Tips kategori: Avfall

Mindre tallerkener

Tiltak: 

  • Bruk mindre tallerkener på buffeter for å redusere mengden tallerkenrester hos gjestene.
  • Server mat fra mindre bakker og fat på buffeter for å redusere mengden mat som blir til overs.

 

Fakta/informasjon: 

Myndighetene og matvareindustrien definerer matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunkt når dyr og planter er slaktet eller høstet». I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinn tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Derfor er det etiske og miljømessige gode grunner til å unngå å kaste spiselig mat.

I serveringsbransjen er rester fra tallerkener en viktig grunn til at matsvinn oppstår. Derfor kan enkle tiltak som mindre tallerkener gjøre at gjestene forsyner seg med mindre av gangen, og dermed er det mer sannsynlig at de spiser opp det de forsyner seg med. Det finnes flere eksempler på hoteller som har redusert matsvinnet fra frokostbuffeten med disse tiltakene.

 

Les mer: 

Daglig registrering av matsvinn

Tiltak: 

  • Innfør daglig veiing og registrering av matsvinnet fra virksomheten.
  • Registrer daglig matsvinn i appen Wise Up On Waste for å få statistikk på virksomhetens matsvinn over tid og kostnader knyttet til dette.

 

Fakta/informasjon: 

Daglig registrering av matsvinnet gjør at de ansatte får et forhold til mengden mat som kastes. God måling og registrering gjør det også lettere å sette seg tydelige mål i arbeidet med å redusere matsvinnet, og det kan brukes i konkurranser og liknende som kan virke motiverende for de ansatte. I forbindelse med prosjekt KuttMatsvinn 2020 har Unilever Food Solutions laget appen Wise Up On Waste, der virksomheter kan registrere matsvinn per måltid. Dette gir statistikk på matsvinn per gjest og matsvinn over tid, og virksomheten kan lettere følge med på sin egen utvikling.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer.

 

Les mer:

Informasjon om matsvinnreduksjon

Tiltak: 

Informer kundene/gjestene om hvilke matsvinnreduserende tiltak som gjøres i virksomheten, og oppfordre dem til å bidra.

 

Fakta/informasjon: 

I serveringsbransjen er en stor andel av matsvinnet tallerkenrester. Informasjon om hvilke tiltak virksomheten gjør for å redusere matsvinnet og hvorfor det gjøres kan bidra til at kundene i større grad bidrar til å redusere eget matsvinn og får økt forståelse for tiltakene som gjøres. Å informere om virksomhetens miljøarbeid kan også bidra til å gi positivt omdømme.

I følge myndighetene kastes det i Norge årlig 454 350 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer.

I tillegg til det registrerte matsvinnet blir er det store ressurser i «skjult matsvinn» som virksomheter kan bidra til å redusere gjennom å etterspørre dem. Eksempel er snåle grønnsaker, høne, kje og de fleste former for innmat, som blir produsert men i hovedsak ikke spist i dag.

 

Les mer: 

Ombruk av byggematerialer

Tiltak

  • Vurder muligheten for ombruk av byggematerialer i tråd med regelverket og anbefalingene fra SINTEF Byggforsk.

 

Fakta/informasjon

Ombruk av materialer betyr at et produkt gjenbrukes i dets opprinnelige form, og skiller seg dermed fra materialgjenvinning som går ut på å gjøre om materialene i et produkt til et annet produkt. Ved ombruk forlenger man et produkts levetid, reduserer behovet for utvinning av nye materialer, utsetter energigjenvinningen og hindrer at byggematerialer havner på deponi. Ombruk kan redusere miljøbelastningen av et produkt i enda større grad enn materialgjenvinning kan, og bør derfor benyttes dersom det lar seg gjøre.

Produkter egnet for ombruk er blant annet laget av få materialer, har generaliserte dimensjoner og har lang levetid. Det er ulike hensyn å ta ved ombruk av ulike typer materialer, disse er blant annet beskrevet i SINTEF-rapporten om anbefalinger ved ombruk av byggematerialer.

 

Les mer

Prefabrikerte løsninger

Tiltak: 

  • Bruk prefabrikkerte løsninger i byggeprosjekter for å unngå kapp på byggeplassen.
  • Ha konstant fokus på å minimere kapp og spill på byggeplassen så langt det lar seg gjøre.

 

Fakta/informasjon: 

Det finnes prefabrikkerte løsninger for en rekke byggevarer, for eksempel ferdigskårne gipsplater og baderomsmoduler. Bruk av slike løsninger gir avfallsreduksjon på byggeplassen, og bidrar til at man ikke frakter og bruker mer materialer enn man trenger.

 

Les mer: 

Handelens Miljøfond

Tiltak: 

  • Bli medlem av Handelens Miljøfond, en forening som støtter tiltak mot plastforsøpling gjennom å samle inn penger fra plastposesalg.

 

Fakta/informasjon: 

Butikker som er medlem av Handelens Miljøfond betaler en medlemskontingent på 2 kr per plastpose som kjøpes inn. Foreningen fordeler disse pengene til organisasjoner og prosjekter som rydder opp plastforsøpling eller på andre måter bidrar til å redusere plastforsøplingen. Alle butikker som selger plastposer kan være medlem.

Marin forsøpling er et stort miljøproblem, og på verdensbasis er det anslått at mellom 8 og 12 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plast har svært langt nedbrytningstid og kan bli i havet i uoverskuelig framtid, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Plastavfall kan også brytes ned til mikroplast, som er et stort miljøproblem fordi plasten i seg selv kan spre miljø- og helseskadelige stoffer, men i tillegg binder mikroplasten til seg miljøgifter som allerede finnes i naturen. Disse partiklene blir spist av plankton og smådyr, og føres så videre i næringskjeden og kan påvirke hele økosystemer. Mikroplast er påvist i en rekke arter plankton, skjell, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

 

Les mer: 

Gammelt elektronisk utstyr

Tiltak: 

  • Lever gammelt elektronisk utstyr som ikke er i bruk til gjenvinning, eventuelt selg det hvis det fortsatt virker.
  • Oppfordre ansatte til å levere fra seg gammel elektronikk de har hjemme. Man kan for eksempel arrangere en innsamlingsdag.

 

Fakta/informasjon: 

Elektronisk utstyr inneholder store mengder verdifulle metaller som kan brukes igjen, i tillegg til miljøgifter som må håndteres på en forsvarlig måte. Resirkulering av elektronisk utstyr sørger derfor for at miljøgiftene ikke lekker ut i naturen, i tillegg til at elektronikkprodusenter kan gjenbruke verdifulle råvarer og dermed spare naturen for ressurskrevende og miljøskadelig gruvedrift. Derfor bør all småelektronikk som ikke lenger kan brukes (gamle telefoner, ladere, kjøkkenprodukter osv.) sendes til gjenvinning fremfor å bli liggende i skuffer og skap.

Forhandlere som selger EE-produkter er forpliktet til å ta imot tilsvarende produkter gratis fra privatpersoner. Mange dagligvarebutikker har også returstasjoner for batterier, og man kan benytte kommunale mottak eller innsamlingsordninger. Noen bedrifter har også panteordninger når man leverer gammel elektronikk.

 

Les mer: 

Skoposer

Tiltak: 

  • Fjern blå skoposer/sokker. Lag egne skosoner og egne soner der man tar av seg skoene.

 

Fakta/informasjon:

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Plast har svært lang nedbrytningstid i naturen, og et stort antall fisk, sjøfugl og sjøpattedyr dør eller skades hvert år på grunn av marin forsøpling. Å unngå bruk av engangsplast er en effektiv måte å unngå å produsere unødvendig plastavfall på.

 

 

Papirbruk

Tiltak: 

Ha fokus på å redusere papirbruken, for eksempel at tegneark kan brukes på to sider og at brukte ark kan brukes til klipping/liming.

 

Fakta/informasjon: 

Avfallsreduksjon er det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe miljøproblemene knyttet til avfall, så å unngå å produsere unødvendig papiravfall er et enkelt og økonomisk miljøtiltak. Dette er også et miljøtiltak det er lett for barna å gjøre selv, og på den måten kan det bidra til barnas miljøbevissthet.

 

Bleieavvenning

Tiltak: 

Barnehagen er i samråd med foreldre en aktiv støttespiller i bleieavvenningen av barna.

 

Fakta/informasjon: 

Ved å aktivt hjelpe foreldre med bleieavvenning av barna kan man bidra til at barna slutter med bleie tidligere. På den måten kan man hindre at mye avfall produseres.

Barnehagearrangementer

Tiltak:

  • Unngå bruk av engangsartikler på arrangementer, og oppfordre foreldre og ansatte til å ta med egne kopper, bestikk og liknende dersom barnehagen ikke har nok.

 

Fakta/informasjon:

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Plast har svært lang nedbrytningstid i naturen, og et stort antall fisk, sjøfugl og sjøpattedyr dør eller skades hvert år på grunn av marin forsøpling. Engangsartikler bidrar til at mye unødvendig avfall produseres, så en enkel måte å redusere avfallsmengden på er å oppfordre foreldre til å bruke artiklene de allerede har.

Bag til vått tøy

Tiltak: 

  • Sørg for at foreldre har ansvar for at barna har eget tøynett, bag eller plastnett til hjemsendelse av vått og møkkete tøy fra barnehagen. Eventuelt kan barnehagen dele ut flerbruksposer til samme formål.

 

Fakta/informasjon: 

Hvis alle barna har en egen flerbrukspose til hjemsendelse av vått og møkkete tøy, vil barnehagen i lengden kunne spare store mengder plastposer til engangsbruk, noe som er et godt avfallsreduserende tiltak. Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Plast har svært lang nedbrytningstid i naturen, og et stort antall fisk, sjøfugl og sjøpattedyr dør eller skades hvert år på grunn av marin forsøpling.

 

 

Bruktsalg og bytting

Tiltak

  • Opprett byttestativ for klær, sko, leker og annet. Alt som leveres til stativet skal være rent og fullt brukbart. Foreldre bytter på ansvaret for å holde orden i stativet. Klær som blir hengende kan brukes som lånetøy eller gis bort til aktører som driver med tøyinnsamling. For eksempel Fretex, Røde Kors eller UFF.
  • Organiser byttedager sammen med foreldre, andre barnehager/skoler, samarbeidspartnere og liknende
  • Opprett en facebookside for foreldre for kjøp og salg av brukte ting

 

Fakta/informasjon

Gjenbruk er andre trinn i avfallshierarkiet, og et viktig tiltak for å begrense ressurs- og energibruken ved produksjon og frakt av nye produkter. Tilrettelegging for at foreldre i barnehagen kan bytte, kjøpe og selge klær, leker og utstyr når barna har vokst fra det er et enkelt og nyttig miljøtiltak, i tillegg til at det er økonomisk lønnsomt for foreldrene.

 

Les mer

Kvalitet på leker

Tiltak: 

  • Ha fokus på kvalitet ved anskaffelse av leker.
  • Reparer ødelagte gjenstander så langt det går framfor å kjøpe nytt. La barna ta del i reparasjonene.

 

Fakta/informasjon: 

Ved å kjøpe ting i god kvalitet sikrer man at produktene varer lenger, noe som er et godt miljøtiltak siden man reduserer behovet for produksjon av nye varer. Dermed sparer man miljøet for ressurs- og energibruk knyttet til produksjon og transport av nye leker. Reparasjon av ødelagte ting har samme nytten, og ved å la barna ta del i reparasjonene gjør man dem mer bevisste på gjenbruk og å gjøre miljøvennlige valg. 

 

Les mer: 

Miljøgifter i leker

Tiltak: 

  • Kartlegg eksisterende leketøy i barnehagen for å sikre at det ikke finnes miljøgifter i dem. (For eksempel kast myke plastleker produsert før 2007).
  • Bruk kun giftfrie tusjer og fargestifter.

 

Fakta/informasjon: 

Det stilles strenge krav til at leker som selges i Norge skal være trygge, og bruken av miljøgifter i leker er svært strengt regulert gjennom Leketøyforskriften. Likevel kan leker kjøpt på Internett eller i utlandet ha høyere innhold av miljøgifter enn hva som er tillat i Norge. Myke plastleker produsert før 2007 kan inneholde mye ftalater og bør derfor kastes.

 

Les mer: 

Beregning av matmengde

Tiltak:

  • Ha gode rutiner for å kjøpe inn riktig mengde mat slik at matsvinnet er minimalt. Planlegg innkjøp til antall barn og voksne og bruk handleliste.
  • Ha rutiner for bruk av restemat, for eksempel nedfrysing.

 

Fakta/informasjon:

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer: 

Gjenbruk

Tiltak: 

  • Innfør rutiner for gjenbruk av kontorrekvisita som IKT-utstyr, permer, dokumentmapper, plastmapper og liknende.
  • Gjenbruk arbeidsklær, kontormøbler, bygningsmaterialer og annet.

 

Fakta/informasjon: 

Å bruke ting om igjen fremfor å kaste dem er mål nummer to i avfallspolitikken etter å redusere mengden avfall. Å gjenbruke ting er svært energi- og ressursbesparende sammenliknet med å produsere nytt, i tillegg til at det ofte vil være økonomisk lønnsomt.

 

Byttedag

Tiltak: 

  • Arranger byttedag av klær, sko, sportsutstyr og liknende.

 

Fakta/informasjon: 

Å bruke ting om igjen fremfor å kaste dem er mål nummer to i avfallspolitikken etter å redusere mengden avfall. Å gjenbruke ting er svært energi- og ressursbesparende sammenliknet med å produsere nytt, i tillegg til at det ofte vil være økonomisk lønnsomt. Klesproduksjon er ofte forurensende og ressurskrevende, så ombruk av klær fremfor å kjøpe nytt er særlig nyttig i et miljøperspektiv.

Tonerkassetter

Tiltak: 

  • Sørg for at retur av tonerkassetter er inkludert i avtale med leverandør.

 

Fakta/informasjon: 

Tonerkassetter er klassifisert som farlig avfall, så forsvarlig avfallshåndtering er viktig for å hindre at giftige og miljøskadelige stoffer lekker ut i naturen, i tillegg til at det sørger for at disse komponentene gjenbrukes. En returavtale med leverandøren kan forenkle returarbeidet for virksomheten, samtidig som det sikrer forsvarlig håndtering av avfallet.

 

Les mer: 

Retur av tonerkassetter og blekkpatroner fra Norsk Gjenvinning

Kompost

Tiltak: 

  • Komposter organisk avfall (matavfall, avfall fra inneplanter og hageavfall) på eget område.

 

Fakta/informasjon:

Kompostering av mat- og hageavfall reduserer avfallsmengden, og det produserer jord eller gjødsel av høy kvalitet som kan erstatte jord kjøpt på hagesenter. Det finnes mange typer kompost, og det kan gjøres i både stor og liten skala, av kun hageavfall eller med matavfall, ute eller inne.

Ved kompostering av kjøkken- og matavfall, finnes det en del regelverk man må forholde seg til. Les mer om dette på Mattilsynets nettsider.

 

Les mer: 

Frakting av varer

Tiltak: 

  • Bruk handlenett, gjenbruksposer, esker, kasser eller liknende til å frakte varene ved innkjøp.

 

Fakta/informasjon: 

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Gjenbruksposer, esker og kasser til frakting av varer er en enkel måte å unngå bruk av unødvendige engangsartikler som plastposer.

 

Relaterte saker