polyamid og akryl) kan inneholde miljøgiftene perfluorerte stoffer (PFASer), tungmetaller, bromerte flammehemmere (BFH) og ftalater¹.

Treningstøy og annet tøy som behandles mot lukt: Antibakeriell behandling tar i bruk ulike typer kjemikalier som sølvsalt, nanosølv og triklosan³. Kjemikaliene er skadelige for livet i elver, innsjøer og havet når de vaskes ut.

Når det gjelder møbelstoffer, gardiner o.l. er plasttypen polysturen (PS) mest aktuell, og kan inneholde miljøgifter som perfluorerte stoffer (PFAS) og bromerte flammehemmere. Kjemikaliebruk i tekstilproduksjon kan dermed utgjøre en risiko for både forbrukere, arbeidstakere som håndterer tekstiler og miljøet.

Kilder

¹ https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/april-2021/norske-landbaserte-kilder-til-mikroplast/

² https://www.regjeringen.no/contentassets/f6c799ac7c474e5b8f561d1e72d474da/t-1573n.pdf

³ Kilde: Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettstelt: Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning» (2019)

⁴  Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettkledd: Velkledd med lite miljøbelastning» (2020)

Tiltak: Systematiser innkjøpene

• Kartlegg hvor mye tekstiler som kjøpes inn, og hvor mye av det som brukes på nytt
• Sett mål for ombruk og reparasjon. For eksempel mål om at en andel av innkjøp skal være miljømerket med Svanemerket, GOTS, EU Ecolabel (EU-Blomsten) eller IVN Naturtextil.

Kilde: Framtiden i våre hender

Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter kan opprette egne indikatorer ved hjelp av sin konsulent. Det er nyttig for å følge med på om målene nås.

Tiltak: Code of Conduct

Virksomheten burde som et minimum ha Code of Conduct forankret i ledelsen som også ivaretar forventninger til underleverandører (Supplier Code of Conduct). En Code of Conduct er en prinsipperklæring som redegjør for virksomhetens verdier, retningslinjer og prinsipper. I tillegg inneholder Code of Conduct egne forpliktelser, for eksempel til nasjonale og internasjonale lover og avtaler. Supplier Code of Conduct vil i tillegg inneholde krav og forventinger til underleverandørens forpliktelser.

• Code of Conduct burde som minimum inneholde erklæring om ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner.
• Code of Conduct burde inneholde en forpliktelse til å jobbe for å oppnå nasjonale og internasjonale klimamål.
• Virksomheten burde, gjennom sin Code of Conduct, minimum stille krav til sine underleverandører om at de selv skal ha Code of Conduct forankret i ledelsen.