Tips kategori: Miljøpedagogisk opplegg (barnehage og skole)

Opplæring i bruk av hele dyret

Tiltak: 

Lær barna om bruk av hele dyret som mat.

 

Fakta: 

Norge kunne produsert 15-20 % færre dyr og metta like mange, om vi hadde spist hele dyret. Det ville kunne gitt betydelige miljøgevinster. I Sverige har økt bruk av hele dyret blitt en del av regjeringens matsvinn- og miljøarbeid.

Bruken av innmat har gått ned over tid, og mange opplever nå innmat som lite tilgjengelig. Særlig den yngre generasjonen har lite kjennskap til hvordan innmatsbaserte retter smaker eller lages, samtidig som de er mer opptatt av miljø enn de eldre. De aller yngste kan også være veldig åpensinnede i møte med ny mat, og ta med seg bevissthet og gode vaner hvis de får spennende opplæring og gode smaksopplevelser. Dessuten er innmat generelt veldig næringsrikt. Og kanskje er egentlig blodpannekaker, hjertegryte og lasagne med lungemos like lite skummelt som leverpostei?

 

Kilder/les mer: 

 

Takk til Green House for tipset! 

Kompost i barnehage

Tiltak: 

  • Komposter organisk avfall (matavfall og hageavfall) på eget område.

 

Fakta/informasjon:

Kompostering av mat- og hageavfall reduserer avfallsmengden, og det produserer jord eller gjødsel av høy kvalitet som kan erstatte jord kjøpt på hagesenter. Det finnes mange typer kompost, og det kan gjøres i både stor og liten skala, av kun hageavfall eller med matavfall, ute eller inne.

Ved kompostering av kjøkken- og matavfall, finnes det en del regelverk man må forholde seg til. Les mer om dette på Mattilsynets nettsider.

 

Les mer: 

Fast utedag i småskolen

Tiltak:

  • Ha en fast utedag for småskoletrinnene med undervisning utendørs i ulike fag, for eksempel naturfag, matematikk, kroppsøving, norsk og samfunnsfag.

 

Fakta/informasjon:

Det finnes flere nettsider med undervisningsopplegg i ulike fag som kan gjennomføres ute i skolens nærmiljø. Dette kan øke naturinteressen hos elevene, og det bidrar til variert undervisning i ulike fag. En fast utedag gir økt forpliktelse til å gå på turer eller ha undervisning ute gjennom hele året.

 

Les mer:

 

Takk til Solvang skole i Hamar kommune for tipset!

Inkludering av elever i miljøarbeid

Tiltak:

  • Utfordre elevrådet til å komme med innspill på miljøtiltak til skolen.
  • Inkluder praktiske miljøtiltak skolen gjør i undervisningen i ulike fag.

 

Fakta/informasjon:

Elevmedvirkning i skolens miljøarbeid kan både gi tips til gode miljøtiltak og øke miljøbevisstheten hos elevene. Mange skoleelever er svært engasjerte i miljøspørsmål, og det kan være nyttig å la dem bidra til å gjøre skolen grønnere.

Hvis skolen gjennomfører miljøtiltak kan dette brukes som praktiske eksempler i undervisningen i for eksempel matematikk og naturfag. Eksempel: La oss si at vinduene skal byttes ut for å redusere varmelekkasje. Lag en matteoppgave ut av det: Hvor mye strøm sparer vi i året?

På videregående skoler med medielinje kan elevene få i oppgave å lage en miljøkampanje til skolen, for eksempel en holdningskampanje om kildesortering eller miljøvennlig transport.

Belønning for miljøinnsats

Tiltak:

  • Gi en årlig miljøpris til klassen/klassene som har bidratt til miljøarbeidet på skolen.

 

Fakta/informasjon:

Klasser kan belønnes for miljøinnsats for eksempel ved en egen miljøpris. Miljøinnsats kan måles på bakgrunn av f.eks. kildesortering/kontroll på restavfallet i klasserommet, andelen elever som reiser miljøvennlig til og fra skolen, innsats på ryddedugnader, forslag fra elevene til miljøtiltak skolen kan gjøre, prosjektarbeid med bærekrafttema, klassemiljø eller andre bærekraftstiltak klassen jobber med.

Bærekraftsuke

Tiltak

  • Arranger en tverrfaglig bærekraftsuke for hele skolen med aktiviteter og undervisningsopplegg relatert til bærekraftig utvikling.

 

Fakta/informasjon

Bærekraftig utvikling er et av de prioriterte flerfaglige undervisningstemaene som inngår i de nye læreplanene som tas i bruk fra 2020. I tillegg til at bærekraft er en del av det faste undervisningsopplegget kan skolene øke fokus på bærekraft ved å arrangere en egen bærekraftsuke for hele skolen. Både miljømessige og sosiale aspekter ved bærekraft bør være en del av bærekraftsuka.

Forslag til aktiviteter som kan gjennomføres:

  • Bruk undervisningsopplegg fra FN-sambandet. Her finnes blant annet foredrag, film, spill, rollespill og gruppeoppgaver knyttet til bærekraft.
  • Få besøk av organisasjoner, forskere eller andre som jobber med miljø og bærekraft.
  • Ha fokus på gjenbruk, redesign og miljøvennlig materialbruk i programfag, kunstfag og liknende.
  • Arranger en søppelplukkedugnad med elever og lærere.
  • Arranger byttemarked for elever med f.eks. klær og sportsutstyr.

Barnebøker med miljøinnhold

Tiltak:

  • Skaff barnebøker som tar opp ulike temaer knyttet til natur, miljø og klima, og les dem for barna.

 

Fakta/informasjon:

De siste årene har det blitt utgitt mange barnebøker som handler om natur, naturvern, klima og andre miljøspørsmål. Bøkene er tilpasset ulike aldersgrupper, og det finnes både fagbøker og skjønnlitterære bøker.

 

Les mer:

Naturvakt

Tiltak:

  • Benytt aktivitetsprogrammet Naturvakt i barnehagen for å lære om allemannsretten og bærekraftig bruk av naturen.

 

Fakta/informasjon:

Naturvakt er et aktivitetsprogram for barnehagebarn utarbeidet av Norsk Friluftsliv. De har laget et ferdig program med oppgaver som er til stor inspirasjon for arbeid med bærekraftig utvikling. Barna lærer blant annet å bli glad i naturen og å bruke av naturen og samtidig ta vare på den.

 

Les mer:

 

Takk til Skårsetlia naturbarnehage i Lillehammer for tipset!

Nettsider for bærekraftsundervisning

Tiltak:

Ta i bruk ulike undervisningsnettsider med undervisningsopplegg om bærekraft.

 

Les mer:

  • Global skole – En digital samling undervisningsressurser på globale utviklingsspørsmål for grunnskolen og videregående skole.
  • LOOP Miljøskole – Gratis undervisningsopplegg om kildesortering, gjenvinning, kretsløp og miljø. Materiellet finnes på bokmål og nynorsk, og for alle alderstrinn.
  • Klimavakten – Oppdatert kunnskap om klimaendringer og energiomstilling.
  • FN-sambandet – Aktiviteter og undervisningsopplegg om FN og verden vi lever i.
  • Klimafilm – Filmer og tilhørende ressurser med oppdatert og forskningsbasert kunnskap om klima. For elever og lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole.
  • Miljølære – Et verktøy for opplæring i bærekraftig utvikling. Nettstedet inneholder aktiviteter som kan gjennomføres i skolens nærområder.
  • Miljøagentene – barnas miljøvernorganisasjon
  • Naturfagsenteret – Undervisningopplegg og informasjonsmateriale for barnehage, grunnskole og videregående skole. Se f.eks. Naturfagssenterets rapport KIMEN 1/15: Utdanning for bærekraftig utvikling.
  • Skolesidene til 2°C – Undervisningsopplegg for VG1 i naturfag, samfunnsfag og geografi.
  • Operasjon nullutslipp – 2018-utgaven av magasinet 2°C retter seg spesielt mot elever i videregående skole. Skolene kan bestille magasinet på tograder.no og få klassesett gratis tilsendt.
  • Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) – En samleside utarbeidet av RORG-samarbeidet (RammeavtaleORGanisasjoner).
  • FNs side for sammenlikning av land – et verktøy der man kan sammenlikne blant annet befolkning, fattigdom, klima og utdanning i ulike land.
  • Klimaskolen fra Oslo kommune – Undervisningsopplegg, oppgaver og aktiviteter om klima om miljø laget i forbindelse med at Oslo var Europas miljøhovedstad i 2019. For alle trinn i grunnskolen og på videregående skole.

Matjungelen

Tiltak: 

  • Benytt aktivitetsverktøyet Matjungelen på SFO, som er et sett med aktivitetsopplegg om sunn og bærekraftig mat.

 

Fakta/informasjon: 

Matjungelen er et sett med aktivitetsopplegg for SFO knyttet til mat, og som har fokus på et sunt og bærekraftig kosthold. Hvis man deltar i Matjungelen får man opplæring og pedagogisk materiell til aktivitetsoppleggene.

 

Les mer: 

Matvareopplæring

Tiltak: 

  • Inkluder barna i matlagingen, og lær dem om råvarenes opprinnelse, hvordan man bruker dem godt, og hvordan man forebygger matsvinn. En gruppe barn av gangen kan for eksempel være med på planlegging, innkjøp, matlaging og rydding.
  • Ha fokus på bruk av økologisk, egendyrket, egenhøstet, sesongbasert og lokalprodusert mat.
  • Ha fokus på råvarene som ofte blir til overs i det norske matsystemet, slik som at når man produserer egg og geitost, så kommer det hønsekjøtt og kjekjøtt med på kjøpet og at skeive gulrøtter er like gode som rette.

 

Fakta/informasjon: 

Å involvere barna i matlagingen skaper en interesse for mat, og gjør at barna vil spise opp maten. Det er også en fin anledning til å snakke med barna om mat, god bruk av matressurser og hvorfor vi må redusere matsvinnet. Selv om matproduksjon er helt nødvendig, er det mye matproduksjon som fører til stor miljøbelastning på grunn av energiforbruk, vannforbruk, klimagassutslipp, forurensning og arealbruk. Derfor er det viktig å lære barna hvor maten kommer fra, og fokusere på hva man kan gjøre for å ikke kaste mat.

 

Les mer: 

Søppelplukking

Tiltak: 

Ta med barna i barnehagen på å rydde og plukke søppel i naturområdene som benyttes, samt rundt barnehagen.

 

Fakta/informasjon: 

Søppelplukking i barnehagen er en måte å lære barn å ta vare på naturen, og de blir bevisste på miljøproblemer knyttet til avfall og forsøpling. De lærer også å ta vare på nærområdet sitt.

Marin forsøpling er et stort miljøproblem, og på verdensbasis er det anslått at mellom 8 og 12 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plast har svært lang nedbrytningstid, og kan bli i havet i uoverskuelig framtid. Det er usikkert hvordan plast påvirker livet på havbunnen, men et stort antall sjøfugler, fisk og pattedyr dør eller skades hvert år på grunn av marin forsøpling fordi de forveksler avfall med mat eller setter seg fast i gammelt fiskeutstyr, tau og liknende. Plastavfall kan også brytes ned til mikroplast.

 

Les mer: 

Avfall i formingsaktiviteter

Tiltak: 

  • Gjenbruk egne avfallsfraksjoner (melkekartonger, eggekartonger, eggeskall etc.) som barna kan bruke i sine formingsaktiviteter.
  • Lag julegaver av gjenbruksmateriale.

 

Fakta/informasjon:

Å bruke avfall i formingsaktiviteter er et godt miljøtiltak fordi man bruker materialer man allerede har og reduserer mengden materialer barnehagen trenger å kjøpe inn. Det er også en fin måte å lære barna om gjenbruk, det kan øke kreativiteten og det er økonomisk lønnsomt. Gjenbruk er andre trinn i avfallshierarkiet, og ved å bruke eksisterende ting om igjen reduserer man ressurs- og energibruken knyttet til produksjon og transport av nye varer.

 

Les mer: 

Artikler om gjenbruk i barnehagen fra Barnehage.no

Opplevelsesbaserte bursdager

Tiltak: 

  • Legg til rette for opplevelsesbaserte bursdagsfeiringer i barnehagen med sunn matservering (for eksempel fruktspyd framfor kake).
  • Unngå frislipp av ballonger, plastbasert konfetti og glitter både inne og ute.

 

Fakta/informasjon: 

Opplevelsesbasert bursdagsfeiring unngår at unødvendige mengder avfall produseres i forbindelse med bursdager. Det er spesielt viktig å unngå at ballonger, plastbasert konfetti og glitter havner i naturen, fordi det fører til utslipp av mikroplast. Mikroplast er små plastpartikler som enten er tilsatt produkter eller som dannes ved slitasje på plastprodukter. Omtrent halvparten av all mikroplast som dannes i Norge havner i havet, og dette er et stort miljøproblem fordi plasten i seg selv kan spre miljø- og helseskadelige stoffer, men i tillegg binder mikroplasten til seg miljøgifter som allerede finnes i naturen. Dette er skadelig for organismene i havet som spiser plastpartikler, og partiklene føres videre i næringskjeden og kan påvirke hele økosystemer. Mikroplast er påvist i en rekke arter plankton, skjell, skalldyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

 

Les mer: 

Miljøfyrtårns faktaark om plast og engangsartikler

Merking av avfallsbøtter

Tiltak: 

Ha avfallsbøtter med tydelig merking (symboler/tegninger) så barna kan ta del i kildesorteringen i det daglige.

 

Fakta/informasjon: 

Kildesortering av avfall fører til at mer avfall materialgjenvinnes, og materialgjenvinning framfor energigjenvinning sparer både naturressurser, energibruk og CO2-utslipp. Å la barna aktivt ta del i kildesorteringen øker deres miljøbevissthet.

 

Les mer: 

10 tips fra Loop for bedre kildesortering

Kontakt med foreldre

Tiltak: 

  • Informer foreldrene i barnehagen om miljøsatsingen gjennom årsplan, digitale medier, foreldremøte eller annet.
  • Inviter foreldre til å komme med ideer til mulige miljøaktiviteter og miljøtiltak som kan gjennomføres i barnehagen.
  • Oppfordre foreldrene til å følge opp noen av barnehagens miljøtiltak hjemme sammen med barna.
  • Involver foreldre og besteforeldre i miljøsatsingen så en miljøvennlig barnehage blir et felles prosjekt.

 

Fakta/informasjon:

God kontakt med foreldrene kan føre til at de også følger opp barnehagens miljøtiltak. Skårsetlia naturbarnehage på Lillehammer forteller at “gjennom informasjon om Miljøfyrtårn på foreldremøtet ser vi at foreldrene i økende grad nå arver klær av hverandres barn – stor stas for barna, kostnadsbesparende for foreldrene og veldig bra for miljøet.”

Miljøuke

Tiltak:

Arranger miljøuke i barnehagen med diverse aktiviteter for barna, gjerne med aktiviteter fra denne idébanken.

 

Fakta/informasjon:

En egen miljøuke i barnehagen kan øke fokuset på miljøarbeidet som gjøres hos både ansatte, barn og foreldre. Dette er en fin anledning til å innføre nye miljøtiltak, lære mer om natur og miljø og å finne på morsomme miljørelaterte aktiviteter.

 

Les mer: 

Energiopplæring

Tiltak: 

  • Lær barna hvordan man kan bruke mindre energi (slukke lys i rom etter bruk, energieffektive lyskilder, oppvarming, bruk av varmtvann osv).
  • Ta med barna aktivt på oppfølgingen av barnehagens/skolens eget energibruk.

 

Fakta/informasjon:

For å redusere energiforbruket er bevisstgjøring om energisparing viktig. Å la barna få vite hvordan og hvorfor man sparer energi, og la dem delta i barnehagens/skolens rutiner for energioppfølging kan gjøre at barna selv får en energibevisst tankegang og blir flinkere til å spare energi.

Å bruke mindre energi og å effektivisere energibruken er hensiktsmessig både økonomisk og miljømessig. Selv om mye av Norges energiproduksjon stammer fra fornybare, klimavennlige kilder, så er ren energi en begrenset ressurs. Mange av Norges vassdrag er allerede utbygd, og nye vannkraftutbygginger fører til naturinngrep og miljøbelastninger. Norge er en krafteksportør, så den fornybare energien vi produserer, men ikke bruker selv kan eksporteres til andre land med lavere dekningsgrad av fornybare energikilder. Mye av vårt energibehov som i dag dekkes av fossil energi vil i fremtiden måtte erstattes av fornybar energi. Derfor er det viktig at energien som produseres brukes så effektivt som mulig.

 

Les mer: 

Naturopplevelser i nærområdet

Tiltak: 

Besøk naturområdene i nærheten hyppig, og benytt disse i det miljøpedagogiske opplegget i barnehagen.

 

Fakta/informasjon:

Interesse for og kunnskap om naturen gjør at barna i større grad ser verdien i å ta vare på naturen og å gjøre miljøvennlige valg. Barna kan få mange gode naturopplevelser i nærområdet, for eksempel ved at de får leke i naturen i andre omgivelser enn i barnehagen, gå på oppdagelsestur i skogen, lage og spise mat ute og liknende. I nærnaturen kan man også gjøre lærerike aktiviteter som å lære om årstidene, lete etter insekter og småkryp, plukke spiselige vekster, plukke søppel og mye mer.

 

Les mer: 

Naturopplæring

Tiltak: 

Ha fokus på å lære barna i barnehagen om dyr og planter og hvilken nytte disse har.

 

Fakta/informasjon: 

Interesse for og kunnskap om naturen gjør at barna i større grad ser verdien i å ta vare på naturen og å gjøre miljøvennlige valg, og mange barn er allerede veldig opptatt av dyr. Barna kan lære mye om dyr og planter ved å være ute i naturen, for eksempel ved å lete etter insekter og småkryp og se på dem med lupe, mate fugler om vinteren, sette opp fuglekasser, finne spiselige planter i naturen og mye annet. Det finnes også gode nettsider, apper og bøker som aktivt kan brukes for at barna skal lære om naturen.

 

Les mer: 

Dyrking av nyttevekster

Tiltak: 

  • Dyrk nyttevekster på barnehagens/skolens uteareal (kjøkkenhage, krydderurter i potter, frukttrær, innendørs planting i vinduskarm osv), og ta med barna på dyrking av egne vekster.
  • Praktiser økologisk hagebruk.

 

Fakta/informasjon: 

Å dyrke grønnsaker i egen kjøkkenhage er både en miljøvennlig måte og produsere mat på og veldig lærerikt. Barna får et nært forhold til matproduksjon og økologisk mat, i tillegg til at det er morsomt å gjennomføre og maten smaker veldig godt. På skoler kan de eldre elevene få større ansvar for stell og høsting av kjøkkenhage og frukttrær.

 

Les mer: 

Relaterte saker