Løypemelding fra Brussel: 

Hva må norske SMBer rapportere om bærekraft?

| ,

Miljøfyrtårn er med når EU nå utvikler en egen rapporteringsstandard for bærekraft for små og mellomstore bedrifter. Her får du en status.

EU har i de siste fem årene utviklet grønn næringspolitikk på løpende bånd. Det merker også norsk næringsliv som nå blant annet rigger seg for omfattende rapportering på bærekraft. Direktivet om bærekraftsrapportering er en kraftig skjerpning av både omfang og seriøsitet i forhold til dagens lovverk.

– Dette er ikke til informasjon. Dette er regulatoriske krav som bedriftene må tilfredsstille på samme måte som banker må tilfredsstille kapitalkrav, sier Idar Kreutzer, direktør internasjonalt for privat eierskap og digitalisering offentlig og næringsliv i NHO.

De fleste norske virksomheter vil ikke omfattes direkte av denne loven. Regelverket vil omfatte om lag 2100 norske virksomheter. Imidlertid må store selskaper hente inn bærekraftsinformasjon fra verdikjeden, også fra små og mellomstore bedrifter – noe som betyr at de blir påvirket indirekte. I tillegg er banker pålagt å rapportere om bærekraft i utlånsporteføljen. Dermed vil mindre bedrifter få spørsmål om å oppgi data på deres bærekraftsprestasjoner i forbindelse med låneopptak. 

Idar Kreutzer, direktør internasjonalt for privat eierskap og digitalisering offentlig og næringsliv i NHO.


Kreutzer understreker at formålet med rapporteringen ikke er å straffe næringslivet.

– Formålet er å sikre velfungerende markeder. Mangel på presis og sammenlignbar informasjon strider mot det som kjennetegner et velfungerende marked, nemlig at informerte aktører kan ta informerte valg.

Videre forteller han:

– Det skal ikke være lett å lure seg unna og late som man er grønn dersom man ikke er det, og ta en posisjon i verdikjeden dersom man ikke fortjener det. Derfor er dette regelverket en stor fordel for norsk næringsliv og bedriftene som har orden i eget hus.

Nytt regelverk om bærekraftsrapportering

Hvem og når?

Rapportere fra og med regnskapsåret 2024: 

Børsnoterte foretak, bank, forsikring og med

  • Minst 500 årsverk og
  • Salgsinntekter > 580 mill. kr. eller 
  • Balansesum > 290 mill. kr. 

Rapportere fra og med regnskapsåret 2025: 

Store foretak som oppfyller minst to av følgende tre kriterier:

  • Minst 250 årsverk
  • Salgsinntekter > 580 mill. kr. 
  • Balansesum > 290 mill. kr. 

Rapportere fra og med regnskapsåret 2026: 

Børsnoterte små- og mellomstore foretak *, **, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og enkelte forsikringsselskaper

* Små og mellomstore foretak er de som oppfyller minst to av følgende tre kriterier: 

  • 10-250 årsverk
  • Salgsinntekter 10 – 580 mill. kr. 
  • Balansesum 5 – 290 mill. kr. 

** Disse kan velge å utsette rapporteringen frem til regnskapsåret 2028. 


Tips til deg som liten eller mellomstor bedrift

EUs definisjon av bærekraft omfatter miljømessige, sosiale og forretningsmessige aspekter (ESG). Ingen behøver å rapportere på alt, men en virksomhet må vite hva innen bærekraft som er mest relevant for sin drift og i sine verdikjeder – hva som er vesentlig. Bedriften må være bevisste på hvordan de påvirker klima, natur, mennesker og samfunn og hvordan de selv påvirkes av det som skjer i omgivelsene, for eksempel klimaendringer og naturødeleggelser. I tillegg må virksomhetene innhente data og være åpen om de mest vesentlige temaene.

Stiftelsen Miljøfyrtårn har tre tips til SMBer som vil bedre den grønne konkurranseevnen sin:

1. Skaff deg oversikt over hvordan bedriften påvirker klima og natur.

Først når du vet hvor du har størst påvirkning, kan du sette inn tiltak der det monner mest. En god oversikt gjør at du kan bruke ressurser på det som er viktig. 

Idar Kreutzer er enig:

– For det første, å stikke hodet i sanden og tro at dette går over – det er en dårlig strategi. For det andre, bare fordi din virksomhet ikke er rapporteringspliktig i utgangspunktet, er det ingen grunn til å ikke engasjere seg. Vil dere være en del av verdikjede, må man kunne gi kundene informasjon om klima og andre bærekraftstema. Start i eget hus først, sier han.

2. Sett bærekraftsarbeidet i system, innfør miljøledelse.

Miljøledelse betyr at virksomheten vurderer hvilke miljøtema som er mest relevant for dem, og setter seg mål og gjennomfører tiltak der det monner. Rapportering er en viktig del av dette.

Lene Zimmermann Gjermundsen, fagansvarlig bærekraft i SpareBank1 Østfold og Akershus, sier at regnskap på klimagassutslipp og sertifikat på miljøledelse er naturlig for en bank å etterspørre.

– Rapporteringen skal hjelpe oss å sette de riktige og gode målene og tiltakene, og ikke minst å hjelpe oss å måle effekten av om det er det rette, sier Zimmermann Gjermundsen. 

Videre sier hun: 

– Det reduserer bankens risiko når bedriftskunder jobber systematisk for å forberede seg på miljø og redusere risiko knyttet til klimaendringer og naturødeleggelser. Rapportering er helt grunnleggende, men det er tiltak som skaper endring.

Lene Zimmermann Gjermundsen, fagansvarlig bærekraft i SpareBank1 Østfold og Akershus

3. Se på mulighetene i den grønne omstillingen – hvilke forretningsmuligheter ser dere fremover, i et grønnere marked?

– Det er viktig å tenke på dette med rapportering som en driver for utvikling og endring, og ikke en øvelse i seg selv. Det skal hjelpe oss å ta smartere valg for bedriften og for omgivelsene våre, sier Zimmermann Gjermundsen.

Hvis du gjennomfører en dobbel vesentlighetsanalyse, har du et godt utgangspunkt for å vurdere risiko og forretningsmulighetene på noe lengre sikt.

Tre EU-standarder for bærekraftsrapportering

Hva? 

EU utarbeider tre standarder for bærekraftsrapportering. Alle standardene lister opp indikatorer innenfor miljø (klima, natur, vann, forurensing m.m.), sosiale forhold (menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter m.m.) og styringsmessige forhold (korrupsjon m.m.). Man skal rapportere på de indikatorene som er vesentlige for virksomheten. 

ESRS – European Sustainability Reporting Standard:

Dette er hovedstandarden for store selskaper. Denne er ferdig. 

LSME – ESRS for Listed Small and Medium sized Enterprises: 

Dette er en forenklet standard for børsnoterte SMBer. Forventes ferdig i løpet av 2024 og vedtatt i løpet av 2025. 

VSME – Voluntary ESRS for Small and Medium sized Enterprises: 

Dette er en enda mer forenklet standard for bedrifter som ikke formelt pålegges rapportering, men som likevel vil måtte oppgi bærekraftsinformasjon til forretningsforbindelser. Forventes ferdig i løpet av 2024 og vedtatt i løpet av 2025. Miljøfyrtårn er med i utviklingen av denne standarden. 


Frivillig rapporteringsstandard for mindre bedrifter

EU har gått gjennom tusenvis av spørreskjema som banker bruker for å innhente bærekraftsinformasjon fra SMBer. De har utviklet et forslag til et «minste felles multiplum» i form av en egen SMB-standard for bærekraftsrapportering (VSME). Det er EUs håp at denne vil erstatte mylderet av rapporteringsskjemaer som nå flyter rundt. Det vil forenkle den administrative jobben til SMBer enormt hvis alle bruker samme mal.

Idar Kreutzer legger til:

– Det er innmari viktig at norske myndigheter nå ikke kommer inn i det kreative hjørnet og forsøker å legge andre standarder enn de EU har lagt. Da kommer det til å bli komplett kaos.

Miljøfyrtårn følger utviklingen av den frivillige standarden tett. Vi arbeider med å legge til rette for at bedrifter på sikt kan rapportere i henhold til EUs standard for SMBer på en enkel måte i våre digitale systemer.