Med sine konkrete verktøy er Miljøfyrtårns sertifiseringsordning en erfaren veiviser gjennom skogen av rapporteringskrav som kommer.

EUs grønne giv rulles ut i et høyt tempo, men Miljøfyrtårns konkrete styringsverktøy gjør det enkelt å overholde rapporteringskravene som kommer. Med 20 års erfaring er Miljøfyrtårn godt plassert for å hjelpe bedrifter med å møte framtida.

– Vi er tett på det som skjer i EU, og påvirker der vi kan for å tilpasse til norske forhold. Vår fremste visjon er å gjøre bærekraftsregulering konkret og enkelt for små og mellomstore bedrifter, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Grønt nytt år i offentlige anskaffelser
Fra nyttår blir offentlige innkjøp en enda viktigere motor i den grønne omstillingen. Fra 1. januar skal miljø som hovedregel vektes med minst 30% i alle offentlige anskaffelser. Dersom en kommune skal kjøpe inn kantinedrift til sykehjemmet, kan klimavennlig mat og rutiner for matsvinn vektlegges tyngre når de skal vurdere tilbyderne.

– Dette har en miljøsertifisert bedrift allerede kontroll på. Virksomheter som er sertifisert vet hva som er deres vesentlige fotavtrykk og jobber alt systematisk med forbedring. De har mye bedre forutsetninger for å svare ut miljøkrav enn de som ikke er sertifisert, sier Ytreberg.

Leverandørkjeden blir viktig
Fra 2025 må de største børsnoterte selskapene levere omfattende rapporter på hele ESG-området. Dermed må de begynne å samle data allerede i 2024. Rapporteringssystemet vil så rulles ut til å omfatte virksomheter med mer enn 250 ansatte, dernest børsnoterte mellomstore og mindre selskaper. Det betyr likevel ikke at mindre selskapene kan skyve dette foran seg.

– De store selskapene har krav på seg til å innhente tall fra sin leverandørkjede, derfor bør mindre selskap også komme i gang. Fordi bankene må svare for hvor stor andel av utlånsporteføljen som går til grønne økonomiske aktiviteter, må mindre virksomheter vise til sitt bærekraftsarbeid når de skal ha lån i banken, forklarer Ytreberg.

Så selv om de fleste norske bedrifter foreløpig ikke blir pålagt av EU å rapportere på bærekraft, anbefaler hun likevel alle å komme i gang.

Miljøfyrtårn påvirker EFRAG
Det er EFRAG som utarbeider standarden som selskapene må rapportere etter, og for virksomheter med over 250 ansatte ligger standarden alt klar. Men for de mindre selskapene er disse rapporteringskravene altfor omfattende. For tiden jobbes det derfor med å forenkle standarden slik at den ikke knekker ryggen på de små selskapene. Miljøfyrtårn sitter i referansegrupper og deltar i arbeidet med å justere disse kravene.

– Vi jobber også med å oversette de nye rapporteringskravene til våre praktiske styringsverktøy, slik at bedriftene slipper å sette seg inn i tusen regler. Målet er å tilpasse oss slik at om du følger Miljøfyrtårns kriterier og bruker vårt styringsverktøy, har du svart ut de fleste kravene om rapportering og bærekraftsarbeid som måtte komme fra bank, forsikring og ellers til leverandørkjeden, sier Ytreberg.

Hun forklarer at standarden først er klar om et års tid, og at Miljøfyrtårn følger arbeidet tett. Målet er å være klare før de mindre virksomhetene merker at de trenger den. 

Grønne påstander forbys
I 2024 skjerper EU sin innsats mot grønnvasking. I disse dager vedtas et direktiv som gjør det lettere for forbrukerne å ta grønne valg. Regelverket kommer til Norge via EØS, og vil etter hvert også gjelde her. Reglene gjør at bedrifter må være mye mer spesifikke og etterrettelige når de kommuniserer om bærekraft.

– Du kan ikke lenger bare komme med påstander om hvor grønn og bærekraftig bedriften din er, påstanden må kunne dokumenteres og verifiseres av en tredjepart. Vi håper derfor at bedriftene kan vise til Miljøfyrtårn når de skal kommunisere sitt miljøarbeid, sier Ytreberg.

EU utvikler også detaljerte krav til merkeordninger og miljøsertifiseringsordninger, om at de skal være vertifisert av tredjepart. Hvilket utfall regelverket vil få praksis er foreløpig uklart. Men hun forsikrer at Miljøfyrtårn er i dialog med Europakommisjonen, og jobber med å påvirke reglene til norske forhold.

Veiviser
EUs taksonomi definerer hva som en grønn økonomisk aktivitet, og består av mange tusen sider med spesifikke verdier. Miljøfyrtårns leder ønsker å ta en rolle som veiviser i et landskap som forandrer seg fryktelig fort.

– Miljøfyrtårn skal være den som gjør alt dette forståelig. Vi skal være oversetteren fra alt som er komplisert og uoversiktlig til å bli konkret og relevant for norsk næringsliv. Det må være vår rolle, sier Ytreberg.

Hun er likevel tydelig på at økt tempo i omstillingen er helt nødvendig, og at EUs grønne giv gir muligheter og konkurransekraft.

– Tempoet må opp hvis vi skal nå målene om å bevare natur og å kutte klimagassutslippene med 55% innen 2030, og 90% innen 2050. Vi har masse igjen, og alle må bidra. Det er bedriftene som må gjøre jobben, men Miljøfyrtårn skal bidra og være en akselerator for endring, sier Ytreberg.

Tekst: Kristin Øygarden