Tips kategori: Mat og drikke

Miljøvennlig kaffe på jobb

Tiltak:

Sørg for en mest mulig miljøvennlig kaffekultur på arbeidsplassen. Aktuelle tiltak kan være:

  • Kjøp kaffe som er økologisk, Fairtrade-sertifisert, eller har et annet tredjeparts miljømerke.
  • Ikke tilbered mer kaffe enn dere klarer å drikke opp.
  • Bruk flergangskopper, og oppfordre gjerne til å bruke samme kopp flere ganger.
  • Gjenbruk kaffegruten: samarbeid med andre bedrifter som samler inn og gjenbruker kaffegrut, lag kompost på arbeidsplassen, eller la interesserte ansatte som komposterer hjemme ta med kaffegruten hjem.
  • Har dere kaffekapsler? Samle brukte kapsler i egne poser, og returner dem til leverandøren som kan gjenvinne dem.
  • Oppbevar kaffen riktig så kvaliteten bevares.
  • Velg kaffemaskiner med lavt energiforbruk.

 

Fakta/informasjon: 

Norge er i verdenstoppen på forbruk av kaffe per person, og en stor andel av kaffen drikkes på arbeidsplassen. På grunn av det store volumet, medfører kaffedrikking en stor miljøbelastning fra både emballasjen, energi- og vannforbruket i kaffelagingen, men aller mest fra dyrkingen og produksjonen.

 

Les mer: 

Må vi drikke sur kaffe for miljøet? – Miljøfyrtårn

Norsk kaffeinformasjon

Soya

Tiltak: 

Reduser forbruket av soya til produksjon av egne produkter. Still krav om at all soya som brukes i produksjonen skal være sertifisert gjennom en ordning som stiller krav om null avskoging, det vil si enten ProTerra eller Roundtable on Responsible Soy (RTRS).

 

Bakgrunn:

Soyaplantasjer beslaglegger enorme arealer i Sør-Amerika. Produksjon av soya er derfor blant de største truslene mot regnskogen i denne verdensdelen. Norge importerer årlig omtrent én million tonn soya til dyrefor, hvorav 80% går til fiskefôr og resten til husdyr. For å redusere presset på regnskogen i Sør-Amerika, bør norske forbrukere og virksomheter jobbe for å redusere soyaforbruket og legge press på leverandører om å finne alternativer til soya. Les mer om problemet med soya på Regnskogfondets nettsider.

Så godt som all soya som selges til Norge er sertifisert gjennom ordningene ProTerra eller RTRS, som skal garantere at soyaen ikke er genmodifisert eller bidrar til avskoging. Sertifiseringsordningene har mange gode krav, men er også kritisert for at enkelte grader av sertifiseringen mangler åpenhet. Selskapene som produserer avskogingsfri soya er også ofte involvert i produksjon av ikke-sertifisert soya som kan selges til andre markeder. Det hjelper ikke å kjøpe soya fra avskogingsfrie områder hvis man kjøper den fra en leverandør som også handler med store mengder soya som ikke følger de samme kravene til bærekraftig produksjon.

Derfor bør virksomheter som kjøper inn soya kun kjøpe fra leverandører som ikke er knyttet til avskoging eller brudd på menneskerettigheter i noen deler av sin verdikjede. Virksomhetene bør også kreve at soyaen som brukes stammer fra produsenter som gir innsyn i hele produksjonsleddet.

Sertifisert soya må være sporbar for å sikre at den ikke bidrar til avskoging. ProTerra har en kategori som er sporbar, mens RTRS har også Credits som ikke kan spores. Hvis man ønsker kan man gjerne kjøpe Credits i tillegg, men ikke som erstatning til sporbar soya.

Soya brukes også til vegetabilske matvarer, blant annet i en rekke vegetariske og allergivennlige produkter. Soya er en næringsrik råvare med mange gode egenskaper til bruk i menneskemat. Bruk av soya til menneskemat er svært mye mer ressurseffektivt enn å bruke soyaen som dyrefôr. Oppdrettslaks fôret opp på soya spiser fem ganger mer menneskemat enn den gir, og for husdyr er tallene enda høyere. Et skifte der en større andel av soyaen som produseres går til menneskemat kunne redusert behovet for økt soyaproduksjon. Soyaen som brukes til menneskemat stammer ofte fra Europa og Nord-Amerika, og bidrar dermed ikke til avskoging av tropisk regnskog. Importører bør likevel forsikre seg om at soyaen som importeres har bærekraftig opphav, uansett hva soyaen skal brukes til. Dette blir særlig viktig når etterspørselen etter vegetariske produkter øker.

Les mer i Miljøfyrtårns faktaark om naturmangfold.

Palmeolje

Tiltak:

Unngå bruk av palmeolje i virksomhetens produkter. Dersom palmeolje benyttes, velg sertifisert, sporbar palmeolje fra leverandører som ikke er involvert i avskoging i noe ledd. Det vil si at den er sertifisert som Identity Preserved (IP) eller Segregated etter RSPO-standardene.

 

Bakgrunn:

Produksjon av palmeolje er hovedårsaken til at regnskog ødelegges i Malaysia og Indonesia. Dette utgjør en stor trussel mot biologisk mangfold og truede arter, og det bidrar til enorme klimagassutslipp og store konflikter med lokalbefolkningen. Les mer om problemet med palmeolje på Regnskogfondets nettsider.

RSPO er en sertifiseringsordning som skal bidra til at sertifisert palmeolje ikke fører til avskoging av primærskog, og at lokalbefolkningen godtar plantasjene. Sertifiseringen har flere nivåer, men med de laveste nivåene (Mass balance eller Book&Claim (RSPO Credits)) kan man ifølge Regnskogfondet ikke være sikker på at oljen man bruker faktisk er sertifisert. Kun de to øverste nivåene (Identity Preserved (IP) eller Segregated) kan garantere dette.

Mat (catering, kantine)

Tiltak

  • Etterspør bærekraftige retter fra leverandør. For eksempel plantebasert mat, økologisk mat og lokalprodusert mat basert på råvarer i sesong.
  • Det skal ikke brukes engangsartikler.
  • Fisk og sjømat skal stamme fra bærekraftige fiskerier. Unngå innkjøp av «røde» arter i WWFs sjømatguide, og velg fortrinnsvis sertifisert sjømat etter MSC-standarden (villfanget) eller ASC-standarden (oppdrett).
  • Unngå innkjøp av produkter som inneholder ikke-sertifisert palmeolje. Hvis palmeolje benyttes, skal den være sertifisert som Identity Preserved (IP) eller Segregated etter RSPO-standardene. Se Palmeoljeguiden fra Regnskogfondet for mer informasjon.
  • Leveringsemballasje skal kunne ombrukes eller materialgjenvinnes. Dette vil stimulere til sirkulærøkonomi fordi emballasjen må designes og utformes slik at ombruk eller materialgjenvinning er mulig.
  • Etterspør leverandører som har et system som bidrar til å forebygge og redusere matsvinn. Det kan for eksempel dokumenteres gjennom signert tilslutningserklæring til bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn eller annen dokumentasjon som beskriver rutiner for kartlegging, rapportering, tiltak og samarbeid i verdikjeden.
  • Etterspør leverandører med et tredjepartssertifisert miljøledelsessystem (Miljøfyrtårn, ISO14001 eller EMAS)

Nok vegetarmat

Tiltak:

Ved matservering til større grupper, sørg for at det er nok vegetarmat til alle som vil spise helt eller delvis vegetarisk, ikke bare til de som har sagt fra på forhånd om at de ønsker vegetarmat.

 

Fakta/informasjon:

Det er et økende fokus i samfunnet på vegetarmat og alternativer til kjøtt, og på arrangementer med selvbetjening av mat er det ofte mange som ønsker å spise vegetarmat selv om de ikke har meldt fra på forhånd om at de er vegetarianere. På mange arrangementer er det begrenset mengde vegetarmat, så denne er forbeholdt de som har gitt beskjed om at de ikke ønsker kjøtt. Arrangører bør ha fokus på at vegetarmaten er et godt alternativ til kjøtt for alle, og at serveringen blir mer bærekraftig om en større andel av maten er vegetarisk.

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer: 

Kjøttfri dag i elevkantine

Tiltak:

  • Ha en kjøttfri dag i uka i elevkantinen, og sørg for gode vegetartilbud hver dag.
  • Server kjøttfrie og kjøttreduserte middager jevnlig på folkehøgskoler og internatskoler.

 

Fakta/informasjon:

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer:

Bærekraftig mat på skolekjøkken

Tiltak:

  • Bruk bærekraftige råvarer i faget mat og helse.
  • Lær elevene å lage bærekraftig mat som vegetarmat, mat med lokalproduserte råvarer i sesong, bærekraftig sjømat og mat basert på rester.
  • Inkluder miljøtemaer som råvarenes opprinnelse og matsvinnreduksjon i undervisningen.

 

Fakta/informasjon:

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Av miljømessige, etiske og økonomiske grunner er det derfor essensielt at vi reduserer matsvinnet.

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer:

Kjøtt som tilleggsingrediens

Tiltak:

  • Bruk kjøtt mer som et «krydder» eller tilleggsingrediens framfor å ha kjøtt som hovedingrediens i matrettene.

 

Fakta/informasjon:

Å kutte ut kjøtt helt er ikke den eneste måten man kan redusere kjøttforbruket på. Hvis man kan utvikle flere matretter med færre gram kjøtt per porsjon kan dette også redusere klimagassutslippene fra matindustrien betraktelig.

Å redusere kjøttforbruket er ønskelig med tanke på klimaet, og reduksjon av mengden rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt i kostholdet er også i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Kjøttproduksjon har høyere CO2-utslipp og krever mer vann og større arealer enn grønnsaksproduksjon, så derfor vil en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold være positivt for miljøet.

 

Les mer:

Miljøvennlig ansattkantine

Tiltak:

  • Selg matrester/overskuddsmat fra kantinen billig til de ansatte på slutten av arbeidsdagen i pakker de kan ta med hjem.
  • Reduser kjøttforbruket i kantinen, for eksempel ved å ha egne kjøttfrie dager, alltid ha gode vegetartilbud, selge kjøttretter til høyere pris enn vegetarretter osv.

 

Fakta/informasjon:

I Norge kaster en gjennomsnittlig forbruker 42 kg spiselig mat hvert år, og klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Av miljømessige, etiske og økonomiske grunner er det derfor essensielt at vi reduserer matsvinnet.

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer:

Reduser kjøttforbruket

Tiltak: 

  • Ha fokus på å redusere kjøttforbruket i maten som serveres i barnehagen, og øk andelen fisk, frukt og grønt.

 

Fakta/informasjon:

Vegetarmat er miljøvennlig fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet. Fokus på å redusere kjøttforbruket i barnehagen gjør også ansatte og barn mer bevisste på valg av matvarer, og gir inspirasjon til å finne nye oppskrifter.

 

Les mer: 

Avfall fra catering

Tiltak: 

Virksomheter som benytter seg av catering bør oppfordre leverandør til å benytte gjenbruksprodukter som tallerkener, kopper, bestikk, gjenbruksbakker og liknende.

 

Fakta/informasjon: 

Avfallsreduksjon er øverste trinn i avfallspyramiden, og det viktigste vi kan gjøre for å redusere miljøproblemene knyttet til avfall. Reduksjon av plastavfall er særlig viktig, fordi plast på avveie havner i havet, der det utgjør en stor trussel mot marint liv. Man finner store mengder engangsartikler til matservering i havet og på strender både i Norge og i resten av Europa, så mindre bruk av slike produkter er et konkret tiltak for å redusere marin forsøpling. 

 

Les mer: 

Bruk grønnsaker i bearbeidede kjøttretter

Tiltak: 

  • Erstatt noe av kjøttet i bearbeidede kjøttretter med grønnsaker, for eksempel belgvekster i karbonader/kjøttkaker.

 

Fakta/informasjon: 

Å redusere kjøttforbruket er ønskelig med tanke på klimaet, og reduksjon av mengden rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt i kostholdet er også i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Å erstatte noe av kjøttet i for eksempel kjøttboller og karbonader med grønnsaker er både et kjøttreduserende tiltak og en måte å benytte seg av rester fra grønnsaksproduksjonen. Kjøttproduksjon har høyere CO2-utslipp og krever mer vann og større arealer enn grønnsaksproduksjon, så derfor vil en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold være positivt for miljøet.

 

Les mer: 

Velg lokalproduserte råvarer og tilpass menyen etter sesong

Tiltak: 

  • Utarbeid menyen utfra hvilke sesongbaserte råvarer som er tilgjengelige.
  • Benytt kortreiste grønnsaker og frukt med lang holdbarhet (rotgrønnsaker, epler, bær), og begrens bruken av tropiske frukter og grønnsaker. Nedfrysning er en god måte å forlenge sesongen av en del norske råvarer.

 

Fakta/informasjon: 

Å velge sesongbasert mat er en måte å begrense både lang transport av ferskvarer og energikrevende dyrking, kjøling og oppbevaring av maten, i tillegg til at man utnytter lokale råvarer når de er på sitt beste.

 

Les mer: 

Benytt fairtrade-produkter

Tiltak: 

  • Tilby ett eller flere fairtrade-produkter i menyen.

 

Fakta/informasjon:

Rettferdig handel inngår også som en del av helhetstanken rundt maten man serverer. Fairtrade styrker rettighetene til arbeidere og bønder i fattige land for å sikre en mer rettferdig og bærekraftig produksjon.

 

Les mer: 

Bærekraftig sjømat

Tiltak: 

  • Følg WWFs gjeldende sjømatguide, og unngå bruk av rødlistede arter og overfiskede bestander av fisk og skalldyr.
  • Velg MSC-sertifisert sjømat eller ASC-sertifisert oppdrettsfisk.

 

Fakta/informasjon: 

Overbeskatning av fiskeressurser er et alvorlig miljøproblem, og WWF anslår at over 90 prosent av verdens fiskebestander allerede er overfisket eller fullt utnyttet. Også i Norge har vi flere truede fiskebestander som fortsatt utnyttes kommersielt. Derfor er det viktig å vite hvor fisk og sjømat kommer fra, så man kan unngå sjømat fra overbeskattede populasjoner og fisk som er fanget ulovlig. Det er anslått at mellom 12 og 28 prosent av verdens totale fiskefangst er urapportert, noe som i stor grad bidrar til overbeskatning. I tillegg kan fiskerier ha store miljømessige konsekvenser for resten av livet i havet, gjennom bifangst av andre arter enn det det fiskes etter, tap av fiskeredskaper eller ødelegging av havbunnen og fastsittende organismer på grunn av bunntråling. Å følge sjømatguiden og å velge sertifisert sjømat sørger for at truede bestander ikke overbeskattes, at havmiljøet belastes minst mulig og at fiskeriet forvaltes effektivt.

 

Les mer: 

Vegetariske alternativer

Tiltak: 

  • Tilby fullverdige vegetariske retter på menyen. Med fullverdige retter menes her at serveringsstedet tilbyr mer enn en enkel salat, for eksempel ved å ha gode vegetariske alternativer til forrett, hovedrett og dessert.

 

Fakta/informasjon: 

Vegetarmat er et bra miljøvalg fordi produksjon av plantebasert mat slipper ut mindre drivhusgasser, krever mindre jordbruksarealer og har lavere vannforbruk enn produksjon av animalske produkter. Jordbruksarealene øker ikke i takt med befolkningsveksten, og klimaendringene fører til at vannmangel blir et økende problem. Derfor er det viktig at mat produseres mer areal- og ressurseffektivt, og en økt andel vegetarmat i nordmenns kosthold vil være positivt for miljøet.

 

Les mer: 

Økologiske drikkealternativer

Tiltak: 

  • Tilby et sortiment av økologiske drikkealternativer på menyen. Sørg for at gjestene har et økologisk alternativ innenfor for eksempel øl, vin, brus, juice, melk, alt ettersom hva restauranten ellers tilbyr.

 

Fakta/informasjon:

Økologiske produkter er produsert med organisk gjødsel og uten kjemisk-syntetiske plantevernmidler, og med strenge regler for konserveringsmidler. Målet er å opprettholde sunne jordsmonn, bærekraftige økosystemer og folks helse.

 

Les mer: