Tips kategori: Avfall

Returnerte elektriske produkter

Tiltak:

Elektriske produkter som er kjøpt inn, men returnert fra prosjekter – og som er brukbare – kan gis bort til videregående skoler som driver fagopplæring innen faget.

 

Fakta/informasjon:

Å bruke ting om igjen fremfor å kaste dem er mål nummer to i avfallspolitikken etter å redusere mengden avfall. Å gjenbruke ting er svært energi- og ressursbesparende sammenliknet med å produsere nytt, og videregående skoler kan ha nytte av kassert elektronikk som entreprenører ikke lenger bruker.

 

Takk til InErgeo for tipset!

Eventer på senteret

Tiltak:

Dersom kjøpesenteret har eventer/arrangementer, fokuser på å gjennomføre dette på en miljøvennlig måte med bærekraftige innkjøp, ingen forsøpling og lite avfall.

 

Fakta/informasjon:

Tiltak som kan gjøres for å redusere miljøbelastningen fra eventer er for eksempel å redusere mengden engangsartikler, brosjyrer og give-aways som brukes, å unngå frislipp av plastbasert materiell, og å unngå å bruke midlertidige salgsboder, reklameskilt og bannere som ikke kan gjenbrukes.

Timekort

Tiltak:

  • Send ut SMS til kundene med innkalling til time og/eller bekreftelse på timebestilling, i stedet for å sende timekort på papir.

 

Fakta/informasjon:

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Å unngå å produsere og å distribuere unødvendig papiravfall er et enkelt og økonomisk miljøtiltak.

 

Gjenbruk emballasje fra varemottak

Tiltak:

  • Gjenbruk emballasjen fra varemottaket til å pakke inn produkter som skal leveres til kundene.

 

Fakta/informasjon:

Ved å ta vare på innkommende emballasje fra produsenten for så å bruke den samme emballasjen igjen når ferdige varer skal leveres hos kundene, reduserer man både mengden avfall og forbruket av ny emballasje. Dette er et godt miljøtiltak fordi å gjenbruke et produkt så mange ganger som mulig før det leveres til gjenvinning er en viktig forutsetning for sirkulærøkonomien.

Gjenbruk av pappesker og poser

Tiltak:

  • Sørg for å levere varer i pappesker og poser som kan brukes flere ganger, og ta med gamle esker og poser tilbake ved leveranser hos faste kunder.

 

Fakta/informasjon:

Gjenbruk av emballasje er et godt miljøtiltak fordi man sørger for at produktene brukes så lenge som mulig før de resirkuleres. Dette bidrar til reduserte avfallsmengder, og redusert behov for ny emballasje. Slike tiltak er viktige bidrag til sirkulærøkonomien.

Gi bort restprodukter

Tiltak:

  • Plukk ut makulatur, overskuddspapir og andre overskuddsmaterialer fra lageret og gi det bort til barnehager, skoler eller andre som kan ha nytte av det.

 

Fakta/informasjon:

Barnehager og skoler har ofte et stort forbruk av papir og hobbymaterialer til tegning og andre aktiviteter. Derfor kan grafiske bedrifter bidra til avfallsreduksjon og gjenbruk ved å gi bort feiltrykket og kassert papir, overskuddsfolie og annet brukbart avfall fremfor å levere det direkte til gjenvinning.

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Gjenbruk før gjenvinning er også en viktig forutsetning for sirkulærøkonomien.

 

Flaskefond

Tiltak:

  • Bli medlem av Flaskefond, en bedrift som henter panteflasker hos virksomheter og bruker panten til å støtte klimavennlige oppstartsbedrifter.

 

Les mer:

Gjenbruk av masser

Tiltak:

  • Tilrettelegg for gjenbruk og gjenvinning av rene masser på anleggsplasser.

 

Fakta/informasjon:

Store mengder overskytende jord- og steinmasser vil vanligvis oppstå på anleggsplasser, og det er viktig med en plan for håndtering av disse for å effektivisere transporten, hindre forurensning og tilrettelegge for gjenbruk. Rene masser, det vil si fraksjoner som ikke er forurenset, kan gjenbrukes som fyllmasser eller gjenvinnes i produksjon av asfalt eller betong. Forurensede masser derimot, kan ikke brukes og må leveres til godkjent deponi. Derfor kreves det at man tar prøver av massene for å avgjøre hvordan avfallet skal håndteres.

God sortering av ulike typer masser på anleggsplassen øker sjansen for at massene kan gjenvinnes eller gjenbrukes. Gjenbruk og gjenvinning av mest mulig masser kan spare virksomheten for kostnader, og det bidrar til bærekraftig avfallshåndtering.

 

Les mer:

Miljøringen

Tiltak:

Bli medlem av Miljøringen, et nettverk for forurenset grunn og sedimenter.

 

Fakta/informasjon:

Miljøringen er et faglig forum og en kilde til informasjon om fagfeltet forurenset grunn og sedimenter. Blant medlemmene finnes blant annet offentlige institusjoner, konsulentfirmaer og entreprenørfirmaer. Miljøringen arrangerer blant annet kurs, konferanser og temamøter om fagområdene de arbeider med.

 

Les mer:

Miljøringen: https://miljoringen.no/

Ta med avfall tilbake

Tiltak:

Ta med alt avfall som produseres ute ved montering tilbake til produksjonslokalet så det kan sorteres der for å sikre god sortering.

 

Fakta/informasjon:

Ved å ta med avfall tilbake til egne lokaler sikrer man at avfallet håndteres etter virksomhetens egne rutiner. Hvis man legger igjen avfall hos kunden er man ikke sikker på at de har et sorteringssystem for alle de samme avfallsfraksjonene man selv sorterer ut.

Rydd skapet

Tiltak:

  • Promoter apotekkampanjen «Rydd skapet» som skal oppfordre forbrukere til å levere gamle medisiner tilbake til apoteket.
  • Lever alltid utgåtte medisiner til forsvarlig håndtering hos apoteket.

 

Fakta/informasjon:

Apoteker har plikt til å ta imot medisiner fra privatkunder i retur, men kun halvparten av medisinene som kastes i Norge havner i apotekenes returordning. Medisiner som kastes i restavfallet, i vasken eller i toalettet kan føre til at uønskede stoffer slippes ut i naturen. Medisinene kan på denne måten påvirke vannlevende organismer negativt eller føre til andre miljøproblemer. Gamle medisiner bør også returneres for å hindre at farlige situasjoner oppstår, eksempelvis forveksling av medisiner eller bruk av medisiner utgått på dato. Derfor bør apoteker og helsevesen oppfordre privatkunder til å levere alle medisinrester tilbake til apoteket. Aktører i helsevesenet bør selvsagt også ha gode internrutiner for å levere utgåtte medisiner til apoteket.

«Rydd skapet» er en kampanje fra Apotekforeningen, Legemiddelverket og Norsk Vann. Virksomheter kan promotere kampanjen ved å henge opp informasjonsmateriell i butikker og på legekontorer, og ved å gi kunder og pasienter muntlig informasjon om hvordan de skal håndtere gamle medisiner.

 

Les mer:

«Rydd skapet»-kampanjen fra Helsenorge

Ryddig matvarelager

Tiltak:

  • Hold god orden på innholdet i matvarelager, kjøleskap og frysere. Sørg for at de eldste produktene og åpnede pakninger står lengst fram.
  • God organisering av matlager kan gjøres ved å:
    • Ha faste plasser til alle matvarer, med tydelig merking og et system som medarbeiderne følger opp.
    • Sørge for at nye varer alltid plasseres bakerst ved påfyll av varer.
    • Legge åpnet mat i tette bokser i kjøleskapet, gjerne gjennomsiktige. Boksene kan merkes med dato.
    • Ha en fast rutine for jevnlig gjennomgang av matlageret, og sørge for at maten brukes opp før den blir dårlig.

 

Fakta/informasjon:

Et oversiktlig matvarelager og faste plasser til alle matvarer gjør at man vet hva man har, og sjansen for at mat blir dårlig fordi den blir glemt eller gjemt bort reduseres. Gode rutiner for å bruke opp gammel mat og åpnede forpakninger først er også et matsvinnreduserende tiltak. I tillegg kan en jevnlig gjennomgang av matlageret inspirere til å lage matretter av maten man allerede har.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

Miljøfyrtårns faktaark om matsvinn

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Inspirasjon til bruk av restemat

Tiltak:

  • Ha møter og samlinger på tvers av avdelinger, og inspirer hverandre til å finne måter å bruke matrester på.
  • Lag et internt oppskriftshefte med restematoppskrifter.
  • Sørg for at gode ideer og oppskrifter fra enkelte medarbeidere og kjøkken blir sett, og del det videre med andre kjøkken/institusjoner i kommunen.

 

Fakta/informasjon:

Utveksling av gode ideer mellom ulike kjøkken og institusjoner bidrar til at flere får glede av gode oppskrifter, og det inspirerer de enkelte medarbeiderne til videre utvikling når forslagene deres blir tatt godt imot. Tilsvarende institusjoner kan også ha samme typer matrester (brødskalker, skorper, kokte poteter, grønnsaker, melk eller andre ting), og kan ha god nytte av tips fra andre. I tillegg kan nye, spennende oppskrifter være til stor glede for beboere og brukere av tjenestene, og det er økonomisk gunstig å bruke opp alle rester.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Måle matsvinn på institusjoner

Tiltak:

  • Mål alt matsvinn fra institusjonen i minimum en hel, representativ uke.
  • Drøft resultatene i etterkant, og finn tiltak som kan gjennomføres for å redusere matsvinnet.
  • Gjennomfør gjerne en ny måling etter en stund, og undersøk om tiltakene har hatt ønsket effekt på mengden matsvinn.

 

Fakta/informasjon:

Det er vanlig at medarbeidere på omsorgsinstitusjoner tror at matsvinnet er lavt, men så blir de overrasket over hvor mye det faktisk blir når det måles. Derfor kan en slik måling være en oppvekker for mange, og det kan inspirere til å ta grep. God oppfølging av resultatene er viktig for å finne ut hvor tiltak vil ha størst effekt. En ny måling etter at tiltakene er iverksatt kan motivere til å redusere matsvinnet så mye som mulig.

I følge Matvett kastes det i Norge årlig 385 000 tonn mat som burde vært spist, og dette er et miljøproblem i hele verden. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinnet kan forebygges gjennom bedre planlegging og økt kunnskap om holdbarhet og oppbevaring.

 

Les mer:

 

Takk til Arendal kommune for tipset!

Avfallshåndtering i parker og friområder

Tiltak:

  • Sørg for at det er nok avfallsdunker i parker og friområder, og pass på at de tømmes ved behov.
  • Installer eventuelt dypoppsamlere for avfall i parker, idrettsanlegg og friområder med mange besøkende.

 

Fakta/informasjon:

Overfylte avfallsdunker kan bidra til forsøpling fordi søppel faller ut av dunkene, dras ut av fugler, eller kastes på bakken fordi det er fullt i dunkene. Derfor er det viktig å sørge for at dunkene tømmes før de blir overfylt. I tillegg vil tilstrekkelig mengder med søppeldunker og eventuelt sigarettoppsamlere hindre at søppel kastes på bakken på grunn av mangel på alternativer.

Dypoppsamlere oppbevarer avfallet delvis under bakken, så den rommer mer enn vanlige søppeldunker. Denne løsningen kan være gunstig i friområder fordi det tar lang tid å fylle containeren, så behovet for transport reduseres. I tillegg kan det redusere problemet med forsøpling fra overfylte dunker.

Kjøpesenter: Gjenbruk og reparasjon på senteret

Tiltak

  • Tilby reparasjonsmuligheter for klær og sko på senteret, for eksempel i samarbeid med Repairable eller andre virksomheter som tilbyr reparasjon.
  • Ha resirkuleringsstasjoner på senteret, for eksempel i samarbeid med Fretex eller Uff.

 

Fakta/informasjon

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og ta vare på det man har. Reparasjonstjenester på kjøpesentre kan påvirke forbrukerne til å reparere det de har fremfor å kjøpe nytt, noe som er et mål i sirkulærøkonomien. Hvis skredderne i tillegg kan sy om plagg så de passer bedre, påvirkes kundene til å bruke plaggene lengre og ta bedre vare på dem.

Arbeidstøy: Reparere reklamasjoner

Tiltak

  • Ta et standpunkt på at alle reklamasjoner over en viss verdi skal repareres hvis mulig.
  • Tilby utleie-/utlånsplagg hvis kunden trenger plagget i løpet av den tiden det tar å reparere.

 

Fakta/informasjon

Selv om reparasjon er dyrt i Norge, bør ikke det stå i veien for at butikker skal ta ansvar for produktene de selger. Dersom man må reparere produkter med mangler, vil dette på sikt tvinge frem mer solide produkter som selges til høyere priser. Dette er mer bærekraftig enn dagens modell med «fast fashion». Selger har også rett til å reparere en feil inntil to ganger før man må levere ut et nytt produkt, men mange butikker leverer ny vare med en gang fordi det vanligvis er billigst og raskest, og fordi kundene forventer det. Utlånsprodukter mens varen repareres kan hindre at kundene blir misfornøyde.

Produksjon av tekstiler krever store mengder energi, vann, kjemikalier og arealer, og i EU er tekstiler det fjerde mest miljøbelastende forbruksområdet. I tillegg blir klær ofte produsert under svært kritikkverdige arbeidsforhold. Det viktigste man kan gjøre for å redusere miljøfotavtrykket fra tekstilproduksjon er å kjøpe mindre tekstil, kjøpe produkter av god kvalitet med lang holdbarhet, og å ta vare på det man har.

 

Les mer

 

Takk til Repairable for tipset!

Utleie av klær og utstyr

Tiltak:

  • Tilby klær eller annet utstyr, inkludert rens, til utleie fra butikken.

 

Fakta/informasjon:

Utleie av klær eller annet utstyr som kun skal brukes i en kort periode kan være lønnsomt for både butikk og kunde. I dag er det mange som kjøper klær og utstyr som svært sjelden blir brukt, som man heller kunne leid hvis det fantes muligheter for det. De siste årene har flere og flere forbrukere fått øynene opp for å leie klær, og det er forventet at denne trenden vil fortsette å øke. Et slikt utleiesystem fører også til at produkter av god kvalitet med lang levetid på sikt blir mer lønnsomt å produsere, og det bidrar til sirkulærøkonomien.

 

Takk til Repairable for tipset!  

Palleknuser

Tiltak:

  • Skaff en palleknuser til å kverne opp ødelagte trepaller dersom virksomheten har mye av dette, og send flisene til gjenvinning.
  • Engangspaller kan leveres til gjenbruksfirmaer.

 

Fakta/informasjon:

Hvis en virksomhet har mye paller eller annet treavfall som ikke kan gjenbrukes, kan en palleknuser komprimere det så behovet for og kostnadene knyttet til transport av avfallet reduseres betraktelig. Knust avfall kan også lettere gjenvinnes, for eksempel til pellets til fyring.

Pappkomprimator

Tiltak:

  • Skaff en pappkomprimator dersom virksomheten har mye pappavfall.
  • Sørg for å holde containeren låst når virksomheten er stengt for å unngå at annet avfall kastes i pappcontaineren.

 

Fakta/informasjon

En komprimator til avfall reduserer behovet for avfallstransport, så det vil lønne seg for virksomheter som genererer store mengder avfall.

Ryddige naturfagssaler

Tiltak:

  • Rydd naturfagssalene for gamle kjemikalier, og send farlige kjemikalier til destruering.

 

Fakta/informasjon:

Mange skoler har kjemikalier stående som ikke lenger er aktuelle å bruke i undervisningen. Farlige kjemikalier krever destruering ved spesielle anlegg. Stoffene må først deklareres av noen med kompetanse for deklarering av kjemikalier, og deretter leveres til godkjent mottak. Hvis ingen på skolen har kompetanse til å deklarere kjemikalier må man hente hjelp utenfra.

 

Les mer:

CheSSE – kjemikaliesikkerhet i naturfag og kjemi

Relaterte saker