Tips kategori: Avfall

Gjenbruksglass på festivaler

Tiltak:

  • Erstatt engangskopper i plast med vaskbare gjenbruksglass.

 

Fakta/informasjon:

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere plastforsøplingen er å sørge for at mindre plast brukes og kastes. Øyafestivalen har funnet ut at de ved å erstatte engangsglass med gjenbruksglass som kan brukes opptil 100 ganger vil de kutte CO2-utslippene med 94% og redusere plastavfallet med 75%.

Marin forsøpling er et stort miljøproblem, og på verdensbasis er det anslått at mellom 8 og 12 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plast har svært lang nedbrytningstid og kan bli i havet i uoverskuelig framtid, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Plastavfall kan også brytes ned til mikroplast, som er et stort miljøproblem fordi plasten i seg selv kan spre miljø- og helseskadelige stoffer, men i tillegg binder mikroplasten til seg miljøgifter som allerede finnes i naturen. Disse partiklene blir spist av plankton og smådyr, og føres så videre i næringskjeden og kan påvirke hele økosystemer. Mikroplast er påvist i en rekke arter plankton, skjell, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

 

Les mer:

Salg av feilbestillinger

Tiltak:

Ved eventuelle feilbestillinger av varer i forbindelse med et byggeprosjekt, sørg for å ha en returavtale med leverandør eller selg feilbestillingene på finn.no.

 

Fakta/informasjon:

Salg og retur av feilbestillinger er både økonomisk lønnsomt og et miljøtiltak fordi man sørger for at materialene brukes fremfor å kastes.

Erstatt engangsprodukter til bilpleie

Tiltak:

  • Bruk gjenbrukbare mikrokluter fremfor papir til å pusse bilruter.
  • Erstatt spraybokser til vinduene med konsentrert væske i større dunker.

 

Fakta/informasjon:

Å redusere mengden engangsprodukter fører til avfallsreduksjon, og det kutter kostnadene fra innkjøp av kostbare engangsprodukter. Bilpleiefirmaet Carshine kuttet for eksempel innkjøpskostnadene og avfallsgebyret betydelig ved å erstatte kostbart papir til å pusse bilruter med vaskbare mikrokluter.

 

Les mer:

Omplassering av frukt og grønt

Tiltak:

Plukk ut frukt og grønt som kan selges fra flerpakninger der noe av innholdet har blitt dårlig, og selg i løsvekt til lavere pris.

 

Fakta/informasjon:

Frukt og grønt utgjør en betydelig del av matsvinnet fra dagligvarebutikker. En måte å redusere dette svinnet på er å sørge for at man ikke kaster hele forpakninger med mat fordi deler av det har blitt dårlig. Løsvektsalg av spiselig frukt som er igjen i flerpakningene vil både redusere matsvinnet og det kan lønne seg økonomisk for butikken og kundene.

 

Les mer:

Kundehistorie fra Meny: https://miljotest.wpengine.com/aktuelt/omplassering-av-frukt-og-gront/

Gjenbruk av strøsingel

Tiltak:

  •  Rens oppsamlet strøsand og bruk det på nytt framfor å legge det på deponi.

 

Fakta/informasjon:

Oppsamlet strøsand regnes som forurenset masse, og havner derfor ofte på deponi. De siste årene har det kommet flere renseanlegg for strøsand som gjør at mye av grusen kan brukes igjen. Dette er i tråd med det overordnede målet om mer avfall til gjenbruk og gjenvinning, og minst mulig bruk av deponi.

 

Les mer:

Plastsortering på arbeidsplassen

Tiltak:

  •  Lær om hvordan plast sorteres i ulike bransjer gjennom korte instruksjonsfilmer fra Grønt Punkt.

 

Fakta/informasjon:

Plastsortering på arbeidsplassen er både miljøvennlig og økonomisk lønnsomt fordi kildesortert plast har lavere renovasjonsgebyrer enn restavfall. Grønt Punkt har videoer som demonstrerer kildesortering av plast i butikk, rundballplast i landbruket, plastemballasje fra bilverksteder og isopor.

 

Les mer:

 

Oppbevaring av restemat

Tiltak: 

  • Ha oppbevaringsbokser til restemat for kjøling og frysing enkelt tilgjengelig.
  • Ha god oversikt over maten, gode lagringsrutiner og god merking.
  • Bruk gjerne en egen hylle i kjøleskapet til restemat for å holde oversikt.

 

Fakta/informasjon: 

Enkle løsninger for hvordan restemat kan oppbevares gjør det lettere å ta vare på matrester uavhengig av mengde, noe som kan føre til at mindre mat kastes og mer mat blir spist opp. Gjennomsiktige bokser eller et enkelt system for hvordan boksene merkes med innhold og dato gjør det lettere å bruke restene senere. Hvis man skriver innhold og dato på en lapp og teiper fast i boksen kan boksen også brukes mange ganger uten at det blir forvirring rundt merkingen.

 

Les mer: 

“Best før”-dato

Tiltak: 

  • Husk at det er forskjell på “best før” og “siste forbruksdato”. Bruk sansene for å se, smake og lukte på mat som har passert “best før”-datoen for å finne ut om den fortsatt kan spises.
  • Frys ned mat som nærmer seg “siste forbruksdag” hvis dere ikke rekker å spise den opp i tide, så lenge det er en matvare som tåler det. Mat bør fryses ned i god tid før siste forbruksdag.

 

Fakta/informasjon: 

Datoen for «siste forbruksdag» er viktig å overholde, men «best før»-datoen er kun en veiledning. Mange produkter holder mye lenger enn dette, og utløpsdatoen er kun ment som en smaksgaranti. En del produkter merket med «siste forbruksdag» kan fryses og dermed vare lenger, så lenge man husker å fryse dem ned før utløpsdatoen er passert. Husk at mat også kan fryses ned for kort tid hvis man er usikker på om den holder seg.

 

Les mer: 

Rekkefølge på menyen

Tiltak: 

  • Lag ukesmenyer og planlegg innkjøp.
  • Ha en bevisst rekkefølge på menyen slik at rester kan gjenbrukes.

 

Fakta/informasjon: 

Hvis virksomheten serverer mat hver dag kan man redusere matsvinnet ved å legge opp ukesmenyer der man bevisst planlegger hvordan eventuelle rester kan brukes dagen etter. Eksempelvis kan grønnsaksrester brukes i gryterett og pastasaus, pastarester kan brukes i salat, og brød som begynner å bli tørt kan brukes til ostesmørbrød.

 

Les mer: 

Åpning av matvarepakninger

Tiltak: 

  • Ha gode rutiner for å bruke opp en åpnet pakke med mat før man åpner en ny av samme type.

 

Fakta/informasjon: 

Mange matvarer holder seg lenger når de er uåpnet, så derfor bør man ikke åpne en ny pakke før man har forsikret seg om at det ikke allerede finnes en åpnet en. Dette gjelder særlig matvarer man ikke bruker opp med en gang, for eksempel pålegg, sauser og mat på glass. Oppskåret brød blir også fortere tørt, og til og med tørrvarer kan i noen tilfeller holde seg dårligere etter åpning.

 

Les mer: 

Oversikt over avfallstyper

Tiltak:

  • Bruk den søkbare avfallsguiden til sortere.no for å finne informasjon om håndtering av alle avfallstyper.

 

Fakta/informasjon: 

Det kan være uklart hvordan man skal kildesortere en del typer avfall, og mange kaster produkter i restavfallet dersom de ikke vet om andre sorteringsløsninger. På sortere.no kan man enkelt søke opp produkter og avfallstyper for å finne ut hvordan de skal håndteres riktig. Å innføre dette som rutine i virksomheten når man er usikker på hvordan et produkt skal sorteres kan øke sorteringsgraden, noe som er positivt for miljøet av flere grunner. Riktig håndtering av avfall hindrer at miljøgifter og annet farlig avfall kommer på avveie, og det fører til at mer avfall blir materialgjenvunnet fremfor energigjenvunnet.

 

Les mer: 

Gjenbruk av rester

Tiltak: 

  • Bruk matrester til å lage ny mat: lag gratenger med rester av grønnsaker og fisk, potetsalat av potetrester, krutonger av tørt brød, tomatsuppe av bløte tomater osv. Det meste kan brukes på nytt.
  • Bruk mest mulig av de spiselige delene av råvarene. Brokkolistilken kan for eksempel brukes i supper og gryteretter.
  • Hent inspirasjon på ulike nettsider for å finne spennende oppskrifter som tar i bruk de matrestene virksomheten har.
  • Husk å oppbevare matrestene kjølig og hygienisk så de kan brukes på nytt.

 

Fakta/informasjon:

En kreativ måte å redusere matsvinnet på er å bruke matrester og annen mat som blir til overs i nye retter. Myke grønnsaker og tørt brød kan fint brukes i mange slags retter, og gjenbruk av rester er både økonomisk og miljøvennlig, i tillegg til at det resulterer i mye god mat. Det finnes mange gode nettsider som har samlet tips og oppskrifter på hvordan man kan bruke all slags restemat.

Myndighetene og matvareindustrien definerer matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunkt når dyr og planter er slaktet eller høstet». I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det etiske og miljømessige gode grunner til å unngå å kaste spiselig mat.

 

Les mer: 

Mindre tallerkener

Tiltak: 

  • Bruk mindre tallerkener på buffeter for å redusere mengden tallerkenrester hos gjestene.
  • Server mat fra mindre bakker og fat på buffeter for å redusere mengden mat som blir til overs.

 

Fakta/informasjon: 

Myndighetene og matvareindustrien definerer matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunkt når dyr og planter er slaktet eller høstet». I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det etiske og miljømessige gode grunner til å unngå å kaste spiselig mat.

I serveringsbransjen er rester fra tallerkener en viktig grunn til at matsvinn oppstår. Derfor kan enkle tiltak som mindre tallerkener gjøre at gjestene forsyner seg med mindre av gangen, og dermed er det mer sannsynlig at de spiser opp det de forsyner seg med. Det finnes flere eksempler på hoteller som har redusert matsvinnet fra frokostbuffeten med disse tiltakene.

 

Les mer: 

Daglig registrering av matsvinn

Tiltak: 

  • Innfør daglig veiing og registrering av matsvinnet fra virksomheten.
  • Registrer daglig matsvinn i appen Wise Up On Waste for å få statistikk på virksomhetens matsvinn over tid og kostnader knyttet til dette.

 

Fakta/informasjon: 

Daglig registrering av matsvinnet gjør at de ansatte får et forhold til mengden mat som kastes. God måling og registrering gjør det også lettere å sette seg tydelige mål i arbeidet med å redusere matsvinnet, og det kan brukes i konkurranser og liknende som kan virke motiverende for de ansatte. I forbindelse med prosjekt KuttMatsvinn 2020 har Unilever Food Solutions laget appen Wise Up On Waste, der virksomheter kan registrere matsvinn per måltid. Dette gir statistikk på matsvinn per gjest og matsvinn over tid, og virksomheten kan lettere følge med på sin egen utvikling.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer.

 

Les mer:

Informasjon om matsvinnreduksjon

Tiltak: 

Informer kundene/gjestene om hvilke matsvinnreduserende tiltak som gjøres i virksomheten, og oppfordre dem til å bidra.

 

Fakta/informasjon: 

I serveringsbransjen er en stor andel av matsvinnet tallerkenrester. Informasjon om hvilke tiltak virksomheten gjør for å redusere matsvinnet og hvorfor det gjøres kan bidra til at kundene i større grad bidrar til å redusere eget matsvinn og får økt forståelse for tiltakene som gjøres. Å informere om virksomhetens miljøarbeid kan også bidra til å gi positivt omdømme.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer.

 

Les mer: 

Ombruk av byggematerialer

Tiltak: 

  • Vurder muligheten for ombruk av byggematerialer i tråd med anbefalingene fra SINTEF Byggforsk.

 

Fakta/informasjon: 

Ombruk av materialer betyr at et produkt gjenbrukes i dets opprinnelige form, og skiller seg dermed fra materialgjenvinning som går ut på å gjøre om materialene i et produkt til et annet produkt. Ved ombruk forlenger man et produkts levetid, reduserer behovet for utvinning av nye materialer, utsetter energigjenvinningen og hindrer at byggematerialer havner på deponi. Ombruk kan redusere miljøbelastningen av et produkt i enda større grad enn materialgjenvinning kan, og bør derfor benyttes dersom det lar seg gjøre.

Produkter egnet for ombruk er blant annet laget av få materialer, har generaliserte dimensjoner og har lang levetid. Det er ulike hensyn å ta ved ombruk av ulike typer materialer, disse er blant annet beskrevet i SINTEF-rapporten om anbefalinger ved ombruk av byggematerialer.

 

Les mer: 

Prefabrikerte løsninger

Tiltak: 

  • Bruk prefabrikkerte løsninger i byggeprosjekter for å unngå kapp på byggeplassen.
  • Ha konstant fokus på å minimere kapp og spill på byggeplassen så langt det lar seg gjøre.

 

Fakta/informasjon: 

Det finnes prefabrikkerte løsninger for en rekke byggevarer, for eksempel ferdigskårne gipsplater og baderomsmoduler. Bruk av slike løsninger gir avfallsreduksjon på byggeplassen, og bidrar til at man ikke frakter og bruker mer materialer enn man trenger.

 

Les mer: 

Handelens Miljøfond

Tiltak: 

  • Bli medlem av Handelens Miljøfond, en forening som støtter tiltak mot plastforsøpling gjennom å samle inn penger fra plastposesalg.

 

Fakta/informasjon: 

Butikker som er medlem av Handelens Miljøfond betaler en medlemskontingent på 50 øre per plastpose som kjøpes inn. Foreningen fordeler disse pengene til organisasjoner og prosjekter som rydder opp plastforsøpling eller på andre måter bidrar til å redusere plastforsøplingen. Alle butikker som selger plastposer kan være medlem.

Marin forsøpling er et stort miljøproblem, og på verdensbasis er det anslått at mellom 8 og 12 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plast har svært langt nedbrytningstid og kan bli i havet i uoverskuelig framtid, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Plastavfall kan også brytes ned til mikroplast, som er et stort miljøproblem fordi plasten i seg selv kan spre miljø- og helseskadelige stoffer, men i tillegg binder mikroplasten til seg miljøgifter som allerede finnes i naturen. Disse partiklene blir spist av plankton og smådyr, og føres så videre i næringskjeden og kan påvirke hele økosystemer. Mikroplast er påvist i en rekke arter plankton, skjell, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

 

Les mer: 

Gammelt elektronisk utstyr

Tiltak: 

  • Lever gammelt elektronisk utstyr som ikke er i bruk til gjenvinning, eventuelt selg det hvis det fortsatt virker.
  • Oppfordre ansatte til å levere fra seg gammel elektronikk de har hjemme. Man kan for eksempel arrangere en innsamlingsdag.

 

Fakta/informasjon: 

Elektronisk utstyr inneholder store mengder verdifulle metaller som kan brukes igjen, i tillegg til miljøgifter som må håndteres på en forsvarlig måte. Resirkulering av elektronisk utstyr sørger derfor for at miljøgiftene ikke lekker ut i naturen, i tillegg til at elektronikkprodusenter kan gjenbruke verdifulle råvarer og dermed spare naturen for ressurskrevende og miljøskadelig gruvedrift. Derfor bør all småelektronikk som ikke lenger kan brukes (gamle telefoner, ladere, kjøkkenprodukter osv.) sendes til gjenvinning fremfor å bli liggende i skuffer og skap.

Forhandlere som selger EE-produkter er forpliktet til å ta imot tilsvarende produkter gratis fra privatpersoner. Mange dagligvarebutikker har også returstasjoner for batterier, og man kan benytte kommunale mottak eller innsamlingsordninger. Noen bedrifter har også panteordninger når man leverer gammel elektronikk.

 

Les mer: 

Skoposer

Tiltak: 

  • Fjern blå skoposer/sokker. Lag egne skosoner og egne soner der man tar av seg skoene.

 

Fakta/informasjon:

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Plast har svært lang nedbrytningstid i naturen, og et stort antall fisk, sjøfugl og sjøpattedyr dør eller skades hvert år på grunn av marin forsøpling. Å unngå bruk av engangsplast er en effektiv måte å unngå å produsere unødvendig plastavfall på.

 

Les mer:

 

Papirbruk

Tiltak: 

Ha fokus på å redusere papirbruken, for eksempel at tegneark kan brukes på to sider og at brukte ark kan brukes til klipping/liming.

 

Fakta/informasjon: 

Avfallsreduksjon er det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe miljøproblemene knyttet til avfall, så å unngå å produsere unødvendig papiravfall er et enkelt og økonomisk miljøtiltak. Dette er også et miljøtiltak det er lett for barna å gjøre selv, og på den måten kan det bidra til barnas miljøbevissthet.

 

Les mer: