25. april 2023
- Vask sjeldnere. Følg vaskeanvisningen for å sikre at tekstilene ikke behandles feil og får kortere levetid.
- Vask med lav mekanisk bearbeiding («snille programmer»). Velg energi-, spare- eller økoprogram for å spare energi, så lenge det ikke er noen bestemt grunn til å velge noe annet.
- Ikke overdosér mengden vaskemidler, følg anbefalingen på pakken. NB: Syntetiske tekstiler (som polyester, polyamid og akryl) lukter mer hvis det brukes skyllemiddel.
- Flytende vaskemiddel er best egnet for korte program, ullvask og håndvask ettersom det løses raskere opp i vann. Vaskemiddel i pulverform er best for vanlig maskinvask. Det medfører mindre transport, fordi pulver krever mindre volum. Det inneholder heller ikke konserveringsmidler.
- Velg vaskemiddel med minst mulig kjemikalier. Velg bort midler med parfyme, fargestoffer, blekemidler og optiske hvitemidler. Vaskemiddel som er Svanemerket har lavere innhold av skadelige kjemikalier enn tilsvarende midler.
- NB: Kortprogram tar kortere tid, men forbruker mer vann og energi. Dermed er det ikke energisparende å velge et kort program.
- Bruk vaskepose eller filtreringsmekanisme på vaskemaskin for å fange opp mikroplast. Gjerne sjekk at uavhengig testing viser at mikroplast samles opp effektivt. Undersøk også hvordan det påvirker vaskeresultatet. Husk at vaskepose og filter skal tømmes i avfallet slik at plasten destrueres, ikke i vasken eller toalettet.
Bakgrunn
Klesvask har stor betydning for miljøet rundt oss. Direkte gjennom bruk av vann, energi, kjemikalier og spredning av mikrofibre, men også indirekte gjennom klærnes levetid7.
Kjemikalier i vaskemidler
Optiske hvitemidler kan gi allergiske reaksjoner7. Parfyme kan gi allergiske reaksjoner og består av svært mange ulike kjemikalier med mulig negativ virkning på helse og miljø. Parfyme er også den hyppigste årsaken til kontaktallergi og de fleste er også farlige for livet i vann. Et mye brukt konserveringsmiddel i hygieneprodukter er paraben, som er et hormonforstyrrende stoff. Derfor erstattes det nå av methylisothiazolinone (MI eller MIT), men veksten i allergiske reaksjoner ved eksponering for MI vokser. Arbeidet med å erstatte MI med andre konserveringsmidler er i gang.
Mikroplast fra tekstiler
Mikroplast er en betydelig utfordring for miljøet i form av havforurensning1. Det er plastbiter som er brutt ned til små partikler med en størrelse mellom 0,001 og 5 millimeter. Mikroplasten inneholder ulike kjemikalier. Ifølge WWF er plastpartikler funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr2. Mennesker verden over spiser gjennomsnittlig fem gram plast hver uke, og i 2022 fant forskere mikroplast i blodet til mennesker3. Dette utgjør en potensiell helserisiko, som forskere jobber med å forstå omfanget av. Blir bitene små nok, tror forskere at plasten kan gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker. Ifølge EUs faktaark om tekstiler kan opptil 35% av mikroplast som finnes i naturen spores tilbake til tekstilprodukter4. Rundt 500.000 tonn mikroplast ender i havet etter vask av syntetiske tekstiler hvert år5. En kartlegging gjennomført av Mepex på vegne av Miljødirektoratet gir oversikt over norske forhold. Kartleggingen viser årlige mikroplastutslipp i Norge på om lag 19 000 tonn6. Syntetiske tekstiler står for 5,1% av utslippene. Årsak til utslippene er klær og andre tekstiler som «loer» både ved bruk, vask og tørk uten at det fanges opp via filtreringsmekanismer. Det er verdt å merke seg at primære spredningsveier er via gråvann (vannet som skylles ut) fra vaskemaskin, men også kontinuerlig fra bruk av tekstilene (støv til luft). Det er mest fokus på hvordan mikroplast gir havforurensning og påvirker dyrelivet her. Samtidig er det verdt å merke seg at mikroplast også kan påvirke jord og luft.
1 https://www.wwf.no/dyr-og-natur/hav-og-fiske/plast-i-havet/mikroplast
2 https://www.wwf.no/dyr-og-natur/hav-og-fiske/plast-i-havet
3 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0160412022001258
4 https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/fs_22_2017
5 https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/forurensning/innsiktsartikler-forurensning/tekstil/id2922304/?utm_source=regjeringen.no&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsvarsel20220706
6 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/april-2021/norske-landbaserte-kilder-til-mikroplast/
7 Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson, «Lettstelt: Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning» (2019)
