Om revisjonen

Bakgrunn

Utslipp

Transport står for hele 33 prosent av klimagassutslippene i Norge. Selv om utslippene gikk opp med 27 prosent fra 1990–2021, har Norge et mål innen 2030 om å klare en nedgang på 35-40 prosent for landtransport og 50 prosent for innenriks skipsfart.

Samarbeid og effektivisering både internt i transportbransjen, på tvers av transportformer, og mellom transportør og vareeiere er mye av nøkkelen til å få til den nødvendige reduksjonen i utslippene. Med stadig økte oppdragsmengder og mindre marginer er dette en utfordring som krever mer av de ulike aktørene.

Arbeidsmiljø

Transportbransjen har over tid hatt store utfordringer med arbeidsmiljøet. Sykefraværet ligger på et høyt nivå sammenlignet med andre næringer, og transport er blant de næringsgruppene med flest arbeidsulykker med langvarig fravær per 1000 sysselsatte.

Deler av næringen preges i økende grad av virksomheter som bryter arbeidsmiljølovens og allmenngjøringslovens bestemmelser. Ulovlige arbeidsforhold, spesielt for utenlandske arbeidstakere, kan føre til at virksomheter som bevisst bryter regelverket vinner frem i konkurransen med seriøse aktører.

Mål

Med de nye kriteriesettene ønsker vi å tilby mer relevante kriterier samt bedre veiledninger og verktøy for transport- og logistikkbransjen, som vil hjelpe virksomheter med å:

• møte dagens krav og forventninger til transport- og logistikkbransjen
• jobbe med sine vesentlige miljøaspekter
• forbedre sine prestasjoner på klima, miljø og arbeidsmiljø

Kriteriene

Kriteriesettet Transport og logistikk vil erstatte (og dekke en bredere målgruppe enn) dagens kriteriesett: Veitransport (11 kriterier), Administrerende transportselskap (4 kriterier), og Drosjesentraler med tilknyttede løyvehavere (17 kriterier).

Kriteriesettet Rederi er en videreføring av dagens kriteriesett Rederi – innenriks (20 kriterier), men med nye kriterier som har mye til felles med Transport og logistikk. Kriteriesettet vil ikke lenger være begrenset til rederier som opererer innenriks, men gjelder kun norske rederier med båter registrert i skipsregistrene NIS og NOR.

De to nye forslagene til kriteriesett inneholder totalt 10 kriterier:
(7 er felles, 1 er unik for Transport og logistikk, 2 er unike for Rederi)

Sertifisering etter de nye kriteriene vil hjelpe virksomheter med:

• Økt reduksjon av klimagassutslipp
• Synliggjøring av grønt konkurransefortrinn
• Grønne innkjøp
• Arbeidsmiljø både i egen virksomhet og i bransjen
• Økt effektivitet gjennom økt samarbeid
• Optimalisering av emballasjebruk- og håndtering
• Lagerdrift som viktig faktor i bransjens effektivitet

Når skal kriteriene tas i bruk?

Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter i målgruppen må ta inn de nye kriteriene ved resertifisering.

Høringsinnspill:

Miljøfyrtårn ønsker høringsinnspill på:

• Endringer i bransjeinndeling og målgruppebeskrivelse
• Nye kriterier
• Endringer av kriterieformuleringer og veiledninger
• Fjerning av enkeltkriterier
• Nye miljøtips til Miljøfyrtårns idébank
• Nye relevante indikatorer til den årlige innrapporteringen
• Eksempler på tiltak eller «best practice» som kan tas med i faktaark og veiledningsmateriale
• Andre innspill

Målgruppe

Kriteriesettene gjelder for virksomheter som har transporttjenester og/eller logistikktjenester som en hovedaktivitet, eller som en vesentlig del av sin næringsvirksomhet.

Målgruppen er delt opp i to kriteriesett:

• Transport og logistikk
• Rederi

Tjenesten utføres enten gjennom egne og/eller innleide kjøretøy, eller som en formidlet tjeneste, og gjelder både transport av gods og personer.

Transport og logistikk

Virksomheter som tilbyr og utfører transport og/eller logistikktjenester på land.

Typiske virksomheter er:

• lastebilfirmaer
• busselskaper
• drosjeselskaper
• budfirma
• andre speditører og logistikkvirksomheter

Unntak:

Virksomheter som utfører transport på jernbane/sporvei, i luften og på sjøen, er ikke en del av målgruppen. Virksomheter som driver transport på sjøen anbefales å bruke kriteriesettet for Rederi.

Rederi

Virksomheter som på en forretningsmessig måte eier og driver skip.

Merk at det kun er norske rederier med båter registrert i skipsregistrene NIS og NOR som kan sertifiseres. Rederikontoret er sertifikatbærer.

Eksempler på virksomheter er:

• ferjer
• brønnbåter
• godsskip
• rutebåter
• bulkskip
• tankskip
• forsyningsskip
• skyssbåter
• ambulansebåter
• hurtigbåter
• arbeidsbåter

Kriterium 1

Virksomheten skal: 1) Ha oversikt over vesentlig påvirkning på klima og miljø i sine transport- og logistikk-tjenester, og 2) Vise gjennom mål og tiltak hvordan det jobbes med å forbedre sine transport- og logistikktjenester på klima og miljø.

Veiledning

Hensikten er å redusere utslipp av klimagasser fra transport og logistikk.

Kriteriet bør sees i sammenheng med #2156 og #2157 i felleskriteriene.

Vesentlige klima- og miljøaspekter kan både være direkte og indirekte knyttet til transport- og logistikktjenestene.

Eksempler på forbedringsområder:

• Effektivitet – kan knyttes opp til bl.a.:
  • Kapasitetsutnyttelse – defineres som i hvor stor grad kapasiteten til transportmiddelet er utnyttet
  • Ruteoptimalisering
• Fleksibilitet og kontraktsbetingelser mellom transportør og vareeier som gir gjensidig interesse for ressursutnyttelse og effektivitet
• Kjøreadferd
  • Kjøreadferd – kan igjen knyttes opp til bl.a.:
    • Økokjøring
    • Tomgang/landstrøm
    • Bruk av cruisekontroll/autopilot
    • Fritrilling/seiling
    • Nedbremsing
    • Akselerasjon
    • Hastighet

Mulig fremgangsmåte:

• Sett noen kriterier som må oppfylles
• Gjør beregninger basert på kriteriene
  • Historiske data
  • Geodata

Bruk gjerne Miljøfyrtårns styringsverktøy til å dokumentere og styre mål og tiltak.

Dokumentasjon:

1. En skriftlig fremstilling av hvordan transport- og logistikktjenestene har vesentlig påvirkning på klima og miljø,
   
   og
   
   
2. Mål og tiltak som viser hvordan virksomheten jobber med forbedring av effektiviteten i transport- og logistikktjenester

Veiledning

Hensikten er å gi kunden mulighet til å velge mer miljø- og klimavennlige transport- og logistikktjenester. Informasjonen bør være lett tilgjengelig når kunden tar sin beslutning.

Eksempler på områder kan være:

• Sertifiseringer (Miljøfyrtårn, ISO 14001, Fair Transport m.m.)
• Type kjøretøy/fartøy som brukes til oppdraget
  • Type drivstoff
  • Utslipp m.m.
• Fleksibilitet i tjenestene
  • Frekvens/hyppighet
  • Leveringstidspunkt
  • Leveringssted
  • Samlasting/samarbeid med andre aktører
• Kontraktsbetingelser (Incoterms) mellom vareeier og transportør som gir gjensidig interesse for ressursutnyttelse og effektivitet
• Bruk av klima- og miljøkalkulator knyttet til ulike alternativer
• Avfallshåndtering, ombruk m.m.
• Hensyn til natur/naturmangfold
• Hensyn til lokalmiljø (støy, parkering, øvrig forurensing m.m.)
• …og/eller andre områder ved transporttjenesten som påvirker klima og miljø

Eksempler på kommunikasjonskanaler kan være:

• I tilbudet
• På nettside og sosiale medier
• Ved kjøretøy/fartøy
• Nyhetsbrev e.l.

Dokumentasjon

• Oversikt over relevant klima- og miljøinformasjon knyttet til transport- og logistikktjenestene som leveres
  
  og
  
  
• Eksempler på hvordan klima- og miljøinformasjon er kommunisert til kunden. Informasjonen skal minimum omhandle:
  • Sertifiseringer
  • Kjøretøy/fartøy
  • Betingelser/avtaler mellom vareeier og transportør

Veiledning

Hensikten er å sikre at innkjøp tar hensyn til bærekraft og bidrar til reduserte klimagassutslipp, bedre miljøpåvirkning og et bedre arbeidsmiljø.

Med arbeidsmiljø i dette kriteriet menes i hovedsak arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Kriteriet bør sees i sammenheng med FK# 2167 (innkjøpsrutine)

Dokumentasjon

Innkjøpsrutine som viser hvordan klima, miljø og arbeidsmiljø er vurdert og vektlagt ved innkjøp i nevnte kategorier som er relevante for virksomheten.

Veiledning

Hensikten er å redusere utslipp av klimagasser fra driften av fartøyet/-ene og forlenge skipets levetid. 

Skip har lang levetid og fordi det er kostbart og tar tid å bygge nye skip, kan det være mest hensiktsmessig å utnytte potensialet og gjøre tiltak på eksisterende skip.   

Eksempler på tiltak: 

• Batterihybridisering
• Likestrømsnett og variabelt turtall
• De-rating av hovedmaskiner 
• Akselgenerator med PTO/PTI
• Propulsjonsforbedrende tiltak (PIDs)
• Effektivisere motor og propeller eller bytte til høyeffektivitetspropell 
• Tilrettelegge for å ta imot landstrøm
• Utnytte vind og/eller solenergi (kite, seil, solcellepaneler)
• Skrogvask
• Motstandsreduserende bunnstoff
• Ombygging og optimalisering av eksisterende skrog
• Energieffektivisere belysningen om bord
• Varmegjenvinning for elektrisitetsproduksjon
• Renere forbrenning eller montering av renseutstyr
• Fase ut skip hvor energieffektiviseringstiltak ikke er lønnsomt

Virksomheter kan få avgiftsfritak ved å inngå miljøavtale med staten om NOx-reduserende tiltak, samt støtte til investering for tiltakene. Les med om dette på NOx-fondet sine nettsider (link). NOx-fondet (noxfondet.no) 

Enova har ulike støttetilbud til tiltak for å redusere klimagassutslippene fra norsk sjøfart. Les mer om dette på Enova sine nettsider (link). Enova gir støtte til utviklingen av miljøvennlig sjøtransport | Enova 

For skip som nærmer seg slutten av sin levetid, vil det kanskje ikke være lønnsomt eller hensiktsmessig å gjennomføre energieffektiviseringstiltak.

Dokumentasjon

Ved førstegangssertifisering: 

En skriftlig beskrivelse av potensialet for å gjøre renoveringer/ombygginger av eksisterende fartøy og tilhørende utstyr. En skriftlig beskrivelse av planlagte tiltak (hva skal gjøres, når og av hvem). Dersom det ikke er hensiktsmessig å gjøre tiltak på et fartøy, skal dette grunngis.  

Ved resertifisering: 

En skriftlig beskrivelse av gjennomførte tiltak. Skriftlig beskrivelse av eventuelle nye/reviderte tiltak.  

Veiledning

Kriteriet bør sees i sammenheng med arbeidsmiljøkriteriene #2158, #2159 og #2177.

Hensikten er å skape et godt arbeidsmiljø og forebygge skader blant de ansatte som står for den utførende delen av transporttjenestene.

Dokumentasjon

Skriftlig beskrivelse som omhandler områdene angitt i kriterieteksten.

Kan inngå som en del av dokumentasjonen i øvrige kriterier på arbeidsmiljø i felleskriteriene.

Veiledning

Kriteriet er en utdypning av arbeidsmiljøkriteriene i felleskriteriene og bør ses i sammenheng med #2158, #2159, #2177, #2178 og #2179.  
  
Hensikten er å skape et godt arbeidsmiljø og forebygge skader blant de ansatte som jobber på fartøyet/-ene. 

Dokumentasjon

Egen skriftlig beskrivelse som omhandler områdene angitt i kriterieteksten, eller som en del av dokumentasjonen i øvrige kriterier på arbeidsmiljø i felleskriteriene.   

Veiledning

Hensikten er å skape et godt og rettferdig arbeidsmiljø med like konkurransevilkår i bransjen.

Virksomheten kan utarbeide sine egne retningslinjer, eller de kan knytte seg til bransjeinitiativ som jobber mer kollektivt med denne problemstillingen.

Arbeidslivskriminalitet er handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.

Sosial dumping dreier seg særlig om utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge og får vesentlige dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for samme type arbeid. Det er ikke begrenset til spørsmål om lavere lønn for likt arbeid.

Bakgrunn: Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

Dokumentasjon

Skriftlig informasjon om hvordan virksomheten jobber med forebygging av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. 

Dersom virksomheten er medlem i Norges Lastebileier Forbunds ordning Fair Transport, er det gyldig dokumentasjon og oppfyller kravet.

Veiledning

Hensikten er å redusere klimagassutslipp gjennom å utnytte kapasiteten i transport- og logistikkbransjen som helhet.

Ulike virksomheter har ulike fordeler/forutsetninger i møte med de forskjellige oppdragene som skal utføres. Det være seg store aktører, små aktører, aktører med ulike kjøretøy og redskaper, aktører på vei, bane, sjø og luft.

Eksempler på tema å vurdere:

• Langtransport vs. «last mile»
• Bulk vs. stykkgods
• Store vs. små kvanta/volum
• Tidssensitiv vs. fleksibel
• Behov for retur/sirkulær logistikk
• Behov for lager og logistikkløsninger, 3PL

Dokumentasjon

• En datert vurdering av hvilke muligheter virksomheten ser for samarbeid med andre virksomheter,
• Tilhørende beskrivelse av hvilket potensiale virksomheten ser gjennom mulige samarbeid, og
• Beskrivelse av metode som har vært anvendt i vurderingen.

Veiledning

Hensikten med kriteriet er

• å utnytte kapasitet og materialbruk,
• opprettholde produktkvalitet,
• bidra til bedre arbeidsforhold for personer som er involvert i håndteringen, og
• minimere mottakers behov for å håndtere avfall

Emballasje er den gjenstand eller det materiale som et produkt er pakket inn i. Emballasjens viktigste oppgaver i denne sammenhengen er å avgrense mengden av et produkt, beskytte produktet på dets vei fra pakkested til kunde/forbruker.

Optimalisering av emballasje har en viktig klima- og miljøpåvirkning av flere grunner:

1. Det beskytter varen, opprettholder kvaliteten og forhindrer svinn og brekkasje.
2. Det gjør det mulig å frakte varen mer effektivt, både tidsmessig og volummessig.
3. Den gjør varen lettere å håndtere og beskytter personer som skal håndtere produktet.

Dokumentasjon

For virksomheter som emballerer selv: Skriftlig eller muntlig beskrivelse av hvordan virksomheten optimaliserer emballasje i forhold til:

• kapasitetsutnyttelse,
• forebygging av brekkasje, svinn og avfall, og
• materialbruk

For virksomheter der det er vareeieren som står for emballeringen:

Skriftlig eller muntlig beskrivelse av krav knyttet til emballasje/emballasjeoptimalisering som rettes mot vareeieren.

Veiledning

Formålet med kriteriet er å redusere klima- og miljøpåvirkningen forårsaket av lagring og håndtering av gods.

Et lager er et oppbevaringssted for råvarer, halvfabrikata eller ferdigvarer.

Relevante forbedringsområder kan være, men er ikke begrenset til:

• forhindre utslipp (til jord, luft eller vann)
  • fra varene på lager,
  • selve driften av lageret
  • inn- og utgående transport
• forhindre svinn
  • brekkasje
  • utgått på dato
  • utgått av sortiment
  • feilplukk/feilsendinger m.m.).
• arealeffektivisering
• ekspedisjonstid
  • lasting/utsendelse
  • lossing/varemottak
  • pakking/ompakking
• energistyring
• arbeidsmiljø

Bakgrunn:

God lagerstyring er positivt for både kunden og virksomheten, økonomien og miljøet. Potensial ved god lagerstyring er bedre vareflyt, færre varemottak, høyere effektivitet, mindre overtid, bedre leveringssikkerhet og mindre svinn.

Dokumentasjon

Beskrivelse av hvordan lageret styres med tanke på klima og miljø, og hvordan det jobbes med forbedringer.