Forfatter: Anneli Lindahl

Dette sier Miljøfyrtårn om forslag til matsvinnlov

Dette sier Miljøfyrtårn om forslag til matsvinnlov

Regjeringen foreslår at virksomheter i relevante bransjer skal gjennomføre såkalte aktsomhetsvurderinger for å forebygge og redusere matsvinn. Metoden har mye til felles med Miljøfyrtårns matsvinn-kriterier.  

Nær 2000 norske virksomheter oppfyller i dag Miljøfyrtårn-kriterier for reduksjon av matsvinn. De har et stort fortrinn hvis matsvinnloven blir slik Regjeringen har foreslått.  

Her er Stiftelsen Miljøfyrtårns tre anbefalinger til lovforslaget:  

  1. Lovforslaget pålegger blant annet å kartlegge risiko for matsvinn. Vi anbefaler at måling av matsvinnet skal være del av kartleggingen. Regelmessig måling av matsvinn er en forutsetning for å vurdere om arbeidet med forebygging og reduksjon av matsvinn har effekt og bidrar til lovens formål.  

  2. Miljøfyrtårn får jevnlig tilbakemelding om at kommunale tjenestesteder opplever rapporteringstretthet. Når regjeringen spør hvilket kommunalt nivå som bør ha ansvar for aktsomhetsvurderinger, anbefaler vi derfor at det legges på virksomhetsområdet. Tjenestesteder som sykehjem, skoler og barnehager bør likevel gjennomføre relevante tiltak. 

  3. Matsvinnloven foreslår at virksomhetene skal redegjøre for arbeidet med å forebygge og redusere matsvinn. Miljøfyrtårn mener dette er viktig, og understreker at virksomhetenes redegjørelse om matsvinn bør kunne inngå i for eksempel virksomhetens bærekraftsrapport.  
     
    Samlet rapportering vil være ressursbesparende, blant andre for de nesten 2000 Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomhetene med kriterier knyttet til matsvinn. Disse gjennomfører allerede lignende aktsomhetsvurderinger og rapportere om dette.

Se hele høringsinnspillet fra Miljøfyrtårn her. 

      Les mer

      Spørsmål og svar om LUMA

      Det du lurer mest på:

      Spørsmål og svar om LUMA

      Hva er LUMA?

      LUMA er Miljøfyrtårns egenutviklede bærekraftsverktøy, som skal hjelpe virksomheter med å etablere et målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid på bærekraft. 

      Les mer om LUMA her. 


      For virksomheter som allerede er sertifisert


      Til deg som vurderer LUMA

      • Må jeg bytte til LUMA?

        Framover vil LUMA, Miljøfyrtårns bærekraftsverktøy, være den portalen hvor alle Miljøfyrtårn-virksomheter skal jobbe og dokumentere sitt bærekraftsarbeid. 

        Alle virksomheter som ønsker å være Miljøfyrtårn-sertifisert må på sikt over i LUMA, da Miljøfyrtårnportalen er forventet å bli faset ut innen 2027.

      • Kan jeg se en demo av LUMA?

      • Hva skjer med tiltak jeg har opprettet i nåværende portal?

        Hvis du vil ta med deg tiltak fra eksisterende portal og opprette dem på nytt i LUMA, kan du eksportere dem før overgangen. Dette gjør du ved å gå til oversiktssiden for tiltakene og bruke eksportfunksjonen på siden.  

        Se hvordan du eksporterer tiltak.  

        Hvis du ikke har tiltak fra før, trenger du ikke å foreta deg noe – du kan enkelt starte med å opprette nye tiltak direkte i LUMA. 

      • Hva skjer med mine eksisterende data og funksjonalitet når jeg bytter til LUMA?

        Alt av data fra innrapportering, statistikk og klimaregnskap, samt informasjon og dokumenter som er lastet opp i miljøkartlegging(er), blir overført til LUMA. Du mister derfor ikke viktig informasjon eller grunnleggende funksjoner. 

        NB! Unntak er dersom du har opprettet tiltak og satt mål på grafer i statistikken. Dette videreføres ikke. Les mer om dette under spørsmålet Hva mister jeg – og hva får jeg – ved bytte til LUMA?.

      • Når blir hovedkontor og kommunale enheter overført til LUMA?

        Hovedkontor, underliggende enheter og bransjegrupper* med hovedkontorstruktur i portalen, samt kommunale og fylkeskommunale enheter, vil fortsette å bruke dagens portal inntil LUMA er tilpasset deres behov. Dato for overgangen er ikke fastsatt, men vi gir beskjed når det er klart.

        *Bransjegrupper er virksomheter som er medlem av en bransjeorganisasjon eller forening, samlet i en egen struktur i Miljøfyrtårnportalen.

        Inntil videre fortsetter dere med samme prosess, pris og avtaler.


      Overgang til LUMA

      • Overgang til LUMA for eksisterende kunder – når og hvordan?

        For enkeltvirksomheter, privat og statlig:

        For å ta i bruk LUMA logger du inn i portalen på vanlig måte. Når du er logget inn kommer det en pop-up melding som forteller deg at LUMA er tilgjengelig for din virksomhet. Da kan du velge «Bytt til LUMA,» og bekrefter deretter informasjon om din virksomhet, så er du i gang!

      • Når må jeg bytte til LUMA?

        Miljøfyrtårnportalen er forventet å bli faset ut innen 2027. Alle Miljøfyrtårn-virksomheter må derfor bytte til LUMA før den tid for å sikre tilgang til teknisk support og nødvendige oppdateringer.  

        Vi anbefaler å bytte til LUMA så fort som mulig for å dra nytte av den nyeste teknologien og intuitive løsninger som effektiviserer bærekraftsarbeidet. 

      • Hva er fordelene med å bytte til LUMA?

        I LUMA får du et langt enklere brukergrensesnitt, med mye ny funksjonalitet:

        • Stegvis veiledning og langt enklere årlig dataregistrering
        • Effektiv vei til resertifisering, med tilpasset veiledning basert på din bransje og aktivitet* 
        • En automatisk generert bærekraftsrapport med klimaregnskap

        *Vi tilbyr foreløpig skreddersydd veiledning, tips og forslag i følgende sektorer:

        • Bygg- og anlegg
        • Handel
        • Informasjonsteknologi
        • Industri (næringsmiddelindustri, vareproduksjon, reparasjon, vedlikehold og installasjon)
        • Arkitekter og rådgivende ingeniører
        • Overnatting og servering
        • Transport og lagring
        • Eiendom
        • Renhold
        • Kulturell virksomhet
        • Reiseliv

      • Vil jeg miste noe hvis jeg bytter til LUMA?

        Noen funksjoner fra tiltaksmodulen i den gamle portalen, som kalenderoversikt og repeterende tiltak, er foreløpig ikke tilgjengelige i LUMA. Tiltak og mål som er opprettet i den gamle Miljøfyrtårnportalen overføres heller ikke. 

        For tips, se spørsmålet Hva skjer med tiltak vi har opprettet i gammel portal?.

      • Beholder jeg arbeidet når jeg går over til LUMA?

        Mål og tiltak  

        Mål og tiltak som er opprettet i eksisterende portal, vil ikke bli overført til LUMA. Det er fordi LUMA har et helt nytt oppsett for registrering av mål og tiltak, basert på bedriftens vesentlige miljøpåvirkninger, i tråd med internasjonale standarder for miljøledelse og rapportering. Vi anbefaler derfor å la LUMA foreslå smarte mål og effektive tiltak, basert på våre bærekraftseksperters anbefalinger for den enkelte bransje.

        Bedrifter som har opprettet mål og tiltak i den gamle Miljøfyrtårn-portalen og som trenger å ta dem med seg videre, kan hente disse ut som Excel- eller PDF-filer, før du bytter over til LUMA. Du kan deretter manuelt legge disse inn i nytt verktøy hvis du har behov for det. Ta kontakt for å få hjelp!

        Innrapportering
        Alt av data som er registret i eksisterende Miljøfyrtårn-portal, blir overført til LUMA. 

        Miljøkartlegging 
        Alt av informasjon og dokumenter som er lastet opp i miljøkartlegging(er) i forbindelse med (re)sertifisering, blir overført til LUMA. 

      • Hva skjer med brukerne i virksomheten?

        Alle brukere knyttet til virksomheten flyttes automatisk til LUMA. De vil bli varslet på e-post med informasjon om tilgangen og innloggingsinformasjon. 

      • Vi har satellitter – hva gjør vi?

        Enkeltvirksomheter som har satellitter under seg vil også få mulighet til å gå over til LUMA, men selve satellitt-oppføringen fra Miljøfyrtårn-portalen blir ikke med til LUMA. Det er fordi vi ikke har en teknisk løsning på plass enda som gjøre at vi kan «koble» en satellitt til en virksomhet. Satellitten må derfor inngå i miljøkartleggingen og dataregistreringen til «morlokasjonen». Ta kontakt med Miljøfyrtårn hvis dette gjelder for din virksomhet, slik at vi kan legge inn en avklaring på dette i LUMA. 


      Om LUMA

      • Hva innebærer den nye prismodellen?

        Med Miljøfyrtårns nye bærekraftsverktøy, LUMA, tilbyr vi deg en samlet pakke som inkluderer tilgang til både modulen for Miljøfyrtårn-sertifisering og vår helt nye modul for bærekraftsrapportering.  

        Den nye prismodellen er basert på en fast årlig kostnad, uten differensiering på etableringsavgift eller en årlig serviceavgift.

      • Hvordan jobber jeg med tiltak og mål i LUMA?

        I LUMA er tiltakene mer overordnede og knyttet til virksomhetens vesentlige påvirkning og mål, i stedet for enkeltoppgaver slik som i Miljøfyrtårnportalen. Dette gir en mer helhetlig tilnærming til bærekraftsarbeidet. 

        Du kan fortsatt legge til konkrete oppgaver hvis du ønsker det, men det nye oppsettet i LUMA hjelper deg med å se tiltakene i en større sammenheng, og sikre at innsatsen faktisk bidrar til varig forbedring. 

      • Hva skjer fremover?

        LUMA blir kontinuerlig videreutviklet og vil etter hvert tilby enda flere smarte løsninger som gjør det lettere å jobbe med bærekraft. 

        Vi håper LUMA kan gi deg de verktøyene og løsningene du trenger for å lykkes med bærekraftsarbeidet. 

        Hvis du har andre spørsmål, ta gjerne kontakt med oss – vi hjelper deg i gang med LUMA! 

      Les mer

      Ny SMB-standard på vei

      God bærekraftsstyring gir styrke i markedet:

      Ny SMB-standard på vei

      I løpet av 2025 skal EU beslutte hva som forventes av små og mellomstore bedrifters (SMBers) rapportering om bærekraft. Det kan legge sterke føringer for rapporteringskrav til norske SMBer. Miljøfyrtårn følger utviklingen og tilpasser våre verktøy.  

      SMBer i verdikjeden til store foretak 

      I 2024 ble EUs direktiv for bærekraftsrapportering tatt inn i norsk lov. Fra og med i år skal de største selskapene derfor publisere omfattende informasjon om bærekraft. De skal blant annet dokumentere hvordan bedriften påvirker miljø og samfunn, og hvordan den forholder seg til risiko og muligheter forbundet med bærekraft. Da er informasjon fra verdikjedene viktig. 

      EU er opptatt av forenkling for SMBer. SMBer som ikke er børsnotert, er derfor ikke omfattet av rapporteringsplikten. Men som leverandører, bankkunder og forsikringskunder spiller de en rolle i verdikjedene til større foretak. Så SMBer må likevel være forberedt på å måtte svare ut spørsmål om bærekraft.  

      Standard forventes i 2025 

      For å forhindre at alle store foretak ber om ulik informasjon i ulike format, utvikler EU en frivillig standard for bærekraftsrapportering for mikroforetak og for SMBer som ikke er børsnotert. Slik ønsker EU å legge terskelen for hva markedet kan forvente av SMBers bærekraftsrapportering.  

      Den frivillige standarden skal hjelpe SMBer med å fremskaffe informasjonen som større kunder, banker og investorer behøver. Det er også et uttalt mål at standarden skal forbedre bedriftens bærekraftsstyring og slik styrke SMBenes konkurranseevne og motstandsdyktighet.  

      Rett før jul fikk Europakommisjonen den frivillige SMB-standarden for bærekraftsrapportering til godkjenning. Det forventes at den godkjennes i løpet av året. 

      Miljøfyrtårn har fulgt utviklingen av standarden siden 2022, og flere av våre innspill er tatt inn i det endelige utkastet.  

      Tre standarder for bærekraftsrapportering

      Store foretak skal rapportere i henhold til den europeiske standarden for bærekraftsrapportering. Denne er vedtatt og kalles European Sustainability Reporting Standard (ESRS). 

      Børsnoterte SMBer er lovpålagt å rapportere om bærekraft fra og med regnskapsåret 2026. Rapporteringsstandarden for børsnoterte små og mellomstore bedrifter forventes vedtatt i EU i 2025. Standarden kalles ESRS for Listed Small and Medium Sized Enterprises (LSME). 

      Mikroforetak og ikke børsnoterte SMBer er ikke pålagt bærekraftsrapportering ved lov. De må likevel forvente informasjonskrav fra forretnings-forbindelser, og EU utvikler derfor en frivillig rapporteringsstandard for denne gruppen. Den forventes vedtatt i EU i 2025. Standarden kalles Voluntary ESRS for Small and Medium Sized Enterprises (VSME). 

      Denne artikkelen handler om den siste standarden: Den frivillige SMB-standarden.  

      To moduler 

      Den frivillige standarden har to moduler:  

      • Den grunnleggende modulen er obligatorisk for alle foretak som vil rapportere i henhold til standarden. Mikroforetak forventes ikke å oppgi mer informasjon enn det som etterspørres i den grunnleggende modulen.  
      • Den mer omfattende modulen er utarbeidet med mål om å dekke bankers, investorers og bedriftskunders behov for bærekraftsinformasjon fra SMBer.  

        Tar utgangspunkt i det vesentlige  

        Den frivillige standarden hjelper SMBer med å fremskaffe informasjon om  

        • hvordan bedriften har påvirket og hvordan den sannsynligvis vil påvirke mennesker og miljø på kort og lang sikt, og
        • hvordan miljø og sosiale forhold har påvirket og sannsynligvis vil påvirke bedriftens økonomi.  

          Dette slås fast i innledningen til endelig utkast.  

          Enkelte indikatorer er obligatoriske å svare ut for alle bedrifter som følger standarden, men de fleste indikatorene skal bare svares ut hvis de oppleves relevante for bedriften.  

          Standarden krever ikke en formell vesentlighetsanalyse, men den legger til grunn at bedriften har et bevisst forhold til hvilke bærekraftstema det er relevant å rapportere om.

          Miljøfyrtårn mener at alt bærekraftsarbeid må ta utgangspunkt i hva som er vesentlig. Det er en forutsetning for at virksomheten setter inn ressurser der det er relevant og viktig og har en reell effekt. Miljøfyrtårn mente likevel at kravet om vesentlighetsanalyse som først var foreslått i standarden, var for komplekst uten forenklede verktøy. 

          Styringssystem forventes 

          Det har vært mye diskusjon om hva standarden skal forvente av SMBers styringssystem for bærekraft og rapportering om det. Det endelige utkastet krever at virksomheten rapporterer hvorvidt den har policy, praksiser, planer eller indikatorer for forbedring knyttet til de ti bærekraftstemaene EU har definert. Dette forventes også av mikroforetak i den grunnleggende modulen.  

          I den mer omfattende modulen skal virksomheten oppgi informasjon om policyer, praksiser, planer og indikatorer for bærekraft hvis den har dette. Denne modulen krever også en beskrivelse hvordan bedriftens strategi er relatert til bærekraft, hvis den er det.  

          Miljøfyrtårn har arbeidet for at styringssystem skal bli en integrert del av standarden slik det er nå. God bærekraftsstyring gjør rapporteringen til et verktøy for forretningsutvikling og kontinuerlig forbedring, ikke utelukkende en administrativ øvelse. 

          Stor overlapp med miljøfyrtårnstandarden

          Den frivillige standarden krever rapportering på gitte indikatorer innen miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter vil kjenne igjen mange av disse. Under miljø står energi- og vannforbruk og avfallshåndtering særlig sentralt. Sosiale forhold gjelder først og fremst egne ansatte. 

          Virksomheter som bruker Miljøfyrtårns nye bærekraftsverktøy LUMA, vil kunne rapportere i henhold til EUs frivillige SMB-standard når denne ferdigstilles. 

          I likhet med hovedstandarden for store selskaper, har den frivillige SMB-standarden indikatorer for miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. I tillegg til noe generell informasjon. 

          Her er en oversikt over indikatorer i det endelig utkastet til SMB-standard: 

          Den grunnleggende modulen

          Generelt

          • Metode for rapportering

          Miljø

          • Praksiser, policy og framtidsplaner for bærekraft omstilling (ja/nei)
          • Energi og klimagassutslipp
          • Forurensing av luft, vann og jord
          • Biologisk mangfold
          • Vann
          • Ressursbruk, sirkulærøkonomi og avfallshåndtering

          Sosiale forhold

          • Ansatte – oversikt
          • Ansatte – helse og sikkerhet
          • Ansatte – lønn, fagorganisering og utvikling

          Virksomhetsstyring

          • Domfellelser og bøter for korrupsjon og bestikkelser

          Den mer omfattende modulen

          Generelt 

          • Strategi: Forretningsmodell og initiativer relatert til bærekraft
          • Beskrivelser av praksiser, policyer og framtidsplaner for bærekraftig omstilling

          Miljø

          • Reduksjon av klimagassutslipp og klimaomstilling
          • Klimarisiko

          Sosiale forhold

          • Mer generell informasjon om egne ansatte
          • Flere indikatorer om egne ansatte: Menneskerettighetspolicyer- og prosesser 
          • Hendelser relatert til grove menneskerettighetsbrudd

          Virksomhetsstyring

          • Inntekter fra visse sektorer og brudd på EUs grenser for inntekter fra visse kilder under Parisavtalen
          • Kjønnsbalanse i styrende organer

          Her er mer informasjon om den frivillige SMB-standarden. 

          Miljøfyrtårn forenkler styring og rapportering

          Men styring og dokumentasjon av bærekraft vil bare bli viktigere. Klimaendringer og knapphet på ressurser preger europeisk næringsliv. Hvordan bedriften forholder seg til det, er i ferd med å bli en sentral del av bankers, investorers og forsikringsselskapers risikovurdering, også utover lovpålagte krav. 

          Miljøfyrtårn gir kraft og retning til SMBers bærekraftsarbeid. Med vårt bærekraftsverktøy LUMA, kan norske SMBer rapportere i henhold til den frivillige standarden når den er ferdigstilt. 

          FAKTA

          Bærekraftsrapportering i norsk lov

          Direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) ble tatt inn i norsk lov i 2024. Regnskapsloven setter nye terskelverdier for store, mellomstore og små foretak, og mikroforetak. De detaljerte rapporteringskravene reguleres av Forskrift om standarder for bærekraftsrapportering. 

          Krav om bærekraftsrapportering fases inn over flere år. Her kan du se når ulike foretak skal rapportere. 

          Les mer

          Nytt verktøy gav nyttig hjelp

          Nytt verktøy gav nyttig hjelp

          I en tid der kravene til miljøansvar stadig øker, har byggentreprenøren Strøm Sivertsen AS tatt et viktig steg mot en mer bærekraftig fremtid.

          Som den første virksomheten som har miljøfyrtårnsertifisert seg ved hjelp av Miljøfyrtårns nye bærekraftsverktøy LUMA, har de gjort seg mange nyttige erfaringer. Administrerende direktør, Per Ove Sivertsen deler raust om både utfordringer og råd til andre virksomheter som vurderer å gjøre det samme.

          FAKTA

          30. januar lanserte Miljøfyrtårn et helt nytt verktøy for å gjøre bærekraftsarbeidet enklere. Verktøyet har fått navnet LUMA og skal bidra til større positiv effekt på for både mennesker, miljø og bedrift. Gjennom utviklingen av verktøyet fikk enkelte bedrifter teste verktøyet. En av dem var Strøm Sivertsen AS. 

          LUMA gir konkrete forslag til hva bedriften bør jobbe med, hvilke mål som er mest treffsikre for den enkelte bedrift og hvilke tiltak som kan bidra til å nå målene.

          LUMA gir dessuten et klimaregnskap og en ferdig utformet bærekraftsrapport som bedriften kan dele med kunder og partnere.

          Les mer om LUMA

          Strøm Sivertsen ønsket å bli miljøsertifisert for å tydeliggjøre sitt engasjement for bærekraft og miljøansvar.

          – Det er en stadig større forventning fra kunder, samarbeidspartnere og myndigheter om å dokumentere miljøarbeidet vårt. I tillegg ønsker vi å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver og skille oss ut i konkurransen om oppdrag, forklarer Sivertsen.

          Praktiske verktøy er verdifullt

          For Strøm Sivertsen var valget av Miljøfyrtårn naturlig. Det er en anerkjent og konkret miljøsertifisering som er tilrettelagt for små og mellomstore bedrifter. Prosessen virket oversiktlig, og virksomheten så tidlig at sertifiseringen kunne gi dem praktiske verktøy for å forbedre både arbeidsrutiner og bærekraftige tiltak.

          – Vi hadde også hørt om Miljøfyrtårn fra andre virksomheter i byggebransjen. Alt vi hørte var utelukkende positivt. Spesielt at sertifiseringen gir konkrete fordeler og er gjennomførbar uten å kreve for store ressurser, sier Sivertsen. 

          En effektiv prosess med små ressurser

          Selv om teamet som jobbet med å oppfylle kriteriene i sertifiseringen var lite, klarte de å gjennomføre prosessen effektivt. Sivertsen ledet arbeidet sammen med en prosjektleder og en administrasjonsansvarlig.

          – Alle bidro med innspill, men sertifiseringen krevde ikke at vi satte av veldig mange personer, forklarer han. Akkurat dette var viktig for oss, som en relativt liten bedrift med begrensede ressurser. Den  største utfordringen var å samle inn nødvendig dokumentasjon, spesielt om avfallshåndtering og energibruk.

          Skreddersydd for bransjen

          En positiv overraskelse for Strøm Sivertsen var den gode støtten de fikk gjennom veiledningen. Det unike med Miljøfyrtårns verktøy LUMA, er at veiledningen er tilpasset bransjen og de aktivitetene som skjer hos en byggentreprenør. Det gjorde prosessen både lærerik og mye enklere enn forventet.

          – Det var også motiverende å se hvor mange små endringer vi kunne gjøre som faktisk hadde stor effekt, fortsetter Sivertsen. – Verktøyet hjalp oss å avdekke og prioritere det som er mest relevant for vår virksomhet, som avfallsreduksjon og energieffektivisering. Vi fikk også en tydelig plan for tiltakene vi skal jobbe videre med.

          Råd til andre virksomheter

          Til andre virksomheter som vurderer å bli sertifisert, har Per Ove Sivertsen noen klare råd:

          – Start med å kartlegge hva dere allerede gjør som kan telle positivt. Mange har gode rutiner uten å vite det. Involver de ansatte – deres engasjement gjør prosessen lettere og mer motiverende. Og ikke vær redd for å ta kontakt med veiledere eller rådgivere – det er mye hjelp å få.

          Veien videre

          Med sertifiseringen på plass håper Strøm Sivertsen å oppnå bedre omdømme i markedet og samtidig bidra til en mer bærekraftig drift som kan gi langsiktige besparelser.

          – Vi ønsker også at dette skal styrke teamfølelsen internt og vise at vi som virksomheter er fremtidsrettede, avslutter Sivertsen.

          Ved å satse på Miljøfyrtårn har Strøm Sivertsen ikke bare fått et synlig bevis på sitt miljøansvar, men også tatt konkrete steg mot en mer bærekraftig og effektiv fremtid.

          Les mer

          Vi lanserer ny visuell identitet – hva betyr det for deg?

          Vi lanserer ny visuell identitet: 

          Hva betyr det for deg?

          Fra og med 30. januar tar Miljøfyrtårn i bruk en ny og revitalisert visuell identitet. Dette markerer at vi tar merkevaren et viktig skritt i en mer moderne retning, og det underbygger vår nye strategi og våre verdier og kundeløfter.

          Hvorfor utvikle en ny visuell identitet?

          Vår nye strategiske plattform plasserer Miljøfyrtårn enda bedre i forhold til de behovene som virksomheter møter i dag, og den tydeliggjør vår rolle og vårt bidrag til et mer bærekraftig samfunn. Den visuelle identiteten er vår ytre stemme – hvordan vi kommuniserer hvem vi er og hva vi står for. Vårt mål er å belyse det viktigste, inspirere til handling og gi kraft og retning til bærekraftig omstilling.

          Nå har vi en dynamisk profil som fungerer sømløst på tvers av kommunikasjonsplattformer, med rom for videreutvikling i takt med markedet.

          Hva skjer med eksisterende plakater og diplomer?

          Ingen grunn til bekymring! Alle eksisterende diplomer og plakater er fortsatt gyldige, og det er absolutt ikke nødvendig å skifte dem ut.

          Hvordan kan du oppdatere din kommunikasjon?

          Vi oppfordrer våre kunder til å oppdatere egne nettsider, mailsignaturer og presentasjoner med den nye logoen. Disse vil være tilgjengelige for nedlasting på vår nettside fra 30. januar, sammen med en veiledning som gjør overgangen enkel og effektiv.

          Hva ligger bak vår nye visuelle identitet?

          Vår nye identitet er bygget på designkonseptet «Belyse»:

          Vi kan ikke se uten lys, og hvordan vi oppfatter verden avhenger av hvilket lys vi ser den i. Lys er dynamisk og umiddelbart. Å belyse er en aktiv handling som gjør en forskjell og viser vei, ved å sette effektivt og tydelig fokus på det viktigste – gjennom å sette det uviktige i skyggen.

          Det er ingenting vi kjenner som er raskere enn lyset, og når man belyser noe, får det umiddelbart oppmerksomhet. På samme måte skal vår visuelle identitet belyse det viktigste og veilede våre kunder i arbeidet med bærekraft.

          Den nye identiteten kombinerer det beste fra vår historie med et moderne og tidsaktuelt uttrykk. Designsystemet er fleksibelt og dynamisk, og gir oss mulighet til å tilpasse oss markedets behov uten å miste essensen av hvem vi er.

          Se før og etter

          Her kan du se utviklingen fra gammel til ny logo, samt noen eksempler på hvordan de nye visuelle elementene gir et mer dynamisk og helhetlig uttrykk:

          Et steg mot fremtiden

          Den nye visuelle identiteten gir oss en plattform som er sterk, fleksibel og tilpasset dagens krav. Den bygger bro mellom vår arv og vår fremtid, og gjør oss enda bedre rustet til å inspirere og veilede i arbeidet med bærekraft.

          Vi gleder oss til å fortsette samarbeidet med dere i en ny og moderne drakt!

          Les mer

          Årets Miljøfyrtårn 2024 – Inspirasjonsprisen

          Årets Miljøfyrtårn – Årets inspirasjon 2024:

          Medbroen gårdsbarnehage

          – Medbroen gårdsbarnehage har på en enestående måte integrert bærekraft i alle deler av sin drift og pedagogikk. Som en enkeltstående barnehage har de utmerket seg ved å skape et helhetlig og sirkulært økosystem som gir barna en dyp forståelse for miljø og matproduksjon – fra jord til bord, sier administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg. 

          Inspirasjonsprisen er en publikumspris, og Medbroen gårdsbarnehage er en av seks finalister som deltok i den digitale avstemmingen. Medbroen engasjerte stort og fikk desidert flest stemmer av finalistene. Det gjør Medbroen gårdsbarnehage til vinneren av prisen «Årets inspirasjon 2024».  

          –  Det var sterk konkurranse, men vi forstår godt at barnehagen har imponert mange. Medbroen gårdsbarnehage former miljøbevisste fremtidige generasjoner, og deres ringvirkninger strekker seg langt utover barnehagens område, sier Ytreberg.  

          På Medbroen gårdsbarnehage er bærekraft mye mer enn bare ord – det er en livsstil. Gjennom gårdens egne ressurser lærer barna om alt fra gjenbruk og naturens kretsløp til økologisk matproduksjon. Her dyrkes det grønnsaker på barnehageåkeren, som barna selv høster og forvandler til måltider sammen med barnehagens kokk. Matrestene? De går i purka Bacon og hønene, som resulterer i null matsvinn og matavfall.

          Inspirerende bærekraft i alle ledd 

          Juryen viser til Medbroen gårdsbarnehages evne til å tenke bærekraft i alt de gjør: 

          • Barna får se hvordan planter vokser, kan høstes og tilberedes – fra jord til bord. Barna er også med på å samle egg fra hønsehuset, hjelpe til med lammingen og klippe sau. Barnehagen ønsker ikke bare å utvikle sunne matvaner, men også en bærekraftig atferd. 
          • Barnehagen har utviklet, i samarbeid med Norges beste eksperter, sitt eget digitale Akademi Medbroen hvor ansatte får kontinuerlig kompetansepåfyll. Akademiet fokuserer på bærekraftig miljø, natur og selvberging samt gleden ved en hverdag fylt med grønne verdier.
          • De har egen gjenbruksbutikk og byttebutikk, hvor foreldre kan bytte klær og andre gjenstander. Dette tiltaket reduserer behovet for å kjøpe nytt og fremmer en kultur av gjenbruk og deling. 
          • Det har blitt gjenbrukt en 100 år gammel driftsbygning til barnehagelokaler. Låven holder passivhusstandard og har et svært moderne energistyringssystem som gjør dem energieffektive. Bygget varmes med vannet fra elva like ved. 
          • Andre barnehager kommer på studiebesøk fra Norge og hele Europa, i tillegg til forskere og professorer fra hele verden som vil utvikle sine lands barnehagelærerstudier. Universitetet i Vancouver, Canada, har tatt inn bruk av humler i barnehagestudiet etter Medbroen gårdsbarnehages modell, og bruker inspirasjon fra barnehagens samiske innhold som eksempel når de snakker om integrering av inuitten i sine barnehager.  

          FOTO: Petter Mollerup, Stjørdal kommune

          Jubel og overraskelse 

          Da Medbroen gårdsbarnehage fikk nyheten om at de hadde vunnet Årets inspirasjon 2024, var reaksjonene preget av glede, overraskelse og stolthet.  

          Foreldrene i Samarbeidsutvalget uttrykte entusiastisk:  
          – Vel fortjent! Så gøy! Ikke uten grunn at vi valgte Medbroen for barna våre – dere er så flinke!  

          Blant de ansatte ble nyheten mottatt med stor begeistring under et møte:  
          – HÆÆÆÆÆÆ????? E de muuulig???!!!, fulgt av en samstemt jubel, klapping og hopping.  

          Barna, som er svært opptatt av søppelsortering, reagerte med nysgjerrighet og glede:  
          – Miljøfyrtårn?? E de dæm som ska ha søpla vårres? Får vi premie av dæm? 

          Reaksjonene reflekterer Medbroens sterke fellesskap og engasjement for miljø og bærekraft, og det er ingen tvil om at gårdsbarnehagen er et forbilledlig eksempel på miljøpedagogikk og en verdig vinner av Årets inspirasjon 2024.  

          Miljøfyrtårn gratulerer! 

          Les mer

          Årets Miljøfyrtårn 2024 – Små og mellomstore virksomheter

          Årets Miljøfyrtårn 2024 – Små og mellomstore virksomheter:

          Buddy Electric AS

          – Buddy Electric tenker bærekraft både i produksjonen, i innsatsfaktorene og i drift av virksomheten. Og de leverer et produkt som bidrar til mindre fossile utslipp i samfunnet fordi flere velger sykkel. Det er verdt å løfte frem, sier administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

          Buddy Electric AS er utnevnt til Årets Miljøfyrtårn 2024 for små og mellomstore virksomheter.

          Med over 30 års erfaring med elektrisk mobilitet har Buddy Electric vist at de evner å være banebrytende, ikke bare gjennom teknologi, men også ved å fremme bærekraftige verdier. Mange husker dem kanskje som pionerne bak utvikling og produksjon av den lille norske elbilen Buddy. Siden den gang har den brennende interessen for små elektriske kjøretøy vokst videre, og de fortsatte reisen med elsykkel.

          Nå utvikler, produserer og distribuerer Buddy Electric elsykler under merkenavnet Buddy Bike, og har et ønske om å være en foregangsbedrift i sin bransje og sette en ny standard for miljøvennlig produksjon av elsykler.

          – Buddy tenker virkelig innovativt gjennomgående i hele produktutviklingen og produksjon – inkludert sirkulærøkonomi, og i tillegg er de opptatt av at de som jobber med produksjonen har det bra. De har virkelig imponert juryen, forteller Ytreberg.

          Banebrytende teknologi og bærekraft i hver detalj

          Juryen viser til Buddy Electrics bærekraftige grep i produktutviklingen og produksjonsarbeidet:

          • Buddy Bike X1 er verdens første elsykkel produsert med Water Injection Technology (WIT), en lukket produksjonsmetode som genererer null avfall og utslipp. Vannet som benyttes går i en lukket sløyfe og overskuddsmateriale går tilbake i prosessen. Ingenting går til spille. Produksjonen skjer i en fabrikk i Tyskland som er drevet av 100% solenergi, og metoden er utviklet for å sikre at verken ansatte eller miljøet eksponeres for farlige stoffer.
          • Sykkelrammen lages av en blanding av resirkulert karbon, hovedsakelig for bilindustrien (BMW) og polygranulat. Produksjonsmetoden er svært energieffektiv, og en sykkelramme kan produseres i ett sømløst stykke på kun 90 sekunder. Dagens elsykkelrammer i aluminium består gjerne av 10-15 deler som krever energi og manuelt arbeid for å sveises sammen. Sammenliknet med en slik produksjon oppnås både vektfordeler, høyere stivhet og ca. 50% reduksjon i CO2-utslipp. Ingen annen sykkel på markedet har tilsvarende kombinasjonen av egenskaper, miljøvennlighet og lave CO2-utslipp.
          • Buddy Electric sikrer at komponentene har kjent opprinnelse, med fokus på materialbruk, HMS, transport og resirkulerbarhet. De prioriterer kvalitet og lang levetid, og komponenter som kan repareres og resirkuleres. Dette forsterkes av verdens første returpantordning for sykler, hvor kundene får 1.000 kroner for å returnere sykkelrammen til resirkulering.
          • Buddy Electric har utviklet en sykkel som kombinerer miljøhensyn med brukervennlighet og kvalitet. Sykkelen har et vedlikeholdsfritt beltedriftsystem som forlenger levetiden 3-4 ganger og ikke krever olje, single-speed motor uten gir slik som elbiler har, og en slitesterk ramme – noe som resulterer i 10 års garanti på sykkelen.

          Foto: Buddy Bike

          Med store ambisjoner for miljøet

          – Buddy Electric har vist hvordan en liten virksomhet kan ta store skritt for å redusere miljøpåvirkningen og inspirere bransjen til å følge etter. Med deres elsykkel, Buddy Bike X1, har de utviklet et produkt som både reduserer avhengigheten av fossile brennstoff og demonstrerer hvordan sirkulærøkonomi kan fungere i praksis, sier juryen i sin begrunnelse.

          Juryen ønsker å løfte frem Buddy Electric som en rollemodell for hvordan små og mellomstore virksomheter kan utgjøre en forskjell. Virksomheten er et eksempel på at bærekraftig innovasjon ikke bare er mulig, men også kan være en drivkraft for fremtidens verdiskapning.

          – Å bli kåret til Årets Miljøfyrtårn 2024 betyr mye for oss i Buddy. Det anerkjenner arbeidet vi har lagt i å utvikle Buddy X1 og motiverer oss til å fortsette utviklingen av mer bærekraftige elsykler, sier daglig leder i Buddy Electric, Eystein Stokstad, og fortsetter:

          – Vi tar hensyn til miljøet i produktene og i driften av butikken, og våre medarbeidere ser dette som en felles oppgave. Et felles miljøengasjement er meningsfullt og skaper samhold i bedriften.


          Fra Buddy bil til Buddy Bike. Foto: Buddy Bike

          Les mer

          Årets Miljøfyrtårn 2024 – Konsern og store virksomheter

          Årets Miljøfyrtårn 2024 – Konsern og store virksomheter

          Norsk Kylling AS

          – Norsk Kylling har virkelig demonstrert kontinuerlig forbedring og snudd en utfordrende drift til noe langt mer bærekraftig. De er blitt et fyrtårn innen sin bransje, sier administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg.

          Norsk Kylling ble miljøfyrtårnsertifisert i 2017 og har i de siste årene gjennomgått en imponerende snuoperasjon, fra tidligere utfordringer til å bli en internasjonalt anerkjent produsent. Virksomheten kombinerer ambisiøse miljømål med konkrete tiltak som har gjort en reell forskjell for både klima og samfunn. Denne helhetlige tilnærmingen gjør Norsk Kylling til en verdig vinner av Årets Miljøfyrtårn for konsern og store virksomheter i 2024.

          – Norsk Kylling tenker bærekraft både i kjerneproduktet, i driften og overfor de ansatte og har forbedret seg på alle tre områder, og er i tillegg en foregangsbedrift når det gjelder dyrevelferd, forteller Ytreberg.

          En inspirerende snuoperasjon

          I sin begrunnelse legger juryen vekt på at Norsk Kylling i de siste årene har tenkt bærekraft i alle ledd og har oppnådd mye i løpet av kort tid. De viser til noen av grepene Norsk Kylling har tatt:

          • Har et unikt fornybart energikonsept: Med en frittstående energisentral som deler egenprodusert energi med omkringliggende industri, har selskapet vist hvordan innovasjon kan bidra til reduksjon i lokale utslipp. Resultatene taler for seg: en imponerende reduksjon på 86 % i utslipp fra egne anlegg sammenlignet med 2020.
          • Norsk Kylling fører årlig klimaregnskap i tråd med GHG-protokollen, der hele verdikjeden er inkludert i miljøarbeidet. For å være i forkant av nye rapporteringskrav gjennomførte virksomheten i fjor sin første doble vesentlighetsanalyse. Med solid innsikt i egne utslipp og påvirkninger har Norsk Kylling til enhver tid tosifret antall miljøprosjekter, blant annet innen emballasje, avfall, transport og naturmangfold.
          • I 2021 flyttet Norsk Kylling inn i et moderne slakteri og foredlingsanlegg, noe som har gitt betydelige forbedringer både for selskapets klimaregnskap og arbeidsmiljøet for de ansatte. En høy grad av automasjon har redusert fysisk belastning, som tunge løft og repetitive oppgaver. I løpet av det siste året har selskapet også gjort investeringer i teknologi og utstyr for å maksimere ressursutnyttelsen av kyllingen. Egne forbedringsgrupper har jobbet målrettet for å redusere både svinn og avfall, noe som har resultert i en tydelig nedgang på begge områder og en økning i sorteringsgraden.
          • Norsk Kylling har et moderne visningssenter i sitt slakteri og foredlingsanlegg, med kapasitet til å ta imot opptil 250 besøkende. Her får studenter, politikere, forskere, samarbeidspartnere og andre anledning til å lære om bærekraft matproduksjon og virksomhetens arbeid som gjøres i landbruket og matindustrien. Interessen er stor – i 2023 besøkte nærmere 2500 personer slakteriet, rugeriet og bøndene, noe som understreker verdien av dette initiativet som en arena for kunnskapsdeling og inspirasjon.

          Administrerende direktør i Norsk Kylling, Hilde Talseth i produksjon. Foto: Elin Iversen

          Leverer bærekraftige resultater

          – Norsk Kylling utmerker seg ved å kombinere teknologisk innovasjon, dyrevelferd og bærekraft på en måte som skaper verdier for både miljø og samfunn. Deres evne til å tenke helhetlig og fremoverlent gir dem en unik posisjon i norsk næringsmiddelindustri. Juryen er imponert over selskapets målrettede arbeid, gjennomføringskraft og gode resultater. Dette inspirerer langt utover egen bransje.  

          I Norsk Kylling jobber miljøfyrtårnansvarlig og HMS-team kontinuerlig med å styrke miljøarbeidet i organisasjonen. I tillegg har selskapet en dedikert bærekraftsavdeling som iverksetter tiltak for å redusere miljøbelastningen i hele verdikjeden. Med et tydelig fokus på forbedring vil selskapet fortsette arbeidet mot sitt ambisiøse mål om å redusere klimafotavtrykket med 50 prosent innen 2030.

          – Norsk Kylling er et godt eksempel på hvordan ansvarlighet og bærekraft kan ligge til grunn for alle beslutninger og initiativer i en virksomhet, sier juryen i sin begrunnelse.

          Administrerende direktør i Norsk Kylling, Hilde Talseth, er stolt over utmerkelsen og at Norsk Kylling sitt arbeid blir lagt merke til. – Jeg er utrolig stolt av alt vi har fått til, og av innsatsen til alle de dyktige medarbeiderne i Norsk Kylling, som hver dag bidrar til at vi utvikler oss. Denne anerkjennelsen går til alle som har vært en del av oss de siste årene, og den motiverer oss til å få til enda mer.  

          Talseth fremhever også Reitan som eier, som uten tvil har vært avgjørende for alle endringene i selskapet.
          – Endring krever vilje, ressurser og innsats. Vi har en eier som tar ansvar og lar oss investere i bærekraftig matproduksjon.  

          Hun forteller at ansvar, samarbeid og åpenhet har drevet selskapet fremover, og bidratt til bedre løsninger enn de først så for seg.

          – Snuoperasjonen vår startet med en anerkjennelse av at det vi ikke kunne vise frem, måtte vi slutte med. Nå har vi dyrevelferd og kvalitet i verdensklasse, og vi er ledende på innovasjoner som reduserer klimautslippene våre. 

          Les mer

          Årets inspirasjon 2024 – finalister

          Hvem fortjener årets inspirasjon?

          Stem på din favoritt

          Her kan du stemme!

          Stem på din favoritt!

          Avstemmingen foregår fra onsdag 27. november til onsdag 4. desember kl. 23:59. 

          Nærmere 100 virksomheter er nominert i konkurransen Årets Miljøfyrtårn 2024. Nå kan du stemme på din favoritt i kategorien «Årets inspirasjon 2024». Les mer om de seks inspirerende finalistene nedenfor – og vær med å avgjøre hvem som vinner! Les mer om konkurransen her.

          Se hvem som vant i 2023.

          Dette er finalistene:

          Medbroen gårdsbarnehage

          Barnehage

          På Medbroen gårdsbarnehage er bærekraft mye mer enn bare ord – det er en livsstil. Gjennom gårdens egne ressurser lærer barna om alt fra gjenbruk og naturens kretsløp til økologisk matproduksjon. Her dyrkes det grønnsaker på barnehageåkeren, som barna selv høster og forvandler til måltider sammen med barnehagens kokk. Matrestene? De går i grisen Purka og hønene, som bor på gården.

          Her er noe av det de er mest stolte av:

          • Barna får se hvordan planter vokser, kan høstes og tilberedes – fra jord til bord. Barna er også med på å samle egg fra hønsehuset, hjelpe til med lammingen og klippe sau.  
          • Har utviklet sitt eget digitale Akademi Medbroen hvor ansatte får kontinuerlig kompetansepåfyll. 
          • Har egen gjenbruksbutikk og byttebutikk, hvor foreldre kan bytte klær og andre gjenstander. 
          • Har gjenbrukt en 100 år gammel driftsbygning til barnehagelokaler. Låven holder passivhus-standard og har et svært moderne energistyringssystem som gjør dem energieffektive.
          • Andre barnehager kommer på studiebesøk fra Norge og hele Europa, i tillegg til forskere og professorer fra hele verden som vil utvikle sine lands barnehagelærerstudier.

          Les mer her

          Malermester Sture Brækstad AS

          Malerbedrift

          Malermester Sture Brækstad ser stadig etter grønnere løsninger i en bransje som historisk sett ikke har arbeidet på en veldig miljøvennlig måte. De har vært miljøfyrtårnsertifisert siden 2001, og var den femte (!) bedriften i Trondheim kommune som ble sertifisert. Slikt blir det resultater av.

          Her er noen av tiltakene de har gjort:

          • I stedet for å rive eksisterende gulv og legge nytt, fornyer de gulvet ved å bruke en ekstremt holdbar PUR gulvbehandling som gjør at det eksisterende gulvbelegget fornyes eller gjenopprettes til fabrikkfinish uten riving.
          • Har siden 2023 utført malingsfjerning uten bruk av kjemiske stoffer. Nå fjerner de gammel maling enten ved bruk av infrarød varme eller ved bruk av beinlim, to metoder som gagner både miljø og håndverkere.
          • Alle ansatte må gjennomføre kurs for å øke bevissthet rundt blant annet miljøansvar og etiske retningslinjer.
          • Kvartalsvis klimaregnskap via CEMAsys som gir struktur og kontroll over miljøpåvirkningen.

          Les mer her

          SiO Mat og drikke

          Spiseri, konsern

          De nye kostholdsrådene kunne ikke passet bedre for SiO Mat og drikke! Med unge studenter som kundebase, leder SiO Mat og drikke an i arbeidet med å skape bærekraftige vaner som varer livet ut. Gjennom tiltak som grønn buffet, redusert matsvinn og innføring av økologisk kaffe, legger de til rette for sunnere og mer klimavennlig valg på campus.

          Dette er noen av tiltakene de er stolte over å ha gjennomført:

          • Differensiert pris på grønn buffet og buffet med kylling, fisk og kjøtt. Det har ført til at andelen som velger grønn buffet nå er på 40%. Målet er 50% i 2025. Av det totale innkjøpet av frukt, grønt og kjøtt står frukt og grønt for 71 % av innkjøpet deres.
          • Redusert engangsemballasje med 18% på kun få måneder høsten 2024. Mål om å tilby flergangsemballasje på flere avdelinger.
          • Gjennomsnittlig matsvinn per gjest er kun 12,8 gram takket være tiltak som vektbasert buffet. Produkter som ikke kan gjenbrukes eller passerer best før dato selges til lavere pris. Har også signert bransjeavtale om reduksjon av matsvinn og er tilsluttet KUTT Matsvinn gjennom innkjøpsordningen deres.
          • Har innført økologisk kaffe på spiseriene.

          Les mer her

          Gravplassetaten

          Oslo kommune

          Gravplassetaten har en unik dobbeltrolle som både gravplassmyndighet og forvalter av store grøntarealer i Oslo. I en bransje som ofte oppfattes som konservativ, viser Gravplassetaten gjennom nye og innovative løsninger hvordan gravplasser kan være mer enn bare hvilesteder – de kan også være grønne oaser og bærekraftige ressurser for byens innbyggere.

          Her er noen av tiltakene de gjør:

          • Resirkulerer gravminner ved å bruke dem som belegningsstein, støttemurer og på nye graver, noe som bevarer kulturarv og reduserer energikrevende nyproduksjon.
          • Samler regnvann i gjenbrukte plastdunker for vanning, noe som sparer drikkevann og forbedrer vekstforholdene for plantene. Dunkene er også en del av beredskapen for nødvann i Oslo.
          • Samarbeider med Oslotrær for å øke byens grønne dekke. Gir samtidig ungdom sommerjobber med planting og skjøtsel av trær, som styrker både miljøet og lokalsamfunnet.
          • Erstatter fossildrevet utstyr med elektriske alternativer, som reduserer støy, vibrasjoner og karbonutslipp.

          Les mer her

          Amiga System AS

          Garderobeleverandør

          Kapp hører hjemme i søpla, tenker du kanskje? Tro om igjen! Garderobeleverandøren Amiga System AS bruker kapp til å lage møbelinnredninger, og produserer alt lokalt i Arendal. Som miljøfyrtårn-sertifisert virksomhet viser de hvordan systematiske tiltak kan spare ressurser, redusere klimaavtrykket og samtidig styrke konkurranseevnen.

          Her er noen av tiltakene de har gjort:

          • Lager møbelinnredning av kapp som tidligere ble kastet som søppel.
          • Ved å bruke kapp, slipper de 15% innkjøp av nytt, og unngår frakt av ca. 7 tonn treavfall som kjøres til mottak og nye varer som skal fraktes fra Tyskland og Spania.
          • Sorterer i dag i snitt på et helt år 99,5% av hele bedriftens avfall.
          • Etter miljøfyrtårnsertifisering har de fått et mer organisert verksted, bedre HMS og mindre skade på materialer takket være nye rutiner og økt fokus på miljø.

          Les mer her

          Jernia AS

          Faghandel, konsern

          Jernia har i over 70 år hjulpet kundene med alt de trenger for å ta vare på kjøkken, hus og hage. Med mantraet varer som varer har virksomheten som mål å komme bort fra «bruk-og-kast» samfunnet og over til «ta-vare-på» samfunnet.

          Her er noen av tiltakene de gjør for å oppnå det:

          • Jernia har sertifisert alle sine 80 egeneide butikker som Miljøfyrtårn og jobber videre med franchisetakere for å sikre bærekraft i hele kjeden.
          • Jobber aktivt med leverandører for å redusere karbonavtrykket i hele verdikjeden, og er bevisste på hvilke materialer som brukes i produktene de selger, hvordan produktene påvirker miljøet mens kundene bruker dem, og at de i størst mulig grad kan resirkuleres. Som et resultat av bedre produktvalg reduserte Jernia klimagassutslippene med 5% i kategorien «kok&stek» i 2023.
          • Innbytteordninger for stekepanner, kjeler og kniver til keramikk, porselen og glass, gjør resirkulering enkelt for kundene og Jernia bidrar til mindre nyutvinning av ressurser. I 2023 ble også en innbytteløsning på brannslukkere lansert.
          • Med verksteder både sentralt og lokalt reparerer Jernia produkter som blant annet høytrykksspylere og motorsager, noe som forlenger levetiden på varer.

          Les mer her

          Stem på din favoritt her!

          Les mer

          Gjør Black Friday til en grønn fredag

          Bærekraft fremfor kjøp:

          Gjør Black Friday til en grønn fredag

          Black Friday er like rundt hjørnet, og vi ser allerede reklamer og kampanjer som lokker med fantastiske tilbud og ufattelige kupp som er gode til å la gå. Da er det viktig å stille spørsmålet: Trenger vi egentlig å kjøpe mer? Forbruket vårt har enorme konsekvenser for miljøet, og det å la seg rive med av Black Friday-tilbud fører til sløsing og overforbruk. Det er på tide å skifte fokus.

          Masseforbruket som Black Friday oppmuntrer til, fører til en enorm økning i produksjon og distribusjon av varer. For mange varer står kort levetid og høye miljøkostnader bak. Masseproduksjon, spesielt innen elektronikk og mote, krever mye energi og frakten bidrar til høye CO₂-utslipp. I tillegg fører denne store mengden varer med seg mye avfall, enten det er emballasje eller produkter som raskt blir kastet.

          For å snu denne negative trenden trenger vi flere miljøvennlige tiltak. Vi gir deg tips til hvordan din virksomhet kan være et motsvar til kjøpepresset:

          Grønn fredag er det nye sorte

          Flere og flere virksomheter velger Green Friday fremfor Black Friday for å oppmuntre til ansvarlig handel og bevisst forbruk. I stedet for rabatter, kan virksomheten holde arrangementer som oppfordrer til gjenbruk, resirkulering, miljøbevisste valg og bevissthet rundt bærekraft.

          Trenger du inspirasjon? Som en motreaksjon til kjøpepresset, har DNT Ung startet byttedagen Grønn fredag. 

          Kvalitet, ikke kvantitet:

          Billigere varer frister ofte på Black Friday, men lav pris kan også bety lav kvalitet. Å produsere og promotere produkter som er designet for å vare, kan hjelpe kundene å redusere hyppigheten av nyinnkjøp. Kvalitetsklær, solide møbler og hardføre verktøy som holder i mange år sparer kundene for penger og miljøavtrykk over tid.

          Dere kan også tilby reparasjonstjenester, reservedeler eller oppgraderinger som gjør at produktene varer lengre og bidrar til mindre avfall. Hva med å tilby rabatter eller fordeler til kunder som leverer inn gamle produkter for resirkulering eller gjenbruk? Dette er med på å skape en sirkulær økonomi.

          Trenger du tips til hvordan du kan få IT-utstyret ditt til å vare lenger, kan du hente inspirasjon her.

          Fra kjøp til gjenbruk

          Hva med å arrangere bytte- eller reparasjonsdager der kunder kan komme inn for å bytte eller reparere varer de allerede eier, i stedet for å kjøpe nytt? Ikke bare er dette bra for miljøet, men det kan også være med på å styrke virksomhetens omdømmebygging.

          Gjenbruk og utleie

          For noen virksomheter kan utleie eller leasing av produkter være et godt alternativ. Dette kan være spesielt relevant for elektronikk, klær, møbler eller sportsutstyr og da gjerne gjenstander som ofte brukes sjeldent eller kortvarig. Vi leaser ofte biler, men hva med å leie ut en snøfreser eller slalåmski?

          Grønnere emballasje og transportutslipp

          Et annet tiltak er å minimere emballasje eller tilby klimakompensert frakt. Virksomheten kan også oppmuntre til å kjøpe lokalt. Da reduseres karbonavtrykket fra transport samtidig som dere støtter lokale leverandører. Lokalt håndverk er i tillegg ofte av bedre kvalitet og er derfor mer holdbart.

          Fra tilbud til tiltak

          Som et alternativ til Black Friday-tilbudene, kan virksomheten heller oppmuntre til bærekraftig forbruk. Dette kan dere gjøre ved å donere en del av inntektene til veldedige formål, miljøorganisasjoner eller prosjekter som bidrar til en positiv samfunnseffekt.

          Hva med å plante et tre for hver solgte vare? Det kan du lese mer om her. 

          Miljøfyrtårnsertifiseringen er gull verdt

          Bruk tiden rundt Black Friday til å fremme miljøbevisste valg og informere om produktets bærekraftige egenskaper. Dette kan inkludere kampanjer som forklarer verdikjeden, reduserer plastforbruk eller fokusere på fair trade-produkter.

          Vær også åpen om virksomhetens bærekraftstiltak. Bruk miljøfyrtårnsertifiseringen deres og gjør informasjonen lett tilgjengelig for kundene. Vis hva dere gjør for miljøet og hvilke mål dere har satt for fremtiden. Dette bygger tillit og gir kundene muligheten til å velge miljøvennlige produkter og tjenester.

          Bærekraftige valg på Black Friday kan gi varig effekt

          Hvis flere virksomheter velger å stå over Black Friday, kan det sende et signal til kunder og andre virksomheter om at forbrukere ønsker bærekraft fremfor overforbruk. Enkelte virksomheter har allerede begynt å utfordre trenden, som for eksempel å stenge dørene eller ved å donere salgsinntekter til miljøformål. Flere merkevarer tilbyr også reparasjon og gjenbrukstjenester, som en bærekraftig løsning for kundene. Ved å vise støtte til slike tiltak, kan vi bidra til en positiv endring i retning av mindre sløsing og større ansvarlighet.

          Den voksende bevegelsen Green Friday oppfordrer både virksomheter og forbrukere til å ta bærekraftige valg i stedet for å hengi seg til ukritisk forbruk. Jo flere som gjør en innsats for å endre sine egne vaner, jo større er sjansen for at vi kan redusere det miljøskadelige forbruket som Black Friday har bidratt til å normalisere. Å prioritere kvalitet, gjenbruk, og bevisste valg kan være en måte å sikre at vi tar bedre vare på planeten.

          Bruk denne dagen som en mulighet til å tenke nytt rundt forbruk, og la bærekraft bli din Grønn fredagsgave til miljøet!

          Les mer

          Knask eller knep for en grønnere Halloween

          På arbeidsplassen:

          Knask eller knep for en grønnere Halloween

          Halloween er kjent for sine skumle kostymer, mørke gater og dekorerte gresskar, men den virkelige skrekken ligger kanskje i feiringens miljøpåvirkning. Hvert år kastes tonnevis av plastdekorasjoner, engangskostymer og overflødig emballasje, og etterlater en søppelbyrde som varer langt lenger enn skumle høstkvelder.

          Vi gir deg derfor noen tips og triks til hvordan du kan ha en grønnere Halloween-feiring på arbeidsplassen med en skremmende god samvittighet:

          Skrekkelig gjenbruk

          Kjøpte du et skummelt monster i fjor, er sannsynligheten ganske stor for at det er like skummelt i år også. Gjenbruk det du har av dekorasjoner, så sparer du både lommeboka og miljøet.

          Enda bedre er det om du går for håndlagde dekorasjoner. Et gammelt laken med øyehull blir fort et klassisk spøkelse, eller ta en luftetur i løpet av arbeidsdagen og sanke inn kongler, høstblader og kvister. Litt frisk luft gjør godt for hodet også – og kan kanskje skremme bort noen av de andre kontorspøkelsene.

          Kostymer på budsjett (og uten miljøskam)

          Hvor mange ganger har du kjøpt et kostyme du brukte i nøyaktig en kveld? Mange av dem er nok skumlere for miljøet enn for feiringen. Lag kostymer fra klær eller materialer du allerede har liggende, eller arrangere kostymebytte med venner og kolleger. Det blir både personlige og miljøvennlig! 

          Arrangerer du en kostymekonkurranse med kategoriene «mest kreative kostyme» eller «beste gjenbrukskostyme», er du sikker på å få i gang konkurranseinstinktet også.

          Gresskarlykt-stafett

          Hvorfor skjære gresskar alene når du kan gjøre det til en lagsport? Del ansatte inn i lag og gi dem ett gresskar hver. Hvert lagmedlem har et minutts tid på skjæring og må deretter gi stafettpinnen videre til neste lagmedlem. Sett en grense for hvor lenge konkurransen skal vare, eller hvor mange minutter hvert lagmedlem skal få.

          Bruk gjerne innmaten til å lage en gresskarsuppe eller kanskje en chutney – bærekraft på sitt skumleste og beste. 

          Halloween-lunsj: En gastronomisk og grønn horror

          Inviter  til spleiselag. Alle tar med en skremmende god rett hver og setter alt ut på et langbord. Hva med retter som er inspirert av Halloween? Heksebrygg-punsj, mumie-hotdogs, pølsefingre og blodig spagetti kan få selv den tøffeste til å sette maten i halsen!

          Hva er i boksen?

          Fyll noen esker med ekle ting som spagetti, druer eller gelatin, og få folk til å kjenne etter – bind for øynene selvfølgelig. Garantert latter når noen tror de kjenner på en hjerne, men det egentlig bare er kokt makaroni.

          Spøkelsesjakt

          Gjem små Halloween-figurer (gjerne hjemmelagde) rundt på kontoret og sett i gang en spøkelsesjakt! Den som finner flest figurer i løpet av dagen, vinner. Skjul gjerne ledetråder med småbelønninger underveis. Plutselig blir det en intens kamp om å finne det siste gresskaret som er gjemt bak kopimaskinen.  


          Mordmysterium – hvem drepte Leif?

          Hva skjer når Trude fra HR blir litt lei av Leifs dårlige vitser i lunsjen? Mordmysterium på kontoret, selvfølgelig! Lag en enkel historie hvor det er om å finne ut hvem morderen er. Gi alle en rolle, og la intriger, latter og kanskje litt mild paranoia fylle arbeidsdagen.

          Halloween-bingoo

          Bingo med en skremmende vri! Fyll bingokortene med morsomme kontorrelaterte ting som skjer gjennom dagen, som at noen kler seg ut som en heks, noen sier «skummelt» eller noen prøver å skremme noen. Den første som får en full rekke, roper «BOO!» i stedet for «bingo».

          Hvem er den ekte skrekkmester?

          Lag en quiz som setter skumle kunnskaper på prøve – alt fra Halloween-historier til skrekkfilmsitater. Får du full pott på å gjenkjenne zombier og monstre fra klassiske skrekkfilmer, eller er du den som blander Freddy Kreuger med Michael Meyers?

          Les mer

          Ti tips til en grønnere digital hverdag

          IT-verktøyenes miljøbelastning: 

          Ti tips til en grønnere digital hverdag

          Digitale verktøy spiller en stor rolle i hverdagen, men klima- og miljøpåvirkningen fra IT-utstyr og digitale tjenester er noe mange ikke tenker over i det daglige.

          Elektronisk avfall er en raskt voksende kilde til forurensing og Europa topper statistikken med 16,2 kg e-avfall per person årlig. Mindre enn halvparten av dette blir resirkulert. I tillegg står energiforbruket knyttet til IT- og kommunikasjonsbransjen for to-fire prosent av verdens klimagassutslipp – mer enn all flytransport.

          Selv om du ikke jobber i IT-bransjen, er det flere bærekraftige grep bedriften kan ta for å bidra til å redusere både miljøbelastningen fra teknologi og minske det digitale klimaavtrykket:

          1. Forleng levetiden på eksisterende utstyr

          Oppdater programvare og sørg for at IT-utstyret ditt er beskyttet mot støv, vann og riper. For mobiler og nettbrett er batteriets holdbarhet viktig – velg enheter som tåler mange ladesykluser samtidig som de beholder kapasiteten. Regelmessig vedlikehold og riktig bruk av utstyr er også nøkkelen til lengre levetid.

          2. Kartlegg behov før du kjøper nytt

          Unngå unødvendige innkjøp ved å kartlegge dagens og fremtidige behov. Skal du kjøpe ny teknologi, bør du sikre at den har nok minne og prosessorkapasitet til å dekke behovene dine over lengre tid. Dette reduserer behovet for utskifting og bidrar til mer bærekraftig bruk av ressurser.

          3. Reparasjon fremfor nykjøp

          Har PC-en begynt å gå tregere eller mobilen fått en skade? I stedet for å kjøpe nytt, vurder å reparere utstyret. Produsenter blir i stadig større grad forpliktet til å tilby reservedeler, og profesjonelle reparatører får enklere tilgang til nødvendig programvare og firmware. Ved å reparere fremfor å erstatte, reduserer du mengden elektronisk avfall.

          4. Vurder innkjøp av brukt IT-utstyr

          Brukt IT-utstyr kan være et godt valg både for miljøet og økonomien. Hvis du trenger en ny PC, nettbrett eller mobiltelefon, vurder å kjøpe brukt. Dette forlenger livssyklusen til eksisterende produkter og reduserer behovet for å produsere nye. Mange virksomheter tilbyr også leasingordninger, som kan bidra til ombruk av utstyr.

          5. Vær bevisst på økodesign og miljømerking

          Når du kjøper nytt IT-utstyr, still krav om miljømerking som TCO-sertifisering, som sikrer at produktene er laget med både miljømessig og sosial bærekraft i tankene gjennom hele verdikjeden. Hold også et øye med EUs økodesignkrav, som trer i kraft i 2025, for produkter som mobiltelefoner og nettbrett. Disse kravene legger vekt på holdbarhet, reparasjonsmuligheter og energieffektivitet, og kan gi deg veiledning til mer bærekraftige kjøp.

          6. Ha en plan for avhending av gammelt utstyr

          Når IT-utstyret er klart for utskifting, sørg for at det avhendes på en forsvarlig måte. Dette kan innebære å levere det til et resirkuleringsselskap som sørger for sikker sletting av data, ombruk av enhetene eller gjenvinning. Mange IT-leverandører tilbyr ordninger for trygg avhending.

          7. Oppfordre til riktig bruk og vedlikehold i bedriften

          Hvis du jobber i en bedrift, kan du ta initiativ til å innføre rutiner for riktig bruk og vedlikehold av IT-utstyr blant kollegene dine. Gjør det til en del av onboarding-prosessen for nye ansatte, slik at de lærer hvordan de best tar vare på utstyret. Når utstyret skal leveres tilbake (offboarding), bør det være klare rutiner for når og hvordan dette skjer.

          8. Digital rydding og datastyring

          Akkurat som vi rydder i fysiske rom, kan en digital opprydding gjøre en stor forskjell for miljøet. Lag en rutine for sletting av gamle, ubrukte filer, og organiser data slik at kun nødvendig informasjon oppbevares. Dette kan gjøres gjennom regelmessige «digitale ryddeuker» der gamle filer slettes eller flyttes til lavkapasitets servere. Ved å redusere mengden lagret data, bidrar du til å minimere energiforbruket knyttet til datalagring.

          9. Velg miljøvennlige digitale tjenester

          Hvis du bruker skylagring eller digitale tjenester, kan du stille spørsmål til leverandørene om hvordan de jobber med miljø og klima. Noen leverandører benytter datasentre som drives på fornybar energi, med høy energieffektivitet (lav Power Usage Effectiveness / PUE) og som gjenbruker overskuddsvarme. Dette reduserer energiforbruket og miljøbelastningen fra tjenestene du bruker.

          10. Gjennomfør en «elektronikkinnsamlingsdag»

          Mange av oss har gamle mobiler, PC-er eller ladere liggende hjemme. Arranger en årlig elektronikkinnsamlingsdag der både ansatte og privatpersoner kan levere inn ubrukt elektronikk for ombruk eller resirkulering. Dette bidrar til å redusere elektronisk avfall og gir gamle enheter nytt liv.

          Her kan du lese om hvorfor det er viktig at flere blir en del av denne grønne revolusjonen: – Teknologi er et bærekraftig energisluk

          Du trenger ikke jobbe i IT-bransjen for å ta bærekraftige grep knyttet til teknologi. Ved å velge brukt IT-utstyr, ta vare på og reparere enheter, redusere dataforbruk, og stille krav til miljømerking og avhending, kan du redusere ditt eget klimaavtrykk. Dette bidrar både til mindre elektroniks avfall og mer ansvarlig bruk av teknologi i hverdagen. 

          VIL DU LÆRE MER?

          Tirsdag 5. november holder vi et gratis webinar om den nye bransjestandarden for IT- og kommunikasjon.

          Du trenger ikke å jobbe i bransjen for å oppdage hvordan små skritt kan føre til store endringer!

          Les mer og meld deg på her

          Les mer

          Regler for bærekraftsrapportering trer i kraft

          Regler for bærekrafts-rapportering trer i kraft

          Nå skjerpes kravene til bedrifters rapportering om bærekraft. I juni tok Stortinget EUs direktiv om bærekraftsrapportering inn i norsk lov, og 1. november trer det nye lovverket i kraft i Norge. Det er først og fremst regnskapsloven som endres. 

          Pålagt rapportering om miljø- og bærekraftsstyring  

          Endringene i regnskapsloven pålegger store bedrifter å offentliggjøre informasjon om hvor bedriften har vesentlig påvirkning på bærekraft, og hvordan bedriften vurderer risiko og muligheter relatert til bærekraft. Innenfor de vesentlige bærekraftsområdene må bedriften informere om egne mål og tiltak, og de må rapportere på en rekke indikatorer definert i EUs standard for bærekraftsrapportering for store foretak. 

          Frivillig for små og mellomstore bedrifter  

          – Det som ofte er underkommunisert i forbindelse med bærekraftsrapportering, er at de aller fleste norske bedrifter ikke omfattes direkte av loven, sider Ann-Kristin Ytreberg, adm.dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

          – Men det betyr ikke at små og mellomstore bedrifter kan lene seg tilbake, fortsetter Ytreberg. Både bedriftskunder, banker og offentlige kunder vil trenge bærekraftsinformasjon fra små og mellomstore forretningsforbindelser. 

          EU utvikler en egen SMB-standard for bærekraftsrapportering for bedrifter som ikke omfattes direkte av det nye lovverket. Miljøfyrtårn følger utviklingen tett. SMB-standarden er forventet i løpet av 2025. Men allerede nå vet vi at den blir modul-basert, og at en bedrift som ønsker å følge den frivillige standarden må oppgi informasjon om klimagassutslipp fra energi og drivstoff, vann, avfallshåndtering, egne ansattes arbeidsforhold og korrupsjon. Andre bærekraftstema skal en rapportere om hvis det er relevant for bedriften. Også SMBer skal rapportere om policy, mål og tiltak innen vesentlige bærekraftsområder hvis de har det på plass.  

          Miljøfyrtårn forenkler rapporteringen  

          Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter har allerede en policy, mål og tiltak for de miljøområdene som er vesentlige for bedriften. Miljø- og bærekraftsstyring er en grunnplanke i EUs strategi for omstilling av europeisk næringsliv.  

          – Det ser vi som en stor anerkjennelse av miljøfyertårnsertifiserte virksomheters arbeid, sier Ytreberg.  

          – Det er denne metodikken Miljøfyrtårn har lagt til grunn for kontinuerlig forbedringsarbeid i over 20 år. Vi var spente på rapproteringsreglene, og ble lettet da vi så at også EU legger vekt på relevans, mål og tiltak. Rapporteringen i seg selv er ikke utelukkende et mål i seg selv, men et middel for forbedring.  

          – Når EUs SMB-standard for bærekraftsrapportering er klar neste år, er det vår tydelige ambisjon at miljøfyrtårnbedrifter skal unngå dobbeltarbeid. Vi vil bidra til forenkling og god miljø- og bærekraftsstyring i norsk næringsliv, avslutter Ytreberg.  

          Les mer om regelverk for bærekraftsrapportering her, inkludert hvordan regnskapsloven nå definerer mikroforetak, små, mellomstore og store bedrifter.

          Se opptak av seminar om EUs forventninger til små og mellomstore bedrifter her, med Miljøfyrtårn, NHO, Nye Veier og Sparebanken Sør.

          Les mer

          Miljøfyrtårns forslag til statsbudsjettet 2025

          Miljøfyrtårns forslag til statsbudsjettet 2025

          Regjeringens budsjettforslag for 2025 tar oss ikke dit vi må verken med klimaomstilling eller vern av natur. Miljøfyrtårn har fremmet forslag som vil gi både raskere og bredere grønn omstilling i norsk næringsliv.  

          Bakgrunn: Miljøstyring er en grunnplanke for grønn omstilling  

          I juni innlemmet Stortinget direktiv om bærekraftsrapportering i norsk lov. Lovverket trer i kraft 1. november. Fra og med 2025 må de største selskapene blant annet rapportere hvilke bærekraftsområder som er vesentlige for bedriften, og policy, mål og tiltak for forbedring innen disse områdene.  

          Denne metodikken for styring av en bedrifts miljøarbeid har vært kjernen i Miljøfyrtårnsertifiseringen gjennom 21 år. Nå legger EU de samme prinsippene for miljø- og bærekraftsstyring til grunn for tidenes største omstilling av europeisk næringsliv. Rapportering om bærekraftsstyring har også en sentral plass i EUs forslag til frivillig standard for bærekraftsrapportering for SMBer som ikke er direkte underlagt regelverket.  

          Metodikken virker. Enkelte private og kommunale aktører har innført støtteordning for miljøsertifisering av små bedrifter fordi de ser at det øker lokalt næringslivs konkurransekraft. Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter kan få gode forsikringsbetingelser fordi forsikringsselskapet observerer at sertifiserte bedrifter har færre skadeutbetalinger.    

          Miljøfyrtårns anbefalinger  

          • Opprette en nasjonal støtteordning for små bedrifter og mikroforetak som implementerer tredjepartssertifisert miljøledelse.  
          • Som et ledd i den grønne dreiningen av det næringspolitiske virkemiddelapparatet, anmode regjeringen om å innføre miljøsertifisering av virksomheten som et minimumskrav for næringsdrivende som får offentlig tilskudd.   
          • Støtte Stiftelsen Miljøfyrtårn med 1) videreutvikling av Miljøfyrtårnstandarden, slik også Standard Norge og Miljømerking Norge får støtte til standardutvikling blant annet innen miljøledelse, og 2) utvikling av et forenklende digitalt verktøy for bærekraftsstyring og -rapportering for SMBer. Verktøyet skal være i tråd med EUs frivillige SMB-standard for bærekraftsrapportering når denne er vedtatt av Europakommisjonen. 

          Forslagene er delt mellom Stortingets energi- og miljøkomité og næringskomité.  

          Se Miljøfyrtårns innlegg i Stortingets energi- og miljøkomité, minutt 12:45. 

          Her kan du se Miljøfyrtårns skriftlige innspill til Næringskomiteen.

          Her kan du se Miljøfyrtårns skriftlige innspill til Energi- og miljøkomiteen.

          Les mer

          – Teknologi er et bærekraftig energisluk

          Teknologien kan løse flere av bærekraftsutfordringene våre, men den fører også med seg et enormt problem:

          – Teknologi er et bærekraftig energisluk

          Teknologi og bærekraft kan gå hånd i hånd, og spesielt kunstig intelligens kan bli avgjørende for å løse klima- og naturkrisen i tide. FN mener at teknologi kan bidra til å nå minst 70 prosent av bærekraftsmålene. Dette gjelder spesielt målene innen klima, utdanning, sult og fattigdom. Men samtidig må teknologien håndtere et enormt problem: seg selv.

          – Fristen for å nå FNs bærekraftsmål er i 2030, og vi må få opp tempoet for å rekke det. Derfor trenger vi all den hjelpen vi kan få, sier Vintervoll.

          Hun er utdannet siviløkonom og jobber i miljøfaglig avdeling i Miljøfyrtårn, der hun lager kravene som bedrifter må oppfylle for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert.

          Vintervoll ledet arbeidet med den nye standarden for IT- og kommunikasjon. Siden lanseringen i april i år har hele 24 private virksomheter blitt sertifisert med kriteriesett IT og kommunikasjon, mens nærmere 60 virksomheter jobber med kriteriene nå.

          Dette er bransjer som er ansvarlige for en stor del av klima- og miljøutfordringene i verden, spesielt 

          Stine Vintervoll, seniorrådgiver i Stiftelsen Miljøfyrtårn

          ettersom IT- og kommunikasjonsbransjene påvirker forbruket vårt – både som bedrifter og privatpersoner. I tillegg står digitalisering allerede for ti prosent av verdens energibruk, ifølge SINTEF.

          – En fersk FN-rapport viser at teknologi kan bidra til 70 prosent av bærekraftsmålene! Teknologi og bærekraft kan dermed være en perfekt match, sier Vintervoll.

          Behov for enorme klimakutt

          Teknologien som har fått mest oppmerksomhet det siste året, er kunstig intelligens (KI). Her til lands ønsker regjeringen at 80 prosent av offentlig sektor bruker KI innen 2025. Dette er både positivt og negativt, mener Vintervoll:

          – Norge er i en oppstartsfase med KI der det er viktig å eksperimentere for å forstå potensialet og redusere kostnader, noe som er avgjørende for at vi blir konkurransedyktige. Likevel savner jeg en liste med anbefalinger over hvilke oppgaver vi bør bruke KI til i ulike bransjer, sier hun.

          KI bruker så mye energi at det utsetter nedstengingen av kullkraftverk i verden. Teknologibruken har også ført til mer enn en dobling i antall datasenter globalt siden 2015.

          – Her hjemme er situasjonen bedre, men på verdensbasis har datasentrene utfordringer med tilgang til fornybar energi, vannforbruk til nedkjøling og utnyttelse av overskuddsvarme. Det er dårlige nyheter for IKT-bransjen som må redusere klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030 for å nå målene i Paris-avtalen, sier Vintervoll.

          På jakt etter gode løsninger: Stine Vintervoll besøkte Teknisk Museum for å ta en titt på hvordan teknologien har utviklet seg de siste årene, og hvordan den kan utvikle seg fremover. Teknisk Museum er selv Miljøfyrtårn-sertifisert og museet drives på en mest mulig bærekraftig måte. 

          Energiforbruk er et gjennomgående tema i den nye bransjestandarden. Den ble utviklet med innspill fra bransjen selv, blant andre ATEA, TietoEvry, Advania og DFØ. Bransjestandarden vil være relevant for mange av de 11.000 bedriftene som allerede er sertifisert. Blant annet konsulentselskaper, kommunikasjonsbyråer og IT-avdelinger i kommuner. Vintervoll opplever stor etterspørsel.

          – Bedrifter ringer og spør om de kan få fremskynde resertifiseringen med ett eller to år slik at de får jobbet med de nye kravene. Det er som å ringe læreren og be om å få gå opp til eksamen før tiden! Så det er veldig artig, sier hun.

          Bli en del av den grønne revolusjonen i IT-bransjen, og oppdag hvordan små skritt kan føre til store endringer: 

          Les mer om den nye bransjestandarden

          – Det er vår jobb å hjelpe bedriftene

          Et av konseptene det refereres til i bransjestandarden, er grønn koding. Begrepet beskriver utvikling av programvare på en måte som minimerer energiforbruket og dermed reduserer karbonavtrykket.

          Ifølge flere kilder kan grønn koding ha betydelige positive effekter på energiforbruk og karbonutslipp. For eksempel konkluderer IBM i sin forskning med at prinsipper for grønn koding kan redusere energiforbruket ved å optimalisere prosesser og minimere såkalt «codebloat».

          – Bransjestandarden hjelper bedriftene med å redusere sin vesentlige klima- og miljøpåvirkning. Kravene vil også kunne bidra til lavere driftskostnader og forbedret ytelse. Vi må også kommunisere hvordan utvikling og drift av digitale tjenester faktisk påvirker miljøet. Ifølge IT-bedrifter vi har snakket med, har kundene lite bestillingskompetanse på dette når de gjør innkjøp. 

          Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter får hjelp til å forbedre seg kontinuerlig. Sertifiseringen legger opp til at man må sette mål, gjennomføre tiltak og måle fremgangen. Statistikk og klimaregnskap lages automatisk, og gir god styringsinformasjon.  Hvert år får man et møte med en sertifisør som hjelper bedriften med å måle fremgang og gi innspill til forbedringer.

          Her er det nye kriteriesettet for IT- og kommunikasjonsbransjen

          Ser lyst på fremtiden

          Miljøfyrtårn ønsker å være ambisiøse og bidra til at både miljøet og de sertifiserte bedriftene vinner.

          – Det gjør vi best når vi utvikler kriterier og verktøy sammen med markedet. Mange aktører innen IT- og kommunikasjonsbransjen ønsker å være en del av løsningen. Vi opplevde i alle fall mye engasjement da vi ba om innspill til hvilke krav vi skulle stille. Så vi følger med på modenheten i markedet, og skal bidra til at bedrifter jobber med «twin transition» der teknologi og bærekraft spiller på lag, sier Vintervoll avslutningsvis.

          Lokal lagring: De gamle Commodore-maskinene brukte trolig mye energi, men krevde til gjengjeld svært lite av eksterne datasentre. 

          Les mer

          Miljøfyrtårn-diplomet: En resirkulert superhelt

          Det kjente Miljøfyrtårn-diplomet:

          En resirkulert superhelt

          Når en virksomhet oppnår Miljøfyrtårn-sertifisering, mottar de et aluminiumsskilt som et synlig tegn på deres innsats og forpliktelse til å ivareta klima, miljø og vise samfunnsansvar. Dette diplomet består av en resirkulert superhelt.  

          Aluminium 

          Aluminium er et allsidig materiale som brukes i alt fra biler, bygninger, kraftledninger, matemballasje og møbler. Det egner seg godt til materialgjenvinning og kan gjenvinnes i det uendelige uten å miste sine egenskaper.  

          Det kjente Miljøfyrtårn-diplomet består av minst 75% gjenvunnet aluminium. Dette betyr at materialet som brukes til å lage diplom er hentet fra tidligere brukte aluminiumskilder, og dermed reduseres behovet for ny aluminiumsproduksjon.  

          Å bruke gjenvunnet aluminium i stedet for jomfruelig aluminium reduserer også energiforbruket og CO2-utslippet fra produksjonen betydelig, da utvinning av aluminium er en svært energikrevende prosess. I følge Infinitum behøves bare 5% av energien til å smelte om en boks av aluminium sammenlignet med tilsvarende mengde ny aluminium. 

          Et symbol på bærekraft  

          Miljøfyrtårn-diplomet er et eksempel på hvordan resirkulert aluminium kan brukes til å fremme miljøvennlige praksiser. Ved å benytte resirkulerte materialer som aluminium i produksjonen av diplomet, bidrar Miljøfyrtårn til å redusere energiforbruket, samtidig som det opprettholder kvaliteten og integriteten til produktet.  

          Gjennom å fremme bruken av resirkulerte materialer som aluminium, fungerer Miljøfyrtårn-diplomet ikke bare som et symbol på virksomhetens miljøengasjement, men også som et konkret eksempel på hvordan bærekraft kan integreres i ulike aspekter av forretningsdrift.  

          Diplomet illustrerer derfor ikke bare betydningen av resirkulering og bruk av resirkulerte materialer som aluminium, men det tjener også som et inspirerende eksempel på hvordan små handlinger kan ha positive konsekvenser for miljøet.  

          Resirkulering og sirkulær økonomi 

          Verdens naturressurser er under økt press. Samfunnet i dag er hovedsakelig basert på en lineær økonomi, hvor vi tar ut ressurser fra naturen, lager produkter som til slutt ender opp som avfall som går til forbrenning eller deponi. For å redusere klimagassutslippene og tap av biologisk mangfold, vil en mer sirkulær økonomi være en nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn og for å kunne nå FNS bærekraftsmål.  

          Sirkulær økonomi innebærer at vi bruker produktene så lenge som mulig, bruker de om igjen, reparerer og oppgraderer der vi kan, og materialgjenvinner når produktene til slutt blir til avfall. Avfallet blir da omdannet slik at det kan brukes som råvarer i ny produksjon i stedet for å utvinne nye råvarer.  

          Den sirkulære økonomien er ikke bare gunstig for miljøet, men den kan også bidra til økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. I tillegg gir resirkulering økonomiske fordeler ved å skape nye arbeidsplasser innen avfallshåndtering og gjenvinningsindustrien. Den fremmer også innovasjon ved å oppmuntre til utvikling av mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser.  

          Miljøfyrtårn skal bidra til mer sirkulær ressursbruk. Våre sertifiseringskriterier stiller krav om bærekraftig ressursbruk, og vi legger stor vekt på å gi gode verktøy, tips og veiledning til mer ombruk, gjenbruk og resirkulering. 

          Les mer:

          Les mer

          – Vil kreve mye av norske virksomheter

          Nye krav til bærekraft i små og mellomstore bedrifter:

          – Vil kreve mye av norske virksomheter

          Nye EU-krav og endringer i norsk lov skal bringe oss nærmere målene i Parisavtalen for klima og FNs naturavtale, men er norske virksomheter forberedt på den omfattende jobben som må gjøres?

          – De nye kravene vil påvirke oss enten direkte eller indirekte allerede neste år. Så nå må vi sørge for å ha orden i sysakene og systemene våre, sier Wenche Dahl.

          Som bærekraftsansvarlig i Studentsamskipnaden SiO har hun fått i oppgave å sørge for at deres mer enn 900 ansatte, 9000 studentboliger, 30 kafeer og kaffebarer, elleve barnehager, seks treningssentre, tannlegekontor, fastlegekontor, psykologer og karriereveiledere er så grønne som overhodet mulig.

          Ingen enkel oppgave med andre ord.

          – Vi omsetter for 1,5 milliarder kroner i året og er jo faktisk med det som et milliardkonsern å regne, sier hun.

          Wenche Dahl, bærekraftsansvarlig i SiO. 

          EU har bærekraft på agendaen og stiller stadig strengere krav om åpenhet og dokumentasjon av bærekraft. Store børsnoterte selskaper med over 500 ansatte omfattes av regelverket allerede i år, og fra og med i neste år vil EUs nye krav til bærekraftsrapportering gjelde virksomheter som krysser av to av følgende punkter:

          • Foretaket må ha over 250 ansatte.
          • Foretaket må ha en balanse på minst 160 millioner kroner.
          • Foretaket må omsette for 320 millioner kroner i året.

          Selv om direktivet først og fremst treffer de store selskapene direkte, vil det få store indirekte følger for små og mellomstore bedrifter, ettersom de vil få krav om rapportering fra store kunder, banker og andre samarbeidspartnere.

          – SiO blir mest sannsynlig rapporteringspliktige etter EUs nye bærekraftdirektiv, med mindre reglene ikke gjelder oss som særlovsselskap. Men akkurat det spiller egentlig ingen rolle; flere av våre samarbeidspartnere, som banker, forsikringsselskaper og utbyggere, vil selv bli nødt til å rapportere. Noe som betyr at vi blir nødt til å rapportere våre egne resultater til dem, sier Dahl.

          Hun mener derfor de nye reglene vil gjelde for de fleste norske virksomheter, og det allerede fra neste år.

          – Om du må rapportere direkte til EU eller indirekte gjennom samarbeidspartnerne dine har ikke så mye å si. Du må være forberedt på en langt mer omfattende jobb rundt dette med rapportering av bærekraft uansett, sier hun.

           

          Foto: Hanne E. Holst / SiO

          – Forbyr grønnvasking

          I regnskapsåret 2025 vil nærmere 2000 norske virksomheter være rapporteringspliktige etter det nye direktivet, og allerede fra 1. januar i år må store bedrifter derfor forholde seg til over 1000 rapporteringspunkter som dekker miljø, sosiale og forretningsetiske forhold.

          EU skjerper også sin innsats mot grønnvasking.

          – Snart kan du ikke lenger bare komme med påstander om hvor grønn og bærekraftig bedriften din er, påstanden må kunne dokumenteres og verifiseres av en tredjepart. Slik forbyr EU på mange måter grønnvasking, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

          Miljøfyrtårn er tett på det som skjer i EU og analyserer hvordan de nye kravene vil påvirke norske bedrifter, spesielt små og mellomstore bedrifter, og det pågår en vedvarende innsats med å integrere de nye rapporteringskravene i egne styringsverktøy.

          – Vi veileder miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter og de står ikke alene om å måtte navigere gjennom nye regler for å finne ut hva som gjelder for deres virksomhet. 

          Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn

          Smilende kvinne i et kontorlandskap. Hun har armene i kors.

          Miljøfyrtårn har som mål å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å håndtere kravene til bærekraftsrapportering ved å tilrettelegge og forenkle prosessen, slik at det blir mer overkommelig å svare på disse kravene.

          – De store selskapene har krav på seg til å innhente informasjon fra sin leverandørkjede. Leverandører som er miljøsertifiserte er godt forberedt på dette. Brukervennlige verktøy og god veiledning gjør at bedriftene har gode rutiner på å måle og styre bærekraftsinnsatsen, sier Ytreberg.

          Hun håper at det skal holde for bedrifter å vise til dataen Miljøfyrtårn har hjulpet dem med å systematisere når de skal kommunisere sitt miljøarbeid.

          – Vi utvikler hele tiden det digitale styringsverktøyet vårt. Hvis du følger Miljøfyrtårns veiledning, oppfyller sertifiseringskriteriene og bruker vårt verktøy, vil du automatisk svare opp de fleste kravene om rapportering og bærekraftsarbeid som måtte komme fra bank, forsikring og ellers i leverandørkjeden din, sier hun.

          – Uhyre viktig sertifisering

          Siden hun tiltrådte i stillingen som bærekraftsansvarlig i SiO, har Dahl jobbet målrettet mot å få hele organisasjonen miljøfyrtårnsertifisert. Ettersom SiO ikke er ett enkelt foretak, men består av en rekke ulike avdelinger som opererer i ulike bransjer, resulterte arbeidet i hele 33 miljøfyrtårnsertifiseringer.

          – Det er en stor gjeng på tvers av alle bransjer i SiO som gjør denne jobben sammen, og sertifiseringen er uhyre viktig for oss, sier Dahl.

          Hun legger til at sertifiseringene på ingen måte bare skal være til pynt.

          – Vi legger ned denne innsatsen fordi vi mener at styringsverktøyene og den hjelpen vi får fra Miljøfyrtårn vil bli avgjørende både for at vi skal nå målet om å halvere utslippet vårt innen 2030 og nullutslipp innen 2050, men også for at vi uten problemer skal kunne møte de stadig strengere kravene til rapportering.

          Dahl utdyper:

          – At Miljøfyrtårn jobber for at sine systemer til enhver tid skal være oppdatert i henhold til gjeldende regelverk vil spare oss for enormt mye tid i årene som kommer.

          Wenche Dahl, bærekraftsansvarlig i SiO. 

          – Vi kan nå målene i Parisavtalen

          Bærekraft handler om mer enn bare å ta grønne valg. Direktivet til EU innebærer krav til både miljø, sosiale og styringsmessige forhold.

          I SiO jobber de kontinuerlig med alt bærekraftsbegrepet omfatter. 

          – Først og fremst forsøker vi etter beste evne å redusere klimaavtrykket vårt. SiO eier 2,4 prosent av alle boligene i Oslo, så det er helt klart der vi kan utgjøre størst forskjell. Det gjør vi blant annet gjennom å ha fossilfrie byggeplasser og sørge for at alle nye boliger vi bygger har høy miljøstandard, bruker minst mulig energi, består av miljøvennlige materialer og bevarer naturen rundt, sier Dahl.

          Samtidig prøver Sio å utbedre gammel bygningsmasse, slik at også disse byggene blir mer miljøvennlige.

          – Og så gjør vi en rekke tiltak for at hele verdikjeden vår skal være bærekraftig: vi har grønne kantiner, legger til rette for at studentene våre skal reise grønt, vi jobber aktivt for å ha lavest mulig sykefravær internt, og vi gir gode råd til studentene våre slik at de kan ta grønne valg i hverdagen.

          Studentsamskipnaden stiller også stadig høyere krav til sine leverandører.

          – Vi jobber systematisk gjennom Miljøfyrtårn med å øke andelen miljøsertifiserte leverandører. Hvis alle drar sin del av lasset, tror jeg vi kan nå målene i Parisavtalen til slutt, sier hun avslutningsvis.

          Slik blir din bedrift et sertifisert Miljøfyrtårn

          Les mer

          Løypemelding fra Brussel: Hva må norske SMBer rapportere om bærekraft?

          Løypemelding fra Brussel: 

          Hva må norske SMBer rapportere om bærekraft?

          Miljøfyrtårn er med når EU nå utvikler en egen rapporteringsstandard for bærekraft for små og mellomstore bedrifter. Her får du en status.

          EU har i de siste fem årene utviklet grønn næringspolitikk på løpende bånd. Det merker også norsk næringsliv som nå blant annet rigger seg for omfattende rapportering på bærekraft. Direktivet om bærekraftsrapportering er en kraftig skjerpning av både omfang og seriøsitet i forhold til dagens lovverk.

          – Dette er ikke til informasjon. Dette er regulatoriske krav som bedriftene må tilfredsstille på samme måte som banker må tilfredsstille kapitalkrav, sier Idar Kreutzer, direktør internasjonalt for privat eierskap og digitalisering offentlig og næringsliv i NHO.

          De fleste norske virksomheter vil ikke omfattes direkte av denne loven. Regelverket vil omfatte om lag 2100 norske virksomheter. Imidlertid må store selskaper hente inn bærekraftsinformasjon fra verdikjeden, også fra små og mellomstore bedrifter – noe som betyr at de blir påvirket indirekte. I tillegg er banker pålagt å rapportere om bærekraft i utlånsporteføljen. Dermed vil mindre bedrifter få spørsmål om å oppgi data på deres bærekraftsprestasjoner i forbindelse med låneopptak. 

          Idar Kreutzer, direktør internasjonalt for privat eierskap og digitalisering offentlig og næringsliv i NHO.

          Kreutzer understreker at formålet med rapporteringen ikke er å straffe næringslivet.

          – Formålet er å sikre velfungerende markeder. Mangel på presis og sammenlignbar informasjon strider mot det som kjennetegner et velfungerende marked, nemlig at informerte aktører kan ta informerte valg.

          Videre forteller han:

          – Det skal ikke være lett å lure seg unna og late som man er grønn dersom man ikke er det, og ta en posisjon i verdikjeden dersom man ikke fortjener det. Derfor er dette regelverket en stor fordel for norsk næringsliv og bedriftene som har orden i eget hus.

          Nytt regelverk om bærekraftsrapportering

          Hvem og når?

          Rapportere fra og med regnskapsåret 2024: 

          Børsnoterte foretak, bank, forsikring og med

          • Minst 500 årsverk og
          • Salgsinntekter > 580 mill. kr. eller 
          • Balansesum > 290 mill. kr. 

          Rapportere fra og med regnskapsåret 2025: 

          Store foretak som oppfyller minst to av følgende tre kriterier:

          • Minst 250 årsverk
          • Salgsinntekter > 580 mill. kr. 
          • Balansesum > 290 mill. kr. 

          Rapportere fra og med regnskapsåret 2026: 

          Børsnoterte små- og mellomstore foretak *, **, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og enkelte forsikringsselskaper

          * Små og mellomstore foretak er de som oppfyller minst to av følgende tre kriterier: 

          • 10-250 årsverk
          • Salgsinntekter 10 – 580 mill. kr. 
          • Balansesum 5 – 290 mill. kr. 

          ** Disse kan velge å utsette rapporteringen frem til regnskapsåret 2028. 


          Tips til deg som liten eller mellomstor bedrift

          EUs definisjon av bærekraft omfatter miljømessige, sosiale og forretningsmessige aspekter (ESG). Ingen behøver å rapportere på alt, men en virksomhet må vite hva innen bærekraft som er mest relevant for sin drift og i sine verdikjeder – hva som er vesentlig. Bedriften må være bevisste på hvordan de påvirker klima, natur, mennesker og samfunn og hvordan de selv påvirkes av det som skjer i omgivelsene, for eksempel klimaendringer og naturødeleggelser. I tillegg må virksomhetene innhente data og være åpen om de mest vesentlige temaene.

          Stiftelsen Miljøfyrtårn har tre tips til SMBer som vil bedre den grønne konkurranseevnen sin:

          1. Skaff deg oversikt over hvordan bedriften påvirker klima og natur.

          Først når du vet hvor du har størst påvirkning, kan du sette inn tiltak der det monner mest. En god oversikt gjør at du kan bruke ressurser på det som er viktig. 

          Idar Kreutzer er enig:

          – For det første, å stikke hodet i sanden og tro at dette går over – det er en dårlig strategi. For det andre, bare fordi din virksomhet ikke er rapporteringspliktig i utgangspunktet, er det ingen grunn til å ikke engasjere seg. Vil dere være en del av verdikjede, må man kunne gi kundene informasjon om klima og andre bærekraftstema. Start i eget hus først, sier han.

          2. Sett bærekraftsarbeidet i system, innfør miljøledelse.

          Miljøledelse betyr at virksomheten vurderer hvilke miljøtema som er mest relevant for dem, og setter seg mål og gjennomfører tiltak der det monner. Rapportering er en viktig del av dette.

          Lene Zimmermann Gjermundsen, fagansvarlig bærekraft i SpareBank1 Østfold og Akershus, sier at regnskap på klimagassutslipp og sertifikat på miljøledelse er naturlig for en bank å etterspørre.

          – Rapporteringen skal hjelpe oss å sette de riktige og gode målene og tiltakene, og ikke minst å hjelpe oss å måle effekten av om det er det rette, sier Zimmermann Gjermundsen. 

          Videre sier hun: 

          – Det reduserer bankens risiko når bedriftskunder jobber systematisk for å forberede seg på miljø og redusere risiko knyttet til klimaendringer og naturødeleggelser. Rapportering er helt grunnleggende, men det er tiltak som skaper endring.

          Lene Zimmermann Gjermundsen, fagansvarlig bærekraft i SpareBank1 Østfold og Akershus

          3. Se på mulighetene i den grønne omstillingen – hvilke forretningsmuligheter ser dere fremover, i et grønnere marked?

          – Det er viktig å tenke på dette med rapportering som en driver for utvikling og endring, og ikke en øvelse i seg selv. Det skal hjelpe oss å ta smartere valg for bedriften og for omgivelsene våre, sier Zimmermann Gjermundsen.

          Hvis du gjennomfører en dobbel vesentlighetsanalyse, har du et godt utgangspunkt for å vurdere risiko og forretningsmulighetene på noe lengre sikt.

          Tre EU-standarder for bærekraftsrapportering

          Hva? 

          EU utarbeider tre standarder for bærekraftsrapportering. Alle standardene lister opp indikatorer innenfor miljø (klima, natur, vann, forurensing m.m.), sosiale forhold (menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter m.m.) og styringsmessige forhold (korrupsjon m.m.). Man skal rapportere på de indikatorene som er vesentlige for virksomheten. 

          ESRS – European Sustainability Reporting Standard:

          Dette er hovedstandarden for store selskaper. Denne er ferdig. 

          LSME – ESRS for Listed Small and Medium sized Enterprises: 

          Dette er en forenklet standard for børsnoterte SMBer. Forventes ferdig i løpet av 2024 og vedtatt i løpet av 2025. 

          VSME – Voluntary ESRS for Small and Medium sized Enterprises: 

          Dette er en enda mer forenklet standard for bedrifter som ikke formelt pålegges rapportering, men som likevel vil måtte oppgi bærekraftsinformasjon til forretningsforbindelser. Forventes ferdig i løpet av 2024 og vedtatt i løpet av 2025. Miljøfyrtårn er med i utviklingen av denne standarden. 


          Frivillig rapporteringsstandard for mindre bedrifter

          EU har gått gjennom tusenvis av spørreskjema som banker bruker for å innhente bærekraftsinformasjon fra SMBer. De har utviklet et forslag til et «minste felles multiplum» i form av en egen SMB-standard for bærekraftsrapportering (VSME). Det er EUs håp at denne vil erstatte mylderet av rapporteringsskjemaer som nå flyter rundt. Det vil forenkle den administrative jobben til SMBer enormt hvis alle bruker samme mal.

          Idar Kreutzer legger til:

          – Det er innmari viktig at norske myndigheter nå ikke kommer inn i det kreative hjørnet og forsøker å legge andre standarder enn de EU har lagt. Da kommer det til å bli komplett kaos.

          Miljøfyrtårn følger utviklingen av den frivillige standarden tett. Vi arbeider med å legge til rette for at bedrifter på sikt kan rapportere i henhold til EUs standard for SMBer på en enkel måte i våre digitale systemer. 

          Les mer: – Vil kreve mye av norske virksomheter

          Les mer

          Tips til en mer miljøvennlig 17.mai-feiring

          Tips til en mer miljøvennlig 17.mai-feiring

          17. mai er tiden for feiring og samhold, men hvorfor ikke gjøre det med et grønt preg? Miljøfyrtårn gir deg 7 tips til en mer miljøvennlig fest:

          1. Gjenbruksglede og bærekraftige dekorasjoner

          Gå for gjenbrukbare dekorasjoner og servise. Lag dekorasjoner fra bærekraftige materialer som papir, papp og stoff i stedet for plast. Etter feiringen kan du lagre dekorasjonene og bruke dem igjen neste år.

          2. Hjelp, jeg har ingenting å gå med

          Har du kikket godt i skapet ditt? Kanskje det ikke er nødvendig å kjøpe nytt antrekk til 17. mai i år. Hva om du fikk låne den fine kjolen av venninna di? Eller har kameraten din vokst ut av dressen sin og den passer deg perfekt? 

          Hvis du likevel velger å kjøpe noe nytt, hva med å handle brukt eller leie tøy? 

          3. Grønt på menyen

          Legg til noen vegetariske eller veganske alternativer på menyen. Hva med en blindtest på vegetar- og kjøttpølsene og se om gjestene smaker forskjellen?

          Plantebaserte alternativer har vanligvis lavere utslipp av drivhusgasser enn kjøttbaserte alternativer. Du kan med andre ord ta deg ei ekstra pølse med god samvittighet!

          4. Vift med flagget, ikke heliumballongen

          Flagg i stoff og tre kan gjenbrukes år etter år, mens heliumballongen flyr til værs og bidrar til forsøpling. Lett valg, spør du oss, og bra for lommeboka!

          Hold Norge Rents ballongvettregler

          5. Unngå engangsplast

          Si farvel til engangsplast med stil! Dropp engangsplastprodukter som sugerør, bestikk og tallerkener.  Velg heller gjenbruksalternativer laget av materialer som glass, rustfritt stål eller bambus.

          6. Grønn transport

          Ta sykkelen fatt eller ta offentlig transport til festen. Da kutter du ned på utslippene samtidig som du slipper å bruke dagen på å lete etter parkering.

          Hvis du må kjøre, samkjør med venner eller familie og hold stemningen oppe med litt bilkaraoke. Hvem kan flest 17.mai-sanger? Mindre biler, mindre utslipp, mer moro!

          7. Selskapslek

          Alt du trenger til denne leken er to terninger og noen å spille med. Del i to eller flere lag.

          Laget (på rundgang) kaster to terninger og får antallet i rekkefølgen nedenfor. Oppgaven utføres av hele laget.

          Hvem kommer til «Ja vi elsker»-først?  

          2

          Hele laget reiser seg og roper «Hurra for Norge!»
          3

          Tell nedover fra 63 til 52
          4

          Den eldste løfter den yngste og sier «Nei, så stor du har blitt»
          5

          Alle står på ett bein i 10 sekunder
          6

          Alle sier navnet sitt (på rundgang)
          7

          Lag fyrverkeri med kroppen (ved å hoppe, bruke armer, lyder, osv.)
          8

          Alle lager en grimase (på rundgang)
          9

          Alle sier i kor: «Norge er verdens beste sted å bo»
          10

          Alle tar 10 knebøy
          11

          Alle sier navnet sitt baklengs (på rundgang)
          12

          Alle reiser seg og synger «Ja vi elsker». Det andre laget blir med på allsangen og konkurransen er avsluttet. 

          Les mer

          Årets Miljøfyrtårnkonsulent 2024

          Årets Miljøfyrtårnkonsulent 2024:

          Hans Stefan Urke

          Vi er stolte over å kunne annonsere at Hans Stefan Urke har mottatt utmerkelsen som Årets Miljøfyrtårnkonsulent for 2023/2024. Denne anerkjennelsen tildeles årlig til en konsulent som har vist enestående innsats i å fremme bærekraftig utvikling og miljøledelse.

          Engasjert konsulent

          Hans Stefan begynte som miljøfyrtårnkonsulent i 2022 og har siden da vært en stor bidragsyter og ambassadør for Miljøfyrtårn. Han har aktivt bidratt med sin kompetanse og kunnskap internt i Stiftelsen Miljøfyrtårn og har hjulpet et titalls virksomheter med å oppnå Miljøfyrtårnsertifisering. Stefans engasjement for bærekraft har vært en drivkraft for å fremme miljøbevissthet og forbedre praksiser innen miljøledelse.

          Gjennom sitt engasjement har han også vært en drivkraft i integreringen av Miljøfyrtårn-prinsippene i over 80 enheter innenfor kommunal sektor, demonstrerende enestående kompetanse i å forbinde bærekraft med effektiv virksomhetsstyring. Hans tilgjengelighet og evne til å levere raske, konstruktive tilbakemeldinger har gjort ham til en høyt verdsatt samarbeidspartner.

          Vi er dypt takknemlige for Hans Stefans dedikasjon og gratulerer ham med denne velfortjente tittelen. Hans arbeid inspirerer oss alle til å strebe etter høyere miljøstandarder og bidrar til en mer bærekraftig fremtid for alle.

          Vil du vite mer om konsulenten?

          Om konsulentrollen og kvalifiseringskrav

          Les mer

          Tømmerstokker stablet oppå hverandre. En skog i bakgrunnen.

          Naturrisiko: Hvordan påvirker det din virksomhet?

          Naturrisiko: Hvordan påvirker det din virksomhet? 

          Hva betyr det for virksomheten når norsk natur bygges ned i en fart som tilsvarer en fotballbane i timen?

          Naturrisikoutvalget har kartlagt risiko for næringsliv som følge av naturødeleggelse og la i dag fram rapporten for klima- og miljøministeren.

          Rapporten gir innsikt i hvordan naturrisiko påvirker norske næringer og sektorer, og også deres avhengighet av og påvirkning på naturen. Men hva er egentlig naturrisiko og hvordan påvirker det virksomheten din?

          Tømmerstokker stablet oppå hverandre. En skog i bakgrunnen.

          Tap av natur kan påvirke virksomheten din

          Tap av natur er kanskje ikke det første en bedriftseier tenker på når hen vurderer hva som kan true bunnlinja. Men i mange bransjer merker bedriftene allerede følgene av en natur i endring. Her er noen eksempler:

          • Fremmede arter som havnespy kan spre seg langs hele kysten som vil ha store konsekvenser for naturmangfoldet, men også for næring som driver med akvakultur og er avhengig av havet.
          • Klimaendringer påvirker økosystemer, og økt isdekke på Finnmarksvidda og andre reinbeiter reduserer mulighet for rein til å beite på lav gjennom snøen som de alltid har gjort.
          • Dyr og fugler får i seg miljøgifter som igjen påvirker næringskjedene. Dette kan ha en påvirkning på produksjon ved for eksempel tap av råvarer.

          Naturødeleggelser fører også til endringer i lover og reguleringer. For eksempel arbeider regjerningen nå med en egen handlingsplan for å ivareta natur og biologisk mangfold. Handlingsplanen skal vise Norges bidrag til å oppfylle den globale enigheten om å skjerme og restaurere natur. Planen vil blant annet endre spillereglene for hvordan næringslivet og andre aktører bruker naturen og dens ressurser. I noen bransjer merkes denne type risiko allerede. Eksempler kan være:

          • Pålegg om å bevare myr og andre naturarter påvirker hvor en kan bygge og utvide næringseiendommer.
          • Strengere restriksjoner for hyttebygging kan påvirke lokalt næringsliv der utbygging vil stoppe opp.
          • Regelverk under EUs grønne giv, for eksempel bærekrafts-taksonomien, byr på endringer og nye muligheter for fiskerinæringen.

          Virksomhetene vil også bli påvirket av markedet, teknologi og holdninger.

          Hvordan forbereder miljøfyrtårnsertifisering virksomheten din på å møte risiko knyttet til tap av natur?

          Stiftelsen Miljøfyrtårn har identifisert at det er i utbyggingsprosjekter og utvikling av næringseiendommer som er en særlig risiko for tap av naturmangfold og har stort potensiale til å bidra med å verne og bevare lokalt biomangfold. Basert på denne vurderingen skal virksomheten ha tiltak for å begrense og benytte mulighetsrommet til å iverksette vernetiltak. 

          Enkel risikoanalyse

          I Miljøfyrtårn-portalen har vi laget et verktøy med en enkel risikoanalyse med forslag for mulige påvirkninger og tiltak. Verktøyet hjelper deg med å reflektere over hvilken innvirkning og konsekvenser naturtap vil kunne få for din virksomhet og hvordan du og jeg påvirker naturen – både positivt og negativt. Og ikke minst hjelper vi deg med små og større tiltak som bidrar til at vi reduserer omfanget av tapet av vår naturmangfold. 

          Lurer du på hva mer du og din virksomhet kan gjøre? Her gir vi deg 5 tips til hvordan du kan bidra til naturmangfoldet. 

          Les mer

          Relaterte saker