Tips kategori: Avfall

Avfall fra stillas

Tiltak:

  • Bruk stillaspresenninger og duker så mange ganger som mulig, og behandle dem forsiktig så de varer lenger. Velg produkter av god kvalitet med lang holdbarhet.
  • Erstatt trelemmer i stillas med aluminiumslemmer som varer lenger.

 

Fakta/informasjon:

Drift av stillaser kan generere store mengder avfall, blant annet fordi presenninger og duker lett går i stykker. Virksomheter som jobber for å ta godt vare på utstyret så det kan brukes flere ganger sparer både penger og miljøet.

Mange entreprenører har erstattet trelemmene i stillasene med lemmer av andre materialer. Lemmer laget av aluminium og plast varer lengre enn lemmer i tre, og materialene kan gjenvinnes. Lemmer i aluminium og plast er også tryggere for byggearbeiderne da trelemmer i stillaser kan knekke eller råtne og forårsake ulykker.

 

Les mer:

Bevisst bruk av papir

Tiltak:

  • Skap en holdningsendring der papirer i større sendes elektronisk til elever og medarbeidere, og i mindre grad kopieres og deles ut.
  • Vis saker på storskjerm i møter framfor å skrive ut papirer.

 

Fakta/informasjon:

Skoler rapporterer om at det for lett skrives ut og kopieres papirer til elever og medarbeidere som kunne vært sendt elektronisk. Mange skoler deler ut mye kopierte hefter og papirer som tillegg til skolebøkene, og mye av dette kunne vært digitalt siden elevene allerede bruker PC/nettbrett. Produksjon og transport av papir krever energi og ressurser, så det er positivt for miljøet å spare papir der man kan.

Materialbruk i programfag

Tiltak:

  • Ha fokus på å bevisstgjøre elevene på mengden materialer de bruker i ulike programfag.
  • Reduser materialbruken og bruk overskuddsmaterialer i andre prosjekter.

 

Fakta/informasjon:

I yrkesfaglige studieretninger og i andre praktiske fag bør læreren fokusere på hvordan man reduserer svinn og utnytter materialene best mulig. I tillegg bør fagene fokusere på hvordan overskuddsmaterialer kan brukes til andre ting, selges, gis bort eller gjenvinnes.

Gjenbruk av utstyr til byggeplass

Tiltak:

  • Gjenbruk brannslukkere, førstehjelpsutstyr, HMS-byggetavler og annet utstyr fra tidligere byggeprosjekter framfor å kjøpe nytt.

 

Fakta/informasjon: 

Å bruke ting om igjen fremfor å kaste dem er mål nummer to i avfallspolitikken etter å redusere mengden avfall. Å gjenbruke ting er svært energi- og ressursbesparende sammenliknet med å produsere nytt, i tillegg til at det ofte vil være økonomisk lønnsomt.

 

Brukte møbler

Tiltak:

  • Kjøp brukte møbler og arbeidsredskaper fremfor nye.
  • Gi bort eller selg gamle møbler og annet gammelt utstyr fremfor å kaste det.
  • For inspirasjon: Hør Miljødirektoratets klimapodcast om hvordan Asker kommune gikk frem for å innrede nye lokaler med brukte møbler. Hør podcasten på Miljødirektoratets nettsider eller der du hører podcast. Les også artikkelen om hvordan Tønsberg kommune, Asker kommune og Agder fylkeskommune har etablert et system for ombruk av møbler.

 

Fakta/informasjon:

Når en virksomhet har fungerende møbler som av ulike grunner ikke lenger er i bruk, bør de selges eller gis bort. Er det snakk om mye møbler kan man sende ut felles e-post til f.eks. tilsvarende virksomheter i kommunen eller bydelen og forhøre seg om noen andre ønsker dem. Ved innkjøp av nye møbler bør man sjekke om det er mulig å kjøpe brukt. Det finnes flere butikker og nettbutikker som selger pent brukte kontormøbler.

Å bruke ting om igjen fremfor å kaste dem er mål nummer to i avfallspolitikken etter å redusere mengden avfall. Å gjenbruke ting er svært energi- og ressursbesparende sammenliknet med å produsere nytt, i tillegg til at det ofte vil være økonomisk lønnsomt.

Brød til maten

Tiltak:

  • Spør gjestene om de ønsker brød og annet tilbehør til maten, i stedet for å gi det automatisk.

 

Fakta/informasjon:

Restauranter og andre serveringssteder kan redusere matsvinnet og kutte kostnader ved å spørre gjestene om de ønsker brød eller annet tilbehør til maten fremfor å gi det ut automatisk. Miljøfyrtårnsertifiserte Hotell Continental som også deltar i Prosjekt KuttMatsvinn2030 har redusert matsvinnet sitt med hele 31% ved hjelp av enkle tiltak.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer.

 

Les mer:

Elektroniske timelister og registreringsskjemaer

Tiltak:

  • Bruk digitale løsninger for byggeplasskontroll, HMS-registrering, timelister og andre oversiktslister.
  • Det finnes flere enkle apper for registrering i byggebransjen som både arbeidstakere og oppdragsgivere kan benytte for å redusere papirforbruket.

 

Fakta/informasjon:

Byggherrer er pålagt etter byggherreforskriften å føre elektroniske oversiktslister over alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser. I tillegg kan apper for arbeidstakere brukes til å registrere arbeidstimer, maskintimer, avvik, transport, materialbruk og annet som skal registreres. Dette er både et lettvint system for arbeidstakerne og det reduserer papirbruken.

Tilbakemelding på avfallsprosent

Tiltak:

  • Ha et innarbeidet system for kildesortering på byggeplassen, og gi tømrerne tilbakemelding på kildesorteringsprosenten etter endt oppdrag.
  • Vurder konkurranser eller premier for å motivere til økt kildesorteringsgrad.

 

Fakta/informasjon:

Det er viktig at miljøarbeidet forankres i alle deler av virksomheten, og at alle ansatte på byggeprosjekter informeres og involveres. Tilbakemeldinger på kildesorteringsprosent kan være motiverende for medarbeiderne og bidra til at de ønsker å forbedre seg til neste gang.

HMS på flere språk

Tiltak:

  • Sørg for at opplæring, instruksjoner og informasjon om HMS-rutiner gis på et språk arbeidstakerne forstår.
  • Merk avfallsbeholderne for kildesortering på flere språk.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidsgivere har et spesielt ansvar for å informere godt om HMS-rutiner dersom det er mange arbeidstakere som bruker forskjellige språk. Skriftlige instrukser på flere språk kan dermed være et godt virkemiddel.

 

Les mer:

Automatisk blandeanlegg for spylervæske

Tiltak:

  • Installer automatisk blandeanlegg for spylervæske.
  • Kjøp inn konsentrert spylervæske i store beholdere med returordning.

 

Fakta/informasjon:

Et automatisk blandeanlegg kan både redusere forbruket av spylervæske, og det reduserer emballasjemengden og avfallsmengden. Maskinentreprenøren Løvaas Maskin AS estimerer at de reduserte sitt spylervæskeforbruk med 30% ved å installere et automatisk blandeanlegg, og innkjøp av konsentrert spylervæske i 200 liters plastfat med returordning reduserte plastavfallet med 100%.

 

Les mer:

Kundehistorie fra Løvaas Maskin

Gjenbruksglass på festivaler

Tiltak:

  • Erstatt engangskopper i plast med vaskbare gjenbruksglass.

 

Fakta/informasjon:

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere plastforsøplingen er å sørge for at mindre plast brukes og kastes. Øyafestivalen har funnet ut at de ved å erstatte engangsglass med gjenbruksglass som kan brukes opptil 100 ganger vil de kutte CO2-utslippene med 94% og redusere plastavfallet med 75%.

Marin forsøpling er et stort miljøproblem, og på verdensbasis er det anslått at mellom 8 og 12 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plast har svært lang nedbrytningstid og kan bli i havet i uoverskuelig framtid, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Plastavfall kan også brytes ned til mikroplast, som er et stort miljøproblem fordi plasten i seg selv kan spre miljø- og helseskadelige stoffer, men i tillegg binder mikroplasten til seg miljøgifter som allerede finnes i naturen. Disse partiklene blir spist av plankton og smådyr, og føres så videre i næringskjeden og kan påvirke hele økosystemer. Mikroplast er påvist i en rekke arter plankton, skjell, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

 

Les mer:

Salg av feilbestillinger

Tiltak:

Ved eventuelle feilbestillinger av varer i forbindelse med et byggeprosjekt, sørg for å ha en returavtale med leverandør eller selg feilbestillingene på finn.no.

 

Fakta/informasjon:

Salg og retur av feilbestillinger er både økonomisk lønnsomt og et miljøtiltak fordi man sørger for at materialene brukes fremfor å kastes.

Erstatt engangsprodukter til bilpleie

Tiltak:

  • Bruk gjenbrukbare mikrokluter fremfor papir til å pusse bilruter.
  • Erstatt spraybokser til vinduene med konsentrert væske i større dunker.

 

Fakta/informasjon:

Å redusere mengden engangsprodukter fører til avfallsreduksjon, og det kutter kostnadene fra innkjøp av kostbare engangsprodukter. Bilpleiefirmaet Carshine kuttet for eksempel innkjøpskostnadene og avfallsgebyret betydelig ved å erstatte kostbart papir til å pusse bilruter med vaskbare mikrokluter.

 

Les mer:

Kundehistorie fra bilpleiefirmaet Carshine

Omplassering av frukt og grønt

Tiltak:

Plukk ut frukt og grønt som kan selges fra flerpakninger der noe av innholdet har blitt dårlig, og selg i løsvekt til lavere pris.

 

Fakta/informasjon:

Frukt og grønt utgjør en betydelig del av matsvinnet fra dagligvarebutikker. En måte å redusere dette svinnet på er å sørge for at man ikke kaster hele forpakninger med mat fordi deler av det har blitt dårlig. Løsvektsalg av spiselig frukt som er igjen i flerpakningene vil både redusere matsvinnet og det kan lønne seg økonomisk for butikken og kundene.

 

Les mer:

Kundehistorie fra Meny

Gjenbruk av strøsingel

Tiltak:

  •  Rens oppsamlet strøsand og bruk det på nytt framfor å legge det på deponi.

 

Fakta/informasjon:

Oppsamlet strøsand regnes som forurenset masse, og havner derfor ofte på deponi. De siste årene har det kommet flere renseanlegg for strøsand som gjør at mye av grusen kan brukes igjen. Dette er i tråd med det overordnede målet om mer avfall til gjenbruk og gjenvinning, og minst mulig bruk av deponi.

 

Les mer:

Kundehistorie fra Løvaas maskin

Oppbevaring av restemat

Tiltak: 

  • Ha oppbevaringsbokser til restemat for kjøling og frysing enkelt tilgjengelig.
  • Ha god oversikt over maten, gode lagringsrutiner og god merking.
  • Bruk gjerne en egen hylle i kjøleskapet til restemat for å holde oversikt.

 

Fakta/informasjon: 

Enkle løsninger for hvordan restemat kan oppbevares gjør det lettere å ta vare på matrester uavhengig av mengde, noe som kan føre til at mindre mat kastes og mer mat blir spist opp. Gjennomsiktige bokser eller et enkelt system for hvordan boksene merkes med innhold og dato gjør det lettere å bruke restene senere. Hvis man skriver innhold og dato på en lapp og teiper fast i boksen kan boksen også brukes mange ganger uten at det blir forvirring rundt merkingen.

 

Les mer: 

“Best før”-dato

Tiltak: 

  • Husk at det er forskjell på “best før” og “siste forbruksdato”. Bruk sansene for å se, smake og lukte på mat som har passert “best før”-datoen for å finne ut om den fortsatt kan spises.
  • Frys ned mat som nærmer seg “siste forbruksdag” hvis dere ikke rekker å spise den opp i tide, så lenge det er en matvare som tåler det. Mat bør fryses ned i god tid før siste forbruksdag.

 

Fakta/informasjon: 

Datoen for «siste forbruksdag» er viktig å overholde, men «best før»-datoen er kun en veiledning. Mange produkter holder mye lenger enn dette, og utløpsdatoen er kun ment som en smaksgaranti. En del produkter merket med «siste forbruksdag» kan fryses og dermed vare lenger, så lenge man husker å fryse dem ned før utløpsdatoen er passert. Husk at mat også kan fryses ned for kort tid hvis man er usikker på om den holder seg.

 

Les mer: 

Rekkefølge på menyen

Tiltak: 

  • Lag ukesmenyer og planlegg innkjøp.
  • Ha en bevisst rekkefølge på menyen slik at rester kan gjenbrukes.

 

Fakta/informasjon: 

Hvis virksomheten serverer mat hver dag kan man redusere matsvinnet ved å legge opp ukesmenyer der man bevisst planlegger hvordan eventuelle rester kan brukes dagen etter. Eksempelvis kan grønnsaksrester brukes i gryterett og pastasaus, pastarester kan brukes i salat, og brød som begynner å bli tørt kan brukes til ostesmørbrød.

 

Les mer: 

Åpning av matvarepakninger

Tiltak: 

  • Ha gode rutiner for å bruke opp en åpnet pakke med mat før man åpner en ny av samme type.

 

Fakta/informasjon: 

Mange matvarer holder seg lenger når de er uåpnet, så derfor bør man ikke åpne en ny pakke før man har forsikret seg om at det ikke allerede finnes en åpnet en. Dette gjelder særlig matvarer man ikke bruker opp med en gang, for eksempel pålegg, sauser og mat på glass. Oppskåret brød blir også fortere tørt, og til og med tørrvarer kan i noen tilfeller holde seg dårligere etter åpning.

 

Oversikt over avfallstyper

Tiltak:

  • Bruk den søkbare avfallsguiden til sortere.no for å finne informasjon om håndtering av alle avfallstyper.

 

Fakta/informasjon: 

Det kan være uklart hvordan man skal kildesortere en del typer avfall, og mange kaster produkter i restavfallet dersom de ikke vet om andre sorteringsløsninger. På sortere.no kan man enkelt søke opp produkter og avfallstyper for å finne ut hvordan de skal håndteres riktig. Å innføre dette som rutine i virksomheten når man er usikker på hvordan et produkt skal sorteres kan øke sorteringsgraden, noe som er positivt for miljøet av flere grunner. Riktig håndtering av avfall hindrer at miljøgifter og annet farlig avfall kommer på avveie, og det fører til at mer avfall blir materialgjenvunnet fremfor energigjenvunnet.

 

Les mer: 

Gjenbruk av rester

Tiltak: 

  • Bruk matrester til å lage ny mat: lag gratenger med rester av grønnsaker og fisk, potetsalat av potetrester, krutonger av tørt brød, tomatsuppe av bløte tomater osv. Det meste kan brukes på nytt.
  • Bruk mest mulig av de spiselige delene av råvarene. Brokkolistilken kan for eksempel brukes i supper og gryteretter.
  • Hent inspirasjon på ulike nettsider for å finne spennende oppskrifter som tar i bruk de matrestene virksomheten har.
  • Husk å oppbevare matrestene kjølig og hygienisk så de kan brukes på nytt.

 

Fakta/informasjon:

En kreativ måte å redusere matsvinnet på er å bruke matrester og annen mat som blir til overs i nye retter. Myke grønnsaker og tørt brød kan fint brukes i mange slags retter, og gjenbruk av rester er både økonomisk og miljøvennlig, i tillegg til at det resulterer i mye god mat. Det finnes mange gode nettsider som har samlet tips og oppskrifter på hvordan man kan bruke all slags restemat.

Myndighetene og matvareindustrien definerer matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunkt når dyr og planter er slaktet eller høstet». I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det etiske og miljømessige gode grunner til å unngå å kaste spiselig mat.

 

Les mer: 

Relaterte saker