Stikkord: Avfall

Bildet viser tre avfallsdunker plassert i kontorlandskap

Nye krav for avfallssortering

Nye krav i avfallsforskriften:

Dette betyr de nye kravene for din virksomhet

Elektroxperten har fått nye avfallsdunker

Fra 1. januar må alle offentlig og private virksomheter som produserer husholdningslignende avfall* forholde seg til nye krav for sortering av avfall. Virksomheter kan ikke lenger kaste emballerte varer i restavfallet; og plastemballasje og mat må sorteres hver for seg.

Endringene er i henhold til: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) – Kapittel 10a. Utsortering og materialgjenvinning av enkelte avfallstyper.

Dette betyr at både store og små virksomheter nå må:

  • sortere på ulike avfallstyper
  • kunne dokumentere avfallsmengder

Her er den gode nyheten for alle Miljøfyrtårn-virksomheter: 

Godkjent sertifisering gir godkjent sortering:

  • Når virksomheten blir sertifisert som Miljøfyrtårn, skal den jobbe med å få på plass rutiner for sortering, som er i tråd med avfallsforskriften.
  • Virksomheten får tilgang til et digitalt styringsverktøy, hvor den årlig skal rapportere på blant annet mat- og plastavfall. Dette gir nødvendig dokumentasjon på avfallsmengde, samt full oversikt over sorteringsgrad m.m. Les mer om styringsverktøyet her.

Merk at kravene først gjelder for avfall generert i 2023, men ved å skaffe de nødvendige tallene og rapportere på dette i år – vil virksomheten allerede oppfylle og ligge i forkant av lovkravene! 

Fakta om endringene:

Fra 1. januar 2023 har vi for første gang i Norge fått en juridisk bindende avtale om kildesortering, som skal sikre bedre utnyttelse av ressursene, og bidra til å oppnå EUs materialgjenvinningsmål.

Målet er  å øke materialgjenvinning av husholdningsavfall og næringsavfall for å oppnå bedre ressursutnyttelse av avfall, beskytte miljøet og redusere klimagassutslipp.


Merk spesielt følgende paragrafer i lovteksten:

§ 10a-5: Plikter for virksomheter som generer husholdningslignende avfall

Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for

  1. at husholdningslignende matavfall og park- og hageavfall utsorteres ved kildesortering.
  2. at husholdningslignende plastavfall som kan materialgjenvinnes utsorteres ved kildesortering. Kildesortering av plastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsgrad som ved kildesortering.
  3. at utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall leveres til materialgjenvinning.

Plikten i første ledd bokstav c gjelder ikke utsortert park- og hageavfall som gjenvinnes ved kompostering ved kilden.

§10a-8: Dokumentasjonsplikt. (…) Virksomheter som har plikter etter § 10a-5 skal ha kunnskap om og dokumentasjon på årlig mengde matavfall, park- og hageavfall og plastavfall som er utsortert og levert til materialgjenvinning.


Miljødirektoratet vil utarbeide en veileder som sier mer om hvordan kravene kan gjennomføres på en praktisk måte.


*Husholdningsavfall er avfall som likner det som oppstår i private husholdninger. Hovedsakelig matavfall og plastemballasje.

Les mer på regjeringen.no: Strengere krav til kildesortering av avfall.

Les mer

Mann som jobber på lager Mann som jobber på lager

Kuttet ned på strøm og søppel – sparte betydelige beløp

Gjennom relativt enkle miljøtiltak har Maxbo Sinsen spart store beløp. Nå skal hele byggevarekjeden miljøsertifiseres.

Maxbo eies av Løvenskiold Handel AS, som er en del av Løvenskiold Vækerø. De har en over 370 år gammel historie, hvor vekst og langsiktighet har stått sentralt.

Siden oppstarten for 25 år siden har byggevarekjeden vokst i både omfang og størrelse og teller nå nærmere 70 varehus over hele landet, for både proff- og privatkunder.

Det første Maxbo-varehuset ble Miljøfyrtårnsertifisert allerede i 2011. I løpet av årene som fulgte ble alle varehusene med stor andel Proffkunder sertifisert. Det skjedde i stor grad etter ønske fra kundene, forklarer Heidi Lyngstad, miljøsjef i Løvenskiold Handel.

 – Det er ingen tvil om at etterspørsel i markedet har vært med å drive frem sertifiseringen. Flere av våre Proffkunder er sertifiserte selv, eller jobber for byggherrer som krever at leverandørene og underleverandører skal være miljøsertifiserte. Ved å være Miljøfyrtårnsertifisert forplikter du deg til å etterspørre og jobbe for at flest mulig av dine samarbeidspartnere har et miljøledelsessystem.

Kuttet ned på søppel og strøm, sparte store summer

Håvard Halvorsen er driftssjef på Maxbo Sinsen, en av de første avdelingene i Maxbo som ble sertifisert som Miljøfyrtårn. Han forteller at sertifiseringen bunnet i et ønske om å være relevante for kundene, men trekker også frem andre fordeler:

Siden sertifiseringen i 2012, har varehuset spart betydelige beløp på ulike miljøtiltak. Blant annet har bytte til LED-lamper i butikken, trelasthallen og på fasaden ført til lavere strømforbruk.

Siden vi ble sertifisert som Miljøfyrtårn har vi hatt et miljøfokus i alt vi har gjort av oppgraderinger, og tiltakene vises i budsjettet – i positiv forstand. Gjennom relativt enkle grep har vi spart store summer siden vi ble miljø-sertifisert, sier Halvorsen.

I tillegg til strømbesparelse har en mer systematisk avfallssortering ført til mindre utgifter for byggevarehandelen.

Bare i løpet av de syv årene Maxbo Sinsen har vært Miljøfyrtårnsertifisert, har butikkens sorteringsgrad gått fra 46% til hele 85%, og det til tross for at omsetningen er blitt høyere med flere varer – og dermed mer avfall – i omløp.

Papp og plast blir komprimert slik at avfallsselskapet kan kjøre med fullere biler, og sammen med treverk og metall blir disse fraksjonene sortert ut og gjenvunnet. Bortsett fra farlig avfall, som er dyrt uansett, er restavfall det dyreste søppelet man kan levere. Det å få andelen restavfall så lav som mulig er derfor et av mange tiltak som er bra både for miljøet og budsjettet, forklarer han.

Godt mottatt hos kundene

Et av de mer synlige tiltakene på Maxbo Sinsen er imidlertid de nye transportmidlene som tilbys kundene. Tidligere lånte butikken kun ut biltilhengere, men i dag kan kundene også enkelt frakte byggematerialer, malespann og utstyr på elektriske lastesykler, eller i elektrisk varebil.

Jeg har tidligere hatt kunder som har gått på trikk og buss med både planker og dører. Elsyklene tåler hele 125 kg med last, og er blitt godt mottatt i nærmiljøet. Med en sterk el-motor trenger man heller ikke være Thor Hushovd for å hente varer på Maxbo Sinsen.

Maxbo-Elbil som står parkert
På Maxbo Sinsen kan kunder leie både el-sykler og elektriske varebiler til frakt av varer.

Halvorsen forklarer at sertifiseringen har ført til at de ansatte er blitt mer bevisste i hvordan de driver byggevarehandelen. Selv er han overbevist om at de grønne tiltakene lønner seg – på alle måter.

Man kan velge å lukke øynene for det som rører seg i samfunnet og stille seg selv utenfor, men det er ikke det smarteste, hverken for bedrifter, privatpersoner eller miljøet. 

Mange fordeler

Daglig leder av Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, applauderer Maxbos miljøtiltak og trekker særlig frem avfallsorteringen som viktig.

Som en ledende aktør har det stor betydning at Maxbo går foran og viser vei for andre. En av hovedutfordringene innen byggevarebransjen og handel generelt, er nettopp avfall, og spesielt avfall på avveie, sier hun.

Ytreberg forteller at det er mange fordeler for norske bedrifter som blir Miljøfyrtårn-sertifisert. I tillegg til økonomisk lønnsomhet, har hun sett hvordan miljøsertifisering bidrar til å bygge stolthet i bedrifter.

Ved å jobbe mot konkrete mål vet de ansatte at de er med og utgjør en forskjell. Det kan bidra til mer fellesskap og et bedre arbeidsmiljø.

Det rette verktøyet

Nylig ble det bestemt at alle Maxbos varehus og logistikksentre skal Miljøfyrtårnsertifiseres, og at dette skal skje innen utgangen av 2021.

Som virksomhet og aktør ønsker Løvenskiold Handel – med Maxbo i spissen – å være en pådriver i det grønne skiftet, både ved å feie for egen dør gjennom tiltak i driften, og ved å hjelpe kundene å velge de beste og mest miljøvennlige løsningene.

Men for å lykkes må man ha et verktøy, og noen som kan gjennomføre og opprettholde et momentum. Miljøfyrtårn rigger oss for å gjøre nettopp dette. Det hjelper oss å jobbe mer systematisk med miljø og bærekraft, forklarer Heidi Lyngstad.

Et eksempel på hvordan det vil bli enklere for kundene er miljøfiltre, som er like rundt hjørnet, Disse vil gjøre det lettere å finne frem til de miljøvennlige produktene og de leverandørene som jobber systematisk med miljøforbedringer.

– En kombinasjon av pisk og gulrot

Å være sertifisert som Miljøfyrtårn innebærer helt konkret at Løvenskiold Handel, og gjennom det, alle Maxbos varehus, har forpliktet seg til kontinuerlig å jobbe med forbedringer innen avfallshåndtering, transport, energi, innkjøp og arbeidsmiljø.

Det krever at vi lager årlige handlingsplaner, setter oss mål og gjennomfører tiltak for å nå målene. Vi blir resertifisert hvert tredje år, og da vet folk at det kommer noen og kikker oss i kortene. Det er en slags kombinasjon av pisk og gulrot – som fungerer, sier Lyngstad.

En måling fra Respons Analyse viser at 75 % foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøsertifiserte virksomheter. Ønsker du å sertifisere din bedrift eller organisasjon? Slik kommer du i gang.

Artikkelen er produsert av Brand Studio i samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn.

 

MENY frukt og grønt

To år med “omplassering” av frukt og grønt

Økt fokus på «svinn-verstinger» har gitt positive resultater i kampen mot matsvinn. Dagligvarekjeden Meny «omplasserer» frukt og grønt og selger det til en lavere pris for å redusere kasting av mat. Meny har sertifisert alle sine 200 butikker som Miljøfyrtårn.

I løpet av tre år har kjeden redusert matavfallet med en fjerdedel. Kundene får dermed omplassert frukt og grønt til 10 kroner kiloen. Målet er å ytterligere redusere svinnet i butikken med 20 prosent.

Slik blir din virksomhet sertifisert!

Tar sin del av ansvaret

Vi var først med nedprising av varer nær utløpsdato, og har jobbet systematisk med å redusere matsvinn siden 2012. Fortsatt er kasting av mat en stor samfunnsutfordring, og vi har tatt tak i frukt og grønt som samlet står for 23 prosent av alt matsvinnet i butikken, sier Meny-sjefen Vegard Kjuus.

Vi er opptatt av å redusere belastningen på miljøet og ta vår del av ansvaret for en bærekraftig framtid. Vi legger heller ikke skjul på at dette tiltaket i tillegg til å redusere matsvinn, også vil gi en økonomisk gevinst, forteller Meny-sjefen i en kommentar til Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Omplasserer frukt og grønt

Frukt og grønt er blant varene med høyeste matsvinn, både på grunn av kortere holdbarhet og fordi varene ofte kommer i flerpakninger hvor deler av innholdet kan være ødelagt. I MENY fjerner vi det ene stygge eplet i pakken, for så å plassere resten i vårt stativ for omplassert frukt og grønt. Alt i stativet koster kr. 10 pr. kilo, og passer for prisbevisste og singelhusholdninger. Tiltaket førte i 2017 til en årlig reduksjon i matsvinn på ca. 200 tonn.

Våre ansatte tar manuelt frukt og grønnsaker ut av emballasjen og tilbyr dette til kundene til 10 kroner kiloen. Vi har strenge kvalitetsstandarder, så det vi tilbyr, også i denne dedikerte seksjonen, vil være prima vare, sier Kjuus.

Økonomisk og miljøvennlig gevinst

Nedprising av varer er blant tiltakene som i 2017 bidro til at hver MENY-butikk sparte 6 300 kg. mat fra å ende som matavfall i løpet av året. Økt fokus på «svinn-verstinger» som frukt, grønt og bakervarer gir positive resultater i kampen mot matsvinn.

I løpet av ett år har MENYs 195 butikker reddet totalt 1237 tonn spiselig mat, gjennom konkrete tiltak mot matsvinn, fra å ende i avfallscontainerne. Sammenlignet med året før, ble 462 tonn mer mat spart fra å ende som svinn.

Brød, bakervarer, frukt og grønt er blant varene med høyest matsvinn. Nettopp derfor er det gledelig å se at tiltak som «Gårsdagens Brød» og «Omplassert frukt og grønt» gir stadig bedre effekt, sier Kjuus.

Viser vei

Vi synes det er spennende at Meny, som var Norges første miljøfyrtårnsertifiserte dagligvarekjede – på denne måten tar ansvar og viser vei, sier Linn Grøtberg, leder for marked og kommunikasjon i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Matsvinn er en av de store miljøutfordringene i dagligvarebransjen, og løsningen med å omplassere frukt for å redusere kasting av bra mat, viser at de tar dette på alvor, sier Grøtberg.

Emballasjen er fortsatt viktig for å redusere kastingen

Emballasjen er i utgangspunktet svært viktig for å redusere matsvinnet. Det beskytter mot støt og bakterier, holder på fuktigheten og bidrar til å bevare produktkvaliteten. Med det vi nå innfører opprettholder vi dette samtidig som vi sikrer at all fullgod frukt og grønt blir tilgjengelig for forbrukerne, sier Kjuus.

Kaster hver åttende bærepose

Hvert år kaster nordmenn spiselig mat for ca 20 milliarder. Det betyr at hver forbruker kaster 46,3 kilo mat i året, noe som tilsvarer omtrent 15 prosent av det vi kjøper i verdi. Over 80 prosent av den totale matkastingen skjer hjemme hos forbrukerne.

Det er ikke bærekraftig at hver åttende handlepose med fullt spiselig mat går rett i søpla, avslutter Meny-sjefen.

Av: Randi Røinaas Lomeland
Kilde: Pressemelding fra Meny / Vegard Kjuus
Foto: Meny

Bilpleiefirma tar miljøgrep – sparer 500.000 kroner i året

CarShine sparer penger og har redusert sykefraværet drastisk med sine miljøgrep.

Kristiansand-bedriften CarShine er det første, og for inntil nylig eneste, bilpleiesenteret som er blitt Miljøfyrtårn-sertifisert. Med sine 15 ansatte og en omsetning på 11 millioner kroner årlig, viser deres klima- og miljørapport at de sparer opptil en halv million kroner i året gjennom hovedsakelig fire viktige miljøtiltak.

– De har vist at det går an å drive seriøst, også i en «skitten» bransje som er preget av negative omtaler rundt arbeidsforhold og svart arbeid. Siden de ble sertifisert i 2002 har de jobbet kontinuerlig for å revolusjonere og forme fremtidens bilpleiebransje, sier leder for kommunikasjon og marked i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Linn Grøtberg.

En virksomhet som er Miljøfyrtårn-sertifisert må dokumentere og oppfylle både lovbestemte krav og krav pålagt av Miljøfyrtårns sertifiseringsordning. Kravene omfatter miljøaspektene energi, avfall, transport, innkjøp og arbeidsmiljø.

Slik blir du sertifisert!

Disse tiltakene gir økonomisk gevinst

Det er 15 år siden CarShine ble sertifisert, og de siste årene har de hatt gode resultater både økonomisk og blant ansatte med sine miljøgrep. Mer enn 6000 biler er innom firmaet hvert år, og blant kundene fordeler halvparten seg på privatmarkedet og resten er bilforhandlere som skal klargjøre nye og brukte biler for salg.

Bernhard Roland, daglig leder og eier i bilpleiefirmaet CarShine, nevner hovedsakelig fire tiltak som har gitt suksess. De har redusert avfallet betydelig, sparer strøm, er bevisst på bruk av kjemikalier og har redusert sykefraværet.

– Vi sparer mellom 400.000-500.000 kroner i løpet av ett år på grunn av den tankegangen Miljøfyrtårn gir oss. Noen eksempler er at vi sparer 70.000 kroner i året ved sortering av søppel, og med å fjerne oljebasert avfetting har vi spart 140.000 kroner, sier Roland og legger til:

Tidligere brukte vi et kostbart papir til å pusse bilrutene – som ga mye avfall. Nå har vi byttet dem ut med gjenbrukbare mikrokluter, som er billigere i innkjøp og nesten ikke genererer avfall. Vi sparer altså både penger på innkjøp, på mindre avfall – i tillegg til at vi sparer miljøet. Vi søker stadig nye miljøvennlige måter å behandle våre biler på.

Den daglige lederen opplyser også at de sparer opptil 70.000 kroner i året ved å byttet ut spraybokser til vinduene, og kjøper isteden inn konsentrat som bestilles på 10-liters dunker.

Den siste potten er redusert sykefravær. Vi har satt arbeidsmiljøet i fokus, kjøpt inn godt verneutstyr og løftebord, noe som minsker slitasje på nakke og rygg. I 2007 hadde vi et sykefravær på 20 prosent. I 2015 var det på fem prosent, og nå er vi nede på to prosent.

Syv gode grunner til å bli Miljøfyrtårn!

Ville endre en «skitten» bransje

Årsaken til at CarShine i utgangspunktet ønsket endringer i bedriften, var på grunn av økonomien, økt bevisstgjøring av bedriften, men også for å endre negative holdninger folk har overfor bilpleiebransjen.

Det er klart denne bransjen har et dårlig rykte, blant annet på grunn av ulovlige arbeidstagere og svart arbeid. Å drive med bilpleie er en ubeskyttet tittel, hvem som helst kan ta en bøtte og si de vasker biler. Men det kreves mer med dagens lakk og så mye kjemikalier som er i systemet – så du må selvfølgelig ha mer kunnskap enn en bøtte og svamp.

Roland var derfor tidlig ute med ønsket om å vise at de driver seriøst, og at man samtidig kan tjene penger i bilpleiebransjen.

Vi ønsker å være et fyrtårn i egen bransje. Priskonkurransen i bransjen er knallhard, men vi er opptatt av at ansatte skal ha det bra på jobb med ryddige arbeidsforhold. Vi er også bevisste på hvordan vi fremstår utad og ønsker å være med på å revolusjonere bilpleiebransjen sier Roland.

Innholdet er produsert av Brand Studio.