Revisjoner

Miljøfyrtårn har bransjekriterier for ca. 80 bransjer. Med jevne mellomrom vil de ulike bransjekriteriene bli revidert og nye kommer til. Dette sikrer at de bransjespesifikke kriteriesettene til enhver tid er oppdaterte og dekker de vesentligste miljøaspektene for de bransjer Miljøfyrtårn opererer innenfor. 

Revisjoner foregår i faggrupper og i samarbeid med bransje- og interesseorganisasjoner. Revisjoner innebærer også en høringsrunde. Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter i den aktuelle bransjen er aktuelle som deltakere i høringsrunden. Nye bransjekriterier vurderes etter innspill og behov, og prøves ut gjennom pilotprosjekter.

Under kan du se aktuelle høringsforslag når disse foreligger.

Høringen er avsluttet

Sertifiseringskriterier for bygg- og anleggsbransjen

Miljøfyrtårn har gleden av å presentere forslag til nye sertifiseringskriterier for bygg- og anleggsbransjen. Høringen inkluderer tre nye kriterisesett for følgende målgrupper:

  1. Bygg- og anleggsentreprenør
  2. Byggearbeid og teknisk installasjon
  3. Vei- og anleggsarbeid

Se hele høringsforslaget under. Høringsfristen gikk ut 15. januar 2023.


Høringsforslag

  • Om revisjonen

    De nye sertifiseringskriteriene for bygg- og anleggsbransjen er utviklet av Miljøfyrtårn, med gode innspill fra virksomheter i bransjen og miljøfyrtårnkonsulenter som har jobbet med bygg og anlegg.

    De tre nye kriteriesettene vil erstatte åtte av dagens kriteriesett:
    anleggsgartner, byggentreprenør, elektroinstallatør, malermester, maskinentreprenør, murmester, rørlegger og ventilasjons- og pumpearbeid. Kriteriesettet for prosjekterende virksomheter videreføres slik det er per i dag, og berøres dermed ikke av denne revisjonen.

    Målet med revisjonen er å kunne tilby oppdaterte og forbedrede kriteriesett som omfatter en større del av bransjen, og som bidrar til å redusere miljøpåvirkningen fra hele bransjen 

    Bakgrunn og mål for utvikling 

    Bygg-, eiendom- og anleggsektoren bruker på verdensbasis nær 40 % av alle ressurser i form av materialer og energi.  De produserer store mengder avfall og står for rundt 36 % av alle klimagassutslipp (15 % av norske klimagassutslipp).  Bransjen har derfor et stort samfunnsansvar og står sentralt i den nødvendige grønne omstillingen for å nå de nasjonale og globale målsetningene. For å nå klimamålene må halvparten av alle klimagassutslipp i bygg og anlegg kuttes innen 2030. Dette er også en bransje som utvikler seg raskt, og mange aktører jobber aktivt med å gjøre egne produkter og tjenester og drift mer miljøvennlig. Stiftelsen Miljøfyrtårn ønsker å tilby oppdaterte kriterier for bransjen, som dekker bransjens miljøaspekter i egen drift og i verdikjeden. 

    Tidligere har Miljøfyrtårn tilbudt åtte kriteriesett dedikert til bygg- og anleggsbransjen. Med denne revisjonen ønsker vi at alle typer utførende aktører i bygg- og anleggsbransjen skal få mulighet til å sertifisere seg. Færre kriteriesett og enkeltkriterier skal også bidra til at disse blir hyppig oppdatert.  

    Tre kriteriesett for bygg- og anleggsnæringen 

    De tre nye forslagene til kriteriesett inneholder totalt 10 ulike kriterier. De åtte eksisterende bransjekriteriesettene som fases ut inneholder i dag totalt 39 kriterier, der 13 kriterier er knyttet til lovkrav og 26 kriterier er uavhengig av lovkrav. Det er kun ett kriterium om substitusjonsvurdering som er tenkt videreført til de nye kriteriesettene, og de øvrige kriteriene foreslås slettet eller videreført som miljøtips.  

    En virksomhet i bygg- og anleggsbransjen som er sertifisert med de nye kriteriene skal ha fokus på: 

    • Økt grad av ombruk og reduksjon av avfall 
    • Optimalisering og valg av energibærere for transport og energi 
    • Miljøvennlige innkjøp, produkter og tjenester 
    • Naturmangfold og arealbruk 
    • Klimarisiko 
    • Ledelse 
    • Arbeidsmiljø 

    Kriterieoversikt per målgruppe/kriteriesett:

    Kriterier

    Bygg- og anleggs-entreprenør

    Byggearbeid og teknisk installasjon

    Vei- og anleggsarbeid

    Kriterium 1

    X

    X

    X

    Kriterium 2

    X

    X

    X

    Kriterium 3

    X

    X

    X

    Kriterium 4

    X

    X

    X

    Kriterium 5

    X

    X

    Kriterium 6

    X

    Kriterium 7

    X

    Kriterium 8

    X

    X

    Kriterium 9

    X

    Kriterium 10

    X

    X

    X

    Se detaljert målgruppebeskrivelse under fanen “Målgrupper”.

    Implementering av de nye kriteriene 

    Virksomheter i målgruppen som allerede er Miljøfyrtårn-sertifisert må ta inn de nye kriteriene ved resertifisering.  

    Innspill

    Miljøfyrtårn ønsker høringsinnspill på de nye bransjekriteriene og tilhørende indikatorer, samt tips til verktøy og hjelpemidler i tilknytning til disse. 

    I høringsrunden kan det foreslås:

    • Endringer i bransjeinndeling og målgruppebeskrivelse  
    • Nye kriterier 
    • Endringer av kriterieformuleringer og veiledninger 
    • Fjerning av enkeltkriterier  
    • Nye miljøtips til Miljøfyrtårns idébank  
    • Nye relevante indikatorer til den årlige innrapporteringen 
    • Eksempler på tiltak eller «best practice» som kan tas med i faktaark og veiledningsmateriale 
    • Andre innspill   

      Innspillet sendes ved å besvare det digitale høringsskjemaet. Høringsfrist er satt til 15.01.2023.

      Spørsmål om høringen kan rettes til saksbehandler på e-post: anders@miljofyrtarn.no. 

    • Målgruppebeskrivelse og kriteriefordeling

      Målgruppen for sertifiseringskriteriene er virksomheter som utfører arbeid i bygg- og anleggsbransjen, og er fordelt på tre kriteriesett:


      Bygg- og anleggsentreprenør

      Virksomheter som planlegger, koordinerer og følger opp prosjekter på bygg- eller anleggsplasser (prosjektledelse), og som kontraherer og koordinerer underentreprenører innen oppføring/rehabilitering av bygg- og anleggsprosjekter.

      Design og prosjektering av selve bygget eller anlegget inngår ikke i dette kriteriesettet. Arkitekter og konsulenter/rådgivere som prosjekterer (tegner, beregner, velger materialer etc.), skal bruke kritieriesettet prosjekterende.

      Aktører: Totalentreprenører, hovedentreprenører, entreprenører med ansvarsrett som prosjekterende, etc.


      Byggearbeid og teknisk installasjon

      Virksomheter som utfører tjenester innen byggrehabilitering, oppføring av nybygg og teknisk installasjon i bygg- og anleggsbransjen som underleverandør eller leverandør.

      Hvis virksomheten kontraherer eller koordinerer underentreprenører så bør kriteriesettet “bygg- og anleggsentreprise” vurderes lagt til.

      Aktører: byggmester, tømrer/snekker, maler/tapetserer, stillasmontør, sveiser, montør av bæresystemer, blikkenslager, rørlegger, låsesmed, murer/flislegger, taktekker, elektriker, ventilasjon-, kulde-, og varmepumpearbeider, aktører med ansvarsrett som utførende, etc.

      Aktiviteter kan være: forskaling, støping, oppsett av reisverk, maling inne/ute, lukking av bygg med tak, montasje/installasjon av el eller VVS løsninger i bygg/anlegg, etc.


      Vei- og anleggsarbeid

      Virksomheter som utfører tjenester innen anleggsarbeid i private/offentlige vei- og anleggsprosjekter som underleverandør eller leverandør.

      Hvis virksomheten kontraherer eller koordinerer underentreprenører så bør det vurderes å legge til kriteriesettet “bygg- og anleggsentreprise”.

      Aktører: asfaltarbeider, betongarbeider, maskinfører, fjellsikringsarbeider, sprengningsarbeider, anleggsgartner, graving og fylling, veiarbeider, oppmåling og stikning, pæling og spunting, brønnboring, riving, utførende for vann og avløpsarbeid, kran og løfteoperasjoner, pukk- og grusverk, aktører med ansvarsrett som utførende, etc.

      Aktiviteter kan være: etablering av vei, graving, riving, grunnarbeid, opparbeidelse/stell av grøntområder, vann- og avløpsarbeid, massetransport, brøyting, kantklipp, landskapsarbeid, fiber og linjearbeid, fjellspregning, rassikring, brønn og spesialboring, kranarbeid, etc.

      Det finnes egne kriteriesett for gjenvinningsbedrifter og betongvareindustri.


        Kriterieoversikt per målgruppe/kriteriesett:

        Kriterier

        Bygg- og anleggs-entreprenør

        Byggearbeid og teknisk installasjon

        Vei- og anleggsarbeid

        Kriterium 1

        X

        X

        X

        Kriterium 2

        X

        X

        X

        Kriterium 3

        X

        X

        X

        Kriterium 4

        X

        X

        X

        Kriterium 5

        X

        X

        Kriterium 6

        X

        Kriterium 7

        X

        Kriterium 8

        X

        X

        Kriterium 9

        X

        Kriterium 10

        X

        X

        X

         

      • Alle målgrupper

        Kriterium 1

        Virksomheten skal vurdere hvor det er potensiale for å redusere avfall fra virksomhetens aktiviteter. Virksomheten skal ha tiltak for å redusere avfall og om mulig øke graden av ombruk.


        Veiledning

        Avfall påvirker miljøet på flere måter: i produksjon av det opprinnelige produktet, i transport og i avfallsbehandling. Derfor bør avfall generelt minimeres og ombrukes når dette er hensiktsmessig. Formålet med kriteriet er at virksomheten kontinuerlig jobber for å redusere avfall fra virksomhetens aktiviteter og om mulig øke graden av ombruk.

        Virksomheten skal vurdere hvor det er størst potensiale til å redusere avfall som oppstår gjennom virksomhetens aktiviteter. Dette inkluderer avfall som avhendes via virksomhetens egen avfallsrenovatør og avfall og som avhendes via avfallsrenovatør til oppdragsgiver, kunder eller andre entreprenører.

        Vurderingen av potensialet for å øke ombruk og redusere avfall kan være en vurdering basert på kjennskap til virksomhetens avfallsproduksjon, en vurdering basert på avfallsdata eller en kombinasjon av disse. Vurderingene kan være basert på utførte prosjekter, pågående prosjekter, kommende prosjekter eller overordnet for virksomheten.

        Eksempler på tiltak for redusert avfall:
        • Kvalitetsheving av utført arbeid for å redusere antall reklamasjoner og feil
        • Økt ombruk
          • Ombrukskartlegging ved riving og massedeponering
          • Undersøke om avfall kan ombrukes internt i virksomheten
          • Undersøke om avfall kan ombrukes eksternt
        • Redusere kapp og svinn.
          • Skreddersøm av produkter fra verksted/leverandør, for å redusere behov for tilpasninger og kapping på byggeplass.
          • Mer nøyaktige mengdeberegninger før varebestilling, for å redusere innkjøp av overflødige varer.
          • Ombruksstasjoner på bygge- eller anleggsplasser med kapp som kan være egnet for diverse småting
        • Etterspørre eller tilby returordninger for
          • Overskuddsmaterialer og overskuddsmasser
          • Europaller og øvrige paller
          • Emballasje
        • Tiltak for å redusere feilbestillinger (for eksempel økt kundeinvolvering, sikre brukergodkjenning av produktvalg, spesielt visuelle overflater)
        • Bedre beskyttelse av materialer mot skader og fukt på byggeplassen og under transport
        Noen tiltak for minimering av avfall er avhengig av kunde eller oppdragsgiver for å gjennomføres, mens andre tiltak kan gjennomføres uavhengig av kunde eller oppdragsgiver.


        Dokumentasjon

        Ved førstegangssertifisering:

        En skriftlig eller muntlig beskrivelse hvor det er størst potensiale for å redusere avfall som oppstår gjennom virksomhetens aktiviteter, og en skriftlig beskrivelse av planlagte tiltak (hva skal gjøres/kartlegges, når og av hvem). Det kan for eksempel gjøres ved en utskrift fra tiltaksmodulen i styringsverktøyet eller møtereferat/prosjektdokumenter med planlagte tiltak fra pågående/kommende prosjekter.

        Ved resertifisering:

        En skriftlig beskrivelse av gjennomførte tiltak. En skriftlig eller muntlig beskrivelse hvor det er størst potensiale for å redusere avfall fra virksomhetens aktiviteter framover, og skriftlig beskrivelse av eventuelle nye/ reviderte tiltak. Det kan for eksempel gjøres ved en utskrift fra tiltaksmodulen i styringsverktøyet eller møtereferat/prosjektdokumenter med planlagte tiltak fra pågående prosjekter.


        Faktaark og indikator

        • Faktaark: ” Avfallsreduksjon og ombruk” (med eget kapittel om masser, eget kapittel om ombruk og relevant lovverk for ombruk, m.m.)
        • Mulige indikatorer til indikatorbibliotek: Antall reklamasjoner, kg ombruk, antall ombrukte byggevarer

      • Alle målgrupper

        Kriterium 2

        Virksomheten skal:
        1) Sette seg mål for å redusere utslipp fra kjøretøy, maskiner og utstyr som benyttes til/fra og på bygg – og anleggsplass
        2) Ha etablert tiltak for å nå hvert av målene. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og frist.


        Veiledning

        Formålet med kriteriet er å kontinuerlig redusere utslipp av klimagasser og eksospartikler fra virksomhetens aktiviteter og ha konkrete tiltak for dette. Kriteriet bør sees i sammenheng med felleskriterie #2157 om å sette seg mål og tiltak og felleskriterie #2156 om vesentlighetsanalyse.

        Eksempler på tiltak kan være:

        Transport

        • Vurdere transportbehovet (personer, masser, varer, avfall, utstyr) i forkant av prosjektoppdragene og se på mulighet for å redusere avstander og volumer, eksempelvis:
          • Massetransport: redusere utgraving av masser, prioritere lokal ombruk, omdisponering av masser til andre prosjekter, sette krav til kjøreavstander ol.
          • Avfallstransport: igansette avfallsminimerende tiltak, benytte komprimatorer, kartlegge avstand til renovasjonselskaper ol.
          • Tung transport: logistikkplanlegging o.l.
          • Vare- og persontransport: bedre fyllingsgrad i biler, samkjøring o.l.
        • Nullutslipp for transport til og fra byggeplass og på selve byggeplassen. Det kan gjelde transport av byggematerialer, anleggsmaskiner, avfall eller personell
        • Bestille mer miljøvennlige transporttjenester

        Provisorisk oppvarming

        • Vurdere energibehovet til tørking, og oppvarming i forkant av prosjektoppdragene, deretter vurdere tiltak for å redusere behovet og videre benytte nullutslippsløsninger til dette, for eksempel strøm eller fjernvarme.

        Øvrig energiforbruk

        • Prioritere elektrisitet, hydrogen, avansert biodrivstoff eller biogass framfor diesel for anleggsmaskiner. Gjelder både prosjektinnkjøp og innkjøp av maskiner til virksomheten.
        • Oppfølging av drivstofforbruket underveis i prosjektene – er vi på plan, kan vi forbedre?
        • Redusere tomgangskjøring ved f.eks. å ha kjøretøy og maskiner med start-stopp-system og ha opplæring i økonomisk kjøring
        • Ha en langsiktig plan for overgang fra fossil til fossilfri teknologi på kjøretøy og maskinpark.
        • Ha fokus på energieffektivisering på byggeplass, f.eks. unngå varmetap
        • Bruk av maskiner som produserer mer per time

        Vi anbefaler at Miljøfyrtårns styringsverktøy benyttes til oppfølging/registrering av egne tiltak.


        Dokumentasjon

        1) Mål skal dokumenteres skriftlig, eks gjennom målmodulen i Miljøfyrtårns styringsverktøy.

        2) Skriftlig beskrivelse av tiltak (hva skal gjøres, når og av hvem) for å følge opp målene. Det kan for eksempel gjøres ved en utskrift fra tiltaksmodulen i styringsverktøyet.


        Faktaark

        • Faktaark om energibruk på byggeplass og fra transport (inkluderer info om fossilfri byggeplass, utslippsfri byggeplass, CO2-utslipp, m.m.)

      • Alle målgrupper

        Kriterium 3

        Virksomheten skal:
        1) ha oversikt over og kompetanse på miljøvennlige alternativer til de mest vesentlige løsninger, produkter, materialer og tjenester de kjøper og formidler
        2) søke å erstatte eller supplere sine mest vesentlige innkjøp med mer klima- og miljøvennlig alternativer der det er tilgjengelig og hensiktsmessig
        3) informere om og tilby kunden miljøvennlige alternativer


        Veiledning

        Formål med kriteriet er å sikre at virksomheten til enhver tid kjøper inn de mest klima- og miljøvennlige alternativer, og at flere av virksomhetens kunder velger miljø- og klimavennlige alternativer. Det forutsetter kunnskap om hvilke alternativer som er tilgjengelig. Derfor må virksomhetens ansatte ha oversikt over hvilken påvirkning dagens løsninger, materialer, produkter og tjenester har på klima- og miljø, og hvilke alternativer som finnes. Virksomheten skal derfor gjøre en vurdering hvilke av virksomhetens vesentlige innkjøp av materialer, produkter og tjenester kan erstattes med mer miljø- og klimavennlige alternativer. EPDer er en god måte til å få kjennskap til innkjøpets miljø- og klimaegenskaper.

        Eksempler på mer miljø- og klimavennlige alternativer kan være:

        • velge ombruk/gjenbruk der det er mulig
        • bærekraftige materialvalg, ulike typer betong/stål/maskiner osv.
        • velge å miljøsertifisere bygninger eller anleggsprosjekter
        • velge løsninger med god kvalitet og lang levetid
        • velge løsninger som gir mulighet for reparasjon og reservedeler
        • oppfordre til rehabilitering fremfor nybygg
        • velge energiffektive løsninger og installasjon av fornybare energikilder
        • unngå innhold av ikke-fornybare mineralressurser som sink, kobber, krom som brukes i f.eks i kledning, tak og rør
        • sikre at trevirke og trebaserte produkter har opprinnelse i lovlig og dokumentert bærekraftig skogbruk.
        • innkjøp av materialer og produkter som tilfredsstiller utslippsgrenser i produktstadiet (A1-A3) iht. EN15804 og NS 3720
        • innkjøp av arbeidsklær – begrens forbruk og velg miljøvennlige tekstiler der mulig

        Nyttige lenker:


        Dokumentasjon

        Førstgangssertifisering:

        1) Skriftlig vurdering av hvilke materialer, produkter og tjenester kan som erstattes med mer miljø- og klimavennlige løsninger.

        Resertifisering:

        1) Skriftlig vudering av hvilke materialer, produkter og tjenester som kan erstattes med mer miljø- og klimavennlige løsninger.

        2) Skriftlige og/eller muntlige eksempler på hvordan vurderingen har påvirket innkjøpspraksis av materialer, produkter og tjenester. Det kan gjøres i innkjøpsrutinen, eller på andre måter.

        3) Skriftlige og/eller muntlige eksempler på hvordan virksomheten anbefaler kunden å velge de mest miljøvennlige løsninger, produkter og tjenester.


        Faktaark

        • Faktaark: ” Miljøvennlige materialer, produkter og tjenester”

      • Målgrupper: Vei- og anleggsarbeid + Bygg og anleggsentreprenør

        Kriterium 4

        Virksomheten skal ha rutiner for å forebygge spredning og etablering av skadelige, fremmede organismer.


        Veiledning

        Formålet med kriteriet er å begrense spredningen av skadelige, fremmede organismer. Virksomheter som har aktiviteter som kan medføre spredning av fremmede organismer, skal derfor ha rutiner for å forebygge spredning eller etablering. Hvilke tiltak som er mest relevante avhenger av type prosjekt og hvilke skadelige fremmede organismer det gjelder. 

        Oppdragsgiver/byggherre er ansvarlig for kartlegging av fremmede arter i forkant av tiltak. Utførende entreprenør er ansvarlig for å følge opp tiltak som er identifisert i prosjekteringsfasen. I tillegg er man ansvarlig for generelle forebyggende tiltak som rengjøring av utstyr mellom prosjekter og tildekking av infiserte masser under transport. 

        Eksempler på måter skadelige, fremmede arter kan spres til nye områder i forbindelse med bygg- og anleggsprosjekter: 

        • Tilføring av løsmasser til et område.
        • Bortkjøring, mellomlagring og deponering av løsmasser.
        • Manglende rengjøring av utstyr og maskiner mellom ulike prosjekter.
        • Naturlig spredning fra nærliggende områder til nylig gravde løsmasser uten vegetasjon.
        • Utplanting av planter med høy eller svært høy økologisk risiko.

        Vedlegg 1 i forskrift om fremmede organismer, også kalt forbudslista, nevner 28 plantearter som er forbudt å omsette, innføre eller sette ut. I tillegg er det mange fremmede plantearter som ikke er forbudte, men som fortsatt kan utgjøre en trussel mot naturmangfoldet. Virksomheten skal derfor være bevisste på hvilken økologisk risiko fremmede plantearter kan utgjøre, og arbeide for å begrense risikoen.

        I henhold til forskrift om fremmede organismer, har alle en aktsomhetsplikt for å hindre utilsiktet spredning av fremmede skadelige organismer. I tillegg har den ansvarlige for forflytning av løsmasser som kan inneholde skadelige fremmede organismer krav om å undersøke massene og iverksette tiltak som hindrer spredning (§24, fjerde ledd).

        Se veiledningsdokument for mer informasjon om ulike måter skadelige fremmede arter kan spres, og forslag til rutiner for å unngå spredning og etablering.

        Bakgrunn

        Spredning av skadelige fremmede organismer til nye områder kan være en stor trussel mot lokalt naturmangfold, og fremmede organismer koster samfunnet flere milliarder kroner årlig. Fremmede organismer kan utkonkurrere naturlige organismer og endre økosystemer, og fremmede sykdomsfremkallende organismer kan spre sykdommer til økonomisk viktige arter. Det er enklere å forhindre videre spredning av skadelige fremmede organismer enn å bekjempe allerede etablerte organismer. 


        Dokumentasjon

        • Skriftlig oversikt over hvilke aktiviteter virksomheten har som kan medføre spredning av fremmede skadelige organismer.
        • Skriftlig rutine for hvordan virksomheten forebygger spredning av fremmede skadelige organismer. Rutinene skal være relevante for aktivitetene virksomheten har som kan medføre risiko. Det kan for eksempel være:
          • Rutine for kartlegging av fremmede arter i forkant av tiltak
          • Rutine for kontroll av løsmasser i forkant av tiltak
          • Rutine for å forebygge spredning av fremmede arter i forbindelse med massetransport
          • Rutine for risikovurdering av plantearter på fremmedartslista før utplanting

        Verktøy

        • Lenker til vedlegg i forskrift og fremmedartslista.
        • Eget veiledningsdokument (ekstern veiledning) om:
          • Generell aktsomhetsplikt
          • Kartlegging av fremmede arter i forkant av tiltak
          • Flytting, lagring og deponering av infiserte løsmasser
          • Utplanting av planter 
          • Vedlikehold av grøntområder

      • Målgrupper: Vei- og anleggsarbeid + Bygg og anleggsentreprenør

        Kriterium 5

        Virksomheten skal begrense skadene på natur, og spare terrenget mest mulig i bygg- og anleggsprosjekter. Etter endt arbeid skal mest mulig natur tilbakeføres eller revegeteres.


        Veiledning

        Formålet med kriteriet er å unngå unødvendige naturinngrep før, under og etter bygg- og anleggsarbeidet, både i og utenfor tiltaksområdet.

        Det viktigste tiltaket vil være å sikre at prosjektet beslaglegger minst mulig naturarealer, og at man tar spesielt hensyn til sårbare naturtyper og truede arter. Virksomheten bør derfor påvirke byggherre/kunde ved å gi råd om alternativer som fører til minst mulig naturinngrep der det er aktuelt.
        I forkant av prosjektet bør virksomheten undersøke om det er naturverdier i området som det må tas spesielt hensyn til, i eller utenfor tiltaksområdet. Ved utbygging av naturområder og langs vassdrag kan det være behov for å hente inn økologisk kompetanse eksternt for å sikre at prosjektet tar nødvendige hensyn til vegetasjon, dyreliv og vannforekomster, dersom virksomheten ikke har denne kompetansen internt. Hovedansvaret for dette ligger hos byggherre/utbygger, men utførende entreprenør bør kontrollere at kartlegging er gjennomført og undersøke om det er spesielle hensyn som må tas. Alle ansatte som arbeider i prosjektet, skal være kjent med relevante tiltak.

        Ved mellomlagring av masser, etablering av anleggsveier eller andre midlertidige tiltak i eller utenfor tiltaksområdet, skal det sørges for at terrenget tilbakeføres til opprinnelig tilstand etter avsluttet arbeid. Ved behov for tilsåing eller utplanting bør man fortrinnsvis velge stedegne arter. Bruk av fremmede, skadelige arter skal unngås. Virksomheten kan også tilby tilrettelegging for biologisk mangfold i prosjektene til oppdragsgivere som ønsker det.


        Dokumentasjon

        Virksomheten skal ha en skriftlig rutine for hvilke hensyn som tas for å begrense og forebygge skader på natur i byggeprosjekter, og for å tilbakeføre/revegetere natur etter endt oppdrag. Rutinen skal også inkludere aktiviteter utenfor tiltaksområdet slik som mellomlagring av masser og etablering av anleggsveier.

      • Målgruppe: Bygg og anleggsentreprenører som har 10 årsverk eller mer

        Kriterium 6

        1. Virksomheten skal foreta en vurdering om/ hvordan virksomheten kan påvirkes av

        • endringer i klima
        • tap av natur
        • tiltak for å begrense klimaendringer
        • tiltak for å begrense tap av naturen (klimarisiko/naturrisiko)

        2. Virksomheten skal vurdere tiltak for å begrense klima- og naturrisiko


        Veiledning

        Formålet med kriteriet er å forstå hvordan endringer i klima og natur, og overgangen til et utslippsfritt og mer miljøvennlig samfunn vil påvirke virksomheten din og virksomhetens aktiviteter. En slik analyse vil legge grunnlaget for å styrke konkurransekraften ved å være forberedt på risiko, men også mulighetene som ligger i grønn omstilling. En slik vurdering kan gjøres i forbindelse med virksomhetens risikovurdering i henhold til internkontrollystemet eller som egen vurdering.

        Klima- og naturrisiko kan deles inn i to typer risiko:

        1. Fysisk risiko handler om fysiske hendelser som følge av klima- og naturendringene. Akutt fysisk risiko kan være flom, storm, skred, snømengde, stormflo og lignende. Kronisk fysisk risiko kan være havnivåøkning, tørke, nedbør, erosjon, tap av pollineringstjenester og liknende.
        2. Overgangsrisiko handler om omdømme, teknologiutvikling og politiske tiltak, for å ta vare på klima og natur. Teknologisk så blir fornybart mer og mer konkurransedyktig, og folk er villig til å betale for løsninger som påvirker klimaet og naturen mindre. Også blir det dyrere å slippe ut CO2, og innkjøpere vil stille større krav til CO2-reduksjon i prosjekter.

        Eksempler på mulige risikoer kan være:

        • Konsekvenser av ekstremvær (som storm, flom, store mengder regn eller snø) for bygg og byggeprosesser
        • Tilgang (mangel) på materialer, innsatsfaktorer og maskiner
        • Kostnader forbundet med CO2-utslipp (herunder CO2-avgift, kvoteprisen og en mulig fremtidig karbontoll)
        • Endrede rammevilkår rundt arealbruk
        • Uforutsigbare rammebetingelser og kontraktsutforming
        • Krav om klimabudsjett / klimaregnskap
        • Økte krav til avfallshåndtering og gjenbruk

        Ut fra risikovurderingen skal virksomheten vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes for å begrense risikoen. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist. Bruk gjerne “Miljøtips” for inspirasjon til tiltak.

        Anbefaling:

        • Bruk Miljøfyrtårns styringsverktøy tiltak til å jobbe med tiltakene deres.
        • Verktøy for å vurdere klima- og naturrisiko.

        Dokumentasjon

        1) Skriftlig vurdering av hvordan om/ hvordan virksomheten kan påvirkes av endringer i klima eller tap av natur for virksomheten eller av tiltak for å begrense klimaendringer/ tap av naturen (klimarisiko/naturrisiko). Dette kan gjøres som en del av virksomhetens risikovurdering iht. internkontrollsystemet eller i et eget dokument.

        2) Skriftlig beskrivelse av tiltak (hva skal gjøres, når og av hvem) for å følge opp målene. Det kan for eksempel gjøres ved en utskrift fra tiltaksmodulen i styringsverktøyet. Alternativt muntlig beskrivelse hvorfor det ut fra klima- og naturrisikovurderingen ikke var behov for tiltak.


        Verktøy

        • Verktøy for å analysere klima-og naturrisiko
        • Flere forslag til tiltak (trenger innspill fra bransjen)

      • Målgruppe: Bygg og anleggsentreprenør

        Kriterium 7

        Ledelsen skal sikre at det er en miljøansvarlig i alle prosjekter, som har kompetanse til å utføre denne rollen.


        Veiledning

        Kriteriet skal sikre god miljøoppfølging i hvert prosjekt. Ved hvert prosjekt skal det utnevnes minst én som har ansvar for å påse på at alle underleverandører følger miljøkravene. Det kan være prosjektledelsen og/ eller prosjektdeltaker(e) som får denne rollen.

        Det skal foreligger en skriftlig beskrivelse av hvilke oppgaver denne rollen omfatter og hvordan det sikres at den eller de miljøansvarslig(e) har kompetanse til å ta rollen. Kompetansen vil være avhengig av prosjektet og kan omfatte miljøkrav knyttet til innkjøp, materialvalg, avfallshåndtering, energibruk, transport og/ eller naturmangfold.


        Dokumentasjon

        Virksomheten skal dokumentere skriftlig hvilke oppgaver og ansvarsområder miljøansvarlig har og hvem som er miljøansvarlig i forskjellige prosjekt. Dette kan være en del av stillingsinstruks eller prosjektbeskrivelse. Virksomheten skal gi en muntlig eller skriftlig beskrivelse av hvordan virksomheten sikrer at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse i rollen som miljøansvarlig.


        Verktøy

        • Mal for ansvarsbeskrivelse

      • Målgrupper: Vei- og anleggsarbeid + Bygg og anleggsentreprenør

        Kriterium 8

        Virksomheten skal ha rutiner som sikrer at forurensning til jord og vann fra maskiner, kjøretøy og utstyr ikke forekommer på bygg- og anleggsplassen.


        Veiledning

        Formålet med kriteriet er å forebygge forurensning av olje og kjemikalier til jord og vann. Anleggsarbeid kan medføre betydelig skade ved at olje og kjemikalier havner i miljøet. For å unngå dette bør virksomheten ha rutiner for hvordan de:

        • Sikrer forsvarlig lagring av olje, drivstoff og kjemikalier på anleggsplassen
        • Fyller drivstoff og olje på en måte som sikrer at lekkasjer til omgivelsene ikke skjer
        • Unngår søl fra kjemikaler, drivstoff og olje under vask og vedlikehold av maskinpark, kjøretøy og utstyr
        • Håndterer tilfeller av akutt forurensning

        Dokumentasjon

        Virksomheten skal gi en muntlig beskrivelse av hvilke tiltak som gjøres for å unngå forurensning til jord og vann fra maskiner, kjøretøy og utstyr på anleggsplassen.

      • Målgruppe: Byggearbeid og teknisk installasjon

        Kriterium 9

        Virksomheten skal ha gjennomført en risikovurdering av hvilke helseskadelige materialer ansatte kan bli utsatt for ved byggearbeid, montering og riving.

        Ansatte skal ha opplæring om hvilke helseskadelige materialer de kan bli utsatt for og hvordan man skal redusere helserisiko ved slik eksponering.


        Veiledning

        Formålet med kriteriet er å redusere helserisikoen ved eksponering for helseskadelige materialer, støv og stoffer ved byggearbeid, montering og riving i bygg.

        Noen byggevarer inneholder kjemikalier og materialer som har effekter på miljø og helse, spesielt eldre byggevarer. Man kan bli utsatt for slike materialer gjennom riving, boring, sliping, montering og tilpasninger som man gjør når man skal montere, bygge, male, etc. Slike materialer kan være asbest, PCB-holdig maling/murpuss, kjemikalier, svevestøv fra betong, glassvatt, gips, keramisk fiber, m.m.

        Opplæringen bør innebære:

        • Hvilke materialer de ansatte kan bli eksponert for
        • Helsefaren forbundet med disse materialene
        • Hvordan materialene skal håndteres for å unngå innånding, hudkontakt osv.
        • Riktig bruk av personlig verneutstyr
        • Riktig avfallssortering, ventilering, luftfiltrering etc.

        Kriteriet kan sees i sammenheng med virksomhetens interkontrollsystem med kartlegging av farer og problemer og tilhørende risikovurdering.

        Merk. Fra 24. august 2023 vil det komme krav om opplæring før industriell bruk eller yrkesbruk av stoff eller stoffblandinger som inneholder isocyanat. Eksponering for isocyanater kan skje i forbindelse med bruk av isocyanatholdige materialer som maling, lim, fugemasse og bygnings- og isolasjonsskum, eller i arbeidsprosesser hvor polyuretanforbindelser dannes, brukes eller varmes opp. Isocyanat må aldri komme i kontak med kroppen, verken via innånding, svelging eller ved hudkontakt. Se mer om dette på Arbeidstilsynet sine nettsider: https://www.arbeidstilsynet.no/tema/kjemikalier/isocyantaer/


        Dokumentasjon

        Skriftlig risikovurdering over potensielt helseskadelige materialer. Dette kan gjøres som en del av virksomhetens risikovurdering iht. internkontrollsystemet eller i et eget dokument.

        Muntlig og/eller skriftlig beskrivelse av hvordan ansatte får opplæring om potensielt helseskadelige materialer.


        Faktaark

        • Faktaark eller veiledning

      • Alle målgrupper

        Kriterium 10

        Virksomheten skal ha oversikt over sitt kjemikalieforbruk og kjemikaliebruken skal dokumenteres regelmessig (minst årlig). Bruken av miljø- eller helsefarlige kjemikalier skal reduseres mest mulig. Alle kjemikalier/produkter skal være vurdert iht. substitusjonsplikten i produktkontrollovens § 3a.


        Presisering

        Enhver virksomhet har et ansvar for å forebygge skadevirkninger fra kjemikalier/produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Dette inkluderer bruk av kjemikalier i virksomhetens drift så vel som bruk av kjemikalier som komponent i et sluttprodukt virksomheten fremstiller.

        For å kunne oppfylle dette ansvaret må virksomheten ha en oversikt over hvilke kjemikalier/produkter som brukes og hvor mye. Målet skal være å redusere bruken av farlige kjemikalier/produkter mest mulig. Med en god oversikt over samtlige kjemikalier og produkter er det også lettere å kartlegge behovet for bruken av stoffene, og finne alternativer som er mindre skadelige.

        Substitusjonsplikten i produktkontrollovens § 3a er en generell forebyggende strategi for å redusere risikoen forbundet med bruk av kjemikalier/produkter i samfunnet. Substitusjonsplikten gjelder for alle virksomheter som bruker kjemikalier/produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, både produksjonsvirksomheter og tjenesteytende virksomheter, og både i privat og offentlig sektor.

        Les mer om subsitusjonsvurderinger i vår detaljerte veiledning. Her finner du også maler som kan brukes til å substitusjonsvurdere kjemikalier.

        NB! Dersom virksomheten ikke bruker eller fremstiller kjemikaliene selv, men kun videreselger disse, er det tilstrekkelig at virksomheten etterspør substitusjonsvurderingen fra importør/grossist.


        Dokumentasjon

        Virksomheten skal ha en skriftlig oversikt over samtlige farlige kjemikalier/produkter som brukes og/eller fremstilles, og alle stoffene skal være vurdert iht. § 3a i produktkontrolloven. Ved videresalg av kjemikalier/produkter skal virksomheten dokumentere at leverandør har substitusjonsvurdert disse.

        Det skal også lages en skriftlig rutine for hvordan substitusjonsvurderinger gjennomføres. Denne rutinen skal beskrive hvem som er ansvarlig for innkjøp av kjemikalier/produkter, når vurderingene foretas og av hvem samt med hvilken metode (f.eks. med hjelp av software eller manuelt osv.).

      Til toppen av siden