Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Ja, klima- og miljørapporten er en del av sertifiseringsgrunnlaget og skal leveres innen 1. april hvert år. Dette gjelder også for 2020 på tross av den ekstraordinære situasjonen som har vært.

Samtidig har vi forståelse for at dataene for 2020 ikke vil være representative for driften og den grønne utviklingen i mange virksomheter.

Se spørsmål og svar under ang. manglende tall, samt tips til hvordan du kan bruke rapporten for 2020. 

Har du helt spesielle grunner for å be om utsettelse, må du søke om dette ved sende en e-post til: post@miljofyrtarn.no.

Angi årsak til hvorfor du trenger utsettelse, og når du forventer å kunne ferdigstille klima- og miljørapporten.

I fjor fikk alle Miljøfyrtårn-virksomheter utsettelse grunnet koronasituasjonen. Det blir ikke gitt en tilsvarende felles utsettelse i år, og fristen er dermed som vanlig 1. april.

Fjorårets rapport bør du levere så raskt som mulig. Årets rapport må du fylle ut før leveringsfristen 1. april.

Vi minner om at årlig klima- og miljørapportering er en del av sertifiseringsgrunnlaget for Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter.

Antall årsverk gjelder alle som har vært tilknyttet virksomheten i 2020. Dersom ansatte har blitt permittert, skal de dermed inkluderes i statistikken over antall årsverk, ettersom de fremdeles har vært tilknyttet virksomheten. Ved oppsigelser skal årsverk utelates.

Du kan gjerne spesifisere i kommentarfeltet hvor mange årsverk som har vært permittert.

Nei, du bør ikke estimere tall ut ifra hvordan du forventer året ville ha sett ut med normal drift.

Tallene du fyller inn skal være den faktiske aktiviteten til din virksomhet, sånn som de har vært i 2020.

Se spørsmål og svar under ang. manglende tall, samt tips til hvordan du kan bruke rapporten for 2020. 

Du rapporterer på den gjeldende aktiviteten som har vært på virksomhetens ordinære driftslokasjoner, f.eks. strømforbruk og oppvarming.

Aktiviteter som har blitt gjort i hjemmet hos de ansatte skal ikke inkluderes i klima- og miljørapporten, dette gjelder f.eks. avfall og strømforbruk.

Hvis din virksomhet estimerer avfallsmengder på bakgrunn av regelmessige veiinger, bruker du estimatet for de periodene veiingene er representative for. Er veiingene f.eks. gjennomført i en periode der alle ansatte var tilbake på kontoret, så skal disse veiingene kun representere tilsvarende perioder, og ikke perioder med hjemmekontor.

Mange virksomheter har i perioder av 2020 måttet stenge ned virksomheten, som for eksempel frisører, barnehager, serveringssteder mfl. For de stengte periodene skal du i rapporteringen inkludere den aktiviteten som fremdeles har vært på virksomhetens lokasjoner, for eksempel strømforbruk og oppvarming.

Hvis din virksomhet estimerer avfallsmengder på bakgrunn av regelmessige veiinger, bruker du estimatet for de periodene veiingene er representative for. For eksempel, en frisørsalong som gjennomførte veiinger om sommeren mens salongen var åpen, men som ellers var stengt i perioder på våren og høsten, skal bruke disse veiingene som beregningsgrunnlag for periodene virksomheten holdt åpent. 

For mange virksomheter har driften i 2020 ikke vært som den pleier, noe som kan gjøre innsamling av data til rapporteringen vanskelig. Her svarer vi på noen av utfordringene knyttet til dette. 

I utgangspunktet skal rapporteringen gjenspeile den faktiske aktiviteten så godt som mulig.

• Om du ikke har data i det hele tatt, skal det rapporteres blankt, og det bør da fremgå i kommentarfeltet at datamangel er årsaken til at du ikke har fylt inn tall for denne indikatoren.
• Manglende data kan også skyldes at det ikke har vært gjennomført aktiviteter i 2020 knyttet til en bestemt indikator. Det betyr at dersom det faktiske forbruket er 0, skal du rapportere «0» eller «nei» avhengig svartypen som påkreves. Dette kan f. eks. være aktuelt om virksomheten ikke har hatt noen flyreiser.

Klima- og  miljørapporten er et verktøy som virksomheten kan bruke til å følge med på utvikling av sine miljøpåvirkninger og effektene av tiltakene. Det er derfor viktig at du vurderer hva som er mest hensiktsmessig å rapportere. Det vil si:

• I noen situasjoner vil det gi mest mening å rapportere blankt.
• I noen situasjoner vil det gi mest mening å gi et realistisk estimat. 

Se svar ang. spesifikke eksempler/indikatorer under.

Hvis din virksomhet estimerer avfallsmengder på bakgrunn av regelmessige veiinger, så skal du bare bruke estimatet for de periodene veiingene er representative for.

F.eks. dersom veiingene er gjennomført i en periode der alle ansatte var tilbake på kontoret eller en salong/serveringssted holdt åpent, så skal disse tallene kun representere tilsvarende perioder – og ikke perioder med bruk av hjemmekontor eller nedstenging av virksomheten. 

Rapporteringen skal gjenspeile den faktiske aktiviteten så godt som mulig. Om du ikke har data i det hele tatt, skal det rapporteres blankt. Får du i ettertid mulighet for å innhente aktuelle data, kan du kontakte Miljøfyrtårn for å be om at din klima- og miljørapport låses opp, slik at du kan fylle ut disse tallene. 

Rapporteringen skal gjenspeile den faktiske aktiviteten så godt som mulig. Dersom forbruket her er 0 (eller lavt), rapporterer du dette. Du kan gjerne skrive en forklaring i kommentarfeltet på hvor mye av matserveringen som var redusert i 2020.

For mange virksomheter har 2020 vært et krevende år, der driften har vært betydelig annerledes enn vanlig, og mange av de vanlige aktivitetene i virksomheten har endret seg eller ikke vært mulig å gjennomføre.

Fra et klima- og miljøperspektiv kan vi likevel ta med oss en del verdifull lærdom videre, når vi forhåpentligvis snart får tilbake en mer normal hverdag. Et eksempel på dette kan være økt bruk av digitale møter og samlinger fremfor å reise. 

Selv om rapporten for 2020 ikke representerer virksomhetens vanlige drift, så kan du likevel bruke tallgrunnlaget til å identifisere hvor stor effekt de endrede aktivitetene har hatt på virksomhetens klima- og miljøpåvirkninger. Vi oppfordrer deg derfor til å dykke ned i resultatene for å finne ut:

• Hva har endret seg?
• Er det noen av endringene som har gitt en positiv miljøeffekt?
• Er det noen av endringene som har gitt en negativ miljøeffekt?
• Er det noen av endringene, med positiv miljøeffekt, som bør videreføres?

Her er noen eksempler:

• Som følge av reiserestriksjoner har mange virksomheter vært nødt til å øke bruken av digitale møter som erstatning for fysiske møter. Dette har redusert reisebehovet, og nasjonalt og internasjonalt har vi sett en stor reduksjon i flytrafikken, noe som er svært bra sett fra et klimaperspektiv. Mange virksomheter har blant annet måttet etablere rutiner for digitale møter, endre praksis for kundemøter, sikre datasikkerheten ved hjemmekontor osv. Disse omstillingene har lagt et godt grunnlag som muliggjør og senker terskelen for å gjennomføre digitale møter også i fremtiden – slik at man kan redusere jobbreiser.
• Noen barnehager har opplevd redusert matavfall som følge av smitteverntiltak knyttet til matpakke og at rester tas med hjem (forhåpentligvis spises restene hjemme). Er dette en praksis som kan videreføres når normal matservering er gjenetablert – kan det lages ordninger for at overskuddsmaten nyttiggjøres?

Har du andre eksempler på hvordan din virksomhet har opplevd positive miljøeffekter som følge av endrede aktiviteter? Del gjerne disse erfaringene med oss.