Ny SMB-standard på vei
I løpet av 2025 skal EU beslutte hva som forventes av små og mellomstore bedrifters (SMBers) rapportering om bærekraft. Det kan legge sterke føringer for rapporteringskrav til norske SMBer. Miljøfyrtårn følger utviklingen og tilpasser våre verktøy.
SMBer i verdikjeden til store foretak
I 2024 ble EUs direktiv for bærekraftsrapportering tatt inn i norsk lov. Fra og med i år skal de største selskapene derfor publisere omfattende informasjon om bærekraft. De skal blant annet dokumentere hvordan bedriften påvirker miljø og samfunn, og hvordan den forholder seg til risiko og muligheter forbundet med bærekraft. Da er informasjon fra verdikjedene viktig.
EU er opptatt av forenkling for SMBer. SMBer som ikke er børsnotert, er derfor ikke omfattet av rapporteringsplikten. Men som leverandører, bankkunder og forsikringskunder spiller de en rolle i verdikjedene til større foretak. Så SMBer må likevel være forberedt på å måtte svare ut spørsmål om bærekraft.
Standard forventes i 2025
For å forhindre at alle store foretak ber om ulik informasjon i ulike format, utvikler EU en frivillig standard for bærekraftsrapportering for mikroforetak og for SMBer som ikke er børsnotert. Slik ønsker EU å legge terskelen for hva markedet kan forvente av SMBers bærekraftsrapportering.
Den frivillige standarden skal hjelpe SMBer med å fremskaffe informasjonen som større kunder, banker og investorer behøver. Det er også et uttalt mål at standarden skal forbedre bedriftens bærekraftsstyring og slik styrke SMBenes konkurranseevne og motstandsdyktighet.
Rett før jul fikk Europakommisjonen den frivillige SMB-standarden for bærekraftsrapportering til godkjenning. Det forventes at den godkjennes i løpet av året.
Miljøfyrtårn har fulgt utviklingen av standarden siden 2022, og flere av våre innspill er tatt inn i det endelige utkastet.
Tre standarder for bærekraftsrapportering
Store foretak skal rapportere i henhold til den europeiske standarden for bærekraftsrapportering. Denne er vedtatt og kalles European Sustainability Reporting Standard (ESRS).
Børsnoterte SMBer er lovpålagt å rapportere om bærekraft fra og med regnskapsåret 2026. Rapporteringsstandarden for børsnoterte små og mellomstore bedrifter forventes vedtatt i EU i 2025. Standarden kalles ESRS for Listed Small and Medium Sized Enterprises (LSME).
Mikroforetak og ikke børsnoterte SMBer er ikke pålagt bærekraftsrapportering ved lov. De må likevel forvente informasjonskrav fra forretnings-forbindelser, og EU utvikler derfor en frivillig rapporteringsstandard for denne gruppen. Den forventes vedtatt i EU i 2025. Standarden kalles Voluntary ESRS for Small and Medium Sized Enterprises (VSME).
Denne artikkelen handler om den siste standarden: Den frivillige SMB-standarden.
To moduler
Den frivillige standarden har to moduler:
- Den grunnleggende modulen er obligatorisk for alle foretak som vil rapportere i henhold til standarden. Mikroforetak forventes ikke å oppgi mer informasjon enn det som etterspørres i den grunnleggende modulen.
- Den mer omfattende modulen er utarbeidet med mål om å dekke bankers, investorers og bedriftskunders behov for bærekraftsinformasjon fra SMBer.
Tar utgangspunkt i det vesentlige
Den frivillige standarden hjelper SMBer med å fremskaffe informasjon om
- hvordan bedriften har påvirket og hvordan den sannsynligvis vil påvirke mennesker og miljø på kort og lang sikt, og
- hvordan miljø og sosiale forhold har påvirket og sannsynligvis vil påvirke bedriftens økonomi.
Dette slås fast i innledningen til endelig utkast.
Enkelte indikatorer er obligatoriske å svare ut for alle bedrifter som følger standarden, men de fleste indikatorene skal bare svares ut hvis de oppleves relevante for bedriften.
Standarden krever ikke en formell vesentlighetsanalyse, men den legger til grunn at bedriften har et bevisst forhold til hvilke bærekraftstema det er relevant å rapportere om.
Miljøfyrtårn mener at alt bærekraftsarbeid må ta utgangspunkt i hva som er vesentlig. Det er en forutsetning for at virksomheten setter inn ressurser der det er relevant og viktig og har en reell effekt. Miljøfyrtårn mente likevel at kravet om vesentlighetsanalyse som først var foreslått i standarden, var for komplekst uten forenklede verktøy.
Styringssystem forventes
Det har vært mye diskusjon om hva standarden skal forvente av SMBers styringssystem for bærekraft og rapportering om det. Det endelige utkastet krever at virksomheten rapporterer hvorvidt den har policy, praksiser, planer eller indikatorer for forbedring knyttet til de ti bærekraftstemaene EU har definert. Dette forventes også av mikroforetak i den grunnleggende modulen.
I den mer omfattende modulen skal virksomheten oppgi informasjon om policyer, praksiser, planer og indikatorer for bærekraft hvis den har dette. Denne modulen krever også en beskrivelse hvordan bedriftens strategi er relatert til bærekraft, hvis den er det.
Miljøfyrtårn har arbeidet for at styringssystem skal bli en integrert del av standarden slik det er nå. God bærekraftsstyring gjør rapporteringen til et verktøy for forretningsutvikling og kontinuerlig forbedring, ikke utelukkende en administrativ øvelse.
Stor overlapp med miljøfyrtårnstandarden
Den frivillige standarden krever rapportering på gitte indikatorer innen miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter vil kjenne igjen mange av disse. Under miljø står energi- og vannforbruk og avfallshåndtering særlig sentralt. Sosiale forhold gjelder først og fremst egne ansatte.
Virksomheter som bruker Miljøfyrtårns nye bærekraftsverktøy LUMA, vil kunne rapportere i henhold til EUs frivillige SMB-standard når denne ferdigstilles.
I likhet med hovedstandarden for store selskaper, har den frivillige SMB-standarden indikatorer for miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. I tillegg til noe generell informasjon.
Her er en oversikt over indikatorer i det endelig utkastet til SMB-standard:
