– Dette verktøyet gjør oss bedre rustet for fremtiden

Byggenæringen utgjør en betydelig del av klimaproblemet, men sitter samtidig med nøkler til løsning.

Foto: GK Gruppen

|

Bygg, eiendoms- og anleggssektoren bruker over 40 prosent av verdens ressurser i form av materialer og energi. I tillegg står bransjen for rundt 36 prosent av alle klimagassutslipp.

I høst har Miljøfyrtårn lansert en ny bransjestandard for klima, natur og miljø i bygg- og anleggssektoren. Med nyheten får bransjen ikke bare et felles rammeverk, men også verktøy og veiledning til å redusere utslippene sine – og til å styrke sin fremtidige konkurransekraft.

Og nyheten har blitt godt mottatt.

Bærekraftsansvarlig i GK Gruppen AS, Karina Nilsen. Foto: Nicolas Tourrenc

– De nye sertifiseringskriteriene for vår bransje er mer relevante enn tidligere og har en mer helhetlig tilnærming til klima- og miljøansvar. Med Miljøfyrtårn er vi bedre rustet til det som kommer, sier bærekraftsansvarlig i GK Gruppen AS, Karina Nilsen.

En bedrift som oppnår Miljøfyrtårn-sertifisering kan dokumentere at de jobber systematisk og aktivt med å bedre sin miljøpåvirkning både i drift og i verdikjedene og får samtidig hjelp til å redusere sine klimautslipp. Og ikke minst er bedriftene bedre rustet til å møte morgendagens krav fra markedet, finansielle aktører og lovverk. Dermed styrkes konkurransekraften.

Ny bransjestandard

– Dette er et stort løft for en bransje med et betydelig samfunnsansvar og en avgjørende rolle i den nødvendige grønne omstillingen, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Hun understreker at denne nye bransjestandarden er utviklet i samarbeid med eksperter i fagmiljøer og med bransjen selv.

Den nye standarden, verktøyene og veiledningene er utviklet for å samsvare med regelverket som bransjen må forholde seg til i fremtiden.

– Det er kjempeviktig for norske bedrifter, for mange konkurrerer i et europeisk marked. Ikke minst kommer EUs bærekraftsreguleringer til å påvirke bransjen, og da er det avgjørende at vi tilbyr et rammeverk som gjør at bedriftene er i forkant av utviklingen, sier Ytreberg.

Standarden hjelper virksomheter i bransjen til å:

  1. Redusere klimautslipp fra både kjøretøy og avfall.
  2. Øke ombruken og minimere avfallet.
  3. Fremme innkjøp av mer klima- og miljøvennlige materialer, produkter og løsninger.
  4. Beskytte naturmangfoldet, blant annet ved å begrense spredningen av skadelige, fremmede organismer, samt unngå unødvendige naturinngrep.
  5. Være forberedt på endringer som følge av klima- og naturendringer eller nødvendige tiltak.
  6. Ta vare på ansattes helse, blant annet gjennom økt kunnskap om helsefarlige stoffer.
Profilbilde av daglig leder i Miljøfyrtårn

Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Miljøfyrtårn

Fem Miljøfyrtårn-virksomheter har vært piloter i utviklingen av de nye kriteriene, blant dem er både GK Norge og entreprenørbedriften Kollen bygg:

Kollen bygg: – Det er jo lønnsomt!

– Disse nye kriteriene passer vår bransje og er enda mer relevante enn tidligere, sier kontorleder og miljøfyrtårnansvarlig i Kollen bygg, Cindy J. Braaen.

Kollen bygg, som hovedsakelig driver med rehabilitering av private eiendommer, er nylig sertifisert som Miljøfyrtårn-virksomhet.

– Vi har lenge vurdert å bli miljøsertifiserte. Noe av bakgrunnen for det er jo at bransjen vår er en versting, særlig når det gjelder produksjon av avfall, sier Bastian V. Braathen, daglig leder i Kollen bygg.

Bedriften har allerede sett positive resultater.

– Vi blir mer bevisste, og vi legger vekt på å finne gode løsninger for avfallshåndtering, gjenbruk og ombruk. Det er jo lønnsomt!

Bastian Braathen legger vekt på at klimaperspektivet også er aktuelt om dagen.

– Endringene skjer fort, med ekstremvær og varme og alt. Det er jo noe vår bransje merker på kroppen, bokstavelig talt.

Han forteller at de er opptatt av å stille tydelige klima- og miljøkrav til leverandører. Bedriften anerkjenner at de kan kutte betydelig i klimaavtrykket ved å kjøpe inn materialer og byggevarer som er produsert med mindre utslipp.

GK Norge: – Vi opplever at vi har noen som vokser med oss

Et annet selskap som har bidratt med innspill i utviklingen av bransjestandarden, er GK Gruppen AS – en totalteknisk entreprenør med fokus på ventilasjon, rør og elektro. Selskapet har Miljøfyrtårn-sertifisert de fleste kontorene sine rundt om i landet.

Bærekraftsansvarlig Karina Nilsen understreker at Miljøfyrtårn-sertifiseringen er av stor betydning for selskapet og trekker frem viktigheten av å ha kontroll og systemer for å minimere miljøpåvirkningen fra en såpass kompleks organisasjon.

– Miljøledelsessystemet er tilpasset både bransjen og vår egen bedrift. Vi er alt fra små kontorer med to-tre elektrikere til kontorer med store entrepriseprosjekter der vi kan ha totalteknisk ansvar for store sykehus eller skoler. I tillegg har vi ofte ansvar for drift og vedlikehold, sier hun og forklarer videre:

GK Gruppen har stadig totalteknisk ansvar for store entrepriseprosjekter. Da er det viktig med et godt system for miljøledelse. Foto: GK Gruppen

– Byggenæringen er ikke bare ett fagfelt, og vår drift er omfattende og variert. Med et så stort spenn er det åpenbart at vi trenger et godt system for å minimere vår miljøbelastning i alle ledd. Og det har vi med Miljøfyrtårn.

Nilsen er opptatt av at bransjen har et stort fotavtrykk.

– Men vi mener jo også selv at vi sitter på en god del av løsningen. Det er spesielt positivt at den nye standarden krever at vi jobber aktivt med både kunder og leverandørene for å minimere avtrykket i hele livsfasen til et bygg. Ved å se på prosjektene våre under ett og samarbeide med leverandører så kan vi ha den største påvirkningen, sier Nilsen.

FAKTA

Dette er Miljøfyrtårn:

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar.

Som Miljøfyrtårn får man konkrete verktøy for å jobbe målrettet med å forbedre sine miljøprestasjoner innen områdene arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Sertifikatet er EU-anerkjent og aksepteres av myndighetene ved offentlige innkjøp.

Kjente Miljøfyrtårn er Meny, Vinmonopolet, Oslo kommune, Thon Hotels, De Historiske Hotel og Spisesteder, Princess, BAMA, Fretex, m.m.