Tips kategori: Varer til egen drift

Leverandørdialog om emballasje og merking

Tiltak

  • Gå i konstruktiv dialog med leverandører om emballasje og merking av varer som virksomheten kjøper inn. Merking kan eksempelvis være lapper eller klistremerker. Vurder hvilke miljøhensyn dere kan stille krav til, og hvilke miljøhensyn dere skal oppfordre til. Gjerne tilby å gå inn i et samarbeid der dere kan delta i workshops, testing av prototyper eller på andre måter bistå leverandør til å velge mer bærekraftig emballasje og merking.
  • Gjerne kom med konkrete forslag til emballasje og merking som kan endres, reduseres eller fjernes. Be om innspill fra medarbeidere i egen virksomhet som pakker ut varer og resirkulerer emballasje og merking. De jobber tettest på problemstillingen.
  • Mulige spørsmål til leverandør:
    • Er det gjennomført en behovsvurdering av hvilken emballasje som nødvendig? Spesielt med hensyn til risiko for skader og reduksjon i varens levetid.
    • Hvilken merking (lapper, klistremerker etc.) er egentlig nødvendig for varen? For eksempel lovpålagt merking.
    • For å håndtere varene på best mulig måte ønsker vi informasjon om anbefalt bruk, renhold, vedlikehold, reparasjon, oppgradering, redesign og avhending (ombruk, material- eller energigjenvinning)
    • Har noen av varene en miljømerking som ikke kommuniseres i dag? For eksempel Svanemerket eller Fairtrade.
    • Vi krever/oppfordrer til reduksjon av plast, og økt andel fornybar og gjenvunnet materiale
    • Vi krever/oppfordrer til at emballasje og merking enkelt skal kunne separeres for hånd i enkeltmaterialer (ren plast, ren papp etc). Disse skal det være mulig å resirkulere.

Kjøretøy

Tiltak

  • Sammenlign innkjøp av potensielle kjøretøy:
    • Utslipp av CO2 og NOx (nitrogenoksider)
    • Livssykluskostnader: Vedlikehold, reparasjoner og utskiftning av deler
    • Energiforbruk
    • Motorstøy
  • Sjekk Vegvesenets nybilvelger for å se hvordan forskjellige biler oppfyller kravene

Møbler

Tiltak

  • Prioriter brukte møbler
  • Vurder muligheten for å leie istedenfor å kjøpe
  • Still krav til design, som gjør at produktet lett lar seg renholde, vedlikeholde, reparere, oppgradere, reprodusere eller redesigne
  • Still krav om at materialene lett kan skilles fra hverandre for ombruk, material- eller energigjenvinning
  • Etterspør leverandør med et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem (Miljøfyrtårn, IS14001, EMAS)
  • Etterspør møbler som er miljømerket. For eksempel med Svanemerket, EU Ecolabel, Bra Miljöval (Sverige) eller NF Environment (Frankrike)
  • Etterspør møbler som er frie for halogenerte flammehemmere, organiske fluorstoffer og antibakterielle stoffer
  • Velg innovative løsninger som dekker behovet, fremmer sirkulær økonomi og redusere den totale klima- og miljøbelastningen
  • Sikre at trevirke som inngår i møblene kommer fra dokumenterbart bærekraftige kilder. Spør leverandøren hvor trevirket kommer fra.
    • Produkter laget av tropisk tømmer skal unngås: Teak, mahogni, wenge, eukalyptus og akasie. Se full liste her.

 

Fakta/informasjon

Tømmerhogst i regnskog og ødeleggelse av regnskog for å opprette tømmerplantasjer er viktige årsaker til at regnskog forsvinner. En stor andel av tømmeret som hogges i tropisk regnskog hogges ulovlig eller på en ikke-bærekraftig måte, og dette tømmeret brukes også i tre- og papirprodukter som selges til Norge. Difi sin kriterieveiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser tillater bare trevirke fra bærekraftig skogsdrift sertifisert etter PEFC- eller FSC-standardene, og tropisk tømmer tillates ikke. I følge Regnskogfondet finnes det ingen sertifiseringsordninger som er gode nok på å sertifisere tropisk tømmer. Derfor bør tømmer fra tropisk regnskog unngås.

Regnskogen kan inneholde så mye som 80 prosent av alle landlevende dyre- og plantearter og den lagrer enorme mengder karbon. Likevel skjer det fortsatt avskoging i høyt tempo, noe som er en stor trussel mot både artsmangfold, klima og urbefolkninger.

 

Les mer

Arbeidstøy

Tiltak: Forarbeid

  • Vurder medarbeidernes arbeidsoppgaver opp mot det reelle behovet for arbeidstøy
    • Kan alle ha samme type arbeidstøy eller er det noen oppgaver som krever spesiell bekledning? For eksempel på grunn av slitasje, sikkerhet eller værforhold. Vurder muligheten for å redusere mengden arbeidstøy med ekstra funksjoner (intelligente klær). Eksempler på ekstra funksjoner: Kompresjon, antibakterielle, odørkontrollerende, vind-, vann-, og skittavvisende tekstiler. Vurderingen er viktig for å velge arbeidstøy som fungerer for virksomheten over tid samtidig som tekstilene har minimal miljøbelastning. Det er nemlig etterbehandling av tekstiler som medfører de største miljøbelastningene. I praksis betyr dette et høyt forbruk av vann, energi og kjemikaler. Typiske prosesser med høy miljøbelastning er farging, impregnering og overflatebehandling.

 

Tiltak: Velge arbeidstøy

  • Hensyn til sirkulariet
    • Velg arbeidstøy med lang forventet levetid
    • Etterspør informasjon om anbefalt vask og bruk. Videreformidle til medarbeiderne.
    • Finnes det en reparasjonstjeneste for arbeidstøyet? Har leverandøren nødvendig ekstramateriell på lager over tid?
    • Still krav til designet. Formålet er at arbeidstøyet lett lar seg renholde, vedlikeholde, reparere, oppgradere, reprodusere eller redesigne. I tillegg er det viktig at materialene lett kan skilles fra hverandre for ombruk, material- eller energigjenvinning.
  • Hensyn til klima- og miljø
    • Sikre at tekstilene ikke er skadelige for mennesker og miljø. Det finnes flere relevante miljømerker for tekstiler som dere kan etterspørre hos leverandør av arbeidstøy. For eksempel Svanemerket og EU Ecolabel (ofte kalt Blomsten). De har omfattende krav til kjemiske stoffer, fargestoffer og tungmetaller.
    • Syntetisk eller naturlig fiber?
      • Syntetiske fiber kan være et godt alternativ når arbeidstøyet skal brukes i situasjoner med stor fare for slitasje. Eksempler på syntetiske fiber: polyester, elastan, polyamid, akryl, nylon og spandex. Fordelene med syntetiske fibre er at de har lavere klimagassutslipp under produksjon sammenliknet med naturmaterialer. Derimot er de laget av olje, tillegg til at de slipper ut mikroplast ved vask. Man regner med at så mye som 20-35% av all mikroplasten i havet kommer fra syntetiske tekstiler (naturvernforbundet.no).
      • Naturlige fiber kan være et godt alternativ når arbeidstøyet skal brukes i situasjoner med mindre risiko for slitasje. Eksempler på naturlige fibre: Bomull, lin, hamp, ull, silke, viskose, rayon og modal. Naturmaterialer er utslippskrevende å produsere. Det krever store mengder både vann og kjemikalier. Plagg produsert av naturfibre gjør riktignok mindre skade om de havner i naturen, og sprer heller ikke mikroplast ved bruk og vask (naturvernforbundet.no).
      • Syntetiske tekstiler laget av plast kan vaskes med en spesiell vaskepose som hindrer utslipp av mikroplast. Dette gjelder polyester, elastan, polyamid, akryl, nylon, spandex med flere. Eksempel på vaskepose: Guppyfriend washing bag.
      • Velg arbeidstøy laget av resirkulerte materialer for å redusere produksjon av nye tekstiler
  • Hensyn til sosialt ansvar
    • Velg Fairtrade-sertifisert bomull. Fairtrade sertifiserer småskaladyrking av bomull der det stilles krav til både produksjon og handel. Det betyr at bønder og arbeidere har fått bedre handelsbetingelser og råvarene er dyrket etter standarder for trygge arbeidsforhold og bærekraftig jordbruk.
      • Bekjempelse av barnearbeid og tvangsarbeid
      • Høyere og mer stabil råvarebetaling
      • I tillegg til sosialt ansvar stiller Fairtrade krav til klima- og miljø: Integrert plantevern (integrated pest management), forebygging av jorderosjon, ivaretakelse av jordkvalitet, bærekraftig bruk av vannkilder, bærekraftig avfallshåndtering, forbud mot GMO (genmodifisering), beskyttelse av biologisk mangfold, bruk av fornybar energi og redusert CO2-utslipp.

 

Tiltak: Kontinuerlig forbedring i dialog med leverandør

  • Hvordan kan leverandøren jobbe bedre  for å redusere mikroplastutslipp fra plastbaserte klær?
  • Hvilke tiltak finnes for å bekjempe miljøskader og brudd på arbeidstakerrettigheter i leverandørkjedene? Kan de forbedres?
  • Etterspør merking av forventet levetid på klær
  • Er det mulig å innfarge tekstilene allerede i spinneprosessen? Da reduseres vann- og kjemikalieforbruk i fargeprosessen.
  • Hvordan håndteres usolgte varer og returvarer? Destrueres klærne eller kan de ombrukes eller materialgjenvinnes?

 

Kilder

http://www.tekstilaksjonen.no/

https://naturvernforbundet.no/miljovennlig-tekstil/miljovennlig-klar-og-tekstiler-article39821-3638.html

https://www.fremtidensbygg.no/baerekraftig-arbeidstoy/

https://www.framtiden.no/202106227726/aktuelt/forbruk/er-en-barekraftig-tekstilindustri-mulig.html

Elektronisk utstyr (PC, skjerm, telefon etc.)

Tiltak

  • Leie eller lease varen. Dette bidrar til at virksomheten kun disponerer utstyr den trenger fordi det finnes en fastsatt returordning for utstyret. Leie/leasing gjør det også enklere å omfordele samme elektronisk utstyr slik at levetiden til hvert kan produkt forlenges.
  • Kjøp varen brukt
  • Velg varer med lang produktgaranti og garantireparasjon
  • Prioriter god batterikapasitet og et robust batteri med lang forventet levetid
  • Legg vekt på at kritiske og utskiftbare komponenter er tilgjengelige og kan erstattes
  • Etterspør leverandør med et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem (Miljøfyrtårn, ISO14001, EMAS)

 

Fakta/Informasjon

Elektriske produkter inneholder råstoffer som det finnes en begrenset mengde av. De er i tillegg svært krevende å utvinne og mange av råstoffene blir også hentet ut fra gruver i andre verdensdeler. Det er også store utslipp forbundet med utvinning av råstoffer. Om for eksempel alle i Europa hadde brukt mobilen ett år lenger, ville det tilsvart utslipp av en million fossilbiler i et helt år.

Ombrukt Elektronikk

Tiltak: 

Kjøp ombrukt elektronikk når det er behov for å kjøpe eller erstatte elektroniske produkter. Gjennom OmBrukt AS kan man kjøpe brukte produkter med to års garanti som er rengjort, testet og reparert med originale reservedeler.

 

Fakta/informasjon:

En overgang fra lineær til sirkulær økonomi betyr blant annet at produkter brukes så lenge som mulig, for så å repareres, forbedres og brukes om igjen. Norge er det landet i verden som kjøper og kaster mest elektronikk, og i 2019 kastet vi 26 kilo elektronikk per innbygger. Derfor vil tiltak som får nettopp elektriske apparater til å vare lenger, og som gjør reparasjon mer lønnsomt enn å kjøpe nytt, være vesentlige for å redusere utslipp, avfallsmengder og behov for nye råvarer fra elektronikkbransjen.

OmBrukt AS er eid av Stiftelsen Elektronikkbransjen, og prosjektet støttes av både kjeder, leverandører og verksteder. Tidligere har mange latt være å kjøpe brukt elektronikk fordi man har vært usikker på om produktene virker, men gjennom OmBrukt kan man kjøpe brukt elektronikk med to års garanti.

Plastomslag

Tiltak:

Slutt å sette plastomslag rundt nye bøker på biblioteket.

 

Fakta/informasjon:

Ved å unngå plastomslag rundt bøker kan et bibliotek spare store mengder plast, og på den måten redusere eget forbruk. Det kan likevel være aktuelt å sette plastomslag på bøker som er spesielt utsatt for slitasje, for miljøgevinsten ved å kutte omslaget faller bort hvis bøkene går i stykker mye fortere. Likevel viser erfaringer fra bibliotek som har testet ut dette at lånte bøker blir behandlet bra til tross for at de mangler omslag.

Les mer om hvordan Skien bibliotek har kuttet ut plast på utlånsbøker her.

 

Takk til Skien kommune for tipset!

 

Profileringsartikler  

Tiltak:

Unngå å kjøpe inn profileringsartikler som har begrenset verdi for mottaker, det vil si ting som aldri blir brukt eller som går fort i stykker grunnet dårlig kvalitet.

 

Fakta/informasjon:

Profileringsartikler med begrenset verdi bidrar til økte avfallsmengder, og produksjon av ting som aldri brukes eller går fort i stykker er unødvendig ressursbruk. Eksempler på slike artikler er T-skjorter, caps, penner, linjaler, drikkeflasker, minnepinner og liknende. Gode alternativer kan være å gi ut brukbare ting i god kvalitet, gjerne laget av resirkulert materiale, gi bort spiselige produkter og andre forbruksvarer, og å redusere mengden profileringsartikler.

 

Takk til Multiconsult for tipset!  

Valg av dekk

Tiltak:

  • Ved innkjøp av nye dekk, velg dekk med lav rullemotstand, lang levetid og mest mulig miljøvennlige materialer.

 

Fakta/informasjon:

Dekk står for 20-30% av det samlede drivstofforbruket til et kjøretøy. Det er særlig dekkenes rullemotstand som påvirker drivstofforbruket, så valg av moderne dekk med lav rullemotstand reduserer drivstoffkostnadene og sparer miljøet. I tillegg kan nyere dekk ha bedre våtgrep og lavere støynivå, noe som øker trafikksikkerheten og reduserer støyplager.

Dekkmerkeforskriften fra 2012 pålegger alle som selger og stiller ut nye dekk obligatorisk merking av dekkenes rullemotstand, våtgrep og støy. Dette er for å oppmuntre kjøperen til å velge mest mulig miljøvennlige, trafikksikre og støysvake dekk.

 

Digitale læreverk

Tiltak:

  • Kjøp digitale læreverk for å redusere innkjøpet av bøker og mengden kopierte hefter og ark.

 

Fakta/informasjon:

Flere forlag utgir digitale, brukervennlige lærebøker. Det er mange fordeler med digitale læreverk i tillegg til at man sparer papir, for eksempel at man alltid kan oppdatere til nyeste utgave, elevene kan notere og markere i teksten, man har alle bøkene samlet digitalt, og man kan spille av lyd og videoressurser tilknyttet læreverket.

 

Grønn materialguide

Tiltak:

  • Ta i bruk Grønn materialguide fra Grønn byggallianse og velg de mest miljøvennlige materialene.

 

Fakta/informasjon:

Grønn materialguide er en oversikt over miljøegenskapene til ulike byggevarer som skal gjøre det lettere å ta miljøvennlige valg i byggeprosjekter. Veidereren er utarbeidet av Grønn Byggallianse og Context AS med støtte fra Direktoratet for byggkvalitet. Grønn materialguide vurderer miljøavtrykket til ulike byggematerialer basert på miljøindikatorene klimagassutslipp, ressursgrunnlag, avhending, kjemikalieinnhold, inneklima og miljødokumentasjon, og gjør det mulig for byggentreprenører og arkitekter å sammenlikne miljøegenskapene til ulike produkter.

 

Les mer:

Gaver

Tiltak:

  • Velg bærekraftige gaver til ansatte, foredragsholdere og andre, og ta hensyn til både miljø og sosiale aspekter ved valg av leverandører. Gi gjerne bort opplevelser framfor materielle ting.
  • Hvis bedriften gir julegaver til de ansatte, unngå å gi unødvendige gjenstander. Gi heller gaver som kan spises eller drikkes, eller la de ansatte donere et beløp til et veldedig formål.

 

Fakta/informasjon:

Dersom bedriften skal gi bort gaver bør man unngå å gi meningsløse gaver som kun bidrar til unødvendig forbruk. Bærekraftige gavealternativer kan være:

  • Opplevelser, for eksempel gavekort på kino, teater, konsert eller restaurantbesøk
  • Noe som kan spises eller drikkes, gjerne fra lokale produsenter
  • Miljøvennlige forbruksvarer
  • Gave til et godt formål, for eksempel gjennom Gi Gaven Videre, som tilbyr heldigitale gavekort som mottakeren gir videre til et godt formål, etter eget ønske.

Gaver bør også kjøpes fra bærekraftige leverandører.

Les mer:

Unngå tropisk tømmer

Tiltak

  • Unngå å kjøpe møbler, byggevarer, gulv, båter eller andre produkter som inneholder tropisk tømmer. Spør leverandøren om hvor tømmeret brukt i produksjonen kommer fra.

 

Fakta/informasjon

Tømmerhogst i regnskog og ødeleggelse av regnskog for å opprette tømmerplantasjer er viktige årsaker til at regnskog forsvinner. En stor andel av tømmeret som hogges i tropisk regnskog hogges ulovlig eller på en ikke-bærekraftig måte, og dette tømmeret brukes også i tre- og papirprodukter som selges til Norge. DFØs kriterieveiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser tillater bare trevirke fra bærekraftig skogsdrift sertifisert etter PEFC- eller FSC-standardene, og tropisk tømmer tillates ikke. I følge Regnskogfondet finnes det ingen sertifiseringsordninger som er gode nok på å sertifisere tropisk tømmer. Derfor bør tømmer fra tropisk regnskog unngås.

Regnskogen kan inneholde så mye som 80 prosent av alle landlevende dyre- og plantearter og den lagrer enorme mengder karbon. Likevel skjer det fortsatt avskoging i høyt tempo, noe som er en stor trussel mot både artsmangfold, klima og urbefolkninger.

 

Les mer

Valg av produktegenskaper

Tiltak: 

Vektlegg produktegenskaper som holdbarhet, resirkulerbarhet og ombrukbarhet ved innkjøp av byggevarer.

 

Fakta/informasjon:

Produksjon av nye byggevarer er ofte svært energi- og ressurskrevende, så ombruk og materialgjenvinning av byggevarer er viktig for å redusere miljøbelastningen av produktene. Produktegenskaper som er velegnet for ombruk er blant annet at produktene er laget av få materialer, har standardiserte dimensjoner og har lang levetid.

 

Les mer: 

Refillprodukter

Tiltak: 

Benytt refillprodukter der dette finnes.

 

Fakta/informasjon: 

Refillprodukter reduserer mengden emballasjeplast i betydelig grad, noe som er positivt både fordi det reduserer utslipp knyttet til produksjonen og avfallsmengden. Man får kjøpt refillprodukter av blant annet såpe, rengjøringsprodukter, krydder og kulepenner.

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. 

Miljømerkede produkter

Tiltak:

  • Kontroller alle produkter som kjøpes inn. Tredjeparts miljømerkede produkter skal foretrekkes når krav til kvalitet, leveringstider og kostnader også kan tilfredsstilles.

 

Fakta/informasjon:

Miljømerkede produkter oppfyller visse krav til kjemikalieforbruk, energiforbruk, materialvalg, produksjonsmetoder eller andre relevante miljøaspekter for å sikre et mer ansvarlig forbruk. Eksempler på miljømerker er Svanemerket, EU-blomsten og Bra miljöval. Det finnes også mer spesifikke miljømerker rettet mot bestemte typer produkter, for eksempel MSC og ASC (sjømat), FSC og PEFC (papir og trevarer), Rainforest Alliance (importert mat), Debio (økologisk mat) of mye mer.

 

Les mer: 

Bærekraftsveileder for innkjøp

Relaterte saker