Nye krav til bærekraft i små og mellomstore bedrifter:
– Vil kreve mye av norske virksomheter
Nye EU-krav og endringer i norsk lov skal bringe oss nærmere målene i Parisavtalen for klima og FNs naturavtale, men er norske virksomheter forberedt på den omfattende jobben som må gjøres?
– De nye kravene vil påvirke oss enten direkte eller indirekte allerede neste år. Så nå må vi sørge for å ha orden i sysakene og systemene våre, sier Wenche Dahl.
Som bærekraftsansvarlig i Studentsamskipnaden SiO har hun fått i oppgave å sørge for at deres mer enn 900 ansatte, 9000 studentboliger, 30 kafeer og kaffebarer, elleve barnehager, seks treningssentre, tannlegekontor, fastlegekontor, psykologer og karriereveiledere er så grønne som overhodet mulig.
Ingen enkel oppgave med andre ord.
– Vi omsetter for 1,5 milliarder kroner i året og er jo faktisk med det som et milliardkonsern å regne, sier hun.
EU har bærekraft på agendaen og stiller stadig strengere krav om åpenhet og dokumentasjon av bærekraft. Store børsnoterte selskaper med over 500 ansatte omfattes av regelverket allerede i år, og fra og med i neste år vil EUs nye krav til bærekraftsrapportering gjelde virksomheter som krysser av to av følgende punkter:
- Foretaket må ha over 250 ansatte.
- Foretaket må ha en balanse på minst 160 millioner kroner.
- Foretaket må omsette for 320 millioner kroner i året.
Selv om direktivet først og fremst treffer de store selskapene direkte, vil det få store indirekte følger for små og mellomstore bedrifter, ettersom de vil få krav om rapportering fra store kunder, banker og andre samarbeidspartnere.
– SiO blir mest sannsynlig rapporteringspliktige etter EUs nye bærekraftdirektiv, med mindre reglene ikke gjelder oss som særlovsselskap. Men akkurat det spiller egentlig ingen rolle; flere av våre samarbeidspartnere, som banker, forsikringsselskaper og utbyggere, vil selv bli nødt til å rapportere. Noe som betyr at vi blir nødt til å rapportere våre egne resultater til dem, sier Dahl.
Hun mener derfor de nye reglene vil gjelde for de fleste norske virksomheter, og det allerede fra neste år.
– Om du må rapportere direkte til EU eller indirekte gjennom samarbeidspartnerne dine har ikke så mye å si. Du må være forberedt på en langt mer omfattende jobb rundt dette med rapportering av bærekraft uansett, sier hun.
– Vi veileder miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter og de står ikke alene om å måtte navigere gjennom nye regler for å finne ut hva som gjelder for deres virksomhet.Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn
Miljøfyrtårn har som mål å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å håndtere kravene til bærekraftsrapportering ved å tilrettelegge og forenkle prosessen, slik at det blir mer overkommelig å svare på disse kravene.
– De store selskapene har krav på seg til å innhente informasjon fra sin leverandørkjede. Leverandører som er miljøsertifiserte er godt forberedt på dette. Brukervennlige verktøy og god veiledning gjør at bedriftene har gode rutiner på å måle og styre bærekraftsinnsatsen, sier Ytreberg.
Hun håper at det skal holde for bedrifter å vise til dataen Miljøfyrtårn har hjulpet dem med å systematisere når de skal kommunisere sitt miljøarbeid.
– Vi utvikler hele tiden det digitale styringsverktøyet vårt. Hvis du følger Miljøfyrtårns veiledning, oppfyller sertifiseringskriteriene og bruker vårt verktøy, vil du automatisk svare opp de fleste kravene om rapportering og bærekraftsarbeid som måtte komme fra bank, forsikring og ellers i leverandørkjeden din, sier hun.
– Uhyre viktig sertifisering
Siden hun tiltrådte i stillingen som bærekraftsansvarlig i SiO, har Dahl jobbet målrettet mot å få hele organisasjonen miljøfyrtårnsertifisert. Ettersom SiO ikke er ett enkelt foretak, men består av en rekke ulike avdelinger som opererer i ulike bransjer, resulterte arbeidet i hele 33 miljøfyrtårnsertifiseringer.
– Det er en stor gjeng på tvers av alle bransjer i SiO som gjør denne jobben sammen, og sertifiseringen er uhyre viktig for oss, sier Dahl.
Hun legger til at sertifiseringene på ingen måte bare skal være til pynt.
– Vi legger ned denne innsatsen fordi vi mener at styringsverktøyene og den hjelpen vi får fra Miljøfyrtårn vil bli avgjørende både for at vi skal nå målet om å halvere utslippet vårt innen 2030 og nullutslipp innen 2050, men også for at vi uten problemer skal kunne møte de stadig strengere kravene til rapportering.
Dahl utdyper:
– At Miljøfyrtårn jobber for at sine systemer til enhver tid skal være oppdatert i henhold til gjeldende regelverk vil spare oss for enormt mye tid i årene som kommer.
– Vi kan nå målene i Parisavtalen
Bærekraft handler om mer enn bare å ta grønne valg. Direktivet til EU innebærer krav til både miljø, sosiale og styringsmessige forhold.
I SiO jobber de kontinuerlig med alt bærekraftsbegrepet omfatter.
– Først og fremst forsøker vi etter beste evne å redusere klimaavtrykket vårt. SiO eier 2,4 prosent av alle boligene i Oslo, så det er helt klart der vi kan utgjøre størst forskjell. Det gjør vi blant annet gjennom å ha fossilfrie byggeplasser og sørge for at alle nye boliger vi bygger har høy miljøstandard, bruker minst mulig energi, består av miljøvennlige materialer og bevarer naturen rundt, sier Dahl.
Samtidig prøver Sio å utbedre gammel bygningsmasse, slik at også disse byggene blir mer miljøvennlige.
– Og så gjør vi en rekke tiltak for at hele verdikjeden vår skal være bærekraftig: vi har grønne kantiner, legger til rette for at studentene våre skal reise grønt, vi jobber aktivt for å ha lavest mulig sykefravær internt, og vi gir gode råd til studentene våre slik at de kan ta grønne valg i hverdagen.
Studentsamskipnaden stiller også stadig høyere krav til sine leverandører.
– Vi jobber systematisk gjennom Miljøfyrtårn med å øke andelen miljøsertifiserte leverandører. Hvis alle drar sin del av lasset, tror jeg vi kan nå målene i Parisavtalen til slutt, sier hun avslutningsvis.
