Forfatter: Anneli Lindahl

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg

Umulig for små virksomheter å jobbe sirkulært

Stiftelsen Miljøfyrtårn er skuffet over at regjeringens strategi for sirkulær økonomi legger lite vekt på bredden av norsk næringsliv. Miljøfyrtårn etterlyser en tydeligere strategi for å fremme grønn omstilling i de små og mellomstore virksomhetene.

– For mange bedrifter kan veien fra strategi til faktisk omstilling oppleves som en uoverstigelig kløft. Vi synes det er beklagelig at regjeringen igjen er lite tydelige på hvordan virkemiddelapparatet skal hjelpe de små og mellomstore bedriftene til å omstille seg til en sirkulær økonomi, sier Ann Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn

Ett verktøy finnes allerede gjennom sertifiseringsordningen Miljøfyrtårn: De store aktørene i norsk næringsliv både på arbeidstaker (LO) og arbeidsgiversiden (NHO, Virke, SMB Norge) står sammen med kommunene (KS) bak det konkrete verktøyet som hjelper særlig små og mellomstore virksomheter med å drive frem grønn omstilling i praksis.

– Det er en tapt mulighet at regjeringen ikke anerkjenner det konkrete virkemiddelet som aktører i næringslivet selv har opprettet, sier Ytreberg.

Små og mellomstore virksomheter etterlyser politikk for grønn omstilling

Små og mellomstore virksomheter utgjør hele 98 prosent av landets virksomheter og står for nær halvparten av sysselsetting og omsetning i næringslivet. Likevel blir de alt for ofte glemt når statlige støtteordninger og omstillingsprogrammer tegnes opp.

Små og mellomstore virksomheter er i stor grad positive til grønn omstilling, men de etterlyser insentiver og tilrettelagt informasjon fra staten. For eksempel er det ofte vanskelig for små virksomheter å delta i offentlige anbudsprosesser fordi prosjektene er for store.

–  Det offentlige kan legge bedre til rette for at små aktører får delta i offentlige anbudsrunder ved å dele opp store prosjekter i flere mindre anbud. De små har ofte spisskompetanse innen grønne løsninger, men utestenges når prosjektene blir for store, sier Ytreberg.

Vanskelig å få tak i resirkulert aluminium som liten virksomhet

En av virksomhetene som har kjent dette på kroppen er Xpressprint, med 13 ansatte. Xpressprint er et digitaltrykkeri og kommunikasjonshus, som blant annet leverer skilt og dekor.

I flere år har de forsøkt å få tak i resirkulert aluminium til skiltene de leverer.

– Vi brukte flere titalls timer på dette, og opplevde at uansett om det fins resirkulert aluminium der ute, så er det lite tilgjengelig og vanskelig å finne frem. Det krevde enormt research på egenhånd, forteller Nicolai Aamodt, markedskonsulent i Xpressprint.

Nicolai Aamodt, markedskonsulent i Xpressprint
 Nicolai Aamodt, markedskonsulent i Xpressprint.

Virksomheten hadde undersøkt og undersøkt, uten hell. Det var først da NRK omtalte saken at de fikk tips om at Hydro kunne leverer resirkulert aluminium.

– Problemet som da oppsto var at denne leverandøren hadde et minimumskrav på 7-8 tonn, som tilsa flere års forbruk. Det ble naturligvis vanskelig å bestille opp så mye.

Xpressprint fortsatte å lete, og omsider fant de et firma som var kunde av Hydro, og dermed på plass en løsning hvor disse ble mellomledd. Da fikk de kjøpe 1 tonn, som også er mye.

– Uansett om du er en stor eller liten bedrift, enkeltmannsforetak eller et stort konsern, så har alle områder de kan jobbe med for å gjøre virksomheten mer miljøvennlig. Det er synd om en virksomhet ønsker å gjøre en positiv forskjell, men så er ikke forholdene lagt til rette for at det er mulig å få til, avslutter Aamodt.

Undervurdert klimarisiko

En undersøkelse for Klima- og Miljødepartementet viser at over halvparten av små og mellomstore virksomheter oppfatter manglende insentivordninger, herunder støtteordninger, som et hinder for grønn omstilling.

–  Vi har sett positiv effekt av økonomisk støtte til sertifiseringsordninger. Slike støtteordninger gir små og mellomstore virksomheter det rommet de trenger for å omstille seg til en mer sirkulær drift, sier Ytreberg.

Til tross for en positiv grunnholdning, viser undersøkelsen at bare 41% av SMBene ser forretningsmuligheter i grønn omstilling. De ser heller ikke hvordan klima kan påvirke deres konkurransekraft.

– Det er urovekkende, sier Ytreberg. Ut fra et bedriftsøkonomisk perspektiv vil alle norske virksomheter måtte forholde seg til et endret konkurransebilde i årene som kommer. Fremtidens marked vil preges av høye kostnader på utslipp, stigende råvarepriser grunnet klimaendringer, krav fra kunder, langt sterkere reguleringer og investorer som stiller krav om bærekraft for å kunne finansiere. Med andre ord – for å tjene penger i fremtiden, må man også ta et miljø- og klimaansvar. Det gjelder i aller høyeste grad også små og mellomstore virksomheter.

– Vi trenger et bredt norsk næringsliv som kan konkurrere i fremtidens markeder. Det krever at virkemiddelapparatet legger til rette for de små grønne spydspissene innen sirkulærøkonomi, ikke bare de store selskapene, avslutter Ytreberg. 

Slik unngår du grønnvasking

Slik unngår du grønnvasking

I et samfunn der etterspørsel etter bærekraftige løsninger er økende, følger annonsørene etter. Det dukker opp stadig flere annonser med lovnader om bærekraft og grønne løfter. Vi ser det på reklamebannere rundt i byene, på bussen, på trikken, på TV-reklamer, og ikke minst; i nesten hver nettbutikk. En jungel av ord som miljøvennlig, klimavennlig, eco friendly og sikkert hundre andre konkrete, eller ukonkrete begreper. Men er alt som lyser grønt alltid like skjønt? Ikke nødvendigvis.

Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som mer miljøvennlig enn det som faktisk er tilfelle. Det kan være vektlegging av miljøfordeler, samtidig som man ser bort i fra ulemper. Eller det kan være å reklamere med begreper det egentlig ikke er dekning for å bruke.

Samtidig som bærekraft får en solid plass i ulike markedsføringer, blir det å ta klimavennlige valg stadig viktigere for forbrukerne. For forbrukerne blir det blir derfor stadig viktigere å både gjenkjenne grønnvasking.

– Fristelsen blir stor fordi bærekraft selger

Bjørn Kjærland Haugland, administrerende direktør i Skift, var en av initiativtakerne bak «Grønnvaskingsplakaten». En veileder som skal gjøre det enklere å unngå grønnvasking.

– Det er mye grønnvasking der ute. Men en del av grønnvaskingen er ikke bevisst grønnvasking. Kanskje virksomheten har gjort en del grep som er gode, men så brukes litt for store ord når det skal kommuniseres. Mye er nok gjort i god tro, men virksomheter må være påpasselig på at de ikke bare løfter frem det som er bra og tåkelegger det som ikke er så bra. De må også være varsomme med bruk av begreper de ikke kan underbygge eller forklare, forteller Haugland.

Grønnvaskingsplakaten tar for seg ti punkter. Et punkt handler om at virksomheter skal være ærlige og etterrettelige, unngå å markedsføre virksomheten kun på bærekraftsmål den er god på eller unngå at bærekraftsarbeidet kun skjer i kommunikasjons- og markedsavdelingen.

– Utfordringen er at mange ønsker å ta gode valg, og det vet de som produserer reklamer med miljøpåstander. Det kan være fristende å legge til «bedre for verden», «bedre for klimaet», eller lignende. De vet at kundene kanskje heller plukker det enn et annet produkt. Fristelsen blir stor fordi bærekraft selger. Grønnvaskingsplakaten er primært en rettesnor for virksomheter som skal lære å posisjonere produktene sine riktig og på en tillitsfull måte, og ikke falle for fristelsen til å gå over streken, forteller Haugland.

Klar oppfordring

Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Miljøfyrtårn, har en klar oppfordring:

– Ikke markedsfør deg selv i grønn drakt med mindre du kan dokumentere at det du reklamerer for har utgjort en positiv forskjell. Om miljøtiltaket er uvesentlig i det totale regnestykket, bør du tenke deg om to ganger før du vektlegger dette i kommunikasjonen.

Ytreberg mener dette fort kan slå tilbake på bedriftens omdømme og troverdighet, da kunden ofte avslører deg dersom om ord og handling ikke samsvarer.

– Sørg for at bærekraftsarbeidet skjer i hele virksomheten. De som har ansvar for bygg og renhold må ta miljøvalg der de er, og det samme gjelder de som jobber med produktutvikling, transport eller hvilken som helst annen del av bedriften. Sertifiser deg gjennom de etablerte sertifiseringsordningene, slik som for eksempel Miljøfyrtårn. Dette er en forsikring mot grønnvasking, og sikrer at du tar grepene som gjør utgjør størst forskjell, avslutter Ytreberg.

Les også: Slik markedsfører du bærekraft.

Åtte tips for å unngå grønnvasking i virksomheten:

  1. Signer «Grønnvaskingsplakaten» og forsøk ditt beste til å følge punktene på tvers i virksomheten.
  2. Lag egne handlingsplaner som er relevant for din virksomhet. Ta utgangspunkt i overordnede punkter, men spiss det ned til ditt produkt eller din virksomhet.
  3. Sørg for en helhetlig tilnærming til bærekraft i virksomheten. Det blir feil om bærekraft blir mest omtalt i markeds- og kommunikasjonsavdelingen.
  4. Forhør deg med andre, eksempelvis forbrukertilsynet, om du er usikker. Noen ganger er det små endringer som skal til for at det går fra grønnvasking til å bli innafor.
  5. Unngå store begreper om det ikke kan dokumenteres. «Bedre for miljøet» er et eksempel på en påstand som bør kunne dokumenteres.
  6. Unngå å bruke store summer på markedsføring av små grep, som gjør lite med det vesentlige fotavtrykket. Som det står så fint på Grønnvaskingsplakaten: Det hjelper lite om fem prosent av klærne til en kjede er «bærekraftig» om de resterende 95 prosentene er skadelig for klima, miljø og mennesker.
  7. Vær ærlig og etterrettelig. Ikke fremstill noe som grønt, vakkert og idyllisk uten å samtidig forklare eller dokumentere hva man har gjort.
  8. Bruk de etablerte merke- eller sertifiseringsordningene, slik som eksempelvis Miljøfyrtårn, Fairtrade eller Svanemerket. Disse følger strenge krav, og har tydelige forklaringer. Merk at en Miljøfyrtårn-sertifiseringen er gyldig i tre år før virksomheten må resertifiseres. Dersom kravene ikke tilfredsstilles må enhver bruk av logoen og digitale merker fjernes. Ved anbudskonkurranser må virksomheter kunne fremvise sitt eget individuelle Miljøfyrtårn-sertifikat. Les mer om retningslinjer for bruk av Miljøfyrtårn-sertifikatet i organisasjoner/konsern.

Som forbruker er det viktig å se etter etablerte merkevarer, og ikke ta alt som fremstilles grønt for god fisk. Se etter dokumentasjon, fakta og gode forklaringer. Det er ikke så lett å finne frem, men ved hjelp av litt undersøking på egenhånd kan det bli lettere å ta valg.


Interessert i å bli et Miljøfyrtårn?

Slik blir du sertifisert

Les mer

Relaterte saker