Tips kategori: Påvirke kunder og brukere

Samfunnsengasjement for bærekraft

Tiltak

Universiteter og høyskoler kan bidra til å løse samfunnsutfordringer gjennom kompetanse og kunnskap om bærekraftige løsninger på forskjellige måter.

Det kan være:

  • Samarbeide med samfunns- og næringslivet for å omsette kunnskap til bærekraftige løsninger
  • Sikrer at forskningsresultater blir anvendt og bidrar til verdiskaping og bærekraftig omstilling.
  • Stimulerer til patenter og innovasjoner som bidra til å løse bærekraftsutfordringer
  • Gi samfunnet gjennom formidling av forskningsresultater kunnskap om hvordan bærekraftsutfordringene kan løses.
  • Skaper egne formidlingsarenaer og – aktiviteter for bærekraft, der spesielt museer kan spille en viktig rolle.
  • Samarbeide med skoler for å utvikle kompetanse på bærekraft i utdanningssektoren

 

Fakta/informasjon

I de kommende årene står verden overfor utfordringer som klimaendringer, tap av biologisk mangfold og økende sosial ulikhet. Det setter verdens matvaresikkerhet og ressursgrunnlag i fare, og påvirker økonomisk, politisk og sosial rettferdighet. Gjennom formidling av kunnskap, innovasjon og nyskaping har universiteter og høyskoler en nøkkelrolle i å skape et mer bærekraftig samfunn.

Inkludere bærekraft i læreplanen

Tiltak

Universiteter og høyskoler kan inkludere bærekraft på forskjellige måter i kursene og studieprogrammene, slik at studentene får kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling i deres fremtidige yrker. Uansett fremgangsmåten vil gode prosesser være kjennetegnet av at de skaper forståelse for at innsatsen og ressurser blir prioritert mot bærekrafttema. Det forutsetter at prosessen er godt forankret i virksomhetens strategi og i virksomhetens, fakultetenes og instituttenes ledelse. Fagmiljøene blir hørt i prosessen, og virksomhetens ledelse er i god dialog med myndigheter og samarbeidspartnere. Ofte vil det være en fordel å stimulere til tverrfaglighet for å skape synergier mellom fagområder.

Mulige målsetninger for å inkludere bærekraft i kursene og studieprogrammene:

  • Øke antall emner som har bærekraft som tema
  • Øke antall bachelor- og masterprogrammer med bærekraft som tema
  • Øke antall kurs og studieprogrammer som adresserer bærekraft på en aller annen måte
  • Øke antall studenter som tar kurs og studieprogrammer med fokus på bærekraft
  • Tilpasse etter- og videreutdanningstilbud slik at det treffer næringsliv og offentlig forvaltning behov for nødvendig kompetanse for bærekraftig omstilling

 

Fakta/informasjon

I de kommende årene står verden overfor utfordringer som klimaendringer, tap av biologisk mangfold og økende sosial ulikhet. Det setter verdens matvaresikkerhet og ressursgrunnlag i fare, og påvirker økonomisk, politisk og sosial rettferdighet. Norges universiteter og høyskoler har en unik mulighet til å bidra med å utdanne fremtidens arbeidskraft og gir disse kunnskap og kompetanse til å fremme en mer bærekraftig samfunnsutvikling. Dette vil bidra til å skape ringvirkninger i samfunnet.

I regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 er én av de tre hovedmålene miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

Utvikle forskningsportefølje for bærekraftig utvikling

Tiltak

Det er forskjellige måter hvordan universiteter og høyskoler kan identifisere og styrke forskningsområder på bærekraft der universitetet har særskilt mulighet å bidra. Uansett fremgangsmåten vil gode prosesser være kjennetegnet av at de skaper forståelse for at innsatsen og ressurser blir prioritert mot bærekrafttema. Det forutsetter at prosessen er godt forankret i virksomhetens strategi og i virksomhetens, fakultetenes og instituttenes ledelse. Fagmiljøene blir hørt i prosessen, og virksomhetens ledelse er i god dialog med myndigheter og forskningsfinansierende institusjoner. Ofte vil det være en fordel å stimulere til tverrfaglighet for å skape synergier mellom fagområder.

Mulige framgangsmåter for å identifisere og styrke forskningsområder på bærekraft:

  • Etablere forskningssentrene/ satsingsområder som bidrar med forskning på bærekraftig utvikling
  • Tildele stipendiatstillinger på bærekrafttema
  • Stimulere til innhenting av ekstern forskningsfinansiering på tema innen bærekraft
  • Arrangerer konferanser med tema innen bærekraft
  • Stimulerer til kunstprosjekter med bærekrafttema

 

Bakgrunn/ informasjon

I de kommende årene står verden overfor utfordringer som klimaendringer, tap av biologisk mangfold og økende sosial ulikhet. Det setter verdens matvaresikkerhet og ressursgrunnlag i fare, og påvirker økonomisk, politisk og sosial rettferdighet. Norges universiteter og høyskoler har en unik mulighet til å bidra med ny kunnskap for en mer bærekraftig samfunnsutvikling.

I regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 er én av de tre hovedmålene miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.  Både Norges forskningsråd og EUs forsknings- og innovasjonsprogram satser økende grad på forskning for bærekraftig utvikling.

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på 95,5 milliarder euro. Hele 35 prosent av budsjettet skal gå til klimaformål for å oppnå grønn omstilling og bærekraftig verdiskaping for bedrifter, forskningsinstitusjoner og offentlig forvaltning. Fire av de fem samfunnsoppdrag i Horisont Europa støtter direkte Europas grønne giv (Green Deal):

  • Tilpasning til klimaendringer inkludert samfunnsendring
  • Sunne hav, kystområder og vassdrag
  • Klimanøytrale og smarte byer
  • Jordhelse

Legg til rette for avfallssortering av hageavfall

Tiltak

Hageavfall skal ikke forurenses med glitter eller plast fra gravpynt og blomsteroppsett. Derfor må brukerne gjøres oppmerksom på hva som skal i hageavfall og hva som skal i restavfall. For å gjøre det enkelt for brukerne å kildesortere, vil det være en fordel å ha containere plassert ved siden av hverandre. Det kan gjøres med positiv dulting/nudging, som et skilt med «Takk for at du sorterer avfallet».

 

Fakta/informasjon

Avfallsforskriften stiller krav om at husholdningslignende matavfall og park- og hageavfall skal utsorteres ved kildesortering.  Biologisk behandling av bioavfall, som matavfall og hageavfall, bidrar til reduserte klimagassutslipp og verdiskaping ved gjenvinning av næringsstoffer, organisk materiale og energi. For eksempel kan bioavfall bli gjort om til biogass, som igjen kan brukes som drivstoff.

Lenke: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) – Kapittel 10a. Utsortering og materialgjenvinning av enkelte avfallstyper – Lovdata

Hjelpe kundene til å spare vann og energi

Tiltak

Gir kunden tips og kunnskap om hvordan de kan spare vann og energi, bl.a.:

  • Vannbesparelse: Oppfordre kundene til å installere vannbesparende armaturer som vannbesparende dusjhoder, kraner med lavt vannforbruk og toaletter med dobbel spyling. Disse reduserer vannforbruket betydelig uten å påvirke komforten.
  • Lekkasjesjekk: Anbefal regelmessig sjekk av rørsystemet for lekkasjer. Selv små lekkasjer kan føre til betydelig vannsløsing over tid. Ved å reparere lekkasjer raskt, kan kundene spare både vann og penger.
  • Varmtvannsberedere: Oppfordre til bruk av energieffektive varmtvannsberedere. Eksempelvis kan varmepumpevarmtvannsberedere eller solvarmeanlegg være gode alternativer for å redusere energiforbruket.
  • Bevissthet om avløpsutslipp: Oppfordre kundene til å være bevisste på hva de skyller ned i avløpet. Unngå bruk av skadelige kjemikalier og anbefal bruk av miljøvennlige renseprodukter.

 

Fakta/informasjon

En rørlegger bør anbefale tiltak for vann- og energisparing for å hjelpe kundene med å redusere forbruket og regningene. Dermed bidrar rørleggeren til å redusere klimapåvirkningen og fremme bærekraftig bruk av ressurser.

 

Hjelpe kundene til å spare energi

Tiltak

Gi kunden tips og kunnskap om hvordan de kan spare energi, bl.a.:

  • Strømsparende enheter: Anbefal og installer strømsparende enheter som bevegelsessensorer, programmerbare termostater og smarte systemer.
  • Energivennlig belysning: Oppmuntre til bruk av energivennlige belysningsløsninger, som LED-pærer, som bruker mindre strøm og har lengre levetid.
  • Velg energieffektive apparater: Oppfordre kundene til å velge elektriske apparater, som kjøleskap, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner og tørketromler med høy energieffektivitet.
  • Råd om energisparing: Gi generelle råd om energisparing, for eksempel å slå av lys når rommet forlates, unngå bruk av unødvendige elektroniske enheter, og dra nytte av naturlig belysning så langt det er mulig. Informer kundene om å slå av apparater helt når de ikke er i bruk, i stedet for å la dem stå i standby-modus.
  • Solenergi: Utforsk muligheten for å installere solcellepaneler for å produsere egen fornybar energi. Dette kan bidra til å redusere avhengigheten av nettstrøm og redusere energikostnadene over tid.

 

Fakta/informasjon

En elektriker bør anbefale energisparetiltak for å hjelpe kundene med å redusere energiforbruket og strømregningene. Ved å fokusere på energieffektive løsninger bidrar elektrikeren til å redusere klimapåvirkningen og fremme bærekraftig bruk av ressurser.

Nudging: Attraktive navn og innramming

Tiltak

Velg attraktive navn på varer, tjenester og aktiviteter dere ønsker at folk skal velge mer av.

Bakgrunn

Ifølge NORSUS eksperimenterte et spisested med navn på en mer bærekraftig matrett. Den innehold soya, og ble i første runde kalt «Soyatallerken». Etter navnebytte til «Sommertallerken» økte salget med 275%.

 

 

Kilde

Sigrid Møyner Hohle (seniorforsker ved NORSUS), Mona Nilsen (seniorrådgiver NORSUS) https://norsus.no/wp-content/uploads/2022-Handbok-i-klimadulting-2.pdf

Synliggjøre litteratur om bærekraft og gode tiltak

Tiltak:

Synliggjør litteratur om bærekraft og gode tiltak fra nærmiljøet. Gjerne se til FNs bærekraftsmål for inspirasjon til temaer: Klima, naturmangfold, livet i havet, mikroplast, likestilling, mangfold, inkludering, matproduksjon og ansvarlig forbruk (færre innkjøp, ombruk, reparasjon).

Litteratur om bærekraft og gode tiltak fra nærmiljøet kan synliggjøres på flere måter:

  • Kjøp inn litteratur (bøker/tidsskrifter)
  • Lag utstillinger
  • Inviter forfattere til boklansering og/eller foredrag
  • Samarbeid med skoler. F.eks. ved å stille ut skoleprosjekter eller tilby foredrag til klasser som er tilpasset læreplanene
  • Inviter kommunen til å presentere sitt arbeid med bærekraft

Få kunden med på å gjennomføre tiltak

Tiltak:

Få kundene med på tiltakene gjennom å kommunisere hvorfor deres deltakelse er viktig, og hvilke miljøeffekter tiltakene har. Da blir det mer attraktivt for kunden å bidra.

Enkle tiltak der kunden kan involveres: Å bruke samme håndklær og sengetøy flere dager på rad, redusere matsvinn i buffeen ved å forsyne seg med mindre porsjoner, velge vegetarretter, kildesortere, ta miljøvennlig transport til destinasjon, eller å ikke skru på sauna for fullt før man skal bruke den istedenfor at den er på hele tiden.

Gjerne bruk Miljøfyrtårn-logoen for å synliggjøre at tiltakene er en del av deres miljøsertifisering.

Fakta/informasjon:

Jo mer attraktivt vi kan gjøre det for våre kunder å være med på miljøvennlige tiltak, jo større sjans er det at vi får kundene med på dette.

Ekstra tips: Navnet og beskrivelsen av produkter og tjenester kan påvirke hva vi tenker om dem og hvor lyst vi har til å teste dem. For eksempel kan retter kalt “vegetar” først og fremst gi vegetarianere lyst til å velge dem. Dersom plantebaserte retter gis mer attraktive og beskrivende navn, kan rettene appellere til flere. Fristende beskrivelser kan til og med føre til at folk syns maten smaker bedre. Eksempel: Istedenfor å gi en salat med soya navnet «Soyatallerken», kan den hete «Sommertallerken». (Hohle & Nilsen, 2022; Klimadulting – en håndbok, Norsus).

Eksempler hvordan tiltak kan formidles:

Nudging: Fjerne hinder

Tiltak

Identifiser hvilke hinder som står i veien for at personer/virksomheter kan ta mer bærekraftige valg. Innfør tiltak som fjerner hinder. Gjerne i kombinasjon med å belønne det mer bærekraftige valget.

Bakgrunn

Mange av valgene vi tar i det daglige, gjøres basert på hva som er enkelt, uten at vi tenker så mye over det. Hindre som gjør det mer krevende eller komplisert å velge det mest bærekraftige alternativet, kan gjøre at vi lar være å gjennomføre, selv om vi egentlig er motiverte. Et alternativ er å legge til hindre som gjør klimafiendtlige valg litt vanskeligere å gjennomføre.

Eksperimentet nedenfor viste at et viktig hinder for å isolere taket hos privatpersoner, handlet om at loftet var fylt av eiendeler. Det viste seg å være mer effektivt å subsidiere rydding av loftet, enn å subsidiere selve isoleringen. Best effekt var kombinasjonen subsidiert isolering og rydding av loftet.

 

Kilde

Sigrid Møyner Hohle (seniorforsker ved NORSUS), Mona Nilsen (seniorrådgiver NORSUS) https://norsus.no/wp-content/uploads/2022-Handbok-i-klimadulting-2.pdf

The Guardian: The Nudge Unit: Has It Worked So Far?

Nudging: Sosiale normer

Tiltak:

Argumenter for en mer bærekraftig handling ved bruk av sosiale normer. Vis til at andre i nabolaget/byen/samfunnet/avdelingen/på jobb tar dette valget.

Bakgrunn:

Forskning viser at sosiale normer kan ha en større påvirkning på våre valg enn argumenter som handler om miljøet, fremtiden og økonomi. Ulike eksperimenter der folk ble oppfordret til å spare strøm ga samme resultat: Da de ble fortalt at naboene sparer strøm, valgte flere å gjøre det samme (Nolan et al. (2008); Schultz et al. (2007).

 

Kilde:

Sigrid Møyner Hohle (seniorforsker ved NORSUS), Mona Nilsen (seniorrådgiver NORSUS) https://norsus.no/wp-content/uploads/2022-Handbok-i-klimadulting-2.pdf

Nudging: Forhåndsvalg

Tiltak:

Bruk opt-out i forhåndsvalg for å få flere til å velge mer bærekraftig. For eksempel i forbindelse med matservering: Å samtykke til vegetarisk/vegansk/økologisk eller lokalprodusert er forvalgt. Det må sies ifra dersom man ønsker noe annet.

Bakgrunn:

Forskning har vist at forhåndsvalg er et effektiv grep for å få flere til å ta et bestemt valg. Eksempel: Johnson & Goldstein (2003) sammenlignet resultatet av opt-in og opt-out for organdonasjon. Opt-in = Å ikke samtykke til organdonasjon er forvalgt. Opt-out = Å samtykke til organdonasjon er forvalgt. Som grafen viser, resulterte opt-out i en dramatisk økning i antall organdonorer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde:

Johnson & Goldstein (2003) via NORSUS (norsk institutt for bærekraftsforskning)

Nudging: Kommuniser langsiktige fordeler

Tiltak:

Kommuniser godt om langsiktige fordeler ved miljøvennlige handlinger, for å kompensere for her-og-nå-bias som vektlegger kortsiktige fordeler.

Bakgrunn:

HER-OG-NÅ-BIAS. Vi har en tendens til å velge belønning her og nå fremfor noe som gir gevinst på lengre sikt. Eksempel: Hvis vi vurderer å kjøpe et energieffektivt produkt, vil vi legge mer vekt på at det koster mye her og nå, enn at det vil gi oss billigere strømregninger på sikt.

Kilde:

Sigrid Møyner Hohle (seniorforsker ved NORSUS), Mona Nilsen (seniorrådgiver NORSUS) https://norsus.no/wp-content/uploads/2022-Handbok-i-klimadulting-2.pdf

Nudging: Metode for bærekraftige valg

Tiltak:

Bruk nudging (dulting) for å få flere til å ta bærekraftige valg. Bli inspirert av håndboken laget av NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning):

Boken er gratis tilgjengelig: https://norsus.no/wp-content/uploads/2022-Handbok-i-klimadulting-2.pdf

Nudging har særlig potensial til kutte klimagassutslipp gjennom:

  • Reduksjon av matsvinn
  • Stimulere til mer klimavennlige matvalg
  • Endring av transportvaner
  • Stimulere til mer ombruk og gjenbruk
  • Øke kildesortering

Kilde:

Sigrid Møyner Hohle (seniorforsker ved NORSUS), Mona Nilsen (seniorrådgiver NORSUS)  https://norsus.no/handbok-i-klimadulting-en-guide-for-a-fa-folk-med-pa-endring/ 

Etablere uteområder for beboerne

Tiltak

Sykehjemmet kan vurdere å etablere uteområder som engasjerer og aktiviserer beboerne, for eksempel krydderhage, frukthage, sansehage eller lignende.

Bonuspoeng til veldedighet

Tiltak:

Inngå et samarbeid med en miljø- eller veldedighetsorganisasjon, og la gjestene velge om de vil donere opptjente bonuspoeng til denne organisasjonen.

 

Fakta/informasjon:

Virksomheter som tilbyr bonusordninger kan la gjestene støtte bærekraftige formål ved å gjøre det enkelt for dem å donere bonuspoengene sine til veldedige organisasjoner. Dette vil være et tiltak som oppmuntrer gjestene til miljøvennlige handlinger.

Utstilling av bærekraftige varer

Tiltak:

  • Ha fokus på de mest bærekraftige produktene fra alle butikker i den digitale markedsføringen av senteret.
  • Oppfordre leietakerne til å prioritere sine mest bærekraftige produkter i utstillingsvinduer og på andre synlige utstillingsplasser.
  • Gi leietakerne incentiver til å ha en mer bærekraftig drift ved å rette markedsføringen mot de mest miljøvennlige aktørene.

 

Fakta/informasjon:

Bærekraftige produkter kan være både varer og tjenester som tilbys på senteret. I markedsføringen av senteret bør kundene få god nok informasjon til at de kan velge de mest bærekraftige produktene når de trenger noe nytt. Dette vil også gi butikkene incentiver til å drive mest mulig miljøvennlig og å selge en større andel bærekraftige varer.

Gjesteevalueringer

Tiltak

Dersom virksomheten sender ut en evaluering til gjestene etter besøket, bør evalueringen ha et eget felt der den spør om spesifikke tips til hvordan virksomheten kan bli mer bærekraftig. Spør også om hvordan gjesten opplever virksomhetens miljøprofil.

 

Fakta/informasjon

Hensikten med gjesteevalueringer er at virksomheten skal få innspill til hvordan den kan forbedre seg, og dette bør også omfatte miljøarbeidet. På denne måten kan virksomheten få spesifikke innspill fra gjestene om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. I tillegg vil dette være et tiltak som øker gjestenes og medarbeidernes bevissthet på virksomhetens arbeid med bærekraft.

Markedsføring av miljømerkede varer

Tiltak:

  • Arbeid systematisk for økt synlighet og markedsføring av miljømerkede produkter.
  • Merk lagerhyller og salgshyller som inneholder miljømerkede varer med miljømerket for å øke synligheten og bevisstheten rundt merkeordningen.

 

Fakta/informasjon:

Miljømerkede produkter oppfyller visse krav til kjemikalieforbruk, energiforbruk, materialvalg, produksjonsmetoder eller andre relevante miljøaspekter for å sikre et mer ansvarlig forbruk. Eksempler på miljømerker er Svanemerket, EU-blomsten og Bra miljöval. Det finnes også mer spesifikke miljømerker rettet mot bestemte typer produkter, for eksempel MSC og ASC (sjømat), FSC og PEFC (papir og trevarer), Rainforest Alliance (importert mat), Debio (økologisk mat) of mye mer.

 

Grønne kampanjedager

Tiltak:

Arranger et grønt arrangement i nærmiljøet fremfor vanlige kampanjedager. Samarbeid gjerne med lokale miljøorganisasjoner.

 

Fakta/informasjon:

Vanligvis vil kampanjedager på kjøpesenter føre til at forbrukerne kjøper mer ting de ellers ikke ville kjøpt. Derfor vil grønne kampanjedager med fokus på bærekraftige varer, salg av tjenester og aktiviteter være et mer miljøvennlig alternativ. I stedet for å selge varer til rabatterte priser kan senteret selge rabatterte tjenester og gjennomføre grønne aktiviteter for hele familien.

Tips til aktiviteter å gjennomføre på grønne kampanjedager: gratis sykkelverksted, brukt- og byttemarked, reparasjon av klær, sko eller leker, fuglekasseverksted, innsamling av gammel elektronikk.

  • 1
  • 2