Tips kategori: Avfall

Rydd skapet

Tiltak:

  • Promoter apotekkampanjen «Rydd skapet» som skal oppfordre forbrukere til å levere gamle medisiner tilbake til apoteket.
  • Lever alltid utgåtte medisiner til forsvarlig håndtering hos apoteket.

 

Fakta/informasjon:

Apoteker har plikt til å ta imot medisiner fra privatkunder i retur, men kun halvparten av medisinene som kastes i Norge havner i apotekenes returordning. Medisiner som kastes i restavfallet, i vasken eller i toalettet kan føre til at uønskede stoffer slippes ut i naturen. Medisinene kan på denne måten påvirke vannlevende organismer negativt eller føre til andre miljøproblemer. Gamle medisiner bør også returneres for å hindre at farlige situasjoner oppstår, eksempelvis forveksling av medisiner eller bruk av medisiner utgått på dato. Derfor bør apoteker og helsevesen oppfordre privatkunder til å levere alle medisinrester tilbake til apoteket. Aktører i helsevesenet bør selvsagt også ha gode internrutiner for å levere utgåtte medisiner til apoteket.

«Rydd skapet» er en kampanje fra Apotekforeningen, Legemiddelverket og Norsk Vann. Virksomheter kan promotere kampanjen ved å henge opp informasjonsmateriell i butikker og på legekontorer, og ved å gi kunder og pasienter muntlig informasjon om hvordan de skal håndtere gamle medisiner.

 

Les mer:

«Rydd skapet»-kampanjen fra Helsenorge

Ryddig matvarelager

Tiltak:

  • Hold god orden på innholdet i matvarelager, kjøleskap og frysere. Sørg for at de eldste produktene og åpnede pakninger står lengst fram.
  • God organisering av matlager kan gjøres ved å:
    • Ha faste plasser til alle matvarer, med tydelig merking og et system som medarbeiderne følger opp.
    • Sørge for at nye varer alltid plasseres bakerst ved påfyll av varer.
    • Legge åpnet mat i tette bokser i kjøleskapet, gjerne gjennomsiktige. Boksene kan merkes med dato.
    • Ha en fast rutine for jevnlig gjennomgang av matlageret, og sørge for at maten brukes opp før den blir dårlig.

 

Fakta/informasjon:

Et oversiktlig matvarelager og faste plasser til alle matvarer gjør at man vet hva man har, og sjansen for at mat blir dårlig fordi den blir glemt eller gjemt bort reduseres. Gode rutiner for å bruke opp gammel mat og åpnede forpakninger først er også et matsvinnreduserende tiltak. I tillegg kan en jevnlig gjennomgang av matlageret inspirere til å lage matretter av maten man allerede har.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Gjenbruk og reparasjon på senter

Tiltak:

  • Tilby reparasjonsmuligheter for klær og sko på senteret, for eksempel i samarbeid med Repairable eller andre virksomheter som tilbyr reparasjon.
  • Ha resirkuleringsstasjoner på senteret, for eksempel i samarbeid med Fretex eller Uff.

 

Fakta/informasjon:

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og ta vare på det man har. Reparasjonstjenester på kjøpesentre kan påvirke forbrukerne til å reparere det de har fremfor å kjøpe nytt, noe som er et mål i sirkulærøkonomien. Hvis skredderne i tillegg kan sy om plagg så de passer bedre, påvirkes kundene til å bruke plaggene lengre og ta bedre vare på dem.

 

Reparere reklamasjoner

Tiltak:

  • Ta et standpunkt på at alle reklamasjoner over en viss verdi skal repareres hvis mulig.
  • Tilby utleie-/utlånsplagg hvis kunden trenger plagget i løpet av den tiden det tar å reparere.

 

Fakta/informasjon:

Selv om reparasjon er dyrt i Norge, bør ikke det stå i veien for at butikker skal ta ansvar for produktene de selger. Dersom man må reparere produkter med mangler, vil dette på sikt tvinge frem mer solide produkter som selges til høyere priser. Dette er mer bærekraftig enn dagens modell med «fast fashion». Selger har også rett til å reparere en feil inntil to ganger før man må levere ut et nytt produkt, men mange butikker leverer ny vare med en gang fordi det vanligvis er billigst og raskest, og fordi kundene forventer det. Utlånsprodukter mens varen repareres kan hindre at kundene blir misfornøyde.

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og å ta vare på det man har.

 

Les mer:

 

Takk til Repairable for tipset!

Tilby reparasjon og tilpasninger av klær

Tiltak:

  • Informer kunder om at de kan komme tilbake om de trenger vedlikehold, stell eller reparasjoner av klær.
  • Tilby tilpasning av klær til kunden slik at de passer bedre.

 

Fakta/informasjon:

Passer klærne godt bruker vi de lengre og tar bedre vare på dem. Det legger opp til at plagget tillegges mer verdi enn bare prisen. Butikken kan om de vil tilby rabatter på reparasjon og tilpasning av produkter kjøpt i butikken eller fastpris slik det er lettere tilgjengelig for forbruker.

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og å ta vare på det man har.

 

Takk til Repairable for tipset!

Informasjon til kunde ved kjøp av klær og sko

Tiltak:

  • Tilby vedlikeholdsinformasjon om plagget/skoene i kjøpsøyeblikket.
  • Sørg for god opplæring av medarbeiderne så de kan gi riktig informasjon, og sørg for at de har tid til å gi kundene denne informasjonen muntlig.

 

Fakta/informasjon:

Noen klær og sko krever en spesiell type vask eller bør vedlikeholdes på en spesiell måte for at produktet skal vare lenger. Selger bør gi denne informasjonen muntlig ved salg av slike plagg. Dette vil tvinge forbrukerne til å lære mer om vedlikehold, det vil gi butikken en sterkere faglig posisjon og det vil redusere sjansen for at produkter blir ødelagt og kastet. Lappen inne i plagget er redusert til svært lite informasjon, som forbrukerne sjelden leser.

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og å ta vare på det man har.

 

Takk til Repairable for tipset!  

Utleie av klær og utstyr

Tiltak:

  • Tilby klær eller annet utstyr, inkludert rens, til utleie fra butikken.

 

Fakta/informasjon:

Utleie av klær eller annet utstyr som kun skal brukes i en kort periode kan være lønnsomt for både butikk og kunde. I dag er det mange som kjøper klær og utstyr som svært sjelden blir brukt, som man heller kunne leid hvis det fantes muligheter for det. De siste årene har flere og flere forbrukere fått øynene opp for å leie klær, og det er forventet at denne trenden vil fortsette å øke. Et slikt utleiesystem fører også til at produkter av god kvalitet med lang levetid på sikt blir mer lønnsomt å produsere, og det bidrar til sirkulærøkonomien.

 

Takk til Repairable for tipset!  

Reparasjon av arbeidstøy

Tiltak:

  • Kjøp arbeidstøy i god kvalitet som varer lenge, og reparer ødelagt tøy fremfor å kjøpe nytt.
  • Lei eller kjøp arbeidstøy av en leverandør som tilbyr reparasjon.
  • Sørg for tilgjengelige reparasjonsmuligheter for private klær og sko på arbeidsplassen, for eksempel ved å ha rabattavtaler med lokale skreddere og skomakere.

 

Fakta/informasjon:

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og ta vare på det man har. Noen leverandører av arbeidstøy tilbyr reparasjonsmuligheter på klærne og/eller leie av arbeidstøy inkludert vask og reparasjon, og slike løsninger kan på sikt bidra til å redusere klesforbruket. Det finnes også bedrifter som inngår avtaler med virksomheter om å hente ødelagt tøy på arbeidsplassen, reparere det og levere det tilbake.

 

Les mer:

Palleknuser

Tiltak:

  • Skaff en palleknuser til å kverne opp ødelagte trepaller dersom virksomheten har mye av dette, og send flisene til gjenvinning.
  • Engangspaller kan leveres til gjenbruksfirmaer.

 

Fakta/informasjon:

Hvis en virksomhet har mye paller eller annet treavfall som ikke kan gjenbrukes, kan en palleknuser komprimere det så behovet for og kostnadene knyttet til transport av avfallet reduseres betraktelig. Knust avfall kan også lettere gjenvinnes, for eksempel til pellets til fyring.

Pappkomprimator

Tiltak:

  • Skaff en pappkomprimator dersom virksomheten har mye pappavfall.
  • Sørg for å holde containeren låst når virksomheten er stengt for å unngå at annet avfall kastes i pappcontaineren.

 

Fakta/informasjon

En komprimator til avfall reduserer behovet for avfallstransport, så det vil lønne seg for virksomheter som genererer store mengder avfall.

Ryddige naturfagssaler

Tiltak:

  • Rydd naturfagssalene for gamle kjemikalier, og send farlige kjemikalier til destruering.

 

Fakta/informasjon:

Mange skoler har kjemikalier stående som ikke lenger er aktuelle å bruke i undervisningen. Farlige kjemikalier krever destruering ved spesielle anlegg. Stoffene må først deklareres av noen med kompetanse for deklarering av kjemikalier, og deretter leveres til godkjent mottak. Hvis ingen på skolen har kompetanse til å deklarere kjemikalier må man hente hjelp utenfra.

 

Les mer:

Avfall fra stillas

Tiltak:

  • Bruk stillaspresenninger og duker så mange ganger som mulig, og behandle dem forsiktig så de varer lenger. Velg produkter av god kvalitet med lang holdbarhet.
  • Erstatt trelemmer i stillas med amuminiumslemmer som varer lenger.

 

Fakta/informasjon:

Drift av stillaser kan generere store mengder avfall, blant annet fordi presenninger og duker lett går i stykker. Virksomheter som jobber for å ta godt vare på utstyret så det kan brukes flere ganger sparer både penger og miljøet.

Mange entreprenører har erstattet trelemmene i stillasene med lemmer av andre materialer. Lemmer laget av aluminium og plast varer lengre enn lemmer i tre, og materialene kan gjenvinnes. Lemmer i aluminium og plast er også tryggere for byggearbeiderne da trelemmer i stillaser kan knekke eller råtne og forårsake ulykker.

 

Les mer:

Bevisst bruk av papir

Tiltak:

  • Skap en holdningsendring der papirer i større sendes elektronisk til elever og medarbeidere, og i mindre grad kopieres og deles ut.
  • Vis saker på storskjerm i møter framfor å skrive ut papirer.

 

Fakta/informasjon:

Skoler rapporterer om at det for lett skrives ut og kopieres papirer til elever og medarbeidere som kunne vært sendt elektronisk. Mange skoler deler ut mye kopierte hefter og papirer som tillegg til skolebøkene, og mye av dette kunne vært digitalt siden elevene allerede bruker PC/nettbrett. Produksjon og transport av papir krever energi og ressurser, så det er positivt for miljøet å spare papir der man kan.

Materialbruk i programfag

Tiltak:

  • Ha fokus på å bevisstgjøre elevene på mengden materialer de bruker i ulike programfag.
  • Reduser materialbruken og bruk overskuddsmaterialer i andre prosjekter.

 

Fakta/informasjon:

I yrkesfaglige studieretninger og i andre praktiske fag bør læreren fokusere på hvordan man reduserer svinn og utnytter materialene best mulig. I tillegg bør fagene fokusere på hvordan overskuddsmaterialer kan brukes til andre ting, selges, gis bort eller gjenvinnes.

Gjenbruk av utstyr til byggeplass

Tiltak:

  • Gjenbruk brannslukkere, førstehjelpsutstyr, HMS-byggetavler og annet utstyr fra tidligere byggeprosjekter framfor å kjøpe nytt.

 

Fakta/informasjon: 

Å bruke ting om igjen fremfor å kaste dem er mål nummer to i avfallspolitikken etter å redusere mengden avfall. Å gjenbruke ting er svært energi- og ressursbesparende sammenliknet med å produsere nytt, i tillegg til at det ofte vil være økonomisk lønnsomt.

 

Les mer: 

Brukte møbler

Tiltak:

  • Kjøp brukte møbler og arbeidsredskaper fremfor nye.
  • Gi bort eller selg gamle møbler og annet gammelt utstyr fremfor å kaste det.

 

Fakta/informasjon:

Når en virksomhet har fungerende møbler som av ulike grunner ikke lenger er i bruk, bør de selges eller gis bort. Er det snakk om mye møbler kan man sende ut felles e-post til f.eks. tilsvarende virksomheter i kommunen eller bydelen og forhøre seg om noen andre ønsker dem. Ved innkjøp av nye møbler bør man sjekke om det er mulig å kjøpe brukt. Det finnes flere butikker og nettbutikker som selger pent brukte kontormøbler.

Å bruke ting om igjen fremfor å kaste dem er mål nummer to i avfallspolitikken etter å redusere mengden avfall. Å gjenbruke ting er svært energi- og ressursbesparende sammenliknet med å produsere nytt, i tillegg til at det ofte vil være økonomisk lønnsomt.

 

Les mer: 

Brød til maten

Tiltak:

  • Spør gjestene om de ønsker brød og annet tilbehør til maten, i stedet for å gi det automatisk.

 

Fakta/informasjon:

Restauranter og andre serveringssteder kan redusere matsvinnet og kutte kostnader ved å spørre gjestene om de ønsker brød eller annet tilbehør til maten fremfor å gi det ut automatisk. Miljøfyrtårnsertifiserte Hotell Continental som også deltar i Prosjekt KuttMatsvinn2030 har redusert matsvinnet sitt med hele 31% ved hjelp av enkle tiltak.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge, i tillegg til at produksjonen av maten som ikke blir spist har krevd mye energi, vann og arealer.

 

Les mer:

Elektroniske timelister og registreringsskjemaer

Tiltak:

  • Bruk digitale løsninger for byggeplasskontroll, HMS-registrering, timelister og andre oversiktslister.
  • Det finnes flere enkle apper for registrering i byggebransjen som både arbeidstakere og oppdragsgivere kan benytte for å redusere papirforbruket.

 

Fakta/informasjon:

Byggherrer er pålagt etter byggherreforskriften å føre elektroniske oversiktslister over alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser. I tillegg kan apper for arbeidstakere brukes til å registrere arbeidstimer, maskintimer, avvik, transport, materialbruk og annet som skal registreres. Dette er både et lettvint system for arbeidstakerne og det reduserer papirbruken.

Tilbakemelding på avfallsprosent

Tiltak:

  • Ha et innarbeidet system for kildesortering på byggeplassen, og gi tømrerne tilbakemelding på kildesorteringsprosenten etter endt oppdrag.
  • Vurder konkurranser eller premier for å motivere til økt kildesorteringsgrad.

 

Fakta/informasjon:

Det er viktig at miljøarbeidet forankres i alle deler av virksomheten, og at alle ansatte på byggeprosjekter informeres og involveres. Tilbakemeldinger på kildesorteringsprosent kan være motiverende for medarbeiderne og bidra til at de ønsker å forbedre seg til neste gang.

HMS på flere språk

Tiltak:

  • Sørg for at opplæring, instruksjoner og informasjon om HMS-rutiner gis på et språk arbeidstakerne forstår.
  • Merk avfallsbeholderne for kildesortering på flere språk.

 

Fakta/informasjon:

Arbeidsgivere har et spesielt ansvar for å informere godt om HMS-rutiner dersom det er mange arbeidstakere som bruker forskjellige språk. Skriftlige instrukser på flere språk kan dermed være et godt virkemiddel.

 

Les mer:

Automatisk blandeanlegg for spylervæske

Tiltak:

  • Installer automatisk blandeanlegg for spylervæske.
  • Kjøp inn konsentrert spylervæske i store beholdere med returordning.

 

Fakta/informasjon:

Et automatisk blandeanlegg kan både redusere forbruket av spylervæske, og det reduserer emballasjemengden og avfallsmengden. Maskinentreprenøren Løvaas Maskin AS estimerer at de reduserte sitt spylervæskeforbruk med 30% ved å installere et automatisk blandeanlegg, og innkjøp av konsentrert spylervæske i 200 liters plastfat med returordning reduserte plastavfallet med 100%.

 

Les mer: