Tips kategori: Avfall

Bleieavvenning

Tiltak: 

Barnehagen er i samråd med foreldre en aktiv støttespiller i bleieavvenningen av barna.

 

Fakta/informasjon: 

Ved å aktivt hjelpe foreldre med bleieavvenning av barna kan man bidra til at barna slutter med bleie tidligere. På den måten kan man hindre at mye avfall produseres.

Barnehagearrangementer

Tiltak:

  • Unngå bruk av engangsartikler på arrangementer, og oppfordre foreldre og ansatte til å ta med egne kopper, bestikk og liknende dersom barnehagen ikke har nok.

 

Fakta/informasjon:

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Plast har svært lang nedbrytningstid i naturen, og et stort antall fisk, sjøfugl og sjøpattedyr dør eller skades hvert år på grunn av marin forsøpling. Engangsartikler bidrar til at mye unødvendig avfall produseres, så en enkel måte å redusere avfallsmengden på er å oppfordre foreldre til å bruke artiklene de allerede har.

 

Les mer:

Bag til vått tøy

Tiltak: 

  • Sørg for at foreldre har ansvar for at barna har eget tøynett, bag eller plastnett til hjemsendelse av vått og møkkete tøy fra barnehagen. Eventuelt kan barnehagen dele ut flerbruksposer til samme formål.

 

Fakta/informasjon: 

Hvis alle barna har en egen flerbrukspose til hjemsendelse av vått og møkkete tøy, vil barnehagen i lengden kunne spare store mengder plastposer til engangsbruk, noe som er et godt avfallsreduserende tiltak. Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Plast har svært lang nedbrytningstid i naturen, og et stort antall fisk, sjøfugl og sjøpattedyr dør eller skades hvert år på grunn av marin forsøpling.

 

Les mer:

 

Kvalitet på leker

Tiltak: 

  • Ha fokus på kvalitet ved anskaffelse av leker.
  • Reparer ødelagte gjenstander så langt det går framfor å kjøpe nytt. La barna ta del i reparasjonene.

 

Fakta/informasjon: 

Ved å kjøpe ting i god kvalitet sikrer man at produktene varer lenger, noe som er et godt miljøtiltak siden man reduserer behovet for produksjon av nye varer. Dermed sparer man miljøet for ressurs- og energibruk knyttet til produksjon og transport av nye leker. Reparasjon av ødelagte ting har samme nytten, og ved å la barna ta del i reparasjonene gjør man dem mer bevisste på gjenbruk og å gjøre miljøvennlige valg. 

 

Les mer: 

Miljøgifter i leker

Tiltak: 

  • Kartlegg eksisterende leketøy i barnehagen for å sikre at det ikke finnes miljøgifter i dem. (For eksempel kast myke plastleker produsert før 2007).
  • Bruk kun giftfrie tusjer og fargestifter.

 

Fakta/informasjon: 

Det stilles strenge krav til at leker som selges i Norge skal være trygge, og bruken av miljøgifter i leker er svært strengt regulert gjennom Leketøyforskriften. Likevel kan leker kjøpt på Internett eller i utlandet ha høyere innhold av miljøgifter enn hva som er tillat i Norge. Myke plastleker produsert før 2007 kan inneholde mye ftalater og bør derfor kastes.

 

Les mer: 

Beregning av matmengde

Tiltak:

  • Ha gode rutiner for å kjøpe inn riktig mengde mat slik at matsvinnet er minimalt. Planlegg innkjøp til antall barn og voksne og bruk handleliste.
  • Ha rutiner for bruk av restemat, for eksempel nedfrysing.

 

Fakta/informasjon:

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer: 

Gjenbruk

Tiltak: 

  • Innfør rutiner for gjenbruk av kontorrekvisita som IKT-utstyr, permer, dokumentmapper, plastmapper og liknende.
  • Gjenbruk arbeidsklær, kontormøbler, bygningsmaterialer og annet.

 

Fakta/informasjon: 

Å bruke ting om igjen fremfor å kaste dem er mål nummer to i avfallspolitikken etter å redusere mengden avfall. Å gjenbruke ting er svært energi- og ressursbesparende sammenliknet med å produsere nytt, i tillegg til at det ofte vil være økonomisk lønnsomt.

 

Les mer: 

Byttedag

Tiltak: 

  • Arranger byttedag av klær, sko, sportsutstyr og liknende.

 

Fakta/informasjon: 

Å bruke ting om igjen fremfor å kaste dem er mål nummer to i avfallspolitikken etter å redusere mengden avfall. Å gjenbruke ting er svært energi- og ressursbesparende sammenliknet med å produsere nytt, i tillegg til at det ofte vil være økonomisk lønnsomt. Klesproduksjon er ofte forurensende og ressurskrevende, så ombruk av klær fremfor å kjøpe nytt er særlig nyttig i et miljøperspektiv.

 

Les mer: 

Tonerkassetter

Tiltak: 

  • Sørg for at retur av tonerkassetter er inkludert i avtale med leverandør.

 

Fakta/informasjon: 

Tonerkassetter er klassifisert som farlig avfall, så forsvarlig avfallshåndtering er viktig for å hindre at giftige og miljøskadelige stoffer lekker ut i naturen, i tillegg til at det sørger for at disse komponentene gjenbrukes. En returavtale med leverandøren kan forenkle returarbeidet for virksomheten, samtidig som det sikrer forsvarlig håndtering av avfallet.

 

Les mer: 

Kompost

Tiltak: 

  • Komposter organisk avfall (matavfall, avfall fra inneplanter og hageavfall) på eget område.
  • For barnehager er innekompostering med meitemark enkelt, luktfritt og gøy for barna.

 

Fakta/informasjon:

Kompostering av mat- og hageavfall reduserer avfallsmengden, og det produserer jord eller gjødsel av høy kvalitet som kan erstatte jord kjøpt på hagesenter. Det finnes mange typer kompost, og det kan gjøres i både stor og liten skala, av kun hageavfall eller med matavfall, ute eller inne. Husk at kompostering av matavfall må skje i tette beholdere for ikke å tiltrekke seg mus, rotter eller andre uønskede dyr.

 

Les mer: 

Frakting av varer

Tiltak: 

  • Bruk handlenett, gjenbruksposer, esker, kasser eller liknende til å frakte varene ved innkjøp.

 

Fakta/informasjon: 

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Gjenbruksposer, esker og kasser til frakting av varer er en enkel måte å unngå bruk av unødvendige engangsartikler som plastposer.

 

Les mer: 

Markedsmateriell

Tiltak: 

  • For virksomheter som sender ut papirbasert markedsmateriell, reduser mengdene til et absolutt minimum.
  • Sørg for at produktkataloger og tidsskriftabonnementer mottas mest mulig elektronisk.
  • Sørg for å ikke motta uadressert reklame.

 

Fakta/informasjon: 

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Å unngå å produsere og å distribuere unødvendig papiravfall er et enkelt og økonomisk miljøtiltak.

 

Les mer: 

Måling av matsvinn

Tiltak: 

Gjennomfør målinger av matsvinnet i virksomheten.

 

Fakta/informasjon: 

Formålet med måling er å få en oversikt over matsvinnet i sin egen virksomhet, bli bevisst på hva som kastes av spisbar mat og dermed få et bedre grunnlag til å finne tiltak som kan forebygge og redusere matsvinnet. I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer: 

Distribusjon av overskuddsmat

Tiltak: 

  • Vurder alternative salgs- og distribusjonskanaler for overskuddsmat som overproduserte varer, varer med kort holdbarhet og feilproduserte varer (eksempelvis Holdbart, Verdimat og KompassMat)
  • Selg overskuddsmat fra serveringssteder og ferskvaredisker gjennom appen Too Good To Go.
  • Tilby frivillige organisasjoner utgåtte artikler som ikke blir solgt eller returnert til leverandør.
  • Selg varer som nærmer seg utløpsdato til nedsatt pris, og registrer varene i appen Foodlist så forbrukere og veldedige organisasjoner gjøres oppmerksomme på det.

 

Fakta/informasjon:

Mye mat kastes fordi den har passert “best før”-datoen, utløpsdatoen nærmer seg, den er over- eller feilprodusert, eller det er ferskvarer som ikke har blitt solgt den dagen. Mye av denne maten er fortsatt spiselig, så i stedet for å kaste den kan man selge den til lav pris gjennom alternative distribusjonskanaler for overskuddsmat. Dette gjør at man både reduserer matsvinnet og samtidig tjener litt penger på mat som ellers ville blitt kastet.

Det finnes flere alternative distribusjonskanaler for overskuddsmat fra butikker, næringsmiddelindustri og serveringssteder. Holdbart og Verdimat er dagligvarebutikker som kun selger overskuddsmat, og KompassMat er en cateringbedrift som benytter seg av råvarer som ellers ville blitt kastet. Too Good To Go er en app der man kan selge restemat fra serveringssteder (kafeer, restauranter, hotellfrokoster, bensinstasjoner, ferskvaredisker etc.) som kunder kan hente på slutten av dagen. Foodlist er en app der dagligvarebutikker kan registrere mat med kort holdbarhet som enten selges til nedsatt pris eller doneres til veldedige organisasjoner.

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Av miljømessige, etiske og økonomiske grunner er det derfor essensielt at vi reduserer matsvinnet.

 

Les mer: 

 

Matsentral

Tiltak: 

  • Inngå avtale om redistribusjon av mat med Matsentralen eller lokale veldedige organisasjoner.

 

Fakta/informasjon: 

Matsentralen mottar og sorterer overskuddsmat fra produsenter, grossister og leverandører, som senere hentes og leveres til trengende av veldedige organisasjoner. I Norge finnes det i dag åtte matsentraler i ulike deler av landet, og redistribusjon av matvarer er en god måte å sørge for at spiselig mat blir spist. En gjennomsnittlig forbruker i Norge kaster 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra norsk personbiltransport. Derfor er det miljømessige, etiske og økonomiske årsaker til at matsvinnet må reduseres.

 

Les mer: 

Opplæring i matsvinn

Tiltak: 

Tilby ansatte opplæring/veiledning i hva matsvinn er og hvordan man kan redusere det.

 

Fakta/informasjon: 

Myndighetene og matvareindustrien definerer matsvinn som “alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunkt når dyr og planter er slaktet eller høstet”. I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det gode miljømessige, etiske og økonomiske grunner til å redusere matsvinnet. Det kan enkelt gjøres gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer: 

 

Mat til møter

Tiltak: 

  • Bestill tilstrekkelig med mat til møter, men ikke i mengder som resulterer i matsvinn. Tilby nøtter og frukt (ikke oppskåret) som kan spises senere dersom det blir rester igjen fra møtet.
  • Bruk vann fra springen fremfor å bestille mineralvann.

 

Fakta/informasjon: 

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det gode miljømessige, etiske og økonomiske grunner til å redusere matsvinnet. Det kan enkelt gjøres ved at man ikke kjøper mer mat enn man spiser opp, og hvis det er usikkert hvor mye som trengs kan man velge mat med lengre holdbarhet. I tillegg vil god planlegging og kunnskap om oppbevaring og holdbarhet av mat bidra til å redusere matsvinnet. 

 

Les mer: 

Optimalisering av emballasje

Tiltak: 

  • Optimaliser bruken av emballasje på varer som selges eller sendes ut.
  • Unngå overemballering på egne leveranser, og ha tett kontakt med leverandører for å unngå overemballering på produkter for videresalg.

 

Fakta/informasjon: 

Optimal emballasjebruk betyr å tilpasse type og mengde emballasje til hvert enkelt produkt, for å sikre at produktet holder seg best mulig med minst mulig emballasje. Redusert og optimalisert emballasjebruk sparer på emballasjematerialene, kan effektivisere transport og lagring ved at produktene tar mindre plass, og det er dermed økonomisk gunstig.

Det er likevel viktig å understreke at emballasjen er der for å beskytte produktet, og redusert emballasjebruk må ikke gå på bekostning av produktets holdbarhet eller beskyttelse. Det er bedre å bruke litt mer emballasje enn at produktet ødelegges gjennom transport og lagring. Spesielt gjelder dette matvarer, siden matsvinn har større miljøpåvirkning enn å bruke litt ekstra emballasje.

Emballasjebruken kan også optimaliseres ved å gjenbruke emballasjen og å velge miljøvennlige materialer. Emballasje som kan materialgjenvinnes foretrekkes fremfor emballasje av blandingsmaterialer som må kastes i restavfallet.

 

Les mer: 

Feilemballerte varer

Tiltak: 

  • Butikker i kjede som mottar varer som er overemballert eller feilemballert bør underrette hovedkontoret om dette. Legg ved bilder som dokumentasjon.

 

Fakta/informasjon: 

Optimal emballasjebruk går ut på at type og mengde emballasje tilpasses hvert enkelt produkt, så produktet holder seg best mulig, men uten å bruke for mye emballasje. Når det gjelder matvarer er det viktig å understreke at det er bedre å bruke mer emballasje enn å måtte kaste maten som følge av dårlig emballering. For andre produkter er optimal emballasjebruk den emballeringsmetoden som pakker produktet mest mulig effektivt, for å spare på emballasjematerialene og å effektivisere transport og lagring. Emballasjebruken kan også optimaliseres ved å gjenbruke emballasjen og å velge miljøvennlige materialer.

 

Les mer: 

Stoffposer

Tiltak: 

  • Bruk stoffposer framfor engangsplastposer for levering av rent tøy til kunden. Stoffposene kan med fordel brukes til å sende skittent tøy tilbake til vaskeriet.

 

Fakta/informasjon: 

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Å bruke tøyposer til å levere rent tøy og å motta skittent tøy er en enkel måte å redusere forbruket av engangsplast. 

 

Les mer: 

Servietter, poser og sugerør

Tiltak: 

  • Etabler en rutine der de ansatte spør før de legger ved servietter, putter i pose, gir ut sugerør eller gir ut andre engangsartikler.
  • Gjør bæreposen mindre tilgjengelig for kunden eller tilby gjenbruksnett.

 

Fakta/informasjon: 

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Å spørre kunden før man gir ut engangsartikler er en enkel måte å unngå unødvendig avfall, og det kan også være økonomisk lønnsomt for virksomheten.

 

Les mer: