IT-verktøyenes miljøbelastning: 

Digitale verktøy spiller en stor rolle i hverdagen, men klima- og miljøpåvirkningen fra IT-utstyr og digitale tjenester er noe mange ikke tenker over i det daglige.

Elektronisk avfall er en raskt voksende kilde til forurensing og Europa topper statistikken med 16,2 kg e-avfall per person årlig. Mindre enn halvparten av dette blir resirkulert. I tillegg står energiforbruket knyttet til IT- og kommunikasjonsbransjen for to-fire prosent av verdens klimagassutslipp – mer enn all flytransport.

Selv om du ikke jobber i IT-bransjen, er det flere bærekraftige grep bedriften kan ta for å bidra til å redusere både miljøbelastningen fra teknologi og minske det digitale klimaavtrykket:

1. Forleng levetiden på eksisterende utstyr

Oppdater programvare og sørg for at IT-utstyret ditt er beskyttet mot støv, vann og riper. For mobiler og nettbrett er batteriets holdbarhet viktig – velg enheter som tåler mange ladesykluser samtidig som de beholder kapasiteten. Regelmessig vedlikehold og riktig bruk av utstyr er også nøkkelen til lengre levetid.

2. Kartlegg behov før du kjøper nytt

Unngå unødvendige innkjøp ved å kartlegge dagens og fremtidige behov. Skal du kjøpe ny teknologi, bør du sikre at den har nok minne og prosessorkapasitet til å dekke behovene dine over lengre tid. Dette reduserer behovet for utskifting og bidrar til mer bærekraftig bruk av ressurser.

3. Reparasjon fremfor nykjøp

Har PC-en begynt å gå tregere eller mobilen fått en skade? I stedet for å kjøpe nytt, vurder å reparere utstyret. Produsenter blir i stadig større grad forpliktet til å tilby reservedeler, og profesjonelle reparatører får enklere tilgang til nødvendig programvare og firmware. Ved å reparere fremfor å erstatte, reduserer du mengden elektronisk avfall.

4. Vurder innkjøp av brukt IT-utstyr

Brukt IT-utstyr kan være et godt valg både for miljøet og økonomien. Hvis du trenger en ny PC, nettbrett eller mobiltelefon, vurder å kjøpe brukt. Dette forlenger livssyklusen til eksisterende produkter og reduserer behovet for å produsere nye. Mange virksomheter tilbyr også leasingordninger, som kan bidra til ombruk av utstyr.

5. Vær bevisst på økodesign og miljømerking

Når du kjøper nytt IT-utstyr, still krav om miljømerking som TCO-sertifisering, som sikrer at produktene er laget med både miljømessig og sosial bærekraft i tankene gjennom hele verdikjeden. Hold også et øye med EUs økodesignkrav, som trer i kraft i 2025, for produkter som mobiltelefoner og nettbrett. Disse kravene legger vekt på holdbarhet, reparasjonsmuligheter og energieffektivitet, og kan gi deg veiledning til mer bærekraftige kjøp.

6. Ha en plan for avhending av gammelt utstyr

Når IT-utstyret er klart for utskifting, sørg for at det avhendes på en forsvarlig måte. Dette kan innebære å levere det til et resirkuleringsselskap som sørger for sikker sletting av data, ombruk av enhetene eller gjenvinning. Mange IT-leverandører tilbyr ordninger for trygg avhending.

7. Oppfordre til riktig bruk og vedlikehold i bedriften

Hvis du jobber i en bedrift, kan du ta initiativ til å innføre rutiner for riktig bruk og vedlikehold av IT-utstyr blant kollegene dine. Gjør det til en del av onboarding-prosessen for nye ansatte, slik at de lærer hvordan de best tar vare på utstyret. Når utstyret skal leveres tilbake (offboarding), bør det være klare rutiner for når og hvordan dette skjer.

8. Digital rydding og datastyring

Akkurat som vi rydder i fysiske rom, kan en digital opprydding gjøre en stor forskjell for miljøet. Lag en rutine for sletting av gamle, ubrukte filer, og organiser data slik at kun nødvendig informasjon oppbevares. Dette kan gjøres gjennom regelmessige «digitale ryddeuker» der gamle filer slettes eller flyttes til lavkapasitets servere. Ved å redusere mengden lagret data, bidrar du til å minimere energiforbruket knyttet til datalagring.

9. Velg miljøvennlige digitale tjenester

Hvis du bruker skylagring eller digitale tjenester, kan du stille spørsmål til leverandørene om hvordan de jobber med miljø og klima. Noen leverandører benytter datasentre som drives på fornybar energi, med høy energieffektivitet (lav Power Usage Effectiveness / PUE) og som gjenbruker overskuddsvarme. Dette reduserer energiforbruket og miljøbelastningen fra tjenestene du bruker.

10. Gjennomfør en «elektronikkinnsamlingsdag»

Mange av oss har gamle mobiler, PC-er eller ladere liggende hjemme. Arranger en årlig elektronikkinnsamlingsdag der både ansatte og privatpersoner kan levere inn ubrukt elektronikk for ombruk eller resirkulering. Dette bidrar til å redusere elektronisk avfall og gir gamle enheter nytt liv.

Her kan du lese om hvorfor det er viktig at flere blir en del av denne grønne revolusjonen: – Teknologi er et bærekraftig energisluk

Du trenger ikke jobbe i IT-bransjen for å ta bærekraftige grep knyttet til teknologi. Ved å velge brukt IT-utstyr, ta vare på og reparere enheter, redusere dataforbruk, og stille krav til miljømerking og avhending, kan du redusere ditt eget klimaavtrykk. Dette bidrar både til mindre elektroniks avfall og mer ansvarlig bruk av teknologi i hverdagen. 

VIL DU LÆRE MER?

Les mer og meld deg på her

Nå skjerpes kravene til bedrifters rapportering om bærekraft. I juni tok Stortinget EUs direktiv om bærekraftsrapportering inn i norsk lov, og 1. november trer det nye lovverket i kraft i Norge. Det er først og fremst regnskapsloven som endres. 

Pålagt rapportering om miljø- og bærekraftsstyring  

Endringene i regnskapsloven pålegger store bedrifter å offentliggjøre informasjon om hvor bedriften har vesentlig påvirkning på bærekraft, og hvordan bedriften vurderer risiko og muligheter relatert til bærekraft. Innenfor de vesentlige bærekraftsområdene må bedriften informere om egne mål og tiltak, og de må rapportere på en rekke indikatorer definert i EUs standard for bærekraftsrapportering for store foretak. 

Frivillig for små og mellomstore bedrifter  

– Det som ofte er underkommunisert i forbindelse med bærekraftsrapportering, er at de aller fleste norske bedrifter ikke omfattes direkte av loven, sider Ann-Kristin Ytreberg, adm.dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

– Men det betyr ikke at små og mellomstore bedrifter kan lene seg tilbake, fortsetter Ytreberg. Både bedriftskunder, banker og offentlige kunder vil trenge bærekraftsinformasjon fra små og mellomstore forretningsforbindelser. 

EU utvikler en egen SMB-standard for bærekraftsrapportering for bedrifter som ikke omfattes direkte av det nye lovverket. Miljøfyrtårn følger utviklingen tett. SMB-standarden er forventet i løpet av 2025. Men allerede nå vet vi at den blir modul-basert, og at en bedrift som ønsker å følge den frivillige standarden må oppgi informasjon om klimagassutslipp fra energi og drivstoff, vann, avfallshåndtering, egne ansattes arbeidsforhold og korrupsjon. Andre bærekraftstema skal en rapportere om hvis det er relevant for bedriften. Også SMBer skal rapportere om policy, mål og tiltak innen vesentlige bærekraftsområder hvis de har det på plass.  

Miljøfyrtårn forenkler rapporteringen  

Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter har allerede en policy, mål og tiltak for de miljøområdene som er vesentlige for bedriften. Miljø- og bærekraftsstyring er en grunnplanke i EUs strategi for omstilling av europeisk næringsliv.  

– Det ser vi som en stor anerkjennelse av miljøfyertårnsertifiserte virksomheters arbeid, sier Ytreberg.  

– Det er denne metodikken Miljøfyrtårn har lagt til grunn for kontinuerlig forbedringsarbeid i over 20 år. Vi var spente på rapproteringsreglene, og ble lettet da vi så at også EU legger vekt på relevans, mål og tiltak. Rapporteringen i seg selv er ikke utelukkende et mål i seg selv, men et middel for forbedring.  

– Når EUs SMB-standard for bærekraftsrapportering er klar neste år, er det vår tydelige ambisjon at miljøfyrtårnbedrifter skal unngå dobbeltarbeid. Vi vil bidra til forenkling og god miljø- og bærekraftsstyring i norsk næringsliv, avslutter Ytreberg.  

Les mer om regelverk for bærekraftsrapportering her, inkludert hvordan regnskapsloven nå definerer mikroforetak, små, mellomstore og store bedrifter.

Se opptak av seminar om EUs forventninger til små og mellomstore bedrifter her, med Miljøfyrtårn, NHO, Nye Veier og Sparebanken Sør.

Regjeringens budsjettforslag for 2025 tar oss ikke dit vi må verken med klimaomstilling eller vern av natur. Miljøfyrtårn har fremmet forslag som vil gi både raskere og bredere grønn omstilling i norsk næringsliv.  

Bakgrunn: Miljøstyring er en grunnplanke for grønn omstilling  

I juni innlemmet Stortinget direktiv om bærekraftsrapportering i norsk lov. Lovverket trer i kraft 1. november. Fra og med 2025 må de største selskapene blant annet rapportere hvilke bærekraftsområder som er vesentlige for bedriften, og policy, mål og tiltak for forbedring innen disse områdene.  

Denne metodikken for styring av en bedrifts miljøarbeid har vært kjernen i Miljøfyrtårnsertifiseringen gjennom 21 år. Nå legger EU de samme prinsippene for miljø- og bærekraftsstyring til grunn for tidenes største omstilling av europeisk næringsliv. Rapportering om bærekraftsstyring har også en sentral plass i EUs forslag til frivillig standard for bærekraftsrapportering for SMBer som ikke er direkte underlagt regelverket.  

Metodikken virker. Enkelte private og kommunale aktører har innført støtteordning for miljøsertifisering av små bedrifter fordi de ser at det øker lokalt næringslivs konkurransekraft. Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter kan få gode forsikringsbetingelser fordi forsikringsselskapet observerer at sertifiserte bedrifter har færre skadeutbetalinger.    

Miljøfyrtårns anbefalinger  

• Opprette en nasjonal støtteordning for små bedrifter og mikroforetak som implementerer tredjepartssertifisert miljøledelse.  

• Som et ledd i den grønne dreiningen av det næringspolitiske virkemiddelapparatet, anmode regjeringen om å innføre miljøsertifisering av virksomheten som et minimumskrav for næringsdrivende som får offentlig tilskudd.   

• Støtte Stiftelsen Miljøfyrtårn med 1) videreutvikling av Miljøfyrtårnstandarden, slik også Standard Norge og Miljømerking Norge får støtte til standardutvikling blant annet innen miljøledelse, og 2) utvikling av et forenklende digitalt verktøy for bærekraftsstyring og -rapportering for SMBer. Verktøyet skal være i tråd med EUs frivillige SMB-standard for bærekraftsrapportering når denne er vedtatt av Europakommisjonen. 

Forslagene er delt mellom Stortingets energi- og miljøkomité og næringskomité.  

Se Miljøfyrtårns innlegg i Stortingets energi- og miljøkomité, minutt 12:45. 

Her kan du se Miljøfyrtårns skriftlige innspill til Næringskomiteen.

Her kan du se Miljøfyrtårns skriftlige innspill til Energi- og miljøkomiteen.

Teknologien kan løse flere av bærekraftsutfordringene våre, men den fører også med seg et enormt problem:

Teknologi og bærekraft kan gå hånd i hånd, og spesielt kunstig intelligens kan bli avgjørende for å løse klima- og naturkrisen i tide. FN mener at teknologi kan bidra til å nå minst 70 prosent av bærekraftsmålene. Dette gjelder spesielt målene innen klima, utdanning, sult og fattigdom. Men samtidig må teknologien håndtere et enormt problem: seg selv.

– Fristen for å nå FNs bærekraftsmål er i 2030, og vi må få opp tempoet for å rekke det. Derfor trenger vi all den hjelpen vi kan få, sier Vintervoll.

Hun er utdannet siviløkonom og jobber i miljøfaglig avdeling i Miljøfyrtårn, der hun lager kravene som bedrifter må oppfylle for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

Vintervoll ledet arbeidet med den nye standarden for IT- og kommunikasjon. Siden lanseringen i april i år har hele 24 private virksomheter blitt sertifisert med kriteriesett IT og kommunikasjon, mens nærmere 60 virksomheter jobber med kriteriene nå.

Dette er bransjer som er ansvarlige for en stor del av klima- og miljøutfordringene i verden, spesielt 

Stine Vintervoll, seniorrådgiver i Stiftelsen Miljøfyrtårn

På jakt etter gode løsninger: Stine Vintervoll besøkte Teknisk Museum for å ta en titt på hvordan teknologien har utviklet seg de siste årene, og hvordan den kan utvikle seg fremover. Teknisk Museum er selv Miljøfyrtårn-sertifisert og museet drives på en mest mulig bærekraftig måte. 

Energiforbruk er et gjennomgående tema i den nye bransjestandarden. Den ble utviklet med innspill fra bransjen selv, blant andre ATEA, TietoEvry, Advania og DFØ. Bransjestandarden vil være relevant for mange av de 11.000 bedriftene som allerede er sertifisert. Blant annet konsulentselskaper, kommunikasjonsbyråer og IT-avdelinger i kommuner. Vintervoll opplever stor etterspørsel.

– Bedrifter ringer og spør om de kan få fremskynde resertifiseringen med ett eller to år slik at de får jobbet med de nye kravene. Det er som å ringe læreren og be om å få gå opp til eksamen før tiden! Så det er veldig artig, sier hun.

Bli en del av den grønne revolusjonen i IT-bransjen, og oppdag hvordan små skritt kan føre til store endringer: 

– Bransjestandarden hjelper bedriftene med å redusere sin vesentlige klima- og miljøpåvirkning. Kravene vil også kunne bidra til lavere driftskostnader og forbedret ytelse. Vi må også kommunisere hvordan utvikling og drift av digitale tjenester faktisk påvirker miljøet. Ifølge IT-bedrifter vi har snakket med, har kundene lite bestillingskompetanse på dette når de gjør innkjøp. 

Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter får hjelp til å forbedre seg kontinuerlig. Sertifiseringen legger opp til at man må sette mål, gjennomføre tiltak og måle fremgangen. Statistikk og klimaregnskap lages automatisk, og gir god styringsinformasjon.  Hvert år får man et møte med en sertifisør som hjelper bedriften med å måle fremgang og gi innspill til forbedringer.

Lokal lagring: De gamle Commodore-maskinene brukte trolig mye energi, men krevde til gjengjeld svært lite av eksterne datasentre. 

Meld deg på gratis webinar for å lære mer om den nye bransjestandarden for IT- og kommunikasjon!

Løypemelding fra Brussel: 

Miljøfyrtårn er med når EU nå utvikler en egen rapporteringsstandard for bærekraft for små og mellomstore bedrifter. Her får du en status.

EU har i de siste fem årene utviklet grønn næringspolitikk på løpende bånd. Det merker også norsk næringsliv som nå blant annet rigger seg for omfattende rapportering på bærekraft. Direktivet om bærekraftsrapportering er en kraftig skjerpning av både omfang og seriøsitet i forhold til dagens lovverk.

– Dette er ikke til informasjon. Dette er regulatoriske krav som bedriftene må tilfredsstille på samme måte som banker må tilfredsstille kapitalkrav, sier Idar Kreutzer, direktør internasjonalt for privat eierskap og digitalisering offentlig og næringsliv i NHO.

De fleste norske virksomheter vil ikke omfattes direkte av denne loven. Regelverket vil omfatte om lag 2100 norske virksomheter. Imidlertid må store selskaper hente inn bærekraftsinformasjon fra verdikjeden, også fra små og mellomstore bedrifter – noe som betyr at de blir påvirket indirekte. I tillegg er banker pålagt å rapportere om bærekraft i utlånsporteføljen. Dermed vil mindre bedrifter få spørsmål om å oppgi data på deres bærekraftsprestasjoner i forbindelse med låneopptak. 

Idar Kreutzer, direktør internasjonalt for privat eierskap og digitalisering offentlig og næringsliv i NHO.

Kreutzer understreker at formålet med rapporteringen ikke er å straffe næringslivet.

– Formålet er å sikre velfungerende markeder. Mangel på presis og sammenlignbar informasjon strider mot det som kjennetegner et velfungerende marked, nemlig at informerte aktører kan ta informerte valg.

Videre forteller han:

– Det skal ikke være lett å lure seg unna og late som man er grønn dersom man ikke er det, og ta en posisjon i verdikjeden dersom man ikke fortjener det. Derfor er dette regelverket en stor fordel for norsk næringsliv og bedriftene som har orden i eget hus.

Nytt regelverk om bærekraftsrapportering

Tips til deg som liten eller mellomstor bedrift

EUs definisjon av bærekraft omfatter miljømessige, sosiale og forretningsmessige aspekter (ESG). Ingen behøver å rapportere på alt, men en virksomhet må vite hva innen bærekraft som er mest relevant for sin drift og i sine verdikjeder – hva som er vesentlig. Bedriften må være bevisste på hvordan de påvirker klima, natur, mennesker og samfunn og hvordan de selv påvirkes av det som skjer i omgivelsene, for eksempel klimaendringer og naturødeleggelser. I tillegg må virksomhetene innhente data og være åpen om de mest vesentlige temaene.

Stiftelsen Miljøfyrtårn har tre tips til SMBer som vil bedre den grønne konkurranseevnen sin:

1. Skaff deg oversikt over hvordan bedriften påvirker klima og natur.

Først når du vet hvor du har størst påvirkning, kan du sette inn tiltak der det monner mest. En god oversikt gjør at du kan bruke ressurser på det som er viktig. 

Idar Kreutzer er enig:

– For det første, å stikke hodet i sanden og tro at dette går over – det er en dårlig strategi. For det andre, bare fordi din virksomhet ikke er rapporteringspliktig i utgangspunktet, er det ingen grunn til å ikke engasjere seg. Vil dere være en del av verdikjede, må man kunne gi kundene informasjon om klima og andre bærekraftstema. Start i eget hus først, sier han.

2. Sett bærekraftsarbeidet i system, innfør miljøledelse.

Miljøledelse betyr at virksomheten vurderer hvilke miljøtema som er mest relevant for dem, og setter seg mål og gjennomfører tiltak der det monner. Rapportering er en viktig del av dette.

Lene Zimmermann Gjermundsen, fagansvarlig bærekraft i SpareBank1 Østfold og Akershus, sier at regnskap på klimagassutslipp og sertifikat på miljøledelse er naturlig for en bank å etterspørre.

– Rapporteringen skal hjelpe oss å sette de riktige og gode målene og tiltakene, og ikke minst å hjelpe oss å måle effekten av om det er det rette, sier Zimmermann Gjermundsen. 

Videre sier hun: 

– Det reduserer bankens risiko når bedriftskunder jobber systematisk for å forberede seg på miljø og redusere risiko knyttet til klimaendringer og naturødeleggelser. Rapportering er helt grunnleggende, men det er tiltak som skaper endring.

Lene Zimmermann Gjermundsen, fagansvarlig bærekraft i SpareBank1 Østfold og Akershus

3. Se på mulighetene i den grønne omstillingen – hvilke forretningsmuligheter ser dere fremover, i et grønnere marked?

– Det er viktig å tenke på dette med rapportering som en driver for utvikling og endring, og ikke en øvelse i seg selv. Det skal hjelpe oss å ta smartere valg for bedriften og for omgivelsene våre, sier Zimmermann Gjermundsen.

Hvis du gjennomfører en dobbel vesentlighetsanalyse, har du et godt utgangspunkt for å vurdere risiko og forretningsmulighetene på noe lengre sikt.

Tre EU-standarder for bærekraftsrapportering

Frivillig rapporteringsstandard for mindre bedrifter

EU har gått gjennom tusenvis av spørreskjema som banker bruker for å innhente bærekraftsinformasjon fra SMBer. De har utviklet et forslag til et «minste felles multiplum» i form av en egen SMB-standard for bærekraftsrapportering (VSME). Det er EUs håp at denne vil erstatte mylderet av rapporteringsskjemaer som nå flyter rundt. Det vil forenkle den administrative jobben til SMBer enormt hvis alle bruker samme mal.

Idar Kreutzer legger til:

– Det er innmari viktig at norske myndigheter nå ikke kommer inn i det kreative hjørnet og forsøker å legge andre standarder enn de EU har lagt. Da kommer det til å bli komplett kaos.

Miljøfyrtårn følger utviklingen av den frivillige standarden tett. Vi arbeider med å legge til rette for at bedrifter på sikt kan rapportere i henhold til EUs standard for SMBer på en enkel måte i våre digitale systemer. 

Les mer: – Vil kreve mye av norske virksomheter

Kilder: 

NOU 2023: 15 – regjeringen.no

Prop. 57 L (2023–2024) – regjeringen.no

Årets Miljøfyrtårnkonsulent 2024:

Vi er stolte over å kunne annonsere at Hans Stefan Urke har mottatt utmerkelsen som Årets Miljøfyrtårnkonsulent for 2023/2024. Denne anerkjennelsen tildeles årlig til en konsulent som har vist enestående innsats i å fremme bærekraftig utvikling og miljøledelse.

Engasjert konsulent

Hans Stefan begynte som miljøfyrtårnkonsulent i 2022 og har siden da vært en stor bidragsyter og ambassadør for Miljøfyrtårn. Han har aktivt bidratt med sin kompetanse og kunnskap internt i Stiftelsen Miljøfyrtårn og har hjulpet et titalls virksomheter med å oppnå Miljøfyrtårnsertifisering. Stefans engasjement for bærekraft har vært en drivkraft for å fremme miljøbevissthet og forbedre praksiser innen miljøledelse.

Gjennom sitt engasjement har han også vært en drivkraft i integreringen av Miljøfyrtårn-prinsippene i over 80 enheter innenfor kommunal sektor, demonstrerende enestående kompetanse i å forbinde bærekraft med effektiv virksomhetsstyring. Hans tilgjengelighet og evne til å levere raske, konstruktive tilbakemeldinger har gjort ham til en høyt verdsatt samarbeidspartner.

Vi er dypt takknemlige for Hans Stefans dedikasjon og gratulerer ham med denne velfortjente tittelen. Hans arbeid inspirerer oss alle til å strebe etter høyere miljøstandarder og bidrar til en mer bærekraftig fremtid for alle.

Vil du vite mer om konsulenten?