Stikkord: Bærekraftsrapportering

– Vil kreve mye av norske virksomheter

Nye krav til bærekraft i små og mellomstore bedrifter:

– Vil kreve mye av norske virksomheter

Nye EU-krav og endringer i norsk lov skal bringe oss nærmere målene i Parisavtalen for klima og FNs naturavtale, men er norske virksomheter forberedt på den omfattende jobben som må gjøres?

– De nye kravene vil påvirke oss enten direkte eller indirekte allerede neste år. Så nå må vi sørge for å ha orden i sysakene og systemene våre, sier Wenche Dahl.

Som bærekraftsansvarlig i Studentsamskipnaden SiO har hun fått i oppgave å sørge for at deres mer enn 900 ansatte, 9000 studentboliger, 30 kafeer og kaffebarer, elleve barnehager, seks treningssentre, tannlegekontor, fastlegekontor, psykologer og karriereveiledere er så grønne som overhodet mulig.

Ingen enkel oppgave med andre ord.

– Vi omsetter for 1,5 milliarder kroner i året og er jo faktisk med det som et milliardkonsern å regne, sier hun.

Wenche Dahl, bærekraftsansvarlig i SiO. 

EU har bærekraft på agendaen og stiller stadig strengere krav om åpenhet og dokumentasjon av bærekraft. Store børsnoterte selskaper med over 500 ansatte omfattes av regelverket allerede i år, og fra og med i neste år vil EUs nye krav til bærekraftsrapportering gjelde virksomheter som krysser av to av følgende punkter:

  • Foretaket må ha over 250 ansatte.
  • Foretaket må ha en balanse på minst 160 millioner kroner.
  • Foretaket må omsette for 320 millioner kroner i året.

Selv om direktivet først og fremst treffer de store selskapene direkte, vil det få store indirekte følger for små og mellomstore bedrifter, ettersom de vil få krav om rapportering fra store kunder, banker og andre samarbeidspartnere.

– SiO blir mest sannsynlig rapporteringspliktige etter EUs nye bærekraftdirektiv, med mindre reglene ikke gjelder oss som særlovsselskap. Men akkurat det spiller egentlig ingen rolle; flere av våre samarbeidspartnere, som banker, forsikringsselskaper og utbyggere, vil selv bli nødt til å rapportere. Noe som betyr at vi blir nødt til å rapportere våre egne resultater til dem, sier Dahl.

Hun mener derfor de nye reglene vil gjelde for de fleste norske virksomheter, og det allerede fra neste år.

– Om du må rapportere direkte til EU eller indirekte gjennom samarbeidspartnerne dine har ikke så mye å si. Du må være forberedt på en langt mer omfattende jobb rundt dette med rapportering av bærekraft uansett, sier hun.

 

Foto: Hanne E. Holst / SiO

– Forbyr grønnvasking

I regnskapsåret 2025 vil nærmere 2000 norske virksomheter være rapporteringspliktige etter det nye direktivet, og allerede fra 1. januar i år må store bedrifter derfor forholde seg til over 1000 rapporteringspunkter som dekker miljø, sosiale og forretningsetiske forhold.

EU skjerper også sin innsats mot grønnvasking.

– Snart kan du ikke lenger bare komme med påstander om hvor grønn og bærekraftig bedriften din er, påstanden må kunne dokumenteres og verifiseres av en tredjepart. Slik forbyr EU på mange måter grønnvasking, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn er tett på det som skjer i EU og analyserer hvordan de nye kravene vil påvirke norske bedrifter, spesielt små og mellomstore bedrifter, og det pågår en vedvarende innsats med å integrere de nye rapporteringskravene i egne styringsverktøy.

– Vi veileder miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter og de står ikke alene om å måtte navigere gjennom nye regler for å finne ut hva som gjelder for deres virksomhet. 

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn

Smilende kvinne i et kontorlandskap. Hun har armene i kors.

Miljøfyrtårn har som mål å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å håndtere kravene til bærekraftsrapportering ved å tilrettelegge og forenkle prosessen, slik at det blir mer overkommelig å svare på disse kravene.

– De store selskapene har krav på seg til å innhente informasjon fra sin leverandørkjede. Leverandører som er miljøsertifiserte er godt forberedt på dette. Brukervennlige verktøy og god veiledning gjør at bedriftene har gode rutiner på å måle og styre bærekraftsinnsatsen, sier Ytreberg.

Hun håper at det skal holde for bedrifter å vise til dataen Miljøfyrtårn har hjulpet dem med å systematisere når de skal kommunisere sitt miljøarbeid.

– Vi utvikler hele tiden det digitale styringsverktøyet vårt. Hvis du følger Miljøfyrtårns veiledning, oppfyller sertifiseringskriteriene og bruker vårt verktøy, vil du automatisk svare opp de fleste kravene om rapportering og bærekraftsarbeid som måtte komme fra bank, forsikring og ellers i leverandørkjeden din, sier hun.

– Uhyre viktig sertifisering

Siden hun tiltrådte i stillingen som bærekraftsansvarlig i SiO, har Dahl jobbet målrettet mot å få hele organisasjonen miljøfyrtårnsertifisert. Ettersom SiO ikke er ett enkelt foretak, men består av en rekke ulike avdelinger som opererer i ulike bransjer, resulterte arbeidet i hele 33 miljøfyrtårnsertifiseringer.

– Det er en stor gjeng på tvers av alle bransjer i SiO som gjør denne jobben sammen, og sertifiseringen er uhyre viktig for oss, sier Dahl.

Hun legger til at sertifiseringene på ingen måte bare skal være til pynt.

– Vi legger ned denne innsatsen fordi vi mener at styringsverktøyene og den hjelpen vi får fra Miljøfyrtårn vil bli avgjørende både for at vi skal nå målet om å halvere utslippet vårt innen 2030 og nullutslipp innen 2050, men også for at vi uten problemer skal kunne møte de stadig strengere kravene til rapportering.

Dahl utdyper:

– At Miljøfyrtårn jobber for at sine systemer til enhver tid skal være oppdatert i henhold til gjeldende regelverk vil spare oss for enormt mye tid i årene som kommer.

Wenche Dahl, bærekraftsansvarlig i SiO. 

– Vi kan nå målene i Parisavtalen

Bærekraft handler om mer enn bare å ta grønne valg. Direktivet til EU innebærer krav til både miljø, sosiale og styringsmessige forhold.

I SiO jobber de kontinuerlig med alt bærekraftsbegrepet omfatter. 

– Først og fremst forsøker vi etter beste evne å redusere klimaavtrykket vårt. SiO eier 2,4 prosent av alle boligene i Oslo, så det er helt klart der vi kan utgjøre størst forskjell. Det gjør vi blant annet gjennom å ha fossilfrie byggeplasser og sørge for at alle nye boliger vi bygger har høy miljøstandard, bruker minst mulig energi, består av miljøvennlige materialer og bevarer naturen rundt, sier Dahl.

Samtidig prøver Sio å utbedre gammel bygningsmasse, slik at også disse byggene blir mer miljøvennlige.

– Og så gjør vi en rekke tiltak for at hele verdikjeden vår skal være bærekraftig: vi har grønne kantiner, legger til rette for at studentene våre skal reise grønt, vi jobber aktivt for å ha lavest mulig sykefravær internt, og vi gir gode råd til studentene våre slik at de kan ta grønne valg i hverdagen.

Studentsamskipnaden stiller også stadig høyere krav til sine leverandører.

– Vi jobber systematisk gjennom Miljøfyrtårn med å øke andelen miljøsertifiserte leverandører. Hvis alle drar sin del av lasset, tror jeg vi kan nå målene i Parisavtalen til slutt, sier hun avslutningsvis.

Slik blir din bedrift et sertifisert Miljøfyrtårn

Les mer

Møt Miljøfyrtårn på Arendalsuka 2024

Arendalsuka 2024 fra 12. til 16. august:

Møt Miljøfyrtårn!

Arendalsuka. Foto: Mona Hauglid

Foto: Arendalsuka 2023/Mona Hauglid.

Verden står på et vippepunkt og vi står ovenfor mange vanskelige valg fordi det er mange hensyn å ta. Sammen med gode partnere arrangerer Miljøfyrtårn seminarer om ulike dilemmaer knyttet til bærekraftig utvikling. 

Her treffer du oss: 

Rapportering på bærekraft: Forventninger til små og mellomstore bedrifter

Tid: Tirsdag 13. august kl. 11
Sted: Det lille hotell i toppetasjen

Store selskaper rigger seg for omfattende rapportering på bærekraft. Men hva med de små? Nye regelverk stiller høye forventninger til at store selskaper skal være åpne om hvordan de påvirker miljø, mennesker og samfunn.  Hvordan påvirker det forventningene til små og mellomstore bedrifter?  

I samarbeid med Sparebanken Sør tar vi tempen på bærekraftsrapportering. Hva forventer banken og bedriftskundene av SMBer? Hvordan jobber EU med å gjøre det enklere for SMBer å svare ut forventninger til bærekraft?  

Bærekraftsdilemmaer!

Tid: Tirsdag 13. august kl. 15
Sted: Det lille hotell i toppetasjen

Velkommen til lettbeinte og tungt faglige samtaler om aktuelle dilemma innen bærekraft. Vi lover latter, noe selvinnsikt og ny kunnskap.  

Med blant andre Dag Terje Solvang, generalsekretær i DNT og Liv Monica Subholt, styreleder Morrow Batteries. Arrangert i samarbeid med Virke. 

Sommervibes og møteplass for nettverket 

Tid: Tirsdag 13. august kl. 18-20
Sted: Høyer hjørnet Torvgaten og Østre gate

Sammen med andre organisasjoner inviterer vi nettverket til mingle-kveld.  

Dilemma og løsninger for en bærekraftig IT-bransje 

Tid: Onsdag 14. august kl. 10
Sted: UiA-teltet 

Digitalisering er ofte svaret når spørsmålet handler om løsninger for klima- og naturkrisen. Men IT-bransjen står selv for enorme klimagassutslipp (samlet sett mer enn all flytrafikk!) og naturødeleggelser.  

Universitetet i Agder (UiA) og Miljøfyrtårn inviterer aktører fra bransjen og offentlig sektor til samtale om hvordan IT-bransjen kan drive bærekraftig selv, og hvordan den kan bidra til å skape et bærekraftig samfunn. 

Oversikten blir oppdatert fortløpende med flere paneldeltakere. Seminarene streamesMiljøfyrtårns facebookside. 

Les mer

Webinar 4. april 2024: EUs krav til bærekraftsrapportering

Webinar 4. april 2024: EUs og bankers krav til bærekraftsrapportering

Bærekraft står høyt på agendaen hos EU. Om kort tid vil også norske små og mellomstore bedrifter (SMBer) merke strengere rapporteringskrav til åpenhet og dokumentasjon.

Det blir flere formelle krav og større forventninger fra kunder i leverandørkjeden, banker og sluttkunder for hva bedrifter skal fremlegge av dokumentasjon. Dette gjør at flere SMBer påvirkes direkte og indirekte, og flere peker på en standardisert rapportering som gjelder alle. 

Les også: Nye krav til bærekraft i små og mellomstore bedrifter: – Vil kreve mye av norske virksomheter

Vi inviterer til et åpent webinar og samtale om bærekraftsrapporting – en temperaturmåler og eksempler på hvordan virksomheter rigger seg for fremtidige krav.

DATO: 4. april 2024
KLOKKESLETT: 11:00 – 12:00
MÅLGRUPPE: Ledere i små- og mellomstore bedrifter

Webinaret er gratis. Registrér deg og du mottar en påmeldingslenke (Teams).

Du kan delta i dialogen ved å sende inn et spørsmål i forkant.

Meld deg på nå!

Du møter:

  • Lene Zimmermann Gjermundsen

    Fagansvarlig bærekraft i SpareBank 1 Østfold Akershus

  • IDAR KREUTZER

    Direktør Internasjonalt, Privat eierskap og Digitalisering offentlig/næringsliv i NHO

    (Foto: Moment Studio)

  • Ann-Kristin Ytreberg

    Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn


Bakgrunn:

  • Miljøfyrtårn tester EU-standard for SMBer

    Les mer

  • EU legger premisser for grønn omstilling

    Les mer

  • Bilde av en lov-hammer på et bord, og med et EU-flagg i bakgrunnen

    Miljøfyrtårn med innspill til EU-krav om bærekraft

    Les mer

Les mer

Miljøfyrtårn tester EU-standard for SMBer

Miljøfyrtårn tester EU-standard for SMBer

Miljøfyrtårn er tett på når EU utvikler en ny standard for rapportering på bærekraft, tilpasset små og mellomstore bedrifter. Standarden er nå ute på høring, og Miljøfyrtårn er en av test-virksomhetene

Ved nyttår 2024 gikk startskuddet for omfattende bærekraftsrapportering for de aller største selskapene. EUs direktiv for bærekraftsrapportering setter rammene, og den rådgivende ekspertgruppen EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) utarbeider selve standarden for rapportering på bærekraft.


Hensyn til SMBer veier tungt
 

I likhet med i Norge, er SMBer den klart største selskapskategorien i EU. Derfor omtales SMBer ofte som ryggraden i europeisk næringsliv. EU er derfor svært opptatt av å legge til rette for de mindre bedriftene, noe som innebærer unntak fra en rekke regelverk. Bedrifter som ikke er på børs og som har færre enn 250 ansatte – og under definerte grenser for omsetning og balansesum – er derfor unntatt kravet om rapportering på bærekraft.  

Etter hvert vil store selskaper, banker og forsikringsselskap likevel måtte etterspørre informasjon om bærekraft fra mindre leverandører og bedriftskunder. EU utvikler derfor forenklede rapporteringsstandarder tilpasset SMBers kapasitet.  


Den førende standarden  

Dette kan bli den førende standarden for bærekraftsrapportering for SMBer i EU og EØS. EUs mål er å utarbeide en mal for hva banker og store forretningskunder i hele Europa etterspør fra SMBer. Når en liten, norsk bedrift skal ta opp lån eller levere til en stor bedriftskunde, er det sannsynlig at den må rapportere på nettopp de indikatorene som EU nå legger i støpeskjeen.  

De bedriftene som er forberedt, vil ha et konkurransefortrinn når dette rulles ut.  

Standarden har tre moduler:

  • Grunnleggende:

    Denne modulen er obligatorisk for de som ønsker å rapportere i henhold til standarden og har mye til felles med kriterier for miljøfyrtårnsertifisering. Den er beregnet på svært små foretak og på foretak som er helt ukjent med bærekraftsarbeid og trenger hjelp til å komme i gang med rapporteringen. Denne inneholder et knippe indikatorer hvorav flere er frivillige. Modulen kan kombineres med en av de følgende modulene, eller med begge 

  • Policy, mål og tiltak:

    Denne modulen er beregnet på virksomheter som har, eller ønsker å utarbeide, et styringssystem med policy, mål og tiltak for bærekraft. Denne modulen er dermed mer handlingsrettet og ligner på Miljøfyrtårns styringskriterier. Den krever at virksomheten gjennomfører en enkel analyse av hvilke miljøtema som er mest relevante. Standarden inneholder en liste med tema en skal vurdere. Virksomheten skal i hovedsak rapportere på bærekraftstema som er relevante for bransjen / virksomheten. 

  • Forretningsforbindelser:

    Denne modulen er beregnet på bedrifter som skal rapportere om bærekraft til forretningsforbindelser som bank eller større bedriftskunder. Denne inneholder flere indikatorer, hvorav de fleste besvares i den grad de er relevante for bedriften. Indikatorene er til dels overlappende med kriterier for miljøfyrtårnsertifisering. 


Miljøledelse står sentralt i EUs grønne vekstrategi
 

EUs rapporteringsstandarder plasserer miljøledelse sentralt i EUs grønne giv; vekststrategien som skal sikre et bærekraftig og konkurransedyktig Europa. Det er også tydelig i rapporteringsstandarden for store selskaper. Standarden reflekterer grunnleggende prinsipper for miljøledelse: Vesentlighet, ledelsesforankring og rapportering, og krever at selskapene har et styringssystem for bærekraft. Miljøsertifiserte virksomheter har derfor et fortrinn når direktivet nå fases inn i norsk og europeisk lov. Det ser vi som en betydelig anerkjennelse av måten miljøsertifiserte virksomheter arbeider på. 

Miljøfyrtårn vil fortsette å være tett på denne utviklingen slik at vi kan utvikle gode verktøy som hjelper små og mellomstore bedrifter med å svare ut fremtidens krav til bærekraft og rapportering. Derfor går vi nå sammen med to mellomstore bedrifter og tester rapporteringskravene. 

Les mer

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Bærekraftskrav må ikke ta livet av mindre, lokale bedrifter:

Utkonkurreres av større selskaper

Foto av Ann-Kristin Ytreberg, adm. dir. i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Av Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn og Kristian Wengen, daglig leder Tinkr. 

Debattinnlegget er publisert i Nationen (27.11.2023)

Vi er svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene gjør at små og mellomstore bedrifter over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper.

Det er avgjørende med strengere krav til bærekraft i næringslivet for at vi skal nå klima- og naturmålene. Samtidig er vi svært bekymret for at praktiseringen av regelverkene, og stor dokumentasjonsbyrde, gjør at små og mellomstore bedrifter (SMB) over hele landet blir utkonkurrert av større selskaper. Ikke nødvendigvis fordi de er mindre bærekraftige, men fordi de er små.

Mange snakker om en tsunami av miljøkrav på vei mot næringslivet. Vi opplever allerede uro hos mange SMB-er. «Hva svarer vi når store kunder spør hvordan vi jobber med bærekraft?», «Hvilken bærekraftsdokumentasjon trenger Innovasjon Norge og andre for at vi skal få støtte?»

Det er først i 2024 den store bølgen av reguleringer slår inn. Da vil det stilles strengere krav til bærekraft i offentlige anskaffelser, og bærekraft blir viktigere for å få finansiering på gode vilkår. I tillegg må store bedrifter følge EUs nye regelverk for rapportering om bærekraft, og vil stille krav til sine små underleverandører.

Norske og internasjonale reguleringer er avgjørende for å øke omstillingshastigheten, men det er et stort behov for tilrettelegging for landets små og mellomstore bedrifter. Disse utgjør hele 99 prosent av alle bedriftene i Norge. Det er mye bærekraft i å sikre at de bygger grønn konkurransekraft.

SMB-ene står for brorparten av verdiskapingen i Distrikts-Norge. Mange er langt fremme på bærekraft, men opplever det som utfordrende å dokumentere det. De fleste har ikke, og vil aldri få, en egen bærekraftsavdeling. Mange har lav kompetanse på å formalisere bærekraft. De kjenner ikke kravene som kommer eller hvordan de kan tilfredsstilles.

Når mange i tillegg har begrensede ressurser til å sikre god dokumentasjon oppleves det hele uoverkommelig. Konsekvensen? De som er best på formalisering vil vinne anbud. Ikke nødvendigvis de som er best på bærekraft.

Vi har et felles ansvar for å sikre at de små bedriftene kan følge med i omstillingen. De trenger rammebetingelser som sikrer levedyktighet og lokal verdiskaping samtidig som de får dokumentert sitt bærekraftsarbeid på en effektiv og tilpasset måte. Vi trenger en felles dugnad for å sikre vår fremtidige verdiskaping.

Her er hva vi mener må gjøres:

  • Det må bli en lavere terskel for å få på plass et miljøstyringssystem. Det offentlige bør delfinansiere bedriftenes kostnader ved å bli miljøsertifisert.
  • Større bedrifter må ta et aktivt ansvar for å hjelpe underleverandører til å bli mer bærekraftig og få det dokumentert.
  • DFØ og norske innkjøpere må sikre at lokale små bedrifters behov vektlegges i de nye anskaffelsesrutinene. I tillegg er forutsigbarhet og tidlig kommunikasjon om nye krav avgjørende for at små og mellomstore bedrifter skal få forberedt og tilpasset seg. Her har både DFØ og alle norske innkjøpere et ansvar.
  • Små bedrifter må tilbys tilpassede løsninger, modeller og verktøy. Her må konsulenter, bedriftsklynger og organisasjoner bidra.

For å få til reell omstilling må vi få med oss alle, og det må gjøres på en måte som gjør at ingen faller utenfor. Vi skal gjøre vår del av jobben.

FAKTA

Disse fordelene får kommuner som velger å bli Miljøfyrtårn:

  • Veiledning og hjelp til å få på plass en prosess for kontinuerlig forbedring på miljø – og løpende oppfølging av de mål og tiltak som iverksettes.
  • Forankring av miljøarbeidet og miljøledelse internt i kommunen, spesielt knyttet til utførelsen av miljøtiltak.
  • Digitalt styringsverktøy for å følge opp miljøarbeidet gjennom sentrale indikatorer (eks energi, avfall og ombruk, matsvinn, naturmangfold og arealbruk, transport, innkjøp m.m.).
  • Et klimaregnskap basert på innrapporterte data – og hjelp til å se hva som gir størst utslipp og hvor man bør iverksette tiltak videre.
  • En tredjeparts kontroll på at styring av miljøarbeidet fungerer og er i henhold til standarden (3-åring sertifisering).

Slik blir du sertifisert

Les mer

Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

Næringslivet støtter SV-krav: Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv!

Næringslivet støtter SV-krav:

– Svært viktig for omstilling i lokalt næringsliv

Foredragsholder som viser en graf på en skjerm i forbindelse med miljørapportering.

SV foreslår 30 millioner kroner til en støtteordning for miljøsertifisering av små og mellomstore bedrifter. Både LO, SMB-Norge og Næringshagene i Norge støtter forslaget, og mener det kan være avgjørende for omstilling i små og mellomstore bedrifter.

Fra 2024 møtes næringslivet med strengere krav til bærekraft. Bedrifter må blant annet kunne dokumentere bærekraftsarbeidet sitt, og miljø skal vektes minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. Mange frykter for småbedriftenes konkurransekraft – ikke nødvendigvis fordi de er dårlige på bærekraft, men fordi rapportering krever kompetanse.

– Små og mellomstore bedrifter står for nær halvparten av sysselsettingen og verdiskapingen i norsk næringsliv. For å sikre grønn næringsutvikling i alle kommuner vil støtte til miljøsertifisering være helt nødvendig. Dette er faktisk et være eller ikke være for mange av småbedriftene, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Bedriftsledere etterspør støtteordninger

Mer enn halvparten av bedriftsledere sier at manglende incentiver fra myndighetene (for eksempel støtteordninger) er et hinder for grønn omstilling i deres virksomhet. Dette kommer frem av en undersøkelse utført for Klima- og miljødepartementet i 2021.

– Hvis man mener alvor med grønn omstilling kan man ikke overse et så tydelig signal. Mange lokale arbeidsplasser er avhengige av at bedriften vinner lokale anbud. Uten målrettede støtteordninger frykter SMB-Norge for konkurranseevnen i hverdagsnæringslivet, sier Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB- Norge.

En annen som støtter forslaget er Anne Kristin Helgeland. Hun er styreleder i Næringshagene Norge og daglig leder i Næringshagen Rogaland Ressurssenter, og forteller at Næringshagene Norge har en storsatsing på bærekraft, blant annet sammen med Miljøfyrtårn.

– Støtte til miljøsertifisering vil være avgjørende for å skape grønn lønnsomhet i hele landet. Vi ser allerede at mange mindre bedrifter strever med å henge med i den grønne omstillingen, sier hun.

Motvirker grønnvasking

Miljøsertifisering stiller krav til at bedrifter setter seg konkrete mål og innfører tiltak der det virkelig monner. For en transportbedrift eller en bank holder det ikke å kildesortere på kontoret. De må forbedre miljøavtrykket fra selve transporten og fra utlån og investeringer.

– Miljøsertifisering vil motvirke grønnvasking i næringslivet, noe som bare blir viktigere fremover. Gode sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn sikrer kvaliteten i den grønne transformasjonen og gir fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Are Tomasgaard, LO-sekretær og styreleder i Stiftelsen Miljøfyrtårn

De mest bærekraftige kan bli utkonkurrert

Selskapet Tinkr har hovedkontor i Vadsø og rådgir mange små bedrifter i hele landet på bærekraft.

– Vi ser at mange små bedrifter er svært bærekraftige, men de har ikke kompetanse eller ressurser til å få på plass nødvendig dokumentasjon på sitt bærekraftsarbeid. For å unngå at de små og mellomstore bedriftene skal bli taperne fremover, er det behov for støtte til å innføre gode og enkle miljøledelsessystemer, sier Kristian Wengen, daglig leder i Tinkr AS.

En pott som skal gå til miljøsertifisering, som SV foreslår, er avgjørende for mange av de små og mellomstore virksomhetene. LO, SMB Norge og Næringshagene forventer derfor at denne potten blir med i det endelige statsbudsjettet.

Les pressemeldingen på NTB Kommunikasjon her.


Les mer

Bilde av en lov-hammer på et bord, og med et EU-flagg i bakgrunnen

Miljøfyrtårn med innspill til EU-krav om bærekraft

Rapportering på bærekraft og grønn markedsføring:

Miljøfyrtårn med innspill til EU-krav om bærekraft

Bilde av en lov-hammer på et bord, og med et EU-flagg i bakgrunnen

Bærekraft står høyt på agendaen hos EU. Om kort tid vil også norsk næringsliv merke strengere krav til åpenhet, dokumentasjon om rapportering. Miljøfyrtårn følger utviklingen tett og har gitt innspill til to nye regelverk: Rapportering på bærekraft og grønn markedsføring.

Rapportering på bærekraft

Vår viktigste kommentar til innføringen av EUs bærekraftsdirektiv i norsk lov er at rapportering primært bør tjene som et verktøy for faktisk omstilling. Små og mellomstore bedrifter trenger gode verktøy og presis veiledning for å bruke ressursene på denne omstillingen, fremfor bare rapporteringen.

Grønne påstander

Med hundrevis av merkeordninger som promoterer grønne produkter, økovennlige råvarer og miljøvennlig virksomheter, er det lett å bli forvirret. EU foreslår nå strammere regler for muligheten til å bruke miljømerker.

Miljøfyrtårn støtter Europakommisjonens intensjon, men vår hovedanbefaling er at det bør være forskjellige krav for merking av enkeltprodukter kontra hele virksomheter. Det er for eksempel svært vanskelig, eller umulig, å måle og dokumentere miljøpåvirkningen i en virksomhets livsløp.

Les mer

Møt oss på Arendalsuka 2023

Møt oss på Arendalsuka – 14. TIL 18. AUGUST 2023

Miljøfyrtårn på Arendalsuka

Miljøfyrtårn inviterer til tre spennende seminarer under Arendalsuka i august! Sammen med gode partnere tar vi opp ulike, høyaktuelle temaer innen grønn omstilling for små og mellomstore bedrifter. Velkommen!

Alle arrangementene streames.

Et skråblikk på bærekraftsrapportering

Tirsdag 15. august kl. 18 i UiA-teltet

Sammen med Universitetet i Agder inviterer vi til et skråblikk på bærekraftsrapportering!  

Omfattende standarder for rapportering på bærekraft fases inn i næringslivet fra og med 2025.  

Men virker det? Hjelper all rapporteringen oss med å nå klima- og naturmålene? Eller blir det bare en enorm byrde på næringslivet og god business for revisorer og konsulenter?  

Vi spør, konsulenthusene og Regnskap Norge svarer.  

Mer info og streaming

Kickstart bærekraftsarbeidet

Torsdag 17. august kl. 9 på Torvet 1A

Hvor skal man starte når man skal i gang med bærekraftsarbeidet?  

Vesentlig.no er et nytt og gratis verktøy som hjelper små og mellomstore bedrifter med å gå fra bekymring til handling. Bare noen uker etter lanseringen av vesentlig.no, var det opprettet nesten 700 brukere av gratisverktøyet.

Sammen med UN Global Compact presenterer vi vesentlig.no. Og kanskje kommer næringsministeren?  

Mer info og streaming

Miljøkrav i offentlige innkjøp

Torsdag 17. august kl. 12 på Bærekraftshuset, Torvgaten 7

Fremtidig konkurransekraft eller kroken på døra for småbedriftene? 

Sammen med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og Asker kommune, spør vi: Hva om alle som leverer varer og tjenester til det offentlige måtte vise at de bidrar til å nå klima- og naturmålene? Ville det betydd kroken på døra for mindre bedrifter eller ville det skapt grønn konkurransekraft i lokalt næringsliv? 

LOs representant i anskaffelsesutvalget (som skal anbefale endringer i regelverket for offentlige anskaffelser) lytter og kommenterer diskusjonen.  

Mer info og streaming

Les mer

Bilde av dame som peker på grafer på skjerm foran et møtebord med mennesker

Hjelp – vi må rapportere på bærekraft!

Hjelp – vi må rapportere på bærekraft!

Bilde av dame som peker på grafer på skjerm foran et møtebord med mennesker

Bærekraftsrapportering har gått fra å være noe som kun gjennomføres av de største selskapene, til noe også små- og mellomstore bedrifter gjør. Stadig flere investorer, banker og eiere krever nå at selskaper skal rapportere for å kunne vurdere deres evne til å levere langsiktig og bærekraftig avkastning.

Mens finansiell rapportering er velkjent og enkelt å tallfeste, er klima og miljø-indikatorer vanskeligere å måle. Mange av verktøyene og standardene som finnes i markedet er beregnet for de aller største selskapene. Derfor har Miljøfyrtårn, med støtte fra arbeidslivorganisasjonene, jobbet for å tilby et enklere og mer konkret verktøy for måling og rapportering av miljø og klima.

– Det digitale styringsverktøyet som Miljøfyrtårn lanserte nylig, er et godt og effektivt verktøy for måling, rapportering og styring på klima og miljø. Vi vet at mange synes det er krevende å lykkes med systematisk miljøarbeid, men denne løsningen er både intuitiv og faglig gjennomarbeidet. Bedriften får full oversikt og et klimaregnskap på kjøpet.

Tord Dale, bærekraftsansvarlig i Virke.

Portrettbilde av Tord Dale

Bærekraftsrapportering innen klima og miljø handler om å vise at man stadig reduserer sin negative miljø-påvirkning og øker den positive miljøeffekten av sin virksomhet. Bedriften må derfor ha kontroll på avfall og ombruk, energieffektivisering, påvirkning på naturmangfold, transport og innkjøp. Den må også kunne legge frem klimaregnskap og vise til stadig grønnere forretningsmodeller.

Profilbilde av daglig leder i Miljøfyrtårn

– Måling og forbedring på klima og miljø er helt sentralt i god virksomhetsstyring. Men mange opplever at det er utfordrende å få på plass. Vi ønsker med dette digitale verktøyet å gjøre rapporteringsarbeidet effektivt og styringsinformasjonen relevant.

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårns styringsverktøy er bygd opp av flere moduler for å hjelpe virksomheter med målrettet og kontinuerlig forbedringsarbeid på klima og miljø. Hver enkelt modul vil bidra til et systematisk arbeid med å:

  1. Avdekke hvilke aktiviteter som har størst miljøpåvirkning og sette klare mål
  2. Planlegge og følge opp hvordan dere skal nå målene
  3. Samle inn data og rapportere på miljøarbeidet
  4. Få innsikt og se hvilke resultater dere har oppnådd
  5. Få oversikt over virksomhetens miljøpåvirkninger ved hjelp av klimaregnskap

Det er umulig å lykkes med grønn omstilling uten å være bevisst på bedriftens direkte og indirekte utslipp – og uten å sette tydelige mål og jobbe målrettet med å nå disse. Gevinsten er økt interesse fra kunder og investorer. Det er rett og slett lønnsomt, avslutter Ytreberg.

Les mer om Miljøfyrtårns styringsverktøy

Les mer