Forfatter: Elisabeth Gabrielsen

Årets Miljøfyrtårnkonsulent 2024

Årets Miljøfyrtårnkonsulent 2024:

Hans Stefan Urke

Vi er stolte over å kunne annonsere at Hans Stefan Urke har mottatt utmerkelsen som Årets Miljøfyrtårnkonsulent for 2023/2024. Denne anerkjennelsen tildeles årlig til en konsulent som har vist enestående innsats i å fremme bærekraftig utvikling og miljøledelse.

Engasjert konsulent

Hans Stefan begynte som miljøfyrtårnkonsulent i 2022 og har siden da vært en stor bidragsyter og ambassadør for Miljøfyrtårn. Han har aktivt bidratt med sin kompetanse og kunnskap internt i Stiftelsen Miljøfyrtårn og har hjulpet et titalls virksomheter med å oppnå Miljøfyrtårnsertifisering. Stefans engasjement for bærekraft har vært en drivkraft for å fremme miljøbevissthet og forbedre praksiser innen miljøledelse.

Gjennom sitt engasjement har han også vært en drivkraft i integreringen av Miljøfyrtårn-prinsippene i over 80 enheter innenfor kommunal sektor, demonstrerende enestående kompetanse i å forbinde bærekraft med effektiv virksomhetsstyring. Hans tilgjengelighet og evne til å levere raske, konstruktive tilbakemeldinger har gjort ham til en høyt verdsatt samarbeidspartner.

Vi er dypt takknemlige for Hans Stefans dedikasjon og gratulerer ham med denne velfortjente tittelen. Hans arbeid inspirerer oss alle til å strebe etter høyere miljøstandarder og bidrar til en mer bærekraftig fremtid for alle.

Vil du vite mer om konsulenten?

Om konsulentrollen og kvalifiseringskrav

Les mer

Ny bransjestandard for IT og kommunikasjon lansert

Miljøfyrtårn skjerper miljø- og klimakravene:

Ny bransjestandard for IT og kommunikasjon lansert

Stiftelsen Miljøfyrtårn har utviklet sertifiseringskriteriene i tett samarbeid med IT-bedrifter, kommunikasjonsbransjen, fagorgan og offentlige innkjøpere. Med en ny bransjestandard tilrettelegger Miljøfyrtårn for skjerpelse av miljø- og klimakravene til blant annet datalagring, innkjøp og avhending av IT-utstyr og energieffektivisering.

– Dette er en helt ny bransjestandard som adresserer den vesentlige klima- og miljøpåvirkningen for virksomheter som leverer digitale tjenester, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.  

Teknologisk innovasjon og digitalisering av virksomheter er avgjørende for at vi lykkes med bærekraftig samfunnsutvikling. Samtidig har dette en negativ påvirkning på klima og miljø, spesielt i form av energibruk, som bør adresseres. 

– Vi er veldig glade for å lansere IT & kommunikasjon til et marked som etterspør felles standarder! I tillegg lanserer vi to kriterier om IT for nesten 500 skoler som er Miljøfyrtårn-sertifiserte, sier Ytreberg.   

Skolekriteriene tar utgangspunkt i de nye økodesignkravene som blir gjeldende i EU fra juni 2025.   

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn

IT-bransjen har like stort klimaavtrykk som flybransjen

 – Miljøfyrtårn skal være retningsgivende, og lanseringen er vårt første bidrag for å sette søkelyset på den doble omstillingen, den såkalte «twin transition», der den digitale og bærekraftige omstillingen spiller på lag, sier Ytreberg.  

Den nye Miljøfyrtårn-standarden er en direkte konsekvens av at Den internasjonale telekommunikasjonsunionen mener IKT-bransjen må kutte sine klimagassutslipp med 45 prosent fra 2020 til 2030 for å kunne oppnå målene i Parisavtalen. Dette er det første målet for reduksjon av klimagassutslipp i IKT-bransjen som har blitt godkjent av Science Based Target Initiative (SBTi).  

Filer og programvare krever mye lagringsplass, noe som bidrar til å øke etterspørselen etter skybasert lagring på datasenter og lokale servere. Datasenter globalt bruker allerede mer enn to prosent av verdens elektrisitet, og IKT bidrar til rundt to-fire prosent av verdens klimagassutslipp. Det høres kanskje lite ut, men for å sette det i perspektiv: Det er mer enn all flytransport.   

Datasenter kan bruke både fornybare og ikke-fornybare energikilder, og avhengig av plassering har datasenteret ulik påvirkning på naturmangfold og arealbruk. Standarden utelukker derimot sertifisering av virksomheter som driver med kryptoutvinning (blant annet kryptovaluta, non-fungible token/NFT) og dermed også eventuelt kryptofabrikker. 

Nye krav ønskes velkommen

Stiftelsen Miljøfyrtårn har merket en stor interesse og etterspørsel etter et konkret kritieriesett for IT og kommunikasjon. Omfanget av den nye bransjestandarden er nødvendigvis stort og komplekst. Derfor har Miljøfyrtårn invitert til et bredt bransjesamarbeid for å etablere krav og tiltak som gir gode miljø- og bærekraftseffekter.   

Atea er et av Norges største og ledende IT-selskap. De har bidratt med viktige innspill til Miljøfyrtårns nye bransjestandard for IT og kommunikasjon. Atea selv har ambisiøse bærekraftsmål og tar sikte på å være 100 prosent sirkulære innen 2030.


Nelly Flatland, bærekraftsjef i Atea Norge peker på dilemmaet med vår tids digitale æra:   

– Vi trenger teknologien for å nå bærekraftsmålene, samtidig som produksjonen av denne teknologien har enorme konsekvenser for miljøet som vi ikke kan ignorere. 

Hun viser til belastningen på jordas ressurser fra utvinning av sjeldne jordmetaller til energikrevende produksjonsprosesser, hver del av teknologiens livssyklus påvirker miljø, klima og planetens tålegrense negativt. 

Nelly Flatland, bærekraftsjef i Atea Norge 

Stille gode miljøkrav i IKT-anskaffelser

Tall fra EU i 2021 viser at Europa produserer mest ee-avfall per innbygger på verdensbasis med 16,2 kg per person per år. Tallet vokser med tre-fem prosent hvert år, og mindre enn halvparten blir resirkulert. Verdier tapt i råvarer tilsvarer cirka 13 milliarder euro/år (for eksempel gull, wolfram, gallium, tantal og silisiummetaller). I tillegg er farlige metaller fra ee-avfall en betydelig kilde til forurensning.  

– For å bidra til å løse dette dilemmaet er vi nødt til å bruke anskaffelser med relevante og vesentlige miljøkrav som et strategisk virkemiddel for å begrense vår miljøpåvirkning. Ved å velge leverandører og produkter som tar hensyn til miljøpåvirkningen gjennom hele livssyklusen, kan virksomheter bidra til å forme et mer bærekraftig marked ved å bidra til en økt etterspørsel av mer miljøvennlige produkter og tjenester, forklarer Flatland. 

Alle Miljøfyrtårn-virksomheter skal ha rutiner som tar hensyn til klima, miljø og arbeidsmiljø ved sine vesentlige innkjøp, og anbefalingen er at alle virksomheter setter seg mål om 100% gjenvinning og ombruk av IT-utstyr.  

– Vi syns det er fabelaktig at Miljøfyrtårn nå har gjort det enkelt å ta gode valg, sier Flatland.    

Grønn digital omstilling

Bransjestandarder for digitalisering er etterspurte og favner bredt. De miljøfaglige ansvarlige i Oslo kommune peker på at tematikken kan bidra til at flere kan bli interesserte i miljøledelse:
 

– Det er gjort et svært godt arbeid i forbindelse med utarbeidelsen av de nye kriteriene. Oslo kommune ser at de grep som Stiftelsen Miljøfyrtårn nå fremmer ved innføring av nytt kriteriesett for IT- og kommunikasjon, vil styrke og profesjonalisere Miljøfyrtårn-ordningen ytterligere, sier Live Moen, fagansvarlig miljøledelse i Oslo kommune.   

– Det er utelukkende positivt at kriteriesettet innlemmes i ledelsessystemet for miljøledelse i Oslo kommune.  

Christian Tangene, seniorrådgiver Grønne Anskaffelser i DFØ. 

Live Moen, fagansvarlig miljøledelse i Oslo kommune

For Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er det store satsninger på både effektivisering av offentlige anskaffelser ved bruk av digitalisering og omstilling til grønne anskaffelser. Åpenhet, tredjepartssertifisering og kontroll er viktige faktorer:

– Klima- og miljøfokus er kommet for å bli i offentlige innkjøp, også innen IT. Troverdig dokumentasjon som innkjøperne kan stole på fordi det kontrolleres av en tredjepart er viktig for å sikre effekt. Her er Miljøfyrtårn en viktig aktør, sier Christian Tangene, seniorrådgiver Grønne Anskaffelser i DFØ.

Gjør kloke miljøvalg

For det kombinerte reklame-, design- og eventbyrået NOSLEEPTILLBROOKLYN har en kunnskapsbasert bransjestandard for digital kommunikasjon vært etterlengtet:  

– Vi har alltid vært et selskap som har hatt internt fokus på bærekraft, men det ville vært en løgn å si at vi var bevisste på ressursbelastningen som går med i vår digitale verdiskapning gjennom en arbeidsdag, sier Benjamin Werring, rådgiver i byrået med kontorer i Bergen, Kristiansand og Oslo.  

Han forteller at etter at de ble gjort oppmerksomme på denne problemstillingen var neste steg å finne smarte metoder for å redusere deres egne, men ikke minst deres kunders klimagassutslipp. Helt konkret erfarte de at tiltak som bruk av plattformer for strømming av annonser, framfor tradisjonell teknologi selv på små kampanjer kan utgjøre en stor forskjell.   

Benjamin Werring, rådgiver i NOSLEEPTILLBROOKLYN

– Vi i NOSLEEPTILLBROOKLYN syntes det er fantastisk at Miljøfyrtårn setter søkelys på disse utfordringene og lanserer standarder og kriterier for bransjen. Vi håper både bransjekollegaer og kunder vil følge etter.  

FAKTA

Dette er Miljøfyrtårn:

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar.

Som Miljøfyrtårn får man konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Sertifikatet er EU-anerkjent og aksepteres av myndighetene ved offentlige innkjøp.

Kjente Miljøfyrtårn er Meny, Vinmonopolet, Oslo kommune, Thon Hotels, De Historiske Hotel og Spisesteder, Princess, BAMA, Fretex, m.m.

Slik blir du sertifisert

Les mer

Tømmerstokker stablet oppå hverandre. En skog i bakgrunnen.

Naturrisiko: Hvordan påvirker det din virksomhet?

Naturrisiko: Hvordan påvirker det din virksomhet? 

Hva betyr det for virksomheten når norsk natur bygges ned i en fart som tilsvarer en fotballbane i timen?

Naturrisikoutvalget har kartlagt risiko for næringsliv som følge av naturødeleggelse og la i dag fram rapporten for klima- og miljøministeren.

Rapporten gir innsikt i hvordan naturrisiko påvirker norske næringer og sektorer, og også deres avhengighet av og påvirkning på naturen. Men hva er egentlig naturrisiko og hvordan påvirker det virksomheten din?

Tømmerstokker stablet oppå hverandre. En skog i bakgrunnen.

Tap av natur kan påvirke virksomheten din

Tap av natur er kanskje ikke det første en bedriftseier tenker på når hen vurderer hva som kan true bunnlinja. Men i mange bransjer merker bedriftene allerede følgene av en natur i endring. Her er noen eksempler:

  • Fremmede arter som havnespy kan spre seg langs hele kysten som vil ha store konsekvenser for naturmangfoldet, men også for næring som driver med akvakultur og er avhengig av havet.
  • Klimaendringer påvirker økosystemer, og økt isdekke på Finnmarksvidda og andre reinbeiter reduserer mulighet for rein til å beite på lav gjennom snøen som de alltid har gjort.
  • Dyr og fugler får i seg miljøgifter som igjen påvirker næringskjedene. Dette kan ha en påvirkning på produksjon ved for eksempel tap av råvarer.

Naturødeleggelser fører også til endringer i lover og reguleringer. For eksempel arbeider regjerningen nå med en egen handlingsplan for å ivareta natur og biologisk mangfold. Handlingsplanen skal vise Norges bidrag til å oppfylle den globale enigheten om å skjerme og restaurere natur. Planen vil blant annet endre spillereglene for hvordan næringslivet og andre aktører bruker naturen og dens ressurser. I noen bransjer merkes denne type risiko allerede. Eksempler kan være:

  • Pålegg om å bevare myr og andre naturarter påvirker hvor en kan bygge og utvide næringseiendommer.
  • Strengere restriksjoner for hyttebygging kan påvirke lokalt næringsliv der utbygging vil stoppe opp.
  • Regelverk under EUs grønne giv, for eksempel bærekrafts-taksonomien, byr på endringer og nye muligheter for fiskerinæringen.

Virksomhetene vil også bli påvirket av markedet, teknologi og holdninger.

Hvordan forbereder miljøfyrtårnsertifisering virksomheten din på å møte risiko knyttet til tap av natur?

Stiftelsen Miljøfyrtårn har identifisert at det er i utbyggingsprosjekter og utvikling av næringseiendommer som er en særlig risiko for tap av naturmangfold og har stort potensiale til å bidra med å verne og bevare lokalt biomangfold. Basert på denne vurderingen skal virksomheten ha tiltak for å begrense og benytte mulighetsrommet til å iverksette vernetiltak. 

Enkel risikoanalyse

I Miljøfyrtårn-portalen har vi laget et verktøy med en enkel risikoanalyse med forslag for mulige påvirkninger og tiltak. Verktøyet hjelper deg med å reflektere over hvilken innvirkning og konsekvenser naturtap vil kunne få for din virksomhet og hvordan du og jeg påvirker naturen – både positivt og negativt. Og ikke minst hjelper vi deg med små og større tiltak som bidrar til at vi reduserer omfanget av tapet av vår naturmangfold. 

Lurer du på hva mer du og din virksomhet kan gjøre? Her gir vi deg 5 tips til hvordan du kan bidra til naturmangfoldet. 

Les mer

Bildekollasj av ni ulike natur- dyrebilder.

5 ting du kan gjøre i din virksomhet for å bidra til naturmangfoldet

5 ting du kan gjøre for å bidra til naturmangfoldet

Verdens naturmangfold er under enormt press, og tapet av natur som skjer nå er akselerende og uten sidestykke i historien. Tallene viser at vi har tapt hele 69 % av bestanden av ville dyr på 50 år. Hvordan vi mennesker bruker jorden, produserer mat, kvitter oss med avfall og forbruker ressursene ødelegger naturens vann, liv og ren luft i en skremmende fart. MEN! Bedriften din kan bidra til å snu trenden.

Bildekollasj av ni ulike natur- dyrebilder.

Miljøfyrtårns fem anbefalinger til hvordan en virksomhet kan bidra til naturmangfold:

1. Har dere egne uteområder: Tilrettelegg for mer natur

Dette avhenger av hva slags uteområde virksomheten disponerer – det er begrenset hva du kan gjøre med en liten asfaltert parkeringsplass. Men i Miljøfyrtårns kriterier for byggeiere og andre virksomheter som har råderett over en eller flere bygninger med tilhørende uteområder er bevaring av natur et viktig kriterie.  

Bevaring av natur innebærer å ta vare på naturområder og habitater som er viktig for biologisk mangfold, økosystemtjenester og naturopplevelser, for eksempel store trær, grøntområder og vannforekomster.

Tilrettelegging for natur betyr å gjennomføre tiltak som kan øke biodiversiteten i et område. Eksempler på dette er restaurering av ødelagt natur, tilrettelegging for pollinatorer ved å plante pollinatorvennlige planter (for eksempel blomster og trær som ulike dyr og insekter pollinerer) eller la gressplener gro til natureng (vent til etter blomstringen med å slå gresset).

Tilrettelegging av natur handler også om bekjempelse av fremmede arter eller åpning av lukkede bekker. Det anbefales at virksomheter som skal bedre forholdene for biologisk mangfold på egne uteområder engasjerer en fagperson for å kartlegge hva som finnes i området og lage en plan for å forsterke naturtypene som er naturlig for området.

2. Unngå torvjord 

Den vanlige forbrukeren er kanskje ikke klar over hvilke miljøpåvirkninger det har å velge torvjord. 
Torvuttak og drenering av myrer bidrar til store klimagassutslipp og betydelige arealinngrep som truer mangfoldet av dyr og planter som lever i myr og våtmark. Med andre ord mister fugler, insekter og planter hjemmet sitt på grunn av menneskers valg av jord til planting. Når torven får bli liggende urørt i myrene motvirker det også effekter av ekstremvær, både flom og tørke. 

3. Unngå kjemiske sprøytemidler 

Kjemiske sprøytemidler kan være helseskadelig for mennesker, det kan forurense jord og grunnvann i lang tid og det kan skade nytteinsekter og andre virvelløse dyr i jorda og i vann. Derfor skal kjemiske plantevernmidler ikke benyttes på barns lekeområder, og Miljøfyrtårnvirksomheter skal heller ikke benytte dem på egne områder. Andre metoder enn kjemisk sprøyting for å bekjempe planteskadegjørere skal vurderes, for eksempel mekanisk bekjempelse, tildekking av jord eller bruk av uskadelige stoffer. 

4. Sørg for at fremmede arter ikke sprer seg 

Organismer som flyttes av mennesker til steder de ikke forekommer naturlig omtales som fremmede arter. Disse artene utgjør en stor trussel mot naturmangfoldet både i Norge og på verdensbasis. Eksempler på fremmede arter kan være alt fra mink, kongekrabbe og brunsneile, til planter og blomster som rynkerose, hage-lupin eller kanadagullris. 

Det er mange fremmede arter verken du som privatperson eller virksomheten du jobber for kan gjøre noe med. Men har dere eksempelvis forbudte planter på grøntområdet bør de tas vekk, noe som Miljøfyrtårn anbefaler å leie inn proff fagkunnskap til. Dersom det blir påvist plantearter som er oppført på lista over arter som er forbudt å omsette i Norge, bør dere helst forsøke å fjerne plantene, eventuelt iverksette tiltak som hindrer spredning. 

5. Ikke glem innkjøp av mat

Hva vi spiser og hvordan vi produserer og bearbeider det er en unngåelig faktor for å lykkes med naturmangfold. I Norge har vi flere truede fiskebestander som fortsatt utnyttes kommersielt. Derfor er det viktig å vite hvor fisk og sjømat kommer fra, så man kan unngå sjømat fra overbeskattede populasjoner og fisk som er fanget ulovlig.

Har du sjekket ut WWF sin sjømatguide? Der kan du enkelt se hvilken sjømat du kan spise med god samvittighet, hvilken sjømat du kan spise litt av og hvilken sjømat du bør styre unna. Eksempler er den kjente fisken kveite, hvor den sørlige bestanden antas å være betydelig overfisket. 

Andre eksempler på mat du bør unngå er den velkjente palmeoljen som ødelegger for regnskogen, eller oppdrettsfisk som har spist mye soya. 

Les mer

Relaterte saker