Tips kategori: Påvirke kunder og brukere

Nudging: Fjerne hinder

Tiltak

Identifiser hvilke hinder som står i veien for at personer/virksomheter kan ta mer bærekraftige valg. Innfør tiltak som fjerner hinder. Gjerne i kombinasjon med å belønne det mer bærekraftige valget.

Bakgrunn

Eksperimentet nedenfor viste at et viktig hinder for å isolere taket hos privatpersoner, handlet om at loftet var fylt av eiendeler. Det viste seg å være mer effektivt å subsidiere rydding av loftet, enn å subsidiere selve isoleringen. Best effekt var kombinasjonen subsidiert isolering og rydding av loftet.

 

Kilde

Sigrid Møyner Hohle (seniorforsker ved NORSUS), Mona Nilsen (seniorrådgiver NORSUS) https://norsus.no/wp-content/uploads/2022-Handbok-i-klimadulting-2.pdf

The Guardian: The Nudge Unit: Has It Worked So Far?

Nudging: Sosiale normer

Tiltak:

Argumenter for en mer bærekraftig handling ved bruk av sosiale normer. Vis til at andre i nabolaget/byen/samfunnet/avdelingen/på jobb tar dette valget.

Bakgrunn:

Forskning viser at sosiale normer kan ha en større påvirkning på våre valg enn argumenter som handler om miljøet, fremtiden og økonomi. Ulike eksperimenter der folk ble oppfordret til å spare strøm ga samme resultat: Da de ble fortalt at naboene sparer strøm, valgte flere å gjøre det samme (Nolan et al. (2008); Schultz et al. (2007).

 

Kilde:

Sigrid Møyner Hohle (seniorforsker ved NORSUS), Mona Nilsen (seniorrådgiver NORSUS) https://norsus.no/wp-content/uploads/2022-Handbok-i-klimadulting-2.pdf

Nudging: Forhåndsvalg

Tiltak:

Bruk opt-out i forhåndsvalg for å få flere til å velge mer bærekraftig. For eksempel i forbindelse med matservering: Å samtykke til vegetarisk/vegansk/økologisk eller lokalprodusert er forvalgt. Det må sies ifra dersom man ønsker noe annet.

Bakgrunn:

Forskning har vist at forhåndsvalg er et effektiv grep for å få flere til å ta et bestemt valg. Eksempel: Johnson & Goldstein (2003) sammenlignet resultatet av opt-in og opt-out for organdonasjon. Opt-in = Å ikke samtykke til organdonasjon er forvalgt. Opt-out = Å samtykke til organdonasjon er forvalgt. Som grafen viser, resulterte opt-out i en dramatisk økning i antall organdonorer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde:

Johnson & Goldstein (2003) via NORSUS (norsk institutt for bærekraftsforskning)

Nudging: Kommuniser langsiktige fordeler

Tiltak:

Kommuniser godt om langsiktige fordeler ved miljøvennlige handlinger, for å kompensere for her-og-nå-bias som vektlegger  kortsiktige fordeler.

Bakgrunn:

HER-OG-NÅ-BIAS. Vi har en tendens til å velge belønning her og nå fremfor noe som gir gevinst på lengre sikt. Eksempel: Hvis vi vurderer å kjøpe et energieffektivt produkt, vil vi legge mer vekt på at det koster mye her og nå, enn at det vil gi oss billigere strømregninger på sikt.

Kilde:

Sigrid Møyner Hohle (seniorforsker ved NORSUS), Mona Nilsen (seniorrådgiver NORSUS) https://norsus.no/wp-content/uploads/2022-Handbok-i-klimadulting-2.pdf

Nudging: Metode for bærekraftige valg

Tiltak:

Bruk nudging (dulting) for å få flere til å ta bærekraftige valg. Bli inspirert av håndboken laget av NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning):

Boken er gratis tilgjengelig: https://norsus.no/wp-content/uploads/2022-Handbok-i-klimadulting-2.pdf

Nudging har særlig potensial til kutte klimagassutslipp gjennom:

  • Reduksjon av matsvinn
  • Stimulere til mer klimavennlige matvalg
  • Endring av transportvaner
  • Stimulere til mer ombruk og gjenbruk
  • Øke kildesortering

Kilde:

Sigrid Møyner Hohle (seniorforsker ved NORSUS), Mona Nilsen (seniorrådgiver NORSUS)  https://norsus.no/handbok-i-klimadulting-en-guide-for-a-fa-folk-med-pa-endring/ 

Gjenbruksguide

Tiltak

Opprett en gjenbruksguide for ulike bydeler i kommunen. Forslag til tema: Bibliotek, bruktbutikker, reparasjon, lesekiosker, utlån og nettsted/apper.

Les mer

Bli inspirert av Oslo kommune som har laget en Gjenbruksguide 2022 for  bydel St. Hanshaugen og Sentrum.

 

Etablere uteområder for beboerne

Tiltak

Sykehjemmet kan vurdere å etablere uteområder som engasjerer og aktiviserer beboerne, for eksempel krydderhage, frukthage, sansehage eller lignende.

Bonuspoeng til veldedighet

Tiltak:

Inngå et samarbeid med en miljø- eller veldedighetsorganisasjon, og la gjestene velge om de vil donere opptjente bonuspoeng til denne organisasjonen.

 

Fakta/informasjon:

Virksomheter som tilbyr bonusordninger kan la gjestene støtte bærekraftige formål ved å gjøre det enkelt for dem å donere bonuspoengene sine til veldedige organisasjoner. Dette vil være et tiltak som oppmuntrer gjestene til miljøvennlige handlinger.

Gjesteevalueringer

Tiltak

Dersom virksomheten sender ut en evaluering til gjestene etter besøket, bør evalueringen ha et eget felt der den spør om spesifikke tips til hvordan virksomheten kan bli mer bærekraftig. Spør også om hvordan gjesten opplever virksomhetens miljøprofil.

 

Fakta/informasjon

Hensikten med gjesteevalueringer er at virksomheten skal få innspill til hvordan den kan forbedre seg, og dette bør også omfatte miljøarbeidet. På denne måten kan virksomheten få spesifikke innspill fra gjestene om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. I tillegg vil dette være et tiltak som øker gjestenes og medarbeidernes bevissthet på virksomhetens arbeid med bærekraft.

Utstilling av bærekraftige varer

Tiltak:

  • Ha fokus på de mest bærekraftige produktene fra alle butikker i den digitale markedsføringen av senteret.
  • Oppfordre leietakerne til å prioritere sine mest bærekraftige produkter i utstillingsvinduer og på andre synlige utstillingsplasser.
  • Gi leietakerne incentiver til å ha en mer bærekraftig drift ved å rette markedsføringen mot de mest miljøvennlige aktørene.

 

Fakta/informasjon:

Bærekraftige produkter kan være både varer og tjenester som tilbys på senteret. I markedsføringen av senteret bør kundene få god nok informasjon til at de kan velge de mest bærekraftige produktene når de trenger noe nytt. Dette vil også gi butikkene incentiver til å drive mest mulig miljøvennlig og å selge en større andel bærekraftige varer.

Markedsføring av miljømerkede varer

Tiltak:

  • Arbeid systematisk for økt synlighet og markedsføring av miljømerkede produkter.
  • Merk lagerhyller og salgshyller som inneholder miljømerkede varer med miljømerket for å øke synligheten og bevisstheten rundt merkeordningen.

 

Fakta/informasjon:

Miljømerkede produkter oppfyller visse krav til kjemikalieforbruk, energiforbruk, materialvalg, produksjonsmetoder eller andre relevante miljøaspekter for å sikre et mer ansvarlig forbruk. Eksempler på miljømerker er Svanemerket, EU-blomsten og Bra miljöval. Det finnes også mer spesifikke miljømerker rettet mot bestemte typer produkter, for eksempel MSC og ASC (sjømat), FSC og PEFC (papir og trevarer), Rainforest Alliance (importert mat), Debio (økologisk mat) of mye mer.

 

Les mer:

Grønne kampanjedager

Tiltak:

Arranger et grønt arrangement i nærmiljøet fremfor vanlige kampanjedager. Samarbeid gjerne med lokale miljøorganisasjoner.

 

Fakta/informasjon:

Vanligvis vil kampanjedager på kjøpesenter føre til at forbrukerne kjøper mer ting de ellers ikke ville kjøpt. Derfor vil grønne kampanjedager med fokus på bærekraftige varer, salg av tjenester og aktiviteter være et mer miljøvennlig alternativ. I stedet for å selge varer til rabatterte priser kan senteret selge rabatterte tjenester og gjennomføre grønne aktiviteter for hele familien.

Tips til aktiviteter å gjennomføre på grønne kampanjedager: gratis sykkelverksted, brukt- og byttemarked, reparasjon av klær, sko eller leker, fuglekasseverksted, innsamling av gammel elektronikk.

CO2-merking av meny

Tiltak

  • Oppgi rettenes CO2-avtrykk i menyen. En del grossister tilbyr CO2-regnskap på produkter og anledning til å CO2-merke retter.

 

Fakta/informasjon

En merkeordning for CO2-utslipp knyttet til ulike matvarer kan inspirere forbrukerne til å gjøre klimavennlige valg. Mange forbrukere er også positive til bedre miljømerking av varer.

 

Les mer

Oppgi råvarenes opprinnelsesland

Tiltak: 

  • Oppgi råvarenes opprinnelsesland til gjestene/kundene. Dette kan for eksempel gjøres på nettsiden, menyen eller i muntlig dialog med gjesten.

 

Fakta/informasjon: 

Kjøttprodusenter er pålagt å oppgi opprinnelsesland for ikke-bearbeidet kjøtt, havfanget fisk skal merkes med fangstområde, og friske grønnsaker, frukter og bær skal merkes med opprinnelsesland. På restauranter og spisesteder er denne informasjonen mindre synlig for kunden enn i butikken, så her blir det spisestedets ansvar å oppgi dette til forbrukerne. De fleste forbrukere vil vite hvor kjøttet kommer fra på grunn av tillit, trygghet og støtte til norsk landbruk. Informasjon om hvor fisk er fanget er viktig for å sikre et bærekraftig fiskeri.

 

Les mer: 

Relaterte saker