Tips kategori: Annet

Arbeidstøy og interiørtekstiler: Klesvask med hensyn til miljø og helse

 

  • Vask sjeldnere. Følg vaskeanvisningen for å sikre at tekstilene ikke behandles feil og får kortere levetid.
  • Vask med lav mekanisk bearbeiding («snille programmer»). Velg energi-, spare- eller økoprogram for å spare energi, så lenge det ikke er noen bestemt grunn til å velge noe annet.
  • Ikke overdosér mengden vaskemidler, følg anbefalingen på pakken. NB: Syntetiske tekstiler (som polyester, polyamid og akryl) lukter mer hvis det brukes skyllemiddel.
  • Flytende vaskemiddel er best egnet for korte program, ullvask og håndvask ettersom det løses raskere opp i vann. Vaskemiddel i pulverform er best for vanlig maskinvask. Det medfører mindre transport, fordi pulver krever mindre volum. Det inneholder heller ikke konserveringsmidler.
  • Velg vaskemiddel med minst mulig kjemikalier. Velg bort midler med parfyme, fargestoffer, blekemidler og optiske hvitemidler. Vaskemiddel som er Svanemerket har lavere innhold av skadelige kjemikalier enn tilsvarende midler.
  • NB: Kortprogram tar kortere tid, men forbruker mer vann og energi. Dermed er det ikke energisparende å velge et kort program.
  • Bruk vaskepose eller filtreringsmekanisme på vaskemaskin for å fange opp mikroplast. Gjerne sjekk at uavhengig testing viser at mikroplast samles opp effektivt. Undersøk også hvordan det påvirker vaskeresultatet. Husk at vaskepose og filter skal tømmes i avfallet slik at plasten destrueres, ikke i vasken eller toalettet.

 

Bakgrunn

Klesvask har stor betydning for miljøet rundt oss. Direkte gjennom bruk av vann, energi, kjemikalier og spredning av mikrofibre, men også indirekte gjennom klærnes levetid7.

Kjemikalier i vaskemidler

Optiske hvitemidler kan gi allergiske reaksjoner7. Parfyme kan gi allergiske reaksjoner og består av svært mange ulike kjemikalier med mulig negativ virkning på helse og miljø. Parfyme er også den hyppigste årsaken til kontaktallergi og de fleste er også farlige for livet i vann. Et mye brukt konserveringsmiddel i hygieneprodukter er paraben, som er et hormonforstyrrende stoff. Derfor erstattes det nå av  methylisothiazolinone (MI eller MIT), men veksten i allergiske reaksjoner ved eksponering for MI vokser. Arbeidet med å erstatte MI med andre konserveringsmidler er i gang.

Mikroplast fra tekstiler

Mikroplast er en betydelig utfordring for miljøet i form av havforurensning1. Det er plastbiter som er brutt ned til små partikler med en størrelse mellom 0,001 og 5 millimeter. Mikroplasten inneholder ulike kjemikalier. Ifølge WWF er plastpartikler funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr2. Mennesker verden over spiser gjennomsnittlig fem gram plast hver uke, og i 2022 fant forskere mikroplast i blodet til mennesker3. Dette utgjør en potensiell helserisiko, som forskere jobber med å forstå omfanget av. Blir bitene små nok, tror forskere at plasten kan gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker. Ifølge EUs faktaark om tekstiler kan opptil 35% av mikroplast som finnes i naturen spores tilbake til tekstilprodukter4. Rundt 500.000 tonn mikroplast ender i havet etter vask av syntetiske tekstiler hvert år5. En kartlegging gjennomført av Mepex på vegne av Miljødirektoratet gir oversikt over norske forhold. Kartleggingen viser årlige mikroplastutslipp i Norge på om lag 19 000 tonn6. Syntetiske tekstiler står for 5,1% av utslippene. Årsak til utslippene er klær og andre tekstiler som «loer» både ved bruk, vask og tørk uten at det fanges opp via filtreringsmekanismer. Det er verdt å merke seg at primære spredningsveier er via gråvann (vannet som skylles ut) fra vaskemaskin, men også kontinuerlig fra bruk av tekstilene (støv til luft). Det er mest fokus på hvordan mikroplast gir havforurensning og påvirker dyrelivet her. Samtidig er det verdt å merke seg at mikroplast også kan påvirke jord og luft.

1 https://www.wwf.no/dyr-og-natur/hav-og-fiske/plast-i-havet/mikroplast 

2 https://www.wwf.no/dyr-og-natur/hav-og-fiske/plast-i-havet

3 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160412022001258

4 https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/fs_22_2017

5 https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/forurensning/innsiktsartikler-forurensning/tekstil/id2922304/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20220706

6 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/april-2021/norske-landbaserte-kilder-til-mikroplast/

7 Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettstelt: Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning» (2019)

Miljøkrav i sponsoravtaler

Tiltak: 

Virksomheter som er sponsorer for idrettslag, kulturarrangementer eller andre lokale organisasjoner kan stille miljøkrav til organisasjonene de velger å sponse.

For eksempel krav om at organisasjonen prioriterer miljømerkede varer og tjenester, at de har et godt system for kildesortering, tar miljøhensyn ved matservering, reduserer bruk av engangsartikler, gjør tiltak for å unngå plastforurensning fra kunstgress, eller andre relevante miljøkrav.

De kan også oppfordre organisasjonene til miljøsertifisering.

Elektrisk motorvarmer

Tiltak

Ved innkjøp av tyngre kjøretøy, bør kjøretøyet være utstyrt med elektrisk motorvarmer.

Informasjon

Vær oppmerksom på at noen kjøretøyfabrikker fraråder bruk av motorvarmere på sine kjøretøy. Sjekk med leverandør av kjøretøy ved tvil.

Samarbeid for økt sirkularitet

Tiltak

Les rapporten utviklet av Deloitte på vegne av Klima- og miljødepartementet. Den identifiserer hvilke næringer og samarbeid mellom næringer som har størst potensial for økt sirkularitet i Norge med utgangspunkt i norsk næringsstruktur og ressursgrunnlag. Basert på en helhetsvurdering fremstår blant annet  prosessindustrien, bygg og anlegg, eiendom og varehandel som næringer med særlig stor betydning for en norsk sirkulær økonomi.

 

Fakta/Informasjon

Regjeringen har satt som mål om at «Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre», og at det skal utarbeides en nasjonal strategi for sirkulær økonomi. I arbeidet med en slik strategi har Deloitte fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utforme et nasjonalt kunnskapsgrunnlag som sammenstiller eksisterende kunnskap om sirkulær økonomi i Norge, og identifiserer relevante kunnskapshull. Denne utredningen er den første av tre delutredninger. Den identifiserer hvilke næringer og samarbeid mellom næringer som har størst potensial for økt sirkularitet i Norge med utgangspunkt i norsk næringsstruktur og ressursgrunnlag.

Analysene fant et betydelig potensial for økt sirkularitet i samtlige næringer. Noen har potensial knyttet til innsats- og avfallssiden av deres verdiskapende prosesser, mens andre har størst potensial knyttet til bare ett av disse aspektene. Noen næringer har potensial for å benytte nye forretningsmodeller som kan vesentlig redusere behov for innsatsmaterialer og avfall både i produksjon og hos sluttforbruker. Videre er noen næringer viktige sett opp mot EUs prioriterte områder før en sirkulær økonomi.

 

Les mer

Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi om sirkulær økonomi

Sjekkliste for bygging av vei

Tiltak: 

Ved prosjektering og bygging av vei, følg Sjekkliste for miljøtiltak i anleggsbransjen, en tiltaksliste for anleggssektoren utarbeidet av Zero og Nye veier.

 

Fakta/informasjon:

Tiltakslisten inneholder tiltak for å kutte utslipp både i planleggingsfasen, prosjekteringsfasen og byggefasen. Den er i hovedsak beregnet på veibygging, men mange av tiltakene er også relevante i andre typer anleggsarbeid. Tiltakslisten inneholder både tiltak man kan gjennomføre nå med dagens teknologi, og utviklingstiltak som trengs fremover.

 

Takk til Nye Veier for tipset!

Science based target for finans

Tiltak:

Utvikle et Science Based Target på linje med Parisavtalen og 1,5-gradersmålet.

 

Fakta/informasjon:

Science Based Target (SBT) er klimamål som er på linje med Parisavtalen, som skal hjelpe næringslivet med å kutte de utslippene som er nødvendig for å nå 1,5-gradersmålet. SBT er et samarbeid mellom CDP, WWF, FNs Global Compact og World Resources Institute. Det er et internasjonalt samarbeid som stadig flere selskaper forplikter seg til, også innen bank og finans.

Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen (EY 2019) har en visjon om at næringen i 2030 «skaper verdier og bidrar til grønn konkurransekraft» gjennom å finansiere, forvalte og forsikre med kunnskap og klima». I norsk finansnæring er det kun noen få av de store virksomhetene som har forpliktet seg til å utvikle et Science Based Target.

 

Les mer:

Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv, EY (2019)

Science based targets for finansnæringen

Relaterte saker