Tips kategori: Avfall

Opplæring i matsvinn

Tiltak: 

Tilby ansatte opplæring/veiledning i hva matsvinn er og hvordan man kan redusere det.

 

Fakta/informasjon: 

Myndighetene og matvareindustrien definerer matsvinn som “alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunkt når dyr og planter er slaktet eller høstet”. I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det gode miljømessige, etiske og økonomiske grunner til å redusere matsvinnet. Det kan enkelt gjøres gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer: 

 

Mat til møter

Tiltak: 

  • Bestill tilstrekkelig med mat til møter, men ikke i mengder som resulterer i matsvinn. Tilby nøtter og frukt (ikke oppskåret) som kan spises senere dersom det blir rester igjen fra møtet.
  • Bruk vann fra springen fremfor å bestille mineralvann.

 

Fakta/informasjon: 

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det gode miljømessige, etiske og økonomiske grunner til å redusere matsvinnet. Det kan enkelt gjøres ved at man ikke kjøper mer mat enn man spiser opp, og hvis det er usikkert hvor mye som trengs kan man velge mat med lengre holdbarhet. I tillegg vil god planlegging og kunnskap om oppbevaring og holdbarhet av mat bidra til å redusere matsvinnet. 

 

Les mer: 

Optimalisering av emballasje

Tiltak: 

  • Optimaliser bruken av emballasje på varer som selges eller sendes ut.
  • Unngå overemballering på egne leveranser, og ha tett kontakt med leverandører for å unngå overemballering på produkter for videresalg.

 

Fakta/informasjon: 

Optimal emballasjebruk betyr å tilpasse type og mengde emballasje til hvert enkelt produkt, for å sikre at produktet holder seg best mulig med minst mulig emballasje. Redusert og optimalisert emballasjebruk sparer på emballasjematerialene, kan effektivisere transport og lagring ved at produktene tar mindre plass, og det er dermed økonomisk gunstig.

Det er likevel viktig å understreke at emballasjen er der for å beskytte produktet, og redusert emballasjebruk må ikke gå på bekostning av produktets holdbarhet eller beskyttelse. Det er bedre å bruke litt mer emballasje enn at produktet ødelegges gjennom transport og lagring. Spesielt gjelder dette matvarer, siden matsvinn har større miljøpåvirkning enn å bruke litt ekstra emballasje.

Emballasjebruken kan også optimaliseres ved å gjenbruke emballasjen og å velge miljøvennlige materialer. Emballasje som kan materialgjenvinnes foretrekkes fremfor emballasje av blandingsmaterialer som må kastes i restavfallet.

 

Les mer: 

Feilemballerte varer

Tiltak: 

  • Butikker i kjede som mottar varer som er overemballert eller feilemballert bør underrette hovedkontoret om dette. Legg ved bilder som dokumentasjon.

 

Fakta/informasjon: 

Optimal emballasjebruk går ut på at type og mengde emballasje tilpasses hvert enkelt produkt, så produktet holder seg best mulig, men uten å bruke for mye emballasje. Når det gjelder matvarer er det viktig å understreke at det er bedre å bruke mer emballasje enn å måtte kaste maten som følge av dårlig emballering. For andre produkter er optimal emballasjebruk den emballeringsmetoden som pakker produktet mest mulig effektivt, for å spare på emballasjematerialene og å effektivisere transport og lagring. Emballasjebruken kan også optimaliseres ved å gjenbruke emballasjen og å velge miljøvennlige materialer.

 

Les mer: 

Stoffposer

Tiltak: 

  • Bruk stoffposer framfor engangsplastposer for levering av rent tøy til kunden. Stoffposene kan med fordel brukes til å sende skittent tøy tilbake til vaskeriet.

 

Fakta/informasjon: 

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Å bruke tøyposer til å levere rent tøy og å motta skittent tøy er en enkel måte å redusere forbruket av engangsplast. 

 

Les mer: 

Servietter, poser og sugerør

Tiltak: 

  • Etabler en rutine der de ansatte spør før de legger ved servietter, putter i pose, gir ut sugerør eller gir ut andre engangsartikler.
  • Gjør bæreposen mindre tilgjengelig for kunden eller tilby gjenbruksnett.

 

Fakta/informasjon: 

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Å spørre kunden før man gir ut engangsartikler er en enkel måte å unngå unødvendig avfall, og det kan også være økonomisk lønnsomt for virksomheten.

 

Les mer: 

Vareinnkjøp

Tiltak: 

  • Prioriter vareinnkjøp i store forpakninger.

 

Fakta/informasjon: 

Hensikten med dette tiltaket er at større forpakninger med plass til flere varer gir mindre emballasjeavfall per vare. Dette er en enkel måte å redusere avfallsmengden på, og avfallsreduksjon er det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å begrense miljøproblemene knyttet til avfall.

 

Les mer: 

Engangsartikler på tannlegekontor

Tiltak: 

  • Fjern plastfolie på hodestøttene, og vask dem heller med sprit ved renhold.
  • Bytt ut engangskopper med flerbrukskopper i tannlegestolens unit.
  • Bytt ut servietten til pasienten med vaskbare servietter, eventuelt bruk papirservietter uten plast til enkle pasientbehandlinger.

 

Fakta/informasjon:

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Plastavfall på avveie er særlig skadelig, fordi all plast som havner i naturen vil havne i havet. Plast har svært lang nedbrytningstid i naturen, og et stort antall fisk, sjøfugl og sjøpattedyr dør eller skades hvert år på grunn av marin forsøpling.

 

Les mer:

Plastpremier

Tiltak: 

  • Bruk alternativer til premier av plast til barn. Gi alternativer av god kvalitet og/eller forbruksvarer som fargeblyanter og liknende.

 

Fakta/informasjon: 

Mange av dagens miljøutfordringer er knyttet til forbruk og vareproduksjon. Å gi bort færre unødvendige ting vil både redusere utslippene knyttet til produksjonen, og det vil redusere avfallsmengden. Å gi forbruksvarer som kunden ville kjøpt uansett som gave er et bedre alternativ for miljøet. Dette er en enkel måte å redusere avfallsmengden på, noe som er det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall.

 

Les mer: 

Emballasje og engangsutstyr

Tiltak: 

  • Lag en plan for hvordan virksomheten aktivt skal jobbe med å redusere emballasje på egne produkter.
  • Reduser bruken av engangsutstyr som blir brukt i produksjonen, som forklær, skoposer, hansker og liknende.

 

Fakta/informasjon: 

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv.

 

Les mer:

Differensierte porsjonsstørrelser

Tiltak: 

  • Tilby gjestene å velge mellom ulike størrelser på rettene, så porsjonsstørrelsen tilpasses etter gjestenes ønsker og behov.

 

Fakta/informasjon: 

Hensikten med dette tiltaket er å unngå å gi gjestene for store porsjoner, så mindre mat kastes fra tallerkenene. I Norge kastes årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Reduksjon av matsvinn er ønskelig av både miljømessige, økonomiske og etiske grunner.

 

Les mer: 

Mat laget fra bunnen

Tiltak: 

Lag mest mulig mat fra bunnen av.

 

Fakta/informasjon: 

Hensikten med dette tiltaket er å bevisstgjøre kjøkkenet så de gjør gode valg med hensyn på produkter, mengdeberegning, matsvinn og liknende. Å lage mat fra bunnen av gir rom for kreativitet og gjenbruk, samtidig er det økonomisk gunstig.

Elektroniske og digitale verktøy

Tiltak:

  • Les e-postmeldinger på skjerm i stedet for å ta utskrift.
  • Håndter dokumenter, blanketter, bilag osv. mest mulig elektronisk. Det kan for eksempel gjøres ved å bruke scanning, e-faktura og applikasjoner på mobiltelefon.
  • Benytt digitale verktøy som PC, prosjektor, ipad o.l. fremfor å skrive ut på papir ved interne møter.

 

Fakta/informasjon: 

Avfallsreduksjon er det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe miljøproblemene knyttet til avfall, så å unngå å produsere unødvendig papiravfall er et enkelt og økonomisk miljøtiltak.

 

Les mer: 

Innstillinger for utskrift

Tiltak:

  • Still inn printer til å skrive ut tosidig og i sort/hvitt som standard.
  • Bruk “printer-styring”, det vil si individuell aktivering av printer med kode eller kort før utskrift, noe som vil gi bedre kontroll og færre unødvendige utskrifter.

 

Fakta/informasjon: 

Avfallsreduksjon er det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe miljøproblemene knyttet til avfall, så å unngå å produsere unødvendig papiravfall er et enkelt og økonomisk miljøtiltak. Å endre standardinnstillingene på printeren er et tiltak som enkelt kan hindre unødvendig papirbruk.

 

Les mer: 

Matbokser

Tiltak:

Oppfordre de ansatte og elever til å bruke matbokser istedenfor å pakke inn i plastposer/matpapir.

 

Fakta/informasjon:

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Å bruke matboks fremfor matpapir er en enkel måte å redusere avfallsmengden på.

 

Les mer: 

Tilby matrestene med hjem

Tiltak:

  • Tilby gjestene uoppfordret å ta med matrester hjem. Bruk emballasje av biologisk nedbrytbart materiale.
  • Marker tydelig på menyen og evt. andre steder (inngangsdør, nettsider, sosiale medier etc.) at gjestene kan ta med eventuelle rester hjem.
  • Oppfordre kunden til å ta med egen engangsboks til restemat.

 

Fakta/informasjon:

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Reduksjon av matsvinn er ønskelig av både miljømessige, økonomiske og etiske grunner. Tydelig beskjed til kundene om at de kan ta med matrestene hjem reduserer barrieren for at folk gjør det, siden det ikke er så vanlig å spørre om ennå.

 

Les mer: 

Plastrydding

Tiltak:

  • Arranger en egen plastryddedag/plastlunsj med de ansatte.
  • Eksempler på aktiviteter dere kan gjøre er: plogging (kombinasjon av jogging og plukke søppel), rydding av plast i uteområdet rundt arbeidsplassen eller på nærmeste strand.
  • Benytt Ryddeportalen til Hold Norge Rent (https://holdnorgerent.no/ryddeportalen/) for å opprette ryddeaksjoner, registrere forsøplede områder, låne ryddeutstyr og få utlegg refundert.

 

Fakta/informasjon: 

Marin forsøpling er et stort miljøproblem, og på verdensbasis er det anslått at mellom 8 og 12 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plast har svært langt nedbrytningstid, og kan bli i havet i uoverskuelig framtid. Det er usikkert hvordan plast påvirker livet på havbunnen, men et stort antall sjøfugler, fisk og pattedyr dør eller skades hvert år på grunn av marin forsøpling fordi de forveksler avfall med mat eller setter seg fast i gammelt fiskeutstyr, tau og liknende. Plastavfall kan også brytes ned til mikroplast.

Søppelrydding har fått stadig mer oppmerksomhet de siste årene, og tiltak som internasjonale, nasjonale og lokale ryddedugnader fjerner både mye søppel fra naturen, og det øker folks bevissthet på problemet.

 

Les mer:

Sikring av gjenstander

Tiltak:

Sørg for å sikre eventuelle løse gjenstander på uteområder ved flom og uvær, slik at det ikke skylles ut på havet og ender opp som marin forsøpling.

 

Fakta/informasjon:

Marin forsøpling er et stort miljøproblem, og på verdensbasis er det anslått at mellom 8 og 12 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plast har svært langt nedbrytningstid, og kan bli i havet i uoverskuelig framtid. Det er usikkert hvordan plast påvirker livet på havbunnen, men et stort antall sjøfugler, fisk og pattedyr dør eller skades hvert år på grunn av marin forsøpling fordi de forveksler avfall med mat eller setter seg fast i gammelt fiskeutstyr, tau og liknende. Plastavfall kan også brytes ned til mikroplast.

 

Les mer: 

Mikroplast-veiledning

Tiltak:

  • Tilby opplæring/veiledning av de ansatte på hvordan unngå mikroplast i produkter.
  • Sørg for at for eksempel klesvask og maling gjøres med minst mulig utslipp av mikroplast.

 

Fakta/informasjon:

Mikroplast er små plastpartikler som enten er tilsatt produkter eller som dannes ved slitasje på plastprodukter. Omtrent halvparten av all mikroplast som dannes i Norge havner i havet, og dette er et stort miljøproblem fordi plasten i seg selv kan spre miljø- og helseskadelige stoffer, men i tillegg binder mikroplasten til seg miljøgifter som allerede finnes i naturen. Dette er skadelig for organismene i havet som spiser plastpartikler, og partiklene føres videre i næringskjeden og kan påvirke hele økosystemer. Mikroplast er påvist i en rekke arter plankton, skjell, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

 

Les mer: 

Dovettregler

Tiltak:

  • Informer om “dovettreglene” på toaletter, både for ansatte og kunder/besøkende.

 

Fakta/informasjon: 

Matavfall, våtservietter, q-tips og annet søppel som kastes i toalettet kan tette rørene og tiltrekke seg rotter, i tillegg til at plast som skylles ned i toalettet kan havne i havet og bidra til marin forsøpling.

 

Les mer: 

Færre beholdere/restavfallskurver

Tiltak:

  • Fjern restavfallskurver på alle kontorer, slik at hver enkelt ansatt må gå med avfallet sitt til en felles kildesorteringsbeholder plassert på et sentralt sted i ansattes etasje.
  • Eventuelt minimer bruken av innstikkposer i avfallsbeholdere ved å samle mer avfall i færre beholdere i felles avfallsstasjon, fremfor beholdere på hver arbeidsstasjon.

 

Fakta/informasjon: 

Mindre tilgjengelige restavfallskurver og mer tilgjengelig kildesortering reduserer mengden restavfall og øker sorteringsgraden. Kildesortering av avfall fører til at mer avfall materialgjenvinnes, og materialgjenvinning framfor energigjenvinning sparer både naturressurser, energibruk og CO2-utslipp.

 

Les mer: